Kjære dagbok.

De siste to ukene har sola skint og jeg har jobbet det jeg kan med utearbeid. Har nå lagt siste lag med grus, skrapt muren for å klargjøre den for slemmemørtelen og ja, jeg har revet "teltet".

Teltet har virkelig gjort sin nytte fra den dagen jeg skred til verket med hammer, spiker og håp om et reisverk som ville holde. Jeg var kjempe fornøyd da siste spiker ble slått inn i presenningen og jeg kunne sette bur-reolene på plass. Nå som teltet er borte er det også den siste enheten av en rekke som har bidratt til å romme tusenvis av dyr her gjennom ti år. Nå må jeg bare si at jeg har en sterk følelse av at naboene vil slenge opp små bordflagg rundt her, for endelig er dette "teltet" borte. Selv føler jeg litt vemod over dets fall, som skjedde etter at jeg sagde alle stendere på midten og ga det et dytt. Hehe, mye lettere å sage det i biter når det ikke er to meter høyt.

Ja, dette teltet var da siste enhet i en rekke boenheter her hos meg. Det er rart å tenket på at for bare noen få år siden, løp vi mellom teltet, brakke blå, brakker hvit, øvre del, nedre del, innebur og utebur. Jeg mener å huske at jeg på det meste hadde ca. 80 bur her. Det er rart å se hagen igjen, rart å se husvegger og murer og plen etter år med bur, bur, bur...

Jeg har fremdeles igjen en del utearbeid før vinteren setter inn, men nå ser jeg virkelig mye forandring. Tanken min nå er å få opp en hønsegård, rydde, klargjøre for å bygge en voliere og planere ferdig før vinteren setter inn. I år trenger jeg heldigvis ikke å stå julenatt eller vinternatt på stige for å måke snø av teltet..Det er da noe:-)

Mellom ute og innearbeid, sortering av klær som folk kommer med, leveringer, henting av diverse saker og ting så vil jeg takke alle dere som kommer med klær og diverse. Tusen Hjertelig Takk! Tusen takk også for dere som sender gave på dyrenes konto. Fortsatt dukker dyr opp, fortsatt trenger dyr hjelp. Jeg samler også inn saker og ting til Frivilligsentralen på Os, som er et supert tilbud til oss alle.

Nå har det også vært tid for mange fine turer med Balto. Vi har vært på tur med Christel og Tirill, Elizabeth og Gabby og vi har tatt våre turer med Marit og godjenta Pia.

 

Siste turen med Marit og Pia ble noget annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Mitt dumme lille hode hadde forestilt meg at en tur på Vardafjellet ville være passe utfordrende for min halvfeite kropp. Saken er den, at det tydeligvis må inn med teskje i huet mitt at ikke alt passer for min smukke navle... eller hva det nå heter. Nå må jeg bare ødelegge alle sin illusjon om at jeg har noen helgenglorie rundt huet, for når Anne blir sliten...da kommer furtetrynet:-)

 

Etter å ha gått opp, opp, opp og atter opp i det uendelige, regnet jeg med at utsikten ville slå alle turer tidligere i en naturopplevelse. Men, sorry Mac, her var varden rimelig gjengrodd. En ting er å puste og pese seg opp bakker, verre er det å klatre ned med dårlige knær og redsel for fritt fall ( Marit kan ikke bære meg hjem). Så i mitt lille nøttehue, trodde jeg ut fra kartet jeg leste, at det ville bli en rimelig grei skuring å komme ned, for så å kose oss på en sti langs Hovlandsvannet...men den gang ei.

 

Da vi endelig kom ned, hadde jeg skuldrene nesten limt til øra, knærene skalv og hjertet hadde blitt restarta så mange ganger at jeg sterkt vurderte å fornye medlemskapet i Norsk Luftambulanse. Når man så oppdager at "turstien" rundt vannet ikke er noe annet enn et hjortetråkk, ja DA var furtetrynet på plass, altså:-) Anne ble stillere og stillere etter som vi klatret over steinstup, krøp under falne trær, seg ned i våt myr, balanserte langs stup og så...SÅ skulle vi plukke sopp. Det vil si at Marit skulle plukke.

 

Men, er det ikke merkelig dette med hund og menneske og samarbeid. Vi er veldig glade for at de lyer oss og holder følge, men noe som irriterer vettet av meg, er at de på død og liv skal være med og da mener jeg virkelig være med 100 % i det du bøyer hodet i skauen. "Åååå, hva er det mor har funnet nå da?" Så...vips, velter bærbøtta med dine 1052 tyttebær eller blåbær, eller de blir nesten tisset på, når jeg sitter fremoverbøyd på huk i Guds frie natur for å vanne...eller de tråkker lykkelige på den padden du var nesten, men bare nesten nær ved å redde. "Åååå, døde den padden, trampe, trampe, trampe"...

Ikke blir det bedre når du skal plukke sopp heller. Du bøyer deg ned og ser en fin liten klynge med deilige kantareller. I det du bøyer deg, kommer fire galloperende bein rett i klyngen av duftende kantareller..."Åååå. hva har de funnet nå da...trampe, trampe trampe..." Og du titter ned mellom en tunge som rundslikker deg i trynet og ser en begredelig haug med nedtråkka sopp, jepp. Veldig festlig.

Når AnneFurtetryne er trøtt, er det absolutt ikke lurt for noen hunder å tråkke ned soppen min, bare så dere vet det. Da blir nemlig Anne Furtetryne sur og så kjefter hun på hunden som da hopper enda mer opp og ned på soppen for å blidgjøre Furtetrynet. Og når da en søt og blid Marit forteller trøttetrynet Anne at det ikke hjelper å kjefte på hunder som elsker å tråkke ned soppen, så vurderte jeg sterkt et måltid til hundene bestående av " fluesopp pudding":-)

Selv om jeg hadde lyst å legge meg ned å dø sånn ca. 50 meter før bilen, så drev en faen i meg og ga meg den siste olje  til å smøre maskineriet ( les: kroppen) så jeg i hvertfall kom meg hjem. Når sant skal sies, tror jeg at farten lå på 30-hopp-60 km i timen mens beina skalv av utmattelse. Og her kommer det verste. Etter å ha pint meg gjennom en handletur og stått i en forbasket kø i nesten 20 minutter, da dro jeg rett og slett hjem...men til hva? Joda, hund som ville leke masse, mere, mest...Kurre som ville kurre høyere enn noen gang og ...høner som fant ut at tiden var inne til å introdusere meg til "Fuglefrøets sangkor". Det måtte jo bare klikke...Nå har mamma lært meg at det er bedre å la sinnet gå ut over døde ting enn levende ting...så jeg regelrett drepte en middagsservelat. Jeg heiv den i veggen og hoppet opp og ned mens servelat skvatt utover for å gi meg enda mer arbeid...Alvorlig talt.."Helgen".... Jeg??????

 Bildene fra turen er tatt av Marit.

Ps. Jeg er aldri langsur...

Det var kjekt når Marit sendte bildene fra turen. Kjekt fordi jeg plutselig husket disse små glimtene av flott natur og utsikt og at det egentlig var en tur med mange opplevelser...likevel.

   

   

 

Siden sist, har jeg fått inn to kaninjenter, et herlig lite kaninkull med 7 unger har sett dagens lys, to marsvin som jeg har døpt Buster og Turbo har også kommet. Jeg passer også en liten kanin på 8 år som heter Nøtteliten, og han er bare såååå herlig. Jeg kjempet meg gjennom en helg med en stakkars oljeskadd due, men den klarte seg ikke. Det var noe av det verste jeg har sett. Jeg kontaktet Karen Tvedt og fikk mange gode råd. Men, den hadde to store klumper av betent og forurenset kjøtt som trykket mot spiserøret. Det var rett og slett grusomt å se hvordan den kjempet for å få drukket og prøve å spise. Dette var en dueunge, og når man ser den lille kroppen sitre av sult, da skal de få slippe å pines.Da jeg obduserte kulene etter at jeg avlvet den, var det svart og illeluktende i kjøttet, huff.

   

Stakkars lille duen...

Jeg skriver om duen, fordi jeg vet så inderlig hvor stort behov det er for et senter for skadet vilt og fugler. Vi har ingen mottak for slikt i hele Hordaland. Dette er virkelig noe jeg brenner for, og som jeg vil engasjere meg mer for etterhvert.

Lille Turbo var rimelig redd da han kom inn. Nå kommer han opp på huset sitt og er helt i hundre hver gang jeg kommer med salatblader og nammis. Jeg var også lenge bekymret for Lykketrollet som Christel reddet. Etter operasjon av øyet, kastrasjon og flytting hit, fikk han akutt tarminfeksjon. Han ble tynnere og tynnere og det ble flere besøk hos veterinær. Nå er han heldigvis blitt bra, spiser fint og legger på seg. Jeg holder han og Thea igjen for omplassering i et par uker til. Thea og han er nå sammen og det fungerer fint.

 Buster:-) Og lille Turbo:-)

Lizzy har også kommet inn for omplassering, og jeg håper vi finner et godt hjem til denne godjenta.

Så må jeg skryte av Balto også. Etter 5 treninger, gikk han nå halv bane sammenhengende. Jeg vet søren ikke hvem som blir mest utslitt, hehe..for jammen skal du ha rompa med deg med den farten hundene holder:-)

Agility er veldig gøy, enkelt og greit miljø, hyggelige mennesker, lett å komme i gang. Skal skrive mer om dette på hjemmesiden.

Nå får jeg hive meg rundt å jobbe videre. Høstløvet faller hver eneste dag, treet blir skrinnere...vi går mot vinter...

Heldigvis kan vi nyte høsten enda litt til:-)

Her kommer noen bilder fra Marsvinlivet hos Marit:-)

   

Anne

Legger ved noen bilder etter tips fra meg om hvordan man kan lage enkle og rimelige marsvinbur.

 

Nå har kanskje de fleste fått med seg at det på hjemmesiden har dukket opp en haug med katter.Bare så det er sagt først som sist...Jeg omplasserer vanligvis absolutt ikke katter. Ikke minst fordi det finnes 4 andre "katteforeninger" som gjør en stor innsats for kattene. Men, det er fullt og overfullt og så kontaktet Grethe-Sofie meg. Noen ganger skjer det bare at alt baller på seg, man er syk, man mangler overskudd, økonomi, tid osv. Og vips, så skjer det som i dette tilfellet...en aldri så liten "kattastrofe". Plutselig er det 3 kull med unger, alt bare hoper seg opp.

                           

Vel, jeg vil ikke være noe bøddel for disse hjertebedårende pjuskepelsene her.Da tenker jeg som så, at hvis jeg gjør det jeg kan og hvis hellet er med og andre kanskje trår til, så kanskje, kanskje kan disse få leve opp til et langt og godt og verdig katteliv.

    

Noe jeg håper og ber og drømmer om, er at vi i det minste kunne funnet to fosterhjem som kunne hatt hver sin mor med kull, inntil de er leveringsklare. Da kan mammakatten få ro og fred til å die. Hadde dette vært en gjeng bakgårdskatter som var livredde, ja da hadde jeg kapitulert før dette kom på trykk. Men, de aller fleste minus den røde og hvite er greie. Den røde og hvite er grei, men litt mer reservert.Og, ungene er utrolig tillitsfulle og kjærlige.

     

Så må jeg bare i samme slengen få takke av hele mitt hjerte for at Christel og Johnny har stilt opp, tatt bilder, fikset og redigert og engasjert seg 100 % for å hjelpe.

    

Nå håper jeg noen der ute også kan trå til. Så skal jeg oppdatere bloggen om andre ting senere i uken. Men nå drømmer jeg bare om at vi finner en løsning for kattene.

Anne Katteland...Mjauuuuu.

2008: Alle disse kattene er nå omplasserte:-)

Kjæe Dagbok.

Jeg koser rompa av meg med de små kaninpusene som vokser og vokser...med mer og mer pels:-) Har også fått inn to nye kosekaniner. Den ene litt mer reservert enn den andre, men snille og greie. Må bare legge ut noen bilder:-)

   

 

Hilsen Anne

Kjære Dagbok.

Det er nå merkelig hvor vanskelig det er å endre inngrodde holdninger rundt temaet hundehold. Jeg skriver inngrodd, fordi at på tross av nettsider på nettsider med info, innspill og temaer, ja så er det liksom slik at de fleste som har hund vil egentlig bare ha en turhund. Og det er jo i bunn og grunn greit, det...så lenge man har en hund som ikke krever mer enn de daglige lufteturene. Men, det er jo slik at de aller fleste hunder liker å leke?

 

Lek med hund er så mangt. Ball eller pinner, gjemsel eller drakamper, sisten eller rulle rundt i lekekamper på stuegulvet. Ruller jeg meg rundt med Balto på stuegulvet, vil det for en utenforstående se ut som spasmer i en slalomløype...for på gulvet mitt driter hønene:-) Drakamper er heller ikke det kjekkeste med betennelse i hvert forbaskete senefeste i armene. Men, nå skal ikke jeg snakke om min sykehistorie. Jeg har funnet ut at jeg kan gjøre noe gøy for både meg og hunden som ble mye kjekkere enn jeg hadde trodd.

Jeg meldte meg inn i Os hundeklubb. Anneangst brukte noen måneder på å tenke over om dette kunne være så lurt. Ja, tenk om jeg startet med agility og så ville alle se på alle de  feilene jeg gjorde med min overvektige Balto sammen med sin overvektige eier...også ville de tenke..."Og det er HUN som driver med omplassering av hunder, HAH???" Vel, jeg syns det var veldig enkelt å ringe å melde meg inn. Det var jo liksom bare en telefon til Silje og så var jeg medlem. Medlem både i NKK og Os hundeklubb. Medlemskapet i NKK var altså ikke forbeholdt rasehundeiere, men også tilgjengelig for min 5-rasers blanding.

 

Fra å være medlem på papiret, så var det for Anneangst en større utfordring å dra rompa bort til Agilitybanen, som jeg egentlig kaller en lekepark for hunder. Likevel, jeg kom meg dit og vet dere hva?? Det var jo bare kjekke og koselige menesker der:-))) Hundeeiere med rasehunder og blandingshunder, gamle hunder, valper og voksne. Og vet dere hva?? Joda, jeg som trodde at nå ville alle sette sine kritiske blikk i mine evner, ble mildt sagt overraskende glad og lettet. Fordi de alle er og blir mest opptatt av hva de selv skal få til i lekeparken.

 

Min overraskelse ble ganske mer- enn- mest... noget større etterhvert som jeg innså at min gode Balto forsto mer av apparatene i lekeparken enn mamma Anne gjorde. Mens han hoppet galant over hindre, hoppet jeg rett i dem, før en søt dame forklarte at disse apparatene er for hundene og ikke hinderløp for Anne...ikke akkurat de ordene hun brukte, men jeg forstod tegningen. Altså, jeg skal peke og lede, hunden skal utføre. Det ble egentlig mere..jeg skal peke og deretter løpe ræven av meg etter en hund som ga gass før skosålene mine var varme:-))) Men, jøss så gøy Balto hadde det:-)

I starten  og for de fleste...i lengre tid, er det mer enn nok at bissevovsen trener på noen få apparater ( Som med barn, så holder det for de minste med disse og dumpe, ikke klatreapparat for de avanserte, jepp).

Balto har bare vært sååå flink, og har prøvd alle apparatene utenom dumpen. Selv er jeg mest opptatt av helheten med de to timene utenfor og innenfor banen. Miljøtrening, sosialisering og...aktivisering. Det er helt utrolig at det er så få hundeeiere som er i lekeparken med hundene sine...Det er jo ikke "FALI" i det hele tatt.

  

Klar, ferdig og ...jump over bissevov:-)

Noen har ambisjoner for hund og seg selv, andre har et avslappet forhold til hele greia. To nye har jeg fått med meg allerede, nettopp fordi de selv har opplevd at dette er gøy...for hunden og dem selv.

Så jeg med mine inngrodde holdninger har også innsett at det er lov å snu på meningene sine, jepp.

Om du har lyst til å være med, så ring meg da:-) Jeg skal gi deg telefonnummeret videre, og kan i hvertfall fortelle deg hvor dette er. Vi holder til i Åsen på Os. Trening hver lørdag fra 10.00 til 12.00. Samme sted som Fjellanger hundeskole.

Hilsen Anne

Helledussen da, her ramler det inn verdens søteste mus i min dyrevennlige felle. Nå skal den få leve videre, men måtte ta noen bilder av den lille bedårende knerten, som knasker opp huset mitt i turbotempo:-) Etter to dager i fangenskap, er den nå nesten håndtam og koser seg i hjulet og går på nysgjerrige småturer.

 Ingen her...

 Ingen der... Tid for kveldsvasken:-)

 og litt i ansiktet...

 og ingen dritt i rompa, hihihi

Søren, er helt forelska, jeg... Og det rare er at jeg ikke reagerer når jeg har den i akvariet, jepp.

Annemuseliten

2008: Alle de ville musene ville ikke formere seg sammen med tamme og ble derfor sluppet fri igjen :-)

Kjære dagbok.

Fy søren, disse solskinnsdagene tar bare pusten fra meg. Å vandre rundt i bøkskogen på Lysekloster, svippe innom trollskogen eller bare nyte sildringen fra bekken der ...Å såååå vakkert:-)

Nyt bildene og høststemningen.

Hilsen Anne

Jeg lurer av og til på hvordan i all verden jeg får dagene til å strekke til...sånn noenlunde da:-) Ja, for den siste uken har vært utrolig kaotisk, rett og slett.

Før helgen ringte inn, ramlet jeg inn i årets kattehistorie. Takket være et ødelagt kamera, steppet Christel og Johnny inn, for å ta en knippe bilder. Og, vips så  var vi alle involverte i denne "katta-Strofen". Men, så skjer jo det helt utrolige...Folk begynner å hjelpe:-)

Vi får flere henvendelser og vi får hjelp og blir sponset av apoteket på Flåten, rabattavtale på kastrasjon og sterilisering hos Eva-Kristin, sponsing av mat fra både Tropehagen Zoo på Flåten og AquaZoo på Kilden og fra private som vil hjelpe på ulikt vis. Og kattunger blir hentet og reservert og...JA, det løsner.

Og oppi alt dette så holder Mette på å miste Hedda, etter at bissevovsen knasker i seg Tyrihjelm og er nær ved å dø.  Bikkja inn på drypp og Anne i helspenn. Heldigvis og gudskjelov overlever godjenta. På toppen av det hele mister Christel sin lille MiniMorten, etter dager med mating. Og MiniMorten er en av 5 kattunger som ble født for kort tid siden hjemme hos Christel. Mini Morten og 2 andre i kullet på fem, blir født med åpen gane...helt tragisk. Hjelpe meg så lei meg jeg har vært. Jeg vet hvor spent og forventningsfull Christel var før ungene ble født, så skjer dette og det er helt for jævlig. Herved oversendes klemmer til Hedda, Mette, og hele familien på Trengereid, jepp!

Av alle ting så dukker Christel og Johnny opp mellom "MiniMortendød" Og "Heddanestendød" og "Katta-Stroft-trenger- hjelp-med-20 katter"...med et flunkende nytt kamera til meg...TIL MEG:-)))) Og jeg blir jo helt satt ut. Klart jeg mister nattesøvnen. Klart jeg griner for alt og alle og for ingenting og alleting....Nå har de åpnet både hus og hjerter og stilt 100% opp for å hjelpe med kattene...helt utrolig og ubeskrivelig snilt gjort:-) Og bare så det er sagt: Takk for alt! Tusen millioner trillioner takk!

Og uken har fortsatt...Tømme søppel, hente, bringe, kjøre trillebårlass på lass, på lass med grus og atter grus. Fjerne illeluktende, vasstrukne, slimete paller...bort vekk, rydde, rydde og atter rydde. Herlighet så godt å få dette unna. Nå blir det visning på Lizzy til helgen også...supert!

 

 

 

 

 jepp, forandring fryder...

Og oppi dette parrer Kurre seg med dukker, nips, Pc-musa, bøker and you name it! Balto blir daglig eglet av høner som absolutt vil ete opp nammisen hans, og Nøtteliten ( kaninen jeg passer) er reine utbryterkongen. Daglig  vipper han opp stengselet foran kjøkkeninngangen og løper bananas etter hønene i håp om  at kurtisen hans vil gi han et realt nummer.

 

   

 Lille Nøtteliten:-)

 

 Høstsol...

Jeg har fått inn klær og saker og ting som også er pakket og levert. Fantastisk:-)

Jeg kan sette meg ned å slappe av litt i kveld. Mye er gjort, mye gjenstår...men det er godt å se lysningen i tunnelen av arbeid.

Det kan bare regne....gjør ingenting...

Anne

   

Kveldsstemning...

 

OBS: BLOGGEN ER NÅ OPPDATERT BAKOVER TIL DEN 8/11.07

Kjære Dagbok

For alle oss som bruker dyrebutikkene rundt omkring, er det viktig at vi både får tak i de varene vi trenger, men også at vi finner dyrerommet kjekt å besøke. Og, like viktig som ris er også ros. I går var Marit og jeg på en vasstrukken tur til Raudlia og snakket om dette temaet. Spesielt hvor bra det er når butikker eller hvem det måtte være, tar kritikken til seg og gjør endringer. 

Det har vært flere butikker som har fått ris de siste årene. Siden vi nylig hadde en debatt rundt Midttun Zoo, kan jeg også nevne at både Sentrum Zoo på galleriet, Troya zoo på Sotra og Aquazoo på Kilden også har fått mer kritikk enn andre i perioder eller av ulikt slag.

Så nå over til litt ros. Flere har gitt meg tilbakemeldinger på at det nå er reint og fint  butikken på Midttun, og at det er lite dyr i burene. SÅ FLOTT!:-))) Jeg blir kjempeglad når jeg hører dette, fordi det uansett på en eller annen måte har nyttet å gi beskjed. Vi er jo ikke ute etter hverken sjefer eller ansatte, men vi vil alle at dyrene skal ha det toppers. Og selvfølgelig er det jo slik at butikker absolutt bør være et foregangseksempel på hvordan vi andre skal ha et godt dyrehold. Så dette gjorde meg glad.

 

 

Glad ble jeg også da jeg sist stakk innom Aquazoo. Sist jeg var der, dro jeg derifra med gråt i halsen, mens jeg denne gangen smilte  virkelig fra øre til øre. De har virkelig stått på det siste året og bygget mye større og bedre bur. Denne gangen var det mat og vann til alle. Joda, høyet manglet og de var tomme for biostrø, men høyet var på vei til dyrene i det jeg ankom. I tillegg ventet de inn strø i løpet av noen dager. Et tips er da å bruke høy i bunnen, slik at det ser mer representativt ut ( forstod ikke helt vitsen med noen perler i bunnen).

 

Ellers har butikken fått skikkelig style over seg:-) Det var ryddig, reint og oversiktlig. Butikken har en spesiell plass i hjertet mitt, siden jeg har hatt helsesjekk på smådyr der nesten siden starten da også Tor drev der.

 

I butikken har de også en koselig hundefrisør, som akkurat holdt på med finstussen av en Cavalier:-)

Jeg likte veldig godt det store buret til undulatene og ble overrasket over hvor fint duene gikk i sammen med undulatene. Supert at de bruker skikkelige trepinner, det gledet meg stort.

Fremdeles er det noen småbur på gulvet som jeg personlig syns var for små til mus/hamster, men alt i alt mye, mye bedre. Jeg gir terningkst 5 for de forbedringene som er gjort, også med store gode kanin/marsvinbur.

 Dette var bra!

 Stort og flott, og passe med fugler.

Det er viktig å gi tilbakemeldinger til butikkene når de tar i mot kritikken, slik den er ment å være...vi kunder ønsker forbedringer. Så husk dette neste gang dere er innom den ene eller andre butikken. Gi beskjed hvis dere er missfornøyd med noe, men ikke glem å si i fra hvis noe er bra, eller om noe er endret til det bedre:-)

Så takk for forbedringene til Midttun zoo og Takk til Aquazoo. Så får vi krysse fingrene for at alle butikker er flinke med å ha store bur, passelig med dyr i hvert bur, mer miljø, god hygiene og godt utvalg av varer:-))))

Hilsen Anne

Ps. Fikk tillatelse til å ta bilder i butikken.

Kjære Dagbok.

De siste dagene har vært super hektiske, derfor var det så godt å starte mandagen i visshet om at arbeidsmengden er halvert. Nei, det betyr ikke at dagene mine ikke er fulle av gjøremål, men det betyr at jeg nå har gått ned til hvilepuls fremfor superdigerhelsikes stresspuls:-)

I går stakk jeg bortom lille Heidi, og denne bissevovsen er "fali" for meg...hun sniker seg inn i hjertet før du aner det:-) Samme gjelder faktisk godjenta Nikita. Det er er bare sååå utrolig gode hunder. Oddbjørg har hatt en del hunder hos seg opp igjennom, og jeg husker så vel Joy, som la hele sin tunge Schæferhundkropp oppå henne, så hun neste kreperte mellom kolsanfall og håpet å finne krefter nok til å velve bikkja av. Eller rottweileren  Diego, som dro det stakkars menneske nesten til voss, hehe. Hun Oddbjørg kan ikke få fullrost Nikita nok. Og det er klart at slike hunder treffer deg lengre enn lengst inni hjerterota, etter som jeg vet hvor vondt det også er for hunder å miste sine eiere. Hvilepuls....

Kosestund med Wenche

 Balto inviterer til lek:-)

 

 Å helledussen:-)

Heidi

 

  

Godjenta Nikita som dessverre var offer for regn, mørke og skarp blitz.

Lizzy reiste til et fantastisk koselig par på søndag. Jeg snakket med Morten i går og det har gått strålende. Strålende er det også for meg å vite at han allerede denne uken skal innom hundeklubben, og at jeg er banna bein sikker på at de kommer til å gi Lizzy både nok mosjon og mental stimulering. Hvilepuls....

Jeg kan ikke få fullrost Christel og familien nok, for den iherdige innsatsen de gjør når det gjelder kattepusene. Og kattepusene aner ikke hvor heldige de er som har kommet under vingene til denne familien. Mange er reserverte, vi begynner å få inn penger slik at vi nå starter steriliseringen snarest på de voksne kattene. Noen av kattene har allerede flyttet i nye hjem og det går virkelig fremover. Hvilepuls...

Det meste av arbeidet ute er gjort før vinteren. Jeg skal slemme muren før de første snøfnuggene faller og Arnt Gunnar skal planere bakom her. Men nå er det værste og det meste gjort. Hvilepuls...

Selv om været har svingt over til yr og regn, nyter jeg det milde været til fulle. Jeg koser meg på mine Baltoturer og vi koser oss i sammen når mørket faller på. Balto elsker rockeringen, og daglig tar vi en liten økt, før han finner ut at det er mye morsommere å ha drakamp eller tygge-i stykker-lek med rockeringen.

   

Tjo Hei, her kommer jeg!

Jeg har lyst å ta opp et tema som jeg har tenkt mye på den siste uken, nemlig prosessen til selvhjelp for å omplassere dyr.

Jeg har fått utrolig mange henvendelser den siste tiden. Blandt annet på to hunder og en haug med katter. Det er veldig mange som sier det har gjort alt de kan, men som egentlig har gjort bemerkelsesverdig lite for å finne hjem til dem.En lettvint løsning er jo selvfølgelig å levere inn dyret til noen som kan omplassere for dem, men hva når det er fullt?

En viktig oppgave for alle oss som driver med omplassering, er faktisk den tiden vi bruker til å hjelpe dyreeiere til selvhjelp. Altså, når "alt" er gjort, fortelle dem at de kan annonsere både på dyrenett.no, finn.no og zett.no

I tillegg er det super viktig med gode bilder som ikke er tatt ovenfra og ned, men forfra og fra siden eller sammen med mennesker i et trivelig miljø.

Det er også viktig å fortelle noe om dyret sitt. Jeg tror jeg før ville ha sperret opp øynene hvis noen hadde skrevet " Jævlig stygg katt, sinnsyk djevelsk og full av sjarm" fremfor: " Søt katt gies bort". Er det noe vi alle vet så er det at katter er søte. Når det i tillegg skrives: "trenger et godt hjem", så er jo det en selvfølge. Ingen skriver "Trenger et møkkahjem, hvor ingen bryr seg". Annonsetekst er sååå viktig. Det er viktig å fortelle ALLE hvorfor de skal velge akkurat denne katten. Og alle dyr har noe spesielt ved seg. Liker å se på TV...., leke med fjernkontrollen, drepe tapeten eller baderomsforhenget, krangle med doruller, slange seg på pidestallen, mens potteplanta ligger død på gulvet, leke med datterens krøllete hår, eller den fjernstyrte bilen til guttungen....

Jeg kan ikke ofte nok fortelle hvor viktig det er å skrive hvordan katten er. Og helt alvorlig, navnevalg til katter i Norge er begredelig: Pus 1 eller 2 eller 3456789 trenger nytt hjem...Hallo?

For noen år siden ringte en dame fra Trondheim. I to mnd. prøvde hun å annonsere kattene sine.Tekst var: "To søte katter omplasseres sammen, snille og greie"...Guuuuud så kjedelig! Så jeg sa til henne at hun heller skulle prøve å finne to morsomme navn:-)  Eksempel ny tekst " Hermann Friele og Frue må flytte og ordføreren må nå si opp stillingen sin. De er begge supre musefangere og digger en lang hvil etter jakta. De er husreine, greie mot barn og etter en solid makeover, maler de som katter flest". Dama fulgte rådet og før det var gått 14 dager, var begge omplasserte...i sammen. Hun brukte selvfølgelig navnet på ordføreren i Trondheim:-))))

Så var det dette med lapper på butikken. I en haug av lapper, kan du banne på at før uka er omme, har den lille lappen med linjer kommet under et hav av andre lapper. Men, man kan lage noe som synes. Det betyr kamera, et bilde og en knall rød pappplate i A4 format. Så limer man bildet på, og man fester en liten konvolutt på plata og i den konvolutten legger man lapper med telefonnummeret. Litt mer effektivt enn der man river av, fordi kun seriøse er villige til å fyisk fiske opp en lapp fra en konvolutt. Du kan skrive på konvolutten: Vinnernummeret for katten ligger HER!

Når alle organisasjoner er kontaktet, når alle de beste nettsidenene er invadert av deg og når lapper er hengt rundt i kommunehus, på skoler ( så unger kan mase seg i hjel hjemme, taktikk, taktikk, hahaha) eller på veterinærkontoret eller i dyrebutikken osv...ja da kan du sette deg ned å vite innerst innerst inne at du har gjort det du kan.

Og dette gjelder lille musen, kaninen, bikkja eller hva det nå enn måtte være ( ikke prøv med morsomheter overfor ektefelle eller sure unger, hehehe).

Jeg syns det er regelrett PYTON å være bøddelen. Den som sier; Nei, kan dessverre ikke hjelpe selv om den må dø om to uker...."

Jeg ser klart at de fleste som vil være fosterhjem for hunder enten har hund/ katt...flere katter, bor i små leiligheter/hybler eller jobber mye skift. Det hadde vært supert om flere hadde meldt seg som fosterhjem som ikke har dyr og som har hus og hage. Ikke missforstå, for alle er verdifulle, men jeg ser klart at enkelte hunder trenger nettopp litt andre forhold. Uansett, jeg hjelper der jeg kan, informerer alt jeg kan og håper inderlig at ingen dør før alt er prøvd.

Nå håper jeg både Nikita og Heidi og alle kattene får nye hjem. Men, tankene mine går også til alle de andre dyrene der ute som også trenger hjem.

Anne

 Lille Wendy.

Kjære Dagbok.

Så kom jeg meg nogenlunde gjennom denne uka også. Mens jeg pådro meg en festlig lungebetennelse, fikk Balto  kennelhoste. Det ble derfor noe - Gå- Sakte - turer denne uka. I går fikk jeg dobbeltsyn og det svimla så mye for meg, at jeg rett og slett måtte be om hjelp. Og Mette og Sondre kom opp i dag og var her...takk og lov.

Vi hadde visning på Heidi i dag, og to veldig koselige familier kom. Heidi har nå flyttet til Bondtveit og der bor nabohunden Panto, en annnen hund herifra. Der får hun også kose seg med en annen hannhund som er kastrert og flere andre dyr. Nå håper jeg inderlig at alt vil gå henne godt og at hun vil fungere, blomstre og kose seg i nytt hjem. Samtidig må jeg atter en gang takke fosterhjemmet for super innsats. Det er så godt å ha noen som kan stille i slike situasjoner.

Nå håper jeg også at Nikita får seg et godt hjem. Hun har blomstret oppå denne uken, leker med bamsen, kost seg med barn, hilst på mange andre hunder og krøpet oppi senga til Oddbjørg og lallet:-) Så takk til fosterhjemmet der også. Oddbjørg selv er forbauset og glad over utviklingen. Både at  Nikita leker, at hun er mer glad og sosial, at hun er så rolig og grei med lite bjeffing og ikke minst ,at på tross av store miljøforandringer, så har hun roen:-)

Det er spesielt med hunder som mister eieren sin. Like trist var telefonen i går. Tidlig i vår, ringte en telefon fra en alle tiders koselig mann. Vi ble sittende å prate ganske lenge. Han ville så gjerne støtte mitt arbeid. Hver måned har han sendt gave til  dyrene. Så rammes han selv av en alvorlig og sjelden sykdom, og på bare uker opplever familien at ingen ting kan gjøres. Hans ønske var at jeg hjalp hunden, og det er en ære å få gi noe tilbake. I går kveld sovnet Per Hostad inn, og jeg lyser fred over hans minne og takker for hans engasjement og kjærlighet til dyrene. I dag kom lille Bonnie inn til oss og smeltet hjertene våre fullstendig. Nå er hun ute hos Mette og hundene og der skal hun være til vi finner et godt nytt hjem til henne.

      

Jeg lover deg, lille Bonnie, at jeg skal gjøre alt jeg kan for at du skal få et godt og verdig liv. Sant hun er nydelig?

I dag reiste også Lykketrollet og Thea til sin nye familie. I første omgang på 14 dagers prøve, for å være sikker på at de ikke får allergi. Jeg syns det er sååå supert at  vi kan ha slike ordninger, i stedet for å bare kjøpe, kjøpe, kjøpe... også viser det seg at man er allergiske. Uansett, funker dette, så skal jeg smile med hele meg:-)

Nå er kaninungene også klare for nye hjem. Jeg må bare innrømme at jeg har kost meg mer enn glugg ihjel av å ha et kaninkull igjen...etter gammelt:-) Når jeg kommer på morrakvisten og møter 7 herlige små dotter og en kjempehappy mammakanin...ja da gjør det noe med meg altså:-) Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har fotografert så mye:-) Og det skjer liksom noe hele tiden med en sånn flokk, hehe. Jeg legger ut bildene, for hva er mer gledesspredende enn å se lykkelige og glade dyr?

  

 Kaningjengen:-)

   

 Mamma Lurine med to av sine:-)

 Dagens Lunsj:-)

 Nammis... 

 Salat bar... 

 

   

 På rad og rekke:-)

 Den som hvisker, lyver...

   

Snuse, snuse...

 

   

Så labber jeg videre...

Det er alltid noe som skjer rundt meg. På tross av feber og hoste og nysing og bla, bla, bla...så må arbeid taes. Jeg koser meg ute med tupper og kaniner og Balto i herlig forening. Men nå skal jeg krype innunder dyna og hvile både kroppen og stemmen...Jeg høres ut som en utgått fyllik i stemmen, jau, jau.

 Mat til alle:-)

Anne

Kjære Dagbok.

For noen år siden fikk jeg en link til en hjemmeside som het Neverland. Jeg gikk inn og kikket og ble overrasket over alle hundene i andre land som led under forferdelige forhold. Til tross for det, fantes det ildsjeler som virkelig ville hjelpe disse hundene. Jeg må innrømme at jeg i starten var rimelig skeptisk til hvordan disse hundene ville fungere i nye hjem. Men, all tvil ble gjort til skamme, etterhvert som jeg leste mer på andre nettsider.

  Fra Canibucarest. .

 

Etterhvert har flere her i Norge startet formidling og omplassering av hunder fra forskjellige land. Vi har i Norge strenge regler for innførsel av levende dyr, og jeg er derfor rimelig trygg når det gjelder kontroll av hundene før de ankommer Norge. De er alle helsesjekket, vaksinerte og blitt vurdert av ildsjeler i det landet dyrene er. Jeg syns heller ikke det er noe å si på prisen for disse hundene. Hovedsaklig skal flybillett dekkes, samt vaksinasjoner. Ser prisene ligger på 3-4000.-

  Fra Julie Rescue

Noe av det som varmer meg mest, er muligheten for å kunne hjelpe dyr som absolutt ikke har noe fremtid i utgangspunktet. Joda, vi sliter med mange tragiske saker her i Norge også, men disse hundene....finner ikke ord. For dere som ønsker dere hund, eller som kjenner andre som ønsker hund...formidle gjerne linkene til dem. Jeg legger inn noen bilder som er hentet fra ulike sider, og som derfor IKKE har noe med Omplassering Vest å gjøre. Omplassering Vest har i dag ikke noe samarbeid med noen av disse, men jeg har snakket med flere av de som driver formidling. De trenger også fosterhjem her på vestlandet etterhvert.

Fra Neverneverland

Foreløpig virker det som at de fleste hundene ankommer Gardemoen, altså østlandet. Jeg vil tro at man må hente hundene der. Det har vært en del diskusjoner og en større underskriftkampanje når det gjelder dyrepoliti her i Norge. Jeg nevner dette i samme åndedrag som jeg nevner gatehundene. Vi trenger et styrket dyrevern og vi trenger et samlet omsorgsenter for dyr i alle storbyer. Med den kompetansen mange sitter med, ville et slikt sted kvalitetssikret arbeidet i større grad, og folk flest ville hatt et sted å henvende seg uten å gå seg vill i jungelen av "organisasjoner".

 Fra Neverneverland

Et dyrepoliti vil nok ikke bli noe realitet på mange, mange år ennå. For, når vi sammenligner antall dyretragedier i vårt land i forhold til andre land...ja så ligger vi heldigvis langt etter hva gjelder antall saker og antall dyr. Det er mange som snakker om Animal Planet og hvor bra forholdene er i USA. Men, igjen vil jeg nevne at det er en rekke stater i USA som overhodet ikke har samme system som f. eks. Houston. Og når jeg er inne på dette, vil jeg også igjen nevne at det gang på gang snakkes om at de som forbryter seg på lovverket KAN risikere opptil 1-2 års fengsel og 1000 dollar i bot ( ca. 7000.- nkr.)

 Gadehunder, Danmark

Det er jammen ikke mye å rope hurra for, og i grunnen er ikke Norge så langt etter når det gjelder rammen av straffer for samme forbrytelser her i Norge. Problemet er heller hvor mange som faktisk blir bøtelagt, eller dømt eller fratatt retten til å ha dyr. Når jeg ser disse programmene blir jeg mer sjokkert over hvor mange dyr som årlig blir tatt hånd om av sentrene...tuisenvis på tusenvis av dyr.

 Gadehunder, Danmark

Selv tenker jeg da over hvilken tall vi operer med her i Norge. Vi er et lite land. På bakgrunn av hvor få mennesker vi er og hvor lite dyr vi da ...egentlig...må hjelpe og redde, er det en desto større skam at ikke myndighetene er villig til å bruke penger på omsorgsentre for dyrene. Når det gjelder katter her i Norge, er dette et stort og omfattende problem, som faktisk for lengst burde vært tatt hånd om av myndighetene i samarbeid med organisasjonene. Ikke minst fordi de utgjør et helseproblem/miljøproblem der populasjonen er tett. Men, nå skulle jeg ikke snakke om katter denne gang.  

Da jeg besøkte hjemmesiden til Canibucarest, trillet tårene. Det er så tragisk å tenke på alle de triste skjebnene til så mange hunder.Sett i sammenheng med fattige land, andre kulturer, loslitte hus med sultne familier..så kan jeg til en viss grad forstå hvorfor dyrene er så nedprioriterte. Det er derfor så utrolig bra at ildsjeler griper fatt i dette også i sine hjemland, for å løse inn dødsbudskapet til en hund, med et nytt liv i et langt bedre land her i skandinavia. Ønsker du å overta en hund, så ring, snakk med dem og vit at det er ikke så vanskelig som man kanskje trodde å overta en av disse nydelige skapningene.

Her er noen linker:

  Hundhjelpen i Sverige

http://www.julierescue.com/nyheter.php

http://www.savethedogs.it/

http://www.neverneverland.se/

http://www.hundhjalpen.se/index2.html

Andrea Erika Seiler <andrea.seiler@hornindal.kommune.no Mailadresse til en som jobber med dette

barehunder@hotmail.com  Har tlf:47 36 16 63 Holder til på østlandet.

Hilsen Anne