Farris dagbok 2010
Del 1
Godt det ikke bor kaniner her nå...
Mars 2010
"Og jula varer helt til påske..."
Det er ganske så utrolig at vi her vest, langs den milde vestkysten, spenner på skiene og lager langstrakte flystripespor over isfrosne vann. På mørkledde kvelder ser jeg hodelykter på Ulvenvannet. Skiløpere som bare hører sin egen pust, knitringen i klærne og ski mot snø. Månen lyser opp kveldene, det gnistrer og skyggene er pakket inn i en stillhet som skaper magi. Jeg sender snøhvite tanker av takknemlighet for at jeg i 2 måneder har sluppet gjørmesvarte hunder i huset og kunne oppleve de to månedene som jeg alltid syns er sååå tunge som...lyse og hvite. Jeg mister nesten pusten når sola står opp eller går ned og farger landskapet i pastellfarger. Jeg hadde kjøpt ski i år, hvis ikke foten hadde streiket. For dette minner meg om østlandsvintre fra barndommen. "Ungene har gått lei" sier enkelte. Jeg fatter det ikke. Jeg husker vintre utenfor blokka i Oslo. Vi lagde snøhuler, hadde akekonkurranser, snøballkrig (jeg tapte alltid for jeg klarte aldri å kaste lengre en 50 cm fra "borgen" min) skikonkurranser og det morsomste var de rød og blå Jet-skiene. Seinere år på østlandet, spente jeg alltid skiene etter arbeid. Kunne starte rett utenfor døra og bare noen hundremeter borti veien var lysløypa. Kilometer med preparerte løyper jeg bare nøt.
Men, jeg husker ikke at det var slike massive mengder som kom deisende rett ned i hodet på meg i løpet av et par døgn, nope... Nå har jeg grublet i 16 samfulle dager på hvorfor ikke snømåking er en OL gren? Halloen...Hva er curlig? Ikke mye svette der, nei. Jeg har svettet istapper like lange som de som henger langs taket. Etter å ha sendt masse på masse ned fra taket, tenkte jeg at jeg muligens ikke ble funnet før til våren. I hvertfall hvis jeg hadde borreramlet meg ned gjennom 2 meter høye pyramider av snø. Og sola har steika 10 varmegrader om dagen og minus like mange på nettene. Enda en utfordring her, har vært de små vovsene mine.Tilli trillet like godt ned inntil husveggen forleden dag. Rene redningsaksjonen for å ake meg ned og finne trygghet for oss begge for å få henne opp. Det saltes såre hundepoter på gang og sykkelstier, og jeg leiter etter alternative turløyper hver dag. Små hunder er lette å miste i snøen, altså. Baltogutten selv, hoppet over en snøkant forleden, og der sto han...hehe. Mamma hjelpe Baltogutten opp igjen, yes. Som jeg har skrevet på forsiden, kunne det også gått gale da han to ganger gikk gjennom isen. Jeg er så takknemlig for at jeg til slutt fikk han opp igjen. Jeg tenker stadig på hvor forferdelig dette kunne ende hvis han hadde vært lengre utpå.
Og på bordet utenfor kommer stadig nye fugler til. Den lille kjøttmeisen er nå så "tam" at jeg nesten er redd for den. Vil ikke at den skal bli mat for andre. Når jeg ser hvor mye snø jeg har i hagen, takker jeg i mitt stille sinn for at jeg ikke har hagen full av bur og uthus dette året. Det hadde blitt litt av en utfordring. Men, det er jammen påskestemning nå. Og snart kommer våren. Hehe, og "Farmen" har begynt:-)
Anne
Det er jo bare vakkert:-)
Mens Balto grubler på hvor han skal finne doplassen, koser fuglene seg på bordet med masse mat.
Kommer det noen snart?
Bildet til venstre viser isen der Balto gikk igjennom. Vakkert langs Oselva og Tøsdalsvannet.
Snøbarna mine:-)
Av en eller annen grunn har bikkjene fått smaken på meiseballene. Så nå må jeg passe på:-)
Jammen fant jeg naturens egne "bokstaver på en tur:-)
Det er utrolige farger på denne tiden.
Her på tur langs fjorden til Solstrand.
Der rappa Malenki et bein fra Balto og er sååå fornøyd:-)
Jeg bare må legge ut et skriv jeg fikk på mail forleden dag. Syns den var hysterisk morsom:-)
Fra dagboka til en mann som flyttet til Målselv
(Preben Westmann-Shultz) (Utdrag fra en Oslo-manns tid som bosatt i Indre Troms):
8. desember
Det begynte å snø. Det er årets første snø, og min hustru og jeg tok oss
et glass konjakk og satte oss ved vinduet og så på de hvite flakene som
dalte ned fra himmelen. Det så ut som et maleri. Det er så romantisk at vi
føler oss som nyforelskede igjen. Jeg simpelthen ELSKER snø!
9. desember.
Vi våknet til et nydelig teppe av krystallklar hvit sne! Det dekket
hele landskapet! For et vakkert syn! Kan det være et vakrere sted i hele
verden?
Å flytte hit var den beste ideen jeg noen gang har hatt! Jeg måket
snø for første gang på mange år, og følte meg som en guttunge igjen!
Jeg måket hele oppgangen til huset, men i kveld kom snøplogen og dekket det hele til
igjen. Så måtte jeg måke den opp igjen! For en morsom opplevelse!
12.desember.
Mildværet har smeltet all snøen. Det var en skuffelse, men naboen sier
at jeg ikke skal fortvile. Vi får definitivt en hvit jul! Jeg vil bli svært skuffet
dersom vi ikke får snø i jula, men naboen sier at vi kommer til å få så mye snø at
jeg ikke vil tåle synet av den før vinteren er omme. Det tror jeg ikke er mulig!
(Disse nordlendingene har jo en tendens med å overdrive) Naboen er en hyggelig
fyr og jeg er glad for å ha ham som nærmeste nabo!
14.desember.
Snø, elskede snø! Det falt 30 cm i natt! Temperaturen falt til -20C. Kulden får alt
til å sprake og glitre! Vinden tok nesten pusten fra meg, men jeg varmet meg ved
å måke oppgangen igjen. Dette er livet!
Snøplogen kom igjen i kveld og dekket til oppgangen igjen.
Jeg hadde ikke trodd det skulle bli så mye snømåking, men jeg får i alle
fall litt trim. Skulle bare ønske at denne hosten gikk over.
15.desember.
Det er meldt ca. 60 cm snø. Jeg solgte Merchen og kjøpte en firehjulsdreven sak.
Kjøpte også vinterdekk til konas bil og to ekstra snøbrett. Averterte fryseren.
Kona vil ha peis i stua i tilfelle strømmen går. Det tror jeg er bare tull. Vi er jo ikke i Sibir, heller.
16. desember.
Storm i morges. Falt og slo meg da jeg var ute og strødde salt. Det verker som
faen. Kona lo, noe jeg synes var dårlig gjort.
17. desember.
Fremdeles langt under null. Veiene er stengt på grunn av is og snø.
Strømmen var borte i fem timer. Jeg måtte tulle meg inn i tepper for å holde
meg varm. Ingenting å gjøre annet enn å stirre på kjærringa og prøve å irritere
henne. Jeg burde vel ha ordnet med peis, men det innrømmer jeg ikke for henne!
Gud som jeg HATER når hun får rett! Jeg kan nesten ikke tro at jeg sitter her
og fryser i hjæl i min egen stue!
20. desember.
Strømmen er tilbake, men det kom nye 40 cm. av det jævla stoffet i natt.
Mer måking. Tok hele jævla dagen. Jævla snøplogen kom forbi to ganger.
Prøvde å få nabogutten til å måke, men han sa han ikke hadde tid for de skulle
spille ishockey. Guttungen ljuger!
Ringte for å kjøpe snøfres, men de var utsolgt. De fikk ny forsyning i mars.
De ljuger.
Naboen sier jeg må måke ellers vil kommunen sende regning
fordi jeg ikke holder oppgangen åpen. Han ljuger!
22. desember.
Naboen hadde rett med tanke på den hvite jula. Det kom nye 20 cm av dritten i dag
og det er så jævla kaldt at det neppe vil smelte før i august. Det tok meg 45 minutter
å kle på meg for å gå ut å måke og da måtte jeg pisse. Før jeg fikk av meg alt hadde
jeg pissa og da jeg så hadde fått på meg igjen var jeg for sliten for å måke.
Prøvde å leie naboen til å måke resten av vinteren for han har plog på traktoren,
men han sa han hadde det for travelt. Jeg tror den jævelen ljuger.
23. desember.
Bare 10 cm. snø i dag. Så ble det mildere også, det ligger på 0 C. Kona ville ha
meg til å pynte husfasaden med lys i dag. Hun er faen ikke klok! Hun kunne ha spurt
for en måned siden! Hun sier hun spurte for en måned siden men jeg tror hun ljuger.
24. desember.
60 cm. nysnø - igjen! Over natta! Faaaaaaaaaan!!!
Snøen var pakket så hardt av snøplogen at jeg brakk snøbrettet. Trodde jeg
skulle få hjertefeil. Hvis jeg får tak i den forbanna fyren som kjører den
plogen skal jeg dra ham gjennom snøen etter balla og slå ham i hjæl med
det brukne brettet! Jeg vet han gjemmer seg bak hjørnet og venter til jeg er
ferdig med måkinga før han kommer med den jævla plogen i 90 km/t og dekker
til alt jeg har måkt opp!
I kveld ville kjærringa at jeg skulle synge julesanger sammen med henne og
åpne pakker men jeg hadde ikke tid for jeg satt klar og ventet på den forbanna plogen.
25.desember.
God forbanna helvetes jul! 50 cm. til av den forpulte snøen i natt. Vi snødde inne.
Tanken på å måke får meg rykende forbanna! Gud som jeg HATER denne forbanna
jævla snøen! Målselv! Helvetes drittplass!
I dag kom han som kjører snøplogen og spurte om penger til ei innsamling av noe dritt.
Jeg pælma den brukne snøskuffa i huet på'n.
Kjærringhælvete sier jeg har dårlig holdning. Jeg synes hun er en idiot. Hvis jeg må se
"Tante Pose" en jævla gang til kommer jeg til å stappe henne i mikro-ovnen.
26.desember.
Fremdeles innesnødd. Faaaaaaaaaans Målselv! Helvetes Harry-land!
Hvorfor i helvete flyttet jeg hit???? Det var HENNES ide! Hun begynner virkelig
å gå meg på nervene!
27.desember.
Temperaturen falt til -30C og rørene er frosset. Rørleggeren kom etter
14 timer med venting og skulle ha 3500 kroner for arbeidet.
28.desember.
Det ble varmere, omkring -20C. Fortsatt innesnødd. RÆVHØLET driver meg
til vanvidd!
29.desember.
30 cm. snø til. Naboen sier jeg må måke taket ellers bryter det sammen.
Det er det dummeste jeg har hørt. Tror han jeg er idiot????
30. desember.
Taket brøt sammen. Jeg klappet til snøplogføreren og han saksøker meg for en
million. Ikke bare for at jeg slo ham men også for at jeg prøvde å
stappe snøbrettet opp i ræva på'n. Kjærringhælvetet har dratt hjem til
mora si. Det er meldt 30 cm. snø og ENDA KALDERE!!
31.desember.
Jeg satte fyr på huset. Ikke mer måking! Fy fan!
8. januar.
Det føles så godt. Jeg elsker de små hvite pillene de gir meg.. Jeg lurer
på hvorfor jeg er bundet fast til senga....?
Ha en fin vinter!
Gjengen min:-)
Januar 2010
Så jodla jeg meg inn i det nye året med brask og bram ( den var god, hehehe). Tilli lå som slakt etter at dopingspillene var lokket i henne. Hun var så omtåket at da julebukkene kom, sjanglet hun ut og sovnet foran dem, hehehe...Og jeg hinket meg ut med min kjære gamle vonde fot og slepte henne inn igjen:-)
En ting er i hvertfall sikkert, i år er mitt største ønske å komme meg over til Sverige. Den lille spiren om et gårdsbruk har vokst og vokst de siste to årene, og jeg føler meg mer og mer ferdig med huset mitt og Os. Det er rart det der. Jeg er rett og slett avhengig av en drivkraft inni meg. Nå har jeg hatt så mange delmål i livet, som jeg også har nådd, men så var det dette ene...dette eneste ene som har ligget inni hodet og hjertet mitt siden jeg var lita jente. Ikke sikkert jeg kommer i mål, men nå må jeg snuse mer, altså.
Merker at jeg har så mange "grenser" her i kommunen. De er riktignok mine egne, men de er der. Tror mye av angsten min vil forsvinne hvis jeg flytter på meg. Men, det gjør man jo bare ikke før man har funnet noe som er vel så bra som det man har. Så det må da være noe over hos søta bror som kanskje vil lokke meg vekk, vet jo ikke før jeg har sett meg litt rundt. Og kanskje finner jeg noe her i Norge et sted for den saks skyld. Men , prisene er jo ganske så annerledes her. Slik sett er jeg heldig, for jeg er jo alene med vovsene, og trenger ikke ta hensyn til barn og mann og jobb....
Januar og februar syns jeg er "tunge" måneder. Føler at jeg er på vent, og slik var det da jeg holdt på med alle dyrene også. Det kom jo stadig dyr inn, og lite som ble hentet disse månedene. Likevel har jeg da evnet å nyte vinteren vi har i år. Jammen har snøen og kulda vart lenge. Og jammen er jeg sjeleglad for at vedovnen kom i hus og har fungert så bra. Enkelte dager så bra, at døra ut har stått åpen for kombinasjon "Finsk sauna og snøbading" hehehe...
I julehelga tenkte jeg over hvor merkelig det var at det ikke var noen katastrofer å finne i landets aviser. Syns det liksom er en slags makaber "juletradisjon" at vi får en påminnelse av hvor heldige vi er hvert år, hvert eneste år. Men i år uteble dette...eller ble ørlitegrann forkjøvet/forsinket. For plutselig åpenbarte det seg nok en forferdelig katastrofe, denne gang i Haiti.
Tankene mine har dvelt ved at en overbefolket jord også justerer seg selv i disse katastrofene. Ikke bare på Haiti, men over hele verden dør det folk hver eneste dag, samtidig som befolkningsveksten øker på. I en reklamesnutt fra Unicef, står flere kjendiser frem og sier at hver dag dør 25.000 barn. Hvorfor skal liksom mitt liv være mer betydningsfullt enn alle de andre her på jorden? Jeg er jo bare en maur i en tue på milliarder...I dagene etter katastrofen, tenker jeg på hvilken verdi vi mennesker egentlig har. Så nylig en film med han der Di Caprio som het " Den 11. time". Interessant film, og jeg bet meg merke i en indianer som uttalte at om vi kjører på slik vi gjør nå, og katastrofene kommer, så vil nok jorden etterhvert reparere seg selv og klare seg. I en lang periode var vi ca. en milliard mennesker her, og plutselig akselerte det til nærmere 5 milliarder. Det er jaggu litt av en vekst, altså. På Haiti har de rensket øydelen for trær og vekster og folket er helt avhengig av hjelp og import. Men slik skjer jo nå så mange steder. Jorda blir overforbrukt.
Hvem av oss har vel ikke sittet ute under stjernene og grublet over hvilken betydning vår lille jord har i det enorme systemet? Og der, på denne lille planeten jorden, der finnes en liten plass som heter Os, som jeg bor...i mitt lille hus..hehehe...Helt utrolig rart. Slapp av, vet jo at disse tankene hører til i ungdomstiden, men syns det er kjekt å minne meg selv på at jeg fremdeles bare er i rosin i havet, jepp.
Og da tenker jeg videre at det kunne være kjekt for denne lille rosinen å komme meg litt videre. Siden jeg er så heldig å ha en dæsj av kreativitet i meg, så blir jeg helt svinbundet her i Os. Tror de fleste kjenner til Janteloven, og den har jeg også merket godt. Kanskje kjenner jeg den aller best ved at jeg bruker den på meg selv..."Du må ikke tro at du er noe, Annemor, nope".
Vi er inne i et nytt 10-år og jeg er spent på hvordan dette tiåret vil bli. Hva slags utvikling vi vil se, og ikke minst hvor den vil bli styrket. Hehe, og det slo meg også forleden dag at hjemmesiden min også kan bli en saga blott innen dette tiåret. Tror jeg heller skal skrive en bok, hehehe...
Nå får jeg komme meg på tur med hundene. Vi koser oss utrolig mye sammen. Akkurat nå ligger de med litt sånn furtetryne fordi jeg ikke er helt etter timeplanen, men pyttsann...Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.
Godt nytt år ønskes dere alle.
Anne
Kjekt med noen vinterbilder også...ikke så ofte vi har denne snømengden og kulda:-)