|
|
|
Politiets Arroganse og dyrevernsloven.
Hvert år opplever mennesker å finne dyr som er skadet, dumpet eller døende. Det er ikke få ganger jeg har mottatt fortvilte telefoner fra publikum, som ikke har møtt forståelse eller hjelp fra politiet. Det har vært eksempler på fugler som har ligget dagevis skadet i vannkanten, kattunger og andre dyr som har vært dumpet i trafikkfarlige strøk, fuglunger på avveier, for ikke å snakke om alle pinnsvinene.
Jeg har full forståelse for at politiet har stort arbeidspress og viktigere lovovertredelser å ta seg av, en å fange forvillede dyr i sin arbeidstid. Det jeg derimot IKKE har forståelse for, er den arrogansen som man blir møtt med når man henvender seg til politiet. Tidligere har jeg ikke trodd dette var reelt, inntil jeg selv opplevde det her en kveld. Flere kaniner hadde blitt observert på midtrabatten på Eidsvåg. Et våkent publikum tok kontakt og vi koplet inn dyrevernsnemnda. Da jeg derimot ringte politiet fikk jeg beskjed om at Åsane politiet hadde langt mer alvorligere saker å ta seg av en noen løse kaniner i en midtrabatt.
Hadde det bare ikke stoppet der. Hadde det bare vært en vennlig stemme som kom med noen råd og tips eller videreformidlet kontakt/info med hva som kunne gjøres med f. eks. trafikk situasjonen, hvem som kunne hjelpe osv. Det er her denne arrogansen kommer inn som slår beina under troen på at politiet er et serviceorgan som skal kunne informere og hjelpe innenfor loven. Og det finnes en lov der det står skrevet: Man er forpliktet til å hjelpe dyr som lider i utrengsmål. Denne loven gjelder for alle, som møter på dyr innefor lovteksten. Randi Olsen hadde for litt siden et innlegg i BA, der hun savnet et senter for skadet og dumpede dyr. Nå er det slik at dyrene ikke er prioritert av verken stat eller kommune. Det til tross for at vi bare i Bergen har enormt mange dyreentusiaster og eiere. Dyrebeskyttelsen avd. Hordaland og Dyrebeskyttelsen Bergen skal kunne hjelpe med dumpede eierløse katter/dyr og Fant tar imot bortkomne hunder. Utover dette, er dyrevernsloven motstridende hva gjelder ville dyr. På den ene siden får vi beskjed om å hjelpe dyr som lider i utrengsmål, samtidig som loven forbyr ville dyr i fangenskap. Alle med kompetanse og engasjement, veterinærer, foreninger og frivillige skulle stå samlet for å tvinge igjennom et økonomisk støttet senter for ville dyr/fugler som trenger hjelp. Dog burde også politiet kunne ha en oversikt over hvem som hjelper hva, for å kunne videreformidlet dette til publikum som føler seg maktesløse overfor lidende eller bortkomne dyr. Siden vi ikke har noe senter, kan det være greit å vite at jeg ved forespørsel om å benytte en person med godkjent jaktsertifikat til å skyte skadde villdyr, fikk en bekreftelse på at dette er mulig. Dette må dog klareres med politiet på forhånd. Jeg vil heller få et dyr skutt, enn at det skal pines i dagevis. Til slutt vil jeg oppfordre publikum om å kontakte dyrevernsnemnda når de ser et dyr som trenger hjelp. Glem heller ikke at har du et dyr som trenger nytt hjem, så prøv først selv, slik at ditt dyr ikke opptar plassen for andre som virkelig er i nød.
Anne Søfteland Omplassering Vest
Dette innlegget kom i BA, og ble besvart med beklagelse fra politiet.
|