Høns

Høns

(Gallus gallus)

Tema Vaktel finner du nederst på siden.

Jeg må bare legge meg helt flat. For bare et tiår tilbake var høns et begrep, et ord...som mest av alt handlet om noe som lå i frysedisken. Jeg hadde overhodet ingen kunnskap, langt fra noe kjennskap og enda mindre noe forhold til disse fuglene. Joda, flotte haner prydet diverse bilder i hobbybøker mm. og jeg hadde jo sett høns i levende live...men der stoppet det. At jeg skulle skulle ende opp med fire høner boende innomhus, sovende i sengen min, vaglende på sofaen, eller på jakt etter mat ute i hagen...det ville jeg aldri trodd. Og flere ble det etterhvert...

Dette er Vera, en eggleggerrase som vistnok kan legge to egg pr dag, og som ikke har mange leveår.

Når man går i gang og skal skrive om temaet høns, så er det viktig for meg å presisere at jeg overhodet ikke er noen ekspert på dette feltet. Søker man på internett om temaet høns, kan man fort gå seg vill. For dem som tror at det bare er å slå opp på høns eller fjærkre, så kan jeg bare si at du langt fra er i mål med å finne nok informasjon. For våre mathøns er en ting, i tillegg har vi det som kalles Tamhøns (eller prydhøns, eller hagehøns, eller rasehøns eller hobby høns, eller tupper). Den eneste foreningen som har vært på nettet om rasehøns, har lagt ned siden sin...forstå den, du? For en ting er sikkert...interessen for pryd, hobby eller hagehøns har økt voldsomt i vårt land. Før hørte vi mest om brun eller hvit Italiener. Nå er det en fuglefjærhimmel av rasenavn som har kommet på hønsentusiastenes lepper: Mille Fleur, Cochin, Perlehøns, Silkehøns osv...Vi finner store og mellomstore og små hønseraser (dverg/urhøns).

Høns er sosiale, selskapelige og morsomme. Jammen er det ganske så smarte også

Før var høns noe man forbandt med gårdsdrift. I dag er det mange som har laget seg sin egen lille hønsefarm i hagen. Ikke bare er gleden over å få hentet egg fra egne høns stor, men også trivselen med fuglene... De som har litt sunt bondevett, sørger for en flokk bestående av bare høner, i hvertfall hvis de vil fortsette å ha et hyggelig naboforhold. De som derimot vil utvide eggproduksjonen til også å omhandle slakt, tar selvfølgelig inn en hanefar i flokken (send samtidig en gratis tur til Costa del Sol til hele nabolaget...for de nærmeste 10 årene). Jeg husker det kom en gutt her med 4 haner en gang. "Neida, de galte ikke, for de var så unge" sa han... Joda, dagen etter merket jeg jaggu hvor "unge" de var...den ene satte i et vræl som tilsvarte 4 ødelagte eksosanlegg. Den andre hadde en lyd som lignet en innrøkt sinna gammel gubbe. Den tredje måtte ha "dysleksi", for det stansa midt i galet hele tiden, i håp om å finne de riktige vokalene. Den fjerde holdt det gående fra klokka var 06.30 til klokka var 22.00 på kvelden. Hva gjorde jeg? Bare å ta dem inn i huset. Nå overlevde jeg de dagene det tok å få de omplasserte, men den koselige "kykkelikyen" som liksom skulle stoppe etter soloppgang...den uteble.

Jeg kan jo ikke akkurat si at de er vakre...? Men de tar det igjen på alt annet:-)

Det har vært vanskelig å finne enkel og grei informasjon om høns på nettet. Først når jeg søkte på rasehøns, dukket det opp en del linker til hjemmesider. Selv måtte jeg koste støv av Danmarks hefte med Skandinavisk Fjærkre-standard, boken: "Høns i Baghaven" av Steen Hansen og "Høns i haven" av Hilbert Jensen. Lenge siden jeg leste i dem, gitt. Man gjør jo egne erfaringer også, men mitt problem for å formidle riktig hønsehold, kommer jo i total kræsj med tradisjonelt hønsehold.

Ikke vanlig hønsehold med 4 tipper på badet

Husker jeg hadde søndagsåpent, og en kar kom bort om spurte om jeg hadde et toalett til låns. Joda, det hadde jeg, men jeg sa samtidig at dolokket måtte lukkes, så ikke dyr og fugler kunne drukne, og at jeg hadde fire høns gående der:-) "Ingen problem" sa karen. Etter noen få minutter kom han ut mer tissetrengt enn noensinne og sa: "Jeg klarer jaggu ikke pisse mens 4 høner glor på meg"...og vips forsvant han i hui og hast opp i skogen her:-)))

Lillemor ramla nedi parabolbassenget og døde...Høns kan ikke svømme...ikke osm jeg vet i hvert fall...

De to første som jeg virkelig knyttet meg til, var Tuppen og Lillemor. Lillemor klarte det helt store å plumpe uti parabolantennen utenfor og drukne (parabolantenna ble brukt som hagedam til endene). Familien på Lepsøy fikk telefon en lørdagskveld, og måtte høre "HELE" livshistorien til Lillemor, mellom hulk og gråt...og så fikk jeg en ny. For mine høner bodde inne hos meg, de. De knabba spaghetti, beina rundt på gulvet med hva de sikkert trodde var hvite mark...spankulerte rundt med de der "Pampers Baby Dry"-rompene sine og smeltet hjertet mitt fullstendig. Enten vaglet de seg opp på bokhylla i gangen (som etterhvert ikke lengre huset annet enn hønseromper), eller hylla på badet...eller ryggen på sofaen. Du protesterte høylytt når jeg sang "Tippe høna satt på gjerdet..trallala" og klukket i fryd når jeg kokte spaghetti, eller de delte middagstallerkenen med meg. Jeg kan med hånden på hjertet si at INGEN MANN noensinne ville delt dette huset med dem...eller meg...og det var like greit:-)

Paduaner er morsomme med sin "hårsveis" og de kan fly...gjett om...

"Jamen all dritten daaaaaa" sa folk. Men en ting kan jeg skrive under på: Det er mye mindre møkk med 4 høner enn 3 hunder hvorav den ene bikkja knerter en gummiball for dagen. Bortsett fra enkelte våte "splash" var avføringen enkelt å koste opp med feikost og brett...tørka fort. Av en eller annen merkverdig grunn syns de det var ekstra stas å slippe en dæsj rett etter at jeg hadde vasket (hvilket jeg gjorde hver dag, og ofte 2 ganger for dagen). Men, vet dere hva...den kontakten og den koooosen jeg fikk, veide opp absolutt de dæsjene og splashene som måtte komme. Det ble de samme navnene som gikk igjen på hønene mine. Det var Tuppen, Lillemor, Mandy og Spot. Jeg nøt klukkingen i C/D/E-dur og om en hane kom innom av og til med litt dur og moll, så var det egentlig bare koselig.

Jøss, dette var litt annerledes en spon og halm, gitt:-)

Et år fikk Høna Tuppen besøk av en flott herremann som het Hercules. Hercules gjorde jobben, og noen uker etterpå kom lille Lykkeliten (som egentlig ble ganske stor). Når Lykkeliten som ble ganske stor, fikk hun noen vaktel egg å ruge på og var spenningen stor. Enda større var overraskelsen over at disse kyllingene faktisk kjente igjen " reserve mammaen" sin (enda de var mindre enn nebbet hennes når de ble klekket). Nå hoppet 2 av ungene utenfor kanten av peisen og døde, men en overlevde, og Mamma Lykkeliten passet godt på bebissen sin:-) Joda...Peisen fikk sin nye misjon som rugeplass. I fare for sothøner og flamberte egg, fikk feieren klar besked om at den IKKE var i bruk. I stedet fikk feieren se klukkende glade høner som koste seg oppå en haug med høy...i peisen min.

Store Lykkeliten ble mamma for en bitteliten vaktelkylling:-) Kalte den bare "Småen"

Sjekk hvor liten den den er..du ser den på venstre side:-)

Det var jo en fryd når jeg daglig kunne puste lettet ut etter en lang kamp for hver høne å trøkke ut disse eggene sine...Egg så vakre, runde og glatte og ikke minst nydelige. Man kan si hva man vil, med de eggene der smakte himmelsk. Jeg har ofte tenkt på om det finnes andre "dyr " som faktisk går igjennom en "fødsel" hver eneste dag...nesten da. For meg er det ikke annet enn en stor og fantastisk og enestående oppgave disse hønene presterer. Jeg sluttet snart å gruble på hva som kom først; høna eller egget? For meg er det eggende likegyldig, så lenge vi faktisk evner å forstå at disse fuglene er en stor gave til oss menneskene. Ikke bare er de et nyttedyr mht. egg, fjær, kjøtt. Men, tenk hvor mye vi bruker eggene til? Det er helt tragisk å tenke på hvor forferdelig mange av hønsene har det i dag. Mens en med et festlig eller vakkkert ytre får kose seg i hagen til Hr. Olsen, blir andre stuet sammen og lever begredelige liv, kun for å få sine hardt utplumpa egg merket i en kartong fra Prior, og deretter knerta fordi de ikke lengre gjør jobben sin..for en brutal hønseverden. Enda mer tragisk er det for hanene som har mindre verdi enn en tiøring (for dem som husker tiøringen, da). Når det er sagt, så har jeg også vært hos private med sine hagehøns, og ikke alle steder har det vært bra. Når jeg ser trivselen de har med å pikke i jorda, flakse med vingene sine, fly opp i en grein eller løpe i marsjtakt når jeg roper på dem, så har jeg vel høyere krav enn de fleste til hva jeg mener er godt hønsehold. Og høns liker som alle andre å ha det reint med god plass rundt seg.

Så litt historie og fakta

Fjærfe omhandler hovedsaklig høns, gås, and og kalkun. Men vi vet at fjærkre i norsk husholdning også gjelder duer, svaner, påfugler og andre. Høns, gås, and og kalkun er fugler som har en nytteverdi, de andre holdes som hobby og fornøyelse. Tamhøns nedstammer fra de ville Bankivahønsene som lever i India og sørøst Asia (Vi kan finne ville bankivahøns i Norge). Det sies at også andre arter av denne slekten var med på å danne det vi i dag kaller tamhøns. I Norge er det registrert over 3 millioner verpehøner, hvilket vil si at det nesten er ei høne på hver nordmann. De mest brukte verpehønene er hvit og brun Italiener. Årlig trykker disse hønene ut ca. 46.5 millioner kilo egg (fy flate, det er mye altså). Vi gafler i oss sånn ca. 11 kilo egg hvert år, hver og en av oss (utenom de som er opphengt i kolestrolverdier, da). Det er ganske utrolig at produksjonen er konsesjonsbelagt og at en besetning (vi har ca.3000 av dem) kan bestå av opptil 7500 verpehøns ( og jeg som mente at de nesten 200 dyrene jeg hadde på det meste var mye...) I tillegg kan det nevnes at det i disse besetningene kan slaktes 120.000 kyllinger pr år (på tide å spise gress, folkens). Når jeg tenker på hvor mange år hønsene kan leve, hvor mange egg hver og en høne produserer pr. år (ca. 300 egg), så er det kanskje like godt at lidelsene deres avsluttes etter ca 140 dager....De søte små gule påskekyllingene har en kortere tid på jorda. De slaktes etter 31-40 dager. Jærhøna er den eneste norske rasen, mens de andre er importerte. På verdensbasis skal det finnes noe sånt som 7 milliarder høns.

Fremdeles kjemper mange innen dyrevelferd for et frittgående hønseliv, men staten har egentlig bestemt at produksjonshønenes hverdag skal forbedres med en liten sittepinne og tilgang på et sandbad...hmmm...var det noe mer? Jo, slaktekyllingene, som skal produsere kyllingslakt, er tyngre enn kyllingene til eggproduksjon. De oppdrettes i binger og i store enheter. Ca. 40 % av slaktekyllingene produseres i besetninger med over 35 000 dyr. Over 30 mill. slaktekyllinger settes inn i produksjonen hvert år. Kyllingene slaktes i gjennomsnitt ved 31 dagers alder, de veier da ca. 1 kg. I eggproduksjonen kjønnssorteres kyllingene, og bare hønekyllingene lever opp. I slaktekyllingproduksjonen produseres det på begge kjønn. Verpehybridraser verper ca. 300–350 det først året. Rasehøns varierer det mye med – de bedre verper omkring 200 det første året. Etter det første halvannet året synker antallet egg med 15 % for alle raser.

For hvert eneste egg mine høner la, ropte jeg et høyt "Hurra":-)

Tamhøna stammer fra 4-5 ulike villarter: Den røde jungelhøna som kalles Bankiva, Ceylon jungelhøne, den grå jungelhøna og java jungelhøne. Muligens en 5. kjempehøne malay. For 6-8000 år siden sluttet menneskene i sydøst Asia å jakte på høns. De fant ut at det var lettere å holde dem i fangeskap. De ville hønene kan som tamhøns parre seg inbyrdes. Hønsene kom til Europa sånn ca. 600 år før vår tid...og den gang hadde de sitt "hønsesete" i Persia der de ble behandlet som hellige. Så reiste de videre til Egypt, Hellas og Romerriket. Der ble hanekamper en populær sport. Mange oppdaget at fuglene kunne bli tamme og folk begynte å avle frem utseende med særpreg og skjønnhet. Plutselig dukket det opp hønseraser med særpreg som spesielle kammer, lange haler og andre abnormiteter. Fra begynnelsen av 1800 tallet ble det arrangert utstillinger og organisasjoner ble dannet, der hvert land deltok med sine egne raser. Hver verdensdel hadde sine særpregede fugler. Eksempler var kamphønene fra India, hønene fra Asia hadde gjerne mye beinfjør, England hadde sine kjøttproduserende hønseraser, samt kamp og sportsfugler. Amerika og Frankrike var også store på høns. Dverghønsene kom fra omkringliggende øyer ved Java bl. a Timor. Også på Java fantes Dverghønsene. Disse dvergene ble delt opp i to grupper; Urdvergene som ikke finnes i større utgaver og de andre dvergene som også finnes i store raser. Eksempler på urdverger er Bantam, Chabos, Sebright. I den andre gruppen finnes man bl. a Dverg Cochin, Dverg wyandotter, Dverg plymouth. Disse rasene er avlet ned i størrelse.

Hønserasene vurderes etter formen på kammen, kontur og kroppsform, topp og skjegg, farge på øreskiver, antall tær og om de har fotfjær. I tillegg vurderes farger og fargekombinasjoner, spesielle tegninger, spesielle strukturer på fjærene ( Ante ikke at det fantes, jeg). Chabosen kan f. eks. ha glatt, krøllete eller silkehønefjær ( At det går an...Krøllete fjær???)

"Lille speil på veggen der, hvem er vakreste høne her?"

Forvirret?

Vi kjenner ordet høns, men høns er en fellesbetegnelse på hønsefugler. Vi sier høner eller høns, og dette er jo hunkjønnene...eller? Nei, så enkelt er det ikke. For å bli litt klokere må vi derfor skille mellom de ulike hønsefuglene. Det vi forbinder med høner enten det er i produksjon eller som tamhøns, kalles på latin Gallus gallus domesticus. Her i Norge sier vi bare høns, og for sikkerhets skyld så heter da hannkjønnet Hane og ungene kalles Skyllinger. På andre hønsefugler, brukes ofte artsnavnet foran kjønnet. F. eks. Orrhøne/Orrhane, Fasanhøne/fasanhane/ Påfuglhane/Påfuglhøne, Kalkunhane/Kalkunhøne eller egne navn som tiur, rype, stegg osv. (Ps. Og ungene her kalles også kyllinger). Innenfor tamhønsene finnes en rekker raser, men det kommer jeg tilbake til. Høns blir inndelt i ulike grupper: Altså rasehøns eller hva jeg kaller hagehøns, så har du produksjonsdyra som enten kalles kjøtthøns eller eggleggere. Siden vi har så utrolig mange raser, deles de også inn i tunge og lette raser og så har vi urdvergene (små høns).

Spot og Tuppen ble utrolig gode venner:-) Spot stakk ofte huet innunder fjørene til Tuppen når de skulle lalle på kveldene:-)

I Norge er det funnet tamhøns helt tilbake i vikingtiden. Jærhøna er det eneste norske rasen som vi kjenner til før 1850. Fremdeles er det mange som tror på myten om at høns ikke kan fly, men det er feil. Jærhøns er faktisk veldig gode flygere.Og jeg husker noen Paduanere jeg hadde her, som tok fart og fløy rett bort i skogen. Da sto både jeg og mine hjelpere og gapte...

Høner har et meget godt syn, og kan skille mellom farger. Jeg har sett en del filmsnutter der de trener opp høner gjennom klikkertrening. Hvem sa de var dumme? De kommuniserer gjennom lydene de lager og hver lyd har en bestemt mening. Studier viser at over 20 av lydene deres har en spesifikk mening. I tillegg følger de med på hva andre i flokken gjør, og dermed læres de opp både ved å "herme" og gjennom egne erfaringer. Et eksempel er at det har vært gjort tester der en høne har sett på en filmsnutt hvordan et problem skal løses og tok etter. Det er også gjort forsøk med belønning, der høna har kunnet velge mellom en rask men liten belønning, eller senere en større belønning. Høna har da valgt å vente på den større belønningen. Kalles ikke dette innsikt og selvkontroll? Høner husker det de har lært og erfart og bruker dette til det beste for dem selv senere. Jeg opplevde med mine at de reagerte på navnene sine. Sa jeg "Spot", så kom ikke Mandy. Men, enkelte ganger hadde jeg intrykk av at de levde litt i sin egen verden, hehe. Husker når de gikk ut av døra her, så kunne 3 av dem marsjere frem og til venstre, mens Lillemor ble stående å filosofere over livet...helt til hun oppdaget at hun fakisk var alene. Da skrek hun ut for at de andre skulle fortelle henne hvor de var, og så beinfløy hun rundt svingen og pusta lettet ut i det de igjen var samlet i flokk. Jeg oppdaget også at de dannet "par" og var veldig beskyttene for hverandre. Det var rangering i hønseflokken også, og noe av det merkeligste var de gangene enkelte av hønene (Jeg hadde altså ikke haner da) regelrett galte med et skikkelig "KYKKELIKYYYY". Jeg trodde ikke det var mulig, jeg.

Om høna, hanen og kyllingen

Alle rasene (uansett kjønn) har en kam på hodet (hudlapp som kalles kam). Jeg syns personlig det ligner mer på noen fjelltopper og dalsøkk, fniiis. De har øreskiver og hakelapper uten fjær. Dette varierer i form og farge og størrelse. Fargene på hønsene kan varierer fra hvite, svarte, grønne, blå, gule og røde og i mange nyanser og tegninger. På fot og tær har de hva som kalles skjell (skjellaktig hud), men enkelte raser har dun/fjær i stedet for skjell. På hanene ser man større hakelapper og kam enn på hønene og hanene er større også. Hanene har en spore på det som kalles løpet, bak på foten.

Når hanen galer, lokker han til seg flokken bl.a for å vise hvor de finner mat. Høna bruker sine lyder for å fortelle at nå skal hun legge egg og vil ha fred. Stort sett legge høna et egg om dagen.

Var det noe hønsene lite var å bli strøket forsiktig på hakelappene eller ved ørene. Når jeg strøk på kammen hadde de en tendens til å riste på hodet:-)

I en hønseflokk er det hiarki, eller rangsordning som gjelder. Øverst står sjefen selv Mr. Hane. Har man flere haner, kan disse underkaste seg "sjefen". Under Mr. Hane kommer de eldste eller de mest dominerende og sterke Fruene. Mellom de yngste kyllingene og de unge hanene finnes yngre og mer underlegne høner. Men, mange yngre vil utfordre de eldre og ikke uvanlig kan det blir skikkelig krangling i flokken. Ved parring vil hanen prøve å lokke høna til seg med lyder som tilsier at her finner hun mat. Hanen danser gjerne rundt fruen, sveiper vingen nedi bakken i dansen. Når høna godtar hanen, trykker hun seg ned mot bakken og hanen bestiger henne bokstavlig talt. Han henger seg fast med nebbet i nakkenfjærene og holder seg fast under paringen. Etter endt "jobb" slår han med vingene og danser litt til:-) Siden det nå er en slik hakkeorden i en flokk, er det også vanlig at de som står lavest parer seg med hverandre. Unge haner må kjempe mot hønene i hiarkiet og syke eller svake dyr mister fort plassen sin. Spot, min lille Mille Fleur høne, fikk av og til et kakk i huet som jeg mente var heeelt umotivert. Der gikk den rundt og spankulterte og ante fred og ingen fare og vips "KAKK" i huet. Jeg hørte en del om "hakkeloven" og at høns kunne hakke hverandre ihjel. Jeg tror at ett hvert individ som står stuet på for trang plass kan ha lyst å kverke de rundt seg...I hvertfall hvis plassen er så liten at man må bruke 3 dager for å planlegge og snu seg. Jeg opplevde aldri slik aggressivitet blandt mine. Når de en sjelden gang føk i hverandre, trakk alltid den ene seg vekk. Og for sikkerhets skyld pleide den å få enda litt "bank" før den andre var heeeelt fornøyd, liksom for å være på den sikre siden, basta bom:)

Lille Lykkeliten ble snart "lykkestor"

Når Mr. Hanefar har paret seg med Fruen, er eggene høyst sannsynlig frødde. Etter paring steller hønemor seg og hun tillater ikke hvem som helst å bestige henne. Unge og uerfarne haner sitter gjerne igjen med nebbet fullt av fjær hvis de prøver seg. For at det skal bli harmoni i en flokk, bør man ved bruk av hane ha minst 2 høner på 1 hane. I vill tilstand kan en flokk bestå av opptil 20 individer og blandt en stor flokk i fangeskap kan de gjenkjenne 25-30 av dem...tenk på det:-). I større flokker kan man godt ha 3-4 haner. En hane passer på flokken sin. Han skiller hønene hvis de sloss for mye, viser dem hvor de finner mat og varsler hvis det kommer noe som kan være farlig. Tidvis kan derfor hanen varsle om det så bare er en fugl som flyr over flokken. I tillegg kan også hanen finne gode rugeplasser til hønene. Hanen skal være snill mot kyllingene, hvis ikke bør den fjernes. Det er lite lurt å sette inn kjønnsmoden fremmede haner i en etablert flokk.

Høna Tuppen fikk hanebesøk, og det syns hun var stas. Spot brukte daglig peisen til å legge egg fra seg.

Hvis man setter et egg opp mot et skarp lys, vil man kunne se om det er unge inni den. Ofte sees det med at det er en rundt klump inni egget, og det er ikke noe "skvalping" fra eggeplommen ( men ikke prøv med noe eggedosis risting, altså). Når Fruen har lagt nok egg, legger hun seg ned på dem (Klukkhøne), for da skal hun ruge. Høna ruger i 21 dager. Hvis hun bare legger ett egg fra seg, som ikke er frødd, kalles dette verping. Det skjer at egg ikke blir klekket. Noen ganger kan det være at det ikke har utviklet seg til å bli en kylling, eller det ikke er frødd, eller at kyllingen ikke har klart å kakke hull og komme seg ut av egget. En gang så jeg noe helt fantastisk. Ei venninne av meg visste at etter kalenderen, skulle alle kyllingene vært ute. De gjenværende eggene er nå noen stinkbomber av råtne oppvarmede egg, eller de kan inneholde et dødt krek, eller enda levende kyllinger. Så hun åpnet forsiktig eggene der hun så det var unger (lyste) og jammen kom det en levende liten knert ut av det ene egget. Under varmelampe og til mammaen sin...og den overlevde. Mange kan også kjenne på lukten om det er et "friskt eller dødt egg".

Det er litt av en bragd å presse et egg ut stort sett hver dag. Litt av en kamp, altså...så var det der...nydelig rundt og hvitt...og så kom enda en høne og satte i gang:-)

Når Fruen legger seg på eggene og ruger, går hun mye mindre på do. Ofte så jeg at etter noen dager så strakk hun på beina, og slapp fra seg en 5 doblet klump av avføring. Fruene er veldig konsentrert om oppgaven sin, de beveger seg slik at eggene snur seg litt, eggene må også holdes littegranne fuktige, hvilket mamma gjør med kroppen sin. Når hun tar seg en mat og drikkepause foregår det i et tempo som minner meg om en hurtigmeny fra Mac Donalds. Ikke før hun har slengt i seg dagens rett, så er det rett inn til eggene igjen. Og jeg er faktisk overbevist om at hønemor vet nøyaktig antall egg hun har lagt. De spiser ikke så mye den tiden de ligger på "klukk" og ruger.

Liten kylling som er nyklekket. Foto: Marit

Når ungene er klekket og de nussedusselige kyllingene har kommet til verden, passer hun på dem som en smed. De første ungene tærer gjerne på plommesekken fra eggene til alle kyllingene er klekket. Det hender at ungene tærer på denne i 2-3 dager, men hønemor vil helst at alle ungene skal komme ut å spise selv, snarest mulig. De kryper innunder magen hennes, og innunder vingene og inn i fjærene. Ungene kjenner mammas stemme. Den første dagen etter klekking, ligger som regel mamma Høne i ro. Den andre dagen tar hun med seg ungene på en liten rundtur i nærmiljøet, mens hun den 3. dagen gjerne tar ungene med i hønsegården. Ungene følger instinktet sitt og pikker nebbet sitt nedi alt som også Mamma Høne pikker i. Når ungene kommer ut i hønsegården etter noen dager, skal de fint kunne gå sammen med resten av flokken. Andre i flokken vil nok gi beskjed til ungene, men ikke skade dem. Skulle en annen flokkmedlemn hakke så hardt at det blir sår, bør en slik fugl fjernes fra flokken. Selger man kyllinger, selges de som regel når de er en dagggamle, men mange er fornuftige å venter i 3-7 dager. Hønene forlater ungene når de er 8-10 uker. Når kyllingene er 16-18 uker, vil hønene være verpeklare. Da er altså det ikke lenger en kylling, men et voksen fugl. Hanene pleier å slaktes i denne alderen (Altså 16-18 uker gamle).Visste du at enkelte høns adopterer andre kyllinger inntil de er 10 til 12 dager gamle? Det betyr at man kan redde unge fugler som foreldrene ikke vil ha, ved å finne en fostermamma til den.

Det er viktig at man har en viss plan når det gjelder hønseholdet. Husker noen som endte opp med 21 haner og bare 5 høner...ikke så lurt. De fleste velger enten å selge kyllingene så unge som mulig, eller slakte hanene.

Mamma høne er veldig omsorgsfull og passer godt på sine små...

Ikke alle kyllinger er gule. Noen kyllinger har farger som går i ett med biotopen (naturen). Dette for å verne seg mot rovdyr. Høns og også kyllinger "trykker" for å gjemme seg bort. Når de "trykker" legger de seg flatt mot bakken/jorda og ligger helt urørlig. Skulle en ta seg en flygetur, kan det være vanskelig å finne fuglen igjen, hvis den har lagt seg under en busk eller grein og trykker.

Jevnlig bør man fornye flokken med nytt blod. Unngå å kjøpe både høner og haner fra samme oppdretter. Foreldre parer seg med avkom eller søsken kan pare seg med hverandre. Det er mindre innavlsproblemer hvis det pares i linje nedover. Altså at hanen parer seg med egne avkom (høner), eller høner med egne hanekyllinger. Høns bør skilles hver 2-3 år eller at man innfører en ny høne hvert år, for å få en fornyelse i blodslinjene. Mange skifter også ut hanene.

Når ny fugler settes inn kan det går 3-4 uker før den er inkludert i flokken. Det er viktig med karantenetid før nye fugles settes inn, da de kan være bærere av sykdommer som kan smitte hele flokken. Vanligvis er karantenetiden 3-4 uker, men jeg vet at mange har lengre tid på opptil 2 mnd.

Om egg, ruging og klekking

Høner legger egg (verper) selv om de ikke har paret seg med en hane og eggene er hva som kalles frødde. Eggene veier rundt 50-60 gram, men dette avhenger selvfølgelig av rase. Jeg vet ikke hva et vaktelegg veier, men de var ikke mye større en tommelfingerneglen min. Det er også stor forskjell i størrelsen mellom et egg fra en dverghøne og en stor kjøttrase (kanskje mellom 25 og 75 gram?). De sparer opp eggene de legger før de begynner å ruge (legger seg oppå dem). Inni egget får kyllingen næring via en slags navlestreng og knoklene utvikler seg fra kalken i egget. De siste dagene begynner kyllingen å puste og pipe slik at mor og unge blir kjent. Når eggene klekkes og ungen kommer til verden, vil de kjenne igjen lyden til moren. Når ungene kakker hull i egget for å komme ut i den store verden, har de en aldri så liten kalkansamling på nebbet. Dette kalles nebbtann og denne bruker de til å banke seg ut av skallet med. Når de små nussebassene av noe kyllinger klekkes, da er de som regel gule. Kyllinger født av andre arter kan være farget etter den biotopen (naturen) som er rundt dem, slik at de ikke skal være så synlige og bli tatt av rovdyr. De har ikke fjær i starten, men små dun. Etter ca. 7-8 dager begynner det så smått å vokse frem fjær. Som regel tar hønene en pause i eggleggingen på seinhøsten/ vinteren, men det har jeg merket er nokså individuelt. Kyllingen opptar jo næring inni i egget, og når de er klekket tar de med seg plommesekken som den kan spise opp. Men, mange begynner å spise mat som hønemor viser dem, fra første dag.

Mandy tar seg sin tid...før under og etter eggleggingen/verpingen.

Man kan bruke "falske egg" (fåes i dyrebutikker/nettbutikker) for å få en høne til å ruge. Når høns legger seg til for å ruge, trenger de ro og fred fra andre høner. Men, det hender absolutt at andre høner slenger seg ned i samme rugekasse og slenger fra seg et egg. Jeg har sett at da stikker fruen ut og spiser litt eller gjør fra seg, mens den andre ligger på eggene hennes. Selv om begge har lagt egg på samme plass kan høna skille hvem som er sine, men også samle det siste egget som er lagt av den andre sammen med sine egne. Vanligvis begynner høns å ruge når de er rundt 1 år. Skal man få frem livskraftige skyllinger, kan man jo lure inn frødde egg fra en eldre høne. Det har ingen hensikt å prøve å flytte på rugeplassen/rugekassen. Begynner man å rote med dette, går høna gjerne av og nekter å ruge. Jeg slet en del med dette, hvis en av mine plutselig fant det for godt at senga mi var en egnet plass. Hvis flere skal "dele" kassen, kan det være lurt å merke eggene som høna ruger på. Skulle andre ønske å slenge fra seg et egg, kan disse fjernes trygt. Hvis flere høner ligger på ruging tett sammen, kan man merke eggene med forskjellige farger, så man vet hvem som tilhører hvem. Hønemor venter til alle ungene er klekket før hun forlater redet.

Jepp, her eller der...de fant alltid en plass å verpe:-)

Farger på eggene kan variere. Noen legger brune eller hvite eller blå egg, men vakteleggene er spraglete. Hagehøns kan godt verpe i 4-5 år, noen lengre også. Hønene starter med verping når de er rundt 19 uker gamle. Jeg mener det heter at de legger seg på " falsk klukk" når de legger seg på ufrødde egg. Og det som er litt artig er at en høne godt kan ruge på andre sine egg. Om eggene er frødde, kan du godt spise disse eggene også, men da tar du dem vekk fra Mamma høne samme dag eller innen et par dager etter hun har lagt dem. Egg legger jeg i kjøleskapet. Frødde egg kan ikke utvikle seg til kylling om ikke mamma Høne legger seg på dem, eller at de klekkes via en rugemaskin. Noen har også brukt manuelle metoder for å "ruge" frem egg.

Lille Spot la de minste eggene. Dette var en silkehøneblanding

Egg blir vanligvis lagt i en grop. I naturen lager de gjerne en grop i jord eller sand, mens de vi har innomhus ofte legger i rugekasser som godt kan ha enten høy eller spon i bunnen. Mine høner elsket å plumpe dem ut i høyet. Vel, det hendte at jeg fikk meg en og annen overraskelse når det gjaldt hvor de la eggene sine. Noen ganger fant Mandy ut at hun like godt kunne slenge ett i sofaen eller senga, og deeeeeet var ikke alltid like gøyt for Annemors rumpe...SPLASH! Noe annet jeg også opplevde var at de la såkalte "blindegg". Dette var egg som hadde et tynt, tynt skall rundt seg...ja, det var nesten mykt. En gang satte ett sånt egg seg fast i Mandy og jeg trodde hun faktisk skulle dø. Jeg hadde våkenatt og passet hele tiden på at hodet hennes ikke skulle dette i en unaturlig vinkel og kvele henne. Det skjedde flere ganger at hun la såkalte blindegg, og jeg er usikker på hvorfor dette rammet bare henne. Inni disse eggene var det helt normalt med hvitte og eggeplomme. Noen ganger var det heller ikke "tynt skall" men bare en hvit hinne. Hønene hadde stort sett samme plassen de la eggene, om det var verping eller ruging. Men, noen ganger ble de "stresset" og leita høyt og lavt før de bestemte seg for en plass. Og hvis jeg var så dum å fjerne eggene, ble de enda mer stresset, men de kunne faktisk legge seg til å "ruge" på ingenting. Når de ligger og ruger, er ikke andre velkommen i nærheten. Dette er hennes plass, og den verner hun. Når de lå på høyet med egg under seg, styrte hun innimellom med å rydde til , plukke mer høy og dyttet det rundt og under seg.

Hønsene mine likte seg på badet. Mulig det var at jeg hadde varmekabler i gulvet der. Så jeg satte like godt inn en badekasse.

Vanligvis kan en høne legge alt fra 1-12 egg før hun starter rugingen. Dette tror jeg avhenger også mye av rase. Som regel la mine dverger 3-4 egg før de la seg på klukk. Hanefar passer på hønemor i denne tiden og kan virke svært beskyttende. Det har hendt de regelrett har gått til angrep på mennesker som nærmer seg hønemor i denne tiden. Han kan selvfølgelig være beskyttende ellers også og passe på flokken sin. Vær oppmerksom på at en hane kan fly rett i ansiktet ditt, og han bruke både klør og nebb hvis han har bestemt seg for å angripe.

Tuppen tok seg gjerne en hvil i senga mi...og der la hun også egg. Andre ganger la de egg midt på natta, der de satt. Og noen ganger la de egg i sandkassa. Med Andre ord var det ingen "regel" for dette her i huset:-)

Da Lykkeliten som var stor lå på vakteleggene, kjente disse små vaktelkyllingene "reservemammer" sin da de kom ut av egget. De siste dagene piper kyllingene inni egget, og slik knyttes også båndene mellom ungene og moren. Når ungene er klekket, vil hun beskytte dem alt hun kan. De kryper innunder henne, og mamma Høne vil ikke uten videre godta andres kyllinger. Jeg prøvde dette en gang, og det gikk ikke bra. Ei høne vet nøyaktig hvem hun er moren til, og fremmede kyllinger kan få seg noen skikkelig kakk. Skal det gå bra med andre bør dette altså være ferdig utklekka unger som er yngre en 12 dager, eller egg som hun ruger på og som ikke kommer fra henne. Hønemor bruker ulike lyder til ulike formål for at ungene skal lære alt fra farer, hvor det er mat, når det er mat, når de skal gå til ro osv. Når jeg har fått ansvaret for små kyllinger, har jeg brukt pekefingeren og pikket med den nedi maten, så tar kyllingene etter og lærer seg å spise. Mor mater ikke ungene sine.

Det er noen som bruker såkalte rugemaskiner. Det finnes flere ulike typer, enten som man driver manuelt eller elektrisk. Rugemaskiner holder en jevn temperatur på 35-38 varmegrader. De elektriske snur på eggene hver time, mens ved bruk av manuelle må du selv snu eggene. Gjennomlysning for å se om de er frødde skjer etter ca. 8 dager, og ubefruktede egg fjernes. Så blir de igjen gjennomlyst etter ca. 18 dager. I moderne rugemaskiner, vil eggene flyttes de siste dagene (etter siste gjennomlysning) til en egen binge for klekking. Der har de også varmelamper med pærer på 100-150 watt. I dag skiller de kjønnene umiddelbart i de store klekkeriene. Noen skal bli verpehøns, og noen skal fõres opp til slakt. Haneskyllingene blir som regel avlivet med en gang de er klekket (for en brutal verden, gitt). Rugemaskiner kan brukes for hønseraser som ikke ruger noe selv (hvorfor gjør de ikke det???) Når kyllinger klekkes via rugemaskin, trenger de å gå under varmelampe i en binge i rundt 8 uker Varmelampen bør holde rundt 35-38 grader. Så setter man ned temperaturen med ca. 2 grader hver uke, før de settes sammen resten av flokken. Jeg vil anbefale å spørre en klubb om å låne plass hvis de har rugemaskin. Lån av plass hos andre kan være greit hvis høna ikke vil ruge, og det er snakk om noen få egg. Som regel betaler man litt for "leie av plassen".

Her koste de seg, vet du...rett over toalettet:-)... og i selskap med Annes dukker, fniiis

Kontakt klubb for å få hjelp og info når det gjelder transport av egg. Henter man egg som din egen høne skal ruge ut, må egget får hvile et døgn før de legges til ruging. Kyllinger klarer seg som regel bra på kortere turer/frakt, men det er viktig at de unngår trekk og kulde. De første dagene når man har fått kyllinger (hentet kyllinger), er det viktig å sette kyllingene på en trygg og varm plass. Bruk gjerne en pappakartong å ha dem i, da dette er trygt. Det er viktig at de har mulighet til å gå vekk fra varmen også. Sett inn mat og vann, men ikke direkte under varmelampen. Etter 4-5 dager bør plassen utvides. Når fjærdrakten er utvokst og dunene er borte trenger de ikke lengre varmelampe. I denne perioden nedjusteres temperaturen hver uke med 2 grader. Bruk gjerne varmelampen i kalde perioder. Kyllinger som ikke har en mamma, trenger mer tilsyn og varme enn de andre. Dypp gjerne nebbet i vannet hvis de ikke vil drikke selv i starten. Et annet tips er å legge litt frø i drikkeskålen. Hvis man har egne skyllinger som hønsemamma avviser, kan man følge samme prosedyre som nevnt her. Bruk varmelampe og sett dem ut igjen til flokken når fjærene er ferdig utviklet.

Kyllingene kan de første dagene få litt hirsefrø, som er lett for dem å plukke. Man kan også gi dem litt knust havrefrø, evet. en fuglefrøblanding. Oppdrett 2, Brødfôr, finhakkede kjøttrester, oppklippet løvetann og gress. Evet. også en gresstue. Enkelte fôrtyper til kyllinger inneholder i andre land middel mot coccidiose, men jeg er usikker på om det gjelder her i Norge. Kyllinger går over til voksen fôr når de er 7 uker og eggeleggerfôr fra de er 20 uker. Små kyllinger trenger også matro og lett tilgang til maten. Man kan godt legge litt beinmel oppbløtt i en skål.

Eggleggende høns kan legge opptil 200 egg første året, mens industrihøns kan legge mellom 300-350 egg i året. Som regel reduseres antallet med 15 % årlig. Eggstørrelsen vokser med årene. Har man kjøttraser, trenger de større plass og ekstra hus hvis man da har rundt 20-30 kyllinger.

Om ernæring

Min erfaring er at høns er nesten altetende. Ja, jeg vil faktisk si at de også kan ha kannibalisme i seg, for mine forsynte seg av og til av kyllingkjøtt. Spørsmålet er om de i det hele tatt klarer å skille mellom kjøtt typer? Hos meg fikk kyllinger det som på Felleskjøpet selges som Oppdrett 2. Til de voksne hønsene fikk de en blanding av kylling og voksenfôr. Jeg kjøpte ikke bare pellets til dem, men hønseblandinger som også inneholdt knust mais og annet snacks. Jeg så at hele mais sjeldent ble rørt av dverghønsene. Men, jeg hadde også due her, og dueblandingen fikk også bein å gå på hos hønsene. I tillegg fikk jo de både middagsrester og frukt/grønt. De elsket salat, spesielt isbergsalat. Men de hakket også på epler. Melon og raspede gulrøtter likte de også. Innimellom blandet jeg i en skål både eggefôr og insektsfôr, men det var mest vinterstid. Det er viktig at man tilfører kalk/kalsiumkilder som man f. eks. finner i skjellsand i fôret, men vær oppmerksom på at mye av fôret i dag også inneholder kalk. De kan også spise mark og innsekter de finner ute. Lykken var stor (skulle sett øynene på dem) når jeg løftet opp en steinhelle i hagen og DER...Deeeeer var det DEN gjengen med mark:-) Da gikk de helt bananas. Hadde sisten utenfor her, en med den største marken i nebbet og 3 beinflygende etter. Og klarte en å snappe den fra den andre, så startet jakten igjen. I mellomtiden hendte det jo at de andre markene forsvant ned i jorda igjen. Så da var det bare å legge hellen på plass, og ta neste. Noen ganger pikket de også opp sand/småstein, men jeg så ikke det så mye hos dverghønsene. Dette spiser de for å få malt opp maten de spiser. Men mine spiste som sagt alt mulig; brød, middagsmat, kokt fisk, spaghetti, puffet ris, puffet havre, frokostblandinger, kokte poteter. Kokt ris spiste de nesten aldri. Jeg unngikk alt av gjærende frukt, rå poteter og potetroer, tomat, avocado (høns kan bli fulle hvis dere gir f. eks. kirsebær eller moreller mm. Det fikk du kanskje med i filmen om Emil i Lønneberget. Dette er jo gjærende frukt). Og selvfølgelig friskt vann flere ganger daglig. De likte sågar også kokt og rått egg....

Høns og kaniner, hund og marsvin og andre dyr delte ofte på godbitene. Coccidiose kan smitte over på andre dyr, så det var viktig for meg å ha friske, kun friske dyr i sammen. Jeg opplevde sjeldent at mine høner var stygge med andre dyr. Tvert om beita de side ved side...høns, ender, kaniner og hund. Joda, Balto er gressspisende han også...kaller av og til hundene mine for "Kyra" der de "beiter" på grønne enger, hehe

Grønt og frukt kan enten gies helt, eller raspet. Mye kan man henge i snorer, så de må strekke seg/hoppe opp etter det, eller i en kurv man henger litt over gulvet. Grønnkål, salater og en del ting de liker å hakke i, kan med fordel henges opp. Legger man inn en større bit av gresstorv, kan de både spise gresset og rote i jorda/røttene etter mat. Kornaks er også fin til aktivisering.

De elsket spaghetti, gulrøtter og epler...og isbergsalat:-) Men mest spennende var det å rote i jorda...

For høner som skal være gode eggleggere, finnes eget eggleggerfôr. Pellets er jo den enkleste løsningen for å være sikker på at de får i seg den riktige næringen, men mye annet kan også gies. Får hønene et rikt og variert fôr trenger de ikke pelletsen. Matrester er supert å gi hønsene. Bare husk på at fôret ikke er myglet eller surt. De tåler dårlig fett. Har man tørt brød eller knekkebrød, kan dette løses opp i vann. Har man en blender i huset, kan man putte flere ulike grønnsaker sammen og lage dette til en velling. Her kan man raspe/blende sammen squash, kål, kjøttrester, agurk og event. middagsrester ogsså. Hønene plukker reint kjøttbein. Fjern matrester så dette ikke tiltrekker seg fluer. Alt kjøtt må være kokt/stekt. Frukter kan også blendes eller raspes. Løvetann, finklippet gress...

Mange velger også økologisk fôr og dette koster ikke så mye mer enn det andre.

Noe de likte veldig godt var at jeg slang noe mat nede i høyet til dem. Da rotet de rundt og storkoste seg. Favoritten var puffet ris:-)

Andre ting man kan gi og som inneholder viktige næringsemner: havre, bygg, knust mais, hvete, fôrris, vitamin og mineralpulver som strøes over maten og beinmel. Blander man hvete med havre og bygg og litt knust mais, er dette noe som faller i smak. Andre fôrtyper er fullfôrblandinger, kornblandinger, pellets for kyllinger, eggleggere eller voksne dyr. Bløtfôr, kokt eller oppbløtet ris sammen med beinmel, matrester og gjerne litt levertran. Kan erstatte risen med oppbløtt brød. I dl. pr fugl pr. dag inkl. 1 ss beinmel, evet. 1/4 ts levertran samt vitamin og mineralpulver.

Og der var lille Andy ute med hønene også:-)

Grønkål, spirer, gulrøtter, gress, skvalderkål (hanefot), grønnkål er fint til vinterfôring. Pass på at dette ikke er sprøytet. Gir man f. eks. en grønkål eller et salathode pr. dag på 7-10 høner så er dette bra. En del kåltyper bør raspes/rives for at de vil spise dette. Solsikkeblomsten kan også gies. Eggleggende høner trenger ca. 50-70 gram fôr hver dag. Man kan gi f. eks. 60-80 gram med pellets, eller 1/2 dl. bløtfôr og 70 gram med grønt/frukt. I vill tilstand viser mageinnholdet en blanding av frø, spirer og innsekter. Ypperlig å gi spirer f. eks. vinterstid. Spirer av erter, bønner, lucerne osv. Dekk en bolle med korn som skal spire. Hell vann over og skyll daglig. Bør stå i et rom med ca. 17 grader. Skyll daglig i ca. 5 dager så ser du at det begynner å spire.

Foran på fuglens bryst ser man om magen som kalles kroen er full. I kråsen bløtgjøres fôret, og for at maten skal kunne males opp, spiser fuglene gjerne litt småstein. Har man ikke tilgang til dette i hagen, kan man kjøpe sand som egner seg til dette. Hvis de legger egg med veldig tynt skall, kan dette skyldes saltmangel og ikke nødvendigvis kalkmangel. Viktig at de også får tilgang på kalk/skjellsand. Hønsene justerer selv det de har bruk for. Mangler de salt, kan man f. eks. legge litt grov husholdningssalt sammen med skjellsanden. Legg gjerne litt beinmel oppbløtt i en skål. Og på vinterstid fyller man halveis med varmt vann eller bruker varmeplate for at fuglene skal ha tilgang på drikke (Vann). Ta inn mat nattestid, for å unngå rotter.

Bruk egnede mat og vannskåler som er tilpasset høns. Da tenker jeg på de fuglene som har mye fjær enten på hodet eller på beina.

Obs. Høns føler instinktet i leiting av mat. De er nysgjerrige, og alt som blinker, skinner skal de ofte bort å hakke i. Dette kan også skje med øyne. Jeg opplevde en gang at Lillemor pikket meg rett i øyet. Da satt hun på skuldren min og så meg inn i ansiktet. Plutselig var nebbet der, rett i øyet mitt. For henne var det instinktivt noe "mat", mens jeg fikk meg flere uker med behandling og var på nippen til å miste synet. Jeg har også hørt at høns/haner kan beskytte flokken og ungene og gå etter ansikt ved angrep.

Om daglig stell og pleie

Farris, minigrisen Soda og Tuppen og Lillemor på sofaen i stua

Ja, så var det temaet hønsehus, hehe. Mitt hønsehus var på 82 m2 og hadde adresse Svegane 50:-) Det inneholdt alt et hjem skal ha, inkludert sofa og TV:-)

Nå har jeg vært og sett ulike måter å holde høns på. Noen har et fjøs der de lager til bur i et egnet rom. Andre bygger de flotteste uthusene, og andre igjen bygger mindre uthus som nesten ligner kaninbur i flere etasjer. Men en ting bør være en betingelse for alle høner, og det er at de har det reint, tørt og at de har muligheter for å gå fritt ute. Høns liker også å ta sand eller jordbad. Mandy syns det var ekstra stas å bade i jorda utenfor. Så holdt hun fjærene godt samla til hun kom inn i stua...og DER ristet hun seg, hehe. Det er en fryd å se når de bader seg. Først velter de over på den ene siden, basker og baser med vingene sine. Så tar de den andre siden...og selvfølgelig må de sparke litt også. Jeg hadde egen plastbunn med sand inne også. Men, jord var det de likte aller best. Noen ganger la de egg i sandbadet inne, og det var jo ikke akkurat meningen.

Ingenting i verden er kjekkere enn å se dyr i frihet ute. Selv vinterstid fikk mine ta seg en tur ut i snøen..hver dag ut..og regna det ble det gjerne en springmarsj mot trær og busker.

Høns liker ikke å sove hverken på gulv eller marken. De liker å komme litt opp i høyden om det er på greiner i trær eller at vi lager til vaglepinner eller hyller. Jeg var jo bekymret for at de skulle få problemer med føttene sine, så jeg lagde også vaglepinner til dem, men de fortrakk som regel en hylle eller sofaryggen. Setter man opp vaglepinner i et uthus, så sørg for at de ikke står slik at de skiter i huet på hverandre hvis man har dem i ulike høyder. De bør også plasseres slik at det er lett for dem å både fly opp og ned. Står de for tett, blir jo dette helt feil. Bruker man bur så lag da i det minste burene store nok til både å ha vaglepinne og sandbad der. I tillegg så må burene være så store at de faktisk kan flakse med vingene og strekke på halsen og "beholde sine meninger", jepp. Som bunnmateriale i husene/burene kan man bruke strø (sagflis). Unngå sagmugg, da dette er så fint at støvet kan komme i øynene til fuglene. I tillegg kan sagmugg klistre seg inn i fjærene deres. Man kan også bruke halm på gulvet, men vær oppmerksom på at "strå" fra halm eller høy kan vikle seg rundt beina på fugler. Ute i en luftegård bruker mange skjellsand. Jeg syns det kan virke sårt for føttene til fuglene, og vil heller anbefale fin grus, sand eller rett og slett jord/ eller jord og gress. Jeg så aldri hønsene mine kose seg på singel eller skjellsand. De foretrakk gresset, eller jorda...eller stua:-) Og vær så snill og huske på at høns liker å ha det reint som alle andre. Noen mener det er supert at de går på 20 cm. drittspon, fordi dette avgir varme...jeg er absolutt ikke enig. Det er ingen frittlevende høner som velger 20 cm. møkkahaug å tråkke på i det fri..så fremt de ikke finner noe å spise der, da. Vanlig skifte innomhus bør være 1 gang i uka, og en gang i måneden bør man raker og fjerne gammel dritt i større luftegårder. Så er det daglig reingjøring av sittepinnet etc. Dette er jo noe av kosen, da:-)

Kim syns det var veeeeldig spennende å følge med på hønsene:-)

I vill tilstand bruker hønsene store deler av dagen til å finne mat, ta sandbad, hvilepauser og har litt fjærstell. Det er viktig at hønsene i fangenskap får muligheten til å leve så godt som mulig med aktivisering. Dette kan gjøres med tilgang til å leite etter maten selv også. Får fuglene mulighet til å finne maten selv, øker aktiviteten og overvektige fugler som sitter apatiske ved matfatet unngåes. Står fôret ute, må det stå fuktfritt, men samtidig kan slik fôring tiltrekke seg rotter og mus.

Sommertid, rikelig med utetid og lalle inne på natta...Vinterstid var det "luftegård på mitt tidligere soverom

Hønsene liker å ha det lunt inne, og mange bruker varmelamper eller andre varmekilder vinterstid.

Burhøns er dyr som lever i fangenskap. 10 Høns trenger ca. 2,5 m² ute og 1m² inne. Men dette er minstemål. Økologiske høns må ha minst 5 m² ute, og høyst 5 høner per m² innendørs. Burhøns/industrihøns har lov å gå så tett som 16 høner per m² (700 cm² per høne). Egg fra "frittgående" høns kommer fra høns som bare får lov til å gå innendørs, og da ikke i tradisjonelle bur. Tenk hvor kjekt det er med et stort godt uteareal:-)

Mange har en "rampe" foran åpningen til hønsehuset. Har man skyllinger, anbefales det å fjerne rampen og heller legge jord inntil veggen og hullet/luka, så ungene ikke faller ned og slår seg, eller får problemer med å følge mamma inn i huset igjen. Små kyllinger kan fort gjemme seg bort i en hønsegård, og man bør forsikre seg for at det ikke finnes steder der de kan komme i klem, sette seg fast eller forsvinne. Det er viktig at hønene har gått til ro før lys slukkes (Bruk tidsur).

Tips om hønsehus ( får gjøre et forsøk her, da)

Nå finnes det like mange løsninger på hønsehus som det finnes hønseeiere. På f. eks. Obs! Byggsenter får man mange fine halvfabrikat av uthus/boder/hytter som skal være forholdsvis lette å sette opp. Har man f.eks. lekehytte for unger, der man kan stå oppreist, eller gammelt uthus eller en garasje som ikke lengre er i bruk, så kan jo dette brukes. Noen bruker også det gamle hageskuret eller en gammel campingvogn. Har du en carport, kan du også kle utedelen med netting og vips så har man både hønsehus og hønsegård. Høns kan jo egentlig gå ute hele året, men det er viktig at de har steder å finne ly. På mange gårder har de hønsene fritt, og så legger de egg alle veier og steder inne i fjøset. Har man frittgående høns er det også mulig å la dem bo i drivhuset vinterstid. Mange velger å bygge selv. I en periode brukte jeg en barakke og den funket fint.

I et hønsehus som i hovedsak brukes til soveplass og egglegging bør det ikke være mer enn 3-5 høns pr m2. Går de på et gulv trenger de langt mer plass. Lager man etasjer blir bare gulvet som et gangareal. Nederst langs veggene har man redekassene, og øverst sittepinnene. Har man liten plass i hønsehuset er det viktig at de kommer seg rask ut når de våkner. Har man kyllinger må plassen være større på gulvet. Det kan være lurt med to hønsehus hvis man vil avle frem kyllinger. Det bør være ca. 3 meter sitteplass fordelt på 10 fugler. Et hønsehus trenger ikke nødvendigvis å være isolert. Fordelen med isolasjon er gjerne mest for å beskytte naboene for støy, spesielt der man da har en hane. Huset må være trekkfritt og det er viktig med ventilasjon. Bølgeplastikk ( gjennomsiktig med UV filter) som tak gir lyse rom. Ellers kan man ha vindu. Ikke plasser vinduet ved solsiden. Glatte plater på innvendig vegger er lette å reingjøre og her er baderomspanel lurt. Hønsehuset bør plasseres på en lun plass og ikke på det varmeste stedet på tomta. Tenk også gjennom plasseringen i forhold til regn og vind. Ikke plasser huset klint opptil nabohuset, da har du ikke gode naboer lengre. Det er jo både koselig men også fordelsaktig å ha huset plassert slik at man faktisk kan se det fra huset sitt.

Hver høne må ha 30 cm bevegelsesmulighet på sittepinnene. Man kan lage sittepinner av litt tykke stokker/greiner fra løvtrær, eller også lekter på 1 1/2x2cm. Puss ned skarpe kanter. Under sittepinnene kan det være lurt med et gjødningsbrett som det er lett å skrape av. Enten i aluminium, eller plast. Det er viktig at ikke pinnene settes for høyt, slik at hønsene lett kan fly opp. Og pinnene må ha avstand og stå ved siden av hverandre så ikke hønsene skiter på hverandre.

Rugekasser/redkasser bør være på ca. 40x40x40 cm. Gamle trekasser er supre hvis disse sette på høykant også lager man en liten kant foran med en lekte. Man kan også bygge kasser og lage åpninger på rundt 25x25cm. Jeg har også sett bilde av vanlige plastbøtter som det er lokk på. Så legger de stein i bunnen, redemateriale over og skjærer ut et hull. Redemateriale som brukes på høns er halm eller høy. Bunnstrø i huset er sand eller spon og ikke aviser (dette sparker de sund). De kan også få en luke ut til luftegården og den bør være på 30x30 cm. Jeg har sett smarte løsninger der lukene har et snortrekk, så de lett kan draes opp.

Jeg hadde fire høner og de hadde faktisk sine faste plasser. Tuppen og Mandy, Spot og Lillemor. Hvis de satt feil plassert så stressa de fælt til alle var riktig plassert i forhold til hverandre. Og hvis en av dem plutselig sto feilt, kunne den glatt få et kakk i hodet med beskjed om å pelle seg vekk. Jeg syns det var utrolig morsomt når de hadde satt seg, å ta pekefingeren opp foran ansiktet på en av dem..så lot jeg den pendle fra høyre til venstre og de beveget hodet i takt...stilig:-)

Annehver dag reingjøres hønsehuset. Vask pinnene, skift i redekassen. Innimellom kan man ta en omgang med Maladanpulver som fjerner uttøy.

Enda et tips: På finn.no har de i sommersesongen mange annonser inne på spikertelt til rundt kr. 10.000 +, kikk innom, for dette er ypperlige å bruke som hønsehus, hvis du ikke heller vil flytte inn selv og gi eneboligen til tippene:-)

Så var det hønsegården

Hønsegårdens størrelse avhenger både av antall fugler, men også hvilken standard for frihet og trygghet du velger for hønsene dine. Likevel bør minimum være 180 cm høy. Stolper kan være 5x5cm. Pålene må ned 40-50 cm i jorda. Minstemål mellom pålene er 2.5 meter. Bruk spett og deretter slå de ned da dette forenkler jobben/ unngå etterarbeid. Hvis man graver en grøft som er 30cm dyp, så nettingen kommer ned i jorda, sikrer man enda bedre luftegården. Grav rundt nettingen, fyll med stein.

Tips: Hvis du ikke orker å lage en god luftegård, så kjøp en valpegård/hundegård. Dette er det mange som selger som elementer, der du selv kan velge størrelsen. Nederst kan du sette på hønsenetting med strips, så ikke kyllinger kommer igjennom. Over kan du kjøpe plastplater/takplater med UV filter. Jeg brukte elemeter til kompostbinge som jeg hadde ute som "beitegård" hvis jeg var hjemme. Da tok jeg dem alltid inn hvis jeg dro noen steder. Noen ganger kan de fly over, men som regel ble mine der, da:-)

I hønsegården kan man selvfølgelig plante busker og trær. Ute på friplassene, spiser de dette og forsyner seg gjerne av nedfallsfrukt. De digget seljegreiner og forsynte seg godt av ripsbuskene mine. Jeg har sett de fly opp i trærene, og de kan sågar fly opp 2-5 meter hvis vingene ikke er klippet. Så sitter de der da....ikke så kjekt hvis det regner. De trives nok best med en hønsegård med tak. En annen fordel med et tak, er at man beskytter dyrene mot rovdyr, og at man har kommet eventuelle sykdommer/epidemier i forkjøpet (Les. f. eks. svineinfluensa). Bruker man ikke tak, eller har hønsene gående fritt, bør de ha gode områder/steder for å finne ly.

Nettingen festes med kramper. Det finnes mange ulike nettinger. Nederst er det viktig at nettingen er finmasket så ikke kyllinger kommer igjennnom. Denne nettingen bør stå 20-30 cm. opp fra bakke/gulv. Foran døren/port/inngang som er laget med netting og ramme, kan man legge en steinflis, så klarer ikke dyr å grave seg igjennom. Vinterstid er det vanligere med rovdyrtokter. Bruk galvanisert og sterk netting. Lurt å ha noen vaglepinner i hønsegården, så fuglene kan fly opp i høyden. Jeg anbefaler ikke hønsenetting for bruk i luftegårder. Bruker man galvanisert netting med masker ned på 1x1 cm unngår man også mus i gården. Har man masker på 5x5 cm kan muligens også mår komme seg igjennom. Det er ganske enkelt å reparere galvanisert netting. Kjøp syringer og sytang, så forenkler det jobben, og det er lettere og mer solid enn bruk av strips. Galvanisert netting selges som regel i ruller av 25 meter og bredden er ca 1 meter. Syr man sammen i lengden får man et 2 meter høyt gjerde.

Sandbading er også viktig for hønsene. Lager man i hønsegården en egen plass kan en slik sandkasse være på 1x1 meter for 10 høns. Over kan man lage tak, så holde sanden seg tørr og fin hvis man ikke har tak. Sandbadet bør være rundt 35 cm. i dybden. Bygger man hønsehuset på påler, kan man sette opp levegg nederst og la de ha sandbadet under hønsehuset.

I bunnen i en hønsegård ser jeg at noen bruker sand eller grus og andre rett og slett halm. Halm utvikler seg etterhvert til et eldorado av insekter, når halmen blir våt. Insekter blir fortært av hønsene. Man kan godt fukte halmen innimellom, og regner det , så hiver man tørr halm over. Hvis halmen derimot begynner å bli sleip, må fuktplasser dreneres bort. Høns skal ikke gå på fuktighet. 1-2 ganger i året så fjernes hele laget, og dette igjen blir fin kompost. Mange slenger inn frø i halmen, slik at fuglene kan aktivisere ved å leite etter disse frøene. Vær klar over at hvis man da bruker halmen til kompost kan frøene også spre seg og lage ugress. Har man god plass i en luftegård, kan de gjerne få beite ned den ene siden, mens den andre får tid å gro (med gress). Halmgård er mye brukt for hobbyhønsene. Halmen i en hønsegård bør være 10-15 cm tykt. I perioden som man har halmen lagt ut, kan man vende og snu på den med en høygaffel, da kommer insektene frem også. Som sagt kan halmen godt vannes litt. Om kornet du legger ut i mellom halmen spirer, spiser hønsene dette.Og vil man bli kvitt ugress, så spiser de både hanefot (skvalderkål), løvetann og mye annet. En luftegård til 8-10 høns bør være på rundt 50 m2. Inne i en slik gård har man plass både til en halmgård og et vilniss/beiteområde. Mange kombinerer dette å la hønsen gå fritt når de er hjemme og under tilsyn, eller om de er borte så bruker de hønsegården. Et lite tips er å lage levegger på to av sidene i hønsegården. Det beskytter mer for vind og regn.

For de som bare har 2-5 dverghøns, kan man lage en såkalt flyttbar hønsegård. Huset som er på ca. 1 m2 har hjul under og selve hønsegården er på 2-3 m2. Brukes dette kan man skifte beiteområder i løpet av dagen og samtidig holde dyrene på et trygt sted.

Det er ganske store variasjoner når det gjelder krav/behov for plass til høns. Siden de fleste som leser dette skal drive med hobbyhøns, vil jeg anbefale max 5 høns pr. m2 inne og basere seg på mellom 10-50m2 på 6-10 høns ute i luftegård.

Høns kan fint være alene noen dager hvis de har tilgang til mat og vann. Likevel anbefales tilsyn hver dag, for å være sikker på at ikke noe er galt og fjerne skitt fra i huset hvis de bruker dette.

1-2 ganger i året bør det være en skikkelig desinfisering i hønsegården.

Gjødsel/avføring fra hønsene kan blandes med vann og brukes som gjødning på planter. 20 liter vann på 1 kg. gjødning som sprøytes utover jorden. Skal man bruke det på planter bør 1 kg. blandes med 100 liter. Hønsegjødning kan tiltrekke seg fluer.

Om fjærfelling/myting

Når hønsene er voksne har de som regel en periode i året (ofte om høsten) der de skifter fjær (kalles myte, mens jeg sier fjærfelling). Men, jeg har opplevd at mine høner har hatt oftere fjærfelling og i ulik mengde. Mandy så plutselig ut som en ribba Kalkun. Jeg fikk helt sjokk, for hun ble helt bar (nakenhøne, fniis) på store deler av kroppen. De andre mistet over en perioder. Så kom det opp hva jeg kaller fjærpinner og inni disse pinnene lå helt nye fjær. Pinnene hadde et slags skall, og etterhvert som disse pinnne vokste ut, så forsvant mer og mer av skallet og dunene på fjærene kom frem. Av og til klødde de seg en del i denne tiden, sikkert for å fjærne skallet på pinnene selv. Så ut som alle trengte en omgang med "Head and Shoulder" shampo, da skallet så ut som kjempeflass:-)

Tiden med fjærfelling kan vare mellom 6-8 uker. I denne perioden har de opphold i eggleggingen. Ved miljøendring eller preparat tilsetning i fôret kan man oppleve hva som kalles kunstig myting. I denne perioden kan man godt tilsette litt ekstra proteiner i fôret. I disse ukene vil de fleste oppleve at hele fjærdrakten fornyes og det skjer da vanligvis en gang i året. Her i Norge vil man ofte oppleve dette i perioden august/september. Delvis fjærfelling kan foregå oftere. Etter fjærfellingen/mytingen kan de fornye fargen i fjærene. Et typisk eksempel innen hønsearten der man klart ser fargeforskjellen er rypenes sommer og vinterdrakt. På vinteren blir de helt hvite mens de er mer spraglete i brun/grå farger på sommeren. Høns kan også fornye slitte/skadet fjær.

Stakkars Mandy..liten ribba hønefrøken, hehe...her ser dere disse "pinnene" som vokser ut...

Og når vi er inne på fjær, så er det like godt å vite med en gang at høns meget godt kan ta seg en flytur. For de som ikke vil ha dem over i andres hager, kan vingeklipping/stekking være en løsning. Som regel stekkes den ene siden der fjærspissene klippes av, altså ikke rør vingebeinet. Det er ikke vondt å få klippet ned vinge/fjærspissene. Etter fjærfelling gjentas dette. Spør fagfolk om hjelp til dette i starten.

Her ser dere Mandy før og etter fjærfellingen. Hun ble skikkelig flott i fjærene når de vokste ut igjen

Sykdommer

Forebyggelse er langt bedre enn etterbehandling. Det vil si at man sørger for god hygiene, riktig ernæring og mosjon, aktivisering og gode gener. Signaler på sykdom kan være manglende matlyst, hengende vinger eller dårlig avføring. Følg med på fuglene noen dager for å se om de kommer seg. Ved flere dødsfall bør man levere flere dyr inn til obduksjon enten hos veterinær eller til Mattilsynet. Kontakt gjerne en oppdretter eller klubben da disse sitter med mye informasjon om ulike sykdommer.

Det finnes en rekke plager og sykdommer som kan angripe hønsene. Det er viktig å sjekke dem jevnlig for lus og lopper. Mistenker man blodmidd, må dette også behandles. Blodmidd suger seg ofte fast om natten. For å sjekke om de har uttøy, kan man plassere hønsene over et hvitt ark, børste over fjærene og se om noe detter ned...og beveger seg. Som regel forsvinner uttøy med behandling. I tillegg er det viktig med descinfisering (Sodalut /jodosan/Virkon S brukes av mange). Kalkbeinmidd hvor skjellene på beina buler ut må behandles og fjernes med salve. Salven selges via dyrlege og på utvalgte steder, muligens Felleskjøpet/nettsider. Malqadanpulver mot uttøy pudres under vingene og bakkroppen og gjerne i sandbadet. Dette pulveret er giftig og må behandles etter bruksanvisning. Et annet middel er Karbolinium et tjæreprodukt mot uttøy som jeg er usikker på om selges i Norge. På nettesiden til "America" finnes en del bra midler.

Blodmidd gjenkjennes på at de er sorte på dagtid og røde på natten da de suger blod. Faktisk hadde jeg en kanin engang som var angrepet av dette. Uten behandling vil hønsene tappes for blod og kan dø. Typiske symptomer på midd, lus og lopper er at hønsene klør seg mye. Midd kan også angripe og lage ganger i huden som faktisk går tvers igjennom fjærstammen. Behandling med pulver, spray og descifiseingsmiddel må umiddelbart brukes. Vær oppmerksom på at i varme og fuktige sommerdager trives midden svært godt. Viktig derfor med god utlufting i hønsehuset og at det er tørt. Rens gjerne med sodalut/Jodosan/Virkon S over sittepinner, gjødningsbrett, redekasse og i hjørner. Får du tak i Karbonileum kan dette smøres på sittepinnene etc.

Enkelte høns jeg har hatt, har blitt angrepet av det som kalles kalkbeinmidd. Det blir ekstremt mye skjell på foten som bygger seg utover i en slags knudrete masse. Man kan behandle dette med Hexidin eller Dixantogen eller andre preparater man får i utvalgte butikker, Ikke brøv å brekke av kalklaget da dette kan gi store skader som blødninger og sår. Jeg lot også beina stå i grønnsåpevann for å løse opp før jeg smørte på salve. Ser man tilsvarende skurv i ansiktet kan dette også skyldes kalkbeinsmidd. Smør på samme type salve rundt øynene men ikke rens med sterke midler.

For å unngå fjærplukking er det viktig at fugler har god plass. Unngå for mye varme og reguler temperaturen. Viktig også med god ventilering. Fjærplukking kan også være årak i kjedsomhet, manglende næringstoffer og for liten plass. I tillegg må de ha rikelig tilgang på rent og friskt vann. Fjern fuglene som plukker seg til en rolig plass, rens sår og smør gjerne på litt vaselin. Fjern også fugler som plukker på andre. Tilfør gjerne litt ekstra beinmel og mer proteinrik kost som f.eks. kjøtt. Sørg også for å fjerne alt av fjær som ligger løse i uthuset. Enkelte ganger skjer det at fuglene får smaken på røttene av fjærene, som kan være fuktige og dette i spesielt varme perioder. Så spiser de på dette for å få i seg bl.a fuktighet. Når de først begynner med denne fjærplukkingen er det viktig å finne årsaken. Dette med unaturlig fjørplukking er et like stort problem som at de begynner å spise egg. Husk overnevnte råd med god utlufting og varmeregulering samt friskt tilgang på vann og riktig ernæring. I dag finnes egen spray mot fjærplukking.

Coccidiose kan være svært smittsomt og dødelig. Coccidiose utvikler seg i tynntarmen som en snylter/parasitt. Når fuglene skiter sprer dette seg til de andre. Hvis fuglene er sterkt angrepet kan man ofte se blod i avføringen. I tillegg stritter fjærene, de blir sløve, tynne, fryser og henger med hodet. Det beste middelet mot coccidiose er sulfadimidin som gies 3 dager i drikkevannet, deretter et opphold på to dager og så 3 nye dager. Eldre fugler tåler dette angrepet bedre enn de yngre selv om de kan være bærere, og ofte oppleves det at hele kyllingflokker dør i løpet av timer eller noen få dager. Coccidiose er svært smittsomt og andre dyr som går sammen med hønsene kan smittes. Men høns kan også smittes av andre dyr igjen. Sauer kan også være bærere. Så skiter de, og hønsene roter i avføringen og vips så er de smittet.

Hønselammelse vises via krummende tær og at de trekker foten oppunder seg. Ofte vil fuglen falle over på siden, selv om den fortsatt vil spise og drikke. Lammelsen skyldes stor nydannelse av blodceller som hoper seg opp og avleires/koaguleres i forskjellige organer. Deretter går det ut i blodet. Denne "sykdommen" kan være arvelig betinget. I dag finnes vaksine for dette som fåes hos veterinær og som skal ha god effekt.

Leukemi rammer de bloddannende organene som lever, milt og marg i skjelettet der hvite blodlegemer økes. Hønsene mister appetitten og fuglene dør.

Mandy hadde flere problemer som måtte behandles. Kalkbeinsmidd som ga deformerte tær, betennelse i eggleder ogsvært lange klør. Hun kom seg betraktelig etter behandling. Siden jeg ikke hadde hane her, var jeg usikker på eggledebetennelsen.Nå fikk jeg henne i voksen alder og aner ikke om hun tidligere var med hane. Det var også flere ganger hun kunne legge deformerte egg.

Eggleder betennelse. Dette er en lidelse som rammer høner, men kan smitte via haner. Egglederen får en brist der hanens inntrenging kan gi betennelse. Dette kan føre til problemer med eggleggingen, deformerte egg, egg som ikke er lukket med skall mm. Ofte ser man dette med at hønene har et krittaktig sekret (stivt) i bakpartiet/fjærene. Dette kommer ut sammen med eggene. Eneste hjelpemiddel er en sulfakur og at man prøver å rense egglederens smårifter. Finknust trekull kan hjelpe. Et kjerringråd er å blande en barneskje med saltsyre i 8-10 liter vann som skal være bakteriedrepende. Dette skal brukes som drikkevann. I behandlingstiden må hønene ikke ha kontakt med haner.

Typisk Mandy egg. Joda, stort sett alltid normale egg, men disse kom også. Noen ganger uten skall, bare en tynn hinne, andre ganger med et tynt skall som her.

Mange høner kan få det som kalles leggenød. Denne lidelsen ligger i leggeorganene og skyldes ofte feil ernæring. Det kan også skylde lammelse av egglederen som hindrer egget å passere. Skjer det en brist i egglederen kan egget gli ned i bukhulen der det kapsles inn i en seig hvit masse. Overvekt og stadig verping kan også være årsak. Hvis egglederen har brist vil avliving være nødvendig, evet. prøve å slanke fuglen. Hvis høna slutter å klekke kan dette være et symptom på leggenød.

Innvollsorm kan ramme hønsene og behandles med ormekur. Avmagring er typiske symptomer. Dette kan også gi tarmbetennelse, og blod i avføring er vanlig samt avmagring. Innvollsorm finner man i avføringen som tynne hvite snorer, og noen ganger ser disse "snorene" sammenfiltret ut. Det skal finnes eget pulver som man gir som også er forebyggende, i tillegg til 1 barneskje saltsyre i drikkevannet ( 8-10 liter vann).

Deformerte egg eller det jeg kaller blindegg kan skyldes defekt i egglegningsorganene, Beste forebyggelse er skjellsand, sand, tilgang på kalk i ulik grovhet.

Enkelte høner legger egg med to eggeplommer i. Dette er noe som er arvelig betinget og skjer sjeldent. Skjer det ofte kan dette medføre leggenød.

Skulle man oppdage hevelser i ansikt, over øyne, nedover strupe og hakelapper kan dette skyldes parasitter i blodet som behandles ved å stikke hull og klemme ut væskeansamlingen. Deretter må det renses grundig med jodosan/vann eller saltvannsoppløsning med steril bomull. Fuglen må isoleres for å unngå hakking fra andre høns. ( Ps. pass på at det er fritt for spikere eller ødelagt netting som stikker ut og som fuglene kan skade seg på).

Dessverre skjer det at høns kan få forstoppelse i kroen. Dette fordi fôret ikke males opp og fôret blir som en leirklump i kroen. Dessverre går dette gjennom organismen og videre til forøyelsesorganet som gjør kroen hard og spent. Man kan massere forsiktig på kroen og gi kokt avkjølet vann. Gjenta til kråsemekasnismen fungerer igjen. Noen ganger må veterinær oppsøkes der de gjør et lettere inngrep i kråsen der innholdet/klumpen klemmes ut.

Skulle fugler få sår og rifter må dette renses med jodosan fortynnet i vann og man kan smøre på f. eks. vaselin eller annen sårsalve for dyr. Fotbyller kan oppstå ved sår på trædeputnen under tærene. Dette kan utvikle seg helt opp til løpet på foten. Sørg for god hygiene, stikk hull på byllen, rens med jodosan utblandet i vann.

Hønsene slaktes som regel når de er 2-3 år. Da avtar eggleggingen og de som satser på eggeleggende høner ønsker som regel å fornye flokken. Men, høns som ikke er så gode egglegere lengre kan være gode rugere, så det er lurt å ta vare på noen av disse. Eldre høner kan også stabilisere flokken og være gode veiledere for kyllinger. Har man gode genetiske aner i en eldre høne, kan det være lurt å ta vare på den, ja det gjelder jo haner også. Er høna eller hanen høy på rangstigen burde dette også veie tungt for å fjerne den. For utvelgelse av slaktedyr, anbefales fugler som skranter litt, er svært passive eller svært aggresive, nervøse, fjærplukkere, eller utestengte fra flokken. Fordel aldrene i flokken.

Raser

Det finnes utrolig mange hønseraser og enda flere hybrider. Rundt 500 forskjellige hønseraser i hele verden, men ikke mer enn 52 av dem er godkjent i standarden i Norge. Jeg vil anbefale å kikke innom ulike nettsteder, lese noen bøker og vurdere både hva du har av plass og hva du ser etter av egenskaper hos hønsene du skaffer deg. Den minste rasen veier knapt mer enn 500 gram og den største kan veie opp mot 6 kilo. Ikke alle hønseraser finnes i standardboken. I Irland skal det bl.a finnes en bitteliten hønserase som kalles Malaysisk serena som knapt veier mer enn 350 gram. Noen er vakre å se på, andre er dyktigere eggleggere. Gode eggleggere og hagehøns kan være bl. a Rohde Island Red ( R.I.R), Danske landhøns, Sussex, New Hamshire, Barnvelder, Australops. Og av dverghøns har man bl.a Landshøns, dvergwelsumer, dvergsussex, dverg wyandotter. Visste du forresten at Araucanaen er den eneste hønserasen som pga. gallesyren legger blåskallede egg.

Hønserasene deles inn i gruppene tunge raser, lette raser og urdvergene, ville høns og andre hønsefugler. Deretter i gruppene eggleggere, kjøtthøns og rasehøns. Prydhønsene er ofte dvergtyper av tamhøns som brukes i hobbyavel og sportsavel. De har ofte store fargevariasjoner og spesielle fjærdrakter. Vi har også "kulturraser" med denne betegnelsen fordi klima, føde, landskap tilpasser dem. Pga. avel har svært mange hønseraser mistet rugeevnen og egg må derfor klekkes via rugemaskin, eller av andre rugehøns. Det ble også avlet frem høns uten fjær, men der fant ikke hanen noe å bite seg fast i, for parring, så denne rasen ble fjernet. Jærhøns er en egen norsk rase som holdt på å dø ut, men som nå er populær både som krysningsrase og som hobbyrase. Rasen er mindre enn hvit italiener og produserer færre egg. På grunn av forskjellig farge på kyllinger av de to kjønn kan de kjønnssorteres daggamle kyllinger, en stor fordel i praktisk fjærfehold. Man har importert raser fra mange land til Norge: Eksempler er sussex fra England, italiener fra Italia, favarolle fra Frankrike, plymouth rock og rhode island red fra USA, araucana fra Sør-Amerika, minorka fra Spania, toppet hollender fra Nederland, kochin fra Kina og silkehøns fra Øst-Asia

Eksempler på noen av de tunge rasene: Araucanaer, Australorps, Brahma, Faverolle, Indiske kamphøns, Jersey Kjempe, Kochin, New Hampshire Orpington (hønserase), Plymouth rock, Rhode island red (R.I.R), Sussex, Wyandott.

Eksempler på noen av de lettere rasene: Ancona, Bielefelder, Brakel, Danske landhøns, Fønix, Hamburger, Houdan, Hvitkinnet spanier, Lakenfelder Legbar, Lohman, Leghorn (hvit italiener), Minorka, Norske Jærhøns, Paduan (hønserase), Red caps, Sebright, Skalborg, Silkehøns, Sultan, Sumatra, Svensk svarthøne, Toppet hollender, Yokohama.

Urdverger: Antwerpen skjegghøns, Bantam, Chabo, Dvergkochin, Hollandsk dverg, Svensk dverg, Tysk dverg, Ølandske dverghøns

Ville høns (Ikke tamhøns): Bankiva, Campiner, Malayer.

Dette var da bare et lite utvalg av raser, så det er bare å starte leitingen etter hva du ønsker.

Andre hønsefugler: Berberhøns, Fasan (kan deles inn i mange mindre raser), Kalkun (kan deles inn i mange mindre raser), Orrfugl, Perlehøns, Purhøns, Rapphøns, Ryper (kan deles inn i mange mindre raser), Rødhøns, Storfugl, Vaktel .

Vaktel (Coturnix coturnix). Hører innunder hønsefugler og fasanfamilien.

Ja, ja...så skulle jeg liksom skrive litt om vaktler da. Trodde oppriktig talt at dette var en fugl som fantes i noen få ekseplarer av arten...meeeen, den gang ei.

Jeg har hatt en del vaktler gjennom årene. Den første var da jeg var 14 år og bodde i blokk. "Hva i granskauen gjør den ribba høna her?" spurte mamsen en dag hun kom fra jobb. Jeg hadde selvfølgelig forbarmet meg over en ganske så ribba fugl på jobben min. Etter noen uker vokste fjærene ut, og selv om mange har vaktler som bunnfugler i bur, så vil jeg faktisk advare mot å ha dem sammen med zebrafinker. De er utrolige redebyggere, og "stjeler" det de kan til redemateriale. Hvilket jeg med egne øyne så, der de fløy ned og regelrett nappet ut fjær på vaktelen. Jeg syns de er søte, jeg. Rolige og greie fugler. Ikke mye lyd, deilige egg som også er populære blandt eggallergikere. Satt med den lille ribba høna i fanget, og den fant roen, den.

Jeg kjente jo bare til kinesisk dvergvaktel. Senere hørte jeg om eurpeisk vaktel og japansk vaktel...og nå...nå er det jo så mange typer og farger at jeg kapitulerte om å skrive en laaaang avhandling her også. Legger heller ut litt linker. Men litt informasjon kan jeg jo skrive her:-)

For de av oss som ikke ser muligheten til å ha høns pga. begrenset plass, kan vaktel være kjempe koselig å starte med. Nå er eggene mindre, absolutt mye mindre enn hønseegg, men smaken er nydelig. Eggene tilsvarer ca. 1/5 del av et vanlig normalt hønseegg. Vaktelen er en fredsommelig fugl som gir lite lyd fra seg. På sommeren kan man la vaktelen gå i beitebur ute.

Det finnes mange typer vaktler. Vi har også frittlevende vaktler i Norge, men bestanden er så liten at den i dag finnes på Citeslisten over nær truende fuglearter. Vaktelen her i Norge er en trekkfugl som stort sett holder til i høyt gress der den gjemmer seg ( Har blitt obeservert på Østlandet og i Trønderlag). Den er ikke større en ca. 17 cm. Andre grupper er blandt annet: Krattvaktler, Fjellvaktler, Buskvaktler, Skogvaktler, Toppvaktler, Tannvaktler, Sangvaktler, Hjelmvaktler, Madagaskar-perlevaktler, Engvaktel ( holdt på å skrive englevaktel, hehehe), regnvaktel, kinesisk dvergvaktel, japansk vaktel og lista kunne sikkert bli lengre....

Mange har hørt om Kinesisk dvergvaktel. En del dyrebutikker selger disse og mange har dem som bunnfugler sammen andre tropefugler (finker, duer etc). Hannen har skarpe farger der både hodet og brystpartiet er gråblått. I ansiktet er den svart med hvite tegninger (Bildet til høyre). Hunnen er det jeg kaller viltfarget (bildet i midten/ venstre). De har svart nebb, gule bein og er ca 13 cm. Den finnes også i andre land og trives best i slettelanskap med busker og kratt og høyt gress. Kinesisk dvergvaktel finnes i forskjellige farger. Hunnen ruger i 16 dager på 7-12 egg. De er ikke alltid like flinke til å ligge på eggene ut hele perioden. Det kan derfor være lurt å enten ha en varmelampe og en kurv som du legger eggene i den siste perioden, eller bruker andre høns som surrogatmor til de er klekket. Når ungene er klekket, settes de tilbake til mor.

Europeisk vaktel/Japansk vaktel eller hybriden Eurovaktel.

Europeisk vaktel og japansk vaktel er ganske like av utseende. Den europeiske har på hannen et svart felt som går under nebbet og ned til halsen, men er ikke alltid like synlige. Den er litt lysere i fargen enn den japanske og litt større. Europeisk vaktel er utbredt over hele Europa og i deler av Russland. Habiatet er gressmarker og kornåkre. Kan bo i utendørs voliere hele året, da med tilrettelagt biotop som busker og kratt den kan gjemme seg inni. Etter det jeg har lest finnes den europeiske ikke pr. i dag i fangeskap. Legger 7-14 egg og ruger i 16-18 dager. Unger er flygedyktige etter 11 dager. Eggene ligger i reir som vaktelen lager innimellom høyt gress. Japanske vaktler ligner på den europeiske. men er mye brukt i fangeskap. Den finnes i mange ulike fargevarianter.

Eurovaktelen har noe ukritisk fått dette navnet, og mange kaller den vistnok "laying Quail" da de er gode eggleggere. Eurovaktel er muligens en hybride som har oppstått via krysning av europeisk vaktel og japansk vaktel. Avkommet av denne krysningen kan være fertile.

Ernæring.

Jeg har gitt fuglene friskt vann hver dag, undulatfrø, hirse, valmuefrø, salat, insektsfôr, melorm, gress, eggefôr, oppdrettsfôr for kyllinger (Oppdrett 2) er også greit å bruke. Plukk gjerne rødkløver, eller plant det i volieren. Brennesle, unge skudd som f. eks. tørkes og smuldres, eller koke den noen minutter for å fjerne "giften" som brenner. Groblader også med "blomsten". Blåbærlyngen, ikke bærene, da dette kan gi diarè. Tørk planten og legg den i buret, eller heng opp så den kan aktivisere seg litt. Jeg har også gitt greiner med unge bringebærskudd. Både blåbærlyng og bringebærgreiner med unge skudd, kan fryses og så brukes vinterstid.

Bur/Voliere

Burene bør hvis man skal klekke unger, ha en høy kant. Ungene er så utrolig små, at faller de på gulvet, kan du fort ende opp med å koste dem opp på feiebrettet, eller tro det er et lite monsterinsekt som ser ut som en hybelkaninhybride. Jeg har hatt fuglesand, men også litt jord i bunnen. Har du litt jord på ene siden, kan du faktisk slenge nede litt gressfrø, og dette beiter både fuglene på bunnen og også andre tropefugler/finker.

Jo større bur, jo mer trivsel kan du skape i buret. Jeg la ofte inn greiner av selje, plukket gress på sommeren, la inn litt mose på høsten, en liten ball med høy rundt greiner på vinterstid. Tar du tre mursteiner, så lagde jeg det slik at to lå med litt mellomrom og en over, så det ble et lite krypinn. En del bruker også spon, og det går gjerne greit, men ville ikke bare hatt spon i bunnen. Skål med vann og mat, men la også litt fuglefrø i bunnmateriale, slik at de kunne pikke og kose seg.

Skal man ha dem i beitebur ute, eller voliere, vil jeg på det sterkeste anbefale at man bruker småmasket netting. I tillegg er det viktig at de har mulighet for å gjemme seg.

Her kan du lese mer om vaktel:

http://vaktel.no/

Vaktelsiden ( sjekk linker for å finne mer info)

Aviculture

Prydfugler

Vaktelhagen

Har du synspunkter eller mener det foreligger feil under tema om vaktel, sette jeg stor pris på om du sender meg en mail : eurozoo@online.no

Anne

Hvis det skulle foreligge feil i denne på denne temasiden, setter jeg stor pris på tilbakemeldinger om dette. Likeså om det mangler viktige opplysninger. Vennligst gi beskjed om du vil at navnet skal knyttes til opplysninger og om det er greit at jeg legger ut brev/svar på denne siden. Send til eurozoo@online.no

Linker til hønsesider:

Dyreernsalliansen fakta om høner og kyllinger

Burdrift: Grådihetens triumf, en artikkel om burdyr, les mer her...

Oppdatert 2012

Anne

THE END