Farris dagbok 2007 del 4

Kjære dagbok.

Kaniner som lager liv der de sprinter rundt både innafor og utafor gjerdet:-)

Balto som er i godt humør, hyggelige telefoner, Cindy som nå endelig har fått nytt hjem hos Susann og familien:-)

Joda, i dag er jeg rett og slett lykkelig:-)

Kos dere med bildene, jepp.

Hilsen Anne.

TAKK FOR EN FLOTT SØNDAG:-))) Enkelte dager er alt i harmoni. Fønvind, smilende mennesker, dyr som koser seg rundt deg, grønne trær, lille Andy Duck som vasker seg, bader, dykker og...eter:-)

A litle story

For noen uker siden kom lille marsvinet Freddy inn i stua her. Han hadde stått i en butikk, og hadde store sår og hårløse felt på kroppen. Han skrek hver gang han klødde seg, rev opp huden enda mer. Butikkeier hadde strødd lusepulver på den før en god dyrevenn tok den med hit.

Jeg badet den med en medisinsk flasssjampo, ga den noen dråper med Ivomec og hver eneste dag siden, har jeg sprayet den med optima spray. Problemet med sårene var verre. Han klødde de opp hele tiden, og det var forferdelig å se åpen og sår hud. Så jeg ga han salve med antibiotika som jeg smørte på hver dag. I en periode bandasjerte jeg rundt, så ikke klørene skulle rive opp sårene igjen. Etter 14 dager er han en helt annen liten kar:-) Fred har blitt sååå fin:-) Hver kveld tar jeg han opp og da ligger han og koser nesten under haken min. Dette var så godt å oppleve.

På 16. mai fikk jeg en telefon om en liten forlatt andunge som surret rundt alene i veien nede ved Lyseklosterkaien. Andungen kom inn, mindre enn en neve stor. Det lille nurket har spist rikelig siden han kom inn. Han elsker angoraullen fra Grethe. Den sitter han stadig på. I går lot jeg den hilse litt på Lillemor, men lillemor syns absolutt ikke denne ga lyd som noen vaskekte kylling. Den lille Andygutten stakk nebbet inn i fjærdrakten og håpet på litt mammafølelse fra frøkna, uten hell...stakkars liten.

Liten ball prøver å gjemme seg under vingene til Lillemor...men det likte hun ikke noe særlig...

Uansett, den bader og vasker seg og trives under varmelampen. Så krysser jeg fingrene for at den vil leve opp.

Dyreetikk og velferd i butikkene...

Den siste tiden har jeg opplevd atter en gang at dyrevelferden er på vikende front i enkelte butikker. Jeg har skrevet litt om dette i forumet vårt, men tar det også opp i dagboken min.

Hvert eneste år kommer det henvendelser både til meg og andre som driver dyrevernsorganisasjoner, når det gjelder klager på enkelte butikker. Nå er det dessverre slik at om en kunde ser noe som er kritikkverdig og ringer rette instans, nemlig mattilsynet...Så er det dermed ikke gitt at de dukker opp. Og om de dukker opp så kan det være for sent, enten fordi kunden har ventet noen dager og da fordi dyrene enten er døde og fjernet eller avlivet eller solgt/ gitt vekk.

Det skal i hvertfall ikke være slik at kunder kjøper ut dyr fordi de syns synd på dyret. Dyr skal kjøpes fordi folk virkelig er interessert i å anskaffe seg en liten venn. Men, mange kjøper de ut for å få de vekk fra butikken, enten fordi de har stått for lenge... eller fordi de klart ser at det er noe galt fatt med dyret.

Jeg har tidligere vært svært varsom med å navngi butikker. Dette grunnet et lite miljø og mange kjente og også fordi man alltid må ha håndfaste beviser i dyrevernsaker. Likevel må ikke dette gå på bekostning av dyrenes vel.

Mange ser ikke annet en et søtt lite dyr når de kikker inn i burene. De ser ikke hva som er rundt dyret. Har fuglene reine pinne å sitte på? Er pinnene av tre eller annet duste materiale? Har kaniner reine flasker, rikelig med vann, rikelig med høy og nok mat til alle? Har marsvin c-vitamin i drikkevann, eller greiner å tygge på eller grønt å knaske på? Og de minste dyrene...har de leker og gode klatremuligheter? Er burene store nok i forhold til antall dyr? Og er det god ventilasjon i sommermånedene på dyrerommet? Alle disse tingene glemmer folk som regel å sjekke.

Det er kjekt når burene er pene å se på og ryddige. Men, en flott fasade behøver ikke være det grann dyrevennlig hvis det innafor uteblir.

Enkelte butikker har som policy å ikke behandle syke dyr. Det er for kostbart. I stedet blir dyrene avlivet. Det som forbauser meg er at ansatte ikke faktsik ser skikkelig på dyrene og griper inn slik at man kan forebygge fremfor å etterbehandle dyr som trenger hjelp.

Et eksempel var 4 hannmus som sto i samme bur. De bet hverandre til blods og alle hadde stygge sår på kroppen. Det har heller ikke vært uvanlig at dette skjer med hamster som går flere sammen. De biter hverandre i stygge slosskamper, og ofte kan man bare se maltrakterte kjønnsorganer. Det er to ting jeg tenker på i denne sammenheng. Det ene er at butikkansatte ikke har tid til å ta på og sjekke dyrene daglig. Det andre er at dyrerommet er det minst lønnsomme å ha en ansatt i...det er ute i butikken salget foregår.

Forbausende er det at ikke butikker ser gevinsten i å være et foregangseksempel for alle de som skal kjøpe dyr. Et typisk eksempel er mangelen på mersalg gjennom hva man har i burene. Hvis jeg ser et bur med marsvin, der det både er kalkstein, saltstein, hus og grønt...ja da vil jo jeg ha likedan:-) Og om jeg ser et bur med fugler som har husker og treleker...så vil jo jeg ha likedan. Det å skape miljø for dyrene er jo såååå viktig!

For butikkene er det en rein gevinst å bruke burene i dyrerommet både som en påminnelse av hva dyrene trenger..når folk skal kjøpe et kjæledyr, men også en gevinst i form av at folk koser seg glugg ihjel av å se at dyrene har det bra.

Jeg har sett mangt og mye gjennom årene, men man skal jo ikke klage på snøen som falt i fjor. Så kommer det et nytt år, og det samme gjentar seg. Jeg har klaget flere ganger i de butikkene jeg bruker fast. Både klager som kommer fordi jeg ser noe som ikke er bra, og klaget fordi andre har ringt meg. De takker for kritikken og vil gjøre noe med saken...men som regel dukker det opp nye tilfeller på kritikkverdige forhold etter en stund.

Jeg fatter og begriper ikke at de ikke kjønnskiller dyrene når de er kjønnsmodne. Og om de ser at 14 hunnhamstere føder unger, så mener i hvertfall jeg at de enten bør avlive de ungene med en gang, eller så får de ha et annet sted å gjøre av mødrene...så slipper folk å se et bur med 14x10 unger i et bur beregnet på et hamster. Og hvis og så men de ikke har store nok bur, så reduser antallet da! For ikke lenge siden hentet jeg 20 rotter i et bur på 50x50 cm eller var det mindre? Her fikk samme mengden to bur, delt på kjønnene på 1 meterx 50 cm. Og i burene her er det leker og klatremuligheter og bevegelsesfrihet. Vel, nå var det ikke meg og mitt jeg ville snakke om.

Av klager går det igjen feil informasjon om dyrehold, feil informasjon om produkter og manglende informasjon om dyrene. Skummelt!

Når kunder kjøper eller får med seg dyr som er syke eller skadde eller ikke har det bra på ulike måter, så er jo dette en lettvint og økonomisk besparende løsning for butikken. Men tror man at problemet er løst, så tar man feil. Ofte går de samme butikkene igjen når det gjelder klager, nettopp fordi de ikke har lært noe. Jeg blir rett og slett steikandes forbannet enkelte ganger. Når jeg kommer inn og ser dyr som ikke har tilgang på vann, høy eller mat...da lurer jeg virkelig. Joda, dyr kan klare seg uten vann i noen timer, men de har ikke et valg på samme måte som de som lever fritt. De er prisgitt vår omtanke, vårt ansvar og vårt stell, fordi de sitter i fangeskap. De kan ikke åpne et kjøleskap eller gå til springen når de er tørste. Vi må tilføre dyret det den trenger!

Når mattilsynet ikke gjør jobben, kunne det gjerne vært en tanke å få media til å fokusere på problemet: dyr i butikk etter en helligdag. Ikke alle butikker har rutine i å ta seg av dyrene på søndagene. Ikke alle butikker har rutine i å være en halvtime før åpent på hverdager heller. Jeg mener at det burde være et must at når dørene åpnes så skal ingen kunde finne en død kanin i et bur, flytende døde fisker, drit, lort eller tomme vannflasker. Syke og skadde dyr skal ha et eget rom der de kan få stå i fred. En annen ting jeg kan ta med i samme slengen er kombinasjon av natt og dagdyr i samme rom. Tett i tett står Chinchillaer som skal ha dagro sammen med skrikende parakitter. Og når fuglene skal ha nattero er det liv rundt dem på natta...

Er det ikke vårt ansvar å gi dyrene maksimale forhold når vi stuer dyr inni bur...i fangenskap?

Forleden dag kom det inn tre kaniner. Tatt ut av en dyrebutikk. De så jævlige ut! Fulle av tover og avreven pels fordi det hadde tovet seg så forferdelig at pelsen låste bevegelsene i dyrene.Det må være bra smertefullt nå pelsen tover seg så mye at den revner fra huden. Etter en lengre økt med klipping kom jeg ned til huden som var full av midd. Det var så mye midd at hele huden var dekket av et tykt hvitt lag. På bildene kan det se ut som skolder på en kameralinse, men det er faktisk hvite store flak med flass. Stakkars, stakkars dyr. Det var dritt i ørene, lange klør og sår i huden fra høy som hadde ligget og gnagd inni tovene. Stakkars!!!

Ord som flaut og " burde skamme seg" dukker opp i hodet hele tiden.Jeg tror at den eneste løsningen på problemet er å få pressen til å gripe fatt i dette her. Alle dyr får selvfølgelig mat og vann i løpet av dagen i butikkene. Men får de nok? Hvordan ser det ut i dyrerommet når butikkene åpner på mandag morgen? Mange glemmer å gjøre noe når de ser noe som er galt. De går fra butikken rystet, sinte eller lei seg. Flere forteller at de har gitt beskjed og får til svar at de er klar over problemet og skal gjøre noe med det. Igjen fatter jeg ikke at de da lar være å gjøre noe umiddelbart. Det er jo direkte pinlig og flaut når man finner samme tilstand 3 dager etter eller 10 dager etter hos samme dyr i samme butikk.

Det er ikke lett å få folk til å boikotte butikker heller. Mange ser på tilbud og beliggenhet som mer viktig enn å finne andre butikker. Jeg skal nå sende en forespørsel til mattilsynet for å få avklart hvor ofte Tilsynet faktisk kontrollerer butikkene. Så får jeg se hva jeg videre gjør.

Det er tydelig at flere butikker har mye å lære. Og noen burde ganske enkelt skamme seg!

Jeg vil i hvert fall takke alle de som har øyne og ører oppe, og som bryr seg og engasjerer seg. Det vil nok ta en del uker før dyrene her er helt friske. SKal da legge ut nye bilder.Og ser du noe, kontakt meg.

Litt av hvert...

Mandag-fredag og vips...uka er over.Det er i hvertfall en ting som er sikkert; dagene er tettpakket med gjøremål, besøkende, telefoner og ulike oppgaver. I fjor hadde jeg en periode hvor jeg noterte ned hva jeg gjorde hver dag..himmel og hav...

Så en liten oppsummering fra denne uken. To av musene måtte avlives. Jeg startet med å rense sår og gi dem antibiotika. Sår fra mus som biter hverandre til blods kan lett bli til betennelse. Det så ut som det gikk bra, men i går forverret det seg på to av dem. Da jeg skulle stelle i dag, oppdaget jeg at betennelse hadde gått fra bittstendene og oppover ryggsøylen.Illeluktende seig betennelse fløt ut når jeg lettet på skorpen. De to siste går det bra med så langt. Jeg har satt dem i bur i et utebur.

Saken er nemlig den at jeg er superallergisk mot enkelte lukter. Etter å ha nyset ut 4 doruller, snakket med nasal stemme i telefonen, blåst alle bladene av trærene og fått bikkja til nesten å tisse på seg av skrekk...ja så måtte jeg flytte de ut. De har det helt greit og har lagt høy rundt burene også. Sist jeg var nede gikk hjulene rundt og rundt. Det er tragisk når dyr dør fordi ikke en butikkeier sørge for å skille tøffe hanner. Alle hadde også lus, og ble lusebehandlet. Jeg holder de tilbake enda en stund for å se at de blir bedre. Det er ikke lett å stelle disse musene som er redde og kravler ut av neven din med rå viljekraft.

De tre kaninene er nå nedklipte og badet og fått ivomec. Jeg har tatt de inn, for nå starter kuren med optimaspray og da må de ha det lunt. De bor for tiden i hundeburet og det går så fint så:-)

Jeg fikk ny telefon fra en familie i dag. De hadde kjøpt et marsvin i samme butikk, fordi den hadde krøllete klør og midd.... Tenker de ikke på smittefaren i butikken???

Marit og jeg hadde oss en våt tur til Øvredalen denne uken. Jeg begynte alvorlig å lure på om jeg burde sjekke svettekjertlene, for jeg var dyvåt inn til margen under regntøyet. Veeel, i dag skjedde det samme under "gå sakte uten feber men med tett nese" turen. Til min forskrekkelse var jeg enda mer klissvåt. Det holder ikke mål at man selger vannabsorberende regntøy i Bergen, altså! Så nå kan jeg puste ut med tanken på å kalle meg Svetteland og se til å få meg en "Hellig" Hansen jakke. Balto var også kliss våt. i Bunn og grunn var vi klar for snorkling, jepp.

Uansett, det var utrolig flott inne i Øvredalen, og vi tok noen pauser ved en koselig hytte med smarte oppbevaringsløsninger.

Inn denne uken kom en ny liten andunge. Den første kvelden spiste den bra, men så begynte øynene å synke. Den søkte hele tiden til Andy og jeg håpet hele tiden at den ville klare seg. Etter 2 dager sovnet den inn ved siden av Andy. Antageligvis har den hatt en skade etter fall fra fugler som pikker de opp og mister dem. Andy sørget veldig første dagen, men nå tasser han etter meg og bare koser. Han er virkelig nydelig. I dag koste jeg masse med han og tok bilder.

Emilia og jeg fikk oss en ny overraskelse denne uken. En del kaninunger hun har omplassert har skeive tenner. Jeg legger ut bilder av to av dem, slik at dere kan se hvordan problemet er når de også er unger. Emilia har gitt beskjed til oppdretter og de som har fått av dette kullet. Ellers hentet hun hele bøttebaletten av noen kaninunger. To av harevedderne fikk også nytt hjem denne uken.

Jeg har begynt å grøfte, og mellom regnhimmel og vårsol prøver jeg å komme videre med arbeidet. Mange telefoner vedrørende katter og andre dyr denne uken. Alt går bra med begge Cindyene:-)

I går sto hjorten utenfor døra, og Balto ville hilse på:-) Nå er han mye, mye bedre på innkallingen, så han kom på momento når jeg ropte han inn...han løp bare et lite stykke på 20-30 meter...flink gutt:-) Han er jo så vandt med dyrene her og fra gården ved siden av da han var yngre...Ser at han ikke bryr seg om annet enn kråkene og reven da:-) Men, i vinter var det nesten som en lek mellom han og revene. Vi har gode turer hver dag, og nå har jeg endelig motet meg opp og meldt meg inn i Os hundeklubb. Anneangst skal begynne på agility...og nei, dere vil ikke se meg i noen konkurranser..heller i koma.

Lille Phoenix skal være med i agility konkurranse neste måned, og det gleder jeg meg til å se.

En morgen fikk jeg hakeslepp, da jeg så i gjesteboka at en hund med navn Tinka, hadde blitt avlivet. Jeg heiv meg over alle Tinkaene og ringte rundt. Ingen, ingen. Himmel og hav hvem var dette?? Så fikk jeg telefon i fra Bente. Hun fikk en av de 7 nydelige valpene vi hadde inne for 1 1/2 år siden ( Dobbermann/Bullmastiff). Den hadde tatt 3 sauer og 2 lam, huff og huff. Dette var riktignok deres egne, men ingen vei tilbake....Hver gang jeg får slike beskjeder så går det hull på hjertet mitt. Jeg har sikkert et hjerte som ser ut som Gaudaost. Det er sååå trist når jeg mister dyr herifra.

Jeg ser at Fant har nå en del hunder inne til omplassering, og Emilia står på som bare det:-) Jeg henger etter med tusen millioner ting...eller var det hundretusen ting?

Sol og Regn og fugler

Ja, så er det fredag igjen, og uken har vært både dramatisk, spennende og givende. På søndag var Cindys nye eiere her, og det var stas å møte jenta igjen. Det gjør veldig godt å se hvordan de trives med hverandre. Når hundene eller andre dyr kommer vel i havn, så føler jeg både så utrolig lettelse og glede:-)

Emilie har vært fosterhjem for oss tidligere og jobber nå på Tunge hundepensjonat. I sommer har hun fått i oppgave å sosialisere en av valpene fra Tunge. Det var kjekt å få besøk av henne, og artig med valpen her:-)Tunge Hundepensjonat er seriøse og flinke. Jeg har henvist mange dit dette året, men dessverre er det mange som ikke gidder å ta den 2 timers turen.

Denne uken har definitivt vært en "fugleuke". På søndag skulle Kurre på prøve hos Mona. Hun tok også med seg Andy. Kurre trivdes ikke, så på onsdag hentet jeg han hjem igjen, og gutten var sååå glad. Han gikk nesten ut av sin gode fjærdrakt av glede når han kom hjem til mamma:-) På tirsdag, dagen før, kom det inn en skadd ungdue. Den har skade i fot og vinge, men intet er knekt. Så Kurre er jo veldig nysgjerrig på Knerten. De fikk hilse litt, men Kurre er foreløpig for dominerende til at jeg vil utsette Knerten for noen belastning. Bilde av knerten kommer en annen dag. En liten pip hadde flydd inn i altandøra mi og vaset rundt på greset. Jeg fikk den opp i treet igjen, og så den ikke mer på bakken den dagen. Andy har det bra hos Mona, som etterhvert skal lage til et godt beitebur med tilgang på badedam/vann. Da jeg kom hjem på onsdag ble jeg møtt av et forferdelig syn. På to timer hadde et rovdyr vært her og revet den svarte lille høna mi i fillebiter. Den lå spredd utover plenen. Lillemor lå på klukk og jeg kan ikke bereide andre enn meg selv for å glemme å lukke døra til hønsehuset ute.Hjertet galloperte mens jeg leita etter de andre små, som jeg heldivis fant fornøyde på badet. Ååå så trist å miste Lillemor. Da rant tårene her...

På denne tiden er det mange fugler som er ute på sine første flygeturer. Mange farer lurer både i trafikken og i naturen der rovdyrene mesker seg. Jeg er svært fascinert av fugler og lærer hele tiden nye ting relatert til våre små fjærvenner. Mange som vil hjelpe fugler, gjør vondt verre både med feil ernæring og rette forhold til de små. Skulle noen finne fugler ute så sett de på plass på et trygt sted nær der man finner dem. Ofte er ikke mamma langt unna og kaller på ungen. Finner man skadet fugl er det viktig å gi fuglene ro og varme. På dyrebutkker får man kjøpt varmelamper ( også på felleskjøpet). Det er også viktig at man kartlegger type fugl. Noen fugler putter nebbet sitt inni morens nebb, og får mor til å gulpe opp maten. Andre fugler åpnet nebbet slik at mor gulper maten nedi til dem. Andre igjen har næring fra egget i noen dager, før de selv begynner å leite etter mat. Tvangsfôring kan få fatale følger hvis man gjør dette feil, ofte kveles fuglungene. Noen fugler er insekt spisere, andre spiser frø. Det viktigste er å kontakte noen med kunnskap, slik at evet. behandling og pleie blir gjort på en skikkelig måte. Selv har jeg masse, masse, masse å lære.

Balto og jeg har hatt turer i sol og regn denne uken. På torsdag dro vi sammen med Marit og Pia til Øygarden. Mette og Hedda trener for tiden på spor. Vi fikk oss en flott tur sammen, før vi tok noen treningsøkter.Pia overrasket alle med sin fantastiske nese og arbeidsvilje. Balto var absolutt mer interessert i pølsebiter fremfor hjortefot:-)

At vi skal trene spor fremover er sikkert, men jeg tror ikke jeg vil trene blodspor med han. Det jeg har innsett etter flere måneder her, er at gutten min faktisk er litt redd for dyr. Da lille Andy gakket bort til Balto, fikk bikkja nesten panikk...og han er fuglehundblanding:-) Ikke vil han snuse på kaniner eller marsvin heller. Han bryr seg ikke om fugler, selv ungen på bakken rørte han ikke. Men, rev og kråker kan han "jakteleke" med. Stopper kråken i nærmeste tre og kjefter, trekker Balto seg unna. Jeg har derfor innsett i større grad at jeg har en svært myk og forsiktig hund. Det passer meg bra, for jeg føler meg trygg på han og dyrene her.

Jeg har vært i tenkeboksen etter flere tilbakemeldinger på dyr i butikker med smittsomme plager. Tidligere sendte jeg jevnlig ut brev til butikker og veterinærkontor, og jeg har bestemt meg for å sende et nå. Jeg vil legge det ut i sin helhet om noen dager. Det er helt bak mål at butikker ikke sjekker opp i dyrene sine, overholder karantene bestemmelser og fjerne dyr med smittsomme plager/ sykdommer. Lus, midd, ringorm eller snue er smittsomt. Det er for gale at folk kjøper dyr for å redde dem, samtidig som de påtar seg ekstra utgifter for å få dyrene friske.

Dere som er ute, gi meg tilbakemelding hvis dere ser noe kritikkverdig. Jeg sender også et brev til mattilsynet, så de blir gjort oppmerksomme på problemet.

Denne uken fikk jeg rensket uthuset for 10 år gammelt skrot, så nå har jeg rene ballsalen der nede:-) Kott og skap og hus er ryddet, plen er klippet, masse papirarbeid gjort. Det er rett og slett herlig å gå veien mot begrepet " Simple Living":-)

Det er så mye lyder for tiden:-) Fuglene kvitrer og kvitrer, det summer og surrer i treet utenfor.Det er rett og slett lyden av sommer, yes:-)

Jeg koser meg glugg ihjel med Kure, hønene, Balto og de andre dyrene her. Gleden over å få gjort unna så mye, kjennes i hele kroppen.

Varme dager og ATSJOOO!

Det er liksom ikke måte på.. Her har jeg fremdeles vinterklær fremme og vips så kommer en hetebølge som slår beina under på alt ullundertøy og visaversa vinterjakker. Nå skal jeg jammen ikke klage, for jøss så deilig det er ute...når man bare slipper snuen. For jammen har ikke Annemor blitt med i gjengen av "bladfjernernes venner". Det vil si at med ca. 234567 nys pr. dag, så sier det seg selv at selv bladene på trærne her må gå tapt:-) Etter innkjøp av hva jeg kaller et batteri av snuehemmende midler har jeg nå vannsatt nesa i saltvannsoppløsninger, knasket tabletter og håpet at øynene ettehvert kan skimte veien jeg kjører på..Uuuææææ. Butikken gnir seg i hendene etter en markant økning av dopapirsalget, jau, jau.

Jeg er bare så heldig som bor i et slikt eldorado av dyr og fugleliv. Siden jeg er av den morgenglade sorten, er det virkelig et nydelig syn ( selv om kameralinsen absolutt ikke holder mål når det gjelder avstandsbilder) å nyte en morgenstund med hjorten, reven eller andre små skapninger. Jeg og Balto satt musestille i hagen forleden morgen. For rett bortenfor beitet to nydelige hjorter. Av de tre millioner bildene jeg knipset, var det bare nedslående resultat når jeg skulle laste de opp, søren og. Men, tenk hvilken deilig stund det er å sitte aleine med bikkja på morgenen og bare nyte dette synet. De tittet bort flere ganger, men fant sikkert ut at hverken Balto eller jeg utgjorde noen fare. Takk for en flott opplevelse:-)

Jeg gleder meg stort over at Kurre og Knerten har funnet tonen. Foten til Knerten er nå helt fin, og han klarer å fly litt i alle fall. Kurre måtte kjefte litt og demonstrere reviret litt i starten. Men så inviterte han Knerten inn i sitt aller helligste: mitt garderobeskap. Jau, jau, det var da det ble dobbelt vask, men de koooooser seg jo:-))))

Harene har gitt meg 456 nye grå hår i nesa. De har en hoppe teknikk som må slå en hvilken som helst hest, altså. Her sto jeg i 3 samfulle timer og fiksa utearealet utenfor huset her. 50 kvadratmeterplass, men neida!!! De hoppet jaggu over her også. Seinest i kveld stoppet jeg den ene etter at han satt så fint oppå hundehuset og vurderte nye fluktmuligheter....som selvfølgelig er ut i veien, inn i skogen, frem og tilbake med Anne etter seg. Jeg blir kokko!

Nå er det slik at selv gjøken følger etter meg på mine turer i skogen. Og, jeg hører den overalt...Kokko. kokko. kokko... Er det en hentydning til meg eller???

Azogutten måtte flytte fra hjemmet sitt, men Christine fikset nytt hjem til han, og gjett om jeg ble lettet. Den katten gjorde utrolig sterkt inntrykk på meg.

Etter at visse fugler etterhvert begynte å se lengelsfullt på håret mitt i rede sesongen, klippet jeg av meg en halv kilo krøller forleden dag. Jeg føler meg nå litt tryggere. Har ikke akkurat lyst å gå med et svalerede på hodet.

Arbeidslysten detter ned på nullpunktet når det er så varmt. Selv med kaldt vått håndkle på hodet, kapitulerer jeg som arbeidende kvinde:-) Det er bare å ta med ryggsekken med medisin og pelle seg til sjøen. I dag trasket vi Ervikane rundt, og Balto sluknet som en dau fisk når vi kom hjem.Vannet i sjøen er varmt, så i morgen blir det Røttinga.

Kaniner koser seg på kveldene. Jeg svaler ned eiendommen med hagelsangen når jeg kan. Tuppen bryr seg ikke om varmen. Mandy har tatt rollen som "Hane", gauler innimellom sandbadingen ute. Jeg savner Lillemor... Går og ser etter henne flere ganger for dagen. Ellers plager det meg veldig at det ikke finnes flere som kan ha smådyrpensjonat. Hvis dere vet om noen utenom Midttun Zoo og Helge Andersen, så skrik ut. Nå begynner flere og flere å ringe. Hver eneste dag kommer desperate henvendelser fra folk med hunder og katter som skal omplasseres...sommersesong de luxe, altså! "Hei, har fått gitt bort en kattunge, har 6 igjen..kan du ta i mot dem? " Hva skal til for at folk lærer!?

Jeg vet at den verste utfordringen med å si nei, kommer nå og fremover. Dyr på dyr på dyr som trenger hjelp. Mitt hjerte blør...

Det drypper inn gaver innimellom til dyrene, og jeg sender herved en stor diger TAKK til alle som bidrar. Tro meg, fremdeles kommer dyr inn, og fremdeles går alt uavkortet til dyrene. Jeg skal nå kikke etter billig netting, slik at jeg får opp en god og solid voliere.

Jeg har ennå ikke fått skrevet noe brev til diverse vedrørende dyreforholdene i byen vår, men denne gangen skylder jeg på å spare skjermen for uanmeldte nys, men.. det kommer. Nico, Schæferen kommer inn igjen, og jeg håper noen vil overta denne deilige hunden. Emilie tar seg av han inntil nytt hjem kommer. Ja, alt går bra med Andy hos Mona:-)

Christel skrev om bare bein i skog og mark på denne årstiden. Vel, etter forrige tur med Mette, Marit og hundene, plukket jeg fysisk ut kvister som satt fast i huden. En liten djevel satt så godt fast at jeg fikk betennelse i leggen, festlig. Likevel, det gjør meg ingenting om det surkler i våte joggesko på denne tiden av året. Kan jo bare tørke dem i sola...gjørmetørke eller saltvannstørke, jepp. I dag vasset jeg med både joggesko og tennissokker og etterlot fotavtrykk gjennom hele stien på Ervikane...gjør det noe da? Syns det er mye verre med den Rudolfrøde nesa mi. Merkelig hvordan alle skygger unna fordi jeg har rød nese??? Jeg later som jeg snakker med meg selv i butikkene "Huff denne høysnuen, altså" Folk tror jeg er bærer på noe meget skumle greier og når et nys er på vei, famler jeg fortvilet etter dorpapir som nesten har smuldret opp i lomma, jøss så gøy. Tror jeg starter en ny interesseorganisasjon: " Dopapirets venner".

Til minne om min lille venn Spot

I dag hadde Marit og jeg en lang tur til Øvredal med hundene. Da jeg kom hjem, hadde en katt gått inn i huset og tatt med seg Spott. Jeg fant fjær....overalt, men ingen Spot. Katten har tatt den med rundt huset og borte ble sporene. Jeg finner ikke lille vennen min. Det er bare såååå jævlig vondt. Jeg blir bare så oppgitt og fortvilet når jeg mister dyrene her.

Senest på turen i dag, fortalte jeg Marit om Lille Spot, som var så utrolig sjarmerende og herlig, lille klumpen til mamma... Nei nå er jeg virkelig langt nede. Har leita i flere timer i håp om å finne kroppen.

Det er i slike øyeblikk jeg virkelig får kjenne på kreftene mellom hat og kjærlighet til dyr. Hatet til den katten som tok fra meg Spot og kjærligheten til en katt som ikke gjør annet enn å følge jaktinnstinktet. Det eneste ordet som ramler inn i huet mitt nå er "F..."

Og til deg Lille godklumpen min, så må jeg bare takke deg av hele mitt hjerte for at jeg fikk bli kjent med deg. Gud, for en solstråle du var og Herre Gud som jeg vil savne deg....

Flott tur i solskinnet.

Dagen i går var jammen delt. Etter en flott tur kom jo tragedien som et smell i ansiktet, da Spot forsvant. Enda er jeg helt nummen og full av sorg, og smågråter innimellom. I livet mitt er det jo både gode og vonde dager, og noen ganger tar følelsene helt overhånd, da knekker jeg. Det ble ikke mye søvn på meg i natt, og det føles veldig tomt og trist her i huset. Balto merker dette også, mamma er lei seg og gråter og han vet ikke helt hvordan han skal takle det. Han kommer stadig bort for å trøste.

Det er ikke så mange dyr igjen her nå, og flere har stått her lenge. Derfor blir man jo desto mer knyttet til de jeg har her. Tippene gjør dagene mine så utrolig glade. De har en væremåte som lokker frem smil og latter og glede. Å se de små rompene som spankulerer bortover, tar seg et lite ekstra steg, supporter hverandre under eggleggingen og finner på sprell...ja, det er godt med de rundt seg.... Siden de ikke er trygge innomhus, setter jeg de nå ned i et større utebur med luftegård. Der har de sittepinner og god plass, samt at de kan få gå løs når jeg er hjemme. Jeg må ha muligheten til å lufte på varme dager uten at det blir tap. Likevel, jeg kommer ikke til å ha nedre vinduer åpne, for der kan tydeligvis rovdyr ta seg inn og ta Kurre og Kikki også. Kikki har lagt to egg, så det ble altså et par av Kurre og Kikki. Jeg har fjernet eggene, da jeg ikke vil ha mer enn to duer her.

I går tok vi turen til Botnane, eller som jeg kaller "Øvredalshytta". Sist jeg tok turen svetta jeg ti liter og nådde ikke målet. Det var derfor stor glede for meg å kunne se hytta igjen etter flere år. Vi stakk oppom en annen liten hytte også.

Slik bodde kanadierne den tiden de lå skjult for tyskerne. Ganske kummerlige forhold. Trist å se at hytta har forfalt så mye. Håper noen tar tak og fikser den igjen.

Turen tok i overkant av 4 timer, med pauser og bading for hundene, samt matpause for oss. Det var godt å nå hytta i et strålende vær, uten at tunga hang som et slips:-)

Forandring Fryder.

De som husker, erindrer kanskje at jeg hadde en diger haug med bur nede ved uthuset. Ikke så det fint ut, og ikke var det praktisk. Uansett, i fjor satte jeg flere av burene inn i "teltet", siden det var gått ut på dato som "kanin stall". Det er så utrolig godt å få unna saker og ting, endelig begynne å se at noe tar form. For det er jo slik at når man holder på, så er alt verre, før det blir bedre. Nå gjenstår litt plenfrø og litt stauder, men plassen er som ny. JØSS, så godt!!:-)

Rot og mye ute før dette også skal ryddes og bli fint. Og tippene har lært seg å gå broa:-)

Tuppen og Mandy har fått seg to gjetere. Den ene heter Balto og den andre heter Anne. Nå er vi ute sammen hele tiden ( nesten), og elleres er de lukket inne. De protesterer når de må være inne, for de elsker å gå på oppdagelsesferd ute. Likevel, ingen flere tap nå, for det orker jeg ikke. Jeg ringte Frode i går, i håp om at han visste om noen som hadde Mille Fleur, og den eneste som det hadde, var han. Men, han skal ikke sette noen på ruging før til høsten. Jeg vil ha to nye høner. Syns det er kjekkest når de er en liten flokk.

Kurre og Kikki er bare sååå søte. Kurre gjør alt mulig for å sjarmere henne. Tenker på hvor flink hun nå har blitt til å fly. Og han tar henne med på oppdagelsesferd rundt i huset. I dag sto han og stelte fjærene til den store gullmedaljen. Sikkert fordi to andre fruer sto i nærheten, Mandy og Tuppen. Og hun, altså Kikki, kikket stjålent bort på han:-))))

Den gamle kaninen sovnet stille inn i går. Det var trist, men samtidig en fredfull død. Den har hatt det godt her, fått gå masse fritt og kost seg. Det var ingen ting om feilte han, bare hjertet som sluttet. Jeg takler slike ting. Det er disse "Ulykkene" eller brå sykdommene som jeg syns er forferdelig. Jeg hater å se at dyr lider eller plages eller har det vondt på en eller annen måte.

Jeg var jo hos legen i går, og hun mente jeg ikke hadde allergi, men betennelse i slimhinnene ( for mye otrivin?). Så nå skal jeg til spesialist. Fikk noe spray som hadde en viss effekt. Selv jublet jeg over at jeg ikke har pollen allergi. Høyst sannsynlig var det de 4 små hvite musene som trigga allergien min ( stinkmus, hehe). Noen dager er jeg bedre enn andre dager, og noen dager nyser jeg alle naboene våkne...står jo opp rundt 05.00/ 06.00 på morgenen.

I går tok Balto og jeg turen rundt Rødlivannet igjen. Vi møtte et nydelig lite ekorn som var i erte humør:-) I dag skal jeg ta med en venninnne som heter Siw på tur til Drange. Nå er det ikke drepende varmt, så jeg må benytte disse godværsdagene til arbeid ute.

Takk til deg Kjell:-)

Etter en supersvett tur opp til Fagerbotnen i Samnanger i dag, trodde jeg aldri at jeg skulle oppleve en tørr Anne:-) For jammen var det klamt og fuktig og svetten haglet. Jeg kunne nyte synet av også en svett Marit, som ALDRI har antydning til vått hår på våre turer. Det er jo litt godt og ikke være heeeelt alene om vått hår, derav nytelsen, hihihi.

Uansett, turen var bare helt utrolig flott. Denne turen tar jeg gjerne igjen for å utforske det gamle steinbruddet oppunder trollheimen. Bratte fjell falt ned over oss, tåken kom sigende, myggen vaket i trynet mitt og små dråper ramlet tidvis ned fra himmelen. Det er godt med sånne dager også:-)

Vi møtte på sauer, og begge hundene viste at de absolutt var sauereine. Dog vet vi at to hunder fort kan finne på faenskap, så vi holdt dem klokelig i bånd utenom våre faste rastetider. Jeg flirte litt av Balto, for han jogget opp mot sauene for så å jogge så galant ned igjen når jeg ropte han inn. I tillegg tittet de ned på oss på rasteplassen. Balto har vokst opp blandt sauer og Pia er redd dem. Det er deilig med sånne hunder.

I kveld kom jammen Kjell oppom og med rein muskelkraft klarte han å fjerne den digre trappesteinen som var betonglimt til bakken. Nå skal jeg derfor grøfte siste stykket. I tilleg var han så grei å komme med noen tips, som vil spare meg for en del ekstra arbeid som jeg planla. Tusen millioner takk, Kjell.

I dag var nabokatten her for å forsyne seg av Mandy. Balto jaget den, og fikk 100 kilo koteletter etterpå, hehe, bare tuller. Men, det er den samme katten, og jeg viker ikke fra tippene mine.Tror jeg ville vurdert katteragu, hvis den hadde våget seg på flere tipper her. Jeg drømmer fremdeles om Spot på nettene. Målet er i hvertfall at til neste år skal en voliere stå på plass, og da flytter jeg også inn der...muligens:-)

Det er sikkert rart for folk å se duer og høns inni huset mitt, men jeg elsker å ha dyrene rundt meg, nær meg. Den første Kurregutten jeg hadde, sov ofte oppå bryskassa, med dyna over oss. Jøss, så koselig det var. Samme har jeg gjort med tippene, tatt dem i armkroken og sovnet. Jeg syns det lukter godt av fuglefjær og våte hunder, hmmm.... merkelig???Vel, jeg liker også lukten av hest eller fjøs eller nyslått gress også. I dag kjente vi nydelige blomsterdufter også. Det var så flott å gå langs enger med prestekrager og midtsommernattblomster:-) Vi ser jo sjeldent dette, siden bøndene slår så tidlig.

I dag har jeg gjort noe helt utenom det vanlige...jeg har bestilt litt pleieprodukter til meg selv:-) Husker ikke sist jeg eide en dagkrem, hehe. Følte meg helt rar når bestillingen var unnagjort. Jeg må jo forklare at jeg knapt har brukt en krone på meg selv de siste 7 årene. Husker for noen år siden, da jeg kjøpte noen klær for rundt 1000.- kroner. Jeg var helt oppløst av tårer etterpå, for jeg omregnet klærene til mat, spon, høy etc. Mamma ba meg instendig ikke ha dårlig samvittighet, men dette har liksom vært en vane. Jeg tenker hele tiden dyrene først. Da blir det ikke noe til meg etterpå:-) Så, jeg har altså kjøpt meg ansiktskrem og solkrem og dusjgele på postordre, jepp. Arrester meg de som vil:-))) Siden jeg nå alikevel har litt dårlig samvittighet, kan jeg jo si at jeg handlet mat og diverse for tusen kroner til dyrene i går:-) I morgen blir det salat og gulrøtter og frukt på dem alle.

Så gleder jeg meg over at Mette storkoser seg med sin nye valp. Ja, og Frehley har det supert med Per:-) Veterinæren sa det var den herligste hunden han noengang hadde møtt, og det forstår jeg så gjerne. Nå kommer snart Emilia hjem, og jeg gleder meg til en prat med henne igjen. Emilia driver smådyromplasseringen i Bergen:-)

Midtsommer i hus og hage

I dag startet jeg tur med Balto klokken 07.00. Vi trasket i vel halvannen time og møtte på både hjort og mink. Det ramla innover meg hvor utrolig heldig jeg er som har mulighet til disse morgenturene. Da vi var ute var det oppholdsvær og enkelte solglimt, mens mørke skyer truet over Osbygda. Det er St. Hans:-)

Sent i går tok jeg med kameraet og koste meg i nattemørket. Jeg jobbet hele dagen med å sage ned greiner og trær, hang i stigen av bare glede, mens digre greiner ramla ned, hihihi. Så nå kan jeg jo egentlig se litt lysere på høsten...midre bladfall, jepp.

Hun digget at jeg la inn håndkle og fjernet plastikkhuset hennes. Nå har hun fått stort trehus i stedet.

Det var jammen et tungt løft Kjell tok forleden dag, men nå er trappen fjernet...så rart:-)

Det er så deilig å se at det lysner rundt meg etterhvert som ryddingen pågår. Jeg titter innom marsvinene og de andre dyrene og bare koser meg.

Jeg har ikke mange dyr igjen nå, men håper jo inderlig at noen av kaninene finner seg nytt hjem i løpet av sommeren. Jeg håper jo på å bli nesten kaninfri, slik at alle burene kan fikses opp og plasseres slik jeg vil ha dem etterhvert. Mulig jeg beholder to kastrerte par, for den ene hannen trenger mye pelspleie og i det andre paret er hunnen ganske sur, men veldig søt også.

Tenk, midtsommer:-) Ja, så snur sola igjen, men denne sommeren skal vi ikke klage, for jøss så flott vær vi har hatt i juni:-)

I kveld skal jeg rusle med Balto i Bjørneskogen og bare nyte kvelden. Ha en fin kveld dere andre også:-)

10 timers ferie.

Av og til må man bare hoppe i det..hoppe i å pelle seg vekk litt. I går bestemte jeg meg for å ta med Balto og pelle meg til Jondal og Folgefonna. Meningen var å overnatte i bilen...meeen...været var så dårlig at jeg heller dro hjem på ettermiddagen.

Det er utrolig hvor mye man kan få med seg på disse timene. Nå er det mange år siden jeg var i Jondal sist. Som de fleste har fått med seg har den eneste ferien på mange år , vært 4 dager på fjellet i fjor. Så bare det å pakke, var en glede i seg selv:-) Forventning, forventning:-)

Siden Balto pleier å være rastløs og pipete i kjøringens startfase, bestemte jeg meg for å utforske en badeplass inne i Rolvsvåg som jeg ofte har kjørt forbi. Og, det er nettopp slike steder man bør utforske, for der åpenbarte det seg en alldeles nydelig plass. Vi trasket i blomstereng og duggfriskt morgen gress, og begge ble våte på beina:-)

Det var modne blåbær som etterhvert utgjorde frokosten min, for hva er bedre en blåbær på sommeren? Turen langs sjøen tok i underkant av en time. Men vi storkoste oss på morgenkvisten.

Neste stopp var Jondal, og man føler seg unektelig noe midre sporty i en fergekø der over halvparten har slalomski på takgrinda, jau, jau. Det var så utrolig godt å se Jondal igjen. Før jeg startet opp med omplassering, pleide Farris og jeg å ta en årlig tur inn til Folgefonna. Jeg var også rimelig spent på om bilen ville klare all stigningen, eller om jeg måtte haike hjemover. Så på veien opp i fjellet, tok vi atter en stopp. Vi fant et skilt med poestien og pilgrimsveien, så det ville vi utforske. Balto var rimelig skjelven når vi spaserte over brua, mens elvestryk og fossefall buldret under oss. Det var en super tur innover landskapet. Vi brukte litt over en time på turen, men Balto koste seg, tittet på sauer og kyr.

Jeg var så spent på hvordan Balto ville reagere på snø, nå på midtsommeren:-) Når vi kom opp var det rimelig mye tåke, og den kjente og kjære veien til fjells, var blokkert av snømasser. Jeg innså mellom tåkebanker og duskregn, at det ikke ville bli noe til fjells tur. Likevel gikk Balto heeeelt bananas når han forsto hva han hadde under beina...SNØ!

Han hoppet rundt, bjeffet, akte, sklei, gravde, tygde og var helt vill. Jeg måtte le, og det samme gjorde de rundt oss, for plutselig forsvant både han og mamma Anne rett ned gjennom snøen...og det var dypt. Det var bare å krabbe opp igjen. Vi koste oss med kvikklunsj, som selvfølgelig hører med til snø og vinterføre:-) Balto fikk da ikke kvikklunsj, han fikk Frolic.

Det var utrolig mange folk der, tross møkkaværet. Etter en stund, dro vi videre nedover dalen.

Det er så vakkert med dette enorme landskapet vi har her til lands. Vi parkerte og tok en koselig fjelltur, mens biler, på biler tok fatt på hjemveien.

Jeg måtte bare hive på meg ullgenseren, for det var rimelig kaldt på fjellet, jepp. Men, det er også deilig med slikt vær, midt i en varmeperiode:-)

Jeg tenkte unektelig på et skilt vi passerte der det sto besøksgård med kunst og keramikk. For midt på fjellet finner jeg den aller vakreste kunsten. Det er helt utrolig med disse fargene og mønstrene og blomstene og..og..og....Ja!

Balto koste seg og løp som gal av glede, hoppet uti et vann og ble stående ganske stiv...hehe, dette var ikke Ervikane og 20 grader. Nei, her var det smeltet isvann, så han mer eller mindre tygde vannet i seg, hehe. Vel, det ble da litt vassing.

Vi tok enda en rast på veien ned. Mest for at han skulle få bade litt til i snøen.

Tanken var at vi skulle finne en fin plass, fiske, kose oss og overnatte. Likevel, etter å ha kjørt en stykke mot Utne, snudde jeg bilen. Med tanke på våte klær, dogg i bilen og kulde, fant jeg ut at jeg heller ville hjem.

Da jeg kom hjem, var det en del telefoner, før jeg tenkte å lalle litt på puten...men, jammen sovnet jeg klokka 20.00. Så jeg er tydeligvis ute av trening både mht. langkjøring og opplevelser hjemmefra.

Likevel, vi hadde en super dag begge to, og jeg skal definitivt inn der igjen om ikke så lenge. Da håper jeg det er åpent for en fjelltur på fonna, jepp.