24.09.07
EN POLITISK VITS!
Mange ganger har folk fortalt meg at i Amerika så har de jammen bedre dyrevern enn i Norge.
Dette etter hva de har sett gjennom dyrepolitiet på Animal Planet.
Men, det som sjeldent kommer frem, er hva slags dom de arresterte faktisk får.
Det kommer en tekst på slutten av programmet om at personene er uskyldige til det motsatte er bevist.
I tillegg kommer det tidvis uttalelser som at ” Denne personen kan få opptil 1000 dollar i bot eller inntil 5 års fengsel."
Jeg syns det hadde vært langt mer interessant å få opplyst hvor mange av disse som faktisk får straff og hvilken straff de blir pålagt.
Det er også viktig å få frem at ikke alle stater i USA har noe dyrepoliti.
Faktisk så er det mange stater i USA som har en elendig dyrepolitikk.
I en av statene bare gasser de i hjel hundene.. Slengt lagvis i en container mens de hyler av redsel!
I de aller fleste land har de en politikk og et lovverk som kanskje ser bra ut på papiret, men som sjelden kommer dyrene til gode.
Dyr, som har overlevd de forferdeligste situasjoner.
For noen år siden, la regjeringen fram en stortingsmelding nr. 12, som gjennom noen hundre sider virkelig skulle satse på dyrevelferden.
Nå må vi huske på at dyrevelferd omhandler alt av levende dyr, fisk og fugl.
Meg bekjent har lite blitt gjort i forhold til de mål som var satt.
Men, rett skal være rett, enkelte tiltak, spesielt relatert til næringsvirksomhet har fått noen endringer.
Det betyr ikke at frittgående høner har blitt så mye mer frittgående.
Heller ikke har det blitt innført forbud mot pelsdyroppdrett på rev og mink.
Sirkusdyr har samme begredelig forhold som før, og det avles i hytt og pine på kjæledyr.
Folk som mishandler, skambanker, vanskjøtter eller på annen måte påfører dyr lidelser, slipper unna med hva jeg vil kalle en godtepose.
Kanskje får de en bitteliten bot, eller kanskje de får en aldri så liten utsettelse på å ha dyr -altså samme dyr de er domfelt for å eie- i noen få år.
Det betyr at vedkommende kan fortsatt ha andre dyr, inntil en ny dom feller personen for nye lovbrudd mot de nye dyrene.
Dessverre blir dyr spesifisert som en ting. Altså en ting uten følelser.
Men, i mange sammenheng faller også tingen gjennom lovverket på andre områder. I hvertfall når det gjelder dyr.
Det irriterer vettet av meg, at dyr alltid blir den tapende part.
Det er fritt frem for seksuelle overgrep, misshandling av verste sort og det berømmelige svevende ordet ”Vanskjøtsel”.
Ja for hva er egentlig vanskjøtsel for noe? Det kan være en hund som ikke får den behandlingen den trenger hvis den er alvorlig syk.
Det kan være en hund som er så feilernært at ribbeina svir mot håndflaten din.
Det kan være en hund som knapt klarer å gå fordi pelsen har tovet seg sammen.
Det kan være dyr som sitter i for trange bur, eller går i dritt og urin.
Eller dyr som ikke får bruke kroppen sin på riktig måte via mosjon og utfoldelse.
Hvis det ikke kan fremskaffes skikkelige bevis, enten via foto eller vitner og helst da politi eller en offentlig person tilstede i det øyeblikket
en ugjerning pågår… Ja, så er det i bunn og grunn ikke en sak. De fleste saker som blir politianmeldt blir ikke prioritert av politiet.
Saken blir som regel henlagt på grunn av bevistes stilling.
Noe av det mest frustrerende er nettopp ordene: Bevisets stilling!
Jeg har virkelig grublet meg i hjel på hva som skal til for å få en person dømt og straffet når alle beviser ligger midt i fleisen på politiet.
Jeg har flere ganger snakket med politiet om dette.
Den eneste trøsten jeg har er at om jeg bruker 100 timer med papirarbeid, tilsvarende timer i telefonen
og slenger ut noen grunker av lommeboka, ja, så kommer det i hvertfall med på statistikken.
En statistikk som mulig, kanskje, forhåpentligvis… vil føre til noe mer midler og noe mer info til de på toppen, om at ikke alt er så bra allikevel.
Det spiller også en vesentlig rolle når det gjelder type dyr som blir forsaket.
I de fleste tilfeller, vil det veie langt tyngre (les: bitte litt) om det dreier seg om en hest og en verdifull hund, enn en undulat eller kanin.
Når man vet at de fleste saker havner i kategorien: henlagt på grunn av bevisets stilling,
er det jammen ikke rart folk vegrer seg for i det hele tatt å anmelde saker.
Det er virkelig tidkrevende å sitte hos politiet å avgi forklaring. Og skulle du ikke få medhør, så må du faktisk gå til sivilt søksmål.
Alle som har ringt en advokat, vet hva den telefonen koster.
Få advokater har kunnskap om dyrevernsloven, nettopp fordi dyrevernsloven er så utrolig diffus.
Gang på gang har jeg sett at selv de forferdeligste sakene ender med milde bøter og sjelden noe fengselstraff. Dyr er rettløse!
Det er ikke bare private som kjemper for at loven skal fungere for dyrene.
Også Mattilsynet sliter for å få gjennom rettferdige dommer i saker der bevis og god nok dokumentasjon er lagt frem.
Forhåpentligvis vil Dyrevernsnemnda få en større tyngde i det å fjerne alvorlig skadede og syke dyr, uten å gå en lang runde med papirarbeid.
Likevel skal det være tungtveiende grunner for at dyr frataes eier på stedet.
Problemet er at det ikke alltid er fagfolk som sitter i Dyrevernsnemnda.
I slike tilfeller som nevnt ovenfor, der dyr frataes sin eier, er det derfor viktig at både politi og distriktsveterinær er tilstedet.
Likevel, i mange tilfeller blir ikke dyrene videre vernet pga. mangel på oppstallingsplasser. De blir derfor avlivet.
Igjen blir dyrene tapere.