Dyrevelferd i forandring

2009

Det er rart dette med å tenke nytt.  Jeg tror nesten hver generasjon snakker om hvor mye bedre det var før i tiden. Jeg tenker at det går begge veier når det gjelder dyrene. Som jeg pleier å si: "Det er er langt flere dyr et kompetente dyreeiere og det er langt flere barn enn kompetente foreldre". Selv om det var færre dyr pr. husstand før i tiden og mindre tilgang til kjæledyr, så har utviklingen gått fremover i takt med mengden dyr som årlig omsettes.  

Å avslutte noe som har vært en del av mitt liv gjennom så mange år, har kostet mange runder i tenkeboksen. Jeg har tenkt på om jeg har noe mer å bidra med videre, og jeg har tenkt på om det nå foreligger nok informasjon på utallige nettsteder og gjennom mange ulike dyrevernsorganisasjoner. Det har vært ganger jeg har vurdert å legge ned hele nettsiden og det har vært ganger jeg har tenkt at mine erfaringer kanskje kan ha en eller annen nytte for noen.  

Mange erfaringer rikere, kan jeg i hvertfall si at vi er mange som engasjerer oss i dyr på den ene eller andre måten. Vi har ulike forhold til dyr og vi har ulike forhold til følelsene for dyr.Jeg har vært utrolig heldig som gjennom alle disse årene har fått mulighet til å bli kjent med så mange ulike dyr og fugler. Man blir aldri noe "Ekspert" på alle dyrene rundt oss, men noen dyr får vi mer kunnskap om, og gjennom alle de ulike erfaringene vi gjør, så kan vi dele på de ulike erfaringene. 

Jeg tror at vi er på vei ut av mange myter og inngrodde holdninger. Informasjon via media og internett og mer synliggjøring av dyrevernsorganisasjoner vil sakte med sikkert endre folks bevissthet rundt det å eie dyr og hvilket ansvar det innebærer. 

Det positive er at det nå kommer en ny generasjon unge som har tatt utdannelse som veterinærer i inn eller utland. Det er også langt flere unge som søker kunnskap, kurs eller utdannelse innen annet dyrehold. Mange vil nok i en periode reise ut av Norge får å øke kompetansen sin, men også fordi vi her til lands har et svært begrenset tilbud i mange genre. 

Mange land som står langt under Norge når det gjelder økonomi og velferd, har faktisk en langt bedre dyrepolitikk. Vi er nok fremdeles en "fangst og fiske nasjon" som enda en stund til vil tviholde på det "Gamle". Likevel vil vi bli nødt til før eller senere å se i øynene det faktum at verden også har kommet til oss og at vi ,som andre nasjoner må forebygge fremfor å etterbehandle ( disse berømmelige skippertakene vi er så kjent for).Vi blir nødt til å møte behovene, behov vi også har vært med å skape. 

Forleden så jeg et TV-program som vippet meg helt av stolen :-). Det var en forholdsvis "liten organisasjon" som daglig tok i mot 50-60 dyr. Dyrene ble hentet inn fra ulike veterinærkontorer og også innlevert av mennesker som ikke kunne ha de lengre. Det jeg virkelig reagerte på, var at de skulle ha en åpen dag for å få adoptert bort en del hunder. Målet var sånn ca. rundt 200 hunder. Likevel, enda mer overrasket ble jeg da daglig leder sa som det mest naturligste i verden ,at de hadde ca 300 hjelpere med seg dennne dagen. 300 hjelpere?? Ja, her er vi glad om det dukker opp noen som "bare vil kose med dyrene" på de ulike hjelpesentrene.  

Dyreorganisasjoner flest, sliter virkelig med å få nok folk til å hjelpe. Det er de samme "traverne" som år etter år står med det tunge arbeidet i det daglige. Det gjelder telefonvakter, det gjelder praktisk hjelp til reinhold, det gjelder folk som kan reise på hjemmebesøk, "frivillig" veterinærtjeneste sponset av staten, nok sponsing av mat og utstyr og offentlig støtte til forebyggende tiltak og opplysningskampanjer. Jeg tror at det her trengs nytenking og at veien å gå for å nå noen av målene er et tverrfaglig samarbeid. 

Det er her de nye, unge virkelig kommer inn i bildet. De vil etter hvert har langt større kunnskap og kompetanse til å endre mye av dette "gamle opplegget". Jeg tror at det vil bli mer kommersiell drift og et bredere samarbeid med det offentlige og de ulike faginstanser. Enda mer positivt  er det hvis det i hver storby blir tilrettelagt for egne dyresentre, der mennesker som i dag har en grunnutdannelse/utdannelser, får en mulighet for en praksisplass. Er alt samlet på et sted, vil man kunne trekke inn hjelp fra skoler, fengsel og institusjoner som også kan hjelpe å dra lasset.  

Jo flere unge vi får inn i dette arbeidet, desto flere muligheter åpner det seg for en videre utvikling i riktig retning. Dette tenker jeg spesielt mye på for det fremtidige arbeidet som står foran oss. Jeg tror at et dyresenter vil øke interessen for å overta et omplasseringsdyr. Samtidig er det viktig at nye mennesker kommer inn som både har interesse og kompetanse for andre dyr enn bare katter. Dessverre kan det ikke skyves under en stol at tilbudet vi i dag har til dyr her i Bergen er svært begrenset.  Vi har ingen sentre for viltrehabilitering, vi har ingen omplasseringssentre for hunder eller smådyr og fugl. Det finnes områder og det finnes plasser nok som kommunene kunne frigjort til dette formålet. Jeg syns også det er rart at det ikke finnes en kompetansesenter noen steder i Norge som på en fantastisk måte kunne blitt både lønnsom og lærerik og utviklende for alle som er engasjert i dyr. 

En av drømmene mine, den gang Midttun Zoo skulle åpnes, var at vi der i lokalene kunne ha et eget møterom til de ulike foreningene i byen vår. Tenk hvor kjekt det kunne være å ha et sted der det foregikk medlemsmøter for flere av de store foreningene våre? Jeg syns det hadde vært fantastisk om det hadde vært lettere å finne flere på samme plassen. Og om hver og en av klubbene og lagene har sine egne lokaler, så hadde det likevel vært kjekt med et samlingssted der de kunne stille en gang i måneden for et mer åpent informasjonsmøte. Det gjelder kaninavlslaget, marsvinklubber, chinchillaforeningen, tamrotteforeningen, den store "due gjengen" som faktisk teller svært mange her i Bergen, Angoraklubben, katter, hunder, høns og fjærkre, tropefugler og akvaristene osv. Jeg tror man hadde får rekruttert enormt mange nye og unge mennesker om vi hadde funnet frem til dem. 

En annen drøm jeg hadde var at det skulle være et eget rom for alternativ behandling av dyr. Det finnes utrolig mye spennende innen denne sjangeren. Hvor godt og gøy og interessant det hadde vært om vi på et sted fant dager for akupunktur, eller healing eller massasje eller kinesiologi eller annet. Og om dette virkelig hadde tatt helt av, så tror jeg neppe det ville vært noe problem for hver og en å finne andre egnede lokaler for flere timebestillinger. Men, likevel, et sted må man begynne. 

Enda en drøm var å finne på et dyresenter en veterinær og en som kan klippe dyr. Og da mener jeg ikke bare hunder, men kaniner og katter også. Jeg kan virkelig se behovet for dette. 

Enda en drøm jeg har hatt er et utsalg av alternative produkter for dyr. Alternative dyrevennlige produkter, vel og merke. En egen frukt og grønnsaksavdeling for gnagere, med alt fra tørket til friske produkter. Og her kunne jeg nevne mye: Tørket brennesle, tørkede greiner, tørka selje og bringebærbusker og blåbær osv. Alternative fôrprodukter til hunder og katter og ildere. Alternative og dyrevennlige leker til hunder, katter, fugler og gnagere. Større utvalg av store og "Dyrevennlige" bur og volier. Smarte luftegårder og gode utehus/bur. 

Så langt er det få som har tenkt nytt. Mange dyrebutikker har fremdeles dårlig utvalg av dyrevennlige produkter. I tillegg er utvalget i seg selv for dårlig. Vi mangler større valgfrihet. I Bergen er det vel kun Midttun Zoo og Felleskjøpet som kan tilby et bredere utvalg  av dyrevennlige produkter. Jeg mener fremdeles at salg av levende dyr ikke nødvendigvis skal finnes i butikker hvis ikke forholdene er godt tilrettelagt for dette. Ikke minst mener jeg det er viktig at de som omsetter dyr må ha kunnskap om disse dyrene. Et dyresenter blir jo på en ganske annen måte, da dyrene som er her er dyr til omplassering. Det er like viktig at et slikt senter tilrettelegger forholdene slik at man går foran som et foregangseksempel på hvordan dyr skal ha det. 

Det er ikke gitt at alle har tilrettelagte forhold til alle type dyr. Jeg tror derfor det er enda viktigere i årene som kommer med enda mer opplysningsarbeid. Jeg tror virkelig det er et behov for at noen kan reise rundt på skoler og holde foredrag/ informasjon til våre unge, slik at de også får en større forståelse for hva dyrehold innbefatter. Dette burde absolutt vært betalt arbeid dekket av kommunene.  

Fremdeles ligger vi langt bak mange andre land når det gjelder en bedre dyrevernslov. Dyr er for mange en forbruksvare og med den økningen vi har for å dekke etterspørselen etter kjøtt, vil mange, mange dyr bli materialisert til en vare/ting uten følelser og behov. Samtidig som etterspørselen etter mer kjøtt øker, vil det også bli økt behov for næring til dyrene. Dette igjen vil medføre at områder som kunne vært dyrket til sunne og næringsrike matkulturer i stedet vil dyrkes til dyrenæring. Og som de fleste vet, så vil jorda miste mye av næringsverdien når vi tærer og tærer på den. 

Det vil nok gå en tid før en ny generasjon vil se alle de mulighetene vi faktisk har til å endre på holdninger, endre på forholdene og tenke i nye baner.  

Det er helt riktig av meg å avslutte nå. Jeg vil ut å se meg litt om, hente inspirasjon og se hva andre gjør. Og når dette året 2009 er over, så skal jeg på nytt gå i tenkeboksen og se om jeg kan brukes til noe nyttig. I mellomtiden har jeg jo et inderlig ønske om at flere kommer på banen i arbeidet for dyrene.

Anne