Farris Dagbok 2010 del 5

Farris dagbok 2010 del 5

Good Old days....

Jeg stormløp inn i september måned, og halve måneden har allerede forsvunnet, hjelpe meg...

Det ble litt av en overgang fra rolige sommerdager med bikkjene, jepp. Lille Bonnie trengte nytt hjem snarest, og hun kom til en kjempe koselig familie på Os. De hadde en Samojedgutt som bare var en måned yngre enn Bonnie og de har når blitt perlevenner. Kari-Anne ga dem forbud om å springe løs forleden dag, etter at åkrene var kupiss-sprøytet (kan tenke meg hvordan de så ut da...to pissegule lodotter, hehe). I helgen skal de på polarhundtreff på Gol, og jeg syns det er såå kjekt at de er så engasjerte i hundene sine.

Så oppsto det krisesituasjon der Donna (Schæferen) var omplassert. Minstegutten ble skikkelig syk, og det ble konstatert kraftig allergi. Akkurat da Donna hadde kommet til ro, måtte vi finne en ny løsning. Heldigvis stilte Varg som er oppdretter av Donna opp, og hun er nå hos han og Ida før hun skal i nytt hjem. Akkurat nå venter vi alle spent på røntken resultatene, som muligens resulterer i C/D/E merking av HD.

I samme slengen kom enda en telefon som gjaldt en liten hjerteknuser jeg har kjent i 4 år. Hennes tid går mot slutten, og i neste uke henter jeg henne, så hun får reise til "dyrelandet". Gabby har vært med meg og Balto på mange turer, så dette blir tungt for både eier og meg. Det er like trist hver gang man må si adjø til en venn. Som en venninne en gang sa, så er hundene til "låns" og vi må bare nyte tiden sammen og glede oss over dem så lenge vi kan.

Det var like vondt å få telefonen som gjaldt Taiga. For selv om jeg elsker dyr, har jeg også et realistisk syn i mitt engasjement for dyrene. Mange mener at man skal redde det som reddes kan for enhver pris, men jeg er ikke helt der. Jeg må finne sunn fornuft og logikk i det jeg driver med. Derfor måtte jeg også ta en runde med meg selv når det gjaldt Taiga. Den varte ikke så lenge...den runden. Taiga er jo frisk og sunn på alle måter, og smertene under løpetid...er nettopp bare under løpetiden. Joda, hun er over 8 år, men skal ikke alderdom ha noen verdi da? Skal jeg liksom si at min mormor på 102,5 år er mindre verdt enn meg, fordi hun ikke kan ta et hallingkast (kan ikke jeg, heller). Når jeg møter disse eldre hundene, gjør de i hvert fall meg godt. Bare vissheten om at de har fått disse årene, gjør meg godt. Forleden dag hadde jeg helsesjekk på Lilo, en 7-8 år gammel kanin...jøss så artig det var å se den igjen. Tenk...nesten 8 år....

Så tilbake til Taigajenta. Jaha, man har en hund på over 8 som trenger en operasjon og et nytt hjem. Jeg fikk en måned på meg. Taigas liv tikket mot slutten. Så kommer telefonen fra Tove-Lill: "Jeg legger ut linken på Facebook, jeg." Og der, DER kommer åpningen. Et ras av mail og pengegaver og engasjement som bare er Heeeelt fantastisk:-)))) Tertnes Dyreklinikk sier ja til operasjon og oppfølging for 6000 kroner, Dyrebeskyttelsen Hordaland stiller opp, private stiller opp og Taigas slutt reverseres. Jeg er ydmyk takknemlig.

Jeg måtte til Oslo. Jeg måtte til Oslo og hjelpe mormor på over 102, og jeg skulle hente mamma. Jeg spurte en gang en eller annen hva de hadde gjort hvis de var på vei til flyplassen og så et skadet dyr. Ville de peise videre for å nå flyet til Haiti for å ta ferien til 20.000 kroner, eller ville de stoppet...Typiske tanker jeg gjør meg:-) Mitt svar var den gangen: Jeg ville stoppet og gitt blaffen i hele ferien, for den ville vært ødelagt likevel hvis jeg ikke hadde hjulpet. Men, så kom personen med et ganske vettig svar: Hva med å kontakte alle du kjenner på din vei mot reisen og be andre trå til?.... Det fikk meg til å tenke på at jeg ikke er uunværlig. Ikke undervurder andres ansvarlighet, andres kjærlighet og omtake. Det var jo en av de viktigste drivkreftene i alt som hadde med omplassering å gjøre...ellers ville jeg jo gjort alt selv, og beholdt alle dyrene selv...men...

Så jeg reiste til Oslo i visshet om at oppdateringen kunne vente noen dager, og at Tove-Lill ville oppdatere på Facebook og hente Taiga senere i uken.

Jeg var i Oslo i 5 dager...med hundene mine.

Jeg fatter bare ikke hva som har skjedd inne i denne byen de seinere årene. Det var enormt med hunder der nå. Over alt...noen i bånd, noen løse med eierne...og mange mennesker som var redde for hunder. Spesielt mennesker fra andre land. Nå oppførte mine seg utrolig bra. De gikk nesten fot hele tiden, og flexibåndet ble et must de stedene jeg kunne finne grønne "lunder" som ved østensjøvannet, Ekebergsletta og i parker. Jeg merket at pulsen økten, stresset økte og at jeg hele tiden var "i beredskap", merkelige greier. Nå består ikke Oslo bare av befolkningstetthet og møkkablokker. Det er heldigvis mange fine og rolige steder fremdeles...men mye er forandret. Kunne absolutt aldri tenke meg å bo der igjen. Det var vidunderlig å komme over Sollihøgda, kjenne pulsen finne roen og føle balanse inni meg igjen. Jeg var utrolig stolt over hvor bra Balto, Tilli og Malenki taklet disse dagene, bofsevovsene mine:-)))

Fin opplevelse med nydelig middag i Indre Eidfjord med de stilige lokalene:-)

Mikkel holdt vakt...

Nå peiser jeg vanligvis over vidda uten nevneverdige stopp...i hvertfall lenge siden sist. Men denne gangen stoppet jeg flere steder.

Bikkjene måtte lufte seg, og det måtte også bilen og jeg:-)

Jeg har stoppet mange ganger i løpet av livet ved Vøringsfossen, men aldri tatt turen opp ved Fossli Hotell. Det var på tide...

For en utsikt jeg fikk fra Hotellet:-) Og for en foss...det var noe annet enn den "stripa" jeg tidligere har festet på filmrullen.

Trollet og Tillitrollet, hehehe

Så var det tilbake til "Freia Melkesjokolade" Bildet:-) Et ekte stykke Norge:-)))

På denne tiden av året er vidda på sitt vakreste...mener nå jeg, da:-)

Disse bildene trenger absolutt ingen tekst....

Det var riktig så koselig å rusle langs Østensjøvannet igjen. Malenki trynte i vannet, og de to andre trollungen gikk uti for å hilse på endene. Det ble en mindre kjekk opplevelse, med utslett og regelrett skorpekløe på Balto. Tilli ble kvisete og rødflammet, så det vannet var skikkelig forurenset, huff... Alt ble bra da de fikk et bad da vi kom hjem fra Oslo.

"komme til Balto, da, gakkgakker...sikle, sikle...."

Idyll var det i hvert fall

Endene viste hvor det kom mat fra. Bare vi stoppet litt, var de der...på vei mot oss og vovsene...

Hehe, trodde jeg tok bilde av en eller annen slags antikvarisk campingvogn...Så viser det seg at dette er en av de nyeste modellene fra Hymer...jau, jau...Stilig var den:-)

Nå er det jakttid.

Jeg ble tipset om temaet Kunstig hi trening. Måtte derfor gå inn på nettsteder å lese litt om dette. Nå er det jakttid og jeg driter regelrett i om jeg tråkker noen på tærene i mine synspunkter her. Her er en teori jeg fikk fra dyrevennen i Oslo: Nå har jegerne det så travelt med alt de skal gjøre som folk flest; at det er om å gjøre å få denne kvoten sin raskest mulig for å komme seg hjem til andre gjøremål... Ikke dumt sagt, men ikke helt riktig heller.

Jeg kjenner mange jegere, og jeg ser at det er store forskjeller hvordan jakta fungerer i de ulike landsdelene. Mange er ihuga naturmennesker som respekterer dyra og naturen og koser seg ute i "villmarken". Så har man idiotene som oppfører seg som egotripper og bare er ute på hva jeg kaller "troféjakt". De skal hente den den feiteste rypa eller den største bukken. De mener de "eier" skogen og plassen og raser opp om de møter hverandre (småviltjergerne og storviltjegerne).

Men mye er også forandret mellom jeger og byttet. Stadig smartere "metoder" for å komme til byttet raskest mulig popper opp i form av ulike produkter som skal lette arbeidet for jegeren. Jeg kaller det urettferdig jakt. Et eksempel er et område jeg kjenner i nærmiljøet. Der pleier det å gå beitedyr (på en slette). Så ble det satt opp gjerde for å holde hjorten ute. Men hjorten fant "inngangene" og gjerdet ble dermed en "felle" under jakttiden. Nå har det kommet en "hytte" der. Så der kan de sitte å plafre dem ned. Er det ulovlig? Nei, for dyret skal jo dø uansett, og de aner like lite der de beiter på morrakvisten der, som andre steder. Likevel mener jeg dette er en merkelig greie å drive jakt på. Men, i mange andre sammenheng brukes åte for å fange dyr og drepe dem, så jeg bør vel kanskje klappe igjen. Nå er det mye hjort her på vestlandet og overpopulasjonen har for mange bønder blitt et problem.

Så over til kunstig hi jakt. I flere treningssammenheng blir det benyttet levende dyr/fugler. Jeg har for lite kunnskap om dette, men har nå lest en del om kunstig hitrening. Det som skjer er at en levende rev blir satt i et bur og enten senket i utgravd hull i bakken, eller buret blir satt bak vegger med egne innganger mot buret. Så skal da hunder¨hisses opp til å finne byttet og markere med utfall og bjeffing. Jaha, så er det da 32 deltakere som i tur og orden sender bikkjene inn til den stakkars reven, som etter uttalelser fra en av arrangørene mener reven syns....:"NKKs generalsekretær Ole-Arild Fosmo bekrefter at dette er i tråd med NKKs egne retningslinjer men mener det ikke kan kalles dyreplageri all den stund det kun benyttes oppdrettsrev til treningen. – Reven synes dette er topp. Han liker å terge hunden forklarer Fosmo". Jeg finner dette rett og slett usmakelig. Jeg er absolutt ingen fanatiker, og heller ingen vegetaretende person, men hvem i granskauen kan si at dyr syns det er "topp" å få 32 bikkjer på besøk, uten mulighet til retrett. Da er det nesten, bare nesten mer humant med revejakta i Storbrittania. Jeg hadde selv blitt kokko i huet om jeg i løpet av en dag skulle ha over 30 bikkjer halsende utenfor huset her....

Jeg går stadig og grubler over hvordan jakta har utviklet seg, og blir liksom ikke helt enig med meg selv, her. For når hundefolk forteller at "hunden må få bruke seg til det den er avlet frem til" så stiller jeg meg også det kritiske spørsmålet: "Og må den bikkja importeres til Norge hvis det ikke er tilrettelagt for dette her???" Jaha, da får vi fikse noen løver og tigre her også, da, sånn at løvejaktende hunder kan få "bruke sine egenskaper", og hva med å slippe noen harer eller kaniner, så myndene kan få bruke seg også.... Jeg finner absolutt ingen underholdningverdi i å se en gjeng bikkjer beinfly etter en kanin/hare på en bane. Jeg finner absolutt ingen verdi i kunstig hitrening, for det er nettopp det dette er: kunstig trening. Det skal godt la seg gjøre å forsvare denne formen for "aktivisering".

Jeg møter på mange jegere som forsvarer alle disse "nymotens"greiene, men for meg vil alltid en positiv jakt være relatert til indianerenes holdning om å ta de svakeste dyrene, styrke bestandene og ta det de trenger til mat og annet forbruk.

Og når jeg er inne på disse "nymotens greiene" må jeg i samme slengen nevne hvordan trender utvikler seg til noe som blir allment akseptert, i lang tid, for deretter å ende i missbruk og manglende evne til å tenke dyrevelferd. Et eksempel er bruk av hundebur. Dette var en trygghetsgestalt for hunder i bil, og greie å ha som en egnet soveplass for hunden....Meeeeeen, så opplever jeg å møte på eiere som bruker den til å ha bikkja heeeele dagen mens de er på jobb i dette buret...lukket. Og jaggu har de bikkja der heeeele natta også....og jaggu har bikkja for lenge siden kommet over både pisse inne-stadiet og herpe sko-stadiet...men det er liksom glemt. Burbikkjer eksisterte sjeldent for 30 år siden...på tide å reversere, jepp.

Nei, jeg sier det rett ut; det er flere barn enn potesiellt gode foreldre, og det er flere hunder og dyr en potesiellt gode hunde og dyreeiere...basta bom!

Må heller ikke glemme å slenge på: Det er flere eldre enn potesiellt gode barn også...hehehe...sååå godt å få det ut, altså. Anne lallesove godt i natt, jepp.

Tema Kunstig Hitrening linker: Dagsavisen Canis http://oursweetheart.cybersite.se/blogg.html

August i Annes 43. år.....jepp:-)

Jepp, da har jeg fått enda noen nye turer unnagjort som sto på programmet. Etter turen rundt Samnanger/Eikelandsosen i forrige uke, fant jeg denne stien i Rolvsvåg. I dag tok jeg med bikkjene til tross for litt regn og vind...måtte bare tilbake. Rolvsvågneset utgjør ikke akkurat deeeen lange løypa, men det er så mye å kose seg med på området. Det å traske innover på den deilige gressputa av en sti, ja det er bare helt herlig. Bikkjene koser seg og det er så deilig å kunne ha dem løs i et område uten folk, fe, sau, gris, fugl eller fisk (har prøvd fiske der flere ganger uten noe resultat). Fra den lille høyden med utsikt i alle retninger, gikk vi i dag inn på en sti som gikk helt ut på neset. Litt bratt enkelte steder, men det var deilig å "vasse" i gress og lyng. Tilli forsvant helt enkelte ganger...måtte bare se etter haleantenna hennes, hehe...

Så fikk de bade, og jeg prøvde fiskelykken igjen...like stille...

Badevika er jo helt super. Den er like godt tilpasset for handicappede som for voksen, barn og mine deilige vovser:-)

Tilli elsker å løpe etter ballen på en stor og grønn plen. Bossspann til hundedritten er der også...og nydelig lyng jeg måtte plukke med:-)

Å traske på en grønn sti som dette, er noe jeg forbinder med sommeren i Larvik og Stavern...og det er såååå herlig å gå barbeint:-)

Balto var i hundre på turen. Løp og løp og jumpet ut i mose og lyng og høyt gress.

Det er veldig rolig og vakkert innover i Rolvsvåg og områdene rundt. Sjeldent jeg ser båter på fjorden...og jeg lurer på om det er noe fisk mellom oppdrettsanleggene?

Hehehe, naturens grønne kråkebolle:-) Fossefall og Balto i lyngen:-) kjekke greier...

Tilli syns det er stas å "grave" seg gjennom gresset, mens Malenki holder seg rett bak meg. Og det blikket til Malenki betyr" Har du noe mer snop, eller?"

Er det rart jeg elsker disse bikkjene mine? Balto er så utrolig vakker...og skøyern Tilli dukker opp fra...gresset...

En gang i tiden lærte jeg Malenki å hoppe opp på ei rot...siden skal han hoppe opp på alt...og denne gangen fulgte Tilli etter...Der satt de og venta og venta...på en godbit....hahaha...og jeg så dem ikke med en gang...skimta plutselig noe unormalt på et bord...Snakk om manglende folkeskikk...:-)))

Fin sti ned til sjøen...deilig dag.

Må jo være helt fantastisk å få oppleve sjøen fra båt her borte. Om jeg bare....

"Jeg går i skogen og traller på en vise, mens alle små fuglene svarer meg i kor"...Trallalalalaaaa....

Nå er det jammen flott ute:-) Liker sensommeren, jeg...jepp

Denne turen bør du virkelig prøve. Kjør til Rolvsvåg, ta til venstre ned bakken der det er skiltet "badeplass" God parkering på området.

-------

I går kveld var vi nede ved Fana kirke og møtte Bonnie. Det er rart det der med disse "landemerkene". Du ser dem så ofte at du til slutt overser dem. Så også har jeg gjort når det gjelder Fana Kulturpark. Men i går bestemte jeg meg for å ta med kamereaet og se hva dette var for noe. Og der, rett på andre siden av kirka, åpenbarer det seg et alldeles lite og vakkert paradis. Skog og foss og elv og bekk og hagedam og benker og øynene ble ikke mette:-) Vi fikk oss en skikkelig koselig rusletur på kvelden.

I morgen kommer en kanin på helsesjekk, og så skal jeg klippe ned en stor hund. Mye telefoner for tiden, men det er kjekt også. Vi har det bra, kjempe bra:-))

Nå i kveld prøvde vi enda en tur, men den havnet rett ved motorveien ut mot Halhjem, så den blir siste gang...fy flate for noe bråk...og dette bor folk tett oppi. Jeg er sannelig glad for roen jeg har her oppe i skogen. Flytter jeg, skal det være enda mer utenfor allfarvei, jepp.

Nyklippet plen i parken...Tilli elsker tre ting...Ball, plen og vann...

Utrolig digre trær i parken...virkelig fascinerende..Minnet meg om Stanley Park i Canada.

Broer og bekker og elver og trær...helt nydelig:-)

For dem som vil melde seg på X-factor er dette stedet å begynne. Fin scene, null publikum...og kanskje det er like greit:-))))

Sånn idyll, altså...

Takk for en flott tur i parken:-)

Anne

August 2010

Nå er jeg skikkelig i siget, altså...hehehe. Må bare ut av døra hver eneste dag. Ut på turer, fiske, i hagen, på oppdagelsesferder...og jeg har det så utrolig kjekt. Jeg føler en slik frihet inni meg for tiden. Hundene er så samkjørte og vidunderlig herlige. Vi leker, koooooser, bader, puster og peser litt i varmen og bare nyyyyter dagene. Jeg føler at jeg er inne på et veiskille personlig. Denne uavhengigheten er jammen godt for sjela også. Med en gang jeg kommer utenfor kommunegrensa forsvinner angsten, trykket i hodet, skuldrene senker seg, jeg synger og plystrer og prater med de innfødte...hehehe. I går den 18. august startet vi tidlig på turen vår. Målet var egentlig Bogøy på andre siden av fjorden...men slik ble det ikke helt. Vår første stopp er som vanlig inne i Rolvsvåg. Men denne gangen var vi en stund nede i fjæra for å bade og jeg vasset da. På vei opp mot bilen fant jeg plutselig den grønneste og vakreste stien jeg nåkon gång har sjått...hahaha... Jeg heiv av meg skoene, bikkjene hoppet og spratt og snuste og rulla seg mens vi labbet innover. Der kom vi inn på en ny sti og opp på et utrolig fint utsiktspunkt. At det går an å overse denne veien alle gangene jeg har vært der, altså. Siden jeg ikke var skodd for videre tur ned lia på halvøye, ble det bare et stopp på toppen, men DER skal jeg tilbake med det første.

Merkelig, man skal ikke kjør lange stunden før landskapet forandrer seg, nye stier og veier dukker opp...små steder og koselige forandringer. Vi kjørte videre inn til Tysse, som liksom ikke har forandret seg så mye siste 30 årene. Langs fjorden var det forholdsvis cruisingfart enkelte strekninger, men det gikk greit. Når vi kom til Bogøy var det fra toppen bakken en nydelig utsikt over alle småøyene rundt. Likevel fikk jeg en liten nedtur på øya. Det var liksom ikke denne "Ååååå" følelsen. Vi reiste til veis ende både ned til havna på Holsund og den andre. Etter stopp, vassing og litt fiske, kjørte jeg videre.

Kartet fra BOF fortalte meg at det var litt av hvert å kikke på inn mot Hålandsdalen. Jeg reiste derfor inn til Holdhus og derifra til Hammersland. På vei opp mot fjellet (bomveg) fikk vi en fantastisk utsikt (Og da kom "ÅÅååååå-et"). Enda flottere var det på toppen. Flotte veier inover, mener sågar jeg så en lysløype litt høyere oppi lia. Så der skal jeg også definitivt tilbake nå i høst. Det var utrolig varmt i går. Tilli peste mest, og alle dammer og bekker måtte enten drikkes fra eller tråkkes i. Når vi kom tilbake til bilen, tok jeg av alle båndene, og Balto og Malenki hoppet rett i bilen...Tilli var vekk... Omsider kom hun krypende ut fra under bilen...dakkar lille jenta mi. Vi gikk tur nedi dalen og på toppen før vi vendte nesa hjemover. I går kveld var vi på tur ned til Oselva. Måtte ned å sjekke en annen fiskeplass. Snakk om kontrast fra tidligere vær. Det bøtta sånn ned at vi fant frem snorkler og svømmeføtter på vei tilbake til bilen, hehe...Padla oss hjemover...fniiis. Det var godt å slange seg i sofaen i går kveld med en kopp te, og en god krimbok. I dag får jeg se å klippe plenen...hvis det ikke bøtter ned om noen timer da. Nå ser det jo lovende ut.

Har du tenkt å gå planken, Malenki???

Hehehe, ja så var det disse samvirkelagene da...det er nostalgi, det:-) ( PS. har står det samyrkelag)...

Svalene fløy rundt hodene på oss...likte ikke framadfolk...

I denne vika vasset vi rundt og rundt og rundt...selv Malenki måtte trå til, jepp.

I det jeg leste denne lappen, regnet jeg med at jeg ikke ville se fugl her til fjells...og ganske riktig...fniiis...

Fikk Western setmning i disse fjellene...

Dette landskapet bare digger jeg. Det var så utrolig flott, mer åpent enn i Osa, mer "tilgjengelig". Så her skal jeg opp flere ganger..Gå skikkelig tur. Tilli syns det var for varmt.

Ja, her vil jeg bu...

Det var så varmt, så varmt...godt å drikke fjellvann fra bekkene...

Mange flotte turveier å velge mellom. Ottanasa eller Bygdastølen... og bare minutter utenfor Eikelandsosen finnes enda flere kjente turterreng.

Mangler ikke på storslått natur, nei:-))) og dobbelt :-)))

Tilli var plutselig bare borte. Der sto jeg på toppen og ropte på henne...Tyskerparet kikket rart på meg, for hun var jo der sekunder før...og sååå dukket hun opp, hehe...lille nurket mitt:-) Mamma så glad, vet du.

Ååååååååå

August 2010

Sauer, sauer og sauer...noen geiter og enda mer sauer...

Det er morgenstund her på Svegane. Mine tre vovser ligger langflate i morgenvarmen. Tung luft og fuktig luft...Fremdeles slitne etter gårdsdagen. I går var vi tidlig oppe og tok fergen over til Austevoll. BOF er bare en super side til å finne alternative turområder. Jeg bestemte meg derfor å ta en skikkelig rundtur på øya. Det var utrolig varmt i går, men heldigvis også overskyet nok til at vi ikke kreperte alldeles. Første stoppested ble på Kalve. Dette var et nydelig lite sted med mye historie. Vi var ført en tur nede ved sjøen og gikk en tur der, før vi fant nordsjøveien. Dette var en skikkelig flott spasertur. Det er mange ting Austevoll kan by på, men ingenting slår mengden med villsau på øya:-)....De har mange kirker også:-) Hundene mine er greie med sauene, men jeg fikk meg en skikkelig god latter av Balto. Han og Malenki gikk opp på en stein og begynte å snuse. Malenki snuste videre, men Balto fortsatte å snuse på det jeg trodde var noe mosegreier. Plutselig beveger "mosen" seg og der dukket et sauehode opp. Hahaha...du skulle sett trynet på både Balto og sauen..Der står altså Balto og snuser sauen på hodet....Jeg så på sauen at den vurderte en av to ting...stange bikkja rett til helv... eller ta beina fatt å spinge som F.... Men siden de begge ble like sjokkskadet ble de stående å måle "kreftene", før den arrogant snudde ræven til. Først da den kom litt lengre vekk, tok den noen luftspark og "banna på sauespråket) Disse brekte ikke, nei... Mange av disse dyra utenom villsauen, hadde nydelig pels...mohair?

Vi hadde nydelig utsikt til Marstein fyr og det var et fantastisk fugleliv der ute. Tilli syns det var i varmeste laget og hadde mest lyst til å begrave seg i våt mose.

Etter Kalve reiste vi ned til Bakkesund, som er en liten idyllisk plass ved sjøen. Det var så mange koselige hus rundt omkring...og nydelige hager.

Neste mål var Stolmen og Kvalvåg. Dette er helt på sydspissen av øya. Vi tok ikke noe nordsjøløype der, men det frister til ny tur dit. Kvalvåg var derimot et koselig sted med gamle bygninger. Vi tok oss en ruslingstur mens fiskelukta pirret i nesa. Neste stopp var Vinnesvågen som bare var helt nydelig. Der skal jeg tilbake. Flott plass med bademuligheter, holmer og bukter. Vi avsluttet dagen med en tur rundt på Storebø. Gikk en tur på Prestaneset. På vei hjem var det hermetikkvarmt på ferga. Da kjente jeg at hodepinen kom. Jeg passet hele tiden på at hundene fikk rikelig å drikke på turen, men var nok ikke flink selv. Tok frem fiskestanga flere steder. Hadde fisk etter sluken, men de var ikke bitevillige.

Så må jeg bare få skryte av folket på øya. Hvorhen jeg kjørte eller gikk og møtte på folk, så smilte de:-) De smilte og nikket og sendte ut en utrolig vennlighet. Det er lenge siden sist jeg var på Austevoll, og den gang var det i forbindelse med jobb. Jeg kan forstå at folket blir boende der, for det oser av harmoni, ro, fred, balanse...Jeg får liksom følelsen av å komme 50-70 år tilbake i tid. Det er jo et fantastisk sted for fiske, sykling ( pass opp for sauene) og friluftliv. Jo, der skal jeg tilbake.

Det var mange flotte kirkebygg på Austevoll. Denne på Storebø. Og det røde huset lå rett nedenfor...Puben:-) Først en Øl, så en velsignelse...eller tilgivelse?

Tilli stormløp så fort hun så en bademulighet. Men hun er rar også...vil liksom at jeg skal vasse uti der det er litt dypt...Må forresten fortelle at Balto og jeg har svømt mye sammen i sommer...han er sååå flink blitt med svømmingen. Bildene over er fra Storebø.

De er da utrolig nydelige og...En hadde faktisk et svart hjerte på rompa, men da jeg skulle ta bilde...stakk bikkjene trynet frem...og det var det bildet:-)

Da de stilte seg opp ved ruinene var det nesten som jeg ventet at en operasanger skulle entre scenen og ta en arie:-)

Alldeles nydelig på Vinnes. En seilbåt hadde lagt seg til i bukta, ellers var det stille...og vakkert.

Det var så utrolig flott med alle disse steingjerdene. Tenk hvor mye jobb som ligger bak alt dette...

Balto syns det var sååå spennende å snuse på sauedritten, deretter rulle seg...og så ble det badetid, jepp

Næmmen...enda flere sauer? De dukket opp liksom over alt. Plutselig beveget en busk seg...og en til og enda en:-)

Disse røde små "blomstene", knapt større enn et nålhode...og voksende på en stein...for et lite underverk.

Nå står lyngen i full blomst og det var nydelige farger i landskapet.

Fikk bare lyst å legge meg i mosen...kose med killebukken... Vi måtte bort til mosen alle 4...

Her er vi på Kvalvåg. Gamle bygninger, fiskelukt, koselige mennesker og et sted der tiden har...stått stille?

Dette var jo en ny løsning på inngangspartiet..ikke dumt...

Gamle hus, avflasset maling...og røtter som klamerer seg til fjellknausen..:-)

Mye historie her fra gamle tider og fiskeleveranser.

Forstod ikke helt denne balja...og oppå et bildekk???

Lurer på om det var utgang for musene, eller inngang for katta:-)

Det er liksom noe sjarmerende også...med dette forfallet....

Jau, her sto vel han Sigurd og kikke utover havet:-)

Selv "fiskekona" var på plass...med skaut på hodet:-)

Det var liksom en skikkelig kontrast å se noe så "firkanta"

Her er vi på Kvale:-) Åååå så nydelig plass:-)

Det var burgunder og grønt og skjønt:-)

Flott sti ut mot Skansen og fuglelivet...

For en stablejobb med steinen...

Jeg elsker trær...Disse var utrolig vakre:-)

Ojsann...enda flere sauer...helt tett oppi oss. Og plutselig var de vekk... i full firsprang:-)

Marstein Fyr

Skal vi se...hmmm, ser ikke noe jeg...

Snuse og snuse og plutselig var den der...hehehe...

Malenki måtte også prøve seg som fjellgeit...Nydelig sted, altså:-)

De kan bare ha disse nymotens greiene av noe hus for seg selv...DETTE er hus jeg liker:-) Og geitene hadde sin egen øy å beite ned.

Idyll...

Så kom det en liten sjark inn...mann og kone...fiskekasse...sola skinte og livet var bare deilig:-)

Her må virkelig ordet "hvil i fred" ha sin virkning....

Krokeide

-------------------------------------------------------------------------------------

Og så var det tur på Smøråsfjellet:-)

Jeg har liksom ikke tenkt noe særlig på disse kraftlinjene før. Nå "ser" jeg ledninger overalt. OVER ALT!!! Det er rart at selv på plasser der "Ingen skulle tru at nokon ville bu" så er de der...popper opp rett foran motivene jeg skal ta bilder av...detter nesten nedi i hodet på meg...på kryss og tvers...prøver å fokusere blikket mitt rett frem...ikke oppover...for da er de der igjen...Merkelig hvordan man kan begynne å fokusere på dette. Husker en tid jeg gikk og "ryddet" skogen for alle de tynne, pistrete trærene også. Men det skal de ha, for en jobb de har gjort oppi lia her. Mange joggere, mange gående, mange hundefolk...og mye kjekt å feste blikket på. Dette er en "aktiv turløype" der jeg ikke fant "fred", men inspirasjon. Fredrik var med og Tilli hang etter der grusen var lagt. Noen blide og noen sure folk...merkelig, men mange joggere ser ut som de lider, rett og slett...har du merket det, du også? Der kommer de pesende og stønnende med en grimase som tilsier at deres siste timer er nær... Eller han som hadde en samtale med seg selv i skogen...eller var det mobilen han pratet i...mens han peste? Hahaha..jajamensann så mye for turgleden:-)

Blikket ned eller opp...noe kjekt og noe som ikke er så kjekt...Men fuglekasser var det mange av:-)))

Er man tidlig ute er det litt færre folk, og litt mer "rom".

Tilli likte seg best på skogstiene. De var det mange av, så mulig jeg tar utkantløypene neste gang.

Vi likte alle utsikten når vi kom opp i høyden.

Malenki var skitredd for "kua", så til slutt satte jeg han like godt oppå... da følte han seg litt mer "konge". Så koste jeg litt med kua og da var det liksom litt mer greit:-)