Høsten har kommet:-)

Kjære Dagbok.

At det går an, altså. Her satt jeg i flere timer i går, redigerte bilder, lastet opp, skrev så blekka skvatt ( unnskyld, ingen blekk her) og lastet innpå bilder i bloggen....nesten ferdig og vips, alt borte..snufs, snufs og dobbelt snufs.

Vel, siden alt det jeg skrev i går, var sååå morsomt, får dere alle heller gråte over dagens begredelige tekst:-) Skulle bare mangle at huet mitt klarer å restarte gårdsdagens tankespinn, jepp.

Nå har det seg slik at mange mener jeg har lopper i blodet. Selv vil jeg absolutt ikke traske inn på noe apotek for å spørre om medisinsk hjelp til dette. Har gått på limpinnen før i slike stupide etterspørsler ( les farris dagbok om høns og fotsopp). Syns jeg bare ser for meg Anne inn på apoteket igjen: "Du nå skal du høre, jeg har noen svarte små djevler under huden som visnok skal være...." Og så sier aptekeren høyt i butikken: "Ååå, det er SKABB!" Hvorpå flere snur seg og tenker meget høyt:" Ja, der kan du se, du Dyrenes Mor Theresa hva som skjer med alle høns og ekle dyr i senga.." Så prøver jeg å forklare at det ikke var under huden, men i blodet... og så vil jeg få sikkert en lang medisinsk forklaring på ulike skabbtyper som også lever i blodet.. osv. osv.

Uansett, lopper i blodet har i hvertfall den fordelen at den påfører offeret en vannvittig arbeidslyst..eller?

Så denne uka har jeg også kalt trillebåruka. Har trillet grus, trillet søppel, trillet Balto, jeg har trillet opp og ned og rundt omkring. Uansett, jeg har i hvertfall trillet opp nok grus til at jeg nå slipper at høns, meg selv og Balto, trasker inn i huset med jordbein. Hønene er riktignok noe fornærmet, for de hadde reina matpakka mellom tærene..som de koste seg med når de tok kveld. Og trillebårene har endelig pustet ut etter all jobbingen.

 Denne lå i skogen, og er bestefaren til  trillebåren min:-)

 

 

Jepp, bilder fra hagen, denne uken... og så mine spagettihøner:

 Dette er da ikke italienske høner..:-)

 

Wendy koser seg under burene, mens Balto venter på tur i skogen:-) 

Denne uka har også vært en Baltouke:-) Vi hadde 40 minutters miljøtrening på Os, hvilket innebar at Angst-Anne var mer sliten enn bikkja etter å ha tråkket Os på kryss og tvers. Vi har vært på fisketur, vi har klikkertrent så jeg har klikket i huet, vi har vært på Agilitytrening både i Fyllingsdalen og på Os, vi har vært på fjelltur med Marit og Pia, kveldsturer, kosetur med Mette og hundene og vi har hatt koselige morgenturer.

I går fikk jeg meg en knallert i knotten, etter at jeg skulle krangle med en spiker i knotteplasten. Nå var det to ting som skjedde samtidig: Jeg lå som en strandet hval på toppen av annekset til Kaninene ( les: taket på kaninhuset ), samtidig plasserte to unge søte jenter seg nede ved porten. Når du får en hammer sprettende midt i panna har man lyst til å si veldig, veeeldig mye stygt, men ikke i nærheten av småbarn. I stedet tror jeg noen av jekslene gikk, i det jeg smilende med sammenbitte tenner krøp bakover, svimmel og ør og glad for å treffe bakken med beina... først. Selvfølgelig var det bare å få kjøleelementet frem og endelig kunne jeg si hva jeg ville...som ble noen sånt som" og huff, og huff, detta var vondt gett"...pent oversatt.

Lykken sto meg tydeligvis bi, hvilket var den andre tingen som skjedde. For dæven døtte tror jeg ikke at den hammeren traff en av mine tette bihulesentere, for på tur med Marit i går, hadde jeg gjennomtrekk i høyre nesebor. Så, jeg tror jeg jaggu skal klinke til med et hammerslag på venstre pannelapp i dag...Kanskje jeg deretter skriver medisinsk sensasjon i neste legetidskrift..." Et slag i panna forandret mitt liv, to slag gjorde meg frisk".

Jeg har vasket hus, jeg har vasket tøy, jeg har hengt opp tøy og hengt opp på nytt de nettene det har regnet, ja og vasket på nytt regngjørmete sengetøy, jøss som jeg har vasket denne uka. Jeg har vasket bur, og vasket opp og ned og i mente, jepp. Og i dag skal jeg jaggu vaske igjen..manisk jeg? Hyperaktiv? Absolutt ikke...bare de fordømrade loppene igjen... som kun er i blodet:-)

Marit og jeg hadde en fantastisk, fenomenal og super tur til Høglikampen. Sist jeg tok turen, lå tåken tett, men denne gangen skinte sola. Marit hadde tatt med seg kamera, for mitt var pr. datiden akutt syk ( kameraet, altså).

 

 

 

 Det var en fabelaktig utsikt over vår heimbygd Os. Etter å ha klatret så mjølkesyra lå på tungen, datt jeg nesten i do, da vi rastet ved Tyskerhytta. Nå datt jeg ikke i noen do, for det var ikke noen do der...men tenk selv, når håret ligger som klistrert av svette, tunga makter ikke en gang å slikke på maten, pusten går pipende og hivende og så...SÅ kommer det tre glade turegåere oppover..så lette og lyse og glade...UTEN antydning til å være slitne!!! Dette er like urettferdig hver gang, så det så!

HAH, jeg skal jammen legge meg med rompa i været, og i min neste bønn forlange at jeg går igjen som mountain runner i mitt neste liv. Da skal jeg stå på det forhatte Borgafjellet og le rått utover bygda:-) HAHAHA!

 For en DAG:-)))

Men, damene gjennomførte, vi gjennomførte:-) Og turen var jo helt topp. Hva søren skal jeg til Syden for? Vel, nå skal jeg ikke til syden, da...men... ja.

 

  

 

   Sol. glade hunder, nydelig utsikt:-)

Syden? Nei, Os er jammen bedre.

Utsiktspunkt, og stup rett utenfor...Uæææ...

 

 

Mette kom oppom med Pia og Hedda, for vi skulle ta turen til Bergen Jakt og fiskelag sin hytte. Mens jeg absolutt bekymret meg om Pia ville takle alle utfordringene med bekkebrus, broer og nye farvann, så var det Mette som trenget mest assistanse. Det er noe dritt med giktbrudne bein, gett. Pia derimot...hoppet og spratt og tok bruer og bekker med storm. For en super hund, altså. Vi storkoste oss alle mann. Ekstra kjekt var det å se hvor fint Balto og Pia lekte sammen etter turen. Balto er jo aller mest fans av Hedda:-) Før vi startet turen, møtte vi på en haug med militærfolk. Og det var ikke til å komme utenom at vi fikk oss en god latter på turen. Ikke fordi vi møtte på gutta, men fordi tanken var der titt og ofte, at de kanskje lå gjemt med sine grønne natoluer og hjelmer i lyngen. Spesielt dukket tanken opp, da jeg måtte slippe en fjert. Og for de som syns det er usmakelig at jeg sier sånt, så er det ingenting i forhold til hva bikkja mi kan prestere. Det er faktisk også en menneskerett...selv om jeg var glad det ikke var militærfolk i nærleiken.

 

 

 

 

Jepp, når enden er god, er allting godt...

 

 

Pia hadde det utrolig moro med å grave etter skogsmus:-)

 

 

 

.....Jeg gikk en tur på stien..kokokokokokoko.....

 

 

 

Alltid like spennende å kikke inn i hyttene:-) Verre om noen hadde sittet der...Uææææ

 

 

Tjohoi...leketid:-)

 

Ok, nå har jeg funnet ut at ordet Golden ikke er et navn, men en tilstand....at det går an...:-))))

 

Og til slutt...Pia møtte Fluppy, Pia hilste på Fluppy. Pia så Fluppy forsvinne:-)

   bye, bye..

Men, Pia var faktisk veldig snill mot Fluppy:-)

På onsdag var vi oppe i Fyllingsdalen for å kose oss og aktivisere hundene med litt Agiliy trening. Mette hadde med sine to, Karin hadde med sine to, Gunn hadde med sine to, og Sol hadde med sine to...og jeg hadde med min egen godgutt Balto, jeg:-) Det var veldig kjekt å møte kjente. Vi fikk også servert deilige vafler og Iste. Jeg ble jo mektig imponert av hvor flink Balto var til å gå slalom. Likevel imponerte det meg også, å se hvor flinke de små hundene var. Mange forbinder små hunder med dumme hunder, men det finnes ikke dumme hunder, bare dumme eiere. At folk bruker hundene sine er sååå... BRA! Så jeg storkoste meg når tertittene hoppet gjennom ringer, over hinder, gikk gjennom tunneler og løp slalom.

 

 

 

 

Anne og Balto...Anne uten kul i panna:-)

 

 

 

 

 

 Siden jeg er inne på dette med Agility, vil jeg virkelig oppfordre flere til å delta på dette. Det er virkelig kos, uhøytidelig, sosialt og kjekt. Det er unge hunder, voksne hunder, eldre hunder, rasehunder og blandingshunder, små og store...( samme med menneskene). I dag var jeg på Os hundeklubb sin bane. Balto gjennomførte både hinderhopp, tunnell, tunnel med plasten nede, han hoppet lengde og han gikk slalom, og jeg hoppet rett i et hinder..men hva gjør vel det?:-) Det viktigste er å se hvor mye glede hundene har av mental stimulering og aktivisering.

Takket være min store helt, som jeg daglig ligger med rompa i været for i takksigelsesbønner...har intet krasjet med hjemmesiden denne uka, og alle bilder på mitt syke kamera ble reddet. Jeg har nå slått Christel til "Ridder av det runde bord med data og hva det måtte være" :-) Christel: DU ER MIN HELT!:-)

På søndag kom det masse folk her. Det var skikkelig koselig. Og overraskelsen var stor da Toini og Bente poppet opp med en flaske rødt drikkevann av typen vin, pyntet med englevinger og glorie rundt korken:-) Nå har jeg ikke tømt flasken denne uken, i fare for å bli tatt i promillekjøring med trillebåra, hepp, hepp. Men den har fått æresplass i stua...kan skjønne det:-)

 

 

 Fluppy lurte fælt på hvorfor hunder syns det er gøy å tygge på flasker:-)

 

Her var det mange engler på søndag, gitt:-)

 

Veldig spesielle farger på denne nydelige kaninen:-)

Min kjære mamma ringte meg i går. Hun sponser singel og graving/ planering for meg med kr. 5000.- Hun fikk samtidig borett her så lenge hun lever..of course:-))) Glad i mammaen min, jeg, jepp:-)

På mandag henter jeg Lykketrollet hos Christel. Skal kastrere han, slik at han og Thea skal få bo sammen.Det skal bli godt å få to single marsvin... sammen, jepp.

Og jeg må heller ikke glemme å legge ut bilde av mine stekte rundstykker...etter en lengre samtale med Mette, en tur på Os, litt handlig osv....så kan dette lett skje en med lopper i blodet:-)

Til slutt må jeg si at det beste fra denne uken, var turen Balto og jeg tok til Ervikane på Søndags kveld. Glødende sol farget mørke skyer i orange, lille, rosa og blått. Sjøen lå stille, ingen mennesker.En orange måne. En brygge, en fiskestang, en Balto som absolutt ville fange sluken, sprellende Bergylte, snøre som røk da storfisk beit på, plask ved brygga, ingen mygg...og rusletur hjemover i mørket...helt utrolig fantastisk. Fy flate, det er det jeg kaller fullkommenhet...selv uten kamera.

Klem til alle dyrevenner fra Anne og Balto

Oj, Her kommer også noen herliger høstbilder av Marit sine Marsvin:-)

 

grrrr. voff. leke...tygge

Jepp, da overlevde jeg innlasting, bilder og hele greia, plystre, plystre, plystre... God helg:-)))) 

Kjære Dagbok.

Jeg skal ikke bare skrive om dette temaet i dag, men syns det er viktig å ta opp dette emnet også.

Hver uke kommer det en telefon eller flere, som omhandler tapet av et dyr. Noe som ofte går igjen, er mangel på forståelse fra omgivelsene, når man sørger over et dyr.

Sorgen kommer i ulike innpakninger. For noen er sorgen tærende, lammende og dyp. For andre er den skapende, ja til og med kreativ og kraftfull. Noen bestemmer seg for at sorgen er så tung i forhold til tapet av et kjæledyr, at de aldri vil ha et nytt dyr. Andre starter en intens jakt på å skaffe seg en ny venn fortest mulig.

Det finnes absolutt ingen fasit på hva som er normal sorgreaksjon.Etter alle mine samtaler med mennesker i sorg, ser jeg hvor ulike vi er i hvordan vi bearbeider sorgen, og hvordan vi takler den. Barn og voksne kan reagere noe forskjellig. Barn leser oss voksne godt og ofte blir barn preget av hvordan de voksne takler sorg. En av de viktigste erfaringene jeg har gjort rundt barn og sorg er ærlighet. Å pakke inn fakta/ sannheten i noe diffust og svevende gjør barn mere usikker.

Sorg kommer også ofte i forkant av avgjørelser som handler om valg. Valg som gjelder liv eller død. Valg som handler om fortsettelse eller avslutning på sykdomsbehandling. Valg som handler om å velge bort noen. Når avgjørelser er tatt forløser man en enorm oppspart spenning og smerte som har knuget i lang tid.

Min erfaring er at mange, mange trenger å få satt problemer, tanker, følelser i et oversiktlig perspektiv, slik at ikke de fatter en feil avgjørelse.

Gjennom årene har mange henvendt seg her for å omplassere forholdsvis gamle dyr, noen også syke. De klarer rett og slett ikke delta i dyrets siste fase.Det er en form for distansering til noe som egentlig burde være en naturlig del av livet.

Mens mange religioner ser på døden som en opphøyelse til noe bedre...ja som de sågar feirer, har vi en religion som ofte skremmer oss hva gjelder livets slutt. Jeg nevner dette, fordi vår tro også styrer mye av våre følelser omkring tap.

Noen opplever at dyrene dør brått og uten noe forvarsel. Andre lever med dyrene sine gjennom ulike sykdomsfaser. Jeg vil faktisk i mange tilfeller anbefale obduksjon, hvis dyrene dør brått. Dette fordi mange går i lang tid med uvisshet og spørsmål omkring dyrets død. I tillegg har de en indre utrygghet når de anskaffer seg nye dyr på grunn av opplevelsen av brå død. Visshet gir trygghet...

Avdøde dyr kan innleveres Statens Dyrehelsetilsyn. Her i Bergen holder de til på Bontelabo i sentrum.

For de som sitter i sorgen og grubler på om de er skrullete, rare eller helt ute å kjøre med tankene sine, så har jeg lyst å nevne noen eksempler som går igjen i sorgreaksjoner:

Det er ikke uvanlig å "høre" lyder som bjeffing, tassing, klikking fra vannflasker, tramping, piping eller fuglekvitter. Det er ikke uvanlig å kjenne lukten av dyret etter det er borte. Noen ganger kan vår luktesans faktisk forsterkes i sorgen, lik andre sanser. Plutselig kjenner vi lukten av hunden eller katten, måneder etter den er borte.Det er ikke uvanlig å lage en samlekasse med leker/ tilbehør som dyret har hatt. Det er ikke uvanlig å handle inn mat, spon, høy, nammis, tyggebein eller den faste leverposteiboksen i lange tider etter at vi har mistet vår venn. Det er ikke uvanlig at vi "ser igjen" vennen vår i andre dyr vi møter på. Mange forteller at hjertet hoppet da de møtte på et dyr som var så likt deres eget.

Mange opplever akkurat de samme følelsene som beskrevet over, også når de omplasserer dyr. De "ser" dyrene sine i andre dyr, tror det er deres eget. Noen opplever også slik sorg at de er overbevist om at hunden vil rømme og en dag stå utenfor døren...og da skal de aldri gi den fra seg igjen. Dette er helt naturlige følelser.

Det er ikke uvanlig å føle at man "nesten klatrer på veggene", at man mister matlyst, søvn, konsentrasjon, arbeidslyst og for en del mennesker også evnen til kommunikasjon med andre...fordi de føler ingen forstår dem.

Mangel på forståelse, mangler på omtanke og trøst, er vel en av de sidene jeg syns er tristest for dyreeiere.

Følelser er relevante for den det gjelder. Ubetenksomme kommentarer gir ikke alltid trøst. Det er ikke alltid til like stor trøst å si: "Jammen, den hadde det godt så lenge den levde, eller...Jammen den ble jo gammel, da."

Noe av det verste de fleste hører er: "jammen det var jo bare en....hund/ katt/ fugl, kanin etc...."

Det er ingen som har opphavsretten til hvordan sorg skal fungere. Det er ingen som vet bedre hvordan sorgen fortoner seg, enn den sørgende selv. Noe av det beste vi rundt kan gjøre, er å lytte og faktisk si at vi forstår. Og om man ikke forstår, kan man jo forstå at dyreeier er lei seg? Vi kan si: Jeg forstår at du er lei deg.

Sorg har ingen tidsramme. Det betyr at noen bærer sorg gjennom hele livet, i perioder sterkere, i andre svakere. Noen legger sorgen fra seg etter noen dager, andre etter uker eller måneder. Noen opplever sorgen brått og brutalt, for så å oppleve at den er borte etter noen timer.Og for dem som mener at de som lar sorgen slippe etter noen timer er ufølsomme, så er det også feil. Vi kan ikke påtvinge folk sorgen. Vi kan heller ikke bebreide at noen ikke sørger like lenge som oss selv. Jeg håper at de som sørger finner noen som kan forstå deres sorg.

Jeg vil takke alle som deler sorgen sin med meg. Som tør sette ord på den. Jeg tror at det er lettere å komme seg videre hvis man tør å snakke om dette.

Det var litt om dagens tema:-)

På mandag dro jeg til Christel for å hente Lykketrollet. Nå har han flere navn her som Lycky Boy og Knerten og Sussebass:-) Uansett, marsvinet ble kastrert i går og det gikk supert. Han har nå sturet litt, men herligheten..Thea, dama han er sååå forelsket i, står i buret ved siden av. Og han tenker sikkert: " Pokker også, der forsvant den mulighetne for å hoppe i høyet og få seg et nummer". Jau, jau...de skal få komme i sammen, men ikke før om 14 dager.

    

Kattepus er veldig spennede for Baltogutten...når den er ute:-)

 

Men, like spennede er alle vovsene også...

 

 

 

 

Litt tissing her...og litt der...

Godt med gode luftegårder:-)

     

      

Jepp, Akvariet foran vinduet, utrolig stilig..ser nesten ut som de henger i lufta:-)

   

Det var artig å hilse på alle kaninene og hundene og kattene til Christel. Alle så forskjellige og så sjarmerende.

Jeg fant også ut at knotteplasttaket på kaninannekset ikke funket, så jeg begynte den møysommelige jobben å skifte det ut. Faktisk gikk det mye lettere enn jeg hadde trodd, på tross av 1.2 millioner mygg som ville ha seg et gratismåltid.

 

Jepp, dette ble bedre:-)

I går fikk tre kaniner nytt hjem. Det som var overraskende var at de faktisk ville gi "surpompen" og Bruno et nytt hjem. Trulte ble også omplassert. Jøss, nå er det lite dyr her, altså. Får jeg ut noen til, så kan jeg endelig kanskje komme meg til Oslo denne høsten. Vil så gjerne besøke mormor og mamma.

Ha en fin dag.

Ps. Tuppen er midt i fjærfelling og sender sine beste ønsker...det gjør støvsugeren også...

Anne

Hei.

Jeg har nå sendt brev og bildedokumentasjon til Mattilsynet vedr. Midttun Zoo. Siste tilbakemeldinger fra publikum, er at det har vært færre dyr og bedre reinhold i butikken. Jeg vil svært gjerne ha flere tilbakemeldinger hvis noe kritikkverdig eller bra dukker opp.

Hilsen Anne.

Omplassering Vest

V/ Anne  Søfteland

Svegane 50

5200 Os

Tlf. 56 30 74 05

 

Mattilsynet                                                           07.09.07

 

Bekymringsmelding Vedrørende Midtun Zoo Senter

 

Jeg henvender meg til dere i forbindelse med en rekke klager og negative tilbakemeldinger som jeg har fått gjeldende Midtun Zoo senter.

 

Årlig kommer det alltid henvendelser fra publikum vedrørende forhold i noen av butikkene. Dog har det vært en markant økning av klager på nevnte butikk dette året.

Jeg har ikke selv vært i butikken og jeg har heller ikke selv sett forholdene der.

 

Likevel er det på bakgrunn av såpass mange tilbakemeldinger viktig å formidle dette til dere.

 

Midtun Zoo får veldig mye ros for det store vareutvalget de har i butikken. Mange er svært fornøyd med å finne varer de trenger der, og som de ikke finner i andre butikker. Samtidig retter de sterk kritikk til dyrerommet, antall dyr og hvordan dyrene har det.

 

Mange reagerer sterkt på at det er alt for mange dyr i forhold til burplassen. I tillegg reagerer de sterkt på at dyr av motsatt kjønn og som er kjønnsmodne går i samme bur. Dette da flere har henvendt seg hit etter å ha fått drektige dyr. De reagerer også på nyfødte dyr som står ute i butikken uten den nødvendige roen unger trenger i die tiden.

Samtidig har en del dyr av samme kjønn stått sammen og dette igjen har medført kraftige sloss kamper der dyr har blitt alvorlig skadet.

 

Mange uttrykker skuffelse og syns det er sjokkerende at skadde dyr ikke blir tatt hånd om, eller fjernet fra butikken. De etterlyser lov om isolat for syke dyr i dyrebutikker.

Resultatet er at flere har kjøpt skadde og syke dyr for å redde dem. Deretter har de henvendt seg hit for å omplassere dem.

 

Undertegnede har tidligere arbeidet for innehaver, den gang drev han Nordås Zoo. Politikken hans den gang var alltid å fjerne dyr ut fra dyrerommet og inn på eget rom hvis dyr var skadde, syke eller døende. Noen av dyrene ble avlivet, andre ble hvis mulig, behandlet. Dog opplevde jeg aldri at dyr ble veterinærbehandlet. På bakgrunn av klager og tilbakemeldinger i år, virker det som at denne praksisen ikke har blitt fulgt. På Nordås Zoo hadde vi eget rom for syke dyr.

 

Det er ikke til å unngå at dyr kan bli skadet og syke også i en dyrebutikk. Det som likevel bekymrer meg mest, er antall tilfeller av dyr med alvorlige middproblemer og utøy. Midd/utøy er smittsomt og dyr som er kjøpt der med midd/utøy, bringer dette med seg til andre dyr som også blir smittet. For de som har flere dyr og som får smitten, medfører dette store ekstrakostnader til veterinærbehandling.

 

Flere av dyrene som folk kjøper for å redde, har gått med sykdom og lidelser i uforsvarlig lang tid. Dessverre har det ikke vært mulig å redde alle.

Mange som også har kjøpt ”friske” dyr, har opplevd at dyret dør etter kort tid. Innehaver har i flere tilfeller ikke ville erstatte dyret, da dyret er solgt på tilbud. Mitt spørsmål i dette tilfellet er om det er lovlig i henhold til forbrukerloven å nekte erstatning for ”tilbudsdyr”?

 

Det har også kommet bekymringsmeldinger vedrørende pensjonatrommet tidligere. Jeg vet ikke om de har hatt åpent pensjonat for smådyr denne sommeren, men tidligere meldinger har vært at det har vært for mange dyr i forhold til plass og at dyr har vært syke ved henting. Jeg kan ikke legge frem noen beviser på dette, men likevel vil jeg påpeke noen fakta ved pensjonatordninger for smådyr og fugler. Når man plasserer alle kategorier av smågnagere og fugler i samme rom, øker dette stressnivået til dyrene. Dette har sin naturlige forklaring i at noen dyr er nattdyr, andre er dagdyr. Det å ikke få ro til hvile og søvn, grunnet bråk og uro rundt seg, vil naturligvis øke stresset. Det er ikke kjekt for nattdyrene å høre papegøyeskrik når de trenger hvile om dagen. Likeledes får ikke fugler og andre dagdyr, nattero. Lydsekvensen på enkelte fuglearter er ekstrem høy. Dette bare til orientering. Jeg vil anbefale at fugler og gnagere bør stå atskilt i pensjonstiden.

 

Ved tidligere henvendelser til Mattilsynet også fra publikum, har tilbakemeldingene vært at Mattilsynet skal se på saken, eller at henvendelser må skje umiddelbart, slik at de kan befare stedet samme dag. Jeg vet ikke om alle henvendelser pr. telefon blir registrert, men da jeg selv henvendte meg til dere tidligere i sommer, fikk jeg beskjed om at dere bare hadde fått en henvendelse.

 

Når publikum reagerer så sterkt som mange gjør, bør dette taes alvorlig. Spesielt fordi det er svært vanskelig for mange å ringe inn en klage når de samtidig vil ha et kundeforhold til butikken og vareutvalget. Mange har sagt at de kunne ønske butikken ikke får omsette levende dyr. De fleste mener at butikken vil tjene på dette på grunn av det store utvalget og fordi mange etter hvert vegrer seg for å besøke butikken pga. dyreholdet.

Mange påpeker at det ikke ser bra ut i dyrerommet etter helger og ferier. Det har også kommet frem at de ikke har rutiner på stell og pass av dyrene på høytidsdager.

 

Jeg må bare forholde meg til hva som kommer inn her, og de tilbakemeldingene jeg har fått både via mail, telefoner og besøkende.

 

Jeg vedlegger en del bilder av dyr hentet/kjøpt ut fra butikken, med skriftlig forklaring på bildene. Videre legger jeg ved utskifter av synspunkter/ henvendelser som jeg har fått.

Hvis ønskelig har jeg flere referanser dere kan henvende dere til.

 

Jeg håper dere griper fatt i dette og stiller krav til butikken om både bedre dyrehold og informasjon rundt forbrukerloven. Sistnevnte er også relatert til problemer med feilvare, når kunder får med seg dyr av feil kjønn. Ved befaring bør dyrene faktisk håndteres slik at man ved selvsyn får sjekket at de er friske.

Med vennlig hilsen

Anne Søfteland

Omplassering Vest

 

 

Innspill:

Jeg regnet med at det ville komme reaksjoner på brevet jeg nå har sendt Mattilsynet. Før jeg sendte det av gårde, rådførte jeg meg med flere i forbindelse med mulig inhabilitet. Jeg har fulgt rådene jeg har fått og sendt brevet.

 

Fordi dette absolutt ikke dreier seg om et samboerforhold som ble avsluttet med innehaver av butikken for 6 år siden, fordi det absolutt ikke har noe med hevntanker å gjøre, og definitivt ikke med butikken forøvrig å gjøre. Det dreier seg om levende dyr, dyr som ikke kan snakke for seg, dyr som ikke har det bra! Det dreier seg også om mange henvendelser fra mennesker som også BRYR seg...og selvfølgelig tar jeg disse henvendelsene på alvor!

 

Likevel er det alltid en stor belastning, uansett hvilken saker jeg har jobbet med opp igjennom årene. Den største belastningen ligger i faren for å stå alene når "det gjelder". Jeg har vært der også, men det har likevel ikke stoppet meg fra å fortsette mitt arbeid for mer kunnskap, mer forståelse som igjen kan gi bedre dyrevelferd. Nå er det ikke jeg som har profilert meg som "Dyrenes Mor Theresa". Jeg er Anne, en borger av dette landet, som faktisk bryr meg! Og DET skal jeg fortsette med uansett om det gjelder forsvarsløse dyr, forsvarløse barn eller andre forsvarsløse mennesker. Men, jeg har rett til å selv bestemme hvor mye tid jeg skal avsette i mitt engasjement uansett om det gjelder dyr eller mine medmennesker.

 

Det er aldri kjekt å gi kritikk eller få kritikk. For meg er det viktig å fokusere på om kritikken er berettiget eller uberettiget. Berettiget kritikk er utviklende og bør taes på alvor. I denne saken har jeg valgt å sende et brev der det hører hjemme; hos Mattilsynet. Så får de vurdere om det jeg kommer med har hold eller oppfattes som svada. Det er opp til dem å vurdere om alle de henvendelsene jeg har fått og den bildedokumentasjonen jeg har lagt ved er berettiget for kritikk eller ikke.

 

Jeg syns det er direkte lavmål å gjøre denne saken om til en personlig "vandetta", der menneskers henvendelser til meg relatert til skadde og syke dyr, blir omfokusert til en personsak mellom meg og et tidligere samboerskap med innehaver. Og for å gjøre det klinkende klart, så har Dyrevernsnemnda fått mange andre henvendelser fra meg dette og forgående år relatert til både privatsaker og til andre butikker.

Jeg legger ut brev og svar fra en ansatt fra butikken, men har valgt å fjerne navnet til denne personen. Jeg legger det ut, fordi jeg personlig syns det er tragisk at dere og mange flere der "ute" som har henvendt seg til meg vedrørende butikken og dyrene, faktisk blir fremstilt som "Ikke sannferdige".

 

"Hei Anne. Mitt navn er ..............og jeg jobber på midtun zoo. Jeg må først få si at jeg beundrer ditt hiver i og rundt det med dyr. Men at du er sånn ute etter Butikken og dens suksess ja det gjør meg kvalm. Vi har hatt mange besøk at mattilsynet og alltid innrettet oss etter dem.Har de kommet med bemerkninger så har disse forholdene blitt rettet opp i med en gang.  For meg så virker det ut som om du ønsker å bli en heltinne eller DRONNING i dyreverden.  Det jeg leser i gratulasjonene som andre gir deg i og rundt ditt brev til mattilsynet. Sånn som jeg forstår det så er det den eneste butikken som du angriper ikke ett ord om andre dyrebutikker er det pga. ditt tidligere samboer forhold til innehaver at du gjør dette ? Er dine jubilanter eller undersåtte klart over at du har hatt ett samboerforhold til han ? virker litt sånn heksete på meg da. Noen form for hevn ? Jeg er i gang med å skrive ett brev som jeg håper kommer på trykk i en av våre aviser for en slik misunnelses holdning hører ikke hjemme i denne verden. At du som enkeltperson skal dra i gang et      " Hån" mot butikken av en eller annan grunn virker på meg ufattelig men kan bare bygge på en ting. Men det får bli ord mot ord. Er hatet til innehaver så stort at du må prøve å velte lasset ? Hadde forholdene vært så gale som du gir utrykk for så hadde nok andre reagert og ikke minst de som bruker butikken både til å kjøpe dyr og de som bruker pensjonatet. Jeg hadde også reagert hvis de hadde vært umenneskelige forhold der for dyrene men det er det ikke.  Mesteparten av dine påstander er relatert "jeg har hørt om " eller " jeg har blitt fortalt " hvordan tror du en rettsdom i en kriminalsak ville utartet seg hvis påtalemyndighetene hadde kommet med en utalelse " jeg hørte fra en nabo at det kunne være at han gjorde det men jeg kan ikke bekrefte det" det blir litt feil dette Anne. Jeg burde kansje sende kopi til mattilsynet kansje de kan spørre de ansatte om forholdene istede for å høre på visjoner og antydninger fra andre som hadde ønsket at ex samboeren hadde fått problemer ? ikke vet jeg Anne men jeg blir så kraftig provosert av mennesker med slike holdninger som du fremviser her. Det er jammen ikke rart det er misunnelse og krig i verden."

---

 

"Hei

Det er tillatt å både ha synspunkter og meninger om meg, men det er viktig at vi holder oss til sakens fakta. Sakens fakta er at jeg absolutt ikke har noe ønske om å "ramme" hverken ..... personlig, eller butikken forøvrig. "Alle", inkludert meg selv trenger Midttun Zoo og det vareutvalget butikken har. Det har jeg også presisert!

 

Derimot kan jeg ikke ignorere alle de henvendelser jeg har motatt i år, som gjelder butikkens dyrerom. Jeg kan heller ikke legge frem annet enn det som er lagt frem for meg, da jeg ikke har vært i butikken selv.

 

Derimot kan jeg videreformidle etter ønske fra flere, et brev, der jeg tar opp klager som har kommet til meg.

 

Det er absolutt ikke noen lett avgjørelse å velge "Å legge hodet på et fat" for hogg, nettopp pga. mitt tidligere forhold til ..... Dog dreier det seg ikke om meg denne gangen, ikke dreier det seg om et personlig forhold eller noen hevntanker.

 

Det det dreier seg om er at en rekke mennesker har kontaktet meg, slik de også kontakter meg hvis det er noe kritikkverdig hos privatpersoner eller i andre butikker, for å få hjelp. For de er sjokkerte, sinte, fortvilte eller føler seg maktesløse.

Jeg har ikke plukket frem dette fra "mitt lille hode". Jeg formidler videre en sak, flere saker som dukker opp her. jeg formidler dem til rette organ, og så...så er det opp til dem å vurdere om det er noe hold i, om det foreligger noe kritikkverdig eller om alt er vås.

 

At jeg legger brevet ut på min blogg er relatert til en stor interesse for hva som skjer videre med dyrene og dyrerommet når det gjelder denne spesifikke butikken.

 

Du må så gjerne sende inn både brev og avisinnleg, tror det er bra vi får en debatt om dette. Men, på bakgrunn av de vedleggene jeg har sendt med, anbefaler jeg at vi holder oss til sakens kjerne, dyrerom og dyrene. Mange har jo meninger om dette, men jeg er heller ikke ukjent med å stå alene når det gjelder.

 

Og til slutt ....., jeg har ingen intensjoner om å bli hverken dronning eller heltinne. Jeg er bare Anne og jeg syns det er trist når dyr ikke har det bra. Derfor sier jeg fra på vegne av dyrene og alle som bryr seg.

 

Hilsen Anne"

---

 

"Hei Anne. Takk for ditt svar.

 

Jeg ønsker bare å komme med noen fakta til deg så du gjerne kan formidle på din hjemmeside evt din blogg. ??

 

Vi har i sommer hatt besøk av Mattilsynet flere ganger dog også aviser på grunnlag av uttalelser fra sinte / sure kunder av en eller annan grunn der mennesker har stått og ringt innenifra dyrerommet og fortalt hvor vannstelt dyrene er . Aviser og mattilsynet stormet lokalet og hadde med seg varebiler for bortransport av dyr. La oss få på det rene at ikke ett eneste dyr ble transportert bort og ikke ett bilde ble tatt av avisene. de hadde ikke ett eneste punkt å utsette på dyrene på det aktuelle tidspunktet. Så man skal vel gjerne ta  det som folk sier og oppfatter  men en klype salt ? en høne blir fort 10 haner her i verden. Hva de to personene så som ikke mattilsynet så kan jo være ett mysterium men tlf samtalen ble ført slik : dere må komme opp på midtun zoo i en helvetes fart døde dyr ligger overalt og de er vannkjøtet og ikke mat osv. Jeg så disse personene og den dagen de evt. kommer inn i butikken igjen  så skal de få svare på en del spørsmål. Sånne personer skulle vært annmeldt.

 

Men tenk ihvertfall litt igjennnom evt brev og telefoner du får neste gang noen kontakter deg. Det kan faktisk handle om andre ting enn dyrestell og behandling av dyr. Og en ting når folk kjøper  dyr som dør evt blir syk innenfor rimelighetens grenser så har vi aldri laget noen problemer disse menneskene får selvfølgelig nye dyr dette kan du gjerne skrive på din hjemmeside. Jeg tror når du skriver dette med erstatning på "tilbudsdyr" så dreier det som en person som fikk en tilgodelapp men kom inn til meg og ville ikke ha nytt dyr den dagen men komme inn igjen senere. Hun kom inn senere og ville ha penger tilbake. Siden jeg var ny så spurte jeg henne om hun kunne komme inn senere på dagen siden jeg ikke kjente rutinene hun skjelte meg ut og gikk. Hun har siden vært inne og fått pengene igjen. Dette er det eneste reale tilfelle det er nok min feil at jeg ikke løste det riktig første gangen.

 

Så konklusjonen på det hele ikke tro på alt man hører men opplev gjerne selv situasjonen det har ihvertfall mattilsynet gjort mange ganger kansje de er mer troverdig enn dine kilder ?

 

ha en forsatt fin natt"

---

 

"Hei igjen ......

 

Takk for brev og ditt engasjement.

Du har helt rett i en ting, og det er å "sile klinten fra hveten" når det gjelder henvendelser.

 

Årlig mottar jeg flere hundre henvendelser gjeldene dyresaker og dyrevernsaker. En av mine viktigste erfaringer er faktisk at de aller fleste saker blir henlagt pga. bevisets stilling (politianmeldte saker), eller henlagt hvis en sak ikke fører rettslig frem (Mattilsynet).

 

Som du sikkert forstår er det alt for tidkrevende for meg å " forfølge" alle sakene, men jeg gir beskjed videre hvis person ønsker dette. Noen henvendelser rettet mot dyrevernsaker stopper opp her, da jeg vet at det ikke foreligger brudd på den nåværende dyrevernsloven og fordi mange saker vil falle igjennom når det gjelder bevisførsel.Et slik eksempel er om jeg får en telefon, fordi det sitter 5 Zebrafinker uten fjær på hodet i en butikk, eller en hund får for lite mosjon.

 

I tillegg er det viktig for meg å få en avklaring, hvorvidt det dreier seg om nye eller eldre skader og saker.

Det sier seg selv at dyr kan få skader og bli syke i løpet av timer, og når butikkansatte blir klar over dette, vil behandling være en selvfølgelighet. Nå vet ikke jeg, men har butikken avtale med egen veterinær?

 

Når det gjelder Midtun Zoo og andre butikker, kommer det årlig flere henvendelser hit, der jeg ber dem kontakte butikken igjen for å finne løsninger på problemet. Det kan være at de har fått feil kjønn, at dyr har dødd, blitt syke rett etter kjøpet, at de har fått allergi umiddelbart etter et kjøp og vil heve kjøpet osv. Innimellom kommer mer alvorlige klager.

 

Hadde det vært hevnmotiv fra min side å "angripe" Midtun Zoo, ville jeg finne det mer naturlig å gjøre dette for flere år siden. Grunnen til at jeg derimot i år har sendt et brev, er fordi det i år har kommet nevneverdig mange klager og henvendelser. Som du selv skriver har dere hatt flere besøk av Mattilsynet. Jeg kjenner bare til en sak der Dyrevernsnemnda kom, på bakgrunn av en henvendelse fra en kunde.

 

Uansett, jeg syns begge mailene dine viser at du er engasjert og har synspunkter som også burde komme frem på bloggen min, slik at begge sider blir representert. Er det greit for deg at jeg legger de ut?

Jeg kjenner en del av de som både har jobbet og jobber på Midttun Zoo, begynte du der nå nylig, eller har du jobbet der en stund?

 

Ønsker deg en fortsatt fin dag.

Hilsen Anne"

OBS: Fikk ingen svar på siste brev.

 

Hilsen Anne 

Og til slutt: På bakgrunn av disse uttalelsene og kritikken som nå kommer, så er jeg enda mer trygg på hvert eneste ord jeg har skrevet i brevet! 18.09.07 NYTT INNLEGG LENGRE NEDE.

2008:

Det kommer stadig positive tilbakemeldinger på at dyreholdet i denne butikken er radikalt endret med færre dyr, reinere bur og få syke/døde dyr:-)

Anne

Nå er det en stund siden jeg har skrevet, men jeg mistet både internett og og summetonen før helgen, og dermed var et helgeinnlegg saga blott. Nå må jeg bare berømme både Telio og Telenor for super service. De skulle  vært her på lørdag mens huset sakte smeltet under mitt glødende raseri...etter hvert som kabler og kontakter ble skiftet ut og intet virket:-). Jau, jau, nå er alt i orden.

I forrige uke hadde jeg flere fine turer med Balto. Mette og jeg storkoste oss på tur i Ervikane med hundene. Legger ut bilder fra turen som varte i ca. 3 1/2 time. Jeg har jobbet en del i hagen og siden helgen definitivt ble telefonfri, begynte jeg like godt å male stua igjen. Denne gang er jeg super fornøyd med resultatet, ettersom forrige farge nesten ga meg grå hår i nesa:-)

 Typisk høstvær:-)

 Balto og Hedda syns det er kjekt å bade eller vasse:-)

 Vakre Ervikane

 Mette på brua:-)

 

Snakk om Badehund:-)

 

 Var det noe spennede her da?

Sjekk hvor liten Pia er, hehe. Bare liten tertitt:-)

   

Å, så kjekt  ved sjøen:-)

 

 Oj, oj, oj, vann:-)

 Os Riviera:-)

 

 Plystre, plystre:-)

 

 Stilig...

 Hedda geiper til oss...

 

     

 Vakt hundene:-)

 

 Bare sjekk Hedda...

 Full av fanden...tygger av stokken, gitt...

 Bare håper at jeg går i bakken.

 Mette klatrer i treet:-)

 

 

Herlig å se hvordan hundene koser seg i sammen.

Dette minnet litt om en offerplass...

Forrige søndag kom det inn to kaniner her, men begge er nå omplasserte. Thea og Lykketrollet har også fått nytt hjem, og flytter ut på søndag. Jeg har blitt så glad i dem begge, så det blir litt rart. Nå er jeg nede i 4 utebur, hvilket er helt utrolig. Nesten ingen dyr inne. Har kun marsvina og to deguser:-) Likevel, det er godt å ha en pause innimellom, og dukker det opp krisesaker, så har jeg mulighet til å hjelpe.

Jeg har lagt litt blomsterløk i jorda, og håper jeg til neste år får se litt blomster. Det har seg nemlig slik, at kaninene har hatt en forkjærlighet til å kappe blomsterhodene av:-)

 

Det ble litt reakjoner på brevet til mattilsynet ( som forøvrig er oppdatert fra forrige gang). Uansett, jeg håper alltid at det jeg gjør kommer dyrene til gode på den ene eller andre måten.

Noe av det koseligste jeg vet, er å få tilbakemeldinger fra nye dyreeiere. Det er kjempe kjekt å høre hvordan det går både med hunder og smådyr. Alle dyrene som kommer innom her, har sin historie. Jeg elsker dyr og blir stadig overrasket over å oppleve nye ting i dyreverden. Lille Lurine ( kaninen med IQ over 250) har blitt mamma.Det kom 6 unger, hvorav en var dødfødt. Det er så koselig å oppleve et kaninkull igjen. Jeg er veldig spent på om de blir glatthåret eller lodne slik som mamma:-)

Jeg trives nå på høsten, farger og bevegelse i naturen. Det er vakkert:-)

 Liten fugl besøkte meg i stua:-)

Ha en fin dag.

Anne

Kjære Dagbok.

Jeg storkoser meg sånn med de dyrene jeg nå har inne. Fikk nettopp inn to herlige frøkener, som selvfølgelig sjarmerte meg i senk. Så dukker det stadig opp en liten fugl eller to i stua her. Med godgutten Balto, Tuppen og Mandy, Kurre og kaninene er jeg for tiden veeeeldig lykkelig:-) Må bare dele noen bilder av kosejentene i senga mi:-)

 

Dulledullesussebasser...

 Dåneblikk:-)

 

Sååå søte:-)

 

Sjekk blikkene:-)

 

Kjære Dagbok.

Med jevne mellomrom har jeg min egen debatt i hodet rundt temaet. DYREHOLD.

Det er rart det der med oss mennesker og dyr. I går snakket jeg lenge med Christel om dette med dyr i fangeskap. Hvordan ville det være for oss om vi helt fra barnsben av vokste opp i et fengsel. Vi fikk mat og drikke, en seng å sove på og daglige lufteturer. Vi fikk sosialkontakt med våre fangevoktere og lærte oss at den kontakten vi fikk med disse menneskene betydde alt for oss i vår ensomhet og ensformelighet

Ensomheten kom ikke de gangene vi ble stimulert via noen leker eller på våre daglige lufteturer, den kom i alle de endeløse timene vi tilbrakte i cellen, uten annet selskap en det vi hadde sett dag ut og dag inn: fire vegger, et tak, et gulv, en seng en vask og et toalett.

Det har blitt forsket mye på dyrs behov og psykologiske atferd. Stadig vekk oppdager forskere nye sider ved dyrenes følelsessenter. De oppdager at foruten de vanlige primærbehovene som mat, vann, varme, så trenger også dyrene stimulans. Både for å trives, vokse, øke immunforsvaret osv. Det er påvist bedre kjøtt og pels hos dyr som har et godt miljø rundt seg. Vi får altså en gevinst for å gi dyrene gode forhold når det gjelder mat og pels produksjon.

Men, hvilken betydning har vi for dyrene? I det øyeblikket vi setter et dyr i bur, har vi fratatt den alle muligheter for et normalt liv. Vi har fratatt den muligheten for selv å finne mat gjennom fysisk mosjon, jakt, lete og finne. Et dyr i frihet må selv finne maten sin, og det er stort sett hele tilværelsen dens. Vi har fratatt dyrene normal utfoldelse når de selv vil. Virkelig løpe, hoppe, krype, fly, grave, klatre, balansere, svømme....i naturen.

Mange dyr blir fratatt valgene til å selv velge seg en partner, til å selv velge seg ut av en situasjon, til å selv velge når den vil være drektig, til å selv velge miljøet rundt seg og til selv å velge når den vil ha fred. Vi regelrett påtvinger dyrene unaturlige leveforhold, unaturlige redeforhold, unaturlige lekeforhold, unaturlige bunn underlag, unaturlige drikkemåter, unaturlige spisevaner, unaturlige matprodukter. Også kaller vi oss dyrevenner.....

  Et liv i frihet  Et liv i fangeskap

Vi syns det er fælt å se en tiger som angriper en forsvarsløs antilopeunge ( men spennende å se om den klarer å komme seg unna), samtidig som vi sier Nææææ i det øyeblikket vi ser en liten tigerunge bli født. Vi kan liksom ikke helt godta at noe så nusselig kan bli en drapsmaskin som kverker en lite uskyldig babyantilope. Likevel stiller vi ikke oss selv et vesentlig viktig spørsmål: Er det greit å frata dyrene muligheten til et liv i frihet? En frihet som handler om liv og død, om å finne mat og unngå naturlige fiender.For et spørsmål dukker stadig opp: Er ikke vi dyrenes verste fiender? Vi som fratar dem frihet, jakter på dem, ødelegger biotopen, fjerner skogen og leveområdene deres?

Joda, unnskylder vi  oss med, dyrene  vi har som kjæledyr er ikke vant med noe annet, ergo kan de ikke savne noe de ikke har opplevd. Eller vi unnskylder oss med at disse dyrene er avlet frem for å tilbringe et liv i fangeskap, avlet frem av mennesker som mener det er en super sak å ha et kjæledyr i bur...for hvor mange år? Et år, fem år... hele dens liv...i bur! Vi sier de trives, men vi sier det bare helt til vi har sett hvordan dyrene oppfører seg i det fri.

 Velger du dette, lille venn?

 Eller vil du kose deg fritt i graset?

Det er rart dette her, for når jeg ser hvor glad og tilfreds et dyr virkelig er, da ser jeg det når det er fri. Jeg ser det når marsvina danser Cha-cha-cha bortover gressplenen, hvordan de fryder seg med praten sin under buskene. Jeg ser det i fuglene som kommer i store volierer og plutselig kan fly bananas rundt, kikke opp mot himmelen når de ser andre fugler og lengte enda mer etter å komme opp, opp, opp mot himmelen. Jeg ser det når dyrene kan grave i jorda, gnage på trær og greiner og hoppe, klatre, utforske og tilfredstille sin nysgjerrighet. Jeg ser det i alle programmer som vises av dyr som lever fritt! Det er vidunderlig herlig å se en flokk med opptil 300 grønne undulater som flyr fritt over Australias sletter...på vei mot en dam de kan bade, plaske og drikke i. Jeg ser det når en kanin sitter ute i skogkanten og skuer utover en slette med gress. årvåken, på vakt, på jakt etter mat.

Hvilken betydning har vi for dyrene? Hvilken betydning har vi for de dyrene vi kjøper i en butikk eller overtar på andre måter? Hvilken betydning har vi som fangevoktere, der dyrene er prisgitt vår vilje til å sørge for at de får sin daglige rasjon mat, sin dose vann, sin dose høy og sin dose spon, sand eller ...you name it!

Er vi virkelig dyrevenner når vi fratar dyrene friheten, sin naturlige levemåte, sin naturlige atferd? Er vi virkelig dyrevenner når vårt mål er å produsere nye farger, nye pelstyper, nye eksemplarer som kan gi en gullpokal på hylla? Eller når vi trekker hjem med et dyr for å kose, klappe, ta på, se på, mate og stelle det? Hvis jeg hadde stått foran en liten dyrevenn og lagt frem alternativene..hva ville dyret valgt? "Hei du:-) Nå kan du få to alternativer: Alternativ 1: Jeg setter deg ut i naturen, der du kan få løpe fritt, spise det du finner, møte på andre dyr, oppleve naturens krefter på godt og vondt, finne deg en partner, formere deg når det passer inn i din syklus, og du kan dø mens du kjenner lukten av trær, eller jord eller gress. Alternativ 2: Du kan bli med meg hjem. Jeg har kjøpt et fint bur til deg i x-størrelse. Der får du mat og vann servert rett foran nesa på deg. Du får hoppe rundt på teppet i x antall minutter hver dag og vil bli klådd på av x-antall unger og voksne i enten en periode på 1-2 mnd, eller kanskje noget lengre. Kan være vi gir deg en begrenset plass å beite på eller fly på innimellom. Hva velger DU, lille venn?

 Vær så god..her er ditt liv...

Vel, det finnes heldigvis de som skaper så optimale forhold til dyrene at de i det minste får en følelse av å leve fritt. Det er de som har stor plass og ekte engasjement for å ivareta et naturlig miljø for dyrene.

Selv er jeg stadig i debatt med meg selv om hva slags dyrevenn jeg egentlig er. Her redder jeg dyr på den ene siden, bare for å videresende dem til et liv i fangeskap...herregud, jeg fatter egentlig ikke hva som feiler meg!

For tenk om du satt i denne cellen, år ut og år inn. Så en dag fikk du komme ut, se den virkelige verden rundt deg. Du fikk se alt det gale og alt det gode, du fikk se storbyen jag og mas, men også stille vann og beitende hjort. Hva ville du valgt? Å gå inn i cella igjen, eller følge forundringen og nysgjerrigheten og faren ved å lukke døra bak deg og skritte ut i din egen verden?

 ER det noe der ute?

Anne

Jeg kommer ikke utenom både filosoferinger og grublerier når jeg vandrer rundt i skog og mark, alene med mine tanker. For litt over en uke siden, tok Balto og jeg vår ukentlige tur mellom Askvik  og Drange. Da vi kom til skogsveien, var det flere dammer etter dager med regn. I en av dammene hadde Herr og Fru Frosk funnet ut at her skulle de små få vokse opp. Et valg som uken etter fikk fatale konsekvenser. På gårsdagens tur lå bare små avtrykk av rumpetrollene igjen i inntørket leire. De foeldrene som hadde hoppet to meter videre, hadde funnet egnede gjørmemyrdammer til ungene sine, mens hundrevis av rompetroll gikk dunken i solsteiken rett ved.

Jeg tenkte jo at det må ha vært fælt for de små å klamre seg til håpet og troen på at det snart skulle regne igjen. Og vannet ble mindre og mindre, mens de stuet seg sammen til der ikke var en dråpe igjen. Nå var det ikke  meningen å lage noe sentimentalt ut av dette, men tankene går da uvirkårlig til alt det utrolige i livet vårt. Herr Mann som er bærer på tusenvis  av rompetroll, håper også å finne en Frøken Kvinne med egg. Og når Mann og Kvinne finner hverandre så er det altså små levende dippedupper som sammen skaper et barn.

Noen ønsker seg inderlig et barn, men får det aldri, og andre får mange som de ikke alltid klarer å ta vare på. De gjør valg, eller blir fratatt valgmulighetene som igjen gir fatale konsekvenser for sitt avkom. Avkommet vokser kanskje opp i deler av verden der avkom ikke er noe underverk. De blir fratatt sine foreldre gjennom brutale drap og nedslaktninger. De sulter fordi noen tar fra dem avlingene sine, eller buskapet deres. Så sitter lille lille Rumpetrollet som møtte egget der, alene og uten noen trygg fremtid. Slik gikk det også med frosken som hoppet lykkelig og uvitende ut på stien ved Askvik. En sykkel kom og kjørte over bakbeinet på den. Den lå der  i solen og var plutselig bevist på en usikker fremtid. Jeg vet ikke om jeg gjorde vondt verre ved å sette den i nærheten av en bekk, men i går lå den i bekken død.

Rompetrollene hadde ikke lært livet å kjenne før de tørket ut i den lille dammene på stien. De hadde enda ikke gjort erfaringer som ga dem lengsler. Som Frosken, der den hoppet i gresset, solte seg på en stein, så opp mot en skyfri himmel, eller leitet etter mat i skumringen.

Når vi begynner å erfare, vil vel tapet av  daglige selvfølgeligheter, være desto større. For lille Maj La eller  Muhto er tapet like stort, selv om de eier mindre. De har mistet mamma og pappa.

I mange land har man såkalt velferd, der levestandarden er så bra, at vi hyler fortvilet når en tånegl brekker. "Alle " klager over et eller annet, og mye av det vi klager på er jo egentlig ikke viktig, eller er det det? Kanskje burde vi klage mest over hvorfor vi plutselig har så mange valg? Ja, for vi har så mange valg at vi egentlig bruker opp masse tid på disse valgene.

Skal jeg ha ost eller kjøtt på brødskiven til frokost? Skal jeg ha den lilla, grønne eller gule bouksen? Skal jeg sjekke e-mail før jeg går på jobben, eller skal jeg ta 5 minutter ekstra i dusjen? Skal jeg høre på radio, se et program på TV, skal jeg lytte til musikk, chatte med venner, sette over en klesvask, lage meg enkel eller komplisert middag?

kanskje jeg hadde brukt mindre tid på valgene, hvis jeg hadde satt meg ned med Maj La eller Muhto og snakket med dem? Jeg tror at de ville fortalt at de ikke har så mange valg annet enn å overleve...på sett og vis.Og de finner fjerne slekninger som de håper kan ta vare på dem, til hjernen har utviklet seg i takt med kroppen mot en voksen verden...som ikke alltid ender bra. For voksne i mange verdensdeler, har enda mindre verdi enn barna....

Det er bra vi ikke vet så mye om hva fremtiden bringer. Om vi får liktå, eller knekte negler, vond rygg, dødelige sykdommer eller et begredelig liv. Hadde jeg brukt hodet, ville jeg forutsett at rompetrollene var i fare. Jeg kunne tatt med en bøtte og en håv og fjernet dem fra dammen over til en bedre plass. Men verden er nå slik at vi ikke alltid bruke evnen til å  forebygge noe vi egentlig kan forutsi...fordi tankene vandrer videre i det vi har forlatt frosken ved bekken med skadd fot eller rompetrollene i dammen.

For et utrolig liv vi har:-)

Hver morgen er min lille hjortefamile rundt huset eller rett nedi skogen her. Jeg håper de får leve lengre enn til neste jaktsesong. Jeg syns det er så fint å se dem fri og uten for mange bekymringer på denne tiden.

Hver morgen ser jeg fuglene fange insekter, rote i gresset, leite rundt etter mat til avkommet, ubekymret over at en bil kan kjøre på dem, eller at de også faller innefor (  eller rett ned) under  jaktsesongen.

Mange dyr dør, og mange overlever..slik som mennesker også lever og dør. For flere år siden satt jeg med en kamerat og snakket om retteferdighet og urettferdighet i livet. Han sa så klokelig at det eneste som faktisk er rettferdig er at alle som som blir født, skal også dø. Hva som kommer imellom vet ingen.

Jeg er nå nesten i mål med grøftingen, og hønene har blitt supre i lengdesprang over grøfta her:-)

   

No har eg juksa lite granne med ei bru over:-))))

Frehley fikk omsider et nytt hjem hos Per som bor nær Stryn. Jeg tror de to kommer til å trives i hverandres selskap. Cindy stortrives på gården med sin nye familie. Hun hadde sågar trodd at matmor var gått på butikken, gikk ned og satt der og ventet:-)))) Men det var Pappa som hentet henne, for mor var i et annet ærend.

 Per og  Frehley = sant

Nico er alvorlig syk, og Emilie vil avlive han denne uken. Så det ble ingen ny omplassering på han. Men, jeg sender store gode tanker og takk for innsatsen til Emilie.

Nå blomstrer det rundt omkring, og av alle ting, finner jeg ikke lengre glede i å plukke blomster å ta dem innomhus. Jeg syns de er vakre der de står, og der skal de få fred fra meg:-)

Balto og jeg har vært masse ute disse solskinnsdagene. Han har svømt og jeg har svømt. Vi koser oss sammen på ulike turer. Daglige børsterunder gir full skål med sukkerspinnpels, klar til å servere en med rokk:-) Kunne blitt en genser av dette etter hvert...vil jeg tro.

 

Late varme dager...

 En suppeskål med sukkerspinnpels?

Kaniner og marsvin, høner og duer og de to små rottisene mine koser seg også nå som det ikke er såååå varmt.

Og det var mine ord for denne gang.

Anne