Kjære dagbok.

Det er ikke akkurat så lurt å kaste seg ut i det ene prosjektet etter det andre...samtidig:-)Siden klokka slo 00.00 på nyttårsaften, har hele døgnet blitt snudd på hodet. Nå er jeg i seng sånn rund 03.00 på natta og oppe ved 08.00 tiden på morgenkvisten. Det er en forbasket uting det der, når døgnet blir snudd, men jeg er så inmari engasjert for tiden:-)

En av de viktigste oppgavene jeg nå har, er å jobbe med hjemmesiden min. det tar litt tid, men jeg har nå begynt å lære litt om opplasting og aktivisering av linker, jippi:-) Med Mette og Christel som mentorer og gode læremestere, regner jeg med at det vil bli liv på siden ganske snart...optimist:-)

Jeg har også sittet i de sene nattetimene og sortert, samlet og organisert hundemappene mine. Gud hjelpe meg så mange hunder... Etter som jeg forstår er det rimelig fullt på Tunge, og jeg prøver å hjelpe der jeg kan. Mange av hundene er under året, og tankene har kvernet og kvernet i det siste.

Det er en markant endring for tiden i markedet. Nå er store hunder også mer eller mindre på vei ut, og mange vil bare ha småhunder. Jeg syns dette er trist. Uansett, jeg klarer ikke å sove godt når jeg vet at en ung venn eller en gammel venn trenger hjelp. Likevel er det oftere nei herifra nå, enn tidligere. Jeg vil ikke påta meg mer enn jeg klarer.

Så er det dette med kvalitet i hva man holder på med. Det er regelrett utrolig få som gidder å gi tilbakemeldinger på hvordan det går med dyrene de får herifra. Det irriterer meg så jeg vrir meg som en kålmark i natten, til tider. Mest av alt fordi jeg absolutt ikke gjør meg ferdig med dyrene og legger dem i glemmeboken. Så, når jeg nå blir ferdig med hundemappene, blir det rundt 400 telefoner som skal ringes. Jeg vil vite!

Når det gjelder smådyrene er ikke folk så flinke der heller. Siden de utgjør noe sånt som rundt 7500 dyr, er det nytteløst å ringe alle. Men, hvis du har fått et dyr herifra, så vit at jeg setter umåtelig pris på tilbakemelding. Og, en kom forleden dag:-) Fra Lille Rosin, Mandel og Flaks:-) Alt går bra med dem i sitt nye hjem, og jeg er kjempe glad. Videre fikk jeg også tilbakemelding fra Susann om at Buster, Thea og Lykketrollet har det bra. Tusen takk:-)

Selv om det kan virke som, i forhold til antall dyr, at jeg har hatt reine fabrikk utleveringen her, så er det ikke dermed sagt at dyrene ikke betyr noe for meg. Hver gang dyr kom inn, ga jeg dem navn, nettopp fordi de ikke bare skulle være" kaninpus 4567" eller "marsvin tricolour med hvit stjerne". Noen ganger ligger jeg å grubler over om den eller den lever ennå? Om jeg får tid til å ringe dagen etter... Snakk om surr i hodet:-)

Det sier seg selv at med over 8000 dyr bak meg, makter jeg ikke å følge opp alle. Når det dumper inn en mail, håper jeg alltid det er noe positivt og det samme gjelder en telefon. En del av dette med omplassering handler om å velge ut riktige folk til hver hund/ hvert dyr. En av de vanskeligste valgene, absolutt. For "ALLE" har de beste hensikter og de ærligste motivene for en overtagelse, men dessverre er ikke alltid realiteten slik når dyret har kommet i hus.

Noen ganger holder jeg nesten på å sprekke, når jeg får telefoner der folk bare omplasserer dyrene videre, eller velger å avlive dem, fremfor å trykke...8 taster og ta en prat med meg. Og uansett hvor eitrande forbannet jeg blir når slikt skjer, er det faktisk ikke så veeeldig mye å gjøre. Hver eneste "sak" må vurderes og jeg kan bare si med en gang, at et sivilt søksmål koster flesk. Så man må finne gode løsninger og håper, virkelig håpe at løsningene trer i kraft. Dette "presset" er jeg nå på vei ut av. Kontrakter blir ikke til uten "dumme situasjoner og erfaringer". Kontrakter og informasjon og veiledning er jo til for å sikre dyrene.

Jeg har merket så inderlig vel på hele meg, at alle kravene blir bare tyngende. Alle ønsker garantier for det ene og det andre, men få er villige til å oppfylle de få kravene jeg setter. Jeg har grublet mye over om det er meg selv som person, som ikke klarer å frembringe respekt, at folk ikke tar arbeidet mitt på alvor, om jeg egentlig som det dyreelskende mennesket jeg er, blir sett på som "stupid"? Jeg vet ikke...

Likevel har jeg helt klare syn på mange ting, og sterke prinsipper når det gjelder dyrevelferden. En av de viktigste oppgave jeg derfor har dette året, er at jeg får ut dette på min nye hjemmeside. En hjemmeside som absolutt skal bli så bra som jeg kan få til, mest av alt for dyrene.

I går snakket jeg lenge med en alle tiders koselig dame. Hun ønsket hund. Jeg forklarte om fordeler og bakdeler, hva som hun burde se etter, søke etter og ikke minst holde seg langt borte fra. Hun var sååå glad etter samtalen. Mest fordi hun fikk belyst sider hun ikke hadde tenkt igjennom. Jepp, her blir det noe å skrive om på hjemmesiden:-)

Nå har været vært skikkelig drittvær de siste dagene. Det er super irriterende å gå ut for å reingjøre bur i slikt vær. Regndressen er våt, spon flyr sin vei, eller den flyr rett på den våte meg:-(  Og, der står jeg  full av spon i ansikt, i håret og på hendene, fysjameg! Da er det godt å sitte inne etterpå å kikke på bilder eller jobbe med andre ting:-)

Christel tok inn moren med kattungene som hadde lagt seg i boden hos Carina. Jeg hang opp flere etterlysningsplakater, men nå er de tatt vekk..hmm. Uansett, siden ingen så langt har ringt, anser jeg det som klarsignal for omplassering. Nydelige katter. Tror moren må være Main Coon blanding eller noe lignende. Hun er stor, med spesielle tegninger på kroppen. Hva tror dere?

 

 Foto katter: Christel :-)

Neste uke flytter de siste omplasseringsdyrene ut. Det blir virkelig rart. Men, nå må jeg hive på meg å gå tur med Balto.

Oj, glemte å si at alt går bra med Bianca i sitt nye hjem. Hun er bare så herlig. Balto og Bianca koste seg skikkelig på tur:-)

  

Hilsen Anne

Kjære Dagbok.

 

Jepp, bildene av datakaninene tok Haldis Quale da jeg holdt på med heftene som nå legges ut i sin helhet på hjemmesiden.

  

Når det er sagt, forstår sikkert de fleste at kroppen trenger hvile, men huet mitt er liksom ikke med på det. Så mellom hosteanfall og feberrier, har jeg jevnt og trutt jobbet for å komme videre med hjemmesiden min. Og, når det er sagt, finner jeg like godt frem mitt arabiske teppe i gull, bøyer meg i teppestøvet og takker Christel og Mette for alle de unnskyld utrykket...jævla timene...de må ha brukt for å holde min hjemmeside oppdatert...fy flate for en jobb de har hatt:-)

Da natten passerte til 1. januar, har jeg drømt og drømt om alle de nye begrepen som Annemor, datakløna, har måtte lære... Det vil si: ALT nytt på en hjemmeside. For hvis det bare hadde vært litt skrivearbeid som skulle til, ja da hadde jo saken vært biff og poteter... Men her skal man ha tunga rett i munnen for nedlasting og opplasting, bilderedigering, linker som skal lagres, save ditt og save meg datt...hjelpe meg...

Men, jeg begynner å få taket på en del ting nå, og kan "save" meg noenlunde i seng på kveldene uten å drømme om one.com, cute, namo og dippeduppknapper. Jeg fortjener stående applaus siden jeg ikke har avgått med dødsangst ennå:-)

Og for dere som tror det er gjort i en håndvending, kan jeg bare si at jeg brukte 5-FEM- timer på bildearbeid bare i går. Det er jaggu ikke rart til at det blomstrer i gulvklutene for tiden. Ja, regelrett blomstrer. Det så jeg ikke før jeg fant ut at jeg begynte å bli tom for moppene mine. Og, når jeg har sittet med nesa i data eller papirlommetørkler, må det jo bare gå slik det går...

 ÆSJ!!! Det gror i dritne kluter...Halloooooen...

Dessverre klarte mine grønne fingre å drepe det eneste grønne som har sett dagens lys her siden Ålesund brant i 1918 eller deromkring. For jeg heiv selvfølgelig alle klutene på 90 grader og håpet ikke vaskemaskinen skulle blåse til himmels.

Og det går jo rett vest med alt som heter fornuftig rydding, når det eneste lyset i livet mitt er lyset fra dataskjermen dag etter dag. Det vil si at Kurre selv tok affære forleden dag. Han satte seg rett på dataskjermen og satte i en kurresang som tydelig var tekstet slik: Glade jul, mamma i skjul, bak datastyr og musehjul. Se å få rompa i gir og rydd bort, julepynt og all hønselort...evig er englenes sang, men når er det slutt med julen for denne gang... Ja, det var noe sånt han sang.

 Kan du få ræva i gir? ( Kurres utsagn, altså)

   

VEKK MED PYNTEN!!!

Siden jeg ikke responderte fordi jeg var midt i å save ditt og datt, hoppet han likegodt bort til vinduet, og begynte en demostrativ nedrydding. Først ute var en nisse. Han regelrett skambanket den. Bar den rundt på gulvet før han gang etter gang slengte den mot kjøkkenet. Herregud, jeg så bare for meg alle lysene i vinduet...Deretter tok han 3 nisser på bordet og deiste dem i bakken, før han høytidelig sendte et hint ved å slenge 2 lysmansjetter på gulvet. Så nå er det meste rydda bort, men lysene i vinduet står enda...Shame on me...

 

Siden jeg hadde glemt å lage badevann til han, brukte han likegodt vannskåla til Balto, vel, vel...

Det var ikke å forvente noe annet enn telefonstorm i det vi gikk inn i 2008. For da kom alle frem fra sine skjul og trodde at Anne startet opp for fullt med omplassering igjen, jepp. Og telefoner har det vært mange av; kaniner, og rotter og Chinchillaer og hunder og katter og marsvin og hamster og fugler og spørsmål om hjelp til ulike ting og tang...og igjen mellom feberrier og hoste anfall. Tidvis har jeg vært så hes, at jeg har følt meg som en alkosarvet gammal kjerring i stemmen, når folk ringer.

I dag tok jeg den første turen på en uke. Balto og jeg møtte Dorri og Marit på Ervikane. Det gikk i sakte tempo, men jeg gjennoførte 2 timer ute...HURRA!

Og nå kan bare stormen komme, jeg er godt forberedt. Jeg takker alle for den utrolig tålmodigheten dere har når det gjelder hjemmesiden. Det kommer masse fremover, og jeg gleder meg virkelig over å være "herre" over hjemmesidens mange dippeduppemuligheter.

Ha en fin helg.I romjula fikk jeg en festlig forkjølelse, som jeg trodde skulle forsvinne. Men, tordag i forrige uke, bestemte den hersens influensaen seg til å forsure tilværelsen min enda mer. Resultatet var bihulebetennelse og lungebetennelse og en ny antibiotikakur. Nå skal ikke jeg fordype meg i det temaet mer enn denne setningen, men slenger ut et digert TAKK FOR HJELPEN til Marit og Pia, Mette og Dorri for all hjelp med Balto denne uka.

Kjære Dagbok.

Det er den 26.januar 2008. For første gang på over 10 år har jeg ingen dyr inne til omplassering. Det er jammen rart, og vemodig, og egentlig både godt og vondt. Tenk å svare: Beklager, jeg har ingen dyr inne...

De siste 5 kaninene reiste til Helge på torsdag. Og selv om det var en lettelse, følte jeg også en slags kaputilasjon ved hele situasjonen. Men, jeg har jo ikke kapitulert:-) Jeg har bare frigitt dyrebar tid slik at jeg endelig får gjort en del fornuftige saker og ting fremover. Men, det var rart å si adjø til Lurine og Conradi, Charmy og de andre.

Enda rarere var fredagskvelden. Kurre hadde reist og huset var stille. Vaakum, jo det var følelsen. Plutselig er det rart å tenke på alle de vanlige forhåndsreglene jeg ikke trenger å ta lengre. F. eks: ikke sette dorullen i nærheten av  Datamaskinen, for Kurre kommer til å parre på den, velte en glass eller trampe rundt på tastaturet og muligens sende en kryptisk beskjed til KGB eller CIA.. Jeg bøyer meg litt automatisk når jeg går inn på soverommet, for Kurre pleier å komme flyvende å sette seg på hodet mitt, men ingen Kurre kommer. Jeg slår på lyset og venter å høre kurringen fra garderobeskapet, kanskje se et putetrekk som kommer seilende ut i rommet fordi Kurre er forbannet over forstyrrelsen...eller glad for å se meg:-) det ligger ingen sokker eller bamser på gulvet som Kurre vandrer rundt med i nebbet...det er rett og slett stille.

Så har det vært en del viktige oppgaver denne uken. Lille Molly kom inn her for 14 dager siden, veldig syk. Så ble hun bedre og dro hjem. På Søndag kom hun tilbake og det var ny runde med overvåking og stell. Hun blir bedre. På samme tid er makkeren alvorlig syk, uten at eiere egentlig kan se symptomene noe særlig. Så kommer de for å hente Molly og jeg ser at Mico er alvorlig syk. Han er stiv i ryggen, skjelver på hodet, har gått ned i vekt. Jeg satt med han i hele natt. Tidlig i dag tidlig tapte han livskampen og alt var bare trist. Det er vondt å ta en telefon for jeg vet at nå vil en ung jente falle i gråt og sørge og det var ingenting mer jeg kunne gjøre.

 Lille Molly er nyklippet og på bedringens vei...

Mandag kom to kaniner i retur. Den ene måtte avlives på stedet...brukket bakfot. Den andre syk, full av midd og koordineringsproblemer. Har satt den på antibiotika og vil gi den noen ekstra dager for å se om den kommer seg, men oddsene er dårlig. Enkelte ganger blir kaniner angrepet av encellede parasitter, virus eller andre onde bakterier. Noen kan skade hjernen, andre kan gi kroniske problemer, og den lille nydelige kaninen sitter der med verdens vakreste øyne og titter på meg. Fy flate, lurer på om jeg snart kan grine. For jeg er i et vaakum...igjen. Og trist beskjed kommer fra Bente som en gange kjempet kampen mot kreften som angrep Amy ( som hun fikk av oss), nå er kampen tapt for lille Tanja, som hun fikk av oss i fjor. Hun har ødelagt nyre, diabetes...syk, syk, syk. Dagen etter kommer telefonen om at Tanja er død. Jeg lyser fred over alle de tapte livene.

 Vil du bli bedre, lille venn?

Så er det disse motsetningene. For jeg gleder meg over at Tinka og Nana har fått nye hjem, at Don som nå heter Odd, koser seg i nytt hjem, at lille vakre Molly faktisk overlevde og at Amigo snart kan legges ut for omplassering. Så gleder jeg meg jo over at Kurre skal få seg en kjæreste og få leve et ekte Kurreliv i flokk med flere duer. Vakre og gode Kurregutt.

Og Balto han koser seg med beinet sitt, som jeg ikke gidder å holde for han hele tiden, men som jeg nå stikker under låret og så han bikkja få gnage, mens jeg sitter å skriver i bloggen:-)

 

Lille Pripps er i fullt vigør, til tross for enkelte nys. Jeg ler meg ihjel av henne, altså. Forleden dag fikk hun en kjøttbolle og da var det full fart over alt for å finne en godt gjemmested. Siden hun ikke er helt frisk, blir hun boende her. Hun har fått et giga stort bur og storkoser seg:-)

 Trallala...hvor skal jeg gå nå mon tro?

 Tung bør å bære:-)))

 Sååå stolt, vet du:-)

Vi jobber med kattene fremdeles. Det er to hannkatter igjen, og vi håper å kunne i hvertfall redde den ene hannen på sikt, men der trenger vi fosterhjem. Vi har jo kommet i havn med de kattene vi skulle at hånd om, og som Christel virkelig har stått på for å hjelpe. Saken er den at eier skulle ta hånd om de to siste hannkattene, men det ser ikke lyst ut... Hvis du kjenner noen som ikke har katt fra før og som er villig til å jobbe litt med en nydelig svart katt som i huet mitt kalles Panter, så gi meg en lyd. Han skal  selvfølgelig kastreres og helsesjekkes osv..

Jeg jobber stort sett daglig med hjemmesiden. Ikke så mye dere ser foreløpig, men jeg har kostet støv av masse spennede stoff som jeg vil skrive om fremover, samtidig som nærmere 200 ulike dokumenter skal flyttes over til den nye siden. Slikt tar tid.

En stor takk til Helge for hjelpen, til Kenneth og Merete som ville gi Kurre et godt liv og til alle som på ulike måter bidrar til å fremdeles gjøre livet mitt innholdsrikt med innspill, omsorg, gaver og annet.

Hvis noen har sengetøy, laken, gamle "filler" eller aviser så er jeg nå nesten tom...

Ha en fin helg.

Anne og Balto

Kjære Dagbok.

Det er ikke så godt å bli klok på været på denne årstiden. Torden og lyn, milde vårdager, påskesol, haglebyer, regn og sludd, delvis skyet og oppholdsvær...eller som i dag:-)

Hjelpe meg for en snøhaug som har lagt seg her, altså. Da Balto og jeg våknet grytidlig i dag, fant vi fort ut at agility fikk være agility og bilen måtte få stå. Og selv om klokka nærmet seg 12.00 på dagen, var det sannelig ikke mange biler ute, for snøen dalte tett. Bare dager tidligere, slapp jeg hønene ut for at de skulle få snuse på våren, hahaha:-)

 

 

 

Uansett, tar meg ikke mer høytidelig enn at jeg legger ved et bilde av en dame som ligner unektelig på meg. AHA - Det er meg:-) Anne på tur, aldri sur, med en barnelue på hodet og topp motivert for kong vinter:-)

 

 Tid for lek i snøen:-)

Og...Plutselig kom jo sola frem også..selv om det foregikk i etapper. Etappe 1 var: vent til Anne kommer ut døra. Etappe 2 : Der kommer hun, sett i gang å snø for helvete:-) Etappe 3: Der går'a inn igjen, frem kjære sol og etappe 4: der kommer'a ut igjen, ned med snøen:-)

 

Ja, her var det jo et festlig vær...

  Klisterføre?

Og hvem lurer under denne hatten?

Næmmen... Det er jooo..

 

yes, en nedsnødd gammal kjerring:-)

 

Pauser for snøtygging..

 

Men, så skjedde det noe...det dukket opp noe blått på himmelen, ja sånn plutselig:-)

 Ulvensletta...

 Så flott...

 

 Ny tid for snøfjerning og manikyr..

 I grunnen ikke det verste jeg har sett da...

Utover en uke med masse redigeringsarbeid, sorteringsarbeid og nattlige hjemmesidedrømmer går dagene i full fart:-) Kurre har det bra, tippene har det bra og Anne har det bra.

  Tjohei, da leker vi litt med båndet:-) Grrr...så sterk jeg er....

 Mye rart å se rundt leiren..

Svegane en "vårdag"

Så jeg deler heller noen bilder med dere og ønsker alle en god helg:-)

Anne

 Gabbyjenta:-)...ventetid på Agility trening.

Kjære Dagbok.

Nå virker kanskje denne overskiften noe skummel, og for meg er den jo det da. Selv om dagene mine absolutt har vært toppers i det siste, så fikk jeg regelrett et jævlig mareritt etter et innlegg i gjesteboka.  Og vel og merke kom marerittet før jeg faktisk fikk se et bilde av et såkalt Skinny Marsvin. For selv om utviklingen går fremover så får det jaggu snart bli satt en stopper for all den hakkande gale avlingen. Sorry, men i marerittet som jeg faktisk lå søvnløs etter, så jeg for meg slangeskinnskaniner, iguanahamstere og vepsechinchillaer. Jeg kødder ikke, jeg rett og slett drømte om dette.

 

 

OBS: Disse bildene fant jeg på internett fra utlandet... Bare for å vise hvordan disse da ser ut.

Men nå kan man altså få tak i hårløse marsvin. Sikkert kjempekjekt det for de egoene som absolutt vil dekke et behov med å anskaffe seg dyr til tross for allergi, uten tanke på hvordan disse dyrene har det. Dyr som neppe kan slippes ut i sollyset med fare for solbrenthet. Men, det fikser sikkert en produsent med en ny serie solfaktorprodukter for de nye nakendyra som skal spyes ut på markedet. Jeg blir rett og slett forbannet!

Og når først solfaktorproduktene har kommet, kommer sikkert en eller annen smarting med ulike klær vi kan kle på disse nakendyrene, så vi kan eie små levende "dukker/bamser".

På fredagskvelden koste jeg meg glugg ihjel sammen med gamle venner, og vi kom inn på dette med utviklingen og språket vårt. Jeg regner det som sannsynlig at om 20 år må jeg ta et nytt Norsk kurs for Nordmenn, mens invandrere har fått inn vårt nye språk bedre enn meg. Jeg kan da belage meg på brev fra dyrevenner som lyder noe sånn som dette: H anne. J hr en knin som hr ørebt. oxo tror J dn oxo hr midd.Kn Du hjlpe? :-) Marit...

Joda utviklingen går fremover, gett. Ny Norskbok til alle, og de fleste dyrene har gått ut på dato. Da har vi pacemakere til kaninene slik at hjertet går til de blir 100 år. Og sikkert en fjernkontroll med volumknapp til undulatene, med innebygget microchip i nebbet slik at vi kan velge slagerparader, julesanger eller rett og slett en hipphoppsang. Gud hjelpe meg, håper jeg dauer før den tid, altså. Men husk at det er du og jeg som bestemmer denne utviklingen. Kjøper vi ikke et skinny Marsvin, så slutter de også å selge dem.

Jeg vaska grønske av et smart hundehus jeg hadde stående, slengte gamle lakener utover soverommet og la masse høy rundt omkring. Skal si tuppene ble jublende glade. Nå går de rundt og sparker i høyet, klukker og pikker i puffet ris og annet snacks til den store gullmedaljen. Jeg storkoser meg av å bare se på dem.

 

Etter en super fredagskveld med kortspill og vennekos, fikk vi en flott lørdag på Agilitybanen. Balto var i sitt ess, og storkoste seg. Det gjorde også Gabby og Elizabeth, samt Mette og Dorrie.Etter noen timer på banen, tok vi en times tur rundt Ervikane, der hundene løp idiot og koste seg. I dag fant jeg frem en del kraftige pinner, slegge og litt pågangsmot. Så fikset jeg til 8 pinner som ble en kjekk slalombane. Dette syns Balto var kjempe gøy, så vi kommer til å trene masse fremover.

 Os banen

 

 

 

 

Og så på tur..

 Tjo og hei, endelig skog og mark:-)

 Mette og Elizabeth:-)

 Den glade vandrer kalles jeg, trallalalalei...

 Har vi med alle nå?

 Trallila, så glad jeg er i dag:-)

Jeg hadde meg også en fin tur med Marit, Pia og en liten Border Terrier som Marit er dagmamma for. Helt utrolig søt, altså:-) Den lille knerten gikk nesten i beina på oss, så der måtte jeg følge nøye med så jeg ikke tråkket på han.

 

 

 

 Nammis til alle, og pauser med valpen...

 

 Balto er litt usikker på disse valpene:-) 

I dag har det vært ganske mange folk og dyr her. Det oppsto en akuttsituasjon der 5 kaniner ble stående alene, så de tok jeg inn i påvente av å få tak i Helge. Skal legge ut bilder i kveld. Nydelige kaniner av teddyhermelin, løvehodehermelin  og dvergvedderløve. Alle virker unge.

Amigo kom opp og jeg fikk endelig tatt mange flotte bilder av han i SOLA:-))) ENDELIG SOL, JIPPI.

Jo, dette har vært en super fin uke. Så håper jeg at jeg slipper flere mareritt om gekkomarsvin og slangedeguser, jepp.

Anne.