Dyreklinikker og kritikk

Det har vært en del skriverier  i nettaviser om veterinærer i det siste. Flere assistenter og pleiere, ja faktisk også veterinærer kan visstnok avsløre dårlige rutiner og reinhold på klinikker. I tillegg bruk av utgåtte medisiner og at dyr blir etter avliving "praktiserende operert" uten eiers samtykke. Jeg er av den oppfatning at dette heldigvis ikke er på alle veterinærkontorer. Svært mange holder høy kvalitet. Likevel har jeg vært oppi en del alvorlige saker tidligere, som definitivt ikke har vært bra. Problemet er flere ting. Få veterinærer vil "kritisere eller klage" på sine kollegaer, og da er vi inne i den sirkelen som mange leger også har praktisert med  "beskytte hverandre" prinsippet.

Det var for ikke lenge siden en artikkel i en nettavis vedrørende Dyrebeskyttelsen i Bergen, der en katt var funnet i veikanten. Dyrebeskyttelsen forteller at mange dumper dyrene sine for å slippe å gå til veterinær. Jeg er usikker på hvor reelt akkurat den begrunnelsen er, men jeg ble overrasket over leserinnleggene under artikkelen. Der mente faktisk flere at om "Katta er syk, få noen til å avlive den", for en mente bl. a at det er bedre å avlive en syk katt enn å bruke pengene på den. En hadde sågar "betalt 800 kroner for en sårbehandling av en fot". Da var det liksom bedre å kvitte seg med dyret å få seg en ny gratis.

Nå er det slik at selv om man forsikrer noen av dyrene våre, så dekker ikke forsikringen alle typer behandling, og egenandelen blir som regel rundt 1000-lappen. "Mange bekker små blir til en Å..." og dette uttrykket sier noe om hvor fort veterinærbesøk kan bli ganske så kostbar. Man har konsultasjoner, behandling og etterbehandling...og medisiner. Det koster å ha dyr, og det koster å ha syke dyr. Men, jeg vet at veterinærutdannelsen heller ikke er en billig affære. Etter endt utdannelse kan man enten starte for seg selv, eller jobbe på en allerede etablert klinikk. Det sier seg selv at det ikke blir levelig med 2 veterinærer på en klinikk, husleie, strøm, utstyr, lønn osv, hvis prisene skal holdes lave ( Det er ikke noe offentlig støtte slik legene har). Det er derfor ikke uvanlig i dag at de aller fleste veterinærkontorer kompanserer med utsalg av fôr og utstyr. Dette i seg selv skaper en "falsk trygghet" på at det som blir solgt på en veterinærklinikk er "det eneste rette". Tenk selv om du kom til en lege som solgte medisiner fra en leverandør og profilerte dette som "det eneste riktige". Ja, for er det ikke ganske naturlig at kundene stoler på et fagmenneske. Men, jeg har sett produkter på veterinærkontor som ikke nødvendigvis er "viktig" for dyr. Jeg nevner dette, fordi mange forteller om "salgspress" og dyre produkter. Nå har vi som dyreeiere absolutt bestemmelsesrett og kan vurdere og bestemme våre valg. Likevel er det fort gjort å "blande kortene" hvis drivkraften i en bedrift er "kampen om å tjene penger for å klare seg". Forstår dere hva jeg mener?

Så var det dette med behandling. Hverken veterinærer eller leger er "guder" som klare å fikse "alt".  Mange har gjerne urealistiske forventninger og mange forventer at veterinærene er et slags "dyrevern" som gjerne vil "redde katta di, for en rimelig penge...helst gratis". Derfor er det viktig at veterinærene både forteller om risikofaktorene, oddsene og kostnadene. Det burde faktisk vært en kontraktfestet avtale, der eier leser gjennom og samtykker, samtidig som det også informeres om klageinstanser, forsikringer og rettigheter. Veterinærer er også forsikret, faktisk. Når man "betaler" for noe som ikke lever opp til forventningene, kommer også skuffelsen og følesen av "bortkasta penger".

Dessverre har jeg vært borti flere tilfeller der jeg mener det både har vært for dårlig kommuniksjon, for dårlig informasjon og feilvurderinger. Jeg har også klaget inn sakene, men problemene har aldri blitt "løst". Hvis jeg klager inn en sak, og motparten, altså veterinæren får uttale seg og sier jeg har tatt feil, strander det der. Og når det gjelder dyr og behandling er det ofte gråtoner som skiller liv og død. I tillegg blir det ord mot ord, og så er det spørsmål om hvem som har det sterkeste kortet for troverdighet, og hvilke verdi/penger det er snakk om. "Herr Olsen" vil neppe kjempe så mye for sin sak, gjeldene ørkenrotta, som "Fru Olsen" som mista hesten sin til 100.000.-

Jeg har tidligere skrevet hvor heldige vi er som har valgmuligheter når det gjelder veterinærkontor/klinikker. Noen veterinærer spesialiserer seg innen ett eller annet felt, og bruker store summer på spesialutstyr. Andre spesialiserer seg inne enkelte dyrearter, og andre igjen kan "litt om alt", men har gjerne ikke praksiserfaring på alle type dyr. Det er derfor viktig at veterinærene er ydmyke nok til å informere om andre muligheter, andre veterinærer eller sier fra om sin manglende erfaring. Jeg får dann og vann telefoner fra mennesker som vil at jeg skal anbefale et veterinærkontor fordi dyret har en eller annen spesiell plage/sykdom. Men, jeg vet at selv om jeg har mine som jeg liker og ikke liker, kan de jeg ikke liker, være kjempe flinke...og andre er storfornøyde med dem.

Så var det dette med penger, da. Det er dyrt å gå til veterinær. Hvis eiere av dyr lærer seg om dyrene og i større grad er flinkere til forebyggelse av sykdommer og stell, kan mange penger bli spart. Eksempler er tannpleie, kloklipping, pelsstell, reinhold, ørerens, tømmimg av analkjerteler på hunder osv. Stell og pleie som dyr blir vant med fra de blir små, går som regel greit. Det kan bli dyrt når slike ting må gjøres av veterinær. Samtidig må man også ta et valg når man skaffer dyr, som omhandler det økonomiske. For den billigste delen av et dyrehold, er stort sett selve innkjøpet av dyrene. Dyr kan leve i flere år, og de skal ha ulikt stell, pleie, mat osv. Skader dyr seg, kan det også være lurt å ha en basiskunnskap om stell av sår og skader, og det finner svært mange nettsider som kan informere om dette. Hvis et dyr ikke blir bedre i løpet av 1-3 dager mener jeg det er vår forpliktelse å få et fagmenneske til å vurdere videre prosedyre i en behandling...for at dyr skal unngå å lide.

Det som derimot ikke er bra, er at mange får seg "sjokkopplevelser" når regningen kommer på bordet. De som er så " uheldige" og må til veterinær i en helg, eller kveldstid der man må bruke vakthavende veterinær, får seg en overraskelse når de oppdager at prisene er doblet. Jeg ber derfor folk om å få dyrene til undersøkelse før helger. Likevel kan man ikke unngå å be om hjelp i akuttsituasjoner.

Men hvorfor er det så mange som klager?

Jeg har opp igjennom årene fått en del klager, en god del klager når det gjelder veterinærer. Når jeg har snakket med en del veterinærer, forteller de at mange dyreeiere ikke er villige til å betale for behandling av dyrene sine. Men hvis årsak er at alt må betales med en gang, at totalsummen slår knockout på lommeboka, så burde det kanskje innføres en betalingsordning folk kan "leve med". Jeg mener...Du kan gå inn på Elkjøp, få deg en kreditt som sier: Kjøp nå-betal om 4 måneder...stemmer ikke det at dette finnes? Kommer man i en helg og må bla opp 5000 kroner, så er det nesten halve lønna for mange. Og dette kan like gjerne være en kostnad på en kanin som en hund. Jeg har faktisk full forståelse for at folk "detter i do" av sjokk, når de midt i en krisesituasjon må gjerne ringe rundt for å høre hvem som kan sponse Hamsteret Malvin sin operasjon for at lille Trine ikke skal forgå av sorg over å miste dette hamsteret sitt.

Følg meg litt til...og når så Lille Hamsteret er operert og må tilbringe natta på "kontoret", kan jeg bare tenke meg dobbeltsjokket, hvis den avgår med døden i løpet av natta. Regningen må betales, åkke som...

Det er vanskelig å velge bort et levende dyr man er glad i, som man bryr seg om og som man har knyttet nære bånd til. Det er fælt å tenke på dyr som et produkt, der man liksom tenker "kast produktet" og kjøp nytt...for det er jo dette overforbruket som har kommet for fullt inn i samfunnet vårt. Vi reparerer ikke et kjøleskap for 2000 kroner, når vi kan få et nytt til 1990.- Slik tenker nok en del dyreeiere også.

Hva med de som "overdriver" i sin diagnosering for å "tjene" mer? Det finnes nok av tilfeller der jeg mener veterinærer har vært for overivrige, og er det noe vi alle kjenner godt til, så er det hvordan folk som opplever noe urettferdig eller feil...sprer dette for alt det er verdt. Men like mye kan det være eier som vil gjøre "alt" for å redde dyret sitt, og at dette blir understreket i denne situasjonen med  innstillingen "redde det som reddes kan uansett pris".

At enkelte veterinærer "skor seg" på sine faglige uttalelser som gjør at folk stoler på deres vurderinger kan nok forekommer. Et typisk eksempel på dette er følgende: Person kommer inn og forteller at hunden klør seg en del. Veterinæren spør hva slags fôr hunden bruker, og personen svarer "Frolic". Så sier veterinæren at hundeeier må skifte fôr for da kan kløingen "muligens" avta og bli mye bedre. Hundeeier kjøper det anbefalte fôret og hunden fortsetter å klø. Så kontakter hundeeier veterinæren igjen, som mener det kanskje kan være allergi, og forteller at dette kan utredes ved en allergitest..pris ca. 1500 pluss/minus. Hundeeier kommer og tar testen, men hunden fortsetter og klø, etter at resultatet på testen har vist negativt. Hundeeier får så påvist at hunden har lus, og får med seg en sjampo til ca. 200.- og hunden blir frisk. Nå har hundeeier betalt for både konsultasjoner, tester, sjampo og fôr, og prisen er nå over 2500 kroner, som i utgangspunktet kunne kostet rundt 200.-

Dyreeier stolte på veterinærens vurderinger, men burde noe vært gjort annerledes?

Her er noen flere historier:

Hundeeier kom inn til veterinær med hunden sin. Den er redusert og har ikke vært frisk den siste tiden. Etter omfattende undersøkelser kan veterinæren påvise at hunden har kreft. Hunden kan opereres, og de kan fjerne kreftområdet med forholdsvis gode odds. Operasjonen vil koste rundt 12.000 kroner. Hundeeier elsker sin hund, og velger denne operasjonen. 2 måneder senere dør hunden. Den var 12 år når operasjonen ble tatt. Nå vet vi ikke hvilken kommunikasjon det var mellom hundeeier og veterinær. Spørsmålet blir likevel om veterinæren oppmuntret til operasjon eller anbefalte å la hunden slippe....?

En Chinchillaeier kom til veterinær med sitt dyr. Dyret hadde lav temperatur, var svært syk og hadde en kraftig forstoppelse. Veterinæren mente dyret kunne opereres og forstoppelsen fjernes. Dyret måtte være over på klinikken til temperaturen stabiliserte seg. Pris for en operasjon var ca. 2500.- Når dyret ble sykere, ble dyreeier kontaktet, da de mente dyret måtte operers umiddelbart. Dyreeier hadde allerede samtykket til operasjon. Da dyreeier dagen etter kom, var dyret død, og regningen var steget til 5300.- Det ble en klage av denne saken. Spørsmålet er om veterinæren informerte nok om hvor dårlige oddsene er ved å operere et så sykt dyr, og om ikke veterinæren er forpliktet til å informere om nye kostnader?

En rotteeier kom til veterinæren med en rotte som hadde en stor svulst/kul på ryggen. Dyreeier var svært glad i rotta og håpet veterinæren kunne hjelpe. Veterinæren anbefalte operasjon av svulsten til noe over 2000.- kroner. Operasjonen var vellykket, svulsten var fjernet og kort tid etterpå døde rotta av alderdom, den var ca 3 år. Spørsmålet er om det dyret kunne leve med denne svulsten, fordi den ellers var "frisk" og dø med den og ikke av den?

En Chinchillaeier oppdaget at en mor som nettopp hadde fått kull var syk. Personen tok dyret til veterinær, som ga den for mye narkose . Årsaken var for lange tenner. Tenner skulle raspes, dyret legges i narkose...og den døde. I tillegg til at alle ungen også måtte avlives, fordi de ikke lengre hadde mor til ungene (de var bare et døgn gamle), måtte dyreeier betale både for behandlingen som endte med at dyret døde og avliving av ungene. Spørsmålet her er om det var riktig av veterinæren å gi narkose til et ammende dyr, om dette kunne løses på en annen måte, og når behandlingen endte med døden, om eier skulle betale for dette?

Som jeg skrev tidligere er det dessverre vanskelig for en veterinær i mange tilfeller å vite hvordan et dyr responderer/reagerer på en behandling. Dyr kan dø under narkose, dyr kan dø døgnet etter narkose, dyr kan responere dårlig på behandling, få bivirkninger eller ingen bedring. Et tema som ofte har gått igjen av de som har kontaktet meg er at de kom til veterinæren, veterinæren "sjekker" dyret og ber dem komme tilbake etter noen dager. I flere tilfeller har disse dagene endt med døden for dyret. Konsultasjonen er betalt, men fikk de den hjelpen de trengte? Nei, mener mange. Et annet problem som også har vært tema er ulike diagnoser hos forskjellige veterinærer med samme dyr og symptomer. Vel, nå har jeg opplevd det samme hos leger, og det bidrar ikke akkurat til å øke tilliten. Når man konfronterer veterinærer eller leger for den saks skyld om dette, velger de ofte å "beskytte hverandre". Og velger de det ikke kan det fort bli "krig" om hvem som har rett. Feilbehandlinger forekommer og det som er synd, er at man ikke kommer så langt om man klager.

I nettavisene snakkes det om dårlig rutine rundt hygiene. Jeg har opplevd at en veterinær håndterte et dyr med ringorm og ikke brukte hansker. Etterpå tok vedkommende opp et annet dyr, uten å vaske seg. Dette bemerket jeg, da jeg vet hvor smittsomt ringorm er. Jeg ser ikke mange veterinærer som bruker hansker i undersøkelser, spørsmålet da er hvor flinke de er til vask av hendene mellom hvert dyr. Men, stepper du inn på et legekontor eller veterinærkontor og sitter på et venterom, kan man selvfølgelig bli smittet der også. Noe å tenke over er om det burde vært innført rutiner der det er mulig med at dyrene blir i bilen til undersøkelsen skal finne sted?

Når det kommer til å praktisere operasjoner/ "obduksoner" på døde dyr, mener jeg eier bør informeres og bli forespurt om dette er greit. Når et dyr avgår med døden og innleveres et veterinærkontor er dette dyret veterinærkontorets eiendom. Noen velger å ta med dyrene og begrave dem selv, andre ønsker at veterinærkontoret leverer det til kremasjon. Men økt åpenhet øker også tilliten, jeg ser ikke at dette skal være et problem.

Veterinærene må forholde seg til svært mange ulike pasienter. Økningen av eksotiske dyr har selvfølgelig vært en utfordring, fordi man ikke kjenner disse dyreartene godt nok når det gjelder ulike behandlingsformer. Men, veterinærer lærer og utvikler seg også. Jeg har sett at flere i dag enn for 10 år siden er tryggerer på behandling av smådyr, fordi tilgjengelighet på kunnskap har økt. Jeg syns nivået har blitt betraktelig høyere og jeg er sjeleglad fordi vi i dag i det hele tatt har så mange gode veterinærer å velge mellom.

Fremdeles er det viktig med kvalitetssikring, et kontrollorgan som kan gå på inspeksjoner og at kunder blir informert om sine klagemuligheter hvis de er missfornøyd. Både leger og veterinærer velger ofte et slik yrke fordi de har en ideologi om å kunne hjelpe, helbrede og behandle....gjøre noe positivt og godt. Men det er ingen skam å være litt ydmyk i sin yrkesutøvelse...lære av sine feil og vokse med oppgavene.

Anne 2010