Farris dagbok del 2-2009
Mai 09
Jepp, nå er det jammen meg bare noen dager til vi skriver Juni. Og det merkes på telefonen her. For nå begynner folk å tenke ferie og da har det en tendens til at folk utvikler den berømte ferieallergien sin:-) Selvfølgelig er dette også en relevant tid for allergi, jepp. Dette året står jeg på sidelinja hva gjelder mottak av dyr, og det gjør jeg med ulike følelser. Det er godt og vondt samtidig. Aldri har hagen vært sååå fin...og sååå tom. Det er Tilli, Malenki og Balto som fyller dette nå. Ja, tomheten altså. Så har det vært noen dyr innom dette året, og det syns jeg bare har vært kjekt. Lille Mr. Ferdinand, flytter antageligvis i kveld allerede. Artig å huse på han og Amanda. Utenfor kvitrer fuglene og det er fremdeles noe med meg og disse fuglene. Jeg elsker de aller mest når de kan få være fri.
Vi har tatt flere flotte turer denne våren. Denne gangen noe bilder fra Krokvatne i vårsol. Jeg har endelig fått beina nedi gummitøvlene igjen, og dette gleder meg stort:-))) Og hjemmesiden oppdateres stadig.
Nyr dagene og god pinse:-)
Anne
Nå har jeg fått både plommeblomster og epleblomster og hageblomster:-)
Og Tilli, Malenki og Balto gjør sitt for å herpe dem...
Så jeg nyter vel lengst de som er i naturen, jepp
17. mai med nyfarga høysåte:-)
Tur til krokvatne
Amanda fikk kose seg på et hengeselje tre.
Mai 2009
Så kom sola og varmen og våren for fullt. På søndag tok jeg turen til Arboretet, og vovsene mine hadde det veldig spennende. Masse hunder, nye lukter og folk. Jeg hadde nesa og øynene rettet mot et fargerkart så utrolig vakkert at kameraet aldri ble slått av. Det er utrolig at fra et frø, et bittelite frø...så vokser det frem allverdens vakre planter. Tankene mine går til tidligere vårer, da Hilde og jeg plukket hvitveis og blåveis på Haugerud. Titalls buketter som vi surret med hyssing. Og mens sola skinte over blokkene, gikk vi fra dør til dør i eldreboligene og ga de eldre en liten våroppmuntring...heeeelt gratis:-) Og nedi bakken ved Haugerudhagen bodde et nydelig menneske som smøg sine vakre ord inn i barnesjeler:
Jeg ligger bare her og gror
Og drikker vann og spiser jord
Her er så varmt
Her er så vått
Her er så fredelig og godt
I natt kom regnet lett på tå
Det banket ganske sakte på
¨Det hvisket til meg:
Lillebror,
en vakker dag blir du så stor
At du kan løfte taket vekk
Og i en bitteliten sprekk
Vil hele verden åpne seg
og sola
smile ned til deg...
Inger Hagerup.
Det er en så forunderlig verden vi bor i. Det er jo helt utrolig og helt ubegripelig at alt som er dødt og alt som er levende, fra mikroorganismer, celler, bakterier, viruser , ioner og atomer og masse, ja så skaper alt dette en balanse i en evighet som vi mennesker gjør alt for å ødelegge. Når noen spør meg hva lykke er, så kan jeg i hvertfall svare ærlig at det er disse øyeblikkene, disse små men store øyeblikkene når jeg forstår at jeg er en maur i en tue og som får ta del i et øyeblikk av evigheten mens jeg får sanse all denne skjønnheten som er rundt meg.
Jeg stopper her og deler heller noen øyeblikk og noen ord som dukket opp i huet av dikt/sangstrofer med dere.
Anne
I den fine hvite sand
Sitter vesle Hansemann
Han har ingen bukser på
Men er bar fra topp til tå
På hans tommelfinger negl
Sitter det en liten snegl
På hans hårlugg som er gul
Sitter det en sommerfugl
Hvis han hoster
eller ler
Sitter de der ikke mer
Defor sitter Hansemann
Stille i den hvite sand.
Inger Hagerup
Jeg la mitt øre til hjertets slag
Det banket så angstfult der inne
Så stirret jeg blindt mot den nye dag
Hvor skulle jeg freden finne...
Hvis du eier tusen plommer kan du leve hele året
Har du hull i dine lommer
Kan du klø deg selv på låret
Jeg har hverken tusen plommer eller hull
i mine lommer
Jeg er bare godt humør
og kan klø meg hvis jeg klør
En hund er en hund er en hund
med nese og hale og munn
Øynene til hundene er brune eller blå
halene til hundene er store eller små
En hund er en hund er en hund...
Nærast er det når du er borte
Noko blir borte når du er nær
Dette kaller ein kjærleik
Eg veit ikkje kva det er.
Før vart kveldane fylde
Med susing frå vind og foss
No ligg ein bortgjøymt tone
Og dirrar i mellan oss.
Det er en lykke i livet som ikke vendes til lede
Det at du gleder en annen
Det er den eneste glede
Det er en sorg i verden som ingen tårer kan lette
Det at det var for sent
da du kjønte dette:
Ingen kan resten av livet
Stå ved en grav å klage
Døgnet har mange time
Året har mange dager..
Livet er som en skoledag
Med sorg og glede i alle fag
I gledens time vi trives best
I sorgens time vi lærer mest
Lev
VEL
Kvelden lister seg på tå
Over kløver engen
Himlen har tatt stjerner på
Alle barn skal sove nå
Sove søtt i sengen
To små røde lette sko
Setter vi på matten
Er så slitne begge to
Men nå skal de stå i ro
Hele hele natten
Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
Med en liten trett krabat
Som skal spise aftensmat
Med små melketenner
Natten kommer svart og stor
Alle ting blir borte
Seil i mørket lille jord
Med en liten gutt ombord
I sin lille kove...
Det er lov å være blid..Du kan si det du vil si...
Kjenner du våren er kommet til landet
Kjenner du duften av blomstrende jord
Kjønt ikke kulda har gitt seg det granne
Blir det da vår
I år som i fjor
Purple rain
Jeg gikk en tur på stien
Og hørte skogens ro
Da hørte jeg fra lien
En gjøk som sa ko-ko...
Sommer, sommer, sommer
Vi har åtte uker fri
Sommer, sommer sommer
Tenk nå er det ferietid...
Den siste snøen som fins i skaret
Den tiner jeg for jeg er april
Jeg gir deg blåveis i bekkefaret
Og regn og solskinn og
mere til.
Men det er vel nå meg som tar prisen
Hva du nå av de andre har fått
Det er jeg som skal vifte i brisen
Med et flagg som er rødt, hvitt og blått
Jeg har bjørker med slør over stammen
Jeg har vårmulkt til alt som vil gro
Jeg har allting som holder oss
sammen
I det landet der Nordmenn vil bo
Når Mai er forbi
Så ta deg en tur
Til steinrøysa nedi bakken
Der blomstrer det nyperoser i ur
I steinrøysa nedi bakken
Når blåklokka står og ringer en natt
og bålet er tent en midtsommer natt
er Juni en drøm som du finner att
I steinrøysa nedi bakken
Du mai, du skønne milde...
Vi har noen ting å foreslå
Sommer hele året
Kanskje noen ting for alle små
Sommer hele året
Rattiti, rattiti, rattiti.., hehe kunne ikke dy meg...
Roser er røde
Fioler er blå
Druer er søte
og du er likeså
Kan du smile gjennom tårer
når din drøm blir knust til støv
Kan du atter skimte vårer
Gjennom høsten gyldne løv
Kan du glemme sorg og smerte
Spott og urett
Hån og svik
Uten bitterhet i hjertet
Er du meget, meget rik
Når jeg går til ro
og dagen er endt
og tusen små stjerner
På himmelen er tent
Da sovner jeg inn
og drømmer i fred
Om pappa der ute
På havet et sted
Hvis jeg var en fugl med vinger og fjær
Jeg fløy over havet, der pappaen min er
Han sa da han dro
min reise blir lang
Men jeg er tilbake
til våren en gang
Så fikk vi et brev
og jeg ble så lei
For først neste sommer
Er pappa hos meg
Hvis jeg var en fugl med vinger og fjær
Jeg fløy over havet, der pappaen min er.
Mamma felte tårer
Hvorfor er du lei?
Vil du jeg skal male
Noenting for deg?
Mange vakre farger høyt på himlen blå
Kan jeg også male, bare ønsk deg nå
Jeg skal male hele verden kjære mamma, fylt av sol og blomster små
Om det regner hva gjør det du kjære mamma
Når den himmelen som du ser er klar og blå
Alle blomstene du gjerne ville kjøpe
Jeg skal male dem så fine tro du meg
Jeg skal male hele verden, kjære mamma
Og alt skal bli så lyst og lett for deg.
Ønske deg kjære, mamma
Ønske deg hva du vil
Fargene er mange, jeg har flere til
Alle vakre farger
Høyt på himlen blå
Skal jeg også male, bare ønske deg nå...
Jeg har en tulle med øyne blå
Med silkehår og med føtter små
og midt i fjeset
en liten nese
så stor som så...
where have all the flowers gone...
Marihøne, fly din vei
Ditt hus det brenner, kjære deg
Hør barna dine gråter...
Blåmann, blåmann, bukken min...
Og i august kan du få, litt bær og mette deg på
Det skinner rødt i rødt og blinker blått i blått
Ja hele heia er blå...
Love is in the air..
"Det var en gang i august i fjor, da bikkja fikk hetta og fulgte et spor. Den kom ikke hjem før daget etter, makan til eksemplar Engelsk Setter...
Den største glede du kan ha, det er å gjøre andre glad
Lykken den er som en lite fugl
Som flyger men kommer tilbake
Måtte den hos deg finne sitt skjul
Og bli der i alle dager
Mot i brystet, vett i panna
ryggen rak og blikket rett.
Dansen den går ut på bryggene i lyse sommer netter...
Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem.
Man dømmer så lett de andre
Med skarpe og kritiske blikk
Og glemmer alle de tabber
og feiltrinn man selv begikk
Lykken er en sang for meg og en liten sang for deg?...
I was borned by the river...
Jeg folder mine hender små
I takk og bønn til deg
La alle barn i verden
få det like godt som meg
La meg være ung...
Tippe høne satt på gjerdet
Tippe høne falt ned
Ingen doktor kunne hjelpe
For tippe høne var død.
Alle killebukkene på veien sprang
og spurte om Anne var hjemme.
Annes mamma svarte nei
Og alle killebukkene de ble så lei
Men såååå...
Alle killebukkene på veien sprang
og spurte om Anne var hjemme.
Annes mamma svarte JA og alle killebukkene
de ble så glad, JA, JA, Jaaaaa:-)
The winner takes it all...
Rosalita
Den dag kjem aldri
At eg deg gløymer
for om eg sover, eg om deg drøymar
Om natt og dag er du like nær
men best eg ser deg når mørkt det er..
Alle mine ender
Svømmer i en dam
Halen opp i lufta
hodet under vann
En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser
Si, si! Alebertino
Kom å spill hver hver bambina og bambino
En liten lekepause...
Mai 2009
For en fantastisk april måned vi har hatt:-) Sola har skint fra knallblå himmel, fugler kvitrer, de hersenes bråkemakerne av noen kråker har atter funnet sin plass...hehe:-) Nesten hver morgen og i skumringen kommer hjorten ned en tur. Forleden kveld prøvde jeg desperat å ta noen bilder, men det var for mørkt. Da satt nemlig Balto 4-5 meter fra hjorten mens den beitet såååå fredsommelig. Balto lå der i gresset så majestetisk og skuet utover og bare koste seg. Det er bare så godt med slike øyeblikk.
Nå er det hekking og ruging og fullt liv i skogen. Jeg finner steder jeg kan ha dem litt løse, ellers er de i bånd. Vel, Tilli er et unntak, da. Hun driter en lang marsj i om det så hadde kommet broilere foran nesa på henne. Hun tenker kun på en ting: BALL. Hun viker ikke meteren så lenge hu veit at i lomma mi er ballen. Da henger halen og hun ser så begredelig ut at enhver som møter henne tror hun har gått ut på dato og lever sine siste dager. Men, bare vent til jeg tar opp denne ballen, altså. Da går halen i været som en nyinstallert antenne og farten øker med 100% i det hun beinflyr etter den.
Pia, Hedda, Balto, Malenki og Tilli.
Vi har hatt mye kos med andre hunder i det siste. Mette var innom med Pia og Hedda etter gammelt, og hundene storkoste seg i sammen. Balto syns det var ekstra stas å hilse på gamle kjente. I skogen møtte vi forleden på Falco også. Falco ble omplassert herifra for 3-4 år siden. Det som er såååå fantastisk, er å se hvilken kjempe flott hund eier har fått frem. Falco voktet maten og var veldig tøff overfor andre hunder. I tillegg dro han godt i båndet. Så kommer verdens snilleste hund og er bare sååå herlig mot alle den møter på. Jepp, de har virkelig funnet tonen. Det er i slike stunder jeg tenker på at det er så godt å vite at det er gode muligheter for gode liv ved en omplassering.
Lek og morro på trygge plasser:-)
Dory, Tilli og resten av flokken i lek og kos.
Våren er kommet til Os:-)
Hjortespor over alt...
Hundetreff og lek med hverandre. Og for dem som tror at Tilli bryr seg om rottweilervalpen? Bare tro om igjen. Hun er på fullfart mot en pipelekeball:-)
Jeg fikk tilbakemelding om at Tussi storkoser seg sammen med ny eier og der blir hun. Hentet hjem en nydelig Jaco. Eier har nesten ingen tid til henne og de siste månedene har alt tilspisset seg. Vel, nå tok det ikke lange tiden før Amanda sjarmerte meg i senk. Hun bøyer hodet og regelrett inviterer til å bli kost med. Har ledd flere ganger siden hun kom inn. Hun er jo bare så morsom. Plutselig ler hun, snufser, prater med et enormt stort reportoar. I dag hørte jeg plutselig: "Pappa"...etterfulgt av hallo, goddag, godnatt, wow, mjau og en lang rekke andre ord. Det er jo helt fantastisk at en fugl kan prate så utrolig bra:-) Håper jeg finner et flott hjem til henne, for det fortjener hun.
Oj, sååå spennende dette var:-)
Jeg kunne ikke dy meg for en lite fotosession med Tilli og Malenki. Syns det bare er utrolig morsomt å kle de ut av og til, og denne gangen bød det seg en annledning. Syns jeg plukker flått av dem hver eneste dag. Balto hadde en diger jævel i underleppa i går. Det verste er at de vokser så fort når de først finner seg en god åre...Huff!
Jeg går hver eneste dag å kikker på en plen som liksom enda ikke har blitt grønn. Har malt en del ute, muren står klar for restarbeid og uthuset er nå "strøkent".
Har planer om å søke nytt lån og få ny takst, for da kan jeg få gjort meg ferdig med en del mer i år.
I samme slengen som jeg er inne på dette, må jeg bare komme inn på noe som vi kvinnfolk ikke alltid er like flinke med: privatøkonomi. Jeg slengte meg på et pristilbud fra ulike forsikringsselskaper og endte opp med Nordic Insurance. På villa, delkasko bil, innbo, løsøre, reiseforsikring, uthus og ulykke/død sparte jeg faktisk 3000 i året. Dermed ble det også forsikring på alle 3 hundene som også var dritbillig der ( inntil 30.000).
Så grep jeg fatt i banker, og nå skal jeg sjekke også litt med strømleverandører. Grunnen til at jeg nevner dette, er fordi dette er "tause" utgifter. Vi ser liksom ikke noe igjen av de pengene vi betaler inn i gebyrer og avgifter. Altså, syns jeg det er greit å gi bort 5-10.000 årlig til selskaper? For man kan fort spare inn mange, mange tusen bare med noen tastetrykk. Det ble i hvertfall en påminnelse for meg, når jeg veit at mannfolk er langt flinkere til å følge opp dette, jepp.
Nå er jeg ute og går hver eneste dag. Noen dager er foten min umedgjørligere enn andre dager, men det går greit. Sitter med nesa i tropefugllitteratur for tiden. Det er jo et sååååå digert tema. Hjelpe meg så mange fuglearter og for et mangfold:-))) Jeg syns dette er utrolig spennede, og håper at informasjonen som etterhvert kommer på siden min, vil være til nytte. Selv syns jeg det er kjempe spennende å jobbe med et tema jeg kan så lite om. Og, tropefugler er jo en ting, så er det alle finkene, WOW...
I Danmark er de gigastore på dette temaet. I bunn og grunn kan de mangt og meget om meget og mangt, jepp:-) Jeg koser meg mye med siden min, og selv om hjemmesider nå mer eller mindre står brakk, fordi alle er på facebook, så har jeg likevel troen på at min vil ha sin misjon.
Jeg samler fremdeles inn klær og utstyr og er så takknemlig for alt som kommer inn. Gjenbruk er virkelig noe jeg har sansen for. Fikk meg en super gressklipper forleden, så TUSEN TAKK for den, altså. Ja, så har jeg fått meg gassgrill. Tenk så flott det er å dele med andre, det vi ikke har bruk for selv:-)
Anne
April 2009
Tilli imponerer med 3 baller i munnen, luringen:-)
Så er påsken over, og jeg er egentlig bare glad for at hverdagen er her igjen. I påskehøytiden skal man ikke "bråke", og da blir man jo ofte sittende på "vent" når det gjelder alt maskinelt bruk. Fredrik, nevøen min, har kommet langt med muren, som måtte pusses helt ned på nytt igjen. Snakk om å bli overrasket etter den jobben i fjor sommer. Både grunning og Hei`di, og så bare flasset det av. Nå skal jeg ha den grå, ingen flere grønne render, nope.
På bursdagen min dukket Cecilie og Fredrik opp med to flotte dekorasjoner som de hadde laget sammen med Mette...og alt i påskemarsipan var å finne:-) Måtte bare ta bilde av dette for det var skikkelig flott laget til, ikke sant?
Jeg har tatt noen få turer etter operasjonen. Savner sinnsykt å traske i naturen igjen, men må ta det rolig. Har fått svar på prøven og det viser seg at jeg har revmatisme. Jeg lurer egentlig på hva jeg ikke har hatt, hehe. Skal i hvertfall til revmatolog for videre utredning, men tenker egentlig ikke noe på dette. Sverigetur utsettes i noen måneder. Nå har Tussi fått et nytt hjem, og håper hun blir etter prøvetiden. Lana og Diablo blir også i sine nye hjem og det er jeg så inderlig glad for. Lo godt da de fortalte at Lana tok seg en liten luftings, og guttungen løp etter. Så overga hun seg med alle fire beina i været og halen logrende som en liten glad gris:-)))
Tussi er bare sååå nydelig og snill, og jeg har kost meg masse med han.
Jeg får alltid vondt i magen hvis det kommer hunder i retur. Selvfølgelig har jeg forståelse for at folk ikke kan ha dyr, men hjertet mitt blør nok mer for dyrene enn for menneskene.Det er ikke bra å måtte skifte hjem. Jeg tenker det blir fullt kjør for organisasjonene denne sommeren også.
Nå som jeg er ute av stresssituasjonen som ofte følger med omplasseringslivet, kommer mange minner og opplevelser frem. Rare og morsomme episoder, triste, glade, spennende... Satt og pratet med en kompis forleden kveld og fortalte noen av dem. Husker et koselig par som skulle være forsterhjem for en hannhund. I huset var det katt. Mens jeg pratet med fruen, tok hun katten med seg ned trappen, og der var hunden. Plutselig hørte jeg et forferdelig skrik, hyl og gråt. Ikke bare, bare å sitte i den andre enden av røret da... Så ble det rabalder og mannen kom til. Katta hadde hekta klørne fast i brytsvortene...fy flate. Det var veeeldig lange minutter før jeg fikk forklaringen.
En kveld ringte en dame som hadde noen spørsmål. Midt under samtalen hørte jeg et plutselig sukk og et dunk! Dere kan ikke en gang forestille dere hvilket helvete jeg gikk igjennom i stillheten som fulgte. Jeg ropte inn i røret og tenkte i full fart på om hun hadde ringt fra et hemmelig nummer eller om jeg skulle legge på for å finne igjen nummeret og ringe nødtelefonen. Så kom en mannstemme som kort informerte meg om at kona hadde et epilepsianfall. Fy flate... Snakk om nesten å få hjerteinfark selv...
En dag ringte en koselig dame som hadde gitt både møbler og klær som jeg henta i flere omganger. Midt under samtalen ble det bare helt stille. Det verste var at jeg mente å høre pust og jeg lurte rett og slett på om jeg hadde snakket så mye at dama sovnet. Jeg ropte og ropte og ingen respons. Så fikk jeg ringt opplysningen og fikk nummeret til en nabo ( fikk flere numre). Jeg ringte helt fortvilet og ba henne pent om å stikke innom for å se om alt var i orden og evet. få hjelp. Ikke lenge etter kom den etterlengta telefonen mens hjertet hamret. Damen hadde tannlegeskrekk og hadde fått sterke tabletter for å roe ned. Hun sovna mens hun venta på taxien og prata med meg. Fy flate...
Nå vet jeg at jeg kan skravle folk rett inn i nattesøvnen når jeg først er ivrig, men flate heller... En kompis av meg spurte fortvilet en gang om det var i orden at han tok seg en tissepause. Siste samtalen hadde nemlig endt i forferdelse. Han hadde tatt seg noen øl, og mens kjeften min gikk, ble han mer og mer pissatrengt.
Til slutt så han ikke andre råd en å pisse i ølglasset. Dessverre hadde han helt mer innpå enn ølglasser rommet og mens det skvalpet utover kom to andre kompiser inn døra...stakkars arme menneske. Ikke nok med det, han hadde på toppen av alt tatt på seg en brun og en svart sko i pinlighetens kaos etterpå. Hva den kjeften min kan føre til, altså. Ungsomsvennina mi spurte alltid om ikke jeg kunne snakke litt, så hun fikk sove...
Joda, jeg har vel alltid i selskap med andre hatt munndiarè, selv om en viss venninne nå sikkert sier: "stopp en halv, i selskap med andre?" Hun mener helt klart at jeg går og skravler med meg selv. Så jeg lurer jo på hvor i himmlens navn jeg skal gjøre av meg som gammel? Kanskje jeg blir en eksentrisk kjerring med 40 katter og 20 hunder som plaprer for meg selv på en gammel gård borti Sverige:-) Gjør meg ingenting å være aleine. Jeg har jo vitterlig nok selskap i meg selv, ikke sant?
Tilli vasker Balto...iherdig:-)))
Noen ganger tenker jeg over at livet mitt nesten har vært for fantastisk til å være sant. Det er så utrolig mye morsomt og fantastisk å tenke på som jeg har opplevd. Når jeg nå sitter i et nærmest dyrefritt hus, hører jeg fremdeles lyden av hønene på badet, ser fremdeles skyggene av dem mens de legge egg i en ovn som jeg nå kan fyre i. Jeg hører Kurre som sitter på dusjstanga og kommer hoppende inn når jeg åpner døra og vil bade sammen med meg, lille duegutten. Jeg tenker på Georg som gryntet surt med sine 70 kilo fordelt over to vasne bein en morgenstund, eller sov fornøyd mellom silkelakener, HAHAHA, jøss for et liv.
Men egentlig har hele livet mitt vært som et eventyr. Så utrolig mange fantastiske opplevelser. Så jeg legger ut noen gamle bilder i dag fra "Annes liv".
Har vært i Oslo i 4 dager og det var en kjempe flott tur. Mormor ble 101 år, og er bare en fantastisk dame:-).
Anne
Min aller første Kurregutt som jeg var så utrolig glad i. Han gikk på tur med Farris og meg, sov i sengen sammen med meg, dusjet sammen med meg og hilste på alle som kom. Det viste seg senere at det var en frøken...da det kom et egg, jepp. Kurre ble angrepet av kråker, karret seg skadet hjem. Da hadde han vært borte i 4 dager og jeg trodde aldri jeg skulle se han igjen. Så stelte og pleiet jeg han og han ble frisk igjen. Da jeg slapp han ut etter 2-3 mnd. ble han angrepet og drept. Det var så utrolig trist. Kurre satt gjerne på med meg i bilen, fløy fritt rundt her og kom alltid når jeg ropte. Det var han som herpa eplekaka da journalisten fra BA kom. Tråkka rundt og dreit på den, jajaja...ja. Kurre kunne legge seg oppå brystkassa og der sov han sammen med meg.
På 80-Tallet tilbragte jeg 10 uker i Canada. Det var en fantastisk tur med utrolig mange opplevelser. Siden jeg var barn, har jeg alltid vært levende opptatt av indianerne ( Native people) både i Canada, USA og Latinamerika. Bildet til venstre er tatt i Stanley Park. Utrolig mange store trær der borte, og mange skogbranner. I parkene var det også veldig mange ekorn som kom bort og hilste på. Bildet til høyre er fra Long Beach. Det lå tonnevis med ubrukelig tømmer langs kyststrendene. De var fulle av salt og kunne ikke nyttes til noe. Mellom alt tømmeret var det tang og tare, døde seler... og krabbene som forsynte seg.
Mens jeg var der, tok vi turen til Prince Rupert som er en kjent havneby for mange handelsskip også fra Norge. Jeg bodde i Terrace og hadde noen supre dager nær Rocky Mountain. Det var ikke lett å finne ekte indianere i Canada. I dag er svært mange også iblandet skandinavisk blod. En mann jeg møtte fortalte på gebrokken norsk at hans bestemor var fra Stavern i Ytre Oslofjord:-) Fremdeles er jeg like gira på minoritetsgrupper fra hele verden.
Jeg var også innom Exposenteret og deltok på en stor festival for indianerstammer fra hele Canada. Indianerne i Canada er "kystfolk" og mange har et eskimopreg av utseende. Jeg prøvde å få den langhårete indianeren til å smile, men han nekta. Først når bildet var tatt forsto jeg at grunnen var totalt fravær av tenner:-)
Bilder fra barndommen
Da jeg flyttet over til Bergen, må jeg bare innrømme at alt av skigåing, skøyting og vintersport ble lagt helt på hylla. Men i alle barneårene var vinteridrett og vinteraktivitet en del av livet i Oslo. Størst morro var aking i bobbanen fra OL som vi kalte "korketrekkeren". Faren min var dessuten en ekspert på å smøre heeeelt feil. Det endte derfor med at jeg var kjappest i oppoverbakkene og tregest der jeg spaserte i nedoverbakkene...himlanes kladd under...
Somrene tilbragte jeg i Bergen som jeg følte var mitt andre hjem. Men vi var også mange uker på Stolpestad Camping i Larvik. Jeg var også på musikkleirskole i Søgne. Det jeg husker best fra det oppholdet var når vi la insekter på sprit:-) Alle i familien er utrolig musikalske og jeg koser meg skikkelig etter at jeg fikk piano i hus igjen. Når jeg er i det nostalgiske hjørnet, mimrer jeg hvordan vi alle koste oss rundt pianoet med sang, fele, fløyte og gitar:-)
Farris og jeg i Jordalen. Var flere somre i Gudvangen og der var det fantastisk med laksefiske, ørret og selen som jagde fisk oppetter elva.
Fra Gudvangen, Farrisgutten og på tur på Aboretet
Det er absolutt det kjekkeste jeg vet...fiske
Husker en kveld ved Røykenes, da en kamerat hadde med seg dattera ut i båten. Mens vi satt der, hoppet laksen bare noen meter fra oss. Spenningen var på topp, og vips så var det tomt for mark. Vi snudde oss rundt og leita og leita, inntil dattera så fint sa: "Eg har matet fisken, eg"... Jepp, slutt på den fisketuren. Jeg var 3 år da jeg fikk min første fiskestang. Den var orange med en enkel snelle. Jeg hadde den med meg i mange år.
Pappa sa alltid at hvis jeg fikk napp, så måtte jeg rope det jeg kunne, for han hadde klepp. En tidlig morgen fikk jeg en tert på kroken. Jeg skrek og skrek, slet og slapp ut og halte inn og slapp ut. Ingen pappa kom. Til slutt knakk stanga og fulgte etter terten nedover elven. Da jeg kom hjem var jeg hysterisk sinna. Pappa lå og sov og jeg gikk bort og rista i han mens jeg ropte inn i øret han"TERT". Han hoppet opp og så rett inn i to skikkelige sinte og tårevåte øyne, klar til å "hjelpe". Jeg var nok mer lei for at stanga var tapt enn for tapet av fisken. Det var skikkelig gøy å fiske i Oselva. Ikka bare ørret og laks, men å lyse etter Ål og plukke elveskjell. Det har blitt mange flotte fisketurer, men Oselva står nok mitt hjerte nærmest. Den gang var det ikke noe fiskekort. Den gang viste vi alle respekt for hverandre og naturen. I flere år gikk jeg med bambusstanga nedover ( har de ennå), men nå er det så tilgrodd der.
Tur til Jondalen med Farris. Skikkelig gøy å gå opp, så hadde jeg med plastikksekk også akte jeg nedover med Farris på fanget. Ser at landskapet har endret seg siste årene. Var der årlig med Farris og vi storkoste oss på disse turene.
For et land...
Jeg er heldig som kan være midt i et eventyr. Tenkte på dette da jeg var inne i Oslo. Asfalt, eksos, høyblokker,trafikk, mas, tettepakket med folk...
Syns det er morsomt med bilder fra 80-tallet. Spesielt nå, for nå ser jeg at stilen kommer tilbake med sjokkrosa, mintgrønt, knall blått, gult og morsomme mønstre. Vel, nå er det definitivt ikke et "motebildet" dere ser til venstre. Jeg rappa noen klær i gamle hytta på Vang, og syns jeg var alldeles stilig:-) Somrene på Vang i Hedemark var kjempe koselige. Det var den gang hytter var hytter. Med andre ord, vann i brønn, tørrsjampo, baljer og utendørs hårvask selv på vinterstid, jepp. Det midterste bilde er tatt i Kongeparken og jeg syns det er hysterisk morsomt å se stilen:-)
Faktisk like morsomt som å se stilen gutta hadde på 80-tallet. Det var den gang vi klinte på panseret eller i baksete, gutta hadde hel eller halv gradering, skinn bukser og den berømmelige Clynol sprayen. Han her hadde så mye clynol spray at han aldri hadde klart å tredd en caps på huet, hihihi. Også må jeg le, for tenk hyttetur med sjokkrosa sokker, pums og hvit jakke, Inmari naturfreakere, hehehe.
Tok med ei venninne på Stolpestad. Det ble vel den mest minnerike sommeren der. Det første hun furtet over var at det ikke var strøm i teltet så hun kunne føne håret. Dernest var det sand og krabber som ikke appelerte i det hele tatt. Enda morsommere var det da hun absolutt mente at hennes sarte hud tålte 7 timer i stekeovnssola. Det toppet seg da vi inviterte to gutter på middag, og måtte skylle spaghettien i en plastbalje, HAHAHA. De skulle bare visst. Selv klarte jeg å ro oss nesten over til de evige jaktmarker og fikk heldigvis skreket høyt nok til at noen fikk oss trygt hjem igjen. Teltet måtte pappa hente 3 uker senere, mens det hang på låvetørk etter 4 dager med lyn, torden og høljende regn. Det campinglivet, det campinglivet. Jeg tror sannelig jeg vil ta meg en tur dit igjen.
Den mest spennede perioden i livet mitt, var nok i Nordland. Jeg opplevde utrolig mye spennede og gøyt den tiden der oppe. Vi var på 3 dagers tur med Nutty (nordlandshesten) i fjellet, overnattet i Lavo og der satt jeg hundrevis av meter over sjøen og tisset på morran, med DEN utsikten:-) Jeg var på grottevandring, eller skal jeg kalle det grottekrabbing, jeg var med på isfiske og elvefiske, reinsdyrskillingen, jakt og mye mer. I grotta kom vi frem til et vann og der var det faktisk albinofisk. Helt hvite, nesten gjennomsiktige med rare øyne. Alt av stein er marmor. Dere aner ikke hvilke enorme forekomster av marmor vi har her i landet. Vi kunne gjort oss like rike på dette som italienerne. Jeg kan med hånden på hjertet si at det var den mest spennende tiden jeg noensinne har hatt. Jeg opplevde ras, isete veier, stormer og en natur som på høsten nesten sto i "brann av farger".
I Geiranger. Den flotte naturen og den utsikten.
Dennis var en del av livet mitt i et år. Dennis var en alldeles herlig dverggeit. Han var så tam og snill og tidvis rampete. Når jeg kom fra jobb, hoppet han gjerne opp på biltaket for å kikke inn vinduet og hilse meg velkommen. Han gikk på tur med Farris og han var faktisk kjempe flink til å gå i bånd. Bildet til venstre er fra Sætrefjellet i Åsane ( Hordvik). Mange syns nok det var morsomt å møte på en bikkje og en geit:-)
Farris var så kjælen, tålmodig og snill med alle. Den lille svanegåsen tok jeg i retur fra noen som hadde kjøpt den. Da vi skulle levere noen høns en tid etter, satt den forpjusket under en bil på tunet. Jeg tok den med, og de fikk ikke hønsene. Jeg gjorde alt jeg kunne for den, og det var helt grusomt når den til slutt måtte avlives. Jeg tror at Farris forsto at den trengte nærhet. Her er han også sammen med en av silkehønene vi hadde. Dennis kunne jeg ikke ha med meg da jeg flyttet, og det var et stort, stort savn da noen hentet han.
Farris er fremdeles plassert godt i hjertet mitt. Det som jeg virkelig er glad for nå, er at jeg kan ta frem minnene av han uten å gå fullstendig i oppløsning. Jeg kan nok takke Tilli og Malenki og Balto for det. Etter at han døde følte jeg bare for å rope han tilbake hver gang jeg så bilde av han. For dem som vil ha en fantastisk familiehund, en flott turkamerat en hund som apporterer og finner vilt og søker og sporer og har verdens mest silkemyke pels, så anbefaler jeg virkelig en sussex spaniel:-) Og de kan forresten være super dumme, hihihi....
Lille Lollipop som jeg storkoste meg med og som skapte masse liv i hjemmet. Jepp, som bildet viser, ja:-)
Kunne jeg velge... Så ville jeg valgt en "Indianerdød"...hengende i mellom trærene og taket over meg en himmel. Kunne jeg velge...et liv uten støy og mas og bare naturen rundt meg og dyrene...
Næmmen, Lille kurregutt vil ride ranke:-)
Det har vært mange undulater her disse årene. Det som har fascinert meg mest med disse fuglene er at de på lik linje med kråkene og duene og mange andre fugler, er så tilpasningsdyktige. Jeg har hatt undulater som har spankulert rundt på gulvet her, sittet på ryggen til bikkja, eller grisen, eller kaninen. Jeg var ikke rask nok med kameraet, men her ble den ene venner med altså to ørkenrotter. Den gikk til og med inn i hjulet og "lekte". De ble "venner" og ikke be meg om å forklare dette. Ørkenrottene snuste og kom bort hver gang undulaten satte seg på kanten. Undulaten fløy inn, badet litt i sponen, spiste av samme skålen og satt og "kjeftet". Jeg vet ikke hvor mange tusen ganger jeg har tenkt:"Hvor er kameraet?", for det er så mye jeg har sett og opplevd med dyrene som jeg inderlig gjerne skulle lagt frem dokumenterte bevis på.
Smartingen:-)
Harrytiden:-)
Nærheten med dyr er veldig verdifull for meg. Om det handler om stell og pleie, kos eller lek, ja bare det å gjøre reint for dem...så verdifullt..
Må jo bare ha med noen bilder til av Farrisgutten og Bonnie:-)