Dverggeit
Den dagen jeg kom hjem fra jobb, og lille Dennis sto i uthuset, svulmet hjertet mitt til tredobbel størrelse. Jeg har hele livet elsket geiter og hver gang jeg møter på en flokk, må jeg bare ut å hilse på. Geiter er vennlige dyr, de er nysgjerrige, jeg syns de lukter godt, og de har ikke den sky og reserverte måten å være på som jeg oftere har sett hos sauer. Stopper du bilen i en geiteflokk, er de fort på plass rundt deg. Geiter er mer en "ålreite dyr"...De er bare helt fantastiske.
Lille Dennis syns det er godt med ALT, han:-) Og Farris tok livet helt med ro...mellom leken...
Geiter er kjent i tusener av år som husdyr. Nærmere 46.000 geiter av ulik rase finnes i Norge i dag. De holdes for både melka, skinnet, ulla, osten og kjøttet. I hele verden har dette dyret blitt et viktig husdyr for også fattige mennesker, siden den klarer seg med forholdsvis energifattig føde. Det er et hardfør dyr, som overlever de fleste steder. Geitas vanvittig fantastiske klatreferdigheter i ulendt terreng er bare utrolig å se på. Geita kommer fra Afrika og alle tamgeiter stammer fra villgeita som ble temmet i både sentral Asia og Tyrkia for mer enn 8000 år siden. Det finnes over 400 geiteraser. De har forskjellige farger, forskjellig pels og forskjellige størrelser. Fargene er svart, hvit, rød, brun eller gyllen, de kan har ulike sjatteringer og tegninger. Pelsen er stort sett stri, og noen av geiterasene har også underull.
Geit jeg møtte på tur over fjellet:-)
PS!
I 1855 var det registrert nærmere 360000 geiter her i Norge. Tenk på det:-)
Min lille prins:-)
To typer dverg geiter.
Dverggeitene kommer begge fra Afrika og har klare forskjeller, selv om de er begge er små (vekt 20-30 kg og høyde 40-50 cm). De to rasene er Nigerianske dverggeit og Afrikansk pygmégeit. Sistnevnte kalles Dverggeit her i Norge. Nigeriansk dverggeit er mindre kompakt en pygmégeita, og har mange ulike farger. Ikke uvanlig er den gylden brun med en svart markering langs ryggen. De har ofte fargefulle markeringer. Nigeriansk dverggeit kan være svarte, sjokolade eller gyllen og alle disse fargene kan også kombineres. I tillegg kan fargene forandre seg. Nigerianske dverggeiter kan ha ulike tegninger og sjatteringer i pelsen. Noen har brune og andre har blå øyne. Den mest vanlige fargevarianten er rødbrun med svart ål på ryggen og hvit buk. Nigeriansk dverggeit har et veldig flott gemytt, snill, kosete og vennlige. De er lette å håndtere.
Nigeriansk dverggeit er slankere og nettere enn Pygmé geita og har enklere fødsler. Nigerianske dverggeiter ligner mer på de kjente geitene som vi ser i normalstørrelse. Nigeriansk dvergggeit kan produsere nesten 2,5 liter melk pr. dag og melka inneholder 6-10% fett som er mer enn vanlige geiter produserer.
Her har jeg funnet noen bilder på nett som viser Nigeriansk Dverggeit.
http://www.ndga.org/
Her ser dere Afrikansk Pygmégeit hentet fra nettet. Disse er samme typen som Dennis.
http://www.juliesjungle.com/
Afrikansk Pygmégeit stammer opprinnelig fra Vest-Afrika. Den er en kjøttrase med svært god tilvekst. Pygmégeita har kortere horn enn vanlige geiter, hodeformen er kort og brei, beina er kortere og kroppen liten og kompakt (helt nusselige). Denne rasen har også flere fargekombinasjoner, men veldig ofte finner vi dem helt hvite, eller svarte eller svart og hvite. Pygmé geita er veldig snill, tillitsfull, kosete og vennlig.
Kosegutten:-)
Dverggeitene kan bli 15-20 år. I enkelte tilfeller har svært unge dyr blitt drektige, men det anbefales at de bør være rundt 7-8 mnd. ved første paring. Hannene kan brukes til bedekking fra de er 3 mnd. (Vanlig å vente til bukkene er ca.1 år). Dverggeiter trives i selskap med flere. Enten en hann og 1-2 hunner, eller en kastrert hann med en eller flere hunner. De går drektige i ca. 5 mnd og får 1-3 unger. Innimellom fødes også tvillinger.
Lille Bukkende Bruse:-)
Når det kommer til hva de spiser, har jeg inderlig lyst til å skrive "ALT", hehe. For min erfaring var at Dennis sitt daglige inntak av det som var spiselig (i hvert fall for han) var alt annet enn gress. Det vil si: Plastposer, papp, trevirke, busker, planter, trær og gjerne en sko eller to:-) At den ikke avgikk med døden som følge av alt den knasket i seg, er for meg et stooort mysterium. Derimot holdt jeg på å avgå med døden selv, når jeg hadde hjertet i høygir i det jeg oppdaget at et eller annet som ikke skulle være på menyen, faktisk forsvant ned i massetassen...
Men daglig fikk han rik tilgang til høy. Han fikk også geitepellets/sauepellets og greiner av selje. Nå håpet jeg han skulle beite ned marka utenfor, men han var langt mer glad i busker, selv om gress står på den "internasjonale " menyen. Jeg ga han også frukt og grønt, knekkebrød og harde brødskorper. Jeg unngikk gjærende frukt som f. eks. plommer, moreller mm. Sommerstid kan man henge opp nesle/brennesle til tørk, og selje med blader. Ja, også har man litt snacks til vinteren. Et annet tips er å fryse ned unge, friske bringebærbusker til vintersnacks. Til skrekk og advarsel bør de ikke innta alt av usunne saker som nevnt ovenfor eller planter som kan være direkte giftige.
"Å jeg vet en sæter, med så mange gjeter..."
Geitene skal stå på et fuktfritt og trekkfritt sted. De bør ha god bevegelsesfrihet og viktig at de også har bra belysning. Vinterstid bør man gjerne ha litt varme, slik at det er lunt og godt om det er i et fjøs eller i et uthus.Vær klar over at geiter glatt hopper over meteren, så det er viktig at boksen har høy inngjering, og at ikke geita setter fast hodet noen steder. Geiter kan godt finne på å plassere begge frembeina i både mat og vannfat, så det er en fordel at dette står litt opp på veggen og er godt festet. Som bunnstrø brukte jeg spon eller halm. Jeg brukte også en høyholder som hang fra taket, slik at han ikke tisset i høyet sitt. Se forøvrig mattilsynets forskrifter om velferd for småfe (miljø og oppstalling). Geitene må ha tilgang på gode uteplasser, som også sikrer at de ikke stikker av. Det kan være lurt å ha en plass der de kan gå innunder på varme sommerdager eller når det plaskregner. De kan jo godt stå ute hele sommerhalvåret.
Utsikt fra Sætrefjellet på Hordvik. Farris og Dennis på tur:-)
Geiter skal vaksineres og de kan med hell gies en ormekur to ganger i året. I tillegg bør hovene trimmes jevnlig. Jeg børstet også pelsen, og på sommerhalvåret fikk han seg en dusj med hageslangen innimellom. Geiter kan få flere smittsomme sykdommer: Paratuberkulose (kronisk tarminfeksjon), byllesyke (byller i lymfeknutene), kaprin artritt encefalitt (CAE – ledd- og hjernebetennelse). I tillegg kan det oppstå problemer ved drektighet at de aborterer (kasting). De kan også få problemer med mage/tarm, jur og luftveissykdommer. Det er viktig med forebyggelse via godt inneklima (ventilasjon), reinhold og jevnlige veterinærkontroller.
Det funket bra med hundehalsbånd i mykt lær og en lett kjetting
Jeg lærte Dennis å gå i bånd. Jeg kjøpte et mykt lærhalsbånd, og brukte mye godbiter i starten. Vi hadde det så utrolig morsomt med han og Farris (hunden min) på turer. Hver dag når han gikk fritt ute, og jeg kom fra jobb, kom han springene, hoppet opp på panseret, deretter på taket...og i det jeg rullet vinduet ned ble jeg møttt med et stort: "BÆÆÆææææææ":-) Dennis var ikke så gammel når jeg fikk han kastrert. Det gikk nemlig ikke lange tiden, før han begynte å ri på både oss og bikkja. Dette avtok ganske mye etter kastrasjonen. Han kom også alltid på innkalling, og han viste å bruke horna i lek. Jeg fulgte han godt opp etter kastrasjonen, og måtte faktisk få sydd han en gang til, da han fikk blødninger.
Og som de koste seg både hund, svanegås og geit:-)
Før jeg anskaffet Dennis, kontaktet jeg Distriktsveterinæren. Dette både for å avklare om jeg hadde lov der jeg bodde, til å ha en geit. I tillegg var jeg opptatt av hvilken retningslinjer jeg måtte følge for å eie en geit (vaksinasjoner mm.) Dverggeiter er ikke som minigriser. De blir ikke husreine, de egner seg ikke som noe sofadyr (så er det sagt). Bor man litt grisegrendt, så må man nødvendigvis ikke ha en stor stall, eller en gård for å ha et par. Men sjekk på forhånd, slik at dette er avklart. Jeg vil også anbefale en liten prat med naboer, så det ikke blir konflikter den veien.
Prisen på Dverggeiter ligger på 1500-2500.-
Og der var de rundt bilen:-) Vet ikke om noe mer koselig på mine turer...
Hvis det er feil eller mangler eller noe mer som bør være med her, setter jeg veldig stor pris på tilbakemelding. Vennligst gi beskjed om publikasjon av nye opplysninger skal være anonymt eller med navn.
Jeg fikk forespørsel om hvordan inngjerding på geiter bør være. Vel, geiter kan hoppe/klatre høyt og de kan stikke hodet/horn eller beina mellom plank. Det kan derfor være lurt med skigårdsgjerder, eller ved bruk av netting at det bør være over 150 høyt. Man kan selvfølgelig også lage med påler og tverrplank. Men husk da at det ikke er for stor avstand mellom tverrbjelkene/planken. Har man ikke så mye plass, så bør man selvfølgelig kompensere med ekstra tilskudd av høy og mat. Frittgående dyr som har gode beiteområder trenger selvfølgelig ikke dette hvis beiteomårdene er rike på næringsemner. Kontakt gjerne en som driver med geiter for å få gode råd og tips.
Vil du vite mer om geit, ja kanskje om Angora og kasjmirgeita...kan du kikke på disse nettstedene:
http://www.npga-pygmy.com/default.asp
http://goats.tinaadenseskies101.com/
http://www.albc-usa.org/cpl/nigerian.html
http://www.dyrevelferd.info/view_article.asp?id=71
Anne 2010