Hundehviskeren og banning i kirka
De siste månedene har jeg hatt tid til å kikke på programmet til Cecar Millan som kaller seg "Hundehviskeren". Da jeg søkte navnet hans på nettet, ramlet jeg over svært mange blogger og forum der han var et omdiskutert tema. Nå kan jeg ikke akkurat si at "hundehvisker" er et riktig navn å sette på dette programmet, for det skiller seg stort fra "Hestehviskerens" filosofi og "behavior". Nevner man Cesar Millan med et positivt fortegn er det som å banne i kirka. I hvertfall i vårt "moderne" hundemiljø. Vi liker ikke å se at noen skal underkaste seg en flokkleder, og definitivt ikke med treninghjelpemidler som strømhalsbånd, pigghalsbånd, strupelenker og "legge i bakken" metoder.
Men i vårt moderne samfunn der nå alt skal fungere etter "pedagogiske og diplomatiske metoder", dukker jammen mange tanker opp. Satt her med et bilde i hodet om det urgamle mennesket og klubba...en klubbe som smalt godt i skallen på folk. Og utviklingen fra klubbe og slosskamper med nevene, har gått videre til "moderne torturmetoder" pakket inn i diplomatiets navn. For den som ikke underkaster seg flokklederen i vårt moderne samfunn får klubba i hodet om enn i mer "skjulte metoder" som mobbing, utestengelse, undertrykkelse og ydmykhet. Så dukker det opp ett og annet "urmenneske" som kverker sin motstander i form av grov vold hvor de banker skiten ut av en "stakkar", eller er mer "begavet" og skyter eller knivstikker en til døde. Fysisk tortur foregår selvfølgelig fortsatt i store deler av vår verden. Veien til vårt "moderne samfunn" med "diplomatiske" kommunikasjonsmetoder, har vel eeeegentlig ikke ført så veeeeeldig fremover??? Har det blitt et mildere samfunn, der vi ser mindre av kriger og fandenskap enn 50 eller 100 eller endog 1000 år tilbake?
Jeg måtte innom dette med mennesket, ikke minst fordi vi faktisk hører til pattedyrfamilien og betegnes som et flokkdyr. Leser vi historien, så var det helt tilbake i "istiden" egne flokkledere som sørget for at "neandertalergjengen" ble ledet i jakter og i ordnede bosamfunn. Det var rangsordninger da som nå. I vårt moderne samfunn har vi rangsordninger så det står etter. Vi fant oss ikke i Lenins filosofi om at vi alle skal ha det likt, for kommunisme var noe "pakk", som etterhvert viste seg å dekke over...nettopp ulikheter på en rangstige. Det vil alltid være ledere og det vil alltid være flokker som følger disse lederne. Klart vi ikke liker å tenke på dette. Vi vil jo helst vise vår selvstendighet og vi vil være uavhengige, men det er vi jo egentlig ikke.
Dyrene tar heller ikke på hverandre med silkehansker. Og i dyreverden finnes ingen okse som søker hjelp hos en atferdspsykolog-okse, en dipomat-løve eller en pedagogisk ekspert innen flokkmentalitet i apeflokken. Fy flate, så primitivt, altså. Der gjør de opp nesten slik urmennesket gjorde. Om ikke i form av en klubbe, så i form av horn og tenner og klør og hover og spark. Og den som utfordrer flokklederen, må enten underkaste seg ellers blir den utstøtt eller i verste fall drept. Og ingen gjør annet enn å la sårene gro. Mulig de sender en tanke om at de får dø fort, hvis betennelse og råte og larver blir etterdønningen av en slosskamp. Det finnes i hvertfall ingen utdannende veterinær-løver eller okser eller apekatter som finner frem "morfinsprøyta" for å ta bort smertene. Vi mennesker ser dette og vi sier "Ja, det er jo naturens gang".
I vårt "moderne, pedagogiske og diplomatiske samfunn" skal det være èn oppskrift på alt mulig. Våre barn må definitivt ikke leke neandertalere i klatrestativer og trær, ditt eller datt, i hvert fall ikke uten 100% sikkerhet og ledere som skjelver av frykt for å bli saksøkt herifra og til Moss hvis noe skjer. Og vi skal definitivt følge "trendlederne" som stadig vekk finner på nye "moderne metoder" som enten i form av kapitalisme eller "tankelisme" liksom skal være det beste for oss. Og følger vi ikke på og tenker nesten det samme, så er vi rett tilbake til neandertalernivå. Er ikke det en form for kommunisme? Og er det ikke en form for samfunnsdiktatur?
Forståsegpåere skriker høyt når de ser programmene til Cesar. "Pigghalsbånd" skriker de. Hmmm, tja, de selger jo pigghalsbånd i butikkene her i Norge. Og jammen så jeg folk kjøpe de også...jaktfolk med hunder som hadde "engelsettertynne" hundehalser som fikk "piggene rett i strupehodet", hmmm... Og de skriker "Strømhalsbånd" samtidig som et hav av folk sender bikkjene på saueavenning hvert år...der nettopp strømbånd brukes. Og de skriker " Gamle treningsmetoder", når halve hundeeierbefolkningen faktisk bruker strupebånd på bikkjene sine...på tur i skog og mark..gjerne kjettingbånd sammen med Flexiline. De roper om positiv forsterkning, og positiv belønning og positiv tenking og spyr nesten når du kaller deg "sjefen" og ikke "leder".
Hmmm, det var denne gyldne middelveien da. Du lurer kanskje på om jeg for alvor mener at vi skal "torturere" våre søte små vovser eller andre dyr? Jeg vil filosofere litt til her. Det har seg jo nemlig slik, at jo mer man undertrykker naturlige følelser, jo mer man undertrykker naturlige instinkter, desto større er sjansen for at det koker over. Nå har jeg snakket med mange, mange dyreeiere og barneeiere som alle har hatt lyst til å "filleriste, "knyte", "daske", "lappe til", "klistre", "lempe ut" osv. både dyr og unger i sin frustrasjon. For når man stagnerer og ikke kommer videre, så må det gjerne fagfolk til. Og ikke alle "fagfolk" er like flinke. "Ja, nå har jeg gått til flere, og problemet er ikke løst" forteller mange. "Veeel, nå har barnet mitt gått igjennom et hav av undersøkelser og legen har skrevet ut noen -medisiner...Får håpe det roer seg".
I samme åndedrag er det bemerkelsesverdig hvilken giga industri det har blitt men "positiv tenking-kurs og bøker". Tenk positive tanker og du kan få ALT du vil...Lydige unger, bikkjer, et flott hus og penger fra Gud og hvem vet. Nytenking og annerledestenking kommer enten i en vinn eller forsvinn trend, der "vinnerne" mener at bare de har rett. Og hvis noen kjøper en "pakke" så kommer det et hav av "plagiatere" med sine versjoner av den første "pakka". Minner meg litt om Tines Tv-Reklame: "Må ha det, bare MÅ ha det!"
Og her, det er her jeg tenker på at Cesar er et funn. For når folk kommer til den konklusjonen at de ikke greier mer, og det neste skrittet er avliving, tja...er ikke det meste verdt å prøve da som siste utvei? Nå kan vi riktignok ikke avlive ufordragelige unger, møkkakjerringer, drittsekker eller håpløse foreldre...vi kan ikke sparke, bite, klore og stange, i hvertfall ikke ustraffet...Men, dyra får den verste straffen, døden. De blir regelrett dødsdømte. Ofte uskyldig dødsdømte fordi eierne ikke har gjort en god nok jobb fra starten av, eller ikke innehar nok kunnskap til å takle situasjoner som gjelder et dyr. Du kan be et barn om å rydde opp etter seg og be om unnskyldning hvis det gjør noe galt. Du kan liksom ikke be en hundeeier sende Passopp over til din hund og be Passopp be om unnskyldning fordi han skambeit bikkja di nesten til døde. Du kan sette deg ned og forklare et barn hva som er rett og galt, med ord. Men dyrene hører bare våre stemmer. Om du sier "FY" hardt, eller "FLY" hardt eller "Hei, eller Nei"...hmmm bikkjene hører kun på vårt toneleie (stort sett da) hva vi mener. Du kan lære en hund å skille mellom ord, men du kan aldri føre en lengre samtale med bikkja og tro den forstår dine diplomatisk, pedagogiske meninger....basta bom.
Cesar har funnet "instrumenter" eller "hjelpemidler" som er nært opp til hva hunder selv bruker mot hverandre i sitt språk. Fortell meg det, hvem som helst av dere, som ikke har sett hunder slenge hverandre i bakken. Om det er en lek eller beint alvor, så har jeg jaggu sett både nakkegrep, hals/strupegrep/rygggrep og blikk som i seg selv skulle fått rivalen til å falle død om. Og dette skjer med rå kraft, med tenner og klør og tyngde. Og etter en kamp, så er det ingen hunder som gir hverandre et håndtrykk eller snakker om å politianmelde den andre, eller krever dødstraff. Enten finner de rangeringen, eller de forstår jaggu ikke hva de egentlig er...nemlig en hund.
Det blir liksom noe feil, når man blir stemplet som kriminell i det et barn får et klapps på neven eller man rykker i et bånd. Og det blir enda mer feil når metodene til Cesar kalles tortur og at hundene blir helt ødelagte etterpå. Vi ser da visselig happy, glade hunder i videosnutter etter han har vært der. Det er mange ulike eksempler Cesar tar hånd om, og i mange tilfeller viser han at det med korte og "brutale" metoder, skaper ubehag for hunden, så mye ubehag at hunden velger å underkaste seg sin eier for å unngå dette ubehaget. Og her kommer et viktig poeng inn: hvis dette ubehaget foregår i en intens, men kort periode, så er det verdt det, hvis resultatet er så bra at hunden etterpå ikke trenger å fortsette å ha ubehaget, eller i verste fall må dø pga. atferdsproblemet.
Problemet er at mange ikke forstår forskjell på dressurtid og "fritid". Når man fortsetter å måtte bruke "harde" metode, da er det definitivt totalt bortkastet. Jeg må bare kommer med et eksempel. Jeg har lest mange, mange hundebøker. Både dette med å lese hundens signaler, klikkertrening, problemløsninger, hundpsykologi osv. Jeg har sett i årrekke at folk har slitt med å få hundene til å gå pent i bånd. Hvis vi skal rette blikket mot en slik hundeeier, møter vi folk som er dødsslitne i armene, har hvite knoker etter å ha surret båndet rundt hender og stolper og gud vet hva annet. Men, tenk hvor forferdelig den hunden har det. En hund som hele livet går og "struper" seg selv, hengene i halsbåndet i en desperat jakt på neste tisseflekk den bare MÅ snuse på. De peser og det surkler nesten i brystet på dem, der de nesten kverkekveler seg selv. Nå har jeg snakket med mange, mange som forteller at de faktisk har gått på dressurkurs. De har også jobbet med dette i hundens første leveår eller i mange, mange måneder....uten resultat ( da snakker jeg om myk dressurmetode for båndtrening). De har stoppet, gått rundt, stoppet og ventet til hunden "slipper" muskelaturen, stoppet og gått motsatt vei, og de regelrett hater turene sine etterhvert. Og til orientering så gjelder dette tisper så vel som hannhunder.
Når de så spør om hjelp i en dyrebutikk, så dukker det opp løsninger som antitrekkbånd, og haltibånd til å ha rundt nesa osv. Og dette skal jo være ubehagelig. Men, dette blir som regel bare et "latmannshjelpemiddel", fordi de må fortsette å bruke det på hver ende tur...og det er jo meningsløst. All form for dressur må ha et mål . All form for dressur bør være planlagt. Og vi trenger noe grunnleggende dressur på hundene våre, fordi de har blitt flere og flere og flere. Man trenger ikke mastergrad i atferdspsykologi for å lære en bikkje til å sitte eller bli, men hvis man ikke klarer det, kan det absolutt være en fordel både for hund og eier å delta i et dressurkurs.
Cesar driver jo ikke bare med" gamle treningsmetoder". Tvert om har jeg sett at han bruker akupunktur, han har laget badebasseng og han trener dem på "gå-maskiner". Han rådfører deg med folk som driver ulike former for aktiviteter og dressurkurs. Han veileder for å få dem til å ta hundene med på lengre turer, leke, aktivisere og følge opp den enkelte rases egenskaper. Jeg har sett han gi masse ros, tilpasset trening både til nervøse hunder, redde hunder og tøffe hunder. Selv går han inn og korrigerer og hjelper der atferdsproblemene har kommet laaaangt ut av kontroll. I USA har de i mange stater et helt annerledes hundehold enn i vårt land. De har hundeparker, de har hundene i bånd, store inngjerdede hager og de fleste normale hundeeierne kastrerer og steriliserer hundene sine. Når en hund har kommet helt ut av kontroll kan man faktisk ikke forvente at de samme som ikke har hatt "tid" til å gå på dressurkurs, faktisk er villige til å bruke laaaang tid på å løse en forferdelig floke.
I Norge har vi en lov som forbyr kastrering og sterilisering hvis det ikke foreligger medisinske grunner. Det kan funke i et grisgrendt strøk uten et hav av hormonelle hunder. I tillegg har vi en lov som faktisk forbyr bruk av strupebånd og andre dressurbånd utenom ved faktisk dressur. På bakgrunn av et motstridende regelverk, en ukultur med at vi skal selv dressere bikkjene, for vi har ikke tid til kurs/lese bøker, eller penger nok til etterkurs, tar de fleste "saken i egne hender". Kanskje det skulle vært tilgjengelig gode dressurkurs på dvd, norsktekstet, eller med norske instruktører. Jeg har ennå ikke sett noe slikt i en dyrebutikk. Ikke i noe bokhandel eller "DVD-sjappe" heller. Man trenger jo ikke å lage det så vanskelig? En innføring i båndtrening, sitt og bli og sosialisering med andre hunder...
Når jeg tenker på den industrien det er i hunder i dag, forbauser det meg at det er skrevet så ufattelig mange forskjellige hundebøker som tar for seg hundeproblemer. Det er jo tydelig at hunder er et stooooort opphav av problemer, eller? Jeg plukker og henter fra ulike kilder og tilpasser dette til de ulike hundene. Etter at jeg selv fikk en liten flokk på 3 hunder, ser jeg hvor viktig det er med godt lederskap, men også like viktig med godt kameratskap. Jeg har ikke behøvd å bruke dressurhjelpemidler på mine, men jeg har korrigert dem på ulike måter for å unngå at de setter seg selv i fare og andre. Skulle en av mine hunder "klikke" ville jeg oppsøkt hjelp. Mye av det Cesar utøver er basert på hundens språk med hverandre. Jeg banner gladelig i kirka hvis det kan stoppe en hund fra å bli dødsdømt. I dag har vi en mengde instruktører som bruker mange ulike "modeller" som har opphav fra hva? Det som fungerer på en hund, behøver definitivt ikke å fungere på andre. Joda, vi skal tenke positiv trening, men jeg har sannelig forståelse for at Cesar hele veien tenker "balanse" mellom hund og eier.
Er jeg enig i Cesars metoder? Hmmm, jeg tror at vi kanskje i enda større grad burde se hundene som det de er, et dyr...og se hvilket språk de har overfor hverandre. Kanskje med å kopiere dette i litt større grad, vil hundene også forstå hva vi vil? Mine hunder vet i hvertfall hvor senga mi er, godbitene er, kjærlige hender er, og hvordan de skal oppføre seg ute i sammen med meg. Jeg elsker de og de er definitivt hundebarna mine:-) Og ikke døm Cesar bare ut i fra noen klipp fra en av episodene hans. Han trener dem, leker med dem, har mange gode løsninger, og tar seg av hjemløse hunder. " Alle" mener som regel noe om hverandres metoder, men det er jammen ikke enkelt å velge riktig når alle mener det de selv gjør er det eneste svaret.
The End.....
Anne 2010