Farris dagbok 2010 del 4

August 2010

FREIA MELKESJOKOLADE:-)

På verdenskartet finnes et bittelite land, laaangt der nord som er såååå storslått og vakkert at vi aldri må gi fra oss denne verdensarven. Aldri må ødelegge den og aldri glemme at alt dette storslåtte er grobunnen til vår folkesjel. Vi trenger ikke å amerikanisere oss. Vi står trauste i storm og regn med nisselua eller sydvesten på hodet...vi ser utover havet før vi tråkker oppi en gammel og nedslitt generasjonsbåt. Vi  reiser gjenom landskap som drar frem minner om "Per Spelmann" og hardingfela og bunader og Arve Tellefsen:-) Jeg "ser" så mye i landskapet. En stein med et "ansikt", figurer og mennesker og dyr i skyene over stupbratte fjell...Jeg tenker på troll og nisser og skrømt og gamle bygdehistorier. "Når mai er forbi så ta deg en tur til steinrøysa ned i bakken. Der blomstrer det nyperoser i ur, i Steinrøysa nedi bakken. Når blåklokka står å ringer i kratt og bålet er tent en midtsommer natt...er Juni en drøm som du finner att, i steinrøysa ned i bakken"...

Egentlig skulle dette landet inspirere til enorm kreativitet. Likevel går vi mot strømmen mange av oss, pakker den inn i hverdagsligheter og ignorerer vår medfødte skaperevne. For jeg tror vi er like mye født med dennne skaperevnen som med "skiene på beina:-)".  Når jeg leiter bakover i min historiske folkesjel, kan jeg ikke tenke meg annet enn at vi regelrett har måtte bruke kreativiteten. Kjører man innover Hardangerfjorden og ser hvordan folk har klamret seg fast i "Bergveggen" med hus og fjøs og null vei, burde halve Norge vært meldt på i OL:-) Og innerst i disse fjordarmene, fant folk veier opp langs bratte Juv og daler for å komme til andre når vinden blåste kuling og storm. Helt utrolig. Jeg venter bare at Askeladden skal komme med luftskipet over fjorden, men Mr. Gråsteintygger himself, hahaha. Min første tur i forrige uke gikk til Fusa. Innom Vinnes, Strandvik og bortidalom Håvik:-) Kan tenke meg at det er lite utflytting fra dette paradiset.

Stillhet og ro preget kulturstien på Vinnes. Enkelte mennesker nede ved havna, og en koselig dame jeg måtte slå av en prat med:-) Sjekk det fuglehuset.

Grønne jorder som bare venter på å bli slått for så å lagres i siloen eller på høyloftet

Små koselige hus og hytter og minner om gammel tid. Samt ei ku som viste sitt sanne "pittbull blikk"

Bautastein, berg og badestrand...livet er godt:-)

Det er  vidunderlig deilig å rusle på landeveien med lite trafikk og nydelig utsikt hvorhen jeg fester øynene.

Her fikk jeg "præriestemning".

Etter vinnes dro vi til Strandvik og fulgte en gammel postvei. Tilli sakker alltid akterut når hun kjenner grus under beina:-)

De innfødte møter deg med smil og vennlighet. Det må være noe med lufta der inne:-)

Det er så fredelig i Strandvik at jeg godt kunne tenke meg å være hest der inne i mitt neste liv...

Og så var vi i Håvik. Egentlig kom det så brått på at jeg faktisk fikk lyst å gå videre innover i dalen der...bare gå...

Javel. her er spor etter "pittbull kuer", så det var bare å holde hodet kaldt og løpeskoene klar:-)

Så var det disse "steinrøysene" vi ser over alt i Norge...fælt å tenke på at vi i det hele tatt betaler for stein. Vi har jo stein overalt.

Så kommer liksom en "greie" som kræsjer totalt i landskapet, men som alikevel blir et blikkfang med sin sterke farge.

Nå har jeg storkost meg både på dagsturer og overnattingsturer denne sommeren, og flere reiser står for tur. Dette vakre vestlandet har så mye å by på. For en del år siden kom jeg innerst i Modalen. Der hadde noen tyskere startet et lite stykke Norge. Med esel utenfor, steinkatter på trappa, noen geiter og servering av vafler og kaffe. Jeg satt der den gang og lurte på hvorfor utlendinger må "se" disse mulighetene. Noen år senere var de vekk. Og i år, på min lille reise inn til Osa var der en belgisk familie som hadde startet servering og en basecamp. Litt rart at det er utlendinger som "ser" disse mulighetene. Tyskerne i Modalen hadde bare begrenset arbeids og oppholdstillatelse hvis jeg ikke husker feil.

Det er like flott hver gang jeg kjører gjennom Øystese. Fuksesundbroa var min farfar med å bygge...og DET fortalte min far ALLTID på turene, hehehe..

Vi tok en spasertur i Granvin. Bikkjene koste seg og badet. Nydelig liten plass som vi alt for ofte bare kjører forbi.

Det ble mange stopp på veien, men det var jo meningen også. Bare hundene og meg:-)))

Da det kom et kraftig smell i frontruta var jeg banna bein sikker på at en fugl traff...før jeg så dette digre beistet kravle rundt på vindusviskeren. Har ikke anelse hva dette er. Kanskje Osa har sin egen nasjonalflue?

Og Såååå kom jeg til Osa. En alldeles liten bygd i Nowhere`s land.

  Nå tok jeg meg et par deilige pannekaker med brunt sukker, og heldigvis var det bare sukker på ene siden, så kunne bikkjene kose seg med andre halvdelen på deling...ferietid er ferietid:-)

Man kan få noe skikkelig flott ut av tre og stein altså. Sjekk det bordet og benkene...

De hadde lagt opp til utrolig mye interessant på basecampen. Hvordan man skal overleve i naturen, finne mat, lage "feller" finne ly, garve skinn osv. Ta en titt på denne siden her hvis du vil lese mer og se enda mer flotte bilder:  Hardanger Basecamp

Når jeg kikket opp på fjellene, ble jeg faktisk svimmel..hjelpe meg så bratte fjell.

Jeg bestemte meg for å kjøre bilen opp til toppen av Osa fjellet.  Det ble en fantastisk tur...med litt adrenalin i blodet...

Jeg lurte litt på om de hadde bygget naustene før steinene kom eller motsatt, hehe

Lille Tillibilly koser seg med ballen, vet du...Og der sto bussen som kunne vært hentet ut av filmen " Into the wild"...

Og heeeer kom tanken om Freia Melkesjokolade...Et lite stykke Norge...

Jeg snudde rundt på det første bildet, og vips, der var "dyret"...Storslått tur opp igjennom fjellet...

Det er jo nesten så jeg venter på at hele Navahostammen skal dukke opp på kanten...hehehe

Nei, det var ikke badetemperatur oppi fjellet...ikke annet enn for isbjørner, jepp...

På toppen  som er over 1000 meter over havet var det en stor demning og rene månelandskapet...

Og når skal denne steinen trille, Tilli?   Det var godt og varmt i sola, jepp...

På fjelltaket

Litt av noen svinger og litt av en utsikt...

Var innom galleriet til en skikkelig flink kunstner. Han hadde utrolig mange morsomme og fargeglade bilder. Her har jeg ett i svart/hvitt

Det var skikkelig varmt på Seim Camping, og med tre pesende hunder holdt jeg på å få åndenød selv, hehehe...

Morgentur i Ålvik...

Solglimt i fjellsidene ga en helt utrolig stemning. Bikkjene storkoste seg og badet. Jeg vasset selv, og angrer litt på at jeg ikke tok meg et bad...hmmm

Iskald elv, men deilig og fredelig...abbor og ørret:-)

Hehe, måtte le av løsningen eieren av denne båten hadde kommet på. Han hadde rett og slett bundet fast en hagestol i båten:-)

Her skal jeg i hvertfall tilbake:-)

Og en liten en til slutt. Tre syklister ligger etter hverandre. Jeg blinker for å legge meg forbi, da dustehuene finner ut at de skal legge seg ut tre i bredden... Nå prøver jeg liksom å leve etter prinsippet "kjærlighet", men må bare legge meg flat...Hadde jeg sluppet unna med et eller tre mord hadde denne gjengen blitt tatt med sidedøra...Så mye for den, Søfteland...og til dere som tror jeg har engleglorie rundt hodet...den falt av på veien ned mot Rolvsvåg..Hiiiiark, Hiiiiark, hiiiiark...

I vinter koste fuglene seg på bordet mitt med masse frø. I sommer har jeg en "skog" av vakre store solsikker som lyser opp i hagen. Selv om sommeren snart er over, tenker jeg lite på dette. Det er jo vakkert her hele året. Jeg koser meg på turer i skog og mark, selv om kleggen har lagt sin elsk på meg. Slår jeg i hjel 7 på fremsiden, sitter 15 på ryggen min og gapskratter. Og jeg har laget masse deilig syltetøy gelé med rips, Jostabær, blåbær og jordbær...naaaaam:-)

Deilig vaniljeis med blåbær og ripsgelé:-)

Fniiiis, gredde håret fremover og Balto ble jo bare såååå cool....

Anne

1 august 2010

I dag bøtter det ned en velkomsthilsen til august. Ja, ja...gjør ikke meg så mye om det regner. Ikke er jeg værsyk, og fiskestanga står klar til elvefisket. Kjøpte meg sesongkort i Oselva. Egentlig litt morsomt med disse prisene, for jeg kunne kjøpt meg ganske så mange ørreter eller laks for prisen av et fiskekort:-) Men, det er noe helt spesielt å fiske i elvene da. Jeg fikk min første fiskestang da jeg var 3 år. Den var orange med barnesnelle. Mens min far ruslet langs elva med bambusstanga sto jeg selv med tunga så rett jeg kunne i munnen for å få snøret i elva og ikke i ett av trærene bak meg:-) Jeg må nok innrømme at det ble mye "flyvefisk" mellom elvetreffene, hehe.

Bilder fra Rosehagen på Arboretet

Etterhvert som årene gikk, var jeg i hundre når jeg kom til Søftelandsgården. Tidligere enn mine foreldre var begeistret for, løp jeg barfot over duggete og stikkende gress (nyslått er ikke godt). Måtte alltid ned til elva for å se om den var lav eller høy. Så var det jakten på meitemark og etter en laaaang runde med meiteplukking var jeg klar.

Det å sitte ved en elv er en opplevelse i seg selv. Se hvordan vannet flyter, treffer en stein, skaper virvlende bølger, bukter og smyger og brøler seg gjennom landskapet. Bonusen for timer ved elva var ørreten, om så bare et napp. Men nå skal jeg ikke fortelle alle mine fiskehistorier, men en må jeg ta med. Det var en barndomsvenn av meg som fikk en glup ide. Han  plukket en heeeel boks med meitemark og solgte til fiskeren ved elva for 30 kroner...Så snek han seg ned og rappa boksen. Når fiskeren kom opp ved butikken igjen, solgte han den samme boksen igjen...fniiiis...Ingen dum liten gutt det der:-))))

Sommerens julimåned er over og jeg har hatt ganske travle dager. Paco ble hentet av Atle og han storkoser seg i sitt nye hjem med sin nye familie. Det første han gjorde var å grave opp blomsterbedet, men Atle tok det med et smil, han:-) Så kom Donna inn, etter at eier døde brått. Hun har nå fått en fantastisk familie på østlandet. Har vært med på campingtur og taklet overgangen utrolig bra. Hun har også blitt knallvenner med de to minste barna, gudskjelov. Pål ringte på Copper. Han overtok lille Snoopy i fjor, og Snoopy lever et vidundelig hundeliv sammen med Pål  og kona. Han er med på jakt og får trene spor og kose i sofaen:-) Copper har vært hos Pål i snart en uke, og "guttene" fungerer fint i sammen. Eieren til Frøya fant selv noen han ga henne bort til, og det var kjekt. Milo reiste til Østlandet for snart en uke siden til Mads og Lene. Nå får han bo på stor gård, løpe fritt, delta etterhvert på spor og jakt. Det skal bli kjempe spennende å følge med på disse hundene fremover. Takk til alle dere som ga disse hundene hjem denne sommeren.

Daglig har det kommet telefoner om dyr. Det har vært katter som ikke har noe hjem, fugleunger, skadde fugler, spørsmål om omplassering, spørsmål om sommerpass og spørsmål om andre ting relatert til dyr. For et par dager siden fikk jeg en vidunderlig telefon fra en kar. Han har stor plass til å hjelpe ville fugler. Det betydde endelig en løsning for villfuglene. Sendte videre en jente som hadde funnet en måke. Hun var oppom og selv om den var utmattet, kom den seg de neste dagene. Nå blir det spennende å høre hvordan det vil gå med den. Jeg skal skrive mer om dette etterhvert på hjemmesiden min.

Solan kom atter på besøk og tok en aldri så liten oppvisning når jeg kosepratet med han:-)))

Jeg kunne omsider laste opp hønsesiden:-) Det var litt av et prosjekt. Skal skrive om vaktel også, men måtte puste litt ut så jeg kunne ha noen netter uten hønsedrømmer:-)

Skal ikke klage på utsikten fra stua:-) Nydelig solnedgang eller en flott kronhjort...jammen koselig altså:-)

Min sommer med hundene har bare vært kos. I 3 uker hadde jeg mamma her, og fikk jammen lurt henne med på flere koselige turer. En skikkelig opptur var turen til Siljustøl. For et utrolig vakkert sted. Der skal jeg tilbake og utforske de ulike stiene igjen. Vi var også i byen en dag, og på Arboretet, på Moldegård og langs fjordstien ved Solstrand. Mange fine kveldsturer. Gode morgenturer har jeg tatt selv. Det var  i hvert fall kjempe herlig å ha mamsen her i sommer:-) Jeg har plukket utrolig med Flått av Balto i år...En "Flått" hund med andre ord:-) Selv har jeg unnsluppet flåtten og heller bidratt til at millioner av knott, mygg og klegg har fått spist seg sanseløs mette på meg. Kapitulerte med kløingen forleden dag...Vet ærlig talt ikke hvor jeg skal begynne...å klø...må ikke nevne det ordet, for da begynner jeg igjen...

Siljustøl

Jøje meg så kjekt det var med disse endene...kunne vært der i timevis...

  Her var det trollskog og små fossefall og vann og myr og store trær...utrolig flott:-)

Nå er det bærtid, og det bugner i år. På kjøkkenbordet står det nå litervis med blåbær, stikkelsbær, jostabær og rips. Etter noen dager på brett er alt modnet skikkelig og jeg starter med saftkoking og syltetøy i dag. Jeg blir like trist hver sesong når jeg ser hvor lite folk er ute på plukking. I hager ligger nedfallsfrukt i store dunger..mange som ikke gidder å plukke...sånn er det hver høst. Ja, nå er ikke frukten moden enda, men den kommer. Mitt plommetre har litt flere plommer enn i fjor, så nå har jeg ikke satt navn på plommene, hehe... Altså ingen "ny" begravelse av "Plomme-Per" som falt ned og døde i fjor...fniiis.

Aldri har vel byturen vært tryggere med Varg Veum "in town".

Kikki som lå omplassert på Fant blir hos eier inntil videre i hvertfall. Kikki er en av de herligste Dobbermanene jeg har møtt. Håper det blir færre hunder fremover som skal til omplassering. Ellers legger jeg merke til at annonser for omplassering av Deguser nå øker. Typisk dette med "trend dyr". Jeg har opplevd noe merkelig med Balto i år. Hver vår pleier jeg å klippe han helt ned.  Så vokser pelsen utover sommeren. I år har underpelsen på ryggen ikke ville vokse ut som normalt. Det betyr at hårene har kommet ut, men de erjo stive...merkelige greier. Dette gjelder også kun på ryggen. Har du noen erfaring med dette så gi meg en lyd. Jeg har også etterhvert snakket med utrolig mange med kastrerte hunder og begynt lesing av temaet på utenlandske sider. Jeg er langt mer skeptisk nå enn tidligere til kastrasjon av hund. Skal skrive mer om dette.

Nå får jeg se å komme meg ut i regnværet:-) Har en kjekkanes regndress så smilet mitt er på plass, jepp:-)

Anne

Midtsommer...Tjohei:-)

Tenk at vi skulle danse oss inn denne midtsommernatta med fiiiint vær:-) Da jeg sto opp i dag var jeg i et strålende humør. Tok med vovsene inn i Hegglandsdalen, og der hadde vi det kjempe gøy. Vi lekte sisten, gjemsel, sitt og bli og løp som pokker:-))) Før jeg nådde bilen var både bikkjene og jeg pumpa. Selv kleggen lå segneferdige bak oss, uten jaktbytte i dag...hahaha.

Ja i dag tidlig fikk jeg det årlige besøket av Solan. Jeg hørte han i det han kom flygende opp dalen her...."Bappapaba"...Det var så utrolig koselig å se han på taket igjen. Nå var han her bare en kort stund før han fløy igjen. Håper jeg ser han igjen i sommer:-) Han har jo kommet hvert år siden jeg "fostret" han og Ludvig opp for flere år siden.

Håper at Ludvig også kommer innom i sommer...

Den siste uka har vært utrolig hektisk. Nå har jo Paco fått seg nytt hjem, og der kommer han til å få et vidunderlig pensjonist liv. Igjen har jeg vært utrolig heldig og fått hunden til et sted med nærmere 600 mål, stor tumleplass, flotte mennesker, turfolk og etablerte. Jøss, så takknemlig jeg er. Nå kommer Heidi med guttene for å hilse på Max i helgen. Jeg håper hun blir like bedåret som jeg ble for Maxibaxikosegutten:-) Nå venter jeg inn enda en hund, så får jeg nok roe ned litt. Modern kommer om et par uker og da skal jeg ha "ferie". Både Jesper og Tom har det fantastisk flott nå. Åååå, så glad jeg er:-)

I går var jeg nede på pappas grav og plantet mange nydelige blomster. Etterpå skapte jeg litt midtsommernatt stemning i huset. Bikkjene og jeg danset til Jens Book-Jensen sangen "Du har lov å være blid":-))) Balto er suveren med vals, Tilli er med på reilenderen og Malenki går på to som reina balettmesteren. Vi tok oss alle en liten Troika dans...fniiis. Hvor heldig jeg er, altså.

Jeg trodde jeg skulle miste Tilli i forrige uke. Vi var på tur på Drange og plutselig boffet Dorry mot busken der vi satt. Jeg stormet bort, fordi bjeffingen var annerledes enn "skal vi leke" bjeffing. Jeg hadde knapt snudd meg vekk i noen minutter mens vi satt og preiket. Der lå hun helt apatisk og stiv på ryggen. Null øyekontakt. Jeg dro hun ut av buskene og tenkte øyeblikkelig på hoggormbitt. Det er jo så inn i granskauen mye orm her på Os (flere steder). Hun var fremdeles helt stiv, og fordi jeg ikke så dødshinnen på øynene hennes presset jeg skjeven fra hverandre og dyttet nedi to kortison tabletter. Takk og pris for Mette. Hun og jeg delte på å bære Tilli mot bilen. Hun var "borte" i nærmere 15 minutter, der hun ikke klarte å fokusere med blikket sitt. Så skalv hun litt og så begynte hun å "våkne" mer. Kjørte rett til Os, der hun fikk en ny dose kortison og antibiotika, og så ble hun lagt på drypp. Men, hun hovnet jo ikke opp noen steder, og var i fin form ganske raskt. Var innom på kontroll dagen etter, og da snakket vi om et mulig epleptisk anfall eller drypp...søren om jeg vet. Jeg var bare så takknemlig for at hun levde.

Det som er rart i en slik situasjon, er at man liksom ikke er forberedt på muligheten om å miste en bikkje langt inni skauen. Fy søren, det der var ekkelt. Nå er jeg heldigvis så innkjørt på "handling i krisesituasjoner", men må innrømme at jeg tenkte mye på hvorfor det ikke finnes f. eks. munnmaske /munn til munn metode for dyr...Tror jeg skulle klart det på en eller annen måte. Så nå har jeg kosta støv av boka om førstehjelp for hunder. Må lese og oppdatere meg igjen.

I forrige uka bar jeg Tilli, og denne uka bar jeg en Moskusand gjennom halve skauen fra Raudlia. Der sto Anne i dyyyp samtale med Mette og så kommer jaggu en Moskusand svømmende. Den var så tam at den spankulerte rett i hendene mine. Nå fant vi heldigvis dama hans helt på enden av vannet. Det var så kjekt å se dem gjenforenet. Så fikk jeg meg en grublende natt. Jeg fikk også tak i eierne, og ba dem stekke vingene. De fortalte at det var 3 av dem....gruble, gruble...var det en hunn til da, som hadde flydd/svømt innover vannet..og i så fall hvor var hun??? Jeg liker ikke at man ikke har kontroll over disse fuglene. Ved å stekke fjærene holder man dem flygeudyktige. Stekker man dem ikke, kan de fly sin kos, forplante seg med andre ender som igjen kan føde hybrider. Enda en ting er at disse blir jo sååå tamme...Hei du reven, kan du komme å spise meg, tro?

Fredrik og jeg var på Sotra en tur. Nydelig dag på Telavåg. Først dro vi et sted der det liksom skulle være en Nordsjøløype. Men jeg vet da pokker hvor den liksom skulle gå. Vi vaste rundt oppå en fjellknaus der, mens sauene lo gjennom hele dalen. Enten lurte han bonden oss, ellers må jeg bare si at merkingen var elendig. Vel over på Telavåg gikk vi en ny Norsjø "løype", som endte i ingenting...eller rett ut i sjøen. Så var det å leke "klatremus" oppover bergveggen før vi kom til en "sti/vei" som førte oss til en nedlagt gruve/grotte greie. Der hadde de før i tiden tatt ut stein som ble sendt ut til bruk for porselen produksjon. Etter en grei rundtur skulle vi fiske. Nå er jo sjøen turkisgrønn, så det eneste jeg fikk var en ørliten lyr. Den trodde sikkert sluken var lillesøsteren han skulle susse, før den oppdaget draculakroken...Den fikk selvfølgelig slippe ut igjen uten nevneverdig skade. Litt deilig å komme ut av Os innimellom.

Der nede går da angivelig "stien"...hvor i all verden var vi da?...

Her kom vi liksom ikke lengre...

Sauene lo av oss...hørte til og med ekkoet...Bæææhæhæhæhahaha:-))))

Vel, bare å tråkke ned igjen. Vil ikke akkurat gå meg ut på en såkalt "ekspedisjon" sååå langt hjemmefra.

"Åååæææææ...skal dere gå alt?"

Telavåg var veldig vakkert. Litt klatring i starten og underveis, men det gikk jo greit:-)

Jaha...og der var stien slutt...hmmm

Så var det å vasse uti for meg så jeg kunne løfte Tilli opp og over og via og...ja...

Grottebading?

Hva i all verden er dette for en "busk"? Så nesten ut som en slags hageplante.

Playa Del Telavåg

Hmmm, skal jeg ta med litt til senere porselens tenner:-))))

Liten matpause og litt kos:-)

Det har vært utrolig mange telefoner den siste tide. Folk finner fugleunger og mange ber om hjelp til omplassering. Så i kveld en annonse på Fant, og tror muligens dette er er hund som kommer herifra. Får ringe og sjekke i morgen med eier. Trist hvis de ikke tar kontakt mht. kontrakt og avtale. Jeg er jo fremdeles behjelpelig hvis dyr kommer i retur...hele dyrets levetid. For en tid tilbake så jeg også en annen hund som kom fra oss, og jeg prøvde flere ganger å kontakte eier uten resultat. Hmmm....tenker jo en del på dette og hvordan man skal løse det. Men, en kontrakt er en kontrakt.

Jaja, nå får jeg ta sengen..ble en del timer i telefon i kveld. Ute danset myggen og vi har da fått tid til litt lek og kos i kveld.

Anne

Her kommer dagens spørsmål nummer 1...Hva er dette?

Og hva er dette for en plante jeg har i hagen??? Den er høy og nydelig.