Start

Anne's corner

Dagbok

Forum

Annonser

Et dyreliv

Turer

Linker

Gjestebok

Kontakt

Omplassering Vest ønsker å yte gratis service i form av opplysning, veiledning og hjelp relatert til bedre dyrevelferd. Alle henvendelser og klager der ikke jeg har kompetanse til å hjelpe, videre formidles til ”rette bord”. Det blir verken løsninger eller bedring av at påstander, kritikk, klager og missnøye skal foregå bak kulissene. Ved å få ryddet opp og sett sakene fra begge parter, blir det fremgang og vekst. Min hensikt ved henvendelsen, var ikke å ramme noen, men å la ”øvrigheten” få kjenne pulsen på hva som foregår. 

Svært mange føler ubehag ved inspeksjoner. Her er det tre punkt å merke seg: 

- Alle har rett til å hente inn et vitne ved inspeksjon.

- Det er forskjell på veiledning og vedtak – merk dette.

- Klager starter fra bunnen – nemnda – Distriktsveterinær – Fylkesveterinær Statens Dyrehelse tilsyn, Sentral forvaltningen –    Landbruksdepartementet.

1.   Det ble fremmet forslag om et info hefte der de ulike  forvaltningsorgan står oppført, hvilke arbeidsoppgaver de har, samt hvilke rettigheter man har og klageinstans. Det burde også vært en egen side i heftet for utfylling av råd, veiledning, planlegging og mulige tiltak. Man kvitterer på at heftet er mottatt og at man er opplyst om vitne.

2.   Er det feil i inspeksjonsrapporten må dette rettes skriftlig og innen klage fristen utløper. Vitne kan også uttale seg. Svært mange sender klagen til feil instans.

3.   Driver man gård, pensjonat, oppdrett eller omsetning av dyr, bør man henvende seg til Distriktsveterinæren for å få tilsendt gjeldende lovverk for driften, samt dyrevernsloven. Nemnda og Distriktsveterinær er et offentlig organ der de også har en opplysningsplikt. Herunder nevnes at alle vedtak skal påklages skriftlig, mens veiledning, synsinger og råd ikke har noe med vedtaket å gjøre. Altså ingen vedtak, ingen saksforfølgelse relatert til nevnte uttalelse. Det er også viktig å notere seg følgende: Muntlige uttalelser er veiledning/råd, og gjelder ikke som et vedtak, der dette må følges opp. Dog anbefales det selvfølgelig å ta veiledningen ad nota.

3a.   Alle svar på innsendte klager skal inneholde info om klagefrist. Derfor stopper ikke klagen opp, selv om mange tror at svaret på klagen er et avsluttende skriv. Man har krav på å få en tilbakemelding på at klage er mottatt. Fylkesveterinæren kan gå inn å se på forhold der man er uenige om vedtak fattet av nemnda eller Distriktsveterinæren. Oppnår man ikke gehør for klagen hos Fylkesveterinær kan den sendes høyere opp.

Nemnda har plikt til å oppgi årsak til inspeksjon, dog ikke navn på de som evet. har klaget inn saken. For å unngå at det i senere inspeksjonsrapport blir oppgitt annen årsak, bør dette noteres ned, med underskrift fra nemnda. 

Nemndas medlemmer har ingen kvalitets sikret kompetanse relatert til kunnskap om dyr.

Nemnda utnevnes av FYLKESMANNEN, der det legges vekt på felles kunnskapen til hele nemnda. Således kan en bonde kontrollere kattepensjonat, en med kunnskap om undulater kan kontrollere bøndene, etc. Ofte er også Distriktsveterinær med på inspeksjoner.

Ved uberettiget kritikk/ klage som virker usaklig, anbefales det å innhente uttalelser fra en eller flere uhildede veterinærer. Man bør faktisk ha ulike veterinærer, da disse også kan ha ulikt syn på dyrenes velferd.

Uttalelser fra nemnda teller mye. Vedtak som fattes gir mulighet til gjennomføring av vedtaket, eller frata dyret fra eier hvis ikke vedtaket følges.

Hva mange ikke vet, er at det skal foreligge en rettslig kjennelse, før dyr frataes eier permanent, eller at dyret avlives.

Er dyret vanskjøttet eller misshandlet, uten mulighet til å få det på beina innen rimelighetens grenser, kan nemnda også fatte vedtak for umiddelbar avliving. Rådet for dyre etikk mener det alt for ofte ender i avliving av dyrene. Hovedårsaken til avliving, er mangel på oppbevaringsplass for dyrene inntil det foreligger en rettslig kjennelse, samt kostnader for oppbevaring/ behandling. Katter blir oftest avlivet.

Vern av dyrene via avliving er unødvendig, hvis det blir et bedre samspill mellom organisasjoner og frivillige, samt nemnda. Det bør foreligge en kontrakt mellom nemnda og det midlertidige hjemmet, der det også klargjøres hvorvidt det er midlertidig eller permanent.

Rådet for Dyreetikk tar imot henvendelser hva gjelder ulike problemstillinger vedr. saker om dyr. Ren Bergen, politi og Vegvesenet har ansvaret for hhv. påkjørte og drepte/skadde dyr.

Små dyr betyr like mye for en dyreeier som store dyr. Prisen på et dyr er ikke det samme som livs verdien. En dårlig dyreeier forblir en dårlig dyreeier om han betaler 50.- eller 5000.- for dyret.

Dyrevernsnemnda og Distrikt/Fylkesveterinær har ikke overnevnte som ansvarsområde. Veterinærer er pliktig til å gratis avlive, men ikke behandle skadde dyr uten eier. Rådet for Dyreetikk mener det er bra at folk har empati for ville dyr. Dog heter det seg at man ikke skal oppbevare ville dyr i fangenskap. Dette bør merkes, relatert til alle som i missforståelse vil hjelpe fugler og annet vilt, men pga manglende kunnskap tar livet av dem i stedet. Både veterinærer, dyrebutikker, Dyrebeskyttelsen og andre organisasjoner/ foreninger kan bidra med veiledning og hjelp.

Vanlig prosedyre skal ved kritikkverdige forhold være:

1.      veiledning

2.      beskjed om at dyrene blir tatt

3.      vedtak

4.      anklage nekter godta vedtaket

5.      nemnda utviser kjønn

6.      klage fra anklagede 

Vannskjøtsel kan være mangel på primærbehov som mat, vann, sosial kontakt, klimatiske forhold etc. Av og til kan det være vanskelig å skille mellom vanskjøtsel og misshandling.

Det skal i utgangspunktet mye til før nemnda kan frata eier sitt dyr.

Dette er også negativt der dyrene lider i påvente av saksgang.

En del klager er rettet mot myndighets missbruk fra nemnda. Herunder hevdes det at det prioriteres feil fra nemndas side. Der det er snakk om ”flisespikkeri” blir det ofte besøk flere ganger, kontra der det er snakk om alvorligere tilfeller. Nemnda på sin side mener de har alt for lite resurser, at mange saker ikke når dere bord, og derfor ikke kan sjekkes.

Videre er det klages på at det tar for lang tid før nemnda går til verks, at lite blir gjort i enkelte saker, mens for mye blir gjort i andre saker. At vi trenger en nemnd som fungerer er sikkert.

Hvordan den fungerer, og hvilken bistand de får er ikke helt klarert. Hvis nemnda har for lite resurser, er det selvfølgelig også et prioriteringsspørsmål på hva som er viktigst, og om man skal prøve å fange opp flest mulig av sakene innenfor besøkte distrikt.

Svært mange tror at både Dyrevernsnemnda og Dyrebeskyttelsen er en og samme etat. De tror også at begge er fullt betalte arbeidsplasser, hvilket også er helt feil. Ukurante arbeidstider, krise situasjoner, sinte og fortvilte mennesker preger begge organ i langt større grad enn andre ”arbeidsplasser”.

Mange tolererer heller ikke berettiget kritikk og hindrer begge organ fra å hjelpe dyrene. Dette bør også være til ettertanke. Dog skal det ikke foreligge ubegrunnede ”trusler” fra et offentlig organ uten at der foreligger hjemmel i loven, og at veiledning er til for å øke dyrevelferden.

Jo mer kunnskap vi tilegner oss, jo bedre kvalitetssikring blir det.

Dette gir ringvirkninger til økt Dyrevelferd. Troverdigheten øker også i takt med økt kunnskap og forståelse.

I Stortingsmelding nr.12, blir dyrevelferden belyst på godt og ondt. Det vil komme nye lover og regler, der også kursing bidrar til økt dyrevelferd.

Alle burde forstå at kunnskap og forståelse minsker problemene.

Alle dyr har krav på et liv som er optimalt likt sin naturlige måte å leve på  Det er vi som velger dyrene, ikke dyrene som velger oss. At de er en berikelse for oss er det ingen tvil om. Hva gjør vi for å berike dyrenes liv?

Mange har henvendt seg hit relatert til den nye hundeloven. Flere fokuserte på hvorfor man ikke innførte dyrehold/etikk på skolen.

De fleste vil før eller siden ha befaring med dyr. Det er viktig å lære barna hvordan man håndterer og omgåes dyr.

Det er jo rart å tenke på at med ”klokka på Europris til 20 kr” følger en bruksanvisning på 20 språk. Hvorfor følger det ingen bruksanvisning med ved salg av dyr?

Jeg er svært opptatt av forebyggende arbeid fremfor etterbehandling.

Relatert til helse og adferds problemer er det med bekymring man ser legemiddel industrien blir rikere og rikere. Videre kommer det ene kurstilbudet etter det andre hva gjelder adferdsproblemer på dyrene. Hvis alle som driver med  omsetning av dyr hadde videreformidlet sin kunnskap, hadde det vært færre problemer. Det er skremmende hvilken bruk og kast mentalitet det har blitt.

Det ligger gode fortjenestemuligheter i omsetning av dyr, produkter og tjenester. Hvilken kvalitetssikring har vi på produsentenes kunnskapsnivå er riktig for dyrevelferden? Vi har jo ikke en gang noe forsikring på at oppdrettere eller butikkansatte sitter med ”riktig” kunnskap. Selv veterinærer stiller ulik diagnose på samme symptom.

Betennelse etter bittskade, kanin.

Mange får behandling for symptomene, uten at man ikke alltid vet sikkert hva som feiler dyret. Å ”plukke” på fagkunnskapen innen de ulike miljø, er lite populært. Alle som driver med dyr opplever både berettiget og uberettiget kritikk. Derfor er det så viktig med en dialog.

I min søken etter kunnskap, forståelse og fakta, har jeg måttet grave dypt mange ganger…

Dyr kan ikke tale, men

det kan du.....

Dyrevern inneholder et vidt spekter av ansvar. For hver eneste grense vi trår over, flytter vi ofte en akseptabel grense. Stadig flyttes grensene til disfavør for dyrene. Dyrenes betydning har også skiftet rolle. Mange av dyra har liten nytteverdi, utenom til underholdning eller egenbasert sosial kontakt. Herunder taes det oftere hensyn til hvilken nytte det gjør for mennesket i forhold til vår nytte for dyrene. En del henter inn ære og berømmelse via utstillinger. Flere raser som er avlet frem lider under sitt rasepreg.

PRODUKTER

Markedet oversvømmes av nye fancy ting til dyrene. De fleste produkter mangler bruksanvisning og veiledning. Heller ingen advarsel om brukslengde eller til hvilket formål står på produktene. Enkelte produkter er direkte farlige/dødelige/skadelige for dyrene. Det ble meg fortalt at en hundeeier hadde det særs kjekt med å demonstrere et elektrosjokk halsbånd i Kanada skogen. Kjekt å vise hvilken makt og kontroll han hadde på egen hund, og som også kunne brukes på andre hunder.

Det står klart skrevet i Dyrevernsloven at dressurbånd KUN skal nyttes under dressur.

Pga. giddelaushet hva gjelder grunntrening av hunder, samt mangel på god veiledning til nye hundeeiere, kompenseres det heller med dressurbånd som brukes kontinuerlig. Dyrebutikker oppfordrer indirekte hundeeiere til å bryte denne loven. Det samme gjør også produsentene, som ikke merker produktene med veiledning. Ingen kan ”gå ut ifra at eier kjenner lovverket”. 

Nå  går snart hver eneste hund med et eller annet dressur halsbånd på seg. Er man ekstra ”heldig” kjøpes Aboistop eller munnkurv i tillegg.

Denne katten ble kastet ut av vinduet fra en bil i 80 km/t på Stord. Alle klørene ble revet av, potene var blodige. en katt ble reddet den, andre ble aldri funnet....

En hel del tilbehør og leker er også skadelig for dyrene. Har fått flere henvendelser på marsvin som har satt hodet fast i de runde hullene på ”Mucki” husene av tre. 5 dyr er rapportert døde.

Det ligger søren heller ikke mye dyrevelferd i disse togene og ballene som hamsterne skal underholde oss med.  Går de egentlig rundt og rundt i nevnte for moroa sin del, eller fordi de desperat ønsker å komme seg ut.

At produsentene ennå ikke har lært hvor skadelig runde bur til fugler er, finner jeg ubegripelig. I samme slengen kan taes med såre fugle føtter etter år på sandpapir, ødelagte bein etter år på plastpinner for ikke snakke om kvelning i ringer og ulike plast leker. Salg av såkalte Hel plast bur er virkelig tingen, hvis man ønsker stank av ammoniakk, og kaniner med pusteproblemer.

Hvorvidt det er bedre å sette en plast bit i magen enn gummi og annet lignende er heller ikke lett å forstå. Mange produkter er regelrett unødvendig og skadelig for dyr/fugler. Hvorfor merkes de ikke? Hvorfor skaper ikke produsentene ting i naturmateriale? Dette er ikke forebyggende helse arbeid. Dyr er ikke mennesker. Hvis de kunne få velge, hva ville de valgt da?

Når man omsetter dyr og tilbehør, er det viktig å gi riktige opplysninger, vær et godt forbilde for nye dyreeiere. Vis ansvar og gi grobunn for forebyggelse fremfor etterbehandling.

SERVICE TJENESTER

Forstoppelse er ofte dødelig på kaninen.

I et brev til veterinærene belyste jeg viktigheten i at man ikke lover mer enn man kan holde. Veterinærene står foran mange og store utfordringer i sitt arbeid. De er ikke ”Gud” og  alle kan feile.

I Bergen er vi svært heldige som kan velge blant flere veterinærer med høy kompetanse innen ulike felt. Klager på feil behandling etc. kan sendes: Distriktsveterinær, Fylkesveterinær eller veterinær medisinsk Retts Råd. Ofte blir det påstand mot påstand i forbindelse med klager. Veterinærer er forsikret, og et opplysningshefte burde vært lagt frem både hva gjelder risiko, hvilken kompetanse/spesial kompetanse dette veterinær kontoret har og klageinstanser.

Det finnes stadig flere kurstilbud  til hundeeiere. Mange dressører mangler kvalitets sikring på sin kunnskap. Det finnes ingen basis løsninger på adferds problemer. Ingen hunder reagerer likt, og enkelte tar faktisk skade av ulike metoder.

Flere har også startet alternativ behandling, som viser gode resultater. Her mangler det også kvalitetssikring og egen organisering av alternativ behandling av dyr. Kunne det vært lurt med et eget forum/infohefte?

Skolering og kursing av alle som driver omsetning av dyr, ville redusert mange problemer relatert til helse og adferd. Enkelte forsvarer såkalte IPO Kurs, der man lærer hunder angrep ved kontroll. Å tro blindt på at denne formen for kontroll gir en stabil hund, er som russisk rulett.

Man har ingen garanti for at hundene ikke ”Bikker over”. Har man ikke gått for langt, når fare grenser overstiges?

Mange kaniner som kommer inn lider av feilernæring.

Svært mange hunder avlives pga. adferdsproblemer. Svært mange dyr avlives pga. for liten tid, ungene mister interessen, allergi for dyret, for mye arbeid, flytting eller andre utenforliggende årsaker. Hvor mange dyr dør egentlig friske? Jeg finner det moralsk forkastelig at dyr skal bøte med livet av slike grunner.

Kan man være mer kritiske til de som vil ha dyr. Å stille krav, øker respekten.

AVL OG NYE TYPER DYR

Samfunnet raser av gårde i en utvikling vi knapt klarer å følge. Innen avl, er det også en utvikling som ikke er særlig dyrevennlig. Det avles frem raser som ikke bare krever spesialkompetanse hva gjelder miljø, håndtering, adferd kunnskap og helse. Dyrene lider. Når eksteriør teller mer enn interiør, da er det noe gale på ferde.

Fremdeles har jeg mareritt etter en befaring på en prakt due utstilling. Her ble det vist groteske resultater av eksteriør avl. Duer som skulle ligne ”undulater”, med nebb de ikke kunne fø ungene med. Duer som skulle ligne påfugler, kalkuner, eller med så store fjær på beina at de knapt kunne gå.

Når resultatet av vår skapertrang med levende dyr, ender med lidelser, må noen sette en stopper. Skapes det behov for nye arter/raser, eller dekkes et behov?

Løve hodet kaniner, er blitt svært populære. De har et vakkert ytre, og et godt gemytt. Dog sliter mange med andre plager denne rasen har.

De er svært sarte i magen, det er stor fare for innavl, unger dør ofte tidlig, rase avvik forkommer ofte i hvert kull.

Er det slik at vi ikke lengre kan nøye oss med video filmer, TV og bilder, men skal ha ”hele verden” LIVE inn i stua vår? Hvor går grensene?  Det smugles inn reptiler, silkeaper, fugler, viltdyr etc. uten at man har nok kunnskap om disse dyrene. Hvorfor skal vi på død og liv eie et annet liv, fjerne det fra sitt naturlige leve/boområde. Hva slags moral er det å fremavle nye raser som gir et levende bankende hjerte lidelser? Det kan jo være til ettertanke at tukling med naturen, en dag slår hardt tilbake på oss selv. Å omsette levende dyr, handler om et stort ansvar. Å avle frem dyr som i utgangspunktet ikke skal være annet enn et vakkert skue for øyet viser uansvarlighet.

Det kom meg for øre at en kjent kanin oppdretter faktisk slo dyrene for å få dem til å sitte pent til utstillingene.

Det kan være til etter tanke at verken dyrehelsa, levealder eller livs kvalitet har bedret seg for dyra de siste 30 år. Nå har det også vært ulike trender omkring akvariefisk. Kampfisk på et halvliter glass, såkalte tennis slørhaler som knapt gjør annet enn å flyte rundt i en bolle. Bare disse bollene, er hos svært mange eiere fulle av alger og dritt. Lenge leve dyrevelferden. Mange dyrevernere er opptatt av burhøns. Tenk på alle de som driver oppdrett av smådyr i bur. Disse dyra skal ikke ha annen oppgave enn utstilling eller profitt. Jeg utfordrer og oppfordrer dyrebutikkene til heller å skape mer blest omkring dyrevennlige produkter, og hvordan man skaper optimale forhold til de dyrene vi allerede har for omsetning. Mange ”tror” at dyrene tilpasser seg livet i bur så greit så. Bare se hvordan disse bur dyrene oppfører seg når de får mer frihet?!

Velkommen til et samfunn

med overforbruk...

Mange dyr er også bare periodevis populære. Denne uken får jeg inn 17 Chinchillaer. Nå er chinchillaen på vei ut, og Degusen på vei inn. Slik har det vært med mange andre arter (Hetterotta, mus, ilder, sibirske dverghamster, Nymfeparakitter osv.)  Tallet på innkomne dyr bare øker og øker dessverre…

Vi har en viktig oppgave foran oss. Det å se helhetlig på samspill mellom dyr og mennesker i behandling, omsetning og service. 30 år med erfaring med en art kan like godt være 30 år med feil erfaring. Vi har et ansvar for å holde oss oppdaterte, innhente opplysninger, kunnskap og forståelse før vi formidler et dyr. Vi har ikke lenger noe grunn til å si ”Dette visste jeg ikke”….

Gjennom åpenhet, kommunikasjon og utveksling av kunnskap, åpnes kanaler for vekst og utvikling. Ansvarsfordelingen ligger hos alle som driver med dyr. Fylkesveterinær, Distriktsveterinær og nemnda er offentlige organ, som skal brukes der de er nødvendige. Vi må lære å bruke disse hvis noe er feil.

De på sin side må komme mer frem hva gjelder  informasjon og tilgjengelighet. Å ”sladre” handler om bry seg. Å la være å si noe, handler mer om å beskytte seg for ubehagligheter enn å faktisk ta ansvar for økt dyrevelferd.

Jeg håper på et positivt samarbeid fremover med alle som er glad i våre dyr.

Med Vennlig hilsen

Anne Søfteland

Omplassering Vest