Farris dagbok del 3

September 08

Jøje meg som dagene haster avsted...

Jeg  ser at over 2 uker har gått siden jeg vinket mamma adjø på toget til Oslo. Og selv om jeg opprinnelig trodde at jeg også vinket adjø til sommeren, så har den jaggu vedvart og vedvart. Det er jo helt fantastisk:-) Jeg plukker ennå solmodne bringebær i hagen. Jeg må se å få flytta på de bringebærbuskene. Trodde jo de daua etter første sesong, men nå vokser det jo opp nye skudd på skudd på skudd...Og jeg som trodde hendene mine var alt annet enn grønne:-)

Det var så kjekt at både Rex og Kela og Lille Bamse har fått nye hjem. Alle har det bra og alle koser seg . At jeg bruker litt mere tid til å finne nye eiere, gjør i grunnen ikke noe. Siste Bamse som jeg la ut, blir værende hos eierne sine. De klarte ikke å omplassere hunden.  Litt kjedelig for de som skulle komme  å se på han, samtidig som det er bra at hunden får være hjemme. Det som ofte skjer, er at hundene likevel blir omplasserte etter en tid, fordi det ikke alltid blir en endring i årsaken til omplasseringen. Det hender også at folk ikke alltid prøver alle andre løsninger før de velger en omplassering, hvilket er trist. Omplassering eller avliving bør være aller siste utvei når alt annet er prøvd. Selv har jeg endret rutinene når det gjelder inntak av hunder som allerede har blitt innregistrert for så å bli tatt i retur/retrett. De taes ikke inn en gang til. Det har derimot ingenting med retur av allerede omplasserte hunder å gjøre.

Jeg ser på Tunge sine sider at de har en hund der som heter Gunnar. Gunnar kom faktisk inn her for noen år siden. Alt var ordnet med fosterhjem osv. men så bestemte eier seg for å gi hunden til et familiemedlem. Nå står den til omplassering igjen. Mange ganger er det også slik at ungene setter seg på bakbeina i en omplasserings prosess, og så velger man å beholde hunden for barnas skyld, inntil det faktisk ikke fungerer lengre. I denne perioden er det så mye som skjer med hunden. Både det at den blir eldre, men også det at den merker endret stemning i familien.

Noe helt annet er det når man av uvitenhet ikke kjenner til løsninger som kan endre hundeholdet til det bedre. Ofte har folk tatt i mot råd og hjelp og fått et bedre hundehold som igjen har gjort at de kan beholde hunden. Jeg ser bare selv hvilken stor forandring det har blitt i forholdet mellom Balto og meg. Jeg er så glad i han, fordi vi begge har glede av forholdet oss i mellom, og at ikke han styrer livet mitt i så stor grad som han tidligere gjorde.

Jeg har oppdatert linken om hus og hage, så jeg skriver ikke så mye her om dette. Jeg har i hvert fall fått unna en hel del og jeg har også innimellom øktene fått tid til litt koselige ting. Forleden kveld dukket søstera til Kjell opp med en del klær til dyra. Hun er super flink med sopparter og er kontrollør/godkjent, jepp. Så jeg spurte likegodt om hun kunne bli med meg på sopptur en dag. Dama var så grei hun, at hun likegodt henta kurven i bilen sin. Jeg fant også frem en kurv ( som senere skulle vise seg inneholdt en liten mengde pels, hehe). Uansett, vi dro på sopptur rett overfor huset. Gjett om vi fant mye sopp:-) Det var både piggsopp og fluesopp og kantareller og en hel del andre jeg ikke husker navnet på. Nå må jeg si at jeg stusset når hun sa at fluesoppen vi plukka var spiselig. Jeg trodde alle typer var nærmest dødelige, men den gang ei. Kurven ble ganske så full etterhvert og dette var rekreasjon fra maling og pussearbeid. Nå er de ferdig stekt og lagt i fryseren. Skulle det plutselig bli stille på hjemmesdien min, skyldes det muligens at den fluesoppen ikke var spiselig alikevel:-)))

I går tok jeg med fiskestanga og Balto og dro til Ervikane. Kunne egentlig spart meg for fiskeutstyret, for det var virkelig, virkelig lavvann. Det var så lav sjø at fiskene kunne spasere over bukta:-) Men, jeg traff en koselig kar og fikk meg en koselig fiskeprat. Balto går helt agurk når jeg skal fiske. Tydelig at han tror jeg kaster ut hundematen hans, for han piper og gauler for hvert utkast:-)

Hege og jeg dro ned til en hage forleden kveld. Huset skal rives grunnet ny vei og en vakker hage skal jevnes med jorda, så trist. Vi fikk derimot plukke det vi ville av busker og trær og blomster. Så jeg fikk med en haug med stauder og busker og en stor pose med deilige plommer som jeg lagde nydelig syltetøy av. Jeg skal nok ned i den hagen igjen. Jeg syns det er kjempe gøy med alle de nye plantene jeg har fått.

Hver dag har jeg gått lange turer med Balto. Flere dager i uka møter jeg venner og hundene deres, andre dager koser vi oss i stillhet og natur. Flere ganger i den senere tiden har jeg tatt to lengre turer med han hver dag. Spesielt syns jeg det har vært deilig med kveldsturene der han bader og vi leker mye med pinner.

Jeg har flere dyr inne nå til omplassering. Siste i rekka er to herlige rottegutter som jeg storkoser meg med. Etter at jeg fikk spisebord  og stoler på kjøkkenet igjen, er det kjempe koselig å sitte med en bok og rottene på skulderen:-) Både Speedy og Rambo er utrolig tamme og kosete. Samtidig er Speedy veldig morsom, for han går av og til agurk når jeg leker med dem. Da løper han inn, vasker seg på 1-2-3 og deretter sprinter ut på armen min igjen.

Fant frem en stor bolle med jord til lille Trulte, og der har hun gravd og kost seg. De der ørkenrottene kan være utrolig sjarmerende, altså:-)

Jeg har en del planer fremover og en del ting jeg grubler på. En av tingene er hvor mye jeg skal satse på omplassering fremover.Jeg kan liksom se for meg ti år til, men ikke noe mer. Det er rart det der, men ofte tenker man at man er uunværlig, men det blir jo helt feil. Om jeg finner på å flytte på meg, så kan jeg jo jobbe for andre når det gjelder dyr. Dyr trenger hjelp alle steder, hmmmm. Vel, det er langt frem i tid, og i mellomtiden skal jeg gjøre ferdig voliere/hønsegård og nytt uthus og, og, og....Alltid nok å gjøre, jepp.

Så nå får jeg komme meg ut å jobbe litt til. Sola er her ennå:-)

Anne

August 08

Så klarte jeg jammen meg å få Anneangst til byen:-)

For de som ikke sliter med den hersens angsten, så er det sikkert uforståelig at noen skal ha problemer med å tråkke rundt i en hvilken som helst by. For meg er dette en stor, stor seier. Herregud, jeg husker hvor mye jeg tråkket i byen før. På 80- tallet, var det knapt noe utvalg av klesbutikker på Os. Da var det bussen til byen og dagstråkking gjennom både Strandgaten og Kaigaten og Marken. Selvfølgelig var det ikke noe Bystasjon eller Galleri på den tiden. Det har jo vokst opp så mye nytt at selv ikke Zacken eksisterte på tidlig 80-tall.

Senere var det byturer for gjengen, der vinneren ble de som klarte å snike seg inn på andres legitimasjon. Husker veldig godt en av mine dummeste tabber da jeg ville inn på Oleanna. Så hadde jeg av alle ting tatt med feil legitimasjon. Sto der med kjæresten sin ID...Inmari smart tenkt, altså. Og den gang var det å fylle 18 år noe stoooort. Tenk, jeg kunne bruke 2 timer i køen på en tidlig kveld for å komme meg inn på Sjøboden, bare for å stå i enda lengre kø for en øl. Og sitteplasser var jo umulig. Så der sto man da, med sin øl, og fikk etterhvert mange "gratisserveringer" etterhvert som den ene etter den andre skvalpet sølet sitt over mine nyvaska klær. Var man heldige kom man hjem uten svimerker på jakka...

Den gang var det utetider fra 18.00 til 24.00. Så var det å storme gjennom halve byen på høyhæler av noen pumps, for å rekke siste bussen hjem...sukk. Men, for et liv det var i byen.Folk var ikke i halvsvime av trøtthet når de rusla hjemover, heldigvis, sier jeg. Jeg tror neimen ikke det er godt for kroppen å holde det gående hele natta. Og for meg som er en morgenfugl, fikk jeg de tiltrengte timene på puta før jeg tok fiskestanga med meg på morrakvisten ned til spanstien for å fiske terter.

Men, det var som sagt veldig gøy i byen på 80-tallet. Den gang var det Sjøboden, Oleanna og Holmes. Og det var helt klart ulikt klientell på de ulike plassene. På Oleanna var det slik at man gikk der enten for å bli sett, eller definitivt for å se på andre. Bergen begynte å ta seg opp fra regndresser og sydvester:-) På Holmes gikk man for å danse, ferdig med den:-) Selvfølgelig var det langt flere steder å gå, og noen ganger ramlet vi inn på steder jeg aldri gikk igjen. Klart ikke, fordi der fant vi ingen kjente, hehe.

Men, for meg betydde selvfølgelig en bytur langt mer enn å bare gå på dans eller pub. Da Yang Tse Kiang åpnet, var det endelig muligheter for slunkne lommebøker å få seg et herremåltid:-) Og tenk, det var en Chinarestaurant, jepp. Vi måtte selvfølgelig prøve pinner, hvilket resulterte i grønnsaker som trillet utover gulvet, mat som fløy ut av spisepinnene og uheldigvis havnet på nabobordet, masse latter og Guuuud for en avslutning med stekte friterte bananer med deilig vaniljeis:-)

Enda koseligere var det å stikke innom Kniksen å kjøpe reker. Reker på brød eller reker i pose. Valse bortover brygga, sette seg på kanten og dingle med beina og bare nyte sjølukten og båtlivet. Og så var det alle disse vakre bygningene vi har i byen. Folk haster forbi uten å se opp eller rundt seg... Tenk for en fantastisk histore alle disse gamle husene rommer. For de som ennå ikke har tatt turen innom Hanseatmuseet, gjør det! Jeg har vært der sånn ca. 15 ganger og blir aldri lei:-) Det er helt utrolig å se disse små sengene folk sov i før. Enten bodde det pygmeèr i denne byen, ellers så lå de jævlig vondt:-)

Det er så utrolig kjekt å valse gjennom trange smug, selv om jeg fint kunne vært foruten denne hersens brosteinen. Den har gitt meg blå skinke og ødelagte hæler mang en gang. Tidvis har jeg følt at å kjøre på brostein er som å kjøre gjennom et uttørket elveleie. Forstå det den som vil, at man har slikt i en regnværsby...

For meg er Bergen definitivt et sterkt minne fra 80-90 tallet. Det var på den tiden man møtte bare noen få byorginaler.Og man følte seg trygg. I hvertfall hvis man ikke sa at man kom fra Søfteland:-))) Vi ble jo sett på som noen bondetamper, enda jeg vet at mange fant veien til ungdomshuset Urheim:-) Ja, for på den tiden var det jo i ungdomshusene det virkelig skjedde. Mods spilte opp til dans, alkoholen fløt, vi dansa ute og inne og klinte bak dører:...mens sangen om "Tore Tang" gjallet over husene til Ole Bortistuen og Betty NTB og ungdom i sin gryende vår håpet de snart var gamle nok til å delta selv:-)

Det som er så fantastisk med vår gamle by, er at vi finner igjen alle disse kjente bygningene som rommer så mange minner. De står der ennå, heldigvis. Og jeg kan kjenne lukter og lyder og smaker gjennom minnene. Enda kjekkere er det å oppdage at noe er der ennå. Derfor var det en stor glede å spise på gode gamle Yang Tse Kiang igjen:-) Det var godt å se at Sjøboden er der ennå. Det var helt fantastisk koselig å atter gå gjennom smugene ved Tracteuren. Og selv om fisketorget har endret seg en del, så var det jammen artig å se fiskekummene igjen. Tenk, alt dette er der ennå :-) For, samtidig har det jammen kommet mye nytt også. Noe som står i stil og noe som er helt malplassert.

Siden jeg faktisk klarte å gjennomføre denne turen sammen med mamsen, har jeg bestemt meg for at jeg skal ned igjen. Det er så mye jeg har lyst å se igjen. Jeg har sååå lyst til å være turist i byen vår enda en gang, for Bergen er virkelig en utrolig vakker by. Og selvfølgelig ble jeg i hundre av å møte alle de vakre byduene, se de kjempestore og flotte fiskemåkene og der møtte jeg jammen noen kjente også. Tirill og Terje var på bytur med vovsene sine. Det var skikkelig koselig å se disse flotte hundene:-) Og DET herlige gemyttet, hehe. Skikkelig kosebamser.

Enda en ting til må jeg nevne. Det var ufattelig mye boss i byen, som selvfølgelig var reine matfatet for fuglene i byen:-)

Og sånn helt på tampen: I går fikk vi besøk av Rex:-) Jøss, som han hadde vokst. Dette var kos. Ser at han trives sammen med Nikita og eieren. Hun har vært kjempe flink med hundene sine.

Anne

August 2008

Foto: Marit Sæbø

Etter en fantastisk uke i Oslo, var det godt å komme hjem. Jeg var sjeleglad for at jeg malte veggen før jeg dro. Nå har listverket rundt vinduene kommet på plass, og jeg har litt maling og snekring igjen. Jeg trodde jeg hadde satset på en tilsvarende rødfarge som sist, nemlig husmannsrød. Så hadde jeg fått laget maling i fargen Hardanger rødt. Trodde jeg pinadø skulle dø av hjerteinfark da jeg åpnet lokket i dag. Der lyste den jævlige orangerødfargen mot meg. Himmel og hav! Jeg må jo ha vært i svime da jeg beordret den blandingen... Så nå får jeg pelle meg ned igjen i morgen i håp at de har fått inn ny base maling så jeg får skikkelig farge på listene. Har også malt vinduene og det ble kjempe lekkert, jepp. Jeg har hatt en del smerter etter siste raidet med  gallestein, så jeg tar det litt rolig i svingene for tiden. Mamma er her for siste uka dette året, og vi har kost oss skikkelig.

Foto: Marit Sæbø

For tiden har jeg en nydelig kaninpus her som heter Felix. Felix kom inn sammen med en annen kanin, som var så alvorlig syk at han ble avlivet. Det var helt forferdelig å se at magesekken var over 3 ganger sin egen størrelse. Felix er fremdeles alvorlig syk, men jeg håper jo inderlig at jeg kan redde han. I forrige uke kom en stakkars liten måke inn. Han var så dårlig at han døde bare noen minutter etter ankomst. Alle disse dyrene var veterinærsjekket. Men, intet ble skikkelig gjort for dem. Skaden på foten til fuglen, burde ikke resultere i noen død. Jeg har derfor tenkt over om den ikke fikk nok næring og væske og således døde av dehydrering og sult. Jeg savner vel mer engasjement for smådyrene hos veterinærene. Veldig ofte opplever jeg at det ikke blir tatt prøver eller at typiske symptomer på at noe er galt, ikke nødvendigvis blir fulgt opp. Jeg vil absolutt ikke tråkke noen veterinærer på tærne. Det er også svært vanskelig for meg å ta dette opp med veterinærene, fordi det kan oppfattes som "surmaga" kritikk. Likevel tenker jeg alltid på hvor viktig det er å  komme til bunns i kjernen av problemet. Altså ikke bare behandle symtomer, men finne årsaken. Jeg er ingen veterinær og jeg er ydmyk i mine begrensede kunnskaper. Likevel tenker jeg ganske ofte på om noe kunne vært bedre sjekket....

Foto: Marit Sæbø

Balto og jeg har hatt flere koselige turer med våre hundevenner. Det er utrolig koselig å gå tur med andre, la Balto leke og løpe og kose seg i sosialt samvær. Jeg er utrolig glad i han. I dag fant jeg endelig en lekebutikk med rikt utvalg av rockeringer og kjøpte likegodt 4 i slengen. Gjett om han ble glad:-) Han er en utrolig god hund. Selv om mamma er noe sliten av terrorblikket han sender når hun inntar frokosten, vinner han jo alltid med siste rest fra fatet, hehehe. Det er rart å tenke på hvor lang tid det gikk før jeg endelig slappet av med han. Jeg har vel i bunn og grunnen alltid trivdes med litt "tøffe" hunder. I så måte ble Balto en stor utfordring. Han er smart og han er særdeles en myk hund. Jeg  stresset nok ganske lenge med en dårlig samvittighet fordi jeg følte jeg aldri ga han nok. Det rare var at når jeg slapp stresset fra meg denne våren, fant Balto også mere ro. Jeg elsker å ha han inntil meg oppi senga, klø han på magen og høre alle de rare lydene han lager. Balto snakker.

Foto: Marit Sæbø

Ofte er det nok slik at ordtaket " hunden er sin eier lik" holder stikk. Balto er ganske lik meg, og det jeg irriterer meg over han for, er det samme jeg irriterer meg over når det gjelder meg selv. Nå som jeg har lært han å kjenne, har jeg også funnet mer styrke og ro inni meg selv. Det er godt å kunne se tilbake på disse månedene med Balto med slik glede. Jeg har virkelig en fantastisk hund.

Foto: Marit Sæbø

Jeg tok med mamma og Balto og dro på min årlige tur til Jondal. Fy søren så flott det er der inne. Det er ikke lange turen fra Os, før jeg er midt i paradis. Vi hadde strålende vær. På vei ned fra fjellet fant vi en koselig rasteplass. Jeg sovnet, mamma leste, sauene beitet rundt oss og Balto koste seg. Han bryr seg overhodet ikke om sauer, og det er godt å se sauer beite nær oss uten å være redd for at bikkja skal finne på noe. Det eneste Balto hadde fokus på, var å tigge mat fra nabofyren på fjellet. Mamma svarte beklemt at han ikke måtte bry seg, mens Balto satte de vakreste øynene i matbiten som gikk fra hånd til munn:-)

Her var det en badekulp rett ved veien...Litt kaldt riktignok:-)

Balto baser i snøen.

Forleden kveld oppdaget jeg en vakker og diger øyestikker som hadde funnet seg en soveplass i partyteltet mitt. Den krabbet så tillitsfullt opp på hånden min. Det er fascinerende å bare studere en slik liten skapning. Jeg satte den forsiktig bort på kirsebærtreet mitt. For en fantastisk verden vi lever i, hvis vi bare har øyne for de små men likevel store øyeblikkene:-)

"Helikopterservice, vær så god"...

Sjekk "ansiktet" på kroppen...

Rex har gjort østlending av seg. Så langt går alt bra i hans nye hjem. Jeg krysser fingrene for at han får bli der og at alt går bra. Cæsar blir hos eierne en liten stund til. De vil se om de ved hjelp kan få det til å fungere. Jeg har hatt flere telefoner på Kela, og hun får nok også snart et nytt hjem. Lille Emma, kaninen som kom i retur til meg og har slitt med helsa, har nå fått en herlig og godt nytt hjem. Jeg savner henne veldig. Likevel er det bedre for henne å få bo inne med andre kaniner nå når høst og vinterværet etterhvert kommer. Jeg fikk jo også inn 3 nydelige løvehoder. Den ene har slitt hele veien med nysing. Nå har jeg hatt et opphold i en uke på behandling. Jeg har i kveld tatt han inn for en siste kur. Fungerer ikke dette, blir det med tungt hjerte avliving. De to andre er super friske og koser seg i luftegården. Jeg har også fått to søte marsvingutter, som koser seg i stort utebur og innhenging/beitebur. Jeg håper jeg finner et hjem til dem. I luftegården står det også en ny liten Hermelinløve, som har sjarmert Wendy og Fluppy. Ingen krangling i det hele tatt. Jeg vil ikke slippe han ut med dem, da han ikke er kastrert. Men han har stooort bur:-) Jeg har ikke fått noen henvendelser hverken på den lille ørkenrotta eller de to Degushannene. De er så morsomme alle tre. Hver dag er jeg inne å koser med dem. I dag klødde og klødde jeg på magen til lille Nutty. Han var helt i drømmeverden:-) Deguser er virkelig morsomme.

Jeg syns det er veldig kjekt å få unna så mye som jeg har fått gjort dette året. Hver eneste dag er det ulike oppgaver, ganske mange telefonhenvendelser fra hele landet. Folk som trenger hjelp eller råd. Det er utrolig godt å kunne gi noe av seg selv til andre. Stadig flere finner veien hit med klær og annet som jeg deler ut. Det er helt fantastisk hvor godt det er å se at ting kommer til nytte. Tusen millioner takk til alle dere som deler med andre.

I dag fornyet jeg "apoteket" mitt med  en del nytt utstyr.Det går en del til stell av dyrene, ja både bomull, vattpinner, engangshansker, engangssprøyter, rensemiddel, sårsalver osv. Jeg brukte av gavene jeg har fått i sommer fra både Tor og andre. Tusen hjertelig takk. Dette kommer dyrene til gode. Det neste jeg skal kjøpe inn er nye blader til klippemaskinen.

Jeg får en merkelig høst, relatert til helse og kropp. Skal nå få sjekket synet mitt skikkelig. Mistet jo nesten synet på det ene øyet denne våren, og har fått det redusert også etter at Lillemor, den ene høna, pikket på det andre øyet for noen år siden. Så må jeg operere foten, så skal jeg operere  i nesa, herregud, altså...Må også inn å sjekke en kul. Mamsen fikk brystkreft for noen år siden, og jeg håper kulen jeg har , ikke er noe verre enn en syste...Selv om det blir hektisk på den fronten utover, har jeg heldigvis et nettverk rundt meg som er villig til å hjelpe og avlaste hvis jeg trenger det. Det er ikke alltid så lett å være aleine når man har mengder av arbeid og helsa ikke funker skikkelig. Jeg nevner dette, fordi jeg er evig takknemlig for de som har stilt opp gjennom årene. Det verste er jo alltid bekymringen for dyrene.

Vi har virkelig hatt et flott år, ikke sant? Nydelig vær så lenge. Jøss, jeg tror jeg har blitt bortkjemt, jeg:-) Har aldri brukt joggeskoene så lenge, hehe. Det er jo helt fantastisk:-)

Anne

Ferie 2008

Herlighet, jeg blir aldri lei av denne naturen vi har rundt oss...

My Amazing Family:-)

Når jeg lukker øynenen og vender fokuset mot en helt fantastisk ferie, kan jeg endelig glemme surmaget og uberettiget kritikk i gjesteboka i det jeg vendte nesa hjemover. Aller først må jeg bare si at denne ferien er en ferie jeg aldri vil glemme. Jeg har regelrett kost ræven av meg  fra første dag.

Jeg valgte å kjøre om Fagernes i strålende sol og gjennom vakker natur. Siden jeg hadde kommet sent i seng kvelden før, tok jeg meg en lang og god lur ved Vangsvannet. Kyter av fjellørret svømte mellom og rundt beina mine og nydelig klart vann omfavnet min varme store kropp med deilig temperert badevann.

Ååå, for en nytelse. En stakkar trodde han skulle få stillhet mens han leste, men trakk seg stille vekk mellom Annes høylytte snorking:-) Jeg hadde stranda helt for meg selv...

Blikkstille vann og strålende sol...kan det bli bedre?

Verdens vakreste natur finner jeg bare noen timer fra meg...

Lærdalstunnelen

Og midt i dette, et yrende liv både til lands og til vanns...

Jeg får rett og slett sjelefred når jeg ferdes i slik natur.

Nydelige Vangsvannet som bare fristet til et bad.

Og min lille badevik.

Fjellørret som bare skal vokse seg større...

Dette er godt å rette blikket mot.

Måtte bare ta bilde av dette vakre huset.

Denne gangen opplevde jeg et utrolig varmt sommervær i Oslo. Jeg valgte derfor å drite i om Nøklevann mista noen liter i det jeg heiv meg i pisselunka vann og svømte mellom ender, småbarn og vannliljer...deilig. Endelig hadde jeg også tid til kosestund med min over 100 år gamle mormor og koselige kvelder med mamsen.

Turen denne gangen var for å møte min Kanadiske familie. Jeg hadde jo møtt min kusine før, og også hennes ene sønn. Denne gangen kom de alle. For meg ble det fire dager med en fantastisk familie. Jeg opplevde så inderlig tilhørighet, så inderlig omsorg og omtanke og kjærlighet at dette vil jeg leve lenge, lenge på...

Oslo kan virkelig være vakker

Kveldsstemning på huk

Langs Aker Brygge og tur i Slottsparken.

Endelig samlet etter mange, mange år....

Det er helt fantastisk å bli minnet på at vi mennesker er så utrolig forskjellige. Denne karen har gjort det til sitt levebrød å underholde andre mens han i timevis knapt rører seg. Jeg lurer på hva han tenker, der vi mennesker haster forbi han, eller stirrer nysgjerrig på han. Tenk på alle han ser hver eneste dag.

Og plutselig rører han på seg, rekker frem hånden i takknemlighet for noen kroner. For en merkverdig og fantastisk verden vi lever i.

Denne Sjørøveren bare venter på at en eller annen vil bli tatt bilde av sammen med han. Tenk for en kreativitet:-)

Alt man kan lage av noen ballonger, altså:-)

Helt utrolig

Og kan man ikke lage noe, så kan man jo alltids drible med noen krykker for å få inn noen kroner.

"Man tager det man haver" og gjør penger av det. Enten det er å lage smykker eller male vakre bilder.

Disse menneskene får aldri sin signatur i kunshistorebøkene. Likevel er jeg imponert i langt større grad over hva de klarer med noen spraybokser.

Og så kan vi høre på latinsk panfløyte musikk...midt på Karl Johan. Utrolig vakkert.

Mange utrolig flinke tegnere som dukket opp nedover Karl Johan.

Og kan man ikke lage noe, så finnes alltid noe for enhver smak:-)

Noe av det kjekkeste jeg opplevde var å være turist i min "gamle by" igjen. Anneangst bare forduftet, helt utrolig.

Jeg valset gjennom Karl Johan og regelrett nøt det yrende og pulserende livet...

Koste meg  med familien på utereaturanter, Peppes Pizza, Japansk restaurant og storsamling i mammas stue.

Jeg har snust meg gjennom et blomsterparadis i Vigelandsparken, strøket hendene over silkeglatte steinskulpturer og sett glade mennesker full av kjærlighet

Jeg har ruslet opp slottsparken mens svetten silte i over 40 grader, og garden marsjerte så flott foran kongehuset.

Jeg har kost meg langs Akers brygge, og oppdaget Akershus festning på nytt etter 25 år...

Jeg har kjørt på kjempekoselige kveldsturer med mamma. Gledet meg over solnedgangen på huk, nydelige villastrøk og sett utviklingen på velkjente og gamle steder.

Vakre Vigelandsparken

Roser er så utrolig vakre, og mange av dem har en alldeles nydelig duft...

Tenk å kunne hugge ut noe så flott og med så mye energi av stein???

Vel, det er da jeg ønsker å bare være et insekt som kan krype rundt på fløyelsmyke rosenblader...:-)

Hver eneste skulptur i parken klarer å fange opp disse små eller store øyeblikkene i våre liv.

Mors kjærlighet og omsorg

Nærheten mellom to, eller han som skuer ut over sitt liv

Alderdommen. Sjekk de detaljene der selv tærenes stilling er noe vi gjenkjenner...

Helt utrolig vakkert...

"Jeg skal hjelpe deg opp min venn..."

Når en hvilken som helst mann, rører så varsomt en blomst, ja da må han være god og snill....:-)

For meg var hele turen en gjenfødelse. En tur så fullkommen at jeg enda er i gledesrus. Jeg har så mange inntrykk, så mange gode minner, så mange bilder inni hodet mitt som bare er sprayet med glede:-)

I koselig tur rundt Akrshus festning.

Snakk om sommerbukett

Tenk hvilken jobb det har vært å bygge alt dette. For et slit for hver eneste en som jobbet på den tiden, uten noen tekniske hjelpemidler.

Helt utrolig.

Kvelds stemning...

Oslofjorden

Det er noe rart og sterilt men også majestetisk over rådhuset i Oslo. Borgerne selv kaller huset de 3 geitostene:-)

Og enda noe blomster:-)

Jeg ville nok aldri tro at jeg ville føle meg lykkelig i Oslo. Men jeg hadde en så utrolig god familie rundt meg, som ivaretok meg og ga meg så mye trygghet at jeg regelrett glemte hele angsten. Thank you, so much....

Min kjære mormor som nå har passert 100 år og min fantastiske kanadiske familie:-)

Noen dager før jeg reiste slapp jeg måkene fri over Ulvenvannet. Det var en nydelig dag da de lettet på sin vei mot frihet og et nytt liv. Jeg håper de alle vil klare seg. Lykke til mine små venner...

Det var kjempe godt å komme hjem igjen sammen med mamma. Det var så godt å trekke Balto inntil meg i senga og bare kose meg med den velkjente duften av våt og glad hund. Det har vært masse å gjøre før jeg dro og enda mer når jeg kom hjem. Det har vært så koselig å gå tur med Marit og Pia igjen, med Margrethe og Siku og i morgen blir det både Mette, Dorri, Margrethe og Siku som blir med inn til Raudlia:-)

Tomatplantene har blitt kjempe store, og sellerien har vokst seg over meteren. Bringebærsesongen er over, men jeg har saft og syltetøy utover høsten:-)

Jeg ble ferdig med kledningen og fikk malt den ferdig før jeg dro. Jo det er godt å komme hjem også.

Nå skal jeg ta frem bildene når høstværet setter inn og mimre over deilige Oslo dager og fantastiske opplevelser.

Anne

Ps: Noe forsinket oppdatering da jeg tilbragte 4 timer på legevakta i dag ( Hersens gallesteins problemer), men pytt, pytt, her er den:-)

Utsikt fra Tveitablokka