Huset med navnet Utgiftposten

Og huset fikk navnet:"Utgiftposten"

Oppdater 16. desember 2011...nederst på siden.

Bilder merket med (V) er bilder som ble brukt i annonsen, og tatt av en eller annen fotograf for meglerfirmaet.

"Hahahaha...". Mammas latter trillet mellom veggene. Hun satt godt tilbakelent i sofaen og sa: "Ja, nå må du finne et navn på huset, da Anne". Jeg hadde knapt bodd her i 2 måneder, men i mitt hode ramlet bare ett navn inn: "Utgiftposten". Jeg var på det tidspunktet klar for å trykke det på vimpel og henge det utenfor her. Syns ikke navnet på noen måte skjemmet huset. Jo, hun modern lo godt, da:-)

Når jeg nå skal starte en ny link med tema "Hus og Hage" har jeg blitt mange erfaringer rikere, både som selger og kjøper. Det er stadig noen innom linkene mine, og jeg syns det derfor er riktig å dele nye erfaringer med de som kan ha aldri så lite interesse av det å skaffe seg/eie et hus i dag.

La meg først starte med temaet kjøp og salg.

Det skrives sider opp og ned i mente om begge emnene. De som selger vil ha best pris og det samme gjelder jo for kjøperne. Det finnes mange feller og det finnes virkelig mye å sette seg inn i for begge parter. Dessverre er det mange som går skikkelig på trynet i denne prossessen, kanskje mest av alt pga. tilbakeholdte opplysninger som faller innunder teksten "Skjulte feil og mangler".

Det er noen år siden jeg startet prossessen, tanke- prossessen med dette å skulle selge huset mitt og kjøpe et nytt. Ikke bare har man lagt mye arbeid i huset man har, knyttet bånd til naboer, noen knytter også hånden i forbannelse til naboer, man har barn som er knyttet til skole og venner, så er det familie, egne venner, arbeid, bekjenskaper osv. Mens årene har gått, har alt rundt dette å eie et hus blitt rutine. I mellomtiden har visse idioter funnet ut at det å kjøpe og selge noe skal jammen gjøres så komplisert som mulig. Ikke minst er bare salget/kjøpet langt mer kostbart enn man først tror. De fleste orker ikke å ta denne prosessen selv, og velger derfor en megler. Et typisk eksempel er at mange ikke er klar over at dokumentavgiften til staten og meglerutgiftene og tinglysninggebyrer kommer som fratrekk på lånet man tar. Altså, er kjøpesummen 1 million, må man låne også til de andre utgiftene.

Meglere er dyre og meglere har ikke alltid den fulle kompetansen til å sette riktig prislapp på et hus. Verdiene på boligene har gått opp og ned som en jojo de senere årene. Verdivurderingen settes først og fremst på beliggenhet og etterspørsel relatert til området. Det betyr at et gammelt møkkahus som nesten er kondemnerbart, kan ha like høy verdi i et bestemt område, som et flunkande nytt hus i et annet. Mange tror at en vakker hage vil blende eiendomsmegleren, og venter til rosene har blomstret og prestekragene lyser opp, før de ringer megleren (hvilket har null betydning). Etterhvert har mange selgere også funnet ut at meglerne ikke alltid har likt verdisyn på samme bolig. Det betyr at flere hundre tusen kan skille mellom Megler 1 og Megler 2 sin verdi/pris vurdering.

Da megleren kom i fjor for en verdivurdering, tenkte jeg umiddelbart der han sto i stua; Finn en feil:..Megleren. Jeg kunne ikke følt en mer feilplassert person i huset. Ikke at han skulle stille i busserull og fotformsko, men det hadde kanskje beroliget meg noe mer enn en "gallakledd ung mann" som sikkert gråt over å se at jeg fremdeles eier en plate og kassett spiller. Nå er det slik at vi fremdeles har valgmuligheter i vårt lille land. Jeg brukte derfor tiden fremover til å lese meg firkanta på temaet om hussalg. Jeg syns liksom ikke det er så veldig greit å bare gi bort penger i provisjon til en glatt type med enda glattere lakksko.

Vanlivis inngår en pakkeløsning fra meglene følgende: Meglertakst (ikke utvidet boligtakst/tilstandsrapport), bilder, annonsering, visning og oppgjør. Men, man kan utelate noe og legge til annet. Du kan selv holde visninger, du kan selv ta bilder osv. De fleste syns det er trygt og bra at meglerne tar seg av budgivning og sluttoppgjøret/kontrakter osv. Det er faktisk mye man kan gjøre selv, men det finnes flere aktører som nå bistår med hjelp som er langt billigere. Jeg anbefaler å sjekke ut disse sidene: Egenmegler.no , Advokatoppgjør AS ,Selg privat.no

Jeg sjekket med advokater som tok ulike honorar for oppgjøret, og prisene der havnet på mellom 10 og 17.000.- Bilder kunne jeg ta selv, annonseringen kunne jeg ta selv, og med en skikkelig tilstandsrapport som koster rundt 10.000 ville jeg mer enn halvere kostnadene. I dag er det slik at man også skal fylle ut et egenerklæringsskjema der man opplyser om feil og mangler ved boligen.

Mange gruer seg også for prosessen mellom salg og kjøp og hvilken rekkefølge dette skal gjøres i. Det er ganske vanlig at bankene gir et "overgangslån" slik at du kan få kjøpt boligen din i påvente av salget. Men dette kan fort bli dyrt. Det er derfor viktig å vurder kostnadene, markedet og mulighetene for å selge først, deretter kjøpe. Jeg havnet i en ganske nervepirrende situasjon, da alt kom midt i fellesferien. Meget dum tid å flytte på. Jeg hadde en frist til å betale boligen jeg hadde kjøpt, og den var ganske kort. I tillegg skulle pengene fra kjøper komme på min konto, hvilket ikke var problemfritt pga. feriavvikling (saksbehandlere).

Nå valgte jeg å kjøpe huset usett. Jeg hadde mye kommunikasjon med selgerne, og jeg fikk alle papirer oversendt. I tillegg til egenerklæringsskjema, lagde vi også til en tilleggsrapport, der vi førte opp alle opplysningene vi hadde utvekslet over telefon. Det samme gjorde jeg til mine kjøpere. Mange kan stille seg spørsmålet om dette å kjøpe et hus usett og fornuften i det. Vel, jeg stiller meg et annet spørsmål, og det er hva søren man får ut av en kort visning på et hus. For en ting er sikkert; det er null sjans til å få en skikkelig faglig vurdering av hus på visninger. Du kommer på en visning, og vips, så er budrunden i gang og du må enten henge på, eller trekke deg. Skjulte feil og mangler er og blir skjulte, og til tross for at du graver og spør og det foreligger en tilstandsrapport, er det også tydelig skrevet i tilstandsrapportene hva de IKKE kan sjekke (hvilket er ganske mye). Det betyr igjen at sjansene for graverende feil er tilstedet.

En ting jeg som selger var takknemlig for, er at jeg kjente huset mitt veldig godt. Takstmannen mente jeg var rimelig pirkete med alle opplysningene (avhandling, hehehe), men bare sånne ting som å oppgi fargekoder på maling er faktisk ganske kjekt å vite. Samme gjelder kvitteringer for arbeid utført. Opplysninger som kan virke uvesentlig, mener jeg heller kjøper bare kan overse, men det står i hvertfall skrevet.

Det ble en stressende tid med pakking og utvasking, og jeg var jo kjempe spent på å se huset her. En ting jeg heldigvis var veldig klar over, var manipulering av bilder som er vanlig for meglere å gjøre. Badet som på et bilde kan se ut som slottshallen, er gjerne ikke mer en 2 m2. Jeg hadde heldigvis fått målene på forhånd. Når man kjøper et hus til 1.5 regner jeg ikke med at alt er tipptopp. Det er også helt unødvendig for selgere å male om rom før salg, for kjøpere vil som regel endre dette til egen smak. Grunnen til at jeg valgte nettopp dette huset var fordi det ikke var setningsskader i mur ( ojojoj, så mange hus som har dette). I tillegg var taket full renovert for mindre enn 2 år siden (meget dyr sak å fikse). Det er forholdsvis ny kledning, og selv om jeg er ihuga motstander av stående panel, vil i hvertfall dette holde i noen år fremover. Stedet valgte jeg fordi det lå 20 minutter fra sjøen, men langt nok fra populære byer som tilsvarer dobbel pris. Men, kanskje mest av alt fordi jeg fikk med 15 mål og en låve. Bonusen for meg var at jeg nå også fikk en kjeller og faktisk 3 soverom oppe som jeg kunne bruke til hva jeg ville.

Etter den første ukas lykkerus, innså jeg at det var gjort ganske mye slurvearbeid og at det var en god del som måtte gjøres skikkelig. Siste huseiere hadde jo pusset opp store deler av huset, men mye av arbeidet fremsto som hastverksarbeid og regelrett slurv. Det er lov å jukse litt, men her var det mye regelrett tull.

Dette er hva jeg kaller slurvearbeid. Ser det på alle gulvbeleggene også langs veggene.

Det største og verste sjokket kom derimot i det jeg en dag tilfeldigvis skulle sjekke kjellerdøra i forbindelse med skifte av denne. Oppunder karmen så jeg til min forferdelse at bunnsvillene var pill råtne. De var så pill råtne at da jeg pirket borti dem, drysset det ned fliser og spon fra middspiste tømmerstokker. Joda, jeg var klar over at husets første oppsetning var på slutten av 1800-tallet. Den gang var det lafting. Jeg vet jo også at mange hus langs kysten vår blir angrepet av midd. Nå ble jeg imidlertid redd. Det sto ingenting i papirene om dette. Da jeg snakket med naboen som hadde solgt huset til jentene jeg kjøpte av, fortalte han at dette var blitt opplyst på papiret til dem. Men, jentene hadde ikke disse papirene, og naboen ville helst ikke gi de ut til meg for han ville unngå en konflikt. Jeg må derfor gå til forsikringsselskapet å prøve saken der. Jentene tegnet eierskifteforsikring, og en slik forsikring varer i 5 år. For å skifte bunnsvillene, må jeg belage meg på kostnader oppunder gjerne 200.000.- det har jeg ikke råd til. I tillegg vil jeg nå som huseier være ansvarlig for å opplyse om dette ved videre salg (hvis det skulle bli aktuelt, og da med redusert verditakst).

Huset ser jo strøkent ut utenfra, men nyere kledning. Så begynte jeg å tenke på ny kjellerdør, og vips, så oppdaget jeg uhumskhetene.

Pill råtten bunnsville...og den gikk under huset som har, etter det jeg kan se, to kledninger....

Og når jeg fjernet dørtersklene, så jeg samme dritten...middspist treverk.

Jepp, spon til kaninene, dette...

Jeg kontaktet en tømrer for å få dødsdommen, eller livsdommen på husets bunnsviller. Jeg leste også en del om middangrep på nettet. Midd angriper som sagt ofte hus langs kysten. Som regel lever midden i 30-50 år, og dør deretter ut. Da jeg fjernet noe gråpapir som var satt fast under kjellertaket, drysset det ned spon, og det var hull på hull i treverket. Etter en skikkelig støvsuging, har jeg heldigvis ikke sett nye sponhauger, hvilket betyr at det høyst sannsynlig ikke finnes mer levende midd/husbukk der. Som tømreren fortalte, så pleier hus som er middangrepet å "sette seg". Det betyr at selv om huset er litt skjeivt, så vil det nødvendigvis ikke synke videre eller kollapse. Der slapp jeg i hvertfall tanken på å leve resten av livet på låven her som fjøsnisse.

Jeg kunne nå begynne å fikse på det som måtte fikses på. Jeg må innrømme at jeg har vært rimelig lei av pakking, vasking, flytting og rydding dette året. Det ble ganske mye som måtte gjøres etter at mormor døde, så hjelp hos min mor, så all ryddingen og ditt og datt før besøk fra Canada og deretter takstmann og deretter hele flytteprosessen. Det å finne motivasjon og hente frem "hestekreftene" satt ganske dypt inne i starten. I tillegg hadde jeg 3 hunder som skulle tures hver dag, og det i områder som var totalt ukjente for meg. Men, veien blir til mens man går, og etter noen uker hadde jeg fått mesteparten av tingene min på plass, og oversikt over oppgavene som ventet. En liten sort notatbok ble til uvurderlig hjelp for meg. Der skrev jeg ned, og skriver fortsatt ned alt som dukker opp i huet mitt.

Så kom jeg omsider i hus, og tiden var inne for å pakke ut og komme på plass...sånn noenlunde.

Jeg innså fort, at huset lå såpass nær en hovevei, og at jeg derfor måtte få opp et gjerde for å sikre hundene. Jeg bestemte meg for å sette opp dette selv, og kjøpte inn terrassebord som skulle rekke til minst 70 meter (Gjerdet i dag er på ca. 100 meter). Jeg bestemte meg også for å forhåndsbeise alle bordene, siden jeg da ville spare meg for mye slit neste sommer. Det er tidkrevende å male bord. Det er 4 sider som skal males og tørkes og males og tørkes enda en gang. Dagene gikk. Da hele denne prosessen var ferdig, var det å kappe alle bordene i riktig høyde, og da det var gjort, kappe til slik at jeg fikk et skrått snitt som gjorde gjerdet litt finere. Når alt dette var på plass, var det bare å finne frem skrumaskin, skruer, vateret og en plank på 7 cm. som jeg festet en spiker til på baksiden. Siste var en forslag fra Mette, for da slapp jeg meterstokken. Bare å henge den på lekten, og forflytte den etterhvert som stakittene ble satt opp, så fikk jeg samme mellomrom mellom stakittene.

Men jeg var jo veldig spent på om jeg fikk på plass pålene. Mye av eiendommen ligger på fjell. For å være på den sikre siden kjøpte jeg et aldri så lite lass på Biltema med såkalte parasollholdere (Hahaha...tenk dere et gjerde der hver påle heller hadde vært erstattet av en parasoll...Hawaiii here we come...). Der var det plass til pålene som kunne skrues fast, men det ble faktisk helt unødvendig (så nå sitter jeg fremdeles med et aldri så lite lass, hehe). Etter å ha slegga meg gjennom alle pålene, var det opp med alle lektene som ble skrudd fast. Og endelig kunne jobben starte. Jeg skal ikke legge skjul på at det var en slitsom jobb. Ikke selve oppsetningen av gjerdet, men å sitte på knærene i timevis. Jøss, så støl jeg ble, altså:-) Flere folk jeg har møtt i senere tid sier at de har bare sett rompa mi...veldig funny, altså:-)

Da var materialet til gjerdet kommet, bare å sette igang med beisingen.

Så var det opp med pålene og lektene, kappe til og deretter skråkappe. Måtte også finne en smart løsning på en liten port. Den likte jeg:-)

Så var det bare å begynne å skru, og skru, og skru...Med rompa til veien, jepp:-)

Ble da bra dette?

Siden Tilli er en ihuga motstander av bånd og grus, hadde jeg litt av et problem i starten her. Rett utenfor døra var plassen under taket/carporten grusbelagt. Det aller første jeg gjorde var å ofre et par løpere. Så kjøpte jeg noen heller som jeg la fra trappa og ut, med da løpere over resten....så var det bark i et fåfengt forsøk på å få den til å ligge. I tillegg var det et større område som der lå masse sand...fin, fin sand. Jeg holdt på å bli gal av å koste opp sand og siden bark. Bikkjene mine har liksom en sånn typisk barnegreie; alt som er forbudt er veldig morsomt å bryte. Det betydde at Balto fant det sååå kjekt å grave i sanda langs husveggen. Sikkert fordi sanda under var kald og lufta varm på denne tiden. Malenki syns det var så morsomt å tisse på barken og sparke den i vilden vei, slik at akkurat når den hadde "lagt seg" så ble barken som løsmasse igjen. Jeg støvsugde og jeg kostet og til slutt bestemte jeg meg for å legge heller på hele plassen.

Jaha, grus og en sur Tilli.

Grus og tre rader med heller, et par løpere og fremdeles en sur Tilli. Startet planering av plenen og ikke minst få bort all sanden.

Jepp, en happy Tilli for nå kom det bark på, og heller, og to løpere...

Nei, det var tid for heller på hele plassen, og gresset spirer og sanda er vekk.

Så kom maling på stokkene som nå støtter opp taket bedre, eller skal jeg kalle det "søyler"?

Etter at hellene ble lagt og jeg hadde fått planert plassen utenfor med jord og gressfrø, var jeg virkelig fornøyd. Det lille minuset var at det kom en stor mengde nedbør som gjorde at noen av steinene sank litt. Dette får jeg heller rette opp til neste år.

Overbygget over innngangspartiet er vel egentlig ikke en carport, men det er plass til en bil der. Men, jeg oppdaget også her at jeg måtte gjøre noe. Stolpen på hjørnet var på 10x10 cm, og jeg ble veldig usikker på om det ville holde på snømengdene til vinteren. I tillegg oppdaget jeg at det var veldig fint innsyn fra veien til der jeg koste meg i hagen...med andre ord ikke uforstyrret plass. Derfor bestemte jeg meg for å sette opp to ekstra stolper, og det er nå på plass. Neste år skal jeg også sette opp stakitt, slik at det blir mindre innsyn mot hagen min. Det høres kanskje rart ut, men det innsynet vil faktisk forsvinne, og da for de som parkerer på butikken på andre siden av veien. Ps. Nå er alle stolpene malt hvite.

Foruten all oppryddingen i låven, så jeg at det er ganske mye å gripe fatt i for å restaurere den. Den er ikke så aller verst. Taket er tett, og joda, noen av bordene er dårlige, men langt fra noe makkverk. Jeg har en fremdriftsplan allerede når det gjelder låven. Her på disse kanter kaller de låven for uthus, mens øvre del av uthuset kalles låve. Nederste er stallen.:-) Jeg har forelsket meg fullstendig i "uthuset" mitt. Etter at jeg fikk ryddet ut alt som ikke var av interesse, var det bare å ta fatt i prosjektene mine. "Vedskjulet" ble ryddet helt ut, og inn kom alle redskapene mine. Det var bare heilt utruleg kor kjekt det vart:-)) Endelig fikk jeg et system der alt har sine faste plasser, full oversikt og enkelt å finne frem til redskapene mine. Dette var et sårt savn på Svegane, der alt sto i klynger i hvert hjørne på det lille uthuset mitt (som var kondemnerbart).

Som jeg elsker låven min:-)

Det første jeg gjorde utenfor huset, var å få ned enormt med kratt. Deretter var det å fjerne hele innhegningen til hestene som hadde beitet der. Så sto denne høyholderen på tunet, og den saget jeg av, slik at jeg kunne bruke den til sagkrakk og støtte når jeg skulle kappe opp alle plankene til gjerdet.

Når alle brenneslene og geitramsen var fjernet, la jeg duk med bark over langs langs låveveggen. Nå som jeg har fått meg kompostkvern, skal jeg bruke komposten til å jevne ut plassen etterhvert. Dette er egentlig en veldig lun og kjekk plass som jeg ikke bare vil ha til trening av hundene (agilitybane), men også et nydelig sted jeg kan finne ro.

Veggen til venstre for døra, var ganske dårlig. Siden jeg har mere bord igjen etter gjerdet, skiftet jeg like godt ut hele veggen. Skal skifte noe kledning etterhvert, og samme gjelder taket, selv om det er tørt inne. Jada, hjørnebodet er nå spikret på plass:-)

Vedskjulet ble allerede innflytningsdagen tatt i bruk for å stable alt av redskaper mm. Deretter planerte jeg ut så jeg fikk satt det bedre på plass. Nå har jeg laget oppheng til alle redskapene og satt inn paller. Skal få tatt nye bilder etterhvert. Alle veden har jeg flyttet midlertidig til det store rommet, men det skal seinere flyttes inn i et annet rom.

Her har jeg fått kostet og ryddet, satt inn hagemøblene for vinteren, og skal etterhvert innrede dette til min lille indianerhule:-)

Dette rommet har for øyeblikket fått oppgaven å huse alle den tørre veden jeg har kappet opp, men jeg har helt andre og veldig spennende planer for rommet.

Skal det kanskje bli "låvedans" her? Nope...den som venter får se:-)

Det lå ganske mye søppel og gammelt skrot inni og utenfor låven. Jeg har et lite rom, der jeg inntil videre har samlet det som er å samle på. Så fikk jeg meg noen turer på søppelfyllingen og kastet resten. Jeg må skifte den ene stokken under låvebrua, for den er morken og ødelagt.

Da jeg hadde ryddet vekk masse rot og materiale, kom jammen meg denne utedoen til syne. og bildet til høyre er den lille rommet som jeg foreløpig bare har samlet det "brukbare rotet".

Nå har jeg lagt inn paller her, sagkrakk og vedklyver har også kommet på plass. Dette rommet blir vedskjulet for meg fremover.

Hvis jeg får lyst på dyr igjen, vil jeg pusse opp her, det er veldig lyst og vennlig rom.

Da jeg fjernet parafintanken, brukte jeg understativet med en palle over, og vips så fikk jeg et alle tiders arbeidsbord.

Jeg har stablet en del ting på låven for å innrede senere. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på denne jobben. Jeg ser at den ene stokken under låvebrua er pill råtten, så den skal skiftes. Så skal jeg også støtte opp taket bedre innevendig i det ene rommet. I "stallen" har jeg nå lagret all tørr ved som jeg har kappet opp (Var en del fra før som var veldig lange). Jeg har kjøpt vedkløyver og gjæringssag og motorsag. Jeg har også en Partner elektisk sag som faktisk er inmari bra:-) Sthil sin mototsag er helt super for meg, for den er ikke så tung og fungerer supert til å ta ned mindre trær (som jeg har enormt mye av). Da jeg hadde ryddet i det jeg trodde bare var en liten gang under låvebrua, dukket det jammen opp en utedo, hehehe...Jau, jau. Jeg har 1 rom som er middels stort, 1 rom som er ganske lite, 1 rom som har tidligere vært vedskjul og som nå huser redskapene, 1 stort rom som går åpent opp mot taket i låven og en gang/mulig til et lite rom som huser utedoen. Oppe er det åpent.

Min gressklipper av typen IQ800 Turbo med revers, hahaha...

Jeg kjøpte meg også en plenklipper (Husquarna) som er et kapittel i seg selv. Hadde jeg hørt om automatikkklippere før da? Der skulle jeg endelig få en skikkelig maskin, og den var så inn i hesteræven tung, at første dag var et mareritt. Jeg trakk og dyttet og slepte dette tunge uhyret rundt i hagen mens svetten silte og randt. Da jeg snakket med Mette igjen på kvelden, forbannet jeg hele drittmaskinen og så for meg en annonse på Finn.no neste år. Hun trodde det var automatikk...Automatikk??? tenkte jeg...Så dukket naboen opp og jeg fortalte om dævelskapen. Igjen snakket han om automatikk. Jeg tenkte det kunne ha noe med disse fjernkontrollerte klipperne som har kommet på markedet. Så mannen ba meg ta ned klipperen, og da jeg denne gangen startet den, trykket jeg inn en håndtak...og det var det siste naboen så av meg...fniiis. Jøje meg for en fart den hadde. Det ble jo bare supermorsomt å klippe plenen med denne vidundermaskinen. I tillegg har jeg et suverent kjøretøy til Tvedestrand hvis bilen streiker:-)))

Dette er fra terassedøra, som var ruglete og merkelig. mulig rester av gammel strie. Det ble en drittjobb å få dette vekk, fordi det festet seg i sandpapiret. Derimot ble det kjempe fint når døra var ferdig.

I sommer bestemte jeg meg for at bryte med alt det hvite. Jeg fikk ikke tid til å ta alle vinduene, og jeg får også en utfordring med vinduene i 2 etg. Men disse vinduene og dørene ble jeg ferdig med, så malte jeg også terassen. Lot øverste planken/rekkverket få et rødt malingsstrøk (Husmannsrød).

Plommetrærene viste tegn til å overgå seg selv dette året. Fra triste år på Svegane, der PlommeLars og Pelle Plomme falt døde om på bakken, var det hundrevis av plommer på trærene her. Jeg har jo også flere kirsebær trær, men de er fuglemat. I hvertfall var trosten suverene bærplukkere, og jeg fikk bare smakt på noen få. Etterhvert som de modnet, var jeg overbevist om at jeg kunne legge ut plommer i bøttevis for salg...og så kom skuffelsen. Flere og flere gikk fra nesten modne til sviskebrune og råtne. Likevel fikk jeg da tatt ganske mange i saftkokeren og lagde deilig saft og gelé. Jeg har masse blåbærlyng i hagen/skogen, men i år fikk jeg ikke tid til å plukke. Jeg fikk derimot med meg en super sopptur med to damer herifra. Jeg fant også to ripsbusker som nesten var segneferdige av råtne greiner, og de har jeg klippet ned, i håp om bedre år i 2012. Jeg må forresten nevne at det ene plommetreet hadde nydelige og smakfulle røde frukt. Jeg spiste opp alle som en:-) Jeg håper jeg kan finne ut en behandling for sykdommen på de gule plommene til neste år. Må sikkert være noe jeg kan sprøyte på?

Pelle Plomme hadde jammen en liten nese, så han fikk komme inn å hilse på:-) Her jeg bor er det masse, masse sopp og bær:-)

Det var noen stusselige ripsbusker jeg omsider fant i alt det høye gresset. Nå har jeg trimmet den, så får vi se om de kommer seg. Hvis ikke skal jeg ha nye ripsbusker og gule stikkelsbær, nammenam. Og plommetreet er nå også trimmet ned. Greinene hang i bakken, eller i det høye gresset og krattet. Jeg har ganske mange kirsebærtrær og 6 plommetrær og 1 epletre

Tilli så bare surt på meg, da hun oppdaget all brenneslen. Det var virkelig mye brennesle og geitrams.

Samme sted, men endelig ryddet. Måtte ta to omganger, og da var klippern med blad super.

Her var hestegården, og nå er gjerdet og ganske mange av trærene borte. Mange av trærne var ødelagte, fordi hestene sikkert har gnagd på dem. Jeg fant også en del nedfallstrær etter en bever som herjet her for noen år siden. Skal legge ut bilder etterhvert som jeg får ryddet vekk mer.

Enda et prosjekt jeg bestemte meg for å gjøre ferdig før vinteren satte inn, var et overbygg over kjellertrappa utvendig. Når folket her snakker om -20C og 3 meter snø, sier det seg selv at det er grenser for hvor man kan bruke en snøfreser:-) Så, i stedet for at jeg skal måke meg fordervet ned den trappa der også, lagde jeg meg et veldig smart overbygg. Nå gjenstår bare pressening som jeg skal klippe til og stifte, slik at jeg enkelt kan åpne/lukke den. Jeg brukte rett og slett 2 stk OSB plater, forsterket dem med lekter, kledde med asfaltpapp og skrudde fast mot påler. Så fastet jeg to lekter på tvers, slik at det var god støtte. Til slutt fikk jeg bestilt toppen i lakkert stål som jeg kappet av. Satte også to lekter mellom overbygg og vegg, slik at det ikke vil bevege seg under snøen.

Jammen klarte den stormkastene, så da tåler den litt. Har festet den til veggen også.

Huset ble mer eller mindre pusset opp innvendig de siste to årene. Badet ble påbygd i 2010, og skulle således være shipshape. Men, det er flere sprekker i fugene på gulet, hvilket for meg betyr dårlig forarbeid. Av en eller annen grunn er alle vinduene som er malt utvendig fulle av maling (ikke brukt markeringstape).

Det kunne liksom vært litt lurt å bruke markeringstape når man maler utvendig, eller en malingsskrape hvis man ikke vet hva markeringstape er... Alt dette er fikset og malt nå.

Bildene fra badet er fra annonsen på huset (V)

Men dette viste ikke bildene. Må få gjort noe med dette snarest. Står på den laaaange lista over oppgaver som venter, jepp.

Gulvene er jo gamle. Selv i det ene rommet som jeg nå bruker som soverom nede, har de altså skåret til vinylbelegget rundt vedovnplata, og det er jo helt utenfor forskriftene. Jeg håper nå å få en vedovn inne i stua. Jeg slipte ned verandadøra, og startet maling av vinduene i stua og soverom nede. Inngangen var gørrkjedelig, og av en eller annen merkelig grunn hadde jeg før jeg flyttet, bestemt meg for å endre disse fargene mine....Meeeeeen, denne gangen måtte bare bli rød. Siden det var kul umulig å få tak i lasurolje i noe butikker her, fant jeg derfor ut at jeg ville teste en annen sak. Jeg brukte lasurpenselen (for det selger de, merkelig nok). Så testet jeg maling litt uttynnet i whitesprit på et bord. Jeg syns det ble veldig spennende. Enda mer spennende var det at bordene var jo hvite, og med lasurteknikken, kommer det hvite frem i senkninger på bordet. Det gjorde det bare enda mer levende. Nå ser det ut som det er beiset på en måte. Jeg brukte utvendig oljedekkbeis av fargen Husmannsrød. Så dekorerte jeg speilet som var gørr kjedelig med fururamme.

Nytt dusteopplegg. Bare skåret rundt plata som liksom skal beskytte gulvet. Ikke godkjent, no way... Har kjøpt ny plate.

Inngangspartiet viste et veldig koselig rom på visningsbilde, bildet til venstre (V). Rommet er ikke så stort, men var ganske kjedelig.

Så brukte jeg lasurpensel, oljemaling (Husmannsrød) og fikset opp det gamle speilet mitt. Kjøpte også inn en ny kommode fra Jysk som faktisk er utrolig praktisk og grei. Masse plass til hundetingene. Det er sjatteringen fra lampen som vises på veggen. Den er ikke skjoldete i virkeligheten.

Neste mål er de tre soverommene, der 2 av rommene blir gjesterom, og det tredje blir mitt arbeidsrom inne. Jeg gleder meg sinnsykt til å få opp bokhyllene. Jeg har også et kott oppe, som jeg skal lage til med kurvskuffer, slik at jeg har en plass for hobbytingene mm.

Visningsbilder av soverommene oppe (V)

Visningsbilde av soverom opp (V). Jeg har 3 rom, men skal legge ut flere bilder etterhvert.

Jeg elsker å jobbe ute. Til neste sommer skal jeg lage meg et smart blomsterbed med bruk av bjørketrærene her. Jeg har en plan i hodet som jeg håper jeg får til.

Nå har jeg planert ganske bra utenfor, og gresset har grodd.

Her begynte jeg å slamme, men er ikke ferdig ennå. Har også tenkt å høytrykkspyle ved kjellertrappa og fikse opp her. Dette er liksom en "glemt" siden av huset, som kan bli skikkelig bra.

Et lite og stusselig kantbed, som skal forandres. Og det flotte, store kirsebærtreet som tar opp mesteparten av hagen på andre siden av avkjørselen min.

Mye halvferdig her, som skal males til sommeren.

De kunne ha tatt av lappene, da...Og trappa må slammes.

Nedenfor huset har jeg en stor plass som egentlig var tenkt som ridebane. De la masse, masse grus/sand her, og plassen er tidvis ganske våt. Jeg håper etterhvert å få lagt jord på her, og bruke til beplantning...kanskje noe grønnsaker?

Jeg skal også skjære ut sidedekorasjoner til alle vinduene. Den største utfordringen blir å male vinduene utvendig i 2. etg. Jøss, her sitter jeg og skriver i november, og plutselig kommer en flue og setter seg på skjermen her...Den må ha missa noe, altså:-)

Kjøkkenet skal skiftes helt ut. Det er utrolig god skap-plass her, men jeg mangler virkelig benkeplass. Jeg valgte å fjerne den ene benken, for bordet tar sinnsykt mye plass. Det blir vel til at jeg tar bort bordet også, og heller får inn et mindre kjøkkenbord. Det er vel det eneste jeg savner fra Svegane. Der hadde jeg jo kjempe god plass på kjøkkenet.

Kjøkken bilder fra annonsen (V) Kjøkkenet er ikke så stort, og jeg mangler benkeplass. Det skal derfor oppgraderes og skiftes ut.

Bildet til venstre fra annonsen (V), og ikke alt vises, nei.

Jeg vil oppdatere her etterhvert med før og etter bilder. Jeg syns det er utrolig morsomt med rehabilitering og opppussing.

Haugen med stammer vokser etterhvert som jeg sager ned trær. Og bilder fra fasaden etter at jeg malte vinduer og terrassen.

Neste vår må jeg også fikse verandaen ute, legge ny betong og ikke minst få fjernet maurene som koser seg i muren der. Mamme kom med et tips med kaffegrut, lagt i blomsterbedet. Nå drikker ikke jeg kaffe, så jeg må nok finne sterkere krutt. Kjøpte noe som het maurkverk, men de dreit en lang marsj i disse to boksene. Prøvde så med et pulver som skulle blandes ut i vann, men de tok på dykkermasker og svømmeføtter og plasket over. "Hei Hå, Hei Hå, Til Anne skal vi Gåååå, for vi skal spise Annes hus, hei hå, heihåe heihå heihååååå". Jada, syns jeg hører dem:-)

Anne november 2011.

Solnedgang og soloppgang.

Jepp, hagen tar form...

Desember 2011

Fy hesterompa flate så sliten jeg er nå, altså. Jeg trodde ærlig og oppriktig talt at å fikse en liten gang oppe og nede, samt en trapp, ville max ta 14 dager. I stedet ble dette et aldri så lite helvetesprosjekt som har gått over 6 uker. Det er liksom merkelig med oppussing og gamle hus.,..du bevegerr deg rett i "The Julekalender" i det du har fått nøkkelen. "Åhh, i dag har vi luke 7, dørterskler...hmm, ja det skal jo bli en enkel sak å male, hmm, rart så løs denne her var da...hmmm, jasså...her var det mye rart under...hår, fliser, 2 eddekopper som griner i det jeg avslører gjemmestedet, 4små løse lekter som liksom skal støtte øverste plank...

Sååå, det er bare å hente sag, materiale, spikere og nytt pågangmot mens en nynner; "Når nettene blir faen så lange...".

Og mens arbeidet gikk sakte men sikkert fremover i gangen, fikk jeg selvfølgelig lekkasje på kjøkkenet, så det var bare å åpne for rørlegger, forsikringsselskap (som forøvrig var kjempe proffe) og takstmann...Og nettene ble enda lengre... Sage ned trær ute, dra vekk gulv inne (kjøkken), legge gulv oppe og sååå...DEN haugen som vokser over hodet på deg med materialer, avkapp, malingspann, pensler og den hersens lukta av whitesprit. Jeg må innrømme at det var virkelig verdt alt slitet. Jeg var virkelig glad når klokka slo 03.30 i natt og siste list hadde blitt malt. I dag den 16. desember er gangen så og si heeelt ferdig, berre litt pynting igjen. Og mamma kom og kunne sette beina på tørre trappetrinn, uten å få maling og lakk mellom trærene. Jeg takker for applausen, folkens, hahaha...jeg er ferdig:-))) Hurra...Nå tar jeg meg en pause til februar (sånn nesten da). Da skal jeg begynne med soverommene oppe, jepp.

Anne deember 2011

TEMA: Gangen oppe/nede

Jeg har malt alle dørene nede, men skal gjøre noe spennende med dem etterhvert. For tiden holder jeg på med den store gangen, der trappen har vært en utfordring. Jeg fant frem varmluftpistolen og malingsskraper av ymse slag. Av alle ting, oppdaget jeg at det var enda mer supert og lettere å bruke en stålsparkel for å skyve av malingen enn å skrape av mot meg. Dessverre oppdaget jeg dette på de to siste trinnene, kunne spart meg for mye tid og slit. Under to lag ujevn maling, kom treverket frem igjen. Det er jo sååå fint. Nå skal jeg panelbeise og lakke over, etter at jeg har slipt det fint. I gangen har jeg valgt fargen laurbær, som også ble brukt til å male parkeringsplassen foran Montér i Tvedestrand. Klarte å miste et malingsspann ut, og nå er det nok litt sand i det ene spannet, etter at jeg kostet opp 2 liter....Godt de hadde brannslange der, og godt det var vannbasert oljemaling. Jeg er ihuga fans av vannbasert oljemaling. Syns malingen blir så jevn og fin. Føler vel at akrylmalingen gir mer struktur/grovere. Så fargene blir laurbær, palmetto og mulig jeg bryter i rødt, eller beholder hvitt. Jeg legger nytt gulv på alle rommene oppe. Tror det blir fint i gangen når jeg blir ferdig.

Bilder fra gangen fra annonsen (V). Nå har jeg kommet godt i gang med å pusse opp.

Jada, det er veldig populært med hvitt, men jeg syns dette er kjedelige greier. Bare vent...

Det trengte uansett å fikses på. Halvmalt vindu ser ikke fint ut...skulle det være en eller annen form for krakeleringsforsøk?

Jepp, da er jeg i gang. Trappa er bratt, og taket er høyt. Nå skal jeg lage en slags rampe slik at jeg når opp til vindu og tak. Nytt gulv er kjøpt inn, og trappa skal panelbeises og males.

Det var en skikkelig langtekkelig jobb å først bruke varmluftpistolen for å fjerne lagene med maling, deretter pusse og pusse. Gammel lakk har satt seg godt fast i treverket, så jeg måtte enten ha høvlet eller skiftet bord for å få det perfekt. Men, jeg er ikke ute etter å få det perfekt. Syns det er sjarmerende med gamle merker og tidens tann:-)

Små vegger kan bli riktig så spennende, likeså et gelender.

Jepp, da er dører malt, handtak skiftet ut, veggene har fått sine to strøk, og nå mangler avslutningen på listverk og dører.

Før/etter

Jeg brukte lasurolje i fargen skyggegrå, som jeg tynnet ut i sammen med hvit oljemaling. Grunnstrøket var hvit oljemaling. Over brukte jeg til slutt båtlakk, som ga et litt gulere preg, og varmet opp det hvite/grå.

For å bryte med det grønne, valgte jeg Husmansrød, og for å får liv i de flate dørene, malte jeg rundstokker og stiftet på. Nytt gulv, jepp.

Siden vil bli oppdatert... desember 2011