Åpent brev til butikker og veterinærer

Info/Åpent brev til dyrebutikkene og veterinærene i Bergen og omegn. 2002

Jeg har i flere år jobbet med omplassering av smådyr/fugl og hunder. I de 3 siste årene er vel 2000 dyr omplassert fra meg.

Daglig mottar jeg flere titalls telefoner fra dyreeiere. Mange gir uttrykk for frustrasjon i forbindelse med ulike informasjoner og veiledning om dyrene. Det kommer også sterke meninger om ulike diagnoser/feil diagnoser på dyr som er syke. Å få ros setter vi alle pris på, men hva med kritikken? Hvor imøtekommende er vi for endringer av kunnskap, erkjennelse av feil vi gjør, og ny lærdom?

Dette er et åpent brev til dere alle, i håp om å utveksle erfaringer og synspunkter på en del problemstillinger. Det vil bli sendt et nytt brev til alle, der ny informasjon blir redegjort. Ønsker man anonymitet, er det helt i orden. Det viktigste er å bli bedre opplyst.

TANNSTILLING

Mange kjøper dyr som dessverre utvikler skjev tannstilling. Dette medfører at tennene må klippes jevnlig. De fremre tennene utgjør ikke det største problemet. Derimot viser det seg at også bakre tenner kan få en abnorm vekst. Klipping/rasping av bakre tenner gir svært sår munn, må oftest gjøres med bedøvelse og må gjentaes flere ganger pr år. Via samtaler med flere oppdrettere av ulike gnagerer viser det seg at dette skyldes først og fremst genetisk feil. Man kan til en viss grad redusere tannvekst(normal) med tilgang til kalkstein og kvister. Dog har dette ingen hjelp mot skjev tannstilling.

Skjev tannstilling kan forårsake sikling (som gjør haken og halsen våt og sår), avmagring og mage/tarm problemer. Det har blitt foreslått fra veterinær trekking av fortenner? Ved trekking av fortennene, mister dyret evnen til oppmaling av fôret. Det har også blitt anbefalt av veterinær å gi mer høy og mindre kraftfôr, da dette ville hjelpe mot feil tannstilling? Enkelte sier at avkom ikke behøver bli preget av tannstillingsfeil, andre at avkom vil være arvelig belastet med dette.

Genetisk feil er arvelig betinget sier oppdrettere. Disse dyrene må ikke avles videre på. Dyr som har feil tannstilling i bakre tenner bør avlives, sier oppdrettere. De gjennomgår store smerter og påkjenninger før, under og etter rasping av tennene.

Kan problemet skyldes for mye innavl i vårt distrikt? Hvem bør ta ansvaret for disse dyrene? Kan kunden få dekket kastrasjon av dyrebutikken, eller få dyrte byttet? Problemet er mest utbredt hos marsvin, chinchilla og kaniner. Vi bør få bukt med dette problemet. Noen forslag?

ANTIBIOTIKA

De fleste som har syke dyr får som regel behandling med Vibramycin. Dette blir allment brukt mot betennelse. Dog viser tilbakemeldinger at Vibramycin også gies mot usikre diagnoser (hudproblemer, mage/tarm problemer og udefinerbare smerter). Vibramycin kan være svært skadelig på tarmsystemet til gnagere sier flere oppdrettere. Finnes det annet antibiotikum som er mindre skadelig?

Tilbakemeldinger og egne erfaringer viser at det finnes gode råd og alternativer på en del plager.

Noen dråper med Solhatt ekstrakt i drikkevannet, bygger opp immunforsvaret til gnagere med forkjølelse og betennelse. Flere sier at Aloe Vera juice i drikkevann til fugler er svært bra for immunforsvaret og gir flott blank fjærdrakt. Ved forstoppelse i mage til gnagere kan flere ting benyttes; naturell yoghurt stabiliserer tarmbakteriene. Noen dråper renset parafin kan hjelpe ved akutt forstoppelse(gies med noen timers mellomrom til avføring sees.) Ved diaré, kan svak kamillete i stedet for drikkevann benyttes, eller blåbærlyng. Ved betente sår er Aloe Vera gel bra både for gro effekten og mot bakterier. Disse produktene kunne i større grad vært å finne i butikker/veterinærkontorer. Alternative natur metoder blir stadig mer populær, også i dyremiljøet. Anneli Øhrn har skrevet boken ”Naturmedisin for dyr” som burde finnes hos alle. Jeg er svært interessert i nye ”kjerring råd”.

OPPFOSTRING AV UNGER 

Dette temaet møter jeg stadig. Alle ønsker å redde disse forsvarsløse babyene, dog er det ikke lett å fostre opp alle. Kaninunger under 14 dgr, klarer seg sjelden på morsmelk - erstatning. Å la disse få dø, er ingen smertefull prosess. Unger kan vokse til med morsmelkerstatning blandet med litt maisolje og et fedd druesukker. Vanlig sukker er farlig for gnagere, sier oppdrettere og mange veterinærer. Det beste for småtassene er å få en reservemor. Tar man mor vekk en liten time, kan hun godt godta et tilskudd i familien. Det går ikke alltid bra, men som oftest.

På enkelte veterinærkontorer selges glass flasker formet som en ”L”, med drikketutt nr.1. Denne er velegnet til gnagere. Katteflaskene har alt for stor og hard tut. Finnes det andre gode råd for oppfostring av gnager unger? Hva med fuglunger? Oppbløtt eggefôr og babymat fra butikk, annet? 

DREPER HANNEN UNGENE SINE? 

I flere år, har det kommet hardnakkede påstander om at far dreper ungene sine. Det er viktig å få en helt klar redegjørelse om dette. Hamster er ikke et flokkdyr, og trives derfor alene. Både hunnen og hannen kan drepe ungene sine, dog bør hunn hamstret være alene uten hann tilstede ved fødsel. Kanin , marsvin, chinchilla, ørkenrotter og degusrotter er flokkdyr. De trives sammen, og har ikke for vane å drepe ungene om de går i sammen. Som regel er det hunnen som dreper ungene sine, og det kan ha flere årsaker.

På vintertid kan hunnen tro hun ikke har nok matforråd, eller hun er uten melk. Kanskje er buret for lite, og ungenes mas, stresser henne. Kaninen trives best vekk fra ungene, og bør få frihet og fred til egenbestemte ammingstider. Noen unger blir drept fordi de har svakheter, er ikke ferdig utviklet, eller er syke. Noen ganger rett etter fødsel, blir unger trampet i hjel av begge foreldre, da de ikke ligger i fødekasse. Dette fordi hannen ofte vil pare seg umiddelbart etter at hunnen har født.

Noen ganger ligger en unge alene utenfor redet. Det betyr ikke nødvendigvis at hunnen har hivd denne ut. Ungen kan rett og slett bare ha hengt fast i patten.

Jeg hører fra folk at de har fått beskjed om at hann marsvin flyr i nakken og dreper ungene, hannkaniner dreper og spiser opp etc. Rolige harmoniske flokkdyr dreper sjelden sine egne uten grunn. Her hos meg går hunner og hanner med unger sammen, og de storkoser seg alle!!! Vi bør heller fokusere på om eiere ønsker kull på kull på dyra sine, at dette kan redusere livslengden. At kastrasjon er et bra alternativ for å unngå alle disse kullene. Hvordan man ellers kan begrense kull, ved å skille dem fra hverandre de første leve ukene til ungene. Alle dyrebutikker og veterinærkontorer burde i tillegg anskaffe for salg redekasser til gnagere. Hvis det er andre meninger om dette, hører jeg gjerne fra dere.

EN ELLER FLERE DYR SAMMEN 

De senere årene har det åpnet seg for salg og oppdrett av nye arter. Vår kunnskap om disse artene har til en viss grad vært begrenset. En del informasjon har vi kunne hentet fra Internett og utlandet. Etterspørselen etter nye arter øker, og fristelsen er stor for å kunne møte kundenes ønske.

Dessverre mangler det her en informasjonsplikt om stell, veiledning og ernæring som gir dyrene den livs kvaliteten de fortjener. La meg ta noen eksempler. Ilderen kom som en farsott inn i hjemmene. I hele fjor fikk jeg inn 22 dyr til omplassering. Bare på de to første kalender månedene i år kom det inn 18 dyr. Samtlige manglet vaksinasjon og kastrasjon/sterilisering. En kom inn med papirer på at den var kjemisk kastrert av en veterinær, som ikke kunne finne testiklene. Nå viste det seg at ved endret adferd og nytt veterinærbesøk østpå, var den kjemisk kastrerte ”hannen”, en hunn i brunst. Ved blodprøver, har veterinærer holdt på i opptil en time, for å få ut nok blod til blodprøver tatt gjennom huden. Denne blodprøven kan lett taes ved å klippe av kloen litt inn på nerven.

Mange av ildrene ble innlevert i bur med spon og klumpesand for katter. Hva vi i dag vet, er at sponen irriterer luftveiene. Kattesanden som klumper seg, avgir leire som svulmer i nesa deres når den snuses inn. (Hetterotter bør heller ikke ha spon i bunnen, da dette gir luftveisproblemer). Dyrene trives faktisk svært godt flere sammen, og kjeder seg mindre med sin leke kamerat. De fleste ildrene hadde alt for lange klør, de stinket, manglet leker og utstyr. De fleste ble omplassert pga. uberegnelig biting, lukt og herjing i husene. Jeg håper jeg slipper å se en eneste ilder til for salg i dyrebutikkene. Da det allikevel allerede eksisterer en del her vest, anbefaler jeg å informere om ilderklubbene, riktig ernæring, riktig type belønningssnop.(En hadde lagt på seg dobbelt og fikk sukkersjokk pga av såkalt godkjent ildersnop) 

Hvis noen av butikkene i Bergen har spesialisert seg på ilder utstyr er jeg svært glad for tilbakemelding på dette. Jeg kunne ønske butikkene i større grad fokuserte på ute bur løsninger for ilder eiere. Denne uken kommer det på nytt inn 3 nye ildere hit… 

Dessverre kommer det mange dyr inn, der mangelfull informasjon har gitt dyret vanntrivsel og kjedsomhet, napping av fjær, fedme, apati, manglende matlyst, utagerende oppførsel eller repeterende kroppsbevegelser. 

Hva er etisk/moralsk ansvarlig?

Å selge dyr enkeltvis, som i sitt naturlige miljø er flokk eller par dyr, sees stadig vekk. Hva er det som gjør at kundene går ut med ett, i stedet for to eller flere dyr? Er det den økonomiske siden? plassmangel? Redsel for kull som kunne vært løst med kastrasjon? Blir det for lite fokusert på hva som er best for dyrets trivsel? Fokuseres det for lite på bygging av volierer (Store ute bur), hvordan man kan skape et lekerom/dyre rom/flyge rom? Mange kommer med en fugl i bur, som ikke er tam. Fugler som ikke er håndmatet og håndtamme bør aldri selges enkeltvis som kjæledyr, så lenge de ikke skal til en partner. Disse fuglene blir sjeldent tamme, og eier mister interessen for fuglen.

Nå som det etter hvert har kommet flere andre tropefugler som selges utemmet, enkeltvis (er flokk eller par dyr) og ender sine dager innesperret i bur( små), bør alarmklokkene ringe for hvor grensene går i vår underholdnings/profitt industri. Det siste året har fire separate Konge Aleksander parakitter blitt innlevert her. Ingen var håndtamme, ingen hadde tilgang på frukt og grønt. Alle satt i små papegøyebur. Alle hadde repeterende bevegelser med hodet på grunn av kjedsomhet og manglende bevegelsesfrihet(Spiste opp vegger, listeverk etc.). Ingen av eierne hadde forståelse og kunnskap nok om hvordan disse fuglene skulle håndteres og få trivsel. Det samme gjelder i stor grad chinchilla, ørkenrotter, deguser, marsvin og kaniner. Jeg håper vi etter hvert alle kan lære å selge dyr slik de trives best, og ikke slik som nødvendigvis er best for eier. 

BUR OG UTSTYR 

Det er stadig et trist syn og se hva dyrene har levd i når de ankommer meg. Her kommer undulat par i de minste små runde burene, degus/ørken og hetterotter har bodd hele sitt liv i hamster bur. Chinchillaer kommer i små kanin og marsvin bur. Eierne argumenterer med at burene er for dyre. Det samme gjelder for alle de dyrene som kommer hit uten bur (bur har verdi, men ikke dyret).

Dyr trenger ikke så stor plass hvis de får bevege seg fritt store deler av dagen. Hva vi alle vet, er at interessen for dyrene avtar noe etter hvert for de fleste. I tillegg vil svært få som bor i leiligheter ha dyr som tisser og skiter ut hele huset, og verre blir det etter hvert som de vokser til.

90 % av dyrene som blir innlevert er under 1 år. 70 % av dyrene er kaniner. 90 % av disse har vært inne kanin. Jeg omplasserer kaniner og marsvin kun til de med hage. I dag er det svært populært med ute bur og innhenging til dyrene. Flere og flere vil vekk fra hermelin (pga aggressivitet) og over til mellomrasene. Kunne dette være en ny tanke for dyrebutikkene? Flotte Hollendere, Californier og Perle ekorn, snille, rolige ute kaniner.

Det burde være en opplysningsplikt å fortelle kunden hvor stort bur dyret bør ha for trivsel. Ved å fjerne de minste burene for utsalg, vil valgene på bur bli bedre. Hvis man ser et øyeblikk på alternative bur løsninger, og opplyser kunden om dette, har man allikevel fortjeneste på denne kunden gjennom fôr, utstyr etc.

Her kommer noen eksempler på gode alternativ: På Norsk sengetøylager selges enkelt garderobeskap 100x180x65 cm til 995.-

Skapene er storartet til chinchillaer, Deguser, hetterotter og Fugler. De er dekorative, store, lette å reingjøre og lette å komme til i. Skapdørene har innfellinger som skjæres bort og blir erstattet med netting. Alt utstyr ellers blir kjøpt fra dyrebutikk. Hyller i tre blir satt inn, og store grener gir gode sitte/klatre muligheter. I Leketøysbutikker selges nå gøyale sandkasse båter i hardplast. Disse er topp til marsvin og lette å reingjøre. Kjempe gøye å sette ut i finværet og morsomme inne. Pris 199.-/249.-

Skal vi nekte gleden ved å ha dyr, ved å fornekte andre billigere alternativer? Argumenter som at dyrene kan spise i seg giftig tre oppveier ikke at de også spiser i seg giftig plast, som gir sår og forstoppelse og gjerne død. Alle Dyrebutikker burde ha for salg netting. I tillegg kan det jo være en idé å få produsert aluminiums bunner i ulike størrelser for salg???

Jeg håper å slippe synet av levende spreke dyr i små, trange bur for fremtiden. 

Hva utstyr gjelder, bør det bli et mye større utvalg av tre leker og utstyr. Hver eneste plastpinne i fugle bur bør fjernes, og disse sandpapirgreiene gir såre føtter. Lær kunden til å sette inn selje greiner i ulike størrelser. Dette gir variert gripetak, og fuglene elsker å sitte på naturlige greiner (Bør skiftes hver 3. mnd). Hvis butikkene hadde vært flinkere til å snakke med produsentene, ville gjerne utvalget økt betraktelig. Er det noen synspunkter på dette? 

Til slutt vil jeg komme med noen problemer relatert til feil stell/pleie/Ernæring. Synspunkter og klager fra kunder. 

•   Ørkenrotter og Deguser skal ha tilgang på badesand(Chinchillasand).

•   Deguser og Chinchillaer skal ikke ha fôr med nøtter og solsikke frø, da dette kan gi fettlever. Rosiner inneholder fiber som kan gies i små mengder. Andre søtsaker til disse dyrene kan gjøre stor skade i tarm systemet. Degusen kan i tillegg få sukkersyke å bli blind. Alfafa til hest er kjempe bra for chinchillaen.

•   Hovedfôret til chinchilla, kanin og marsvin er høy. Marsvin skal i tillegg ha grønt/c-vitamin. Hetterotter spiser ikke pellets, eller høy. Bjerkekvister er ikke egnet som tygge kvister pga. garvesyren.

•   Ørkenrotter foretrekker sand og jord i bunnen fremfor spon.

•   Fera/ferutone til ilder, kan erstattes med kattemalt som belønning.

•   Betakaroten i drikkevann til kaniner gir en direkte råtten lukt hvis ikke flasken vaskes hver dag og vannet skiftes. Dette må kunden få klar beskjed om. Samtidig bør det opplyses at flaske kulene bør sjekkes hver dag, da de kan henge seg opp, eller fryse fast. Dette kan føre til død pga dehydrering.

•   Gulrøtter og løvetann gir ofte rød urin, uten at dette er farlig.

•   Ren TEE TREE OLJE må ikke brukes på dyr

•   Hunde og katteeiere ringer meg flere ganger fortvilte over ulik anbefaling av fôr type. Problemet ligger ikke i valgmulighetene, men at alle sier: ”Dette er det beste.” Når fagfolk skal veilede kundene sine, kunne det kanskje være en idé å bruke andre ord en ”best”. Jeg kan ikke se at hunder dør av middagsrester, butikk fôr, eller at de lever lengre i dag enn for 30 år siden. Poenget er å veilede, og ikke villede. Jeg har beroliget mange dyreeiere med dette. Det samme gjelder faktisk gnager fôr. Kaniner kan faktisk leve godt på bare pellets, ja selv kalve pellets, høy, tørt brød og grønt. Det blir for dumt når kunder blir opphengt i redsel for å gjøre feil mht. dette.

•   Keisersnitt på kanin, der ungen sitter fast, kan også løses med abortsprøyte for katt.

•   Hud lidelser hos gnagere bør undersøkes nøye. Ivomec kurere ikke ringorm, å bruke dette 3 ganger med noen ukers mellomrom hjelper heller ikke på ringorm. Ringorm er en sopp infeksjon. VirkonS bad anbefales i stedet. Fungoral krem/Tabl. Kan brukes mot ringorm. Chock spray kan brukes mot midd. Det samme gjelder spray/pudder mot utøy på hund/katt. Av og til kommer det gnagere som har fått utskrevet middel mot utøy, mens de egentlig bare har fått  gnagd av pelsen av andre gnagere under parringsleik. På marsvin finnes en kjertel som sitter noen cm. Over baken (rett under krysset). Denne kjertelen bør reingjøres med jevne mellomrom. Fukt bomull, ha på noen dråper olje, og vask vekk. Lær også kunden å reingjøre rundt kjønnkjertlene til kaninen. Marsvin og Ilder får ofte dritt i ørene, dette klør veldig. Lær kunden å rense ørene til ilder og marsvin. 

Takk for at du har tatt deg tid til å lese dette skriv. Mitt ønske er å fjerne konkurransen ”hvem som vet best” og erstatte det med ”Dette kan vi fagfolk”. Jeg har brukt mangfoldige timer i telefon med oppdrettere, dyreeiere og på Internett. Etter 20 års erfaring med dyr, innser jeg i ydmykhet at jeg aldri vil bli utlært, men enda mer beriket i ny kunnskap. Jeg er så privilegert over all tilbakemelding fra mennesker over hele Norge. Om det er ros eller ris er det allikevel kundenes ”følelser og oppfatning” jeg forholder meg til. Sluttvis vil jeg minne om at for en dyreeier er dyret de eier det som står i fokus ved spørsmål om hjelp. Dette bør vi ha i tankene uansett om det dreier seg om et hamster eller en hund. Tilbakemeldinger ønskes snarest. 

God Sommer

Vennlig hilsen

Anne Søfteland

SOMMERBREV FRA OMPLASSERING VEST 2004

Hei alle dyrevenner.

Her kommer en sommerhilsen fra Omplassering Vest.

I 2003 ble ca. 1500 dyr omplassert herifra. Av disse var det 831 kaniner. I tillegg ble over 130 hunder omplassert/ formidlet. 90 % av smådyrene kommer fra Zoo butikkene.Fremdeles er over 95 % av smådyrene under 1 år. 

I år har markedet endret seg på flere punkt. Det er mindre innlevering av ilder, Degus og chinchilla. Dog har det vært en radikal økning av kaniner, mus og rotter. Likeledes har over 100 hunder allerede første halvår fått et nytt hjem. Jeg er svært glad for at dyrebutikkene har slutten med omsetning av ilder. De få ilderne som han kommet inn har vært i vesentlig bedre forfatning enn tidligere år. Jeg mener ildere hører til hos oppdrettere som er tilknyttet Norsk Ilder Forening. Omplassering Vest har ca. 3500 besøkende her hvert år. I tillegg er det ca. 4500 telefonhenvendelser. Mange henvender seg hit relatert til dyrevern saker.

Før jul sendte jeg ut et informasjons skriv om dyrevelferd og ansvarsfordelig. Jeg fikk svært mange positive tilbakemeldinger fra dere.

VILLFUGLER

Hver eneste vår er det liv i reirene rundt omkring. I Skoleferie tidene er de fleste fuglene flygedyktige. Mange henvender seg hit for å få råd og veiledning når de vil ”redde” forlatte fuglunger. Å vise empati for våre medskapninger er viktig, selv om det kommer i konflikt med loven. På den ene siden står det at man er forpliktet til å hjelpe dyr som lider i utrengsmål, samtidig som det ikke er tillat å oppbevare ville dyr i fangenskap.

Mange av fuglene kan man med hell fôre opp som f.eks måke/kråke/Skjære og andre åtsels fugler. De fleste spurvefuglene dør etter kort tid. Mange tar til seg fuglunger som faktisk er under flygeopplæring. Ved hver henvendelse hit, prøver jeg å kartlegge hvor langt ungen er utviklet. Har det antydninger til fjær ber jeg dem sette fuglen tilbake der de fant den, for så å avvente for å se om mor kommer tilbake. Jeg mener det er en myte at fuglunger som har blitt tatt på av menneskehender blir avvist av mor. Dog vil mor avvise unger som er skadet, og hive denne ut av reiret igjen. Flere ganger har jeg stoppet for fugler som ligger i veibanen. Mange er faktisk ikke døde, men svimeslåtte. Flere har jeg tatt inn til siden, og gitt litt tid, før de faktisk har flydd sin vei. Problemet er ofte at mange ikke kommer seg tidsnok, før neste bil kjører over den.

Det er heller ikke alle som vil påta seg ansvaret for å mate opp et dyr, samtidig som de heller ikke orker avlive det. Dette skaper en konflikt mellom misforstått dyrevern og trangen til å vise empati med våre medskapninger. Å anbefale et menneske å kakke/slå i hjel eller vri hodet av en fugl er dessverre ikke noe de fleste klarer. Det er også slik at en skadet fugl vil gå en smertefull død i møte ved at andre fugler hakker den i hjel. Å være vitne til dette gjør også sitt til at skadde fugler blir tatt hånd om.

Dessverre finnes det ikke meg bekjent noen som har villfugl reservat her på vestlandet. Etter hva som er meg fortalt nekter også enkelte veterinærer å avlive disse fuglene, pga. at de ikke får dekket dette fra Staten. En del av fuglene som blir innlevert her må jeg derfor avlive selv.

Det finnes enkelte andre som også påtar seg denne jobben.

Jeg håper at noen der ute kan komme med innspill på hvordan dette kan løses. Finnes det noen veterinærkontor jeg kan henvende kunder til? Er det noen som kjenner til gode eksperter jeg kan kontakte/ formidle kontakt til?

Jeg har tenkt lenge på om det finnes noen i denne byen, som i samarbeid med viltnemnda, fylkesveterinær og dyrevernet, kunne tenke seg å få til en innleverings sentral/ reservat/ oppbevaringsplass. Jeg er ingen fugleekspert, men vil fortsatt hjelpe der jeg kan.

Jeg ville også satt pris på å få vite hvilke dyrebutikker som selger innsektsfôr og eggefôr.

I parentes burde det vært et depot for innlevering av døde dyreskrotter som ligger ved veiene. Hver eneste dyreskrott tiltrekker seg andre dyr, som også dør unødvendig. 

PINNSVIN

Hver eneste sensommer høst har jeg utallige henvendelser hva gjelder pinnsvin som er påskjørt/ unger forlatt/ skadet/ Syk.

Svært mange vegrer seg for å ta seg av disse små sjarmerende og loppebefengte dyra. Likevel vil jeg komme med noen tips. Hos veterinærene kan man få kjøpt noe som heter Frontline. Dette kan blandes ut med vann og sprayes på pinnsvinene. Dette fjerner lus og lopper. Ormekur for katt kan blandes inn i litt kattemat/ hundemat og gies som kur. Pinnsvinunger under 650 gram kan fint klare seg, dog må de andre fetes opp før de går i dvale. Jeg har 13 pinnsvin i hagen, som får tørrfôr til katt/hund. Jeg kjenner også til flere av stedene de går i dvale, og rydder de ikke for løv. Husk at pinnsvinet står på den røde listen over utryddnings truede dyrearter. En dag er de borte… 

HUNDER

I år som i fjor har antall omplasserings hunder økt. Det er svært mange rasehunder som kommer inn. De fleste hundene er under 2 år. Det som forbauser oss er hvor lite utstyrt hunden er. Enkelte bånd har så mange knuter at en skulle tro de hadde vært med på russefeiring. Videre er det svært mange pepperkakebokser som blir brukt til mat/vannskål. De fleste har feil bånd (For stort, kjetting som har nappet pelsen, antitrekk bånd som brukes hele tiden etc.) De har heller ikke riktig fôr, ingen børster/sjampo, klotenger osv.

Jeg legger derfor med en liste både veterinær kontorer og butikker kan dra nytte av. Veterinærene, som ofte kommer i kontakt med valpene for vaksinasjon, og dyrebutikkene som sikkert får kunden inn til seg.

Svært mange får et uønsket kull.  

Anne

INFOBREV FRA OMPLASSERING VEST (Våren 2005)

Hei alle sammen.

Her kommer et nytt brev i fra omplassering Vest.

I 2004 ble 193 hunder omplassert herifra. Av smådyr/fugl/annet ble over 1100 dyr omplasserte/tatt hånd om. Jeg hadde flere perioder med inntaksstopp på kaniner i fjor, hvilket reduserte antall dyr inn. På det meste hadde jeg over 120 kaniner her. Året 2004 var et godt år med en del endringer og forbedringer. Vi har også fått hjemmeside som allerede har nærmet seg 35.000 innlogginger. Vi har svært god respons på hjemmesiden vår. Fremdeles jobbes det med omlegging av driften, hefter og info. Vi holder også på å lage en database for omplassering av hunder. Jeg tror det vil komme til nytte for fremtidig bruk.

Smådyr.

Hovedtyngden av smådyra som kommer inn er kaniner. 95 % av smådyra er under 1 år, så der er ingen endring. Det er mest hannkaniner som blir innlevert, og rundt 70 % er utekaniner.

Jeg har gjort en viktig erfaring hva gjelder kaninholdet og dette med å øke kontakten mellom dyr og eier. De som har utekaniner, mister kontakten de første høstmånedene. I denne perioden kommer svært mange kaniner inn. Jeg tror det er viktig å informere kanineiere om følgende: Hvis du har en kanin ute vil tamheten forsvinne etter noen mnd. Det er lurt at kaniner står ute i sommerhalvåret, og taes inn på vinterhalvåret, selv om de kan være ute hele året. Dette fordi familien får mer kontakt med dyret i vinterhalvåret når været er på det verste. Mange mister interessen når de ikke får kontakt med dyrene. Mange av dyrene som kommer inn mangler rett og slett sosialisering og håndtering. I 2004 var det mange Chinchillaer og Deguser som kom inn, hvilket viser at trenden på disse dyrene er over. Kaniner er like populære som før, men er også et vandringsobjekt, men mange hjem før de dør. Svært mange kaniner lider av understimulering. De får for lite mosjon og sosialisering. I fjor var der ca.2700 besøkende her. I tillegg startet jeg med gratis helsesjekk av smådyr på Nordås Zoo og Søreide Zoo. Svært mange har jeg sendt videre til veterinær. Det har vært en økning på overvektige kaniner, kaniner med skjeve tenner (spesielt løvehoder). Svært mange han valgt langhårete dyr, der det er mye, svært mye floker i pelsen. Jeg anbefaler eiere av disse å bruke Biostrø eller halm.

Det er tragisk at det ikke gies bedre informasjon om helsestell av smådyrene. Over 80 % av kaniner og marsvin har for lange klør. Videre blir ikke kjertlene renset. I fjor sommer var det en økning i antall dyr som kom hit der de var angrepet av fluelarver. Det er svært viktig at kanin og marsvineiere er observante på fuktighet og varme som øker faren for angrep av fluelarver på dyra.

Alle marsvinhanner har en kjertel som ligger mellom kjønnsorganet og analåpningen. Mange tror denne kjertelen på hannen er analåpningen. Der hoper det seg ofte opp spon, hår og sekret. Det verste tilfellet jeg var borti var en hann med så tilstoppet kjertel at det var videt ut med 3 cm. Jeg renser også kjønnet til marsvinet, for på selve kjønnet finnes små mothaker som der ofte setter seg fast hår og spon og høy. Svært mange marsvin har veldig mye dritt i ørene. De må også renses i ytreøret og jevnlig sjekkes for midd. Jeg har det siste halvåret sett en del kaniner som har midd. Likeledes har der vært innlevert kaniner med pasturella. Alle disse måtte avlives. (Blitt obdusert). Hodene blir helt skjeve på dyrene. Ved tidlig behandling kan dog dyrene reddes. Hva gjelder betennelse og bittskader med betennelse, må jeg nevne et fenomenalt produkt som leger bruker. Det heter Acticoat, og er en slags kompress av sølv. Jeg har prøvd dette på 4 ulike dyr og alle har blitt kjempefine i løpet av 7 dager. Da har jeg brukt knapt en centimeter av kompressen. I tillegg har der ikke kommet betennelse igjen. Jeg vet at et slikt ”ark” koster mye, men det er utrolig effektivt. Jeg ser også at i perioder kommer det kaniner inn med coccidiose (tror det skrives slik). Ved bruk av Baycox har dette gitt veldig gode resultater. På mage/tarm problemer har også Biola hatt kjempegod effekt. Der jeg har vært usikker, har jeg sendt dyrene videre til veterinær. Jeg ville allikevel orientere om dette, da jeg stadig får henvendelser og tilbakemeldinger fra dyreeiere som har fått ulike diagnoser på samme symptom. Jeg har også fått tilbakemeldinger fra flere om at Baytril er mer effektivt enn Vibramycin. Jeg kan ikke dokumentere dette, men nevner det på bakgrunn av tilbakemeldingene.

En av kaninene som var på helsesjekk, hadde fått trukket alle fremtenner. Kaninen klarte seg fint og var ikke underernært. Det jeg la merke til var at det var mye inntørket slev der kaninen vasket seg. Kaninens tenner vokser ikke frem igjen ved trekking, hvilket de har gjort på marsvin. Hvis noen har spesialkompetanse på kaniner av veterinærer, ville jeg blitt svært takknemlig for en tilbakemelding. Jeg søker også kontakt med en veterinær med kompetanse på chinchilla, Degus og ørkenrotter. Jeg har hatt noe får henvendelser vedr. reptiler. Disse er jo ulovlig i Norge, men mange eier disse. Er det noen som har noe kunnskap? Da kan jeg videreformidle hjelp til veterinær, fremfor til en dyrebutikk (ved sykdom). Til orientering er det lite prioritert fra mattilsynet å slå ned på eiere av reptiler (har meldt dette flere ganger uten resultat).

Jeg syns det er viktig å igjen minne alle som omsetter dyr å informere om dyrene er flokkdyr eller ei. Det er kjempetrist å se en ensom Chinchilla, Degus, ørkenrotte eller marsvin, når jeg vet hvilken enorm forskjell det gjør med to eller flere dyr sammen av disse artene.

I de årene jeg har nå holdt på med smådyr, har jeg opplevd at mange myter også forblir myter. Selv om en regel ikke er en regel når det er unntak, blir jeg stadig overrasket over nye historier som jeg har sett ved selvsyn. Mange har to brødre som vokser opp sammen både hva gjelder kaniner, Chinchilla, marsvin og ulike rotte arter. Det har gått helt fint. Mange sier at to hannkaniner, brødre vel og merke, ikke går sammen. Dog har jeg like ofte, ja like ofte sett søstere som ikke går sammen i kjønnsmoden alder. Mange ringer meg for å skille dyr. Det kan være søstere, brødre og innimellom par som regelrett ikke liker hverandre. Egentlig er det ganske logisk, for jeg mener det også i dyrenes verden styres av kjemien. En kom inn med to hunner som ikke tålte hverandre. Disse ble så satt inn til to andre hunner (hver for seg). Etter bare et døgn, fungerte de nye frøknene sammen. Når vi bestemmer hvilke som skal være sammen, kan det derfor ikke garanteres at det vil fungere. Mye av årsaken til at det oppstår konflikter er at dyrene oppholder seg for mye i bur. To chinchillabrødre kom inn, og de tålte heller ikke hverandre. Etter en uke hvor begge atskilt hadde fått løpe fritt, slapp jeg begge ut samtidig. 3 uker senere ble de omplassert sammen. De gikk kjempegodt i lag, og har det supert også nå etter 2 mnd. Den tiden de var her, var de ute 5-8 timer hver dag.

Jeg har mang en gang blitt overrasket over hvor gode venner arter kan bli. En kom med et marsvin og en hetterotte. De bodde i samme bur. En annen hadde Hamster og katt som var perlevenner. Noen har mixet finker og undulater, parakitter og finker, kaniner og chinchilla, marsvin og kanin og chinchilla. Noen har Degus og chinchilla. Så nå er jeg kommet til aldri og si aldri….

I 2005 har kvaliteten hva gjelder størrelse på bur faktisk bedret seg. Det er flott!

Hunder.

Det er svært tidkrevende å omplassere en hund. Vi er svært nøye med hvem som får hund. I 2004 hadde vi to hunder som ikke fungerte og som ble avlivet. Vi er allikevel ydmyke i de erfaringene vi gjør og på den veien vi går. Hele tiden lærer vi noe nytt. Vi har flere ganger endret kontaktene for å sikre alle enda bedre. Det vi klart ser er at et stort antall hunder ikke er vaksinerte, ikke er chipmerket, ikke er forsikret, ikke har gått dressurkurs og svært mange hannhunder kommer inn. De fleste hundene har dårlig båndtrening, mange er tøffe overfor andre hannhunder, er dårlig på innkalling og kommando: legg seg/dekk. De fleste hunder over 5 år har tannstein, mange er stygge i pelsen. Det siste året har det gått mange lusekurer, så det har vært utbredt i en periode, men nå har det vært bra siden mars. Jeg kunne ønske at både veterinærer og dyrebutikker var flinkere med informasjon hva gjelder tannhygiene og pelspleie. Det er ganske mange rasehunder som kommer her. Dog er det mest av blandingsraser. Rundt 75 % av hundene er under 2 år. Vanligste årsak er mangel på tid og allergi. Vi har nå fått flere aktører som vi samarbeider med, og ønsker enda flere.

Nå står sommersesongen for tur, og jeg gruer meg mest til alle henvendelsene hva gjelder katter og kaniner. I år er det også en ny Dyrebeskyttelse avd. Hordaland som har åpnet. Jeg er spent på om de vil fokusere mer på alle dyr og ikke bare på katter. Flere dyrebutikker og veterinærkontorer har nå bøsser fra Omplassering Vest og støtter oss med fôr og andre ting. TUSEN HJERTELIG TAKK!

Alle butikker og veterinærkontorer i Bergen/omegn, kan legge seg gratis inn med link på vår hjemmeside. Det er mange fra Hordaland som kommer innom: Husnes, Stord, Voss, Sogn og fjordane, Førde, Haugesund, Stavanger og Østlandet og andre plasser. Svært mange er fra strøkene rundt Bergen.

Nærmere 85-90% av smådyrene som kommer hit, er kjøpt i dyrebutikker.

Jeg vil takke for samarbeidet så langt med både butikker, veterinærkontor, nemnda og Distriktsveterinæren. Det er så godt når man går sammen for å øke dyrevelferden.

Så må jeg fortelle at jeg fikk omplassert 53 kaniner på 2 uker. Aldri har det vært så tomt som de dagene etter. Men, det fylles fort opp igjen. I det dette brevet skrives, venter jeg inn 17 kaniner på søndag.

Ønsker dere alle en god sommer.

Med vennlig hilsen

Omplassering Vest

Anne Søfteland

HØST OG VINTERBREV 2003

Aller først må jeg få takke alle dere som har støttet Omplassering Vest dette året.

Så langt i år har 1347 dyr fått nytt hjem. Over 120 hunder er omplassert. Det har kommet langt flere støttespillere på banen, noe jeg er svært takknemlig for. Omplassering Vest samarbeider med både dyrebutikker, veterinærer, Dyrebeskyttelsen, nemnda og oppdrettere. Det har kommet ca.3000 henvendelser dette året.

Sommeren var svært hektisk, og jeg var svært glad for at vi hadde både katt og hundeformidling.

Flere dyrebutikker får skryt av kunder hva gjelder gode forhold for dyrene, hygiene, service og utvalg. Mange skryter også av de ulike veterinærkontorene. TAKK TIL ALLE SOM SER VIKTIGHETEN I BEDRE DYREVELFERD.

Det har også vært en del klager, hovedsakelig går disse ut på manglende informasjon. Enkelte klager har  vært av så alvorlig karakter at saken har blitt videresendt Fylkesveterinæren.

I Bergen og omegn er vi heldige som har mange å velge mellom. Dette er kundene også bevisste på. Jeg oppfordrer de som henvender seg hit om også å ta kontakt med butikk eller  veterinær hvis der er missnøye. Ofte kan der foreligge en bagatellmessig missforståelse.

I sommer  var det svært mange syke dyr som kom inn. Flere kaniner hadde blitt angrepet av larver som hadde spist seg inn i kjøttet, en hadde fått larver inni  kjønnet og inn i magen. Flere hadde larver  ved kjønns kjertelen, som ligger på hver side av kjønnet. Dette skyldes i hovedsak den varme, men også fuktige sommeren. Det er bra hvis dette blir opplyst ved salg av kaniner. Kjønns kjertelen kan reingjøres med en fuktig bomullsdott. Be de også klippe bort tover i pelsen over /rundt halen. Det bør også opplyses at marsvin ører bør renses med en bomullspinne i ytre øre. Nesten alle marsvin som kommer inn er plaget med øre midd, midd, for lange klør og en del har ringorm. Mange kaniner er feilernærte og har mage/tarm lidelser. Fremdeles kommer fuglene inn i alt for små bur.

Det er interessant å se hvordan trenden endrer seg hva gjelder de ulike artene.

I år har det kommet færre ilder inn, og det virker som dette har stabilisert seg.

De som har kommet inn, har som regel en pakke Friskies med, og er feilernærte, ”sukk”.

Chinchillaen ser ut til å være på vei ut, mens Degusen en lang periode var svært populær. Over 100 chinchillaer er omplassert herifra i år, helt utrolig. Det er en del som henvender seg hit for å få hetterotter, mus og hamster. Er det lite av disse i butikkene? Svært få spør etter ørkenrotter. Kaniner og marsvin er fremdeles svært populære.

Hvis det kommer inn klager hit, tar jeg som regel kontakt med den det måtte gjelde. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke ønsker å ”ramme” noen, og at mine henvendelser ikke er på vegne av meg, men fra kunde. Jeg synes allikevel det er viktig at ting blir rettet opp, der det er nødvendig. En del henvendelser er heller ikke verken troverdige eller saklige. De glemmer jeg. For øvrig legger jeg ved et skriv, der tanken min er å belyse noen av sidene ved dyrevelferd og ansvarsfordeling.

Alle som vil profilere seg via Omplassering Vest er hjertelig velkommen til å ta kontakt. Kanskje er det spesialfelt eller tilbud som kan være interessant å formidle til kundene. Tjenesten er gratis.

Jeg ønsker alle en knall bra salgsperiode frem til jul. Samtidig vil jeg rette en takk til alle dyrevenner der ute.

MVH

Omplassering Vest

Anne Søfteland