Farris dagbok 2007 del 3

Farris Dagbok del 3

Litt av hvert om smått ogstort.

Kjære Dagbok.

Jada, jada, jada... Sommeren er her og vi skal ikke klage. For endelig kan jeg gå i småsko og slippe fire gensere, to par sokker, regbukse, jakker, stilongser og Gud vet hva...Ja, for da jeg var barn, kledde mamma på meg så mye klær, at når jeg først ramla i snøen, var jeg prisgitt en eller annen som tok opp igjen "Robot" Anne mens jeg lå der med utstrakte armer. "Hildepilde dritthilde" hadde fordelen av større bevegelsesfrihet i armene enn meg, hvilket gjorde at jeg fikk noen kraftige snøballer i trynet mens armene mine fortsatt sto rett ut fra sidene. Altså, mamma hadde først kledd meg i langunderbukse, så stilongs, så bukse, så helsetrøye, så pologenser av den gamle ekle sorten, så ullgenser, for pologenseren skjermet meg fra kløende stikkende ull, så var det vanlige sokker og polsokker, det var polvotter, skjerf og lue...overtrukket med en varm, jævlig kjeledress:-) Klart jeg kunne søkt om støtte som bevegelseshemmet....:-)

Nå skal jeg bare nyte turer i skog og mark, og definitivt ikke ytre noen negative kommentarer om baksiden av medaljen..HAH!

Men, helt ærlig, er nå sommeren bare idyll? Det er merkverdig at jeg hver eneste morgen bli vekket av en flue som på død og liv MÅ vandre rundt på "dårligånde" lepper. Himmel og hav, her kan den plage kaniner, og duer og høns og bikkje, men næhæ...mine lepper. Og etter å ha prøvd sånn ca. 467 ganger å slå den jævelen i hjel, så kan du banne på at søsteren står klar for å overta. Bare den skal gå opp panna mi, øyelokk og hviske meg noe i øret, som jeg absolutt ikkke begriper en dritt av. De kommer aldri to og to, neida..avløser hverandre gjør de! På dagtid, holder de seg klokelig vekke når jeg er ute, men med en gang jeg går in...ja, slik som nå..nå har jeg en frekkas som leker seg rundt beina mine. Vel, jeg kunne FINT vært uten fluer på sommeren.

Og helt ærlig, Vi er alle enige i at fuglekvitter er supert. Men nå er det nummeret før både Balto og jeg åpner kråkecafeen, men ragu som hovespesialitet. Når 5-6 djevler holder det gående HELE dagen, da får jeg nesten fnatt. De søte, nusselige småfuglene kvitrer som gale for å få luftmailen sendt over skrikene og vrælene fra kråkene. De starter akkurat, på sekundet ,når sola står opp, og klapper ikke igjen brødboksen før det er heeeeelt mørkt.

Og helt ærlig, knotten, joda, joda, joda...klart det er til nytte for alle de små nusselige fuglene.Men, kan noen for alvor si at det er sjarmerende med sommeren? Alvorlig talt, hiver jeg spaden i været mens jeg jobber, så kommer det pokker ikke ned igjen.Det er så jævlig mye knott her, at man ser ut som man er angrepet av flekkfeber etter en kveld i den "nydelige sommernatten". Nå er knott, knott, og de finnes i ca. 6555674849 milliarder eksemplarer her, og ikke EN sjel vil gi disse et trygt hjem, tross i gjentatte forsøk på omplassering! DET er dårlig gjort det! Nemlig! Selv kan jeg betakke meg til dem, der de av alle ting klarer å finne den ene millimeteren som jeg ikke har dynket med illeluktende myggspray, som smaker desto jævligere hvis man er så super dum og slikke seg rundt truten:-(

Og helt ærlig, knotten er jo bare ingenting i forhold til den 5mm digre myggen som holder hus rundt mitt myrhjem. Man hører den på natta, oppunder taket, et eller annet sted, og bare aner hvordan dagen derpå vil bli. Innbitt kløing der den har plassert snabelen og sugd blod. Jeg klør meg fordervet og lurer på om jeg skal lobotomere hvert eneste stikk og prøve å suge ut faenskapen den har plassert rett innenfor min sommerbrune hud, jepp. Trøsten er at jeg på slutten av sommeren finner grillede myggjævler i kronen på hallogenlampa! Verre er det med arrene på beina og mellom tærne og midt bakpå ryggen, der du til slutt ender med å klø deg med en hjemmelaget kløpinne bestående av pinne med gaffel på! Ja, for det er utgjort at den hersens myggen på død og liv skal stikke deg akkurat der du ikke kan klø deg.

Nå har folk etterhvert blitt vandt med Annes mange sprell, og leer ikke på øyebrynet når de ser meg i bøy og tøy øvelser på tur( bare tull, ikke noe bøy og tøy, men bøy og klø). Videre er det ikke lengre noe uvanlig syn å se meg som fjordingsgamp oppetter et tre, der jeg hysterisk klør ryggen, skuldrene og stjerten pga. Myggen Åges inngrepen samme natt. Det hender jeg blir så forbannet at jeg i løpet av natta klinker til en mygg eller to, men reslutatet er så neslående på en hvit vegg som man bare kan ane...SPLÆSJ, og der har du en rød flekk som ALDRI går vekk! Det må være noe med blodet mitt, tenker jeg....

Og helt ærlig, klegg. Kan noen for himlens skyld fortelle hvilken fantastiske egenskaper denne dritten har, som gjør sommeren helt for jævlig til tider??? Joda, bare stå helt stille, vent til den setter seg og klaps til den. HAH! Må bare ikke tro de kommer en og en. Det er reine mafiaen. tre stykk, " du holder henne i sjakk" sier den ene, " Jeg tar trynet" sier den andre, og den tredje lobotomerer leggen min, eller skuldrene min med et borr vitenskapen burde kopiere. De klarer pinadø å komme seg gjennom jakker, gensere og 5 cm. spekklag??? Jeg fatter det ikke. Men, rett skal være rett... Jeg får trim som pokker. Bare legger inn det som heter intervalltrening på turene: Klegg = løp som faen, stopp, pust, hiv etter pusten og deretter: Løp som faen igjen! Balto syns dette er ustyrtelig morsomt, for han tror det er en form for lek, der jeg kjemper for livet og kroppen og en dag uten et digert, ja DIGERT kleggstikk!

Og helt ærlg, spindelvev... Må alle edderkoppene i skogen plassere linen sin akkurat mellom 160 -164 cm. over bakken? Og Må Anne være så forbasket dum å gå de morraturene sine??? Jeg er selvfølgelig den første som åpner vei for alle andre turgåere etter å ha fått 450 spindelvevsliner midt i trynet. Og tro bare ikke det stopper med dette. For når jeg kommer i bilen etter endt tur, har jeg flere ganger lurt på hva søren jeg har i øyet, inntil jeg oppdager at det er ikke I øyet, men rett utenfor øyet at en av de 30 eddekoppene som nå er godt forankret i håret mitt, skal spasere ned fra luggen og henge dinglene midt i synsfeltet mitt. I bunn og grunn burde jeg hatt ei høne på hodet, for da kunne frokosten til Tuppen eller Mandy bli servert i samme slengen som jeg kjører bil. Og for dem som tror jeg kjører i påvirket tilstand, så kan jeg avkrefte dette. Når dere ser en hvit Mitzubitchi eller hva den nå heter, slingrende rundt på veiene, så er det bare Anne som kverker en klegg, prøver å lokke ut en hersens veps, eller desperat trekker ut 56 edderkopper fra håret!

Jeg kan på samme lista slenge med at jeg er dritlei ekle gule snegler som på død og liv alltid henger seg på fingrene mine når jeg skal fjerne en stein, flytte en jordsekk eller en planke. De er der og venter bare på at du skal TA PÅ DEN! Ikke liker jeg veps heller, og brennemaneter kan dere få gratis.Ikke mye kjekt å slalomsvømme i nydelig vann, mens jævlene kommer i neste bølgeskvulp! Ærlig talt, jeg kan ikke svømme revers. Ikke kan jeg dykke heller, for rompa flyter ALLTID til overflaten!

I år har jeg plukket mer flått enn jeg trodde var mulig. Får jeg en kvise i hodebunnen, tenk det styret?! Finner frem 300 speil i håp om å finne den riktige vinkelen for å se om det er en svart faen eller bare en liten nusselig rød flekk i hodebunnen.Og det å vri mot klokken er jaggu ikke lett når armene er ute av drift pga. senebetennelse. Får gjøre som Emil, sette et tau rundt ( som med en løs tann) og finne en hest som kan trekke dritten av:-)

Mens andre kysser frosker som bare pokker i håp om å få seg en Prins, kysset likegodt Christel en veps her om dagen. Nå håpet ikke hun å få seg en prins, men tilfeldigheter endte altså med et vepsekyss. Jeg må bare innrømme at det var klin umulig å få med halvparten av hva hun sa, da en rekke konsonanter plutselig var byttet om: "forthan far du fe?? Hallo? Leppa gikk sikkert sin seiersgang rundt Trengereid som årets kyssetrut...stakkars Christel.

Hvis noen vil bytte kjedelige dager ut med spenning på høy plan...velkommen:-) På fredag skulle jeg ta en aldri så liten tur på Ervikane med Balto. Møtte to andre hundefolk, med hver sin løpetid tispe. Men, plutselig hadde vi en hund for MYE!. Vi ventet og ventet i håp om at eier skulle dukke opp. Til slutt bandt vi den i et skyggefult tre, før vi trasket videre. Tanken var at eier ville finne den, og hvis ikke, ville vi se den igjen. Halveis på turen dukket hunden opp igjen, med et opptygd tau hengene etter seg. Javel, jeg tok Baltobåndet og vi spaserte hjemover. Nå er Balto sykelig sjalu på alle hannhunder som nærmer seg "mamma GUD" for han, så det måtte jo ende som det gjorde; Balto trynte inn i vovsen og slengte den i bakken. Herregud, plutselig så jeg fullt av blod i øyet på hunden, og trodde jammen Balto hadde punktert øyet til vovsen. Så bar det ned på veterinærkontoret med en stivbein, tynn hund full av blod, huff. Nå gikk heldigvis alt bra, og hunden er innlevert Fant/ Fjellanger. Den var også skamklipt, stakkars, og såå snill.

I dag skal jeg ha visning på Cita, ellers er det helt dødt med folk. Så det blir grøfting og enda mer arbeid i finværet. Var ute på morratur med Balto og hengte opp lapp (relatert til hunden) i dag tidlig.

Forøvrig er det travle dager lell, jepp.

Hilsen en Anne som faktisk gleder seg litt til høsten og normale tilstander igjen:-)

Saktens saktere enn saktest...

Kjære Dagbok.

Jeg innså raskt at denne uken ville bli noe annerledes enn vanlig, da Balto kom blødende med et stygt kutt under foten på søndag. Veterinæren avslo nål og tråd, da dette likevel måtte gro innefra og ikke var sååå dypt.

Rolige dager for Balto...

Så uken har sannelig vært rar. Den korteste turen vi hadde gikk 500 meterinn til Ervikane og retur. Dette da ca. 1100 Klegg spratt ut av eggene samtidig og ble super forelsket i mine bein. Balto hinket tappert etter en hysterisk mor. Jeg bare HATER klegg, altså!!!:-)

Men fra kortere turer langs Tøsdalsveien og Ervikane, hadde vi også en kjekkanes dag med litt fiske. Balto syns det var super gøy når jeg heiv sluken uti, og hang med huet utafor brua, når jeg snella inn:-)))) Hver gang det var napp av sjøstøvler ( tuller bare) tang og tare, var han helt i hundre, i håpet om en solid fiskemiddag. Niks, ingen fisk, men likevel koselig.

I dag ruslet vi på Bjørnen og der traff vi på Falco, en hund jeg omplasserte for over et år siden. Eier er blitt hjertesyk, men prøver ulike løsninger i håpet om å kunne beholde hunden. Det vil si at han benyttet Fjellanger når han var på sykehus, og Os Dog Walking i rekreasjonstiden. Det sier mye om eieren, og hans kjærlighet til Falco.

Frehley kom i retur denne uken og historien hans minner mye om Falco sin. Tross gjenntatte ganger info til de som kommer å ser på hunder her, går det ofte inn gjennom det ene øret og ut gjennom det andre....Jeg vil ikke kalle det egosime, men et "hysterisk" ønske om å få hund, uansett ... uten å bruke huet og fornuften. Jeg husker da Falco først ble omplassert, og jeg sa utrykkelig fra at den trekker i bånd og er tøff mot andre hanner...og en uke etter kommer den i retur...nettopp fordi den trakk i bånd og var tøff overfor andre hunder. Vel, nå trekker ikke Falco lengre i bånd, eier bruker vanlig tursele og i tillegg har han vanlig halsbånd. Han er heller ikke lengre aggressiv mot andre hunder, fordi eier har "Roen". Og den " Roen" har ganske stor betydning for hvordan et hundehold blir:-)

Når Per kom i retur med Frehley i går var årsaken at den var for sterk for han. Nettopp det jeg advarte mot og poengterte. For Per var dette skjedelig, men hva søren må ikke dette være for Frehley??? Heldigvis forstår de fleste hvorfor jeg er så streng når de ringer på en hund. Og selv om man ikke kan helgardere seg 100 % mot å velge feil folk, så velger jeg heller ikke å gamble på usikre forhold. Nå kan vi bare ha Frehley her frem til 23.juli og hva da??? Jeg håper bare sååååå inderlig at vi finner et hjem til han. Han har som dere sikkert forstår, smeltet mitt hjerte fullstendig. Bare sjekk det blikket, der han hilser på en kanin...som han håper av HELE sitt hjerte vil hoppe inn i munnen på han, hehehe:-)

Snakk om sjarmør:-) Her ble det nesten et kaninkyss:-)

Skal også selge det store uteburet på bildet. Supert å ha til fugler/Chinchilla/ Rotter etc. på en altan/ Terasse.

Grøftingen går også sakte med sikkkert fremover. Sakte fordi det flotte treet mitt har valgt veien nedover til alle sine fenomenalt lange røtter. Prøv å grav gjennom røtter, da??? Himmel og hav så mye pirk. Jeg må kutte og grave, kutte og grave helt til Kina:-)

Inn denne uken har det kommet en liten Degus som er tam og snill. Lille Theodor, rotten min, sovnet inn forleden av alderdom. To marsvin har også kommet inn, og siden de ikke gikk sammen, satte jeg den ene inn til Rachel. De har virkelig funnet tonen, og Rachel har hatt kull tidligere, så om det kommer et, så er det velkommen. Får jeg ikke de omplasserte, kastrerer jeg hannen etter sommerferien.

Det har kommet utrolig mange henvendelser både på pass og på omplassering av hunder, katter, kaniner, marsvin, rotter, hamster, chinchilla osv. Nå blir Helge nedringt, og Emilia har jeg ikke hørt et pipp fra på snart 4 uker. Klart det har vært frustrerende, ikke minst på bakgrunn av at jeg ikke kan gi konkrete opplysninger når noen ringer...litt teit å si...Bare ring Emilia, hun kommer hjem en eller annen gang..hihihi.

Forhåpentligvis har folk funnet andre løsninger, både på hundene og kattene og de minste. Jeg håper avliving ikke har vært innunder disse løsningene.Jeg har fått henvendelser om en Cocker Spaniel og en Golden retriever denne uka, samt flere blandingshunder. Men, de fleste fosterhjem har ferie, tar ferie eller kan ikke ta inn hunden...og da er man like langt. Det var jo akkurat dette jeg nesten fikk hjerteproblemer av i fjor...Nå reiser vi om noen dager... og så var det fullt kjør for å finne noen andre som kunne passe den hunden. Lurer på hvordan de løser ferien hos fosterhjem i Amerika? Der har jo folk hunder i forvaring i flere måneder.

Kurre bestemte seg for å se skrekkfilmen "Fuglene"

Jeg har ennå ikke rotet meg bort på agilitybanen, men, det kommer, det kommer.

Jeg begynner å gå tom for laken, dynetrekk/ sengeklær/filler/ håndklær etc. Har noen noe gammelt liggende, så blir jeg kjempeglad hvis noe dukker opp:-)

Ps. Noen som vil ha en caps til ilderen sin? Gir den bort, jepp:-)

Oj, glemte nesten å legge inn bildet av Cita før hun ble klippet. Hun var jo bare sååå morsom og rar med denne barten, hihihi..

Før og etter

Ha en fin kveld:-)

Anne

AT DET FANKEN MEG GÅR AN!

Kjære Dagbok.

Nå sitter jeg her og regelrett KOKER av sinne. Saken gjelder den berømmelige butikken Midttun Zoo og deres dyrehold. Har nylig fått en telefon fra Eva Lill og hun står stand by i butikken pga flere dyr som både er apatiske, skadde og fulle av sår. Hun ringer Mattilsynet og de gjør selvfølgelig INGENTING!

Jeg trodde det ikke var mulig. Nå har Mattilsynet gjentatte ganger fått klage på butikken, og intet har skjedd med noe forbedring av dyreholdet der nede. De gangene jeg har vært i kontakt med dem er svaret det samme: Vi må få beskjed samme dag, slik at vi kan komme dit samme dag, og ikke flere dager etterpå, når forholdene er endret.

Javel, og hva skjer når vi ringer? Ingen kommer!!!! Ååååå, jeg blir så eitrande forbanna at jeg finner ikke ord. Vel, jeg har nå ringt Terje i Dyrevernsnemnda og han er på vei opp, og jeg tipset også BA om saken. Problemet er at butikken stenger NÅ, og da er det muligens forsent. Forsent for dyrene, for som regel er "syke" dyr borte vekk når Mattilsynet kommer. De ligger i søpla. For selv om Norges største dyrebutikk har en aldri så stor omsetning, ville det forundre meg stort om de kunne forelegge kvitteringer på veterinærutgifter i løpet av et kalenderår. Årsak? De bruker ikke penger på veterinær.

Matilsynet v/ Beck forteller at dyrene sikkert har stått sånn i lengre tid og at det derfor ikke er en akutt situasjon. I allefall hadde hun ringt innehaver, mens nå Eva Lill er der, og Innehaver har nå begynt å reingjøre burene...Næmmen.... Det er da ganske uvanlig å begynne å reingjøre bur like før stengetid? Hvis ikke Eva-Lill får de ut i dag, er de nok borte vekk og døde på mandag. Klart innehaver kan slå dyrene i hjel hvis dyr lider, sier Beck. Joda, det er lov. Og jeg forsvarer avliving når dyr er så syke at veteriær ikke kan hjelpe...men veien til veterinær er vist meeeeget laaaaang for denne butikken.

Det blir jo da ingen sak, når alle syke dyr er borte og innehaver har reingjort burene, pokker ta! Dette skjedde også i en annen butikk. 12 dyr hentet jeg ut en gang, neste gang sto 5-6 dyr der igjen...en døende. Jeg ringte Mattilsynet, de kom "aldri", og når de kom, var alle dyrene avlivet på Stend, jepp...problemet borte vekk.

Holdningen til Beck er skremmende hva gjelder denne saken. Skremmende fordi man da offentlig sier at slike saker ikke er en prioriteringssak, offentlig fordi det blir " fritt frem" for butikkinnhavere å drive butikker på forkastelige måter.

Hvilken ringvirkning gir ikke dette til publikum? Hva slags syn får ikke mennesker på dyrene, når de som skal være foregangseksempler, gir jamt F*** i hele loven om dyrevelferd.

Jeg oppdatere senere når jeg vet noe mer, men håper ved Gud at noe NÅ blir gjort!.

Hei igjen.

Nå har Terje og Berit fra Dyrevernsnemnda vært på befaring og dermed er saken taushetsbelagt. Likevel, jeg er utrolig takknemlig for at de kom og tok saken på alvor. Det spiller ingen rolle om det gjelder en mus, eller en hest, saken er den at både det offentlige og private skal hjelpe dyr som lider i utrengsmål iht lovverket. Hva som skjer med disse dyrene er uviss. Mulig de blir avlivet, dog er det bedre enn at de skal stå uten hjelp og medisinering .

Det store spørsmålet er likevel hva butikkinnhaver fikk gjort før de kom til.

Husker en annen sak der Mattilsynet/ Dyrevernsnemnda ringte på forhånd til en dyreeier, hvorpå alle dyrene dette gjaldt, selvfølgelig ble knerta ned, før de ankom. Dårlig taktikk å ringe først. Jeg fatter ikke at det går an med slik dumskap.

Å kritisere offentligheten er ikke alltid så veldig lurt. Likevel syns jeg det er viktig både med en dialog og en åpenhet hvis vi skal komme videre. Jeg er klar over at utspill fra meg også kan få konsekvenser, men jeg står for mine ord og handlinger uten noe feighet.

Jeg er ikke ute etter noe hevn mot butikken, men jeg er ute etter gode forhold for dyrene. Og det burde være et "must" for alle som driver med dyr, enig?

Anne

Søstera til Balto???

Kjære Dagbok.

Jeg var nok ganske så sint i forrige innlegg, men noe av det verste jeg vet er å føle meg makteløs. Når det dukker opp problemer, er jeg alltid ute etter å finne en løsning, og det er virkelig nok av utfordringer når det gjelder dyrevelferden. Det som virker naturlig og fornuftig for mange av oss, er tydeligvis ikke samkjørt med andres oppfatninger. Det er mye tragisk rundt oss, og vi kan velge å engasjere oss eller forbli passive. uansett, de som engasjerer seg skal bli møtt med respekt og ikke bli avfeid når man faktisk tar kontakt med det offentlige...som sitter på ansvaret og muligheten til å gjøre noe.

Den siste tiden har det vært mye rundt meg. Forleden dag ringte en full dame som ville hive den "faens kattungen" ut av døra, for hun ville heller ha en ilder. Etter å ha gitt henne flere nummere hun kunne ringe, prøvde jeg å få hennes nummer. Hun ga meg de 4 første tallene, før hun plustelig bannet og sa at jeg helt sikkert ville ringe politiet...og så slang hun på røret. Jeg tenker på slike saker i dager etterpå. Fikk katten hjelp, eller går den nå hjemløs rundt i regnet.

Kikki nr. 456 i rekken... tok vingene fatt og fløy sin vei i går. Resultatet er at Kurre nå ligger å ruger på eggene hennes. Selv hadde jeg dører og vinduer åpne i håp om at hun ville finne veien hjem. Jeg slapp ut Kurre for at han skulle veilede henne, men fruen hadde ingen planer om retur. Jeg fatter egentlig ikke at disse duene ikke finner veien hjem, for Kurre fikser dette uten problemer. Nå får jeg se hva som skjer med eggene, og evet. unger som klekkes. Jeg skal reise vekk en uke, og da må alt være trygt og bra for alle her...

Rett før helgen kom det inn to små måkeunger. Den ene var noe svak i beina, mens den andre ser sterk og fin ut. Gunnhild som kom med dem, hentet dem igjen på søndag. Det er et problem for meg akkurat nå, å låse meg opp til særstell. Dette fordi jeg skal dra snart. Nå skulle hun ringe Dyrebeskyttelsen, så håper jeg de har noen som denne gangen kan hjelpe. Jeg venter også inn to andre måkunger, og der trenger jeg også hjelp. Nå er det heldigvis lett å få disse åtselsfuglene på beina.

Jepp, de trengte et bad...

Emilias "forsvinningsnummer" har skapt en del problemer for meg.Hovedsaklig fordi hun ikke har gitt lyd fra seg også til de hun har gjort avtaler med. Men, det har heldigvis blitt løsninger på de fleste sakene, og jeg venter nå inn enda et marsvin, 2 rotter og muligens en kaninmamma med babyer. Jeg sluttet å annonsere i avisen for å slippe "kjøret" på telefonen i sommer, men nå setter jeg inn ny annonse igjen.

Den lille Hann Degusen koser seg her, men savner sårt en venn. Tuppene har funnet en måte å hoppe opp på, som gjør at ripsbusken min er tømt for bær på de nederste grenene, hehe. Og jeg må jo innrømme at når jeg ser hvor "gal" de er etter rips, så slenger jeg ned en del til dem også...klart vi må dele broderlig:-)

Andy, anden, har det fint ute hos Mona. Den erter de andre kaninene, biter ungene i tærne og plasker i dammen de har laget. En annen dame som også har fôret opp en andunge i sommer, forteller om sovestunder, med anda i halsgropen, spaserturer og en badeknert som dykker i badekaret og er sååå lykkelig. Hun hadde med seg hunden i går ( skulle levere tilbake en varmelampe) og jeg måtte bare ta noen bilder, for jeg syns den hadde mange likhetstrekk med Balto:-)

Joda, de ligner, selv om frøkna er kraftigere enn Balto:-)

Såret til Balto gror veeeeldig sakte. Det er ikke lett med et åpent kutt og mye fuktighet. Ingen av "sokkene" er vantette heller. Forstår ikke hvorfor de lager sokker som regelrett suger vann... Så jeg bandasjerer og taper plastpose rundt for å holde det nogenlunde tett på tur ( hjemme tar jeg det av så det får tørke).

Forleden dag kom Henriette opp med mitt magedanserantrekk. Nå er det 8 år siden jeg smøg meg inn i dette antrekket og følte jeg kunne danse "svanesjøen" med en viss eleganse...Ja, det var tider det! Nå mangler det en bilstrikk lengde for å få hasper igjen, og min eleganse den gang, strandet nå i " Svinesjøen" der jeg svingte meg rundt i skjørtet, hahaha... Jau, jau....morro med de skoene og alt tilbehøret...en kan jo drømme om slankere tider. Selv er jeg ihvertfall glad for alle de opplevelsene jeg har fått med meg på alle turene jeg har tatt.

Ja, det var en gang...

Kurre har forelsket seg i ballen til Balto, og maken til kurtise han viste forleden dag:-) Han er jo bare sååå herlig den duen, jepp

Kan noen fortelle meg likheten mellom en ball og en duefrøken? Vel, det eneste jeg kan se, er at den er parringsdyktig, altså, Kurre kan sitte oppå den:-)

Det regner og regner, og endelig litt frisk luft. Jeg koser meg med å dille og dalle med dyrene:-)

I år kommer det masse epler også, jippi.

Hilsen Anne

Å takke er gratis:-)

regn , regn, regn...bedre med en sofalur, syns Balto:-)

Kjære Dagbok.

Da jeg var barn lærte jeg om alle de tingene jeg kunne gjøre som var gratis, men som også ville gjøre meg til et godt menneske. Noen av tingene var høflighet, ærlighet, åpenhet, ansvar, det å glede andre, det å smile, det å bry seg:-)

Å takke er gratis, og viser at man setter pris på noe eller noen. Denne sommeren har tidvis vært svært tøff. For over to måneder siden forsvant min søster. Hun er mentalt syk og avhengi av medisiner. Siste sporet endte i Italia. Jeg har lite kontakt med mine søstre, men det betyr ikke at jeg ikke bryr meg. Hun ble etterlyst via interpol, men ingen spor etter den 28. mai. Det er regelrett forferdelig å ikke vite...alle tankene som farer gjennom hodet, lever hun, er hun død, hvor er hun, blir hun tatt hånd om? På torsdag kveld kom endelig et svar. Hun var funnet forkommen i en park og sendt på sykehus. Hvor lenge hun har bodd i parker og sovet på benker vet vi ikke. Nå er hun fløyet hjem til Norge, og ligger på Ullevål Sykehus. Selv om hun var full av insektstikk og sår, så lever hun. Det er mange å takke, men aller mest takker jeg de som fant henne og som brydde seg. Brydde seg om en ukjent og fremmed som de så trengte hjelp. Vi skal ta vare på våre medmennesker og bry oss...det er nemlig gratis. Velkommen hjem, søster.

Å takke er gratis. Det så svart ut for Frehley den siste tiden. Flyttingen gjorde han urolig, han ble dårlig i magen, kastet opp og fikk muligens kennelhoste. Ikke kunne vi omplassere han slik, ikke hadde vi fosterhjem lengre enn til den 23. juli, ikke kunne vi sette han på pensjonat...så hvilken muligheter står vi da overfor? Heldigvis, takk og pris, gud-skje-lov fikk jeg en telefon fra eier. Frehley skulle hentes hjem...Det har vært en lang prosess for gutten, men kjære Gud må dette ende bra for han. Jeg er sååå inderlig takknemlig for at det ordnet seg.

Å takke er gratis.De siste tre dagene har vært berg og dalbane. Gode nyheter, triste ting, oppturer og nedturer. Det er tidvis skikkelig tungt å være oppi alle disse følelsene. Forleden kom et par opp her med et marsvin hentet ut fra vår "kjente" dyrebutikk. Hele øyet var punktert. Det stakkars dyret sto der sammen med andre salgbare dyr...neppe med noen fremtid foran seg. Så kommer en dyrevenn inn..griper fatt i den, betaler for den og får den ut derifra.Tur opp hit, så videre til Stend, så videre til Myrbø. Endelig noen som kan hjelpe. Nå skal den lille knerten som i huet mitt kalles "Lykketrollet" opereres neste uke. Operasjonen koster over 2000.- Men denne dyrevennen vil hjelpe. Tusen takk for at du brydde deg. Og kjære Gud, la alt gå bra med den lille vennen vår.

Å takke er gratis. i over to år har en kanin gått rundt i Åsane uten eier. Ved 23.00 tiden i går kom hun hit, for endelig hadde noen klart å fange henne. Hun fikk umiddelbart navnet Simba:-) Det er så godt at noen bryr seg. At de fysisk fanger inn et hjemløst dyr og fysisk gidder å sette seg i en bil og kjøre henne hit:-) Nå løper hun i en stor luftegård sammen med to andre småtasser som kom inn og en frøken til:-) Det tok ikke mer enn 30 minutter, så var alle venner. Tusen hjertelig takk til dere som fant henne og brydde dere.

Å takke er gratis. Like etter at de kom med marsvinet som hadde punktert øyet, kom et koselig par opp her. Med seg hadde de en sterkt skadet måke. Jeg fant ingen brudd i vingene eller beina, men den blødde innvendig. Etter å ha satt den under varmelampe og peist ned for å kjøpe reker og tunfisk, så jeg raskt at det gikk nedover med den. Den blødde mer, pustet tyngre og bakset fortvilet med vingene. Jeg avsluttet livet for den. Men tusen hjertelig takk til det paret som faktisk stoppe bilen, som gikk ut av bilen og tok opp denne vakre lille vennen som kjempet for livet. Som fant et mykt håndkle og kjørte hit med den. Takk for at de brydde seg.

Stakkars liten...

Hvor mye smerte har du hatt???

Å takke er gratis. I natt kom en telefon vedrørende en skadet katt. Beinet var brukket og den gikk på bruddet sitt. Jeg satte meg i bilen med transportkassen og håpet at noe kunne gjøres. Det så alvorlig ut. Før jeg dro vekket jeg min nabo Hege, og ba henne om hjelp. Hun "kan" katter. Så jeg kjørte rett opp til henne med denne vidunderlig snille katten. Den var helt stille i bilen, ja den gikk rett inn i transportburet også. Hvor lenge den har gått med dette bruddet er ikke godt å si. Såret utenfor luktet ille. Kanskje noen har reist fra den i ferien? Kanskje noen ikke ville ha den lengre, eller at den har gjemt seg med smertene.Hva gjør man nå? Et veterinærkontor opererer ikke en eierløs katt. Kanskje må den bøte med livet? Uansett, det er forferdelig å se et dyr som lider, rett og slett grusomt. Så tusen hjertelig takk til hun som ikke gikk forbi den, men tok bryet med å plukke den opp og ta den med seg hjem i natt. Og tusen hjertelig takk til min nabo som tok i mot oss for å hjelpe.

Tusen takk til alle der ute som bryr seg og hjelper og viser medfølelse og omtanke for medskapninger og hverandre:-)

I går var det overskyet, og i bunn og grunn trodde jeg at en tur rundt Raudlia ville bli en "smal" sak. Og "smal" ble den, for jammen var stiene blitt gjengrodde, gresset veeeldig høyt og jungelfølelsen meldte seg raskt. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært så totalt gjennomvåt på en tørr dag. Gresset og blader var fulle av vann og regn og bare et nys var nok til en dusj...Likevel er det deilig etter en slik tur å stupe i dusjen, få varmen i seg og krype under dyna.

Jepp, en gjengrodd sti, bare å traske igjennom...

vått, og atter vått.

Froskesommer....

Forleden dag kom en eldre kanin inn hit. Ungene var lei, kaninen snart 6-7 år. Det var ingen interesse hos foreldre til å ta vare på dette dyret de få årene den har igjen å leve. Vannflasken var møkkete og svart av alger. Den ble hentet her for flere år siden. Det er så trist når folk ikke kan beholde dyrene til de dør. Det er nesten så man tenker at jeg heller burde starte et "utlånsbyrå av dyr". "Lei deg en kanin i 3 måneder" Er det slik verden har blitt? Ja, det er slik.

Æsj...

"kjemp for alt som du har kjært, dø om så det gjelder". Dette er litt av teksten på en sang, og det slår meg stadig vekk at dyr ikke er så kjært for alle. De er kjekke å ha i en periode...sånn som når det er sommer...

Jeg er så takknemlig for hver dag jeg får med Kurre og tippene mine og Balto. Så takknemlig for å være i besittelse av en ansvarsfølelse som også kommer dyrene til gode. Jeg er så takknemlig for at jeg har kunnet be Helge hjelpe denne sommeren. Det er mye å være takknemlig for. Og heldigvis så er takknemligheten gratis:-)

Tuppen og Mandy elsker å gå rundt i graset og nippe på korn og annet:-)

Og sist men ikke minst, takk for at jeg enda en sommer får hilse på Solan og Ludvig som jeg fostret opp for snart 4 år siden. Like kjekt å se måkene her hvert år:-)

Anne

Hvorfor?

Kjære dagbok.

Hver dag tenker jeg over hvilken skjebne mange av dyrene får. Dyr som i utgangspunktet har blitt skaffet som kjæledyr. Men også alle de dyrene som aldri har gjort oss menneskene noe vondt, men som vi alikevel påfører smerte fordi vi ikke evner å føle empati for våre medskapninger.

Jeg forstår absolutt ikke at mine medmennesker også kan være i besittelse av total mangel på forståelse og respekt for dyrene. Jeg kommer heller aldri til å forstå det. mennesker er besittelse av både gode og dårlige egenskaper, og en av dem er å lukke øynene for hva vi vil se og hva vi absolutt ikke vil se.

En ting er å lukke øynene for å unngå marerittene, en annen ting er om vi er villige til å støtte og hjelpe, dele det vi kan til de som faktisk går oppi grusomhetene hver eneste dag.

Mange har fortalt meg hvilken fantastisk jobb jeg gjør, men svært få støtter oppunder dyrevernsarbeid. En krone fra hver hordalending kunne hjulpet mange katter. Men, vi bruker heller penger på mobilsamtaler og annet krims og krams.

I bunn og grunn er jeg ikke så veldig opptatt av penger. Tenker at de må rekke og strekke til dyrene. Men, jeg ser at mange dyrevernsorganisasjoner sliter fryktelig både med nok medhjelpere/ frivillige og penger osv. Jeg savner også stabil hjelp.Ikke bare noen som kommer innimellom eller en eller to dager i uken. Tenk om jeg kunne fått en pensjonist med på dette her? Hmmm...men selv de er nok opptatt med seg og sitt. Jeg grubler jo mye, for nå er det ingen som driver med smådyromplassering utenom meg og Helge da. Han hjelper jo også så langt han kan, men kun på enkelte smådyr. Jeg ser jo at mange smådyr trenger hjelp og jeg ser jo også at jeg aldri kommer til å bli ferdig hvis jeg skal holde på med begge deler samtidig.

Når jeg sier jeg ikke er så opptatt av penger, så mener jeg at pengene styrer ikke livet mitt i ett og alt. Dog kan penger gjøre stor underverker for dyrene. Ja, for alt koster jo. Jeg tenker igjen på hvor rart det er at mange hever brynene når dyrevernsorganisasjoner krever et gebyr for et dyr. Samtidig hever ingen et øyebrynshår hvis Paris Hilton håver inn 300.000 på 5 minutters intervju for å ha sittet x-antall dager i fengsel..fengslende tanke....:-)

I sommer hadde jeg faktisk ingen planer om å omprioritere arbeidsoppgavene mine. Planen var i bunn og grunn klar. Men, hvem kan si nei til å hjelpe et lite hjemløst nøste som ikke finner hjem?

Og hvorfor er det så få som etterlyser dyrene sine? Kanskje jeg skulle fått en savnet/funnet side her hos meg?

Det går ihvertfall fremover med grøfta mi:-) Jeg har nå gjort ferdig alt gravearbeid, funnet oppkommet, tettet muren med ny betong. Så nå skal det bare få tørke litt, før jeg legger på plast og begynner å legge ut dreneringsrørene.Det har egentlig ikke vært sååå tungt:-) Men, jeg får liksom ikke tiden til å strekke til. Jeg gleder meg jammen til å bli ferdig...få grusen på plass, burene vekk..få en liten flik av eiendommen som rett og slett er min, Balto og tuppene sin...og litt for andre dyr også:-)

Alle som kjenner meg vet jo det at jeg vil at dyr skal inkluderes i våre liv...hvis vi først skal ha et dyr. Jeg ser mer og mer av de triste livene mange dyr har, uten sosial kontakt med mennesker...vel, kanskje noen minutter hver dag. Og, mange oppdrettere er mer opptatt av farger og pels og fjær enn hvordan egentlig dyrene bør ha det. Og hvordan bør de ha det? Kan vi alle med hånden på hjertet si at burdyr har det optimalt?

Det gikk bra med det lille marsvinet som ble tatt hånd om. Øyet er fjernet og den er i full vigør.Tusen takk til deg og din familie, Christel, for at dere tok hånd om dette lille vesenet og ga det en god mulighet.

Denne uken skal pusen inn til operasjon. Foten skal amputeres for nervene er ødelagt. Tenk om noen der ute kunne åpnet hjemmet sitt og gitt denne katten et verdig liv? Den kan ikke lengre klatre i trær og "krangle" med andre katter. Men, den kan gi et menneske utrolig mye ubetinget kjærlighet. For et nydelig gemytt det er på han. Jeg tror nok det at han bør få leve mest mulig som en innekatt. Jeg vet også at det neppe vil bli noen problem. Han er jo både kastrert, husrein og hengiven:-)

Lille Leopold og Wimsen kom i retur pga. allergi. Etter nøye overveielse har vi nå åpnet tanken for å skille dem. Jeg har også fått inn 3 søte Deguser, og de stortrives sammen med hannen som sto alene:-) Inn kom det også en kaninmor med unger, og de er jo bare helt nydelige. Forrige helg kom det inn to hetterotter, men de ble omplassert samlet samme dag:-))))

Mamma kanin slapper av i varmen...

Jeg har nå begynt å annonsere igjen. For hver liten venn som kommer i nytt hjem, så frigjøres bur og tid. Men, mange tenker lite over hva dyr egentlig trenger...så det blir også mange nei..

Kosegård for dyrene:-) Og lunt.....

Balto koser seg med litt leking og turer hver dag.Jeg klarer dessverre ikke å gi han så mye han trenger for tiden. Det er en av grunnene til at jeg ikke kan ha så mange dyr her. Ikke slik det er nå med alt det andre arbeidet....dette tærer...

Det ble ingenting av eggene under varmelampen, så Kurre er fremdeles singel. Han er oftere på flyveturer ute, og han kommer da også tilbake. Jeg fikk inn to av de måkungene som jeg hadde lagt ut bilder av for ikke lenge siden. Den ene var blitt så skral at den bare måtte avlives. Den andre er også veldig skral. Virker som den helt mangler muskelmasse pga. feilernæring. Nå får den kjøttdeig og eggefôr og visa versa i håp om at den vil ta seg opp igjen. Men, utsiktene er ikke bra. Venter inn tre måker denne uken.

Peisen er igjen tatt i bruk for eggesentralen:-)

Så lurer jeg litt på om det er noen der ute som kunne tenke seg gratis losji her en uke? Jeg trenger pass av dyrene om ikke så lenge. Blir borte fra søndag kveld til lørdag ettermiddag. Jeg kan betale 1000.- Da må vedkommende bo her og ta seg av dyrene.Dato vil bli gitt for dem som ringer meg...og til innbruddstyver kan jeg trøste med at det ikke finnes en dritt av verdi her utenom mine kjære dyr:-) Balto tar jeg med, og hønene blir tatt hånd om. Så det er kun Kurre som trenger mat og vann...ja så der det måkene og de andre dyrene da....

jepp, det var litt om meg og mitt.

Anne:-)

Ps. Enkelte ting kan ikke bli sagt ofte nok. Igjen deler jeg denne historien med dere...:

Hvordan kunne du..

Som valp underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til å le. Du kalte meg ditt barn, og på tross av en del gjennomtygde sko og et par ødelagte pynteputer ble jeg din beste venn. Når jeg hadde vært ´uartig´ sa du til meg med løftet pekefinger ´hvordan kunne du gjøre det?´, men så lot du deg formilde og klødde meg på magen.

Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig, fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi arbeidet sammen på saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykte nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om, at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen, fordi ´is er dårlig for hunder´, sa du), og jeg tok lange lurer i solen, mens jeg ventet på, at du skulle komme hjem sent på dagen.

Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn. Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærestesorg og skuffelser, skjente deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet meg av glede når du kom hjem, og da du ble forelsket.

Hun, som nå er din hustru, er ikke et ´hundemenneske´ - allikevel ba jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.

Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesenene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem. Men hun og du var redde for, at jeg kunne komme til at gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en ´kjærlighetsslave´.

Etterhvert som de vokste opp, ble jeg deres venn. De klamret seg fast i min pels og trakk seg opp på vaklende ben, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn - for dine kjærtegn var nå så sjeldne - og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen.

Det hadde vært en tid, hvor du - hvis noen spurte deg om du hadde hund - tok et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart ´ja´ og skiftet emne. Jeg er gått fra å være ´din hund´ til ´bare en hund´, og du brydde deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg.

Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse. Du har truffet den riktige beslutning for din ´familie´, men det var en tid, hvor jeg var det eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjøreturen, inntil vi ankom til internatet. Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet. Du utfylte papirene og sa ´Jeg vet, du vil finne et godt hjem til henne´. De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med ´papirer´. Du var nødt til riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek ´Nei, pappa! Du må ikke la dem ta min hund!´ Og jeg ble bekymret for ham og for, hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig at ta mitt halsbånd og line med. Du hadde en deadline, du skulle nå, og det har jeg også nå. Da du var gått, sa de to koselige damene, at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien , men ikke hadde gjort noe forsøk på at finne et annet godt hjem til meg. De ristet på hodet og sa ´Hvordan kunne du gjøre det?

De er så oppmerksomme ovenfor for oss her på internatet, som deres travle hverdag tillater. De fôrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden.

I begynnelsen, når noen gikk forbi min løpegård, sprang jeg til forsiden i håpet om, at det var deg - at du hadde skiftet mening - at det hele bare var en vond drøm … eller jeg håpte, at det i det minste ville være noen, som brød som om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg innså, at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene, der - uvitende om dere s egen skjebne - boltret seg fram for at få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake til et fjernt hjørne og ventet.

Jeg hørte hennes steg, da hun kom etter meg sist på dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et vel signet stille rom. Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa, at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det, det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.

Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun bærer, veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte, som jeg alltid visste, hvordan du hadde det.

Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn. Jeg slikket henne på hånden på samme måte, som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden. Profesjonelt stakk hun nålen inn i min åre. Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp, la jeg meg søvnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet ´Hvordan kunne du gjøre det? Kanskje forstod hun mitt hundespråk, for hun sa ´unnskyld´.

Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller ville skulle klare meg selv - et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted.

Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke, at mitt ´Hvordan kunne du gjøre det?´ ikke var rettet mot henne. Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på. Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Må alle i ditt liv alltid vise deg så stor lojalitet. Denne historien er ment som en advarsel for alle som overveier å kjøpe hund. Du har ansvaret for et liv.

Forfatter: ukjent

Kilde: www.canis.no

Susse, susse:-)

Kjære Dagbok.

Det er utrolig hva litt hjelp kan utrette. Den siste tiden har jeg hatt så mye, at jeg tidvis tenkte at jeg aldri ville komme i mål. Men, så dukker Toini og Bente opp på søndag og tar med Balto på tur:-) Og, vips, Anne fikk frigjort flere timer som ble brukt til å lempe grus i grøfta. Og, jammen ble jeg ferdig også....Oj, her begynner jeg med tankespinn på en setning. Normalt sett sier vi: Og jammen ble jeg ikke ferdig også... Men, da ble man jo ikke ferdig, og jeg ble ferdig...hehehe:-)))

Vel, dere aner ikke hvor superdupert det er å kunne trampe og tråkke rundt utenfor, uten en farlig grøft å ramle nedi, jepp. I samme slengen tok jeg på "vernedrakt" og angrep alle brenneslene utenfor. De har nå fått en verdig død i en fellesgrav. Det samme gjaldt rundt 30 snegler.Jeg må sannelig få meg noen moskusender, altså.

I helgen ble Leopold og Wimsen skilt for første gang. Wimsen reiste til Voss, og Leopold skal nå være hos sine første eiere for en stund. Håpet er at de med ulike midler får bukt med datterens Astma/ Allergi...Det som er kjempe herlig, er at det har gått over all forventning å skille dem. Wimsen storkoser seg på Voss. Han har nå også fått hilse på nabohunden, og med litt trening gikk det fint. Det gjør godt at avgjørelsen om adskillelse faktisk fungerte. Nå har de ingen rivalisering, og får utvikle sin egen personlighet på en mer avslappet måte:-)

Det var godt besøk på søndag, og to marsvin og en kanin fikk nytt hjem. Tror det begynner å løsne litt. Kanskje har artiklene i BA hjulpet, samtidig som jeg nå annonserer. Forhåpentligvis får jeg ut enda noen dyr fremover. Det var også flere som kom på helsesjekk. Ekstra koselig var det å hilse på den ene Harevedderen som ei koselig jente overtok. Den var svært tillitsfull og snill:-)

Det er også triste ting som skjer i hverdagen. Den lille måkungen ble bedre, men klarte ikke å få opp vingene i det hele tatt. Den bare slepte de etter seg. Hver dag har den fått bade og spist og gått rundt ute på badet. Likevel er ikke det noe liv for en måke som trives aller best over sjøen. Den ble derfor avlivet. Jeg kalte han Reodor.Også et marsvin måtte avlives, Rachael. Hun fikk en foråtnelse i huden som antagelig stammer fra en insektbitt. Først hovnet det opp, så spredde det seg, så kom det illeluktende blank væske ut av huden. Hun fikk behandling, men det bedret seg ikke...tvert om, det bare spredde seg utover. Jeg har vært borte i et tilfelle av dette for flere år siden og da løsnet etterhvert skinnet fra kjøttet.

Reodor til minne...

Toini hentet også en skinnmager kaninunge ut fra en dyrebutikk på Sotra. Den var bare skinn og bein og hele imunforsvaret var svekket. Jeg prøvde i flere dager å få i den næring, men kroppen ville ikke ta det opp. Rachael og Lille Sne fant trøst i hverandre i noen dager. Lille Sne døde i går.

Lille Sne...

Til minne om to venner...

Jeg syns det er så forbasket trist å miste disse små vennene. Likevel må jeg hele tiden fokusere på at dette er en del av hverdagen når man jobber med dyrene. Klart tårene triller når jeg må gi tapt. Klart det er vondt. Men likevel er det også lys i hjertet når jeg faktisk klarer å redde noen også.

Lille Poppe satt alene i buret etter at partneren døde. Så kom det tre små Deguser hit, og vips så var det fire lykkelige små i buret. Nå raser de rundt, løper i hjul, utforsker forskjellige ting jeg legger inn til dem. Degusrottene er så utrolig nysgjerrige og morsomme:-) Jeg kan finne meg en stol og sitte å se på dem med glede der de finner på alt mulig rart:-) Håper også at disse får seg nye hjem etterhvert. Her legger jeg ut en del bilder, for jeg syns de er bare såååå sjarmerende.

Oj, bare noen ører som stikker frem i starten:-)

Men, det tar ikke lange stunden før de kommer frem..hilser på, spinner rundt i buret, gjemmer seg litt, susser hverandre litt, plopper opp litt her og der:-)

Jepp, sant de er søte:-)???

I går var Balto og jeg ute på tur i nesten 3 timer. Skal si vi koste oss. Vi knasket blåbær og bringebær, vasset og badet ( Balto badet). Det var så deilig med en rusletur i skogen, uten tidspress. Jeg har fått ordnet feriepass den uken jeg blir borte. Takk og pris for at Tessa og Linn stiller. Nå skal Marit passe hønene, og jentene bor her.

Jeg gleder meg til å møte både mamma og mormor og min søster igjen. Nå er det jo et år siden sist. Mamma bla operert på mandag, og det gikk fint. Min Søster har det etter forholdene bra og blir tatt godt hånd om. Og, min kjære mormor på 99 år holder koken:-)

Balto koser seg med Snoopy på kveldene. Jeg syns de er et supert par, ikke sant?

Hilsen Anne

Kiss from a rose....

Kjære Dagbok.

Nå kan vel folk tro at jeg har fått grønne fingre som starter med overskriften "Kiss from a rose". Jeg kan bare trøste alle forventningsfulle hagefolk om at jeg fremdeles klarer å kverke plastblomstene. Neida, overskriften kommer fra en sang som har brendt seg fullstendig fast i hodet. Det der er da et merkelig fenomen, altså. Enkelte sanger sitter som spikret. Og nå nynner jeg på den mens jeg gumler i meg mat, plystrer den på turer med bikkja, synger av full hals på badet så hønene løper forskremte avgårde og ber Dyrevernsnemnda om Asyl. Og banna bein, vasker jeg, sitter på do, rydder i burene eller sover...ja så nynnes sangen hele, absolutt HELE tiden...

I fjor hadde jeg helt dilla på Ravi og sangen "Ås to i Oschlo" Eller hva den nå het. Gikk rundt som en idiot og sang og sang. Repeatet hele tiden på Pc'en. Well, well...Nå er the altså Kiss from a rose. Det er jammen noe spesielt med den sangen, for 90 % av alle sanger som jeg hører har en tendens til å inneholde samme mølja ord og setninger og vers i det uendelige...Og det irriterer meg himlanes mye. Det er sånne sanger som minner ekstremt mye om visse opera-oppsetninger der dama dør 14 ganger før teppet ENDELIG går ned. Bare tenk på sanger som Abracadabra, Bullet Me, Livet er for kjipt og diverse andre...

Men, altså tilbake til Kiss from a rose...Gud hjelpe meg for en fenomenal sang altså. Den er så vakker og variert at jeg får frysninger helt inn til margen..av velvære. Vel, nå skal jo denne bloggen handle om dyr, men søren heller..måtte bare skrive litt om den.

http://www.youtube.com/watch?v=ateQQc-AgEM

Mulig dere får den opp her:-)

Ok, så over til en liten oppsummering av uken. Jeg skulle på denne tiden , akkurat nå, sittet et eller annet sted på Gol, grillet pølser og kost meg på vei til Oslo. Men, modern drar på rekreasjon og dermed var 5 dagers ferien saga blott. Uansett, det viktigste er at hun får hjelp etter operasjonen, og så får jeg heller ta med alle dyrene og pakke meg innover seinere i høst. Men, jo, jeg er skuffet også. Gledet meg så veldig til å hilse på familien igjen.Så i kveld koser jeg og Balto oss med sjokoladekake...slapp av, han koser seg med å se at jeg spiser, for sjokolade er jo Nei-mat til hunder. Han skal få litt vom etterpå, jepp. Kanskje litt av min sjokoladdekakevom, hihi...

Denne søndagen var stille, bare en familie innom på helsesjekk. Men, Balto og jeg tok en 50 minutters tur i dag tidlig, og i kveld var vi ute på tur med Marit og Pia:-) Tidligere i uken kom Elisabeth og Gabby . Vi tok turen til Bjørnen i sammen, og det var så koselig:-) Gabby er en skikkelig god hund, snill og rolig. Syns hun har et utrolig nydelig ansikt, med festlig mange uttrykk.

Der det er mat, der er jaggu bikkjene...alltid:-)

Snurpetrynet, hihihi:-)

Jeg og Balto peiste også ut i finværet på fredag. Turen gikk ut til Mette og hundene. Vi koste oss i noen timer i det nydelige været og i den fantastiske naturen Øygarden kan by på. Simba sjarmere som vanlig. At en hund kan være så majestetisk vakker med et slik utseende??? Men, fy flate for en sjarm og så flott han er. Jeg må bare legge til at han en stålånde som får nesahårene til å krølle seg, men hva gjør vel det, når han setter DET blikket i deg, hehe. Lille Pia har vokst siden sist jeg så henne. Hun er virkelig søt og god, med mange herlige uttrykk. Hedda og Balto koste seg masse sammen. Det er så kjekt når flere hunder kan gå sammen og intet bråk. Og igjen...for en NATUR opplevelse. Oj, Oj, Oj....

Når enden er god...

Simba:-)

Søte Pia:-)

Vovsene:-)

Hvis jeg var en fugl... med vinger og fjær...jeg fløy over havet...der en eller annen er....

Jo, Vi har sannelig et vakkert land, ikke sant?

Tross i regnværet, så har jeg hatt flere gode turer denne uken. Har jobbet med en del papirer. Har en følelse av at det er en del rot med NKK når det gjelder omregistreringer. Uansett, skal sende avgårde masse, masse i morgen.

Nei, nå tar jeg kvelden...

Klem til alle dyrevenner fra Anne og Balto

Yes, for en herlig dag:-)

Kjære Dagbok.

Av og til sier bilder mye, mye mer enn ord. Og i dag skriver jeg heller ikke så mye, men legger ut bildene fra gårsdagens tur i Øygarden. Mette, Pia, Hedda, guttene, Balto og jeg bare nøt dagen:-) Snakk om feriedag, altså:-)

Men, før jeg starter med bildene må jeg også bare fortelle at jeg har fått ryddet utrolig mye vekk fra inngangspartiet. Alle bur er vekk, og eføyen måtte reduseres med 90%. Og hva finner man ikke, når man bare graver det frem igjen? Jo min nydelig steinmur...Men så over til Øygarden, jepp.

Før og etter

START.

Kan det snart bli dag???

"Kom igjen, hent oss da"

Kose, kose... Klar!

Første Styrmann: HEDDA og hennes Dag.

Full oversikt:-)

Badetid:-)

Herlighet så godt. Nammis

Sommervær...

Hva jeg ater som jeg ikke stirrer på?

Kosejenta:-)

Andre Styrmann BALTO sin dag.

Nei, han går ikke på vannet...:-)

" O, SOLE MIO"

Jepp. Bade, vasse men iskladt vann...

Kommer båten til England snart?

Så deilig i gresset.

Klatre, leke, sole seg..

Og tigge...

" Hva er det i den posen, der da?"

Kosegutten til mamma...

Han er jo bare sååå god...

Herlig med båttur

Kose ved mammas fang.

Og litt dempende; "Jeg er ikke redd, altså"

Pia kommer til unnsetning..Klar for dagens sussetime:-)

Kline, kline...

Dagens førstekosehund, PIA:-)

Og hun vet å sjarmere:-)

Taklet båten så fint, så:-)

Litt usikker, innimellom.

Men, høyt og lavt og i full fart:-)

Nussesøta:-)

Sove, sove

og kose.

Her kom mange tekster inn: "HJEEELP, vi er på ferie i Europa" "Hjeeelp, der kommer en hai", "Hjeeeelp, hvor er mobilen min" osv... Andre forslag?

og her: "Jeg er vel pokker ikke redd, jeg"

Bare å lukke øynene:-)

Men nysgjerrig, også:-)

Som de naturvante vi er, tok vi selvfølgelig ikke med oss, rist, eller brennvæske, men pølsene husket vi.Litt lyng, littebittegranne bensin, en god BA-utgave og to steiner..gjorde nytten for halvsvidde pølser med en dæsj av ESSO:-) Det var kjempe koselig å bare tutle rundt, nyte været, prate, le og kose oss. Her kommer bilder av oss og den vakre naturen.

gøy å gå på vannet

Må bare si at guttene til Metter er sååå utrolig kjekke og greie:-)

KOSETID

Jeg elsker denne vakre naturen her på Vestlandet. Det er så storslått, så vakkert, så utrolig variert. Bare det å gå ute på denne øya, var jo som å vandre midt inne i verdens vakreste maleri. Farger, former, dufter... Det er så koselig å se på båtene, se Hegren som letter, måkene som flyr mot en blå himmel, klippene. Disse klippene som faller rett ned i en blå sjø. Utsikt utover havet...hva mer kan man ønske seg for en perfekt dag?

Den kjempe store måken på taket:-)

dyllisk

Hedda skiter, Pia beinflyr:-)

SÅ Flott...

Dette kan jeg være foruten...

Hegrer som letter...

Tusen takk for en alldeles herlig dag. Denne dagen glemmer jeg aldri:-)

Hilsen Anne

Grått og trist

Kjære dagbok.

Av og til blir man helt tom i huet. Den ene time etter den andre forsvinner ut av hendene på en...dager flyr av sted, og så går mye i glemmeboken. Så jeg tenkte å skrive litt fra glemmeboken i dag, for den fant jeg nemlig frem i går.

Aller først så må jeg få ønske Emilia velkommen tilbake. Hun har vært alvorlig syk denne sommeren og siden ingen hørte fra henne så kan jeg jo nå i ettertid smile litt av alle tankene som poppet opp i huet mitt. Jeg tror jeg absolutt kunne fylt 100 sider i en bok med tittelen" Hvordan forsvinne på 700 måter" hehehe. Ja, for når både min søster forsvant og hun forsvant, da satte hjernecellene mine seg i sving, altså. Uansett, hun er tilbake og selv om hun ikke er 100% oppegående ennå, så datt en diger stein fra hjertet mitt. Emilia har så smått begynt å ta inn dyr igjen, begrenset til burene hun har i 1. etg. Trapper er ennå forbudt for henne.

Det går også bra med min søster. Hun er nå utskrevet fra sykehus og kommet hjem til leiligheten sin igjen. Hun har nå et solid støtteapparat rundt seg, takk og pris!

Så må jeg sende en hilsen og takk til Nina. Nina og hunden Buck. Nina er en av mange som jeg har beundret i mange, mange år. Når man på tross av sykdom og motgang i livet, evner å ikke bare dra frem smilebåndet, men regelrett får meg til å gapskatte, da har man jammen en unik egenskap. Men, Nina har også et pågangsmot som jeg bare tar hatten av for. Når hun ble syk og fikk sitt lille motoriserte kjøretøy, fikk Buck enda mer lufting, og jeg må jo bare smile der jeg ser dem for meg rundt i Sandviken på sine daglige turer.Hun lot ikke sykdom stoppe gleden ved å ha hund. Det står det respekt av.

Og Else:-) Else som har pleiet sine måkunger denne sommeren. Det er så flott at mennesker bryr seg. Jeg kan skrive under på at det er krevende og " drittent" med måker i hus. Men Else og familien har gitt dem førsteklasses pleie. Nå hentet jeg dem hit på tirsdag, og de koser seg i et stort utebur. Jeg regner med å slippe dem neste uke. Det er virkelig verdt alt strevet, når man ser resultatet av arbeidet; nydelige og vakre fugler som får en sjanse til å fly fritt over vårt vakre land:-) Tusen takk for at du brydde deg.

Venter på tur:-)

Så må jeg sende en takk til Anette og mannen. Anette som gir alt hun makter til dyrene rundt seg. Hver gang jeg snakker med henne, blir jeg faktisk klokere. Og når Anette smiler, er jeg sikker på at selv en gal løve, ville gått bort og satt seg fint ved siden av henne:-) Anette er ekspert på pinnsvin, men hun har også kunnskap om mange andre dyr.

Kappittelet Midttun Zoo er dessverre ikke avsluttet. Denne uken kom et nytt sykt marsvin inn. Han var begynt å bli kald. I tilleg var han dehydret, utmagret, hadde for lange tenner, var full av midd og lus. Prognosen var dårlig.

Det først jeg gjorde var å lage grøt og GEM til den. GEM er et supert førstehjelpsmiddel til alle dyr. Pulveret blandes ut i vann og dyrene får i seg viktige mineraler, salter og stoffer som fungerer som stabiliesernde for blod og kropp. Rett under varmelampe. Så ble det våkenatt. Ut på natten drakk den ganske godt og jeg håpet på at den ville ta seg opp. Men litt før klokka 07.00 fikk den kramper. Jeg holdt den i armene mine før han døde.

Det er så fortvilende og trist å miste dyr, blir aldri ufølsom overfor disse tapene. Det er bare så forferdelig trist hver gang dette skjer.

I går kom det også inn en måke som var skikkelig skadd på vingen. Men, ingenting var brukket. Den hang med hodet og støttet seg med nebbet. Rett innunder varmelampe og frem med GEM. Jeg må bare innrømme at jeg ikke hadde store håpet for den. Etterhvert fikk den varme i seg og jeg fant frem mat. Lagde til små biter og matet han. Det regnet og høljet og tordnet og blåste ute. Da er det ekstra godt å vite at den ikke bakset ute i drittværet. Takk til de som tok han hit. Uansett, etter noen timer, reiste han seg jammen opp på beina:-))) Snakk om glede inni meg. Nå har jeg renset såret med Jodosan, og selv om det fremdeles er vanskelig å si noe om den videre utviklingen, så lever han jammen i dag også, jippi:-) Har nettopp gitt han deilig frokost. En ting er i hvertfall sikkert, og det er at varmelampe kan redde liv! Fremdeles er han svak, men forhåpentligvis vil sårene gro etterhvert og med antibiotika håper jeg vi unngår infeksjon.

I går hang hele 6 jakker til tørk etter dagen. Uansett vær, så har jeg faste dager i uken med reingjøring. Av alle ting, tror jeg det har regnet på samtlige dager siden Juli. Hver gang ser jeg ut som den avskyelige snømannen. Tenk selv kombinasjon vann, vind og spon:-)

Så må jeg også skryte av niesen min, Carina. Hun kom innom samme kveld som Marsvinet kom hit. Med seg hadde hun to nydelige malerier hun hadde malt. Nå skal hun ha utstilling snart. Hun er så flink til så masse. Synger i band og er trebarns mamma:-) Sant det var fine bilder?

Balto liker heller ikke regnet så veldig. I går var han med meg ut, så var han borte, så var han ute og borte igjen. Og jeg fant han hver gang liggende på sofaen med det begredelige uttrykket. Derimot blomstrert han opp når vi tok tur med Pia. De to er bare så herlige sammen.

Nå skinner sola littebittegranne. Jeg skal ut å stelle for dyrene. Skifte badevann til måkene, lage mat til dem, finne frem litt knekkebrød til kaninene og plukke greiner som de kan gnage på. Smartingen som jeg nå kaller Lurine ( kanin) fikk jeg omsider fatt i, i går. Først tenkte jeg at HA, nå var jeg smartere enn deg, men så innså jeg at jeg bare hadde dritflaks, hehe.

Og nå er plassen utenfor ferdig til gruslegging. Jøss for et slit med disse røttene...

Har også fått klippet ned busker og fjernet to høyder av gjerdet. Har nå bedre utsyn.

Ps. Fikk også inn denne søte marsvinjenta før helgen:-)

Ha en fin dag.

Anne

Måkeslipp i Ervikane

Kjære Dagbok.

I dag våknet jeg til en strålende morgen med sol over HEILE Os:-)

Så fant jeg frem fraktkassen og samlet måkene. Det er virkelig godt å slippe disse vakre fuglene fri, og i år bestemte jeg meg for Ervikane. Morgensolen tittet gjennom trærene i skogen og vi ruslet nedover vår kjente sti. Med meg hadde jeg er stor pose med mat, som uansett vil være spist opp av alle fuglene før kvelden:-)

Jippi, fri:-)

Klar-ferdig-flyyyyy:-)

Oj, Så spennende

Over havet:-)

Tjo og hei

Så fint sted:-)

Vanligvis har jeg sluppet måkene ved Ulvenvannet de forrige årene. Da har de stått en liten stund før de har lettet over vannet. I dag gikk det fort. Jeg hadde ikke før åpnet døren så var de alle tre i luften. Det var så artig å se. De fløy etterhvert over broen og samlet seg sammen med andre måker.

over brua...

Den ene av dem syns det var så gøy å fly, at han holdt seg ganske lenge i lufta mens de andre også hvilte seg litt på blikkstille sjø. Så var de oppe igjen alle tre og andre fløy litt sammen med dem.Balto stirret lengselsfullt bort på plassen med mat...Matvrak han???:-)))

og her var det mange fler:-)

Det er alltid litt vemodig ved slike slipp. Ingen ting i verden er bedre enn å se dyr i frihet, samtidig som jeg inni meg håper så inderlig at de vil klare seg. Vokse seg sterke, fly over hav og land og bare få leve. Måkene kommer mer og mer inn fra sjøen, inn til byer og steder der de ikke før var å se så mye. Mange båter slipper ikke fiskeslo ut i vannet på samme måte som før, og fuglene leiter etter mer mat som er lettere tilgjengelig. Så kanskje jeg tar noen fisketurer på Ervikane og lar fisken ligge til litt Måkefest fremover?:-)

I går var Balto og jeg på to gode turer, og på lørdag var vi på agilitybanen for første gang. Balto var sååå flink:-) Han gikk uten problemer gjennom tunnelen og hoppet hinder og kom seg gjennom ringen:-) Mamma Anne var veldig stolt av han, og det var kjempekoselige folk.

Her er gradestokken på 33 grader og akkurat nå prøver jeg bare å sitte heeeelt stille uten å renne vekk.

Ha en fin dag.

Anne

2 av 100

"Der kommer hu kjerringa med kameraet igjen"

Kjære Dagbok.

Jeg er i lykkelige omstendigheter etter at jeg fikk den gode nyheten om Digital Kamera. Den lykkelige omstendigheten er at jeg nå slipper med jevne mellomrom å føde 12 album i året. Joda, jeg savner spenningen av å få mine 24 papirbilder i posten til den nette sum av 197.- inkl. frakt. Likevel har noe vesentlig skjedd i livet mitt: Tidligere var der virkelig spenning av å få bildene i posten. Fikk jeg med bilde av han kjekke gutten som alle damene la an på, inntil vi oppdaget at det var søstera til en kompis? Fikk jeg med bilde av venninna mi når hun klinte med en eller annen? Fikk jeg i det hele tatt med meg alle som var på festen, båtturen, grillpartyet eller lå rundt og sov?

Dette bildet syns jeg er hysterisk morsomt. Her kan teksten være " Kaninribbe til jul?" eller " Når andre inngjerdinger ikke funker" Eller " Denne kaninen rømmer ikke"

Og dette bildet kunne gitt skremmende assosiasjoner til teksten " Hvem pokker lurer i bakgrunnen" Så kan alle alternative nettverk vurdere om det er en annen kanin som går igjen, hihihi

Et slikt bilde er midt i blinken for de som vil ha besøk av dyrevernsnemda.."JAHA, her så det jævlig ut.." Men, nå er det slik at dette er tatt midt under reingjøringen, og jeg kan ikke spise sponen, høyet og kanindritten. Den er selvfølgelig nå fjernet, jepp:-)

Og er det ikke typisk, at når man reingjør, så skal ALLE bort til deg. Balto Må legge beinet han har tygd vått, midt i sponen, selv legger han seg i kanindrittsponen, mens kaniner skal undersøke hva som ligger på bakken, akkurat når du hiver ned en dunge med spon, høy og dritt. Så ser man om regel at de løper av gårde med høy på ryggen og sponstøv oppå huet.

Dette bildet er et av mange med høner i peisen, hund i peisen og visa versa andre ting i denne peisen.

Veldig interessant bilde med teksten " Her løper en kanin" Har sikkert 567 slike bilder:-)

Etterhvert som årene går kommer jeg vel til å ha rundt 675888 bilder av Balto med ulik bakgrunn eller ulike ting han tygger på. Jau, jau.

Nå må jeg bare innrømme at uten arvtagere, så må det være en begredelig arv jeg overlater til hvem det nå måtte være, hva gjelder album. Hovedsakelig 20 Album fra Annes fester og tjohei opplevelser, hvorav to digre album inneholder Farris og alle dyrene. Vel, når jeg faktisk tenker meg om, tror jeg jaggu jeg har to til gjemt bort i et skap med ytterligere dyrebilder.

Ny hvilestilling?

Dette er et meget interessant portrettbilde, ikke sant?

Jeg har vel rundt 7890 slike, hehehe...HAHAHAHAHA

Men, de er jo søte sammen da?

Og her min lille engel:-) Som alltid stikker av, jepp.

Så Amen og hjertelig takk for Digital kamera. Etter at jeg startet med dyr, har det seg nemlig slik at dyr absolutt ikke er like medgjørlige å ta bilder av som mennesker, eller sovende festdeltakere. Neida, dyr skal på død og liv BEVEGE seg akkurat mens det hersens kameraet skal finne, gjennom sin prossessor, riktig innstilling. Og når det endelig kommer et knips, så er jo selvfølgelig fuglen fløyet, kaninen forsvunnet eller blomsten visnet.

Enda mer irriterende er det at man etterhvert faktisk ikke gidder å slette halvparten av alle bildene som viser en kaninrompe, litt av et bein eller fire hårstrå på et øre. Neida, man laster hele dritten innpå maskinen..og så er det bare ny lasting til et bildeprogram før jeg må bla meg gjennom 100 bilder, der kun 2 er brukbare..herregud!

Nostalgiske meg, savner kanskje gleden av å sende i retur dårlige bilder, jamfør garantien til leverandøren. La gjerne med et brev som der sto: "Jeg må dessverre returnere bildene, da jeg ikke ser noe på dem"...Så fikk jeg 1krone og 40 øre tilgodeskrevet til neste kjøp. Selvfølgelig skyldte jeg på at noe måtte være feil med filmen og ikke at jeg prøvde å ta 24 bilder av en kompis som ville reise over det store hav ( Vindalsvannet) på et bildekk, klokka 03.00 på natta, of course not!

Spiser høy i solaskinnet

Spiser fortsatt høy i solskinnet:-)

Wendy ser på en flaske

Wendy snuser på en flaske...:-)))))))))))))))))))))))))))

Kaniner ser på hverandre og på andre ting og mulig de grubler litt over noe...?

Nå gikk jeg riktignok fra mitt første Agfamatic 55 kamera over til speilreflekskamera og diverse objektiver etterhvert. Og mens rompa mi vokste, velsignet jeg mitt vidvinkelobjektiv. Her fikk vi med alt, gett. Selvfølgelig måtte jeg ha meg mørkeromsutstyr, visa verse kjemikalier og et rom ingen fikk komme inn på. Lykken varte ikke lenge. Jo mer avansert alt ble, jo mindre glede fikk jeg av øyeblikksbildene. Tenk selv når bestevenninna di ruller nedover skråningen etter et liten tissetur. Selvfølgelig den dagen det endelig kom KARNEVAL til Bergen, og jenta hadde rosa parykk tredd nedover ørene. Jeg kunne liksom ikke be henne vente for at jeg skulle stille inn lengdegrad og breddegrad mens jeg så hvit rompe, rosa parykk, hvit rompe, rosa parykk nedover og nedover.

Så jeg skaffet meg 2-3 kameraer til. Et Polaroid 88 kamera, der du fikk fremkalt bildene umiddelbart. Men, som regel var halvparten av bildene avgått med døden ( det vil si at fargene falmet) etter noen år. Man klipper ikke i slike bilder, noen jeg fikk dyrt erfare. Ikke minst fordi en kasett med slike bilder ( 8 stykk) kostet rundt 220.- Så måtte jeg ha meg et Rico Kamera som ga øyeblikksbilder, og siden jeg fikk tilbud på enda et Pentax kamera...så måtte jeg selvfølgelig ha det også. Spesielt fordi jeg der hadde et objektiv som ga "fiskeøyne" effekt...himmel og hav.

Nå funker mitt HP kamera ganske så bra. Jeg er mest overrasket over at det har overlevd alt jeg har utsatt det for. Da tenker jeg på sand, jord,,, OJ, mistet i høyet,,, obs, mistet rett i en søledam, gitt. Jeg har dradd det med meg i lomma, magebeltetasken og ryggsekken. Jeg kan ta flere hundre dumme bilder uten at det koster meg noe. I tillegg må jeg jo innrømme at det er en fryd å kunne knipse alt mulig, absolutt alt mulig...bare kameraet ikke henger seg opp.

Forleden dag slettet jeg rundt 500 bilder ( tilsvarende 1 stort giga album papirbilder) Jeg ville fått hysterisk annfall hvis jeg hadde kastet så mange bilder fra tidligere tider. Det som derimot overrasket meg, var hvordan jeg i huleste har blitt " Sti-freaker"??? Jeg hadde altså rundt 300 bilder av stier. Stier i oppover-bakke, nedover-bakke, bortover- bakke, gjenngrodde stier, grusstier, gress stier, snøkledde stier..Hjelpe meg! I tillegg var de resterende 200 bildene av en himlanes mange dammer/ småtjern og bekker. Jeg lurer på om det er noe som alldeles har klikket i huet mitt når det gjelder vann???

Uansett, det er ikke mye annet å finne på de resterende 145.000 bildene enn dyr.

Så siden jeg i dag har tatt 230 bilder hovedsaklig av den samme kaninen som jeg syns er bare sååå søt, legger jeg ut noen av de her. Vi har nemlig brukt morgenen flittig, Balto og jeg...ryddet i burene, stelt, dillet, dallet og tatt masse bilder av dyrene. Og nå stikker jeg på Røttingen og tar dagen fri, jepp...og uten kamera, dobbelt jepp.

Anne på landet:-)