Finker /Kanari
For mange år siden vandret jeg langs gatene på Lanzarote, da jeg plutselig hørte en alldeles nydelig fuglesang. Jeg kikket opp i trekronene for å se om jeg fikk øye på denne nydelige fuglen. Jeg visste allerede da at sangen kom fra den vakre kanariefuglen. I stedet for å se en vakker fugl mellom bladene, så jeg et bittelite bur på mindre enn et A4 ark som hang på en terrasse. Innenfor noen tresprinkler så jeg en vakker liten fugl i sterke aprikos/orange farger. Helt siden 1600-tallet kom disse fuglene til å bli prydfugler i rikmanshjem. Nå er det bare hannen som har den vakre sangen. Det ble avlet frem ulike fargemutasjoner og etterhvert ble disse fuglene tilgjengelige for alle.
Jeg starter med å skrive om kanariefuglen, fordi interessen for finkefugler har spredt seg over hele verden. Tilgjengeligheten har økt og mange, mange fugler ender sine dager i knøttsmå bur der eneste "oppgave" er å pryde et hjem med sine vakre farger og fuglesang. I lang tid ble også kanariefuglene hengt opp i bur i kullgruver, og så lenge hannen sang, var det surstoff nok i gruvene. Når fuglensangen stilnet, var det bare for gruvearbeiderne å komme seg ut snarest. En død kanarie varslet også kommende død for gruvearbeiderne.
Mange av disse vakre finkefuglene havner i små bur, der deres eneste oppgave er å synge og gi "liv " i stua....triste greier. Heldigvis er det en del fugleentusiaster som bygger såkalte volierer, som er større utebur/innebur med bedre flygemuligheter. Likevel fratar vi fuglene et naturlig liv i en biotop som passer dem. I mange land er det stor interesse for finkefuglene og det avles frem ulike fargemutasjoner på noen av artene. Gjennom årene med omplassering har jeg vel blitt enda mer bevisst på at ingen fugler eller dyr fortjener et liv i fangeskap med begrenset bevegelsesfrihet, aller minst fuglene. Likevel velger jeg å skrive litt om noen få av finkefuglene på siden min. Mange av disse finner man i dyrebutikker og hos oppdrettere.
Nederst på siden finner man linker til andre hjemmsider, der man kan fordype seg og bli bedre kjent med flere finkefugler.
Anne 2010
Sykdommer, stell og ernæring mm: Les her...
Zebrafink
Det finnes utallige finke arter, men mest kjent er vel Zebrafinkene (hører til gressfinkfamilien). De er lette å få til, både når det gjelder stell, pleie og ernæring og formering. Zebrafinken kom høyst sannsynlig til Europa i begynnelsen av 1800-tallet. Zebrafinken finner man bl.a i Timor og Australia. De lever hovedsaklig på store gresssletter der det kan være opp mot 100 individer i en flokk. Denne lille fuglen er ca. 10cm lang (vekt ca. 12 gram) og lever i 6-10 år. Det er sjeldent man får en zebrafink tam. De liker å kunne fly fritt og bør ha oppsyn når de slippes ut i rommet. Zebrafinken er en sosial fugl og går godt sammen med andre fugler. De kan være ganske ivrige i å finne egnet redemateriale, og jeg har sett dem regelrett nappe fjær av andre fugler som de bruker i redebyggingen. De er ekstremt lette å få til å formere seg, og har en tendens til å legge eggene "alle veier". For å unngå denne veldige verpingen, kan det være lurt å fjerne både mulig redemateriell og redekasse. Jeg har hatt zebrafinker også sammen med andre finker og kanarier, men også nymfeparakitter, undulater og mindre duearter (f. eks. latterduer). Mange zebrarfinker holde sammen i et livslangt parforhold, og ikke alltid finner de seg ny partner om den ene dør.
Ernæring består hovedsaklig av kanari og finkelblanding, hirsekolber og noe frukt og grønt (spiser ikke så mye av dette). Har også gitt litt eggefôr når de har unger. Det finnes egne hekkekurver og bomaterilale til Zebrafinker. Hos meg la de også egg i rugekasser beregnet for undulater. Men, de la egg også i fôrkopper og på burbunnen.
Det finnes flere fargemutasjoner på zebrafinken. Du kan også finne zebrafinker med en liten fjærtufs på hodet. Om man får zebrafinker i fargemutasjoner (finner rundt 40 forskjellige) som ikke karakteriserer hannens zebramønstrede fjærdrakt, har hannen en trumpetlignende sang. I originalfarger har hannen den rødorange flekken på kinnene. Hannen har også sterkere farge på nebbet enn hunnen. Andre farge variasjoner: Hel hvit, flekket, sølvgrå, sabelle farget, cremefarget, marmosett og pingvinfarget.
Zebrafinken ruger i 12 døgn, og de kan få mellom 4 og 6 egg. Ungene er som regel flygedyktige etter ca. 21 døgn. Det er vanlig å holde zebrafinker som par, eller en hann og flere hunner. Men også flere par kan settes sammen. Hunnene bør ha god helse/kondisjon før de settes i hekk. Pga. formeringsevnen kan hunnen rett og slett dø under for mye verping. Ungene bør være sammen med en voksen fugl som mater den i minst 30 dager etter klekking. Når de unge hannen farger ut, bør de skilles fra faren. Ungene bør være 5 uker før levering.
Zebrafinken er ikke aggressiv eller stridslysten. Men det anbefales å holde de atskilt fra andre finkefugler under hekkingen. De har en tendens til å nappe fjær av andre.
Beltefink
Beltefinken hører til samme familie som Gouldsamadin. Den er like lett å stelle som en Zebrafink. De flotte kontrastene i fjærdrakten gjør den populær som stuefugl/volierefugl sammen med andre finker. Beltefinken kommer fra Australia og kan bli 10-18 cm. Den lever i ca. 8 år. De blir sjelden tamme. Spiser det samme som Zebrafinken. Det er sjeldent mutasjoner å se av Beltefinken. Når de hekker, bør de få stå i egne bur, vekk fra andre. Hunnen legger mellom 4 og 6 egg og rugingen foregår i 12-15 døgn. Tillegg av eggefôr når ungen vokser opp er anbefalt. De er flyveklare etter ca. 23 døgn. Hannen kan være noe aggressiv under hekkingen. Leveringsklare når ungene er 5 uker.
Beltefinken kan gå sammen med andre finker, men også undulater og nymfeparakitter. De trives best som par. Hannen har en mer hvesende lyd/sang og strupefjærene reiser seg når han synger. Har man måkefinker sammen med beltefinkene, er det ikke uvanlig at de overtar oppfôringen av ungene til beltefinken.
Gouldsamadin
Gouldsamadinen har en nydelig fargeprakt i fjærdrakten sin. Du finner den vilt i nord Australia. Den er ca. 13 cm. lang og lever i ca. 8 år. Gouldsamadinen blir sjelden tam. Den spiser det samme som Zebrafinken. Den trives godt sammen med andre finkefugler og undulater, nymfeparakitter. Gouldsamadinen finnes i flere farger og mutasjoner. I vill tilstand kan man se de med både rødt, gult, svart og orange hode. Gouldsamadinen hekker som regel på vinteren og hunnen legger 4-6 egg. Hun ruger i 16 døgn. I oppmatningsperioden kan man godt gi eggefôr. Leveringsklare når ungene er 5 uker.
Gouldsamadinen er mer kjenslig for temperatur enn andre finkearter. De tåler ikke temperaturer under 10 varmegrader. I tillegg er dette en typisk volierefugl, som har stort behov for å fly fritt. De fungerer best i par, men også i flokker. Hannens farger er klarere/sterkere enn hunnens. Ungene er flyveklare etter ca. 20 døgn. Også hos Gouldsamadiner som går sammen med måkefinker, hender det at måkefinkene tar over oppmatingen av ungene.
Kanariefugl
Kanarifuglens mange fargevarianter samt hannens nydelige sang, har gjort denne fuglen umåtelig populær. Det sies at kanariens forfedre kommer fra Madeira, Azorene og Kanariøyene. I over 500 år har kanarier blitt avlet på. Spesielt har det vær fokusert på sangen, men også figur og fargevarianter. I dag finnes ca. 40 variasjoner. Det er kun hannen som synger. Fargevariasjonene strekker seg fra den vakre tradisjonelle gul fargen til røde, oransjerøde, rødbrune, brune, sølvbrune, hvite og andre. Den blir ca. 13-20 cm. lang. Levetid er mellom 8 og 14 år. De legger ca. 4-6 egg og rugetiden er 14 døgn. De ruger i åpent rede. De er flyveklare etter ca. 14 -18 døgn. Man kan godt gi eggefôr i oppmatningsperioden. Ungene bør være med foreldrene i minst 30 dager. Unge hanner som farger ut, bør skilles fra kanarihannen. Det anbefales fra mange at hanne skilles fra hunnen når hun ruger.
Fuglen er leveringsklar når den er 5 uker gammel. Jo yngre den er, desto lettere er det å prøve å temme den. Gi den en solrik plass, uten at den står i direkte sollys. Unngå også trekk. Kanarier kan vennes til å stå ute. For å holde den ute, kreve det at man kontakter fagfolk for veiledning og hjelp. Fuglen blir tryggere de første dagene om du beskytter buret med et lett klede. La fronten på buret være synlig. Unngå raske/brå bevegelser. Vil du slippe fuglen fri i rommet, så husk å trekke for gardiner og steng vinduene. Sett gjerne fuglen ut på sommeren, så den får frisk luft og sol (halvskygget plass). Sett buret så høyt at ikke katter når den. Dette gjelder i grunnen alle finkefugler.
Med tålmodighet og små godbiter kan du få kanarifuglen hånd tam. Unngå å fange den og holde den fast med hendene. Hold en godbit i hånden. Før hånden varsomt inn i buret. Når kanarien er trygg, spiser den av hånden din. Kanarier kan godt holdes sammen med andre finketyper, også undulat og nymfeparakitt. De trives godt i par. To hunner går godt sammeneller 1 hann og flere hunner. Det kan derimot bli bråk mellom to hanner. Kjøpes de på et ulikt tidspunkt kan man gjerne ha dem i hvert sitt bur ved siden av hverandre. Da blir det lettere med tilvenning. Når hunnen ruger, kan det være en fordel å skille paret fra andre fugler.
Ernæring: Kanari blanding, salat, frukt, tørkede bær, trenger tilgang på kalk. Fjern vissent frukt og grønt og unngå pærer som kan gi veldig løs mage.
Det er ikke uvanlig at kanarihunnen pares med andre finkarter. Disse krysningene synger ikke så flott som kanarien og de forplanter seg dårligere.
Måkefink
Måkefinken er en krysning som er avlet frem og som ikke finnes i vill tilstand. Antagelig var det i Kina denne fuglen ble avlet og derirfra kom den til Japan og senere til Europa (1800-tallet). Lengden er ca. 13cm og disse fuglene lever til de blir ca. 8 år. Måkefinken blir sjelden tam. De trives sammen i mindre flokker/par. Måkefinkene trives godt sammen med andre finkefugler, undulater og nymfeparakitt. Måkefinken er like enkle å ha som Zebrafinken.
Måkefinken er rimelig enkel å få til å hekke. Hunnen legger mellom 5 og 8 egg, og rugetiden er 14 døgn. Hekkekasse beregnet for undulat er vanlig brukt. Ungene er flygedyktige etter ca. 22 døgn. Hunnen kan få verpenød, og det kan være en fordel å fjerne rugekassen i lengre perioder for å unngå for heftig hekking. Fugleungene bør holdes sammen med foreldrene i 30 dager etter klekking. Når unghannene farger ut, bør de skilles fra far. Kjønnsbestemmelse via hannens sang. Ungene er leveringsklare etter 5 uker.
Fôret består av finkeblanding, hirse,frukt og grønt.
Måkefinken finnes i ulike fargevarianter/mutasjoner: Brun og hvit, helt hvit, isabella farget, brun og viltfarget.
Risfugl
Risfuglen stammer opprinnelig fra Bali og Java, men har formert seg også i østafrika og sydøstasia. Den er også godt kjent på Hawaii, der oppdrettere har mistet eller sluppet ut fuglene som har formert seg. De er svært tilpasningsdyktige. Den er ca. 13 cm. lang og levealderen er ca. 10 år. Den trives best i mindre flokker/par og blir sjelden tam. Risfuglen går greit sammen med undulat, nymfeparakitt og litt større finker. Risfuglen har en spesielt skimmer i fjærdrakten som har gjort den populær som selskapsfugl. Hannens nebb er som regel kraftigere og har en klarere farge under hekkingen. Ellers er det vanskelig å kjønnsbestemme dem.
Hekkekasse for undulater er vanligvis brukt. Hunnen får 4-7 egg og ruger i 13 døgn. Kan få verpenød, så fjern redekassen i perioder. De er flygedyktige etter ca. 25 dager. Ungene bør være hos foreldrene i ca. 30 dager og unghanner fjernes fra far når den farger ut. Ungene er leveringsklare etter 5 uker.
Ernæring består av finkeblanding, hirsefrø, frukt og grønt. Kan også bruke knust havre og naturris (med skall).
Fargevarianter er blandt annet kanelbrun og hvit, grå eller helt hvit.
Utstyr til finker/Kanari
Finker må ha stor plass for å trives. For 1-3 par med f. eks. Zebrafinker anbefales et minstemål på 1x1x0.5 m. Mange bygger volierer ute eller inne for å kunne skape gode miljøer for fuglene med friske greiner, trær, busker og gode flyvemuligheter. Det er viktig at de får greier å sitte på og at man ikke bruker plastpinner. Bruker man mørk eller matt netting, viser fargen bedre på fuglene. I bunne kan man ha aviser, sand eller sanpapir. Fuglene går sjeldent i bunnen. I tillegg trenger man mat og vannskåler, klotang, rugekasser og rugemateriale.
Stort bur med sittepinner i tre/greiner. Bur med mørkt/matt gitter viser fargen bedre på fuglen. Badekar, sand/sandpapir, mat og vannskåler og klotang. Rugekasse/rugemateriale. Ikke glem å reingjøre/skifte greiner.
Finker:
Kinesisk Tigerfink, Østafrikansk Båndfink, Muskatfink, Måkefink, Alario fink, Brunbroket måke fink, Broket sebra fink, Diamant fink, Safranfink, Indigofink, Lazuli fink, Rosen fink, grå Risfugl, hvit Risfugl
Samadiner: Rødhodet, Gullhodet, Guldsamadin, svarthodet samadin.
Sisik: Mosambiksisik, Magelansk sisik, Rød sisik.
Astril: Gullbrystet, St.Helena, Grønnrygget, Granat, Oransje kinnet, Svartkinnet, Gråblå, Olivengrønn, Broket, Ceresastril
Vevere: Oransje vever, Dvergmaske vever, Taha vever, Madegaskar vever, Oryx vever, Napoleon vever, Textor vever, Rødhodet vever, Blodnebb vever.
Informativ hjemmeside om finkefugler
En hjemmeside om praktfinker, kanarier og gull spurv
Zebrafinker og andre finkearter
Amagetropefugler. Informativ side om finkefugler
Infoside om kanarier og andre fugler
Hvis du finner feil på denne siden, setter jeg stor pris på tilbakemelding.
Anne 2010.