atferd og dressur

Adferd og dressur

Oppdatert 2010

Dressur

Dressur er like utfordrende og like spennende som barneoppdragelse.

Vi hater å feile og elsker å lykkes. Det gjør hunden også. Det er lett for oss å tilegne hunden menneskelige egenskaper, men hunden er et dyr og den har et ulikt språk fra oss. Det betyr ikke at den ikke har mange av de samme følelsene som vi har, men de kan vise dette på ulik måte.Vi må lære oss å tolke hundens kroppsspråk, og hunden må lære vårt kroppsspråk. Det er viktig at vi har tålmodighet og bruker tid på innlæringen av de ulike kommandoene vi ønsker for vår hund. Det er også viktig med rasekunnskap, for hunder er avlet frem med ulike egenskaper som kan kreve mer kunnskap rundt treningen enn andre.

For å forstå hundens språk, er det også viktig å forstå hundens opprinnelse, ulven. Ulven er et flokkdyr, med en leder som holder flokken samlet og fordeler ansvaret nedover rangstigen. I en familie er det også en leder for hunden. Hunden skal alltid i familien stå nederst på rangstigen. Å stå nederst på rangstigen betyr ikke at den er utelukket fra familien( flokken) eller at det er fritt frem for å behandle den negativt. Vil du lære mer om hunden, så les om ulven.

Mange sliter med ulike problemer som ofte har logiske og enkle løsninger. Hunder er individuelle skapninger som oss mennesker. Noen oppfatter ting lett, andre trenger mer tid, eller annen form for oppdragelse. Det finnes i dag en rekke hjelpemidler å få kjøpt. I enkelt tilfeller kan disse være mer effektive og resultatorienterte enn fysisk avstraffelse eller at en hund blir avlivet grunnet adferdsproblemer. Vær allikevel klar over at en del av disse produktene strider mot loven. Dyrebutikker og eiere er sjelden klar over dette. De fleste ønsker raske resultater, med minst mulig arbeid, for å få en veldressert hund. Dette er ofte relatert til tidsmangel i vår hverdag. Enkelte produkter relatert til dressur lengre ned på siden er derfor kun til opplysning og ikke til anbefaling uten veiledning fra fagfolk. Oppsøk hjelp med en gang problemer oppstår, så ikke problemene blir ”innarbeidet” hos hunden.

Det finnes mye litteratur skrevet for hundeeiere. Nå har jeg vært i kontakt med så utrolig mange ulike hunder opp igjenom årene, og ikke alle faller innenfor "læreboka" med samme type dressur. Det jeg her mener er at mange har prøvd ut ulike metoder uten å få de ønskede reultatene. Det er forferdelig frustrerende for hundeeiere å ikke få til hunden sin. Det er viktig å ikke gi opp, men søke hjelp hos fagfolk . Og om det ikke fører frem hos den ene, så prøv en annen. Det finnes også hundeklubber som kjenner til din type hund, og som kan gi råd og veiledning.

Her er noen råd til ettertanke.

Bjeffing

De fleste hunder varsler når noen nærmer seg flokken. Dette er helt naturlig. Enkelte hunder tar los (bjeffer) når de jakter på et bytte. Noen hunder får det man kaller uønsket bjeffing. De hilser og fortsetter i det uendelige med bjeffingen. Enkelte bjeffer på alle når de sitter i bil. Helst rett inn i øret til eieren. Andre elsker å bjeffe på forbigående, mens de står i hagen. Noen bjeffer truende for så å stikke halen mellom beina å skygge unna, andre når de er alene hjemme.

Hunder som bjeffer utenom normal varsling gir ofte eierne et problem, og kan være til sjenanse for andre. Mange ganger finnes logiske forklaringer som vi gjerne ikke tenker over. Her er et eksempel. Når hunden bjeffer og du hever stemmen og sier ”TI STILLE!” oppfatter hunden dette som et bjeff fra sin leder. Dette igjen kan være en aksept på at det han gjør er bra. Min leder bjeffer, jeg bjeffer. Hvis du bor i en leilighet eller et hus og hunden bjeffer på noen som går forbi huset/ døren, og du samtidig ”bjeffer”, vil hunden være svært stolt i det personen har forlatt området. Den tror rett og slett at den har klart å jage vekk ”inn-trengeren” med din tillatelse, for du ”bjeffet” jo også. Hvis du derimot går bort til hunden og venter til han tar en pause i bjeffingen, får du langt bedre kontakt. Få oppmerksomheten bort fra lyden eller nærværet av den personen/tingen han bjeffer på. Lærer du hunden ”Se på meg” kommandoen, vil dette også fjerne oppmerksomheten fra problemet. Kan du i tillegg be personen som hunden bjeffer på å hilse på hunden, vil den snart oppdage at der ikke er effekt i å bjeffe inntrengere vekk.

Kommandoen ”Se på meg” inntrenes ved at du lar fingeren din peke fysisk fra hundens øyne og opp mot dine øyne, samtidig som du sier ”Se på meg”. I det hunden møter blikket ditt, roser du den, og gir den en godbit. Dette kan også brukes under turdressur, der hunder vimser mye. Mange har ved bjeffing i biler og alene hjemmesituasjoner tatt i bruk et dressurbånd som har en dyse der vann/sitronvann blir aktivisert hver gang hunden bjeffer. Dette kan du lese mer om under utstyr. Husk allikevel på at ”slutt å bjeffe” trening ikke erstattes av et hjelpemiddel, men trenes parallelt. Ignorering og avledning gir som regel reultater, men kan ta tid å få på plass. Så vær tålmodig.

Jeg har tre hunder og når en starter er det ganske naturlig at de andre følger etter. For meg er det derfor viktig å stoppe bjeffingen umiddelbart når de hører noe. Det kan være at jeg sitter inne med døren til hagen åpen. I det noen kommer utenfor vil som regel Malenki starte. Da er det han jeg stopper. Stopper jeg han, stopper de andre. Jeg kan stoppe han med en lyd, eller avledning med et "kom, se her". Jeg gikk også inn tidlig og stoppet dem med å gå ned der de sto og bjeffet. Så gikk jeg foran dem, og mot dem, slik at de måtte vike unna og bak. Da tok jeg "ledelsen" og viste dem at jeg hadde kontroll over situasjonen. Har man på et løst bånd/hyssing uten noen "håndtak", kan man geleide hunden vekk fra situasjonen og gi den en kommando, f. eks. sitt eller dekk eller bli. Hvis den beveger seg, må den tilbake til plassen og ny repetisjon til den forstår at du har vunnet og at du ikke gir deg. Ja, det er tidkrevende, men tenk over gevinsten i årene fremover. I dag er det mindre bjeffing, men noen ganger når det kommer besøk her må jeg bare innrømme at de får bjeffe til de får hilse. Det er ulike oppfatninger på hva man orker av bjeffing.

Båndtrening

Av og til vet man ikke helt hvem man skal synes mest synd på: Hundeeieren som kommer heseblesende etter hunden med et mørkt ansiktsuttrykk, eller hunden som er like pesende foran. Ingen av dem har det bra under slike forhold. De som har store hunder legger mer tid i båndtrening enn eiere av småhunder. Men, de små hundene har det heller ikke bra der de peser av gårde foran eierne sine. Det finnes utallige råd om båndtrening. En effektiv måte er ofte å stoppe, snu, gå noen meter tilbake, snu for så og fortsette. Eller stoppe helt opp hver gang båndet strammer seg. Ved strukturert trening vil hunden snart forstå at den ikke kommer fortere frem hver gang båndet strammer seg. Det finnes ulike hjelpemidler for hunder som trekker. Se under kapittel om utstyr. Noen velger antitrekksele, eller haltibånd rundt snuten. Det anbefales ikke å bruke pigghalsbånd. Hjelpemidler skal kun brukes i kortere perioder under dressur. Mange er flinke til å holde hunden bak seg.

Hunden skal ikke lede, men følge. En hund som alltid får gå foran, leder også eieren, og for de som bruker langt bånd, kan situasjoner som er uheldige oppstå fordi man ikke kan forutsi hva man møter på. Jeg bruker en kombinasjon av å gå på siden, bak og foran. Jeg har trent å gå ved siden av, ved å fysisk stenge for hundene med foten min. Ikke sparke dem, men bare ta foten ut til siden for at de skal se en fysisk sperre. I dag har jeg tre hunder som går veldig fint i bånd. Alle tre ble opplært i voksen alder. De går fint i både kort bånd og i flexibånd. En del bruker metoden at de tar turbåndet/kobbelet under magen og over ryggen på hunden. Hvis hunder trekker kan dette gi gnagsår. Uansett, hvis man ikke ser resultater innen 1-2 uker, bør man skifte metode. Nå er det mange som får nesten hysterisk anfall når man snakker om å gi en rykk i båndet. Men, et rykk betyr ikke at du skal slenge bikkja i regnbuekast over hodet, eller røkke nakkeslengskade på hunden. Et rykk med en kommando gjør hunden oppmerksom og skjerper konsentrasjonen. Bruk gjerne en lyd samtidig i det hunden går forbi deg og vil lange ut. Jo lengre kobbel, desto vanskeligere er det å ha kontroll under båndtrening. Bruk ikke Flexibånd under trening på valper. Legg inn "fri" på turer, slik at hundene også har tid for å snuse, gjøre fra seg og kose seg.

Dominerende adferd i familien eller overfor andre hunder.

En hund som fra valpestadiet får lov å vokse i flokken, vil svært ofte få en dominerende adferd. Det kan være at han parer seg med bena til familiens medlemmer eller andre, knurrer når noen tar vekk dens eiendeler eller mat/godbiter, flekker tenner eller knurrer når du ber den gå ned fra sofaen, skal banke alle hundene i nabolaget eller rett og slett ignorerer dine kommandoer. Enkelte hannhunder er så fulle av hormoner at eierne fortviler på hver luftetur. Den skal markere, og sparke og snuse og stoppe for hver 10. meter. Ser den en annen hund håper eieren på å finne nærmeste lyktestolpe han kan surre både seg selv og hunden fast til i håp om å unngå bråk. Som regel følger et rop til den møtene ”Hva slags kjønn er det?”

Mange sliter med hunder som i tillegg skal drepe bildekk på forbikjørende biler, syklister eller mopedister. De jager det meste, og stikker av bare de får muligheten. I tillegg har de gjerne lært kunsten å åpne utgangsdøra også.

En harmonisk hund vet hvilken plass den har i familien, og føler seg trygg i denne plasseringen. Dette har hundeeieren lært den ved at den alltid får mat sist og ikke før familien spiser. Den skal i kommando ”sitt” før den får gå ut av døren, og i kommando ”sitt” før den får gå inn en dør. Hundeeieren har lært at hunden skal hilse sist på besøkende, og ikke hoppe opp og plasserer fotavtrykk på enhver som kommer innenfor døren. Hver gang hunden hopper, ber han de besøkende eller familiemedlemmer å krysse hendene foran brystet og snu ryggen til hunden (ignorering). Han tar heller hunden ut av rommet, hilser og så lar hunden komme inn, setter den i kommando ”sitt” og deretter lar den få hilse.

Hundeeieren vet at dette også frigir hundens ansvar for å ”passe på flokken”. Hundeeieren lar ikke hunden bare få hoppe opp i sofaen og senger og dermed innta en høyere rangering enn de andre i familie, dog kan hunden komme opp i sofaen til kos, i fellesskapet. Hundeeieren oppnår mye bedre resultat ved å ignorere hunden ved å fjerne den fra fellesskapet, enn å banke den, skrike til den eller dra den etter nakkeskinnet ut av rommet. Tren hver dag på at hunden skal slippe det den har i munnen på kommando ”slipp”, og at hunden kan bli fratatt leker eller godbiter hvis den viser antydning til knurring ved slik adferd. Ingenting er verre for en hund enn å bli skjøvet ut av flokken (ignorert). Hunder som får leke mye sammen med andre hunder av samme kjønn, får en høyere toleranseevne enn de som bare får leke med de av motsatt kjønn. De lærer også hundespråket innbyrdes. Skulle hunden ha et hormonproblem med mye markering, er veterinærene i dag langt mer åpen for kastrasjon enn tidligere. De fleste hannhundene som blir kastrert roer seg, markerer mindre og har en høyere toleransegrense overfor andre hannhunder. De mister ikke livsgnisten. Et viktig poeng er at kastrasjon gjøres i det testiklene er ferdig utviklet ( kommet ned). En hund som hele tiden får tøye grenser, blir en hund uten rammer, som igjen gjør den usikker. Ofte tar den på seg et ansvar for flokken/ familien. Den utvikler adferdsproblemer, fordi hund og eier ikke har forståelse for hverandre og eieren ikke setter grenser. En trygg hund har grenser, slik vi og våre barn også må ha. Mange har en evne til å tenke ”ingen regel uten unntak”, dog er det da heller ikke lenger noe regel hvis man gjør unntakene. Hunden blir forvirret hvis man stadig endrer på reglene.

Så vil jeg også nevne i samme slengen at korte kommando ord, ja det forstår hunden. Lange samtaler med bikkja gir null resultater hva gjelder dressur:-)

Separasjonsangst.

En del hunder har problemer med dette å bli forlatt eller være alene hjemme. Noen ganger kan årsaken være at valpen er skilt for tidlig fra moren. Disse hundene har problemer i selvstendighetstreningen. De følger etter eieren hele tiden. Hvis hunden har utviklet separasjonsangst må man sakte lære hunden å bli selvstendig. Er du ute og henter posten, la hunden være alene de minuttene, ikke ros hunden i skyene hvis han bjeffer når du kommer tilbake, da gjør du den første feilen. Ignorer hunden og lat som ingenting. Klarer den å være alene uten å bjeffe, så hils rolig på den og ikke stress den opp. La den være i et rom hvis du går inn i et annet rom. Ikke la den følge etter deg hele tiden. Den må lære at du kommer tilbake, uten oppstyr. Mange løser problemet ved å anskaffe seg et bur, der hunden har sin faste soveplass. Buret kan ha et teppe halvveis over seg, som øker hulefølelsen og tryggheten. Enkelte hunder føler også trygghet når de er alene hjemme og bare er på et rom. Da slipper de ansvaret med å ”vokte” hele huset. Enkelte raser kan føle frustrasjon over å ikke finne flokken sin, og kan roes ned ved å legge en genser eller klesplagg tilhørende eier i buret eller i rommet den oppholder seg i. Det finnes flere ulike behandlingsmetoder for separasjonsangst. I tillegg finnes et veterinærprodukt som heter D.A.P som har en beroligende effekt på hunden. Mange som skaffer hund i ferietiden, glemmer å trene på selvstendighet og lære hunden å være alene. Oppsøk adferdskonsulenter hvis ikke problemet avtar inne kort tid. Jo lenger en hund går med problemet, desto mer blir problemet innarbeidet.

Det er forskjell på hunder som mangler ”hjemme alene trening” og de som har separasjonsangst. Hunder med separasjonsangst viser dette ofte gjennom ekstrem bjeffing, eller tissing eller at de ødelegger inventar.

Her er et svar jeg sendte en som sliter med seperasjonsangst på hunden sin:

"Jeg hadde en hund gjennom 12 år som hadde seperasjonsangst. Noe av det viktigste med dette problemet er å gripe fatt i det så tidlig &nbspsom mulig. Noen hunder får man til, men ikke alle. Jeg vil alikevel ;dele noen av de erfaringene jeg har gjort med deg. Ofte er det slik at vi alle behandler bare et "symtom" i stedet for å se hele situsjonen rundt adferden til hunden vår.

En hund med ødeleggelseslyst og seperasjonsangst kan "feile" mange ting. Siden jeg ikke vet hvordan dere lever, skriver jeg heller litt om alt her. Hunder trenger rutiner og grenser. Når vi er flinke til å sette grenser og ha rutiner i hverdagen, blir hundene trygge. Enkelte hunder som har kommet her, har hatt veldig lite rutiner i hverdagen, som ved nattskiftarbeide hos eiere, og deltidsarbeidere, som noen ganger går tur morgen, noen ganger dagtid osv. Når man innfører rutiner i luftingen, vet hunden at da skjer det noe, mens det ikke skjer noe i mellomtiden. Så er det dette med stimulering. Noen hunder er understimulsert og andre er faktisk overstimulert. Hunder som er feilstimulert enten den ene eller andre veien, kan få en ekstrem ødleggelseslyst. Enten ødelegger de, fordi de bare MÅ ha noe å gjøre på, eller de ødelegger fordi de stresser, eller fordi de vil ha oppmerksomhet. Noen hunder sliter også med redsel. Vi kan godt kalle det angst. Sistnevnte problem har vært løst på flere måter.

En av problemene er at hunden føler at han/hun må passe på huset mens eier er borte. De går fra rom til rom, vindu til vindu hele tiden. Når disse hundene får mindre plass å passe på, slapper de mer av. Da overlater de "lederrollen" til deg som eier. Men den ledererollen må innarbeides også i andre hverdags sammenhenger. Dette kan skje ved at hunden ikke får hilse på andre før du har hilst (fysisk), eller at den ikke får ligge overalt. Eller at den ikke får gå først ut og inn av huset. Når du plasserer hunden under deg i rangering, fratar du den flokklederegenskapene. Noen hunder tilbringer mye tid alene og på eget rom, som også kan skape angst. Disse hundene trenger mer stimuli sammen med eier, og muligheten til "selskap" når de er alene. Jeg har fått gode resultater ved enten å gi dem selskap med andre dyr/ hund til, eller la de være alene på et større rom, flere rom med musikk/radio, Tv eller noen leker. Jeg har også opplevd at hunder med seperasjonsangst finner helt roen i biler. Noen hunder har også fungert supert med middelet D.A.P. Dette er et produkt du får både i spray og som noe du kan bruke i stikk kontakten og som utgir det samme stoffet. Det er feromoner som frigies og som skal ha en beroligende effekt på hunder. Ca. 60 % av de som har prøvd dette har fått effekt av det. Håper du finner ut av dette, og gir meg en tilbakemelding igjen. Du må gjerne ringe meg, hvis du lurer på noe mer.

Anne"

Ps. Da denne hunden fikk mer tur, mer sosial kontakt med andre hunder og fikk bruke hodet, ble problemene redusert sterkt.

Fikk inn et tips om boken: "kulturkollisjonen- mellom hund og menneske". Denne ble sterk anbefalt

Enda ern ting er unødvendig bruk av bur. En hund behøver overhodet ikke å ligge i bur halve dagen og hele natta. Det var knapt et menneske som hadde hundebur før i tiden. For ikke lenge siden snakket jeg med en dame som fortalte at hun bare hadde liksom fortsatt å bruke bur siden den var valp. Vel, 9 timer i lukket bur på dagtid og 7-8 timer på natta...hva slags hundeliv er det? La i det minste buret stå åpent hvis dette skal være en soveplass. Hvis argumentet er at bikkja går i møblene eller herper noe, må dette obbes vekk.

Bomiljø

Noen velger å la hunden få sove i seng og sofa, andre har hundebur, eller egen seng i en krok. De aller fleste har hunden innomhus. Dog finnes det raser som fint kan sove i uthus hele året. Noen bygger luftegårder, eller har løpestrenger, men hundene kan ikke bare oppholde seg slik. De trenger stimulering, sosialisering og miljøtrening. Bomiljøet skal være fuktfritt og trekkfritt. Det er viktig at hunden får fred på sin soveplass. Ikke bruk bur ønødvendig. Hunden må få strekke seg og bevege seg i mer enn et hundebur.

En eller flere hunder.

Hunden er som ulven, et flokkdyr. Som hundeeier blir du flokken og flokkens leder. Når man er flere i familien, må hunden lære seg å være nederst på rangstigen i flokken. Selv om hunden har et lett forståelig språk for oss mennesker, kan vi allikevel aldri 100 % erstatte gleden hunden har med å være sammen sine egne. Mange velger å ha 2 eller flere hunder, og det fungerer som regel svært bra. Dog anbefales det ikke å anskaffe en valp når man har en gammel hund fra før. Valpen kan fort trette ut den gamle hunden. Skal man ha to hunder av samme kjønn, er det viktig at det er minimum 2 års alders grense mellom disse, spesielt ved valpekjøp. Det kan fort bli rivalisering og bråk mellom to ung hunder av samme kjønn, hvis de ikke er vokst opp og tilpasset seg sin rang sammen. Skal man ha en tispe og en hannhund, bør man tenke over problemer relatert til løpetid, mulig uønskede valpekull og uro så lenge løpetiden går.

La ikke en valp være alene med en voksen hund, før de er godt kjent.

Luft hundene periodevis atskilt, og la hver hund få være alene i perioder. Lær også den nye hunden til å være alene, mens du tar den andre på tur. En voksen hund vil påvirke valpen i stor grad. Det kan også være at den yngste hunden er sterkere psykisk enn den eldste, og vil prøve å utfordre denne for å vinne rang.

Du må ha tid til hundene og tenke over at utgifter dobles. Jeg har tre hunder i ulik alder. Malenki er pr. 2010 3.5 år, Tilli er 8 og Balto snart 8. Så lenge de går løs, kan de bestemme sitt eget tempo og følge meg. Går de i bånd, blir den tregeste av den, den som avgjør tempoet og således "sinker" de andre. Mange velger å ha en ung hund for å overlappe den aldrende hundens bortgang. Det kan bli en stor påkjenning for den eldste å få en unghund i huset, selv om det kan gå greit. Samtidig ville jeg tenkt over hvordan den eldste opplever at all oppmerksomheten plutselig forflyttes over til den nye hunden.

Min største overraskelse ved å ha tre hunder var at de ikke leker så mye som jeg trodde. Nå har jeg stor hage, men de går sjeldent ut for å leke uten at jeg er med i leken. Også inne er de rolige. Joda, det hender at de leker litt, men jeg opplever lite mas.Jeg har derimot fått tilbakemeldinger på at unghunder kan være mer giret på lek selv om eldstehunden vil hvile.

Ulike dressurhjelpemidler

Det vanligste problemet en hundeeier forteller om, er uønsket adferd hos hunden. Det være seg valp, ung hund eller voksen. Sågar 10 år gamle hunder kan endre adferd. Trøsten er at de i så måte er lik oss. Like lett som uvaner tilegnes, like vanskelig kan det være å fjerne dem. For hunden er rutine, motivasjon og repetisjon like viktig som for oss. Det viktigste er at det finnes løsninger for de fleste problemer. Hvis hunden har en slik adferd at man ikke er villig til å håndtere den, er omplassering fremfor avliving en mulighet. Vi mennesker går jo ikke alltid like godt sammen. Det være seg med venner, familie, kjæresten eller kollegaer. En hund fungerer gjerne bedre sammen med en annen eier enn deg.

Omplassering er siste utvei, men mye kan gjøres før det!

Et viktig hjelpemiddel er ”bruksanvisning” i form av litteratur og kursing. Snakk med andre hundefolk og oppdretter. Flere bøker kan nevnes som er særdeles gode: ”Håndbog i hundeoppdragelse” og ”Den store hundebogen”. Disse bøkene er meget bra for nybegynnere. ”Din hund” og ”Din hund fortsetter” er bra for nybegynnere og viderekomne. Turid Rugaas har skrevet en utrolig god bok om hundens kroppsspråk: "På talefot med hunden". Etter å ha lest denne boken kan du lettere lese hunden din, og forstå den bedre. Du kan også bevisst bruke ditt eget kroppspråk under treningen, men nå på hundens premisser.

Det valpen opplever fra tredje til tolvte leveuke har stor betydning for utvikling av personligheten. Et valpekurs kan påbegynnes før 4. mnd. Det anbefales også ett unghundkurs ved 12-18 mnd alderen. For problemhunder finnes også individuell og gruppeterapi trening. To typiske problem for hundeeiere er trekking i bånd på tur, eller ved møtende hund, samt uønsket bjeffing. Det er viktig å presisere at enkelte raser har et naturlig instinkt i både trekking og halsing (bjeffing). Å fjerne dette helt er å fjerne en naturlig del av hunden. Men, man kan redusere problemene, og forebygge fremfor etterbehandle.

Normalt skal konsekvent trening med kurs og dressur gi et godt resultat. Hovedproblemet er ofte slapp holdning og håndtering i valpestadiet. Dette får kjedelige følger senere. Som regel er hundens unoter eiers feil. Hunden må også få nok sosial omgang med andre hunder hele livet. Man bør også legge inn 15 min. dressur på hver times tur. I tillegg skal turer tilpasses hundens behov for aktivitet. Etter 2-3 mnd. trening pleier ny læring å sitte. Tenk hvor godt det er både for hund og eier å slippe ”pesing” og trekking. Når man møter andre hunder skal man slakke båndet og ikke stramme det. Snakk samtidig rolig med hunden og pust selv rolig.

Løft aldri hunden opp i møte med andre hunder, eller rykk hardt i tauet. Skriker du til hunden, kan dette oppfattes som bjeffing på hundespråk. Dette kan igjen oppmuntre til mer bjeffing fra hunden. Ha en dempet men streng stemme. Gjør dressur til noe moro både for hund og eier og ros alltid hunden ved oppnådd resultat. Det finnes ulike hjelpemidler for hund som trekker. Hva som er viktig er at disse hjelpemidlene bare skal brukes i korte perioder.

Som regel assosierer hunden ”Hjelpemidlene” med noe negativt, og vil endre adferd. Dog må man av og til bruke hjelpemidlene i repetisjon. Hjelpemidler er egentlig ”latmannsarbeid”, da kurs og trening er mye bedre. Det viktigste er å oppnå resultater uten å måtte avlive eller omplassere hunden. Skremmende er det at hovedårsak til avliving ofte er adferdsrelatert.

Antitrekkselen

Er en sele med funksjon å bremse hunden. Båndet strammer seg ved trekking, og slakkes når hunden går fint. En polstret sele kan skaffes og byttes ut med originalen. Dette gir mindre gnagsår ved langvarig bruk. Antitekksele anbefales ikke på hunder under 2 år. Ved langvarig bruk kan sener ødelegges. Får man ikke ønsket respons etter 1-2 dager bør dette båndet ikke brukes.

Min anbefaling: Jeg mener at tursele har en veldig god effekt for å kontrollere hunden i stedet for antitrekksele

Snutebånd (Halti)

Fungerer som en bremse i det hunden trekker. Da blir hodet presset til siden mot fører. Mange synes dette ser brutalt ut, men det fungerer veldig bra så lenge man ikke går og rykker i båndet. (Kan gi nakkeskader). Under innlæringen av "antitrekkselen" eller "Halti", er det viktig at du hindrer hunden i å komme seg videre dit den vil når den trekker. Stopp hver gang den trekker, for så å fortsette fremover når hunden slakker på båndet. Det er ikke behov for verken nøkking i båndet eller "kjefting". Belønningen for hunden under denne treningen er å få gå videre. Hvis hunden går fint i båndet roses den på en rolig måte.Problemet mange opplever med Halti er at folk oppfatter hunden som aggressiv. I tillegg kan Halti gi stygge gnagsår på snuten.

Min anbefaling. Bruk vanlig bånd/ Eller sele, og ta heller noen individuelle timer i båndtrening

Antibjeffebånd

Bjeffing ved varsel er normalt. En hund som derimot bjeffer på syklende, gående, når den er alene, eller bjeffer lenge etter at besøkende har hilst, har et adferdsproblem. Hvis eier ”bjeffer” på hunden og bruker høyt toneleite, kan dette øke bjeffingen. Hunden tror eier også bjeffer på inntrenger. Hvis hunden bjeffer på forbigående, og ikke blir irettesatt, kan dette øke bjeffe tendensen, da hunden tror målet er nådd, ved å ”jage inntrengeren” som går videre. Bjeffer hunden for å få oppmerksomhet, vil din bjeffing oppfattes som om målet er oppnådd. Uansett bjeffing, bør man få hunden i kommando ”sitt”, slapp av og vent til den er stille før den roses.

I dag finnes flere merker innen antibjeffebånd. ”Aboistop/Master Plus”, er et bånd med en dyse som spruter vann eller sitronduft i ansikt/snuteparti. Dette skjer ved at en "mikrofon" aktiviseres hver gang hunden bjeffer. Det finnes ingen skadelige stoffer i sprayen. Hunden føler allikevel slik ubehag assosiert til bjeffingen at den som regel slutter. Dette bør ikke brukes på nervøse eller underdanige hunder. Heller ikke på halsende jakthunder. Det er viktig å bruke antibjeffebåndet riktig. Det vil si at du i starten bare har på båndet uten å batterier. Når hunden har hatt dette på seg i 1-2 uker, aktiveres båndet. Ta så dysen vekk etter at man har oppnådd ønsket effekt, og bruk bare båndet. Hvis den fortsatt ikke bjeffer, slutter man å bruke båndet.

Hos enkelte forhandlere kan man også få kjøpt et høyfrekvensapparat som øker oppmerksomheten ved kommando. Hunden må ha normal hørsel. Elektrosjokk bånd er helt uakseptable å bruke, uten ved avvennings kurs på sau, med en godkjent instruktør.

Min anbefaling: Husk at det kun er lov å bruke dissse hjelpemidlene under dressur. Det er absolutt ingen hensikt å bruke hjelpemidler utover 14 dager. Fungerer ikke denne formen for "avstraffelse" kan man like godt lete etter andre metoder.

Husk at du er en leder, hundens flokkleder. Vær konsekvent og husk at motivasjon er bedre en straff. Nøkkelordet er tålmodighet.

Ikke glem belønning:-)

Svært mange blir frustrert over at ”alle sier deres dressurmetode er den beste”. Det er viktig at man som hundeeier lærer å hente frem opplysninger og bruker sunn fornuft. Det er også tillatt å mene noe annet enn det ”fagfolk” står for. Hunder er individuelle skapninger som kan reagere ulikt på samme form for dressur. Finn frem til det som passer best til din hund. Det er svært viktig å lære barna riktig håndtering av hunden. Hold barna unna fremmede hunder hvis de lufter hunden på egenhånd. La ikke valpen få en dårlig opplevelse med en annen hund, men glem heller ikke viktigheten av sosialisering og lek med andre hunder gjennom hele livet. Dyrevelferd handler om kunnskap og de erfaringer kunnskapen gir.

Hunden din vil glede deg i sin kjærlighet og hengivenhet gjennom hele sitt liv. Det er ikke vanskelig å ha hund. Det er bare så viktig å gi hunden et godt startgrunnlag, så er de fleste ”problemer” vekk når de har passert to år. Når hunden blir gammel, vil man oppleve at de blir tregere, sover mer og sågar legger på seg. Noen spiser mindre, og blir tynnere. Noen hunder får forkalkninger og noen får kreft. Så lenge hunden ikke lider, gled deg også over alderdommen dens. Ha hyppigere besøk hos veterinæren og pass på at tannstein fjernes med jevne mellomrom. Mange hunder øker veksten av klørne sine i alderdommen, så de må gjerne klippes oftere. Sjekk hørsel og sjekk kroppen for klumper. Det finnes i dag hundefôr til eldre hunder og ekstra tilskudd som ”smører” kroppens maskineri. Når dagen kommer for å ta farvel med din venn, velger mange at veterinæren kommer hjem til deg. Det finnes egne krematorier for hunder, der du får urnen med aske hjem til deg. Mange sier de aldri vil ha hund igjen, pga. det store tapet. Dog anskaffer de seg som regel ny hund innen 2 år etter sistemann. Som de fleste sier: Savnet ble for stort. Uten en hund føler jeg meg ikke hel.

Lykke til med hundelivet

NYTTÅRSFEIRING OG REDDE DYR.

Vi kommer ikke utenom raketter og støy på nyttårsaften. Noen dyr takler dette veldig bra, andre blir livredde.

Mange tenker ikke over denne problematikken før kvelden er der. Jeg håper derfor at noen tips og råd kan gi en forebyggende effekt.

Det er viktig at dyrene har et trygt og godt sted hvor den er kjent. Hunder og katter bør ha tilgang på et sted de kan trekke seg tilbake/gjemme seg. Om nødvendig så følg dyret dit. Veldig ofte kan det å trøste dyrene øke redselen, derfor er det viktig å oppføre seg normalt ”som at ingenting skjer som er farlig”. Altså ingen trøst eller straff. Trøster du dyret vil dette bare forsterke redselen.Jeg anbefaler for hunder å prøve å leke med dem, eller få oppmerksomheten vekk fra redselen. Et godt måltid på forhånd, gjør ofte hundene roligere. Jeg anbefaler ikke å ta dyrene med ut for å se på fyrverkeriet. Noen hunder kan jage etter raketter, og andre dyr kan skade både seg og eieren hvis de blir redde.

Er hunden veldig redd, kan det være lurt å ta hunden inn på et rom, der ikke lysene fra fyrverkeriet synes, og der støyen er minimal. Sett gjerne på moderat høy musikk, som tar oppmerksomheten fra lydene ute.

Hvis hundene har mulighet til kontakt med andre hunder som ikke er redd, er dette også med på å hjelpe dem gjennom nyttårsfeiringen.

For hunder kan man starte i god tid, helst i starten av desember med beroligende som DAP.

Noen medikamenter som har en beroligende effekt kan gies etter rådføring med veterinær.

Min erfaring med dette problemet er å ignorere det som skjer rundt oss, leke, tulle, kose litt, men ikke trøste.

Det har også kommet en CD på markedet som inneholder lyder fra raketter, og som har vist seg å ha god effekt. Denne må startes i bruk 4-5 uker før jul.

God nyttårsfeiring.

Anne

Tips for nyttårsaften/hund

Ta hunden med ut på en lengre tur tidligere på dagen når det er roligere forhold

Gi gjerne hunden et godt måltid mat, da en sliten og mett hund ofte er roligere.

Tilrettelegg for å bruke et skjermet rom for lyder utenfor.

La hunden ha et bur eller noe den kan krype under ( hulefølelse) som gir hunden trygghet på rommet.

Radio kan kamuflere en del av lydene utenfra

Vær sammen med hunden, men ikke overdamatiser med mye trøsting. Prøve heller å avled med godsnakk og lek/kos

Vurder på forhånd om DAP kan ha en funksjon som hjelpemiddel. Fåes hos veterinær

Be veterinær om beroligende hvis du i forkant ser at hunden er skuddredd. Sørg for å ha dette i huset. Det virker ganske fort ( ca. 1 time etter inntak).

Søker hunden støtte hos deg, gi den det, men forholder du deg rolig, føler hunden din ro

Blir hunden redd for lydglimtene, så skjerm vinduet.

En hund som er redd, vil muligens føle mer trygghet sammen en uredd hund.

Da jeg brukte beroligende, fulgte jeg med at hunden lå komfortabelt og at den ikke sjanglet rundt på egen hånd

Delkilde NKK

Biting. Jeg sendte en forespørsel vedr. biting og hvordan man skal jobbe dette vekk. Monica Rossland ga meg dette svaret som her gjengitt med hennes tillatelse:

Heisann, Anne.

Ja, kjenner igjen fenomenet ang bitingen og Siva, gitt… -Og sier man ”nei” eller noe som helst annet til en hund om oppfører seg som henne, så nærer det bare mer ved til bålet, for å si det sånn. Det samme gjelder om man skubber hunden vekk osv. Da får den masse oppmerksomhet og vil fortsette med det – for det er oppmerksomhet den vil ha. Det er altså en lært adferd.

Da må man avlære adferden før man kan lære inn nye ting.

Og i sånne tilfeller: De har lært at å bite og herje – jo DET gir mange reaksjoner og oppmerksomhet, det!!! Da må man lære inn motsatt; At den IKKE oppnår noe med å oppføre seg som den gjør.

Man gjør da absolutt INGENTING….Ikke se på hunden. Ikke snakk til hunden. Ikke bevege armer eller ben. Ikke skubbe hunden vekk. Ikke trekke til seg armene. Ikke ta et eneste skritt. …Stå/sitt HELT musestille til hunden gir seg… Dette kan ta alt fra noen minutter og opp til timer – alt etter hunden. IKKE gi opp – da får hunden det som den vil.

For en liten periode vil også adferden bli verre – med stor sansynlighet. Hunden vil bli mer intens i sin herjing – nettopp fordi den har lært at ”dette får jeg oppmerksomhet på…!” Da vil den øke tempoet når ”det ikke skjer noe” i den tro at det kommer som den forventer om den bare tar litt ekstra i. Ha derfor tålmodighet og gjør som over – INGENTING…Det er ingen grunn til bekymring selv om hunden blir ”rabiat” en liten stund. Om dere er konsekvente vil dette forsvinne. Hunden lærer da at den ikke oppnår noe som helt med å bite og herje – og det hele vil forsvinne. Hvor lang tid det tar er individuelt fra hund til hund, så det er vanskelig å si. Fra en uke og oppover til noen måneder.

…Og husk; For hver bommert må man legge på noen dager ekstra……

Bit også i dere at det kan gjøre vondt…. Sier dere ”au” en eneste gang, vil den fortsette å bite – for det var DET som ga oppmerksomheten…. Så det gjelder å stålsette seg…. Med Siva knyttet jeg nevene og ”frøs” i den stillingen jeg satt/stod…. En knyttet neve er ikke så lett å bite i. Men når det er sagt så fikk jeg MANGE blåmerker oppetter hender og armer før hun ga seg – etter 14 dager. Så det gikk relativt raskt, om enn ikke akkurat smertefritt.. hehe!

Men da NEKTET jeg å gi henne oppmerksomhet på bitingen sin… Og selv om det kunne gjøre rimelig vondt innimellom, så bet jeg tenna sammen. Og akkurat på det området fungerte det bra med Siva. Det som også er lurt med sånne hunder er å ”fryse” før hunden går over i herjing. Når leken er passe, så avslutter man. Da vil hunden samtidig lære hva som er akseptabel lek – og når den får oppmerksomhet. Husk bare på baklengskjeding!! Det vil si: Ikke snakk til hunden eller ros den før en stund etter at herjingen er over. Det absolutte minimum er 5 sekunder – men på en hund som denne ville jeg ventet lenger.

Grunnen er at det er fare for at den lærer å bite for så å roe seg og få ros. Og det er jo IKKE ønskelig. Så når hunden gir seg med herjingen, så vent en stund med ros. Her ville jeg heller ventet alt for lenge enn å ta sjansen på baklengskjeding…. –Gjerne ikke ros i det hele tatt… Gå heller bort til hunden når den er rolig og ar vært rolig relativt lenge - stryk den rolig. Ville også foreslått at man ikke leker med denne hunden over en periode… Dersom den blir for voldsom så vil den også stresse – og for mye av dette er jo skadelig. Så ha en roooolig periode – for så lenge det trengs – noen måneder, kansje. Kasteleker er forbudt, det samme med draleker. Finn heller på litt hjernetrim til hunden som spor, beriket miljø, ID-spor, lær den noen triks – men ikke hoppe-og-sprette-triks(!!) –Gjerne å hente noe (dersom den ikke har tendens til å tygge på tingene også….) Skubbe en tralle, ”kjøre bil”, osv.

Da får hunden en alternativ adferd til å herje – og den vil bli mentalt stimulert på en god og rolig måte. Det viktiste for hyperaktive hunder er rolige mennesker, rolige aktiviteter og rolige turer. Gå korte turer (rundt 30 minutter) 2 ganger for dagen med langt bånd (4-5 meter eller mer). Gå sakte og la hunden snuse der den vil og virkelig nyte turen. Overse herjing – og gjør som over – absolutt ingenting. Stopp på stedet og bli stående til hunden har vært rolig i noen minutter. Fortsett så turen. Utenom dette skal selvsagt hunden få små tisseturer i hagen, eller i bånd utenfor huset dersom man ikke har hage – men ikke lenger enn noen få minutter så den får gjort fra seg. Det vanskeligste med å gjennomføre dette er å endre egne vaner…. Dette mer å roe ned, ikke gi oppmerksomhet på herjing, gå rooooolige turer, bevege seg rolig hjemme, sitte mye i ro så hunden ikke trenger å følge med på hva du gjør osv….. Sitt med PC’en eller skaff en haug med DVD’er og parker i stuen… hihi! Klarer dere dette som jeg har skrevet over, så kan jeg garantere at dere blir kvitt problemet – dersom hunden ikke er hjerneskadet, syk, eller har så harde traumer fra et eller annet at den ikke kan fungere…. Det vet jo ikke jeg noe om… Men en ”normal” hund som ”bare” er hyperstresset og overaktiv vil roe seg med dette. Ble MYE dette – men nå har dere det da på papiret, så du kan gå tilbake å se. Skal forresten ha en konsultasjon i morgen med en annen hund som har de samme tendenser som Siva og denne hunden dere snakker om, så det kan jo bli spennende. En 7-8 mnd gammel blanding av Samojed, Flat og Breton, som da angivelig skal være ”aggressiv” og hyper…. De har hatt hunden i 14 dager, og vet ikke mye om hva den har vært igjennom, så det skal jo bli spennende å se hva jeg får ut av det. Kan ikke du også hilse Mette og si at jeg er underveis med å skrive en presentasjon om meg selv også… hehe! Er vel sånn omtrent verdens tregeste person på det området.. –Sorry- men er i gang! Har bare hatt det en smule travelt i det siste, kan man si….

Men NÅ går jeg og legger meg…. Ha en god natt. Klemz Monica og hundene