Frivillighetsarbeide

Så lite, så lite...

I en verden som nesten går av hengslene i et overforbrukersamfunn, syns jeg personlig det er viktig og innimellom sette seg ned å tenke igjennom om vi har ørliten tid til noen andre.

For selv om mange har det bra på vår jord, er det mange som ikke har det bra, og dette vet vi. Problemet er at vi ser oss "blind" på de små og store samfunnsproblemene og våkner i hvert fall litt til liv når de store katastrofene treffer oss på en eller annen måte. Mange blunker ikke engang når vi ser sulterammede barn i Afrika, fordi disse bildene har blitt overeksponert i media. Kanskje koser vi oss med spennede bilder fra naturkatastrofer, fordi dette neppe vil ramme oss, eller?

Det er altså stort sett de store hendelsene, eller hendelser i vårt nærmiljo eller i vårt eget land som mest av alt får oss til å reagere...men vi vil helst ikke bli innblandet eller forplikte oss eller ta noe særlig ansvar...

Da jeg var liten husker jeg et en setning som kom fra et dikt, muligens av Arnulf Øverland. En setning som lød slik: " Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke kan ramme deg selv". Både i barndomstiden og videre gjennom livet har disse ordene fulgt meg.. "Den urett som ikke kan ramme meg selv?"

Som jentunge husker jeg at vi i blokka, reagerte sterkt på nedskyting av duer som skeit på nabogården. Vi fant fem tusjer, plakater og pinner og lagde vårt eget lille demonstrasjonstog og skrek ut av full hals: LA FUGLENE LEVE! LA FUGLENE LEVE!...:-)

Senere i livet ble jeg stoppet av ulike idealister på Karl Johan. Noen solgte bottoms mot atomkraft, andre ville at jeg skulle støtte motstandsgruppa mot Alta elva og utbyggingen der. Noen ba meg tenke igjennom grusomhetene begått mot selene, urbefolkninger, land, religioner, miljø eller et eller annet helseproblem.

Årlig ble vi presentert for ulike organisasjoner som hadde sin TV-innsamling. Som regel handlet det om sultkatastrofer, barn og utdanning, land som slet på en eller annen måte. Likevel ramlet mange av lasset etter å ha gitt sine bidrag og fylt bøsser. Vi fikk se mat som sto igjen til forråtnelse, eller utstyr og mat som militzen forsynte seg av og ble solgt på svartebørsen.

Så kom tiden med de årlige juleinnsamlingene. Først var det noen kort fra Røde Kors. Så slang andre seg på og i dag har vi papirkort i skuffer og skap datert snart 10 år tilbake, ja for nå sender vi jo mest elektroniske hilsener.

Etterhvert kom også organisasjonene på den geniale tanken å ringe rundt til folk. Til slutt ble det så mye at vi måtte reservere oss her og der, mellom gråtkvalte selgere som ville ha støtte til; blindeforbundet, astma og allergiforbunder, hørselshemmede, fotmalere, krybbedød, gatebarn, politiidrett, annen idrett, narkoman, bevegelseshemmede, kreftsyke, hjertesyke, lungesyke, barn med kreft, førerhunder og jeg holdt nesten på å skrive uføre hunder:-)

Klikk deg inn på ordet organisasjon og det popper opp hundrevis av dem. Jeg har vel støttet de fleste en eller annen gang. Likevel har jeg blitt mer kritisk til hvem som virkelig trenger hjelp og hvem som mest av alt trenger mer hjelp. Enda viktigere syns jeg det er å vite hvor mye av mine penger som egentlig går direkte til de hjelpetrengende og ikke til administrasjonen.

Årene har gått og i dag åpner vi gjerne lommeboka når det banker på døra og en våt innsamler står der med bøssa og håper på noen grunker. Vi føler oss bra etterpå. Så går vi inn og kaster halve middagen i søpla, for vi sulter ikke, vi lar vannet sildre over tallerkener og kopper og gryter, for vi mangler ikke vann. Så går vi inn med kaffekoppen og setter den på et bord produsert av et treslag fra regnskogen og vi bryr oss ikke. Vi kjøper en masse skrot som vi får billig i butikkene og grubler i hvertfall ikke på hvorfor dette er så inmari billig. Vi føler oss bare så heldige som gjorde DET kuppet, uten å ofre en tanke på om det kanskje er et resultat av barnearbeid.

Vi reagerer når media reagerer. Vi kremter litt når vi ser en leke med pels i dag. Sikkert fordi vi ikke er heeeelt sikre på om den pelsen kommer fra en pjuskepus eller en kinahund. Vi sukker litt mer høylytt når vi ser pelsdyr på filmstjernekropper og håper det kan komme en kopi i fjuskepels, eller drømmer vi om samme myke og deilige kåpa?

Dobbeltmoralen florer rundt oss og de fleste er med på denne moralleken.

Klart vi blir lei av pekefingrene, katastrofevarsler og maset fra alle som vil ha mer. Jeg tror det er viktig at vi likevel engasjerer oss litt mer. Ofte er det bare en liten, liten innsats som for andre kan gjøre stor,stor forskjell.

Jeg har skrevet om det før i en eller annen dagboknotat; den største glede du kan ha det er å gjøre andre glad. En av de største gledene jeg har i livet er nettopp dette. Og, selv har jeg hatt stor glede av å gjøre noe for andre, uten at de nødvendigvis vet at jeg gjør noe. Dette har jeg også skrevet om tidligere. Jeg har gledet meg over å betale bompengene til bilen bak ( den gang vi betalte, da), måke veien for noen før de har våknet, kjøpe en blomst til kassadamen, eller bare en muffins. Plukke noen blomster og gi til naboen, eller sånn som naboen min, som stikker innom med middag når de har overskudd:-)

Ofte kan en liten innsats gjøre stor forskjell i hverdagen til hverandre. Å gå tur med et eldre menneske som bare sitter inne, å lese høyt for en som ikke har så godt syn lengre, å ha lekselesing i felleskap med andre barn, å handle for noen, følge dem et eller annet sted, eller kanskje spørre om de vil være med deg på noe. Det er mye man kan gjøre som ikke koster noe...

En annen ting er å rydde opp og vekk saker og ting man ikke trenger og gi de til frivillighetssentralen hvis de kan dele det ut, eller gi til andre.Jeg har i flere år samlet inn klær og nips og alt mulig, og for en glede dette har blitt for mange, mange, mange.

Noen velger å engasjere seg mer for noe de brenner for. Jeg har valgt Frivillighetssentralen, Regnskogfondet, Plan Norge og Dyrevernsalliansen. Jeg syns alle disse spenner over felt som har en betydning for meg. Tenk gjennom om det er noe du kan gjøre frivillig og som gavner andre. Jeg tror vi alle blir rikere av å gi.

Anne

Frivillighetssentralen

Regnskogfondet

Plan Norge

Dyrevernsalliansen