Farris Dagbok 2008 del 1

Farris Dagbok 2008 del 2

Juli 08

Nå er det bare noen dager før jeg reiser til Oslo. Jeg både gleder og gruer meg til å reise. Mest fordi det er fremdeles mye som skal gjøres her, og jeg får ikke helt roen når jeg forlater dyrene og huset. Likevel så har jeg funnet en super jente som skal bo her, og jeg tror dette kommer til å gå veldig fint. Jeg har også Marit i bakhånd hvis noe skulle skje.

Solan på besøk:-)

Veldig mye er i siste fase her. Jeg kjøpte meg et supert Partytelt, og måkene får flere timers flyvetrening hver dag. Jeg storkoser meg, når jeg ser hvordan de leker seg i teltet. Noen ganger finner de ett eller annet som de plukker opp med nebbet og bare bærer stolt rundt med. Andre ganger "leker" de sisten hvis en har funnet ett eller annet godt som en makk e.l

Den uka jeg er bortreist vil jeg tro at 4 av de 5 jeg ha,r er flyvedyktige. Så når jeg kommer hjem, blir det garantert måkeslipp på Ervikane igjen. Det betyr at det daglige koldtbordet er over og ut, at jeg slipper to gangers reingjøring pr. dag, vasking og spyling og skrubbing og....Oj, det blir rart, gitt:-)

Måkemat:-)

Uansett, for meg har dette bare vært kjekt. Jeg koser meg mer enn noe annet med stell og kos med dyrene og fuglene her.

Mandy vil gjerne komme inn å ha det gøy også...:-)

Mine to andefrøkener har nå lagt på ufrødde egg lenge nok. I dag begravde jeg 5 av eggene laaaangt, lengre enn lengst borte i hagen. Er det noe som lukter, så er det ufrødde, verpede egg. Jeg kunne jo sendt dem til Bush, så hadde han fått et garantert miljøvennlig våpen, hehe.

Så var dagene talte for Balto sin pels:-) Etter uker med bading, som medfører timer med tørking/ eller føning, deretter børsting og deretter den store styrkeprøven for å finne flått, bestemte jeg meg for å rake han rein:-) Joda, jeg legger på et smil, for Balto virker laaangt mer glad nå som all pelsen er borte. Jeg ante ikke at halen hans faktisk var så tynget ned av pels, at den regelrett spratt i været da tyngdekraften gikk tapt. Nå er han tørr på nullkommaniks, han har ingen buskvekster og andre bærbusker i pelsen, og mitt daglige hundehold er redusert til turgåing og lek, jepp.

Selvfølgelig har det ramlet en del kommentarer: " Herregud, hva har du gjort med den fine hunden din?" Eller: " Stakkars lille deg, som har mistet den fine pelsen din", eller " Den ser skamklipt ut", eller " Den ser rar ut". Dog har det da heldigvis vært noen som faktisk ser det samme som meg; Balto er søt uansett, han.

Jeg bøyer meg ærbødig i takknemlighet for de som ikke har mobbet bikkja mi, og takk Gud for at jeg ikke har unger som jeg da sikkert ville klippet håret på selv:-(

Rett før helgen skar det seg med både Vardo og Rex, som begge kom i retur. Vardo forblir hos sine opprinnelige eiere, og det er jeg glad for. Rex vil jeg legge ut igjen når jeg kommer fra ferie. Rex er vant til barn, men av en eller annen grunn begynte han å "vokte" på 2-åringen. Han må derfor i et hjem med større barn og til folk som er ferdig med småbarn og bare får småbarn på besøk. Tror det er viktig med hundeerfaring for at man skal få full uttelling på Rex sitt gode gemytt.

Jeg venter inn en Rottweilermix også etter ferien. Store hunder og denne type hunder som nå taes inn, må inn til erfarne hundefolk. Merker hunder utrygghet hos eiere, kan de fort finne på å prøve ut grenser. Uansett, jeg håper jo det at blir full klaff for alle.

Nå regner jeg med at jeg blir ferdig med kledningen i morgen. Heldigvis har jeg fått super hjelp av Johnny, hvilket selvfølgelig har satt fortgang i prosessen. Det er nemlig en del pirk på gamle hus. I morgen skal jeg skrape dritt og gammel maling av vinduene, pusse og male eller lakke dem, slik at de holder seg tørre og fine.

Deretter blir det pirkearbeid for å fikse koblingen til taket og beslag/listverk rundt vinduene. Gud så greit det var med legokloss husene:-)

Safting og sylting er nå ferdig, og selv om utbyttet ble labert i år, ble det da noen flasker med saft og litt syltetøy. Det finnes bare ikke en saft som er bedre enn den hjemmelagde, altså.

Enkelte detter innom på søndagene, og disse søte jentene kom innom for en kjønnsbestemmelse på lille kaninen. Jeg har nå seks kaniner inne, og tre av dem blir nok her en stund. De er ikke friske. Hannen nyser , men han nyser noe mindre nå. Har satt dem ned i luftegård utenfor inngangen her.

Nå må jeg hive meg rundt... Ønsk meg god ferie...:-)

Anne

Juli 08

Balto med svettebånd:-)

Dagene går, og nå er det faktisk 14 dager siden lille Nikita fikk nytt hjem.

Så kom Cindy inn, og Vardo inn og sannelig har både de og Rex fått nytt hjem. Det har vært mange telefoner, men få har ringt på Cæsar. Kanskje jeg bør endre annonseteksten? Dette er jo en utrolig snill hund:-)

Det har kommet flere måker og flere dyr inn. Egentlig mer enn jeg har lyst å ha inne. Dette fordi jeg har veldig, veldig mye på meg nå. Litt spesielt er det jo når jeg får inn dyr som kommer fra meg ( retur). Jeg har jo en gang hatt med dem å gjøre, og gjensynet er alltid koselig.

Nå har Isabella, Putte og Småen kommet inn. Dette er 3 unger som kom fra eget oppdrett for 3 år siden. De er jo bare alldeles nydelige. I går satte jeg opp luftegården, fikset litt her og der, og de fikk det kjempe koselig:-) Mindre enn 5 minutter etter, satt Wendy utenfor, lille "houdinien":-) Men, jeg storkoser meg slik det er nå. Wendy og Fluppy som har tatt seg sånn av Emma, og alle som nå er ganske gode venner. Wendy er en liten smarting, og klarer stadig vekk å finne måter å komme seg ut og inn på. Ja, før jeg fikk satt opp luftegården til de tre nye, så hadde hund kommet seg ut av sin luftegård, hoppet rundt og oppå taket til de nye kaninene som sto midlertidig i en anne luftegård, og vips så var hu inne, hehe.

Kveldskos på tunet:-)

En kastrat med to frøkener:-)

Jeg har nå 5 måker. Det går stort sett bra med de alle. Jeg har vært litt bekymret for den ene ungen, da den virker noe spinkel i beina. Jeg rasper kalk og har sand tilgjengelig, samtidig får de jo reine koldtbordet hver morgen med både laks, seifilet, reker, brisling, karbonade, crabstick, egg, brød osv.... Jeg håper de vil klare seg når de settes ut, alle sammen.

Nå er det fem, i dag venter jeg den sjette...

Jeg hadde egentlig en avtale om pass av dyrene i 14 dager denne sommeren, men det gikk rett i dass. Heldigvis og takk og pris, så har jeg nå ordnet dette med ei koselig jente. Hun skal bo her og passe alle dyrene, inkludert Balto. Det der å reise fra dyrene, gjør meg aldri godt. Jeg går liksom konstant å bekymrer meg. Men, Mamma og mormor trenger meg den uken, da vi får besøk fra Canada av slektninger.

Vi venter bare på sola...

Jeg hadde virkelig en hodepine når det kom til utforing/ lekting på huset. Av en eller annen merkelig grunn har jeg tidvis tendens til å tenke meg inn i problemer, i stedet for ut av dem. Det som virket logisk det ene øyeblikket, ble plutselig helt komplisert. Er dette et typisk kvinnfolk problem? Uansett, jo mer jeg grublet desto mer confused ble jeg. Da er det godt med en Johhny, altså:-) Og Johhny og sønnen kom her, de:-) Nå skulle de da bare hjelpe med lektene, men før jeg fikk sukk for meg, så hadde de jaggu fikset både lekter, og asfaltplater og glava og vindduken og nye lekter og... Ja, jeg ble helt målløs. Bare på timer, var jobben unngjort, og jeg som satte tidsfrist på eget arbeid til september:-) Jøje meg, så godt det er når folk kan ting, altså. Det er bare å innrømme det, jeg gikk rundt med DET GIGA GLISET resten av uka.

Så var gjerdet på plass, men ikke helt ferdig ennå...

Så var det det å komme videre. For, plutselig dukket en annen kompis frem fra glemselen og hadde en haug med "kritikk" å komme med. Hvilket såret meg ganske mye. Her får jeg super hjelp, og så kommer det jeg kaller "haugen av flisespikkeri" og surpomperi...Jeg fikk beskjed om å ikke gjøre noe videre, før ditt og datt. Men, nå driter jeg i det også, for jeg tror jeg har funnet løsningen likevel, jeg... Så skal jeg ringe Johnnyguden min, og høre om litt mer hjelp.

Nå grønnes det på tunet...

Jeg har gått nå i flere måneder i "arbeidskaos". Dette er aldri kjekt, samtidig som det også er kjekt, for jeg ser jo fremgang hele tiden. Gresset har begynt å gro fint, gjerdet er på plass ( må finjustere litt). Har malt baksiden på all kledningen, og skal ta resten når været er der. Jeg har bygget ferdig en stor luftegård til endene og ungene...når og hvis de kommer, og jeg har ryddet huset for en masse skrot atter en gang.

Innimellom hus og hage, har Balto og jeg hatt mange fine turer. Forleden dag var vi ute i nesten 4 timer og plukket bær. Så plukket jeg ripsene og nå skal jeg lage deilig syltetøy og saft. Vi har badet masse denne sommeren, i hvertfall i forhold til andre sommere:-)

Jepp, da blir det litt saft og syltetøy i år også...

Jeg håper fremdeles på nytt hjem til både ørkenrotta og de to degusene.Hver eneste dag ringer telefonen angående dyr som trenger hjelp. Forleden kveld kom en gutt på døra med en alldeles utmagret og pjuskete perserkatt. Jeg sendte den videre opp til Hege som nå tar hånd om den. Ikke merket, og veier bare 1.5 kilo, stakkars liten. Folk finner skadde fugler og foreldreløse pinnsvin eller fugler. Noen dør før de kommer hit, andre dør her...

Alle dyrene som kommer innom om bare for å dø, gjør noe med meg. Fremdeles tenker jeg på den lille skjæra og den stakkars duen. Sånn er det bare.

Anne

Juli 08

Jøss, så er vi plutselig i Fellesferien:-) For mange er dette en velsignet tid,spesielt hvis været holder da...

Siden det hele tiden blir mye fokus på at tiden også er en forbannelse for mange dyr, så dropper jeg dette temaet i dag.

Det som er sikkert, er at det har vært mye fugl innom her i sommer. Den lille duen døde natt til søndag, Lille Nikita fikk nytt hjem søndag og Andy dro sin kos på søndag. Annemor deppet. Jeg tror Andy har lagt seg til nede ved Svegatjørn, så nå har jeg spandert på meg en kikkert, for han vil jeg kjenne igjen. Han fløy sin vei, mens jeg mer eller mindre bevisstløs snorka meg gjennom noen timer på søndags ettermiddag ( hadde våket over duen, og Nikita vekket meg noen ganger).

Nikita hadde jeg fra fredag til søndag, og så hentet Rebekka henne hjem til Svigerfar og et liv på gård sammen med Bianca. Kan hun få det bedre? Bianca har forresten vokst veldig mye, og Rebekka har gjort en strålende jobb med trening/agility og dressur. Jeg har helt roen.

Dagene med Nikita her, var veldig koselige, selv om det ble noe stress med liten valp:-) For Annemor holdt på med maling, og plutselig labber en liten valp rundt med grønn fot, smetter under gjerdet og har det veldig gøy mens den jogger bortover veien...og jeg etter med malekost og flekker over hele meg:-) Heldigvis fant jeg frem en enkel og grei løpestreng noen ga meg en gang, så ble problemet nesten løst. Ja, for det er utrolig hvordan hunder klarer å surre seg inn og rundt og gjennom og fast i det meste:-)

Gjett om vi alle også koste oss i sola:-)

Så søte begge to, vet du:-)

Vi hadde oss to turer langs vaksinen, og jeg kan berolige alle med at vi gikk i Nikitas tempo. Balto måtte pent stoppe og legge seg ned innimellom, så han ikke peste henne.

Balto har forresten gått ganske mye ned i vekt etter all svømmingen, flinke gutten:-) Og når jeg er inne på Balto, må jeg bare fortelle at jeg regelrett gikk ned i knestående latter her om dagen.

Sjekk bildet og se om du finner en feil?

Ok, da skal jeg fortelle litt om mine fantastiske kasteferdigheter. Som barn, slo jeg bøtta av mange både i løping, hopp og lengde på skolestevner. Men, når det kom til ballkasting, fikk jeg regelrett minuspoeng. Enten fordi ballen forsvant bakover, eller fordi en eller anne fikk den i huet. Var det noe jeg kunne så var det å spille "Dødball", og for den som ikke vet hva det er, så er det å bruke balltre, slå ballen så langt man klare for så å løpe gjennom så mange ringer man klarer ( ringene som teller 7eller 8, er malt på bakken). Jeg slo det jeg maktet, ja en gang slo jeg så hardt at jeg svingte videre rundt og klinte til huet til stakkars Trine, så hun gikk i bakken. Og siden det var om å gjøre å løpe som F..., så løp jeg ..og løp, mens frøken blåste i fløyta, rett og slett avblåste...Trine måtte til sykesøster, jepp.

Men tilbake til meg og ballkasting, hmmm. En og annen bowlingkule har av en eller merkelig grunn forsvunnet bakover i stedet for fremover, og jeg fatter det bare ikke. Jeg fatter heller ikke hvorfor jeg ikke kan sende avgårde en snøball mer enn 2 meter, når andre kvinnfolk spytter i nevene og treffer lyktestolper 100 meter vekke???? Er jeg bare dum eller? Jeg ga vel egentlig opp å forbedre meg med ballkasting den gangen Odd og jeg var på fiske i fjellet. Skulle liksom jage fisken i garn ved å kaste stein i vannet på den ene siden ( mange år siden nå). Vel, jeg kasta, men så ikke steinen. Odd skrek at jeg bare måtte løpe...og steinen traff ståplassen min sekunder senere...sukk. Når jeg ikke får til disse kastene, og holder meg til jentekast, er det nok forståelig for de fleste at jeg ikke er noe dyktig fluekaster heller. Men, jeg er virkelig flink til å legge opp til flyvefisk:-) I tretopper...hmmmm. Selv om jeg elsker å fiske, fortrekker jeg å fiske alene. Da kan jeg kose meg med å plukke ned markkroker fra trærene rundt. Og nede i laksehølen, der en ledning går tvers over vannet, ja der henger mang en duppedipp fra meg, altså:-(

Så sjekker vi bildet igjen...

AHA, DER henger det jammen en rokkering. Nei, jeg har ikke hengt den der. Den havnet liksom bare tilfeldigvis der når jeg skulle kaste den til Balto. Og, Nei, jeg prøver ikke å pynte treet til jul, men vurderer sterk å finne 4 ringer til i ulike farger, så har jeg olympiaringene på plass nå som sommer-OL står for døra snart.

Og Balto kikket og kikket opp i håp om at den snart faller ned...ja, ja.

Så kom det sommerdager igjen. Alle dyrene har kost seg ute, og parakitten jeg passer fikk namme-is i går:-) Nå har jeg et strøk igjen på gjerdeelementene, så skal de på plass, jippi.

Skal også begynne å male kledningen i dag, så er det også gjort. Venter en kompis som skal fjerne de tre siste platene med 300 meter spikere, så er jeg klar til å begynne med kledningen.

Sommertid, og alle dyrene ute:-)

Rex skal jeg ha visning på i morgen ( fredag). Håper fremdeles at noe flere aktuelle ringer på Cæsar ( han er jo så god). I går var Balto på tur både morgen og kveld, og fikk faktisk 3 timer med tur. Så i dag får han slappe av til utpå dagen, nå må jeg jobbe.

Oj, glemte en ting. Jeg er virkelig i beit på både håndklær, laken, dynetrekk osv til stell av dyrene. Samme gjelder aviser. Hvis noen holder på å rydde, så please tenk på dyrene:-)

Så avslutter jeg med å takke Andy for en fantastisk sommer med nydelige minner. Jeg ønsker han så inderlig et langt og godt liv.

Jeg fikk inn en liten måkunge til, så nå har jeg fire små skrikerunger å ta vare på:-) Ja, ja...

Anne

Juni 08, Fugletider...

Sommerkvelder, nydelige blomster, fullt av liv:-)

Alt mulig vakkert som jeg ser på turene mine med Balto.

Det er nå rart med det. Jeg har egentlig mer enn nok på meg for tiden, men når telefoner kommer som gjelder fugler, ja så begynner hjertet mitt å banke av kjærlighet med en gang. Denne sommeren har definitivt blitt preget av alle fuglene som har kommet inn. Når det gjelder fugler, så er det langt mer gambling når det gjelder helbredelse enn andre dyr. Det er nå min mening da. Det er likevel alltid verdt et forsøk å hjelpe. Det ligger instinktivt i oss å hjelpe. Man lar liksom ikke måkunger eller andunger eller en skadet fugl bare ligge ..."naturens gang, det der..."

Balto og jeg tar en pause. Han sitter så fint mens jeg tar bilder av alt mulig rundt meg:-)

Denne lille knerten varslet Balto meg om. Han hoppet plutselig tilbake og oppførte seg så rart. Balto er ganske redd for fugler, så her var jeg gald jeg ikke tråkket på fuglungen.

Jeg har virkelig hatt både oppturer og nedturer denne sommeren. Av 5 ender, er det kun 1 igjen. Og det er Andy. Andrine forsvant ut døra her for 2 uker siden, og her skal jeg fortelle en rar historie. Nå er jeg alltid ute etter logiske forklaringer på alt mulig, så jeg sjekket opp med "fuglevennen" for å finne ut om jeg var helt på bærtur. Uansett, Andrine hadde flyttet inn på badet, med større svømmebad, større plass og mer frihet. Så sitter jeg på do, da det tuter fra gravemaskinen utenfor. Jeg går ut, og som det dumme mennesket jeg av og til er, så glemte jeg døra. Nå skal sant sies at jeg ikke var borte lange stunden, før jeg oppdaget fadesen, og Andrine var vekk. Siden Balto var rundt her, var det i hvertfall ingen katt som har rappet henne. Vi startet leteaksjonen med en gang.

Etter mange timers leting i flere dager, kapitulerte jeg. Siden jeg da nettopp hadde mistet Fredik (Skjæra), var jeg skikkelig lei meg. Inn hadde også enda en andunge kommet, men den døde da etter noen timer. Vel, 4-5 dager senere spaserer jeg med Balto langs Ulvenvannet, som da ligger ca. 600 meter fra meg. På et punkt, begynte jeg ( som vanlig) å prate med meg selv og bikkja, da jeg plutselig hørte andungeprat. Nå må jeg tilføye at hver gang jeg snakker med ungene, prater de i munnen på meg, så jeg stoppet brått da jeg hørte denne andungelyden mellom all annen kvitring .

Jeg ser ned mot vannet og ser en mor med flere unger som svømmer utover. Men, igjen sitter/flyter en unge som virker større enn resten av gjengen. Først tenker jeg med skrekk og gru at denne har forvillet seg vekk fra de andre ( sånn ca. 20 meter), men så ser jeg igjen at den virker litt større. I det jeg prater litt igjen, begynner den å svare, hmmm. Siden andemor alltid lokker på ungene, trakk jeg meg vekk og gikk videre, mens jeg grublet på om dette faktisk kunne være Andrine som på mirakeløst vis har klart å komme seg ned til vannet.

På vei tilbake, ser jeg fremdeles andungen i sivet, mor har da svømt utover og innimellom sivet lengre ute ( ca. 200 m). Igjen snakker jeg til ungen, og igjen snakker den tilbake. Det rare er at de andre ungene kom det ikke en lyd fra, da de svømte etter moren, hmmm. Nå svarte ornitologen at det er tvilsomt at en 2-ukers unge finner frem, så fremt ikke den hører lokking fra en andemor. Jeg vet ikke. Jeg har vært der igjen uten å se noen, og i dag stikker jeg ned igjen for å se etter.

Uansett, det blir alltid en uro inni meg, når jeg mister dyr.

Forleden kveld kom det inn en dueunge som var ganske medtatt og skadet. Antageligvis har en hønsehauk eller annen rovfugl fått tak i den. Store deler av ryggen var full av sår og fjærene var avrevne. Det var en ung gutt som hadde funnet den og leverte den til en dyrebutikk. Den var også ganske kald da den kom her. Så det var bare å hive seg rundt, finne frem varmeflasker, varmelamper og mat. Det ble en ny våkenatt, og jeg var veldig usikker på om den ville klare seg. Nå er den fremdeles på beina, og jeg har matet den flere ganger for dagen med oppbløtt eggefôr.

Selvfølgelig heter den Kurregutt:-)

De 3 måkungene storkoser seg, vokser, spiser, driter, bader og skriker:-) Jeg må bare innrømme at jeg liker lyd i huset, jepp. Det gjør meg ingeting, for lyd er det samme som liv og da er det jo bare bra. Jeg har også inne sommerpass av en kanin og en nydelig Baraban Parakitt. Det første jeg gjorde var å finne seljekvister og nammis, og gjett om den storkoser seg nå:-) "Daue" plastikkleker er liksom ikke det jeg forbinder med trivsel til fugler.

Nammis med knekkebrød, frukt og gode seljekvister:-)

Badestund. De vokser utrolig fort, altså:-)

Jeg har nå flyttet alle tre i et stort bur på kjøkkenet. Nå sover de alle tre sammen og det er godt.

Lille Emma har fått kose seg i luftegård, og hun blir stadig bedre i foten. Herregud for et sjokk jeg fikk, da jeg oppdaget at høyet hadde viklet seg rundt foten hennes. Wendy er utrolig nysgjerrig på Emma, og i går rev hun regelrett ned et gjerde, flytta på et annet og jogget opp foran buret til Emma..."Hei, her er jeg:-)"

Emma koser seg i stor luftegård med deilig gress

Andy er fremdeles like forelsket i Tuppen, og han har gitt meg ufattelig mange gode sommerminner allerede.

Disse små skapningene som dukker opp, om bare for noen timer, gjør noe med meg. Fremdeles savner jeg lille Fredrik, fremdeles tenker jeg på Andrine, og de andre ungene som ikke sto det over. Men, det er som andre dyrevernere sier: Det står hele tiden nye som venter på hjelp.

I går var Wenche og Kristin så utrolig fantastiske. Jeg var super stresset. Etter timer nede på den hersens røntkenavd. ( Skal operere en fot), hentet jeg et lass med gjerdeelemeter. Kom hjem, og alt materiale var kommet ( til ny vegg ute), ventet noen som skulle se på bur, og mange meldinger på telefon om hunder ( faktisk 4 stk). En hastesak, der en liten valp på 9 uker ble hentet. Lille Nikita kom her og er nå hos Wenche i fosterhjem. Det er så utrolig godt å ha noen som bare hiver seg i bilen og stiller 100 %. Forhåpentligvis får denne frøkna et nytt og godt hjem ganske snart.

Andy har blitt venner med alle her. Balto føler seg ikke heeeelt komfortabel med Andy tett innpå:-)

Åååå, han er så nydelig, denne anda:-)

Ingen har ringt på Cæsar, så nå legger jeg han og Rex og Nikita ut også på andre nettsider. Dette er så typisk sommerferie som det kan gå an. Vi mangler folk, vi mangler fosterhjem, vi mangler nok steder til inntak av smådyrene, katter osv. Christel har 3 nydelige kattunger hos seg som snart er leveringsklare og trenger nye hjem. Jeg trenger fosterhjem til måkene. Det er definitivt behov for sommerpass til smådyrene også. Er det bare et smådyrpensjonat her i Bergen? Herregud!

Vel, nå får jeg noen uker med hysterisk mye å gjøre.Jeg kunne ønske jeg var den berømmelige blekkspruten med 8 armer.

Anne

Juni 08.

Jeg må, bare MÅ bli ferdig med huset dette året. Og selv om jeg ligger noe etter mht. tidskjemaet, så har jeg nå endelig fått materiallisten. Det betyr at jeg nå får noen skikkelig hektiske uker foran meg. For den hjelpen jeg evet. trenger, må jeg benytte meg av i fellesferien. Og, som de fleste vet, så er den fellesferien en velsignelse for noen og en forbannelse for andre...

For nå er det telefoner på telefoner der folk ikke kan ha dyrene lengre, tiden der dyrunger blir funnet forlatte, der fugler flyr forvirret rundt i trafikken før et eller annet jævla bildekk treffer dem og tiden der uønska dyr skal ut, slik at eierne kan glemme "sorgen" og nyte ferietiden. Jeg har bare såå lyst til å si det og nå sier jeg det også...kremt, kremt, og unnskyld meg: FY FAEN!

Guffen koser seg i hvertfall ute sammen med både Andy og de andre

Åhh, det var godt å få sagt det, altså.

Etter 4 våkedøgn med Fredrik. døde han den 5. dagen. Han knøt klørene sine noe mer, men virket egentlig ganske grei, kanskje litt slappere. Så flyr han ned på gulvet. Jeg løfter han opp, og noen minutter senere dør han...Åååå, så vondt det gjorde å miste han. Gud hjelpe meg om jeg ikke snart kan herdes litt når det gjelder mine tap. Lille, gode, søte Fredrik, og NÅDE den som nevner at det bare var en "jævla skjære som det bare er å kakke". Ha i det minste respekt for at JEG bryr meg!

Kvelden før kom lille Pandy. En katt hadde antageligvis rappet med seg noen andunger. Et par tok hånd om dem. Det var to. Morgenen etter døde den ene, så kom de hit sent på dagen med den andre. Og av alle ting døde den etter noen timer. Jeg gråter. Det er bare så INMARI vondt å miste.

Jeg blir flyandes forbannet når jeg leser at folk dumper dyrene sine..ja, sånn midt på sotrabrua..og 1 kattunge dør, tre overlever. Men, ennå sintere blir jeg når lesere kommer med kvalmende og motbydelig hentydninger til at "de jævla kattene..." Møkkafolk! Det er hva jeg kaller slike, nemlig!

Så tok jeg hånd om en alvorlig skadet ørkenrotte. Dakkar liten. Skikkelig betent i foten, sår flere steder. Nå har den med seg en kompis og sakte men sikkert med behandling, virker den gladere og bedre.

Så tok jeg hånd om en kanin. Full av tover. Frem med saks. Så kunne den hoppe igjen. Gjett om lille kanin var glad.

Så lagde jeg til utegård til Lille Emma ( kaninen som var så tynn og skral). Ikke før hadde jeg satt opp alt, så oppdaget jeg til min store forskrekkelse at den hadde fått tvinnet høy rundt foten sin. Herregud, ble kjempe redd for at den var alvorlig skadet. Heldigvis har det gått bra. Nå er den inne igjen.

Må jo ta den ut, men...inntil videre er den inne.

Lille Andrine vokser og koser seg på badet. Hun har 5 m2 plass å være på, det må vel holde:-) Hun er virkelig artig.

Inn kommer måkunger. Først lille Odin, som vokser og har det bra. Så kommer to bittesmå daggamle unger. Og jeg sitter her nattestid...våkenatt og skriver.

Og grubler...

Jeg føler meg faktisk litt provosert for tiden.Nemlig! Provosert, jepp. Det har seg nemlig slik at nå som hagen min er mer eller mindre rensket for bur, planert og begynner å ta form, og nå som huset inne har vært mer eller mindre rensket for bur og sett sååå ryddig ut, ja da kommer folk med all verdens kommentarer.

"Så fiiint du har fått det NÅ da Anne, ja dette blir SÅÅÅ bra for miljøet rundt her". Eller: "Ja, det var nok kjekt å få mer fritid, og NÅ har du jo fått et hjem".

Eller: " Ja, jeg ble jo ganske sjokkert den gangen jeg kom inn til deg og du hadde høner gående inne, og det var kaninbæsj på gulvet og sånn, ja...også hadde du jo såååå mange bur, så jeg tenkte du var i en spesiell fase i livet ditt". Eller enda verre: " Du har sååå godt av å ta deg en pause fra dyrene og bare tenke på deg selv".

Åhhh, jeg blir så sint at jeg nesten sprekker! Er folk rundt meg så sneversynte at de ikke forstår en dritt av hva jeg holder på med og hvordan jeg selv VIL leve?

Så nå i nattens mulm og mørke har jeg bare lyst å få dette ut en gang for alle: Hvis det er så forbasket viktig for folk å kun tenke på fasaden, så dem om det!

"Alt" i dag dreier seg om fasaden. Hvor mye de har betalt for huset sitt, hvor stort det er, hva slags møbler man har fylt det med, hva slags biler man kjører, hva slags klær man bruker, hvordan man ser ut på håret, på kroppen, i trynet og gud vet... Jeg har vært der lenge nok, og jeg finner det TOMT, jepp. Basta Bom!

Et hjem er ikke et hjem med en haug med "døde" ting. Et hjem er et virkelig hjem når det fylles med latter eller gråt, med barnerop, stille samtaler, slamrende dører, unger som snubler i dørterskelen og vil at mamma skal blåse på kneet, kjærlighet mellom to, to som blir til flere, eller en som tar minnene utenfra med seg inn og fyller huset sitt med sin energi. Det er nå min mening, da. Nå har det seg slik at jeg ikke kan få barn, jeg kan riktignok få menn, men de har jeg liksom fått mer enn nok av ( hehe), og jeg elsker å ha dyr rundt meg. Ikke bare i "utstillingsbur", men rundt meg. Inkludert i MITT liv. Og, jeg er kjempe glad for at jeg kan være INKLUDERT i deres liv så lenge jeg kan.

Dyr har aldri slitt meg ut, det har mennesker. Om det var aldri så fullt både ute og inne så hadde dyrene i den perioden de var her, før de skulle videre i hvertfall, primærbehovene dekket. De hadde reine bur takket være ungdommenes innsats her og min egen, de hadde mat og vann og grønt og nammis og de fikk så mye kos vi alle bare kunne gi dem. Og, jeg lot mange av dem få løpe fritt så ofte jeg kunne ( inne eller ute i luftegårder). Noen ble her veldig kort, andre ble her lengre. Likevel så er det ikke en kjeft som kan arrestere meg for å ha gammel møkk i huset. For jeg vasket og vasket og vasket og vasket. Det gjorde meg heller ingen ting. Det var ikke vaskingen som slet meg ut, det var mennesker.

Og nå som jeg liksom har avviklet, for å få en del på stell her, tror virkelig folk at ved en slik "pause" så får jeg tid til å tenke MER på meg selv? Er de korka? Nå har jeg huet fullt av dyr! Det er hva jeg har. Jeg tenker hver eneste dag på hva i all verden som skjer med de dyrene som der ikke er noe mottaksenter for. Det er hva jeg tenker. For det har seg nemlig slik at det jaggu ikke finnes så mange sjeler i denne STORE "vestlandsheimen" som er villige til å omplassere smådyr, være fosterhjem for smådyr eller hunder eller katter.. hele veien hører jeg det samme fra dyrevernere: VI MANGLER FOLK!

Hva er det da som skjer i Annes kropp? Jo, jeg stresser. Jeg stresser inni huet mitt for å bli ferdig her.Og om det blir MIN misjon i livet å holde på videre med dyr, så er det jaggu en velsignet misjon. Jeg elsker dyrene og jeg elsker dem laaaaangt mer enn mennesker. Men jeg akter å gjøre meg ferdig her, uansett hvor lang tid det tar!

Mitt hjem ble mitt "eget" hjem, da jeg kunne åpne dørene for dyra. Jeg gir blaffen i om folk syns jeg er rar. Og jeg gir blaffen i å være annerledes. Det er da vel ikke meningen at jeg skal leve livet slik andre mener er best for meg? Er det?

Jeg blir så såret og skuffet over disse holdningene. Det er like fornærmende som når folk sier hvis jeg pynter meg litt: " Se på deg DU, ja NÅ ser du fin ut". Med andre ord ser jeg normalt sett ut som et takras da? Eller " Ja NÅ var du fin på håret", hmmm så jeg ser vanligvis helt jævlig ut på håret da? "JA NÅÅÅ som du har fått vekk alle dyrene, så får du vel ENDELIG mer tid til mer kjekke ting..." så med andre ord så er det mye kjekkere å stå på huet i grøfting og graving og rydding og maling osv.osv. Jeg er bare NØDT til å få orden på en del her. MEN, det betyr ikke at jeg ikke savner det som var. For det gjør jeg hver eneste dag. Det jeg ikke savner det var all tiden som IKKE ble brukt til dyrene.

Likevel så omhandler dette med omplassering også mennesker. Jeg er sikkert forferdelig godtroende, og jeg vil ikke bli arrestert for min godtroenhet. Tror man godt om andre, så ser i hvertfall jeg på det som en god egenskap. Og jeg VIL tro godt om andre mennesker. Og jeg vil velge å være glad i mennesker for alt de er verdt, selv om jeg også må ta med skuffelsene og tapene. Men, skuffelser sliter en ut, altså.

Jeg syns dessverre det er et langt større tap å miste dyr ut av livet mitt enn mennesker.

Nei, jeg syns det er urettferdig når folk behandler meg med så lite respekt, når jeg behandler dem med respekt. Jeg vil bare leve mitt liv, ok...

Vel, det var nattens utblåsing. Og det går bra med de to siste måkungene. De sover søtt. Vakkert:-)

Dyr er så vakre. Så rene, så ærlige og ekte.

Anne

Juni 2008

Morgenstund, tøy og bøy:-)

Det har endelig kjølnet litt i lufta, og egentlig er jeg bare glad for det. Når varmen er som verst her, har jeg reine vannfontenen på huet. Rart det der...Ikke svetter jeg andre steder, mens hodet derimot:-)

Jeg har slått plenen, murt, malt og slanget meg på Ervikane i uka som gikk. Balto har blitt super flink til å svømme, og dette har virkelig gitt oss en felles glede:-)

Det er hektisk her fra jeg står opp rundt klokka 05.00 og frem til 12.00, og deretter fra 17.00 og frem til lalletid. Jeg har inne flere dyr som trenger spesialpleie for tiden.

Dette er høytiden for forlatte dyr, hjemløse dyr og skadde dyr. Fuglunger skal lære seg å fly, andunger skal følge mamma til vannet, pinnsvinmor må få sine små over veien...og noen klarer seg ikke. Hver dag ser jeg kadavre av fugler og pinnsvin og ekornunger langs veiene.Har man anledning, så fjern disse kadavrene vekk fra veien. Kadavre tiltrekker seg andre dyr, som igjen risikerer å bli påkjørte. Finner man forlatte fuglunger, så vent med å ta den vekk. Mor kan være i nærheten, og ungen kan være under flygeopplæring. Vent å se om mor dukker opp. Ta ungen inn på siden, hvis den sitter i veien. Gni deg gjerne inn med litt jord på hendene før du tar i ungen. Hvis man ikke vet hvordan man skal pleie en fuglunge, så oppsøk hjelp. Hardt skadde smådyr og fugler kan innleveres veterinærkontoret for avliving ( på statens regning).

Denne kaninen kom inn denne uken. I retur etter ca. 1 år. Den var svært tynn, spiste lite og virket dårlig. Har gitt den antibiotika kur, Zoolac og Gems. Nå spiser den endelig igjen, men ikke mye. Men den virker i bedre form nå. Siden hun er 7 år, regner jeg med at hun blir her. Ikke mange som vil ta i mot så gamle dyr, men jeg elsker henne allerede. Hun er så utrolig snill.

Jeg merker at det kommer flere telefoner nå, når det gjelder omplassering. Det nærmer seg sommerferie, og mange ønsker å få de ut, før de reiser på ferie. Dette er like tragisk hvert år. Når man anskaffer dyr, sørg for å organisere deg med sommeravløsning/pass av dyrene.

Mens Andy har vokst seg stor og fin, har jeg hatt flere våkenetter denne uka. Først kom det inn to andunger. Flere av ungene var påkjørt av en bil, 3 forsvant under noe byggmateriale og har sikkert dødd der. Andemor forvant alene til vannet, og tilbake satt to nøster. Den ene var liten og skral og jeg tror den hadde fått seg en skade. Ville ikke spise og duppet nebbet på feil måte nede i vannet. Jeg våket over dem hele natta, men på morgenen døde minsten. Andrine har derimot klart seg veldig bra. Hun spiser og smånapper etter meg og er riktig så selvstendig. De første 3 dagene ropte hun høyt etter mamma hele døgnet. Nå har hun roet seg veldig. Hun spiser melorm, på melorm og bader hver eneste dag.

Lille Andrine

Andy vokser og har blitt godvenner med alle her:-)

Mens Andy koser seg inntil Fluppy, passer Balto på hva som skjer på utsiden av gjerdet

Inn kom også Guffen, en stor og stilig Moskusand. Han ble utstøtt av en annen hann, og da han kom var han ganske stygg i fjærene. Det var en trist gutt som ga han fra seg. Likevel har Guffen virkelig blomstret opp med de to damene her. Dolly har lagt mange egg, og nå håper jeg det er noen frødde. Da blir det andunger:-) Tror ikke det skal bli noe problem å få solgt disse. Guffen er veldig snill, og heldigvis var han i fjærskifte, så mange av de stygge fjærene er nå borte ( nye kommer).

Jepp, plutselig har jeg nå faktisk 5 ender. Guffen, Daysi og Dolly, samt lille Andy og Andrine:-)

Lille Andy er bare et så utrolig vakkert vesen. Hver dag kommer han løpende når hønene kommer ut. Han hilser og er borte hos dem støtt og stadig. Han har lagt sin elsk på Fluppy, og legger seg stadig inntil kaninpjusken min:-) Det er så utrolig flott å få være med på dette. Det er så utrolig fantastisk å bli kjent med disse fuglene og se hvor ulike de er, hvordan de tilpasser seg, hvordan de knytter bånd til hverandre. Jeg lurer virkelig på om folk tenker over at bak alle disse "flokkene" av dyr, er det et hjerte og en personlighet som bare er så unik. Takk for at jeg få lov å oppleve dette, altså.

"Andys familie"

Siste døgnet har jeg også hatt våkenatt overen liten Fighter. Skjærungen hadde satt seg fast under et gjerde og ble angrepet av skjærer. Han var så medtatt og dehydrert og utmattet i går, at jeg aldri trodde han skulle overleve natta.Oppbløtet kjøttdeig med eggplomme, Gems og lunkent vann har blitt gitt i bitte, bitte små mengder. Jeg vet ennå ikke hvordan utfallet blir. Han er hardt skadet, denne lille ungen, mest ved øynene. Nå har han fått antibiotikadråper i øynene sine, og forhåpentligvis blir han bedre. Han har allerede vist fremgang der. Jeg håper så inderlig at han overlever. Jeg er inne hos han hver eneste time, prater med han, steller han, fôrer han og ber for han. Overlever han dette blir han årets mirakel. Og nå viser han meg mer og mer tillit. Et hjertekjærende syn denne lille klumpen.

Siste: I dag har jeg oppdaget at jeg i mitt rotehue, blander kråker og Skjærer... Altså; Dette er da en Skjære, mens kråkene er da grå og sorte...Hmmm, hvilken skade kan jeg ha gjort med dette...??? Uæææææ.....:-)

Jeg river og jobber og kommer ørsmå skritt videre...heldigvis. Akkurat nå ser det egentlig ganske fælt ut med byggeplast og naken vegg, men, men...

Det er så mange vakre fugler utenfor på denne tiden. Jeg har masse gulspurv, og de er virkelig flotte.

Så en liten påminnelse i sommertiden. Det er viktig å skylle godt av pelsen til hunden etter saltvannsbadingen. Siden det er mye flått, er det også viktig å sjekke pelsen godt hver dag. Det har vært mye hoggorm her i år, og jeg har med beholder og kortisontabletter på hver eneste tur.

Anne