Kattedrap eller avliving

Jeg leste i BA 3. mai om mannen som tok betaling for å skyte katter. Reportasjen fokuserte på avlivningsmetoden, samt at han tok 200 kroner for å skyte et dyr.

Avliving av kjæledyr er et svært ømtålig tema. Ansvarlige dyreeiere fatter ikke hvordan noen kan dumpe, avlive eller misshandle friske, sunne dyr. Men det finnes dessverre mange uansvarlige dyreeiere. De tar verken på seg kostnaden for kastrasjon, sterilisering, vaksinering eller avliving.  Når de i utgangspunktet ikke tar ansvar, må andre overta dette ansvaret. I dagens samfunn har fremdeles dyrene svært liten verdi for mange. De blir den tapende part gang på gang. Dette ser man i antall katter som hvert år blir innlevert for avliving eller omplassert.

Når omplasseringssentrene er fulle, er veterinær nærmeste utvei. For mange uansvarlige dyreeiere, er kostnadene for en avliving for høy, med resultat at dyrene heller dumpes, ”kakkes” eller druknes. Enkelte bruker sågar ekstreme måter å avlive/drepe dyret på, i desperasjon for å bli kvitt ”problemet”.

Mange skyttere/jegere blir hvert år oppringt/kontaktet med forespørsel om de kan avlive ”naboens katt”. Enkelte av disse dyrene er syke, ville, har ukontrollert formert seg (Ung katter), eller blitt forlatt av andre. Noen er på vandring, og bosetter seg ved et hus de ikke er ønsket.

Ofte finnes ikke en umiddelbar løsning, hvilket igjen gjør at forhastede beslutninger taes.  Argumenter som ”Ingen kan ta i mot katten der og da, har ikke penger akkurat nå til avliving, katten er redd så vi får ikke tak i den, osv.”, går igjen i denne problematikken.

Dette er ikke nødvendigvis noe lett ”jobb” mange jaktfolk tar på seg. Enkelte som stadig blir forespurt om å skyte et dyr, har derfor også tatt betaling.

I reportasjen blir vi fortalt at katten blir satt i en kartong, tatt med ut i skogen og skutt i nakken. Andre velger å skyte dyret når det ligger og sover, eller er i bevegelse.

Hvis katten er en villkatt, er det like mye stress i å bli fraktet i kartong/ transport bur til et veterinærkontor, som ut i skogen. Videre vil en villkatt oppleve like mye stress av å kjenne lukten fra et menneske som transporterer det ut i skogen, som det vil med mennesket som frakter det i bil inn til et veterinærkontor, for deretter enten sitte på et venteværelse med ukjente lukter og lyder, eller bli satt på et eget rom, før den får sin likeglad sprøyte og døds sprøyte.

Hva gjelder avlivningsmetode, vet vi at dyktige jegere hvert år må avlegge skyteprøve. I tillegg har det å skyte et dyr vært en naturlig avlivningsmetode i generasjoner. En dyktig skytter, skadeskyter ikke dyret, like mye som en veterinær heller ikke gir feil dose gift. Begge metodene er dødelige, men med den vesentlige forskjellen at man ved skyting ser blod.

I enkelte tilfeller kan det være mer hensiktsmessig å skyte et dyr i sine naturlige omgivelser, enn å stresse det opp med transport og inn i ukjente omgivelser på et veterinærkontor. Det er en skjennsgjerning at mange skyter dyrene, men nytt er det å tilby denne ”tjenesten” over telefon.  Enda mer dustete er det når vedkommende tar kontakt med Dyrebeskyttelsen som har som formål å redde alle dyr.

Løsningen på katteproblematikken ligger i et full finansiert kastrasjon/steriliserings program, som Stat og kommune burde dekket. Selv om tall viser at kattebestanden er redusert, er problematikken ikke løst. Til slutt kan nevnes at mens Dyrebeskyttelsen omplasserte over 200 katter i fjor, mottok Omplassering Vest over 700 kaniner og over 800 andre gnagere/fugler. Bare siden nyttår har over 70 hunder blitt omplassert. Hvor stort mørketall det er på dyr som dumpes/avlives, vet ingen, men det verste som kan skje er at vi får en ny type ”jegere”, som dekker et behov for en stadig større gruppe av uansvarlige dyreeiere. Kanskje man heller skulle tilby 200 kroner for å ”knerte” en uansvarlig dyreeier.

Omplassering Vest

Anne Søfteland