Livet med katt

Oppdatert og redigert januar 2012

Mens hunden ofte beskrives som ”menneskets beste venn”, er katten definitivt den mest populære. Stadig flere anskaffer seg katt, gjerne flere, men katten er også sårbar i vårt land. Katten er selvstendig, elegant, temperamentsfull, oppfinnsom, grasiøs, leken, kjælen, nysgjerrig og tilpasningsdyktig. Mange henter seg en kattunge eller treffer på en eller annen katt som man tar til seg. Katter er utrolig flinke til å kontakte oss, de er avhengig av oss for å overleve og det er svært lett å bli sjarmert.

Stamfaren til dagens katter, er høyst sannsynlig afrikansk villkatt. Den stammer opprinnelig fra Midt-Østen der forfedrene levde for nærmere 12 millioner år siden. Katten har allerede vært kjent blant mennesker i flere tusen år, noe som gir oss en unik kunnskap og forståelse for dette dyret. Det er funnet tegninger av tamkatter i Egypt datert tilbake til ca. 2500 f.kr. De siste 100 år har raseavlen utviklet seg, slik at vi i dag har mange ulike raser. Mange av rasene trenger spesiell pleie og stell.

Katter er i utgangspunktet ganske like i kroppsbygningen, men skiller seg fra hverandre med ulik pels, hårlengde, tegninger og gemytt. Vi har orientalske og europeiske katter. De aller fleste kattene elsker å være ute i fint vær, men det er en myte at katter skal bo ute hele året. Tvert imot trives kattene aller best inne i varmen. Et godt katteliv handler om ha mulighet til aktivitet inne og ute. Et godt katteliv handler ikke minst om å forandre syn på katten som en musefanger som ikke trenger annet enn litt melk, middagsrester og plass på låven...Husk at katter tåler dårlig kulde og fuktighet.

Kattens sanser er godt utviklet, noe som er opprinnelsen til uttrykket om dens ”ni liv”. Både hørsel, luktesans og nattsyn er langt bedre enn menneskets. Værhårene fungerer som antenner, som de bruker for å skille bedervet mat fra frisk mat og orientere seg i mørket. De har en fantastisk balanse og koordinerings evne, som sees når de hopper fra store høyder, balanserer på smale gjerder, og vrir seg i fall, så de lander på beina. Selv retningssansen har fascinert katteeiere i generasjoner. Ikke sjelden har katten funnet frem til eiere som har mistet den, eller forlatt den ved flytting. De har tilbakelagt hundrevis av kilometer før de er kommet hjem igjen. Katten er også følsom for berøring. Katten bruker feromoner for å markere seg selv, sin eier og omgivelsene. De urinmarkerer og bruker klørene for å markere sitt territorium.

Katter trives stort sett godt sammen i små og større flokker, men lever ikke naturlig i flokk. De jakter f. eks. alene. De vasker og steller hverandre, leker, sover og spiser sammen. Katter kan være aggressiv overfor andre katter og mennesker, men så lenge de har flukt muligheter, velger de som regel dette. Skulle to katter ryke i hop, kan man prøve å skille dem ved å sprute litt vann på dem. Som regel trenger kattene litt tid til å bli kjent med sin nye flokk og hvor den hører til på rangstigen.

Mange anbefaler å holde katten inne det første året, for å unngå streifekatter. Dog er dette lite ønskelig for katteeiere. Det er derfor viktig å merke katten, slik at det er mulig å kontakte eier hvis den rømmer. De første 2-3 månedene bør katten holdes inne. Den bør trenes til å bli husrein, komme på innkalling, og bli kjent med revirets trygghet. Det er veldig mange myter og gamle holdninger som etterhvert katteeiere bør fornye. Hvis du holder kattungen inne til den er 6-8 mnd. har den fått utviklet "radaren" til å orientere seg ute, og finne hjem igjen. Og nei, den vil ikke misstrives inne og savne noe uteliv, hvis forholdene er lagt tilrette for aktivisering inne.

Dyrevelferd

Tidligere hadde katten ulike oppgaver på gårdene og i byen. De var høyaktede rotte/muse fangere. De spiste matrester og fikk melk av bonden. Etter hvert økte katten sin popularitet, og fant veien inn i mange private hjem. Samtidig som interessen økte, ble det kartlagt nødvendige ernæringsbehov og aktivisering. Siden katten skulle være fri og uavhengig fikk den også vandre fritt, formere seg og gjerne bosette seg på nye steder. I byer over hele verden finnes det i dag tusenvis av hjemløse/eierløse katter. Både økt trafikk, forurensing og økt bestand, gjør at mange katter lider. Tross matstasjoner, kastrasjon og sterilisering, dukker stadig nye eierløse katter opp. Som katteeier har du et svært viktig ansvar også ovenfor mennesker. Det er ikke bare markering og mjauing som irriterer naboene. Mange katter kan være bærere av sykdommer, som smitter over til friske katter. Derfor skal du sørge for at katten din blir vaksinert, kastrert eller sterilisert og øremerket. Hvis du ikke kan ta dette ansvaret, bør du ikke anskaffe deg katt. Skal du drive avl, er det andre hensyn å ta. Kalkuler inn veterinærutgifter, feriepass, vaksiner og ormekur. Ta også med kastrasjon/sterilisering. Så kan du glede deg over nesten to tiår med katten din.

Kjønnsmoden/Løpetid/Kastrasjon/Sterilisering/alder

Avhengig av rasen blir katten kjønnsmoden mellom 6 og 12 mnd. alder. Hannkatter kastreres rundt 6 mnd alder. I USA er det kommet positive resultater på kastrasjon allerede ved 7-8 ukers alderen. Når hunnkatten er kjønnsmoden vil de fleste sterilisere katten eller bruke p-piller for kull kontroll. Hunnkattens løpetid følger års sykluser der årets første måneder er høydepunkt. Hunnkatten får normalt sett løpetid 2-3 ganger i året, men enkelte kan få over 4 ganger pr. år. Løpetiden varer i 7-10 dager. Det er vanlig med kull på 3-6 unger, men noen får flere.  Kattemor har 8 patter hvorav 6 av dem er aktive. Ved kastrasjon, unngår man at hannkatten urinerer eller markerer seg i utide. De blir mer rolige, og man unngår også slosskamper og skader med andre hannkatter. Katten går drektig i 57-63 dager. Kattungene fødes blinde, men med pels. De åpner øynene etter ca. 7-10 dager. De dier helt til de er leveringsklare, men det er heller ikke unormalt at enkelte dier lengre. Kattens brunst skjer flere ganger i løpet av sesongen. Hvis den ikke parer seg i brunstiden, skjer det heller ingen eggløsning. Da kommer brunsten på nytt etter ca. 16-20 dager. Under paring frigjøres et hormon som forårsaker eggløsning i løpet av 24-50 timer. I denne perioden kan katten pare seg med ulike andre katter og kan således føde kattunger med to eller flere fedre.

Kattunger er leveringsklare når de er 12 uker. Selv om mange ønsker å få kattungene levert enda tidligere, er ikke dette særlig heldig. Kattemoren er en flink til å prege/oppdra ungene både mht. renslighet, jaktlyst og selvstendighet. Det er derfor viktig at ungene blir hos mor lengst mulig. Da får man også en tryggere katt. Katter kan bli 10-20 år, noen sågar over 20 år. På grunn av ytre påvirkninger er det dessverre mange som dør tidligere. Katten regnes som senior fra den er 7 år. De fleste katter blir omplasserte når de er mellom 8 og 10 mnd. Det sies at  det første leveåret er som 15 menneskeår. I kattens 2. leveår legger man på 9 menneskeår (totalt 24 år) og for de påfølgende årene legges 4 menneskeår til.

Starten i hjemmet

Når du henter en katt er det viktig å bruke et transportbur. En katt som blir redd kan klore og bite og vri seg ut av fanget ditt. Snakk rolig til den, og legg gjerne et teppe eller lett klede over buret, så får den mer ro.

De første dagene i et nytt hjem, trenger katten tid til å venne seg til nye lyder og lukter. Katten er nysgjerrig og liker å gå på oppdagelsesferd. Derfor kan det være lurt å dekke åpne vinduer med netting og sikre veranda. Unngå farer som åpne dolokk, muligheten til å gjemme seg i tørketrommel, oppvaskmaskin, under badekar og under sofaputer. Kattunger er svært nysgjerrige og kan fort stikke nesa borti levende lys, strykejern eller hoppe opp på en varm komfyr. Enkelte kattunger har sågar klart å forville seg inn i bilmotorer eller sovnet inni skap eller kommoder som blir lukket. Forebygg farlige situasjoner så langt du kan. Prøv å lokke katten frem, hvis den gjemmer seg. Unngå å dra den frem med makt.

Forklar barna hvordan de skal oppføre seg i møte med katten. Den kan ha skarpe klør og bite i lek. Hvis barn blir redde kan de uforvarent slippe katten, kaste den fra seg eller straffe den uten at de mener noe vondt med det. Det er derfor veldig viktig at ikke små barn er alene med kattungen uten tilsyn fra voksne. Katter har velutviklede sanser som gjør dem svært følsom for blandt annet høye lyder. Dette kan stresse dem og skremme dem. Det samme kan brå bevegelser.

Pottetrening: For å få katten husrein, plasseres toalettet på et rolig sted, helst usjenert. Når den har drukket, eller våkner, sett den forsiktig ned i toalettet. Skulle den tisse utenfor første gang, tørk det opp med toalettpapir, og legg dette i tissekassen. Dekk avisen halveis med sand. Vask aldri urin vekk med salmiakk, eller sterk luktende såpe (Amoniakk tiltrekker dem for markering og tissing). Da vil de bare markere på nytt. Bruk heller mildt grønnsåpevann. Sett gjerne mat og vannskål oppå stedet den har urinert, da gjentar det ikke seg. Man kan også bruke sitronolje, eller melisse på det urinerte stedet. Dette hater katten lukten av. Mens katten er på toalettet bør de ikke forstyrres. De fleste katter er flinke til å bruke toalett, og lærer dette rimelig fort. Katten hater å gå på toalettet hvis det ligger mye skitt og urin der. Sørg for å holde toalettet rent, så unngår man at katten gjør fra seg andre steder. Husk på å rose pus, når den går i dokassen.

Pus vil like å ha et godt sted å ligge der den finner ro og fred. Mange bruker klatrestativer som også ha huler den kan sove i. Dette er da både sove og lekeplass. Før du henter katten er det lurt at både soveplass, mat, vannskål og dokasse er på plass. I tillegg knytter du nære bånd med pus gjennom lek.

Kjønnsbestemmelse

Hann katten har større avstand mellom kjønnsåpning og analåpning enn hunnen. Kjønnsåpningen er rund hos hannen, mens den er avlang hos hunnen. Er alle av samme kjønn, vil man altså se at kjønnåpning sitter tett til analåpning på hunnen, mens hannen har det litt lengre frem mot magen og med et mellomrom mellom kjønnåpning og analåpning.

Tips:

Kattene klorer på møbler og vegger for lek og kvessing av klør. Under potene er det duftkjertler som den bruker til å markere sitt territorium. I tillegg gnir de seg ofte mot forskjellige ting, da de også har duftkjerler på haken, hodet og halen. Slik sett markerer de også at du er dens eiendom når den gnir seg mot deg:-) I tillegg har hannkatter og hunnkatter en urinmarkering. Denne kommer som en stråle ut bak. Urinmarkering avtar ved sterilisering/kastrering av hannkatter.

Når noen skal passe katten din i ferien, må den ikke slippes ut pga. rømningsfare.

Du unngår at katten klorer opp møbler og vegger, ved å anskaffe et klorebrett. Trekk kattepotene over brettet noen ganger, så vil den etter hvert forstå bruken.

Jaktinstinktet er fremdeles sterk iboende i katter. Er du redd for at katten din skal fange fugler, kan et kattebånd med bjelle være en løsning. Bjellen skremmer ofte småfuglene. Går den på fuglebrettet kan man prøve å spraye den med vann. Likevel kan man ikke forvente at jaktlysten uteblir. En god jeger har lært seg av moren sin hvordan den skal drepe byttet. Ikke alle har lært dette og leker demed med byttet, hvilket kan virke brutalt for oss mennesker. Likevel er dette noe som er helt naturlig for kattene.

Hvis du skal gi tabletter til katter, kan du pakke den inn i en brunostbit. Dette liker som rgel katten godt, og da får den også i seg tabletten. Jeg har også løst de opp i vann eller litt yoghurt og gitt me engangs sprøyte inn på siden av munnen.

Husk å merke katten din. Du kan sette inn en microship, øremerke den, eller skrive navnet på halsbåndet.

Ernæring:

Katten er et rovdyr på lik linje med hund og ilder. Katten skal derfor ha et fôr med rikelig sammensatt næringsstoffer, samt kjøtt eller fisk. En katt som får kvalitetsfôr, spiser mindre og skiter mindre. Er katten kastrert/sterilisert, er det viktig å gi den et lettfordøyelig fôr, som reduserer faren for nyrestein. Å gi katten tørrfôr, styrker også tennene, gir dem arbeid og reduserer tannstein. De fleste fôrprodusentene har delt opp fôret i : Kattunger, voksne, eldre, kastrater (Light fôr), fôr med hårball system. Mange katter får såkalte hårballer i tarmene når de vasker pelsen sin. Kattemalt er fint for å få dette ut. Fôr med hårball system, hjelper også til en bedre avføring. Katten liker også lettfordøyelig brød, leverpostei, kokt fisk, torskerogn, kjøttdeig, ris, kokte poteter og middagsrester. Vær varsom med salt/krydret mat. Man kan også gi katten tørrfisk og tran. I dag finnes ulike snope tabletter med vitaminer og mineraler. I utgangspunktet inneholder kvalitets fôr rikelig med dette. Du trenger derfor ikke gi for mye av det uten ved spesielle behov.

Kastrerte, steriliserte katter må ha fôr med lavt magnesiuminnhold. Ved for høyt innhold av dette som det ofte er i vanlig fôr kan det øke risikoen for urinveispropper som tetter til urinrøret. Dette må behandles hos veterinær og kan være svært smertefullt. Det finnes i dag spesialfôr til kastrerte katter.

Katter spiser også dyr de fanger i naturen. Dette kan være fugler, fisker og gnagere. De spiser gjerne også benrester på bytte. Det er således ikke farlig å gi en katt skyllingrester, da de kun spiser det de klarer å tygge.

Pelsstell:

Alle katter liker å bli børstet. Har du en semi langhåret/langhårs katt, kan en karde både løse opp tover og gi luft i pelsen. Det finnes også hansker med gummiknotter, som trekker til seg underpels/løse hår og stimulerer blodsirkulasjonen til katten. Flokeløser/Matbreaker er topp for å skjære gjennom vanskelige floker, samt at man unngår store ”pelsløse flekker” etter klipping. Det finnes mange gode sjampoer, toveløsningsmiddel og pelsprodukter for katt. Mange katter venner seg fint til bading, hvis dette tilvennes fra de er små, på en skånsom og trygg måte. Og husk at om du ikke selv klarer stell av katten, så bruk veterinær. Kattens skal ikke flasse i pelsen og får den sår i forbindelse med slosskamp må disse reingjøres og følges opp så det ikke blir betennelse.

Aktiviteter:

Det finnes mange gøyale leker i butikkene. Unngå  leker der katten kan få i seg løsedeler som kan kvele den. De elsker å klatre, og det finnes mange variasjoner på klatre/klore/sovestativer. Man kan lage fiskestenger med hyssing og en papprull i enden. Alt som triller/spretter/beveger seg liker katten.

Utstyr:

Foruten fôr, pelspleie produkter og leker, er det enkelte ting som gjør "Katteeier" livet lettere. Skaff et lavt toalett for kattungen. Når den er større finnes smarte lukkede kattetoaletter. Disse sørger ikke bare for å redusere lukt, men gir katten ro. Om åpent toalett blir foretrukket, er det likevel enklere å reingjøre enn de lukkede. Spade med utsilingsmuligheter sørger for å fjerne urin/avføring, men beholder resten av sanden. Klumpesand varer lengre, da bare urin og avføring fjernes. Noen velger vanlig sand, da klumpesand kan sette seg fast i poter og pels. Det finnes også de som bruker pellets/Biostrø av tre. Mange herlige senger/kurver som katten kan sove i, gir den også en fast soveplass. Egne klorebrett som kan festes på veggen, så vel som klatrestativ og klorestativ, øker aktiviteten.. Fôr og vannskål bør være adskilt.  Katter foretrekker oftere skåler i glass eller stål, fremfor plast. Muligens gir plasten en eller annen bismak. Også egne fôrautomater for ferien som dosserer maten kan skaffes. Det er svært lurt å ha et transportbur, i tilfelle ferie/reiser eller veterinær besøk. Det finnes eget kattegress for innendørskatter. Det finnes også kattemynte, som kan strøes/legges som lokkebit der vi vil ha katten. I tillegg bør man ha en kattesele, som også på reiser gir oss mulighet til å lufte katten. Mange anskaffer også egen katteluke der katten kan gå ut og inn på egen hånd.

Ps. i USA er det ganske vanlig at klør klippes. Her i Norge er det lite praktisert, da de fleste katter er ute og bruker klørene til å klatre med oa.

Raser:

Kategori1: Perser, Exotic

Kategori 2: Semilanghår; Hellig Birma, Maine coon,  Norsk skogskatt, Ragdoll

Kattekori 3: Korthår/Somali; Abyssiner, Britisk korthår, Burmeser, Korat, Somali,  Devon Rex, Europè, Cornich Rex

Kategori 4: Orientalere; Orientalsk korthår, Siameser, Japaner, Balineser.

Forebyggelse av sykdommer katt/ Helse:

Vaksinasjon

Vaksinasjon mot kattepest og influensa er viktig. I dag sliter enkelte steder med utbredelse av katteaids. Katten blir ofte svært slapp og mister matlysten. Har katten din aids, kan den bli bedre i perioder, men den kan også smitte andre katter. De fleste velger derfor avliving. Heldigvis kan mange katter leve med dette som innekatter.

Råd:

Kattens normale kroppstemperatur er mellom 38 og 39 grader.

Når du anskaffer deg katt, bør du sjekke at den ikke har haleknekk, eller navlebrokk. Sjekk også at begge testiklene er på plass, hvis du skal bruke den i avl.

Ved lett diarè, gi den kun tørrfôr og vann i 2-3 dager. På apoteket kan du få kjøpt noe som heter Paraghurt som gies 2 ganger daglig. Man kan også bare gi vann i en dag for å se om dette roer seg. Det finnes egne midler på veterinærkontoret som hjelpe å stabilisere magen. Noen velger også å gi veldig lett mat som f. eks. kokt fisk, fiskeboller, loff og rent kyllingkjøtt. Biola kan også ha en god effekt på magen.

Ved oppkast kan dette skyldes hårballer. Gre pelsen godt, og gi den kattemalt. Ved voldsom oppkast der det gjerne skummer rundt munnen må katten til veterinær umiddelbart. Dette kan skyldes forgiftning. Hold katten varm ved transport.

Ved brannskader må brent område under kaldt vann i min.10 minutter. Legg gjerne på kalde våte komresser før du reiser til veterinæren.

Ved akutt blødning ved ulykke kan du trykke noe hardt mot såret der det blør. Dette kan spare et liv, så den ikke blør ihjel.

Skal du gi kunstig åndedrett må dette gjøres via nesen. Dekk til munnen, blås forsiktig og se om brystkassa hever seg mens du blåser. Luften skal ut igjen via nesa, så du fjerner munnen fra området for å sjekke om den puster av seg selv, eller gjenta. Ikke trekk pusten dypt, blås rolig og forsiktig.

Ved innvollsorm, får man på apotek ormekur, som bør taes 2-4 ganger pr. år. For bendel og spolorm, kan det være lurt å gjenta kuren etter 14 dager. Katter som har dette slikker seg oftere bak.

FIP (Felin Infeksiøs peritonitt) er en bukhinnebetennelse som kan ta livet av katten. Viruset har også en mildere versjon som fører til forbigående diarè. For å påvise dette viruset tar veterinæren en prøve. Symptomer på denne sykdommen kan være feber, manglende matlyst, avmagring, tretthet. Viruset kan før til skader på indre organer; lever, nyre...og også lammelser, eller øyesykdom. Det finnes to former, der det ene kalles våt FIP og den andre tørr FIP. Ved vår FIP vil det kunne føre til lekkasje av proteinrik væske i buk eller brysthulen. Noen katter kan få en kombinasjon. Mange katter dør av denne sykdommen Sykdomsforløpet kan gå fra uker til måneder. Enkelte katter kan også bære smitten uten at det slår ut.

Sjekk at ikke det er barnåler eller annet mellom potene på katten. Ved regelmessig sjekk av potene kan man også oppdager sår eller problemer med klørene  (f. eks etter en slosskamp).

Ved tannstein, kontakt veterinær, og få dette fjernet. Har du en veldig tålmodig katt, kan man få kjøpt egen tannskrape. Tannkjøttet kan ofte bli noe rødt i 4-6 mnd. aldreren. Dette skyldes at katten skifter tenner.

Ved generell nedsatt allmen tilstand, kattens pels virker tørr, alvorlig diarè og oppkast, betente sår eller at kattens blinkhinner vises, kontakt veterinær. Blinkhinnen sitter innerst i øyekrok og vises normalt ikke. Katten har et såkalt tredje øyelokk/blinkhinne. Hvis denne blir synlig kan dette indikere sykdom, Hvis pupiller blir forstørret eller har en ulik størrelse vil dette vises ved å f. eks. bruke en lommelykt mot øynene. Ved en slik forandring må veterinær oppsøkes da dette kan skyldes alvorlig øyelidelse eller hodeskade. Kattens øyne tilpasser seg lyset og pupillene utvider seg stort når det er mørkt. I skarpt lys trekker de seg sammen.

Halefett på voksne hannkatter kan fjernes/ reduseres ved å lage et midtskill på halens overkant. Bruk talkum/tørrsjampo og børst ut.

Ved flått eller utøy, finnes egen utøyspray/ flåttfjerner.

Har du en katt med hvite poter, kan disse vaskes med mildt oppvaskmiddel, for å beholde hvitfargen.

Katten kan ved ekstrem kulde få urin og luftveisproblemer.

Katter kan være bærer eller få ringorm,som kan smitte på mennesker. Sjekk at ikke katten har hårløse områder i pelsen sin.

Katter kan ha noe som kalles Toxoplasma i avføringen sin. Hvis gravide håndterer katter med denne parasitten, kan det gi fosterskade. Man kan ta avføringsprøve for å sjekke om katten har denne parasitten, og om den har det, kan man håndtere kattens avføring/skifte dokassen med engangshansker

Sjekk ørene hver uke. Ved utflod eller sekret som virker svart eller blodig bør dette reingjøres av veterinær.Ytre øret kan reingjøres med en fuktet bommulsdott. Ikke bruk bommulspinner inni ørene, da dette kan gi alvorlige skader.

Har katten rennende øyen eller gult eller grønt sekret som renner, kan den ha betennelse eller katarr. Oppsøk veterinær.

Utflod fra nesen kan indikere lufveisinfeksjon.

Livet med en ny voksen katt

Det er en stor forskjell mellom det å starte med en kattunge og det å ta til seg en voksen katt. En kattunge blir preget av deg og dine omgivelser fra den er liten. Du kjenner dens personlighet og du har knyttet tette bånd til den gjennom oppveksten.

En voksen katt kjenner vi ikke alltid fortiden til. Kanskje er den naturlig reservert, kanskje er den redd ting vi ikke helt vet hva kommer av, kanskje har den enkelte unoter som kan bli et irritasjonsmoment. Som regel vet dyreorganisasjoner og omplasseringsentre mer om katten når den har vært i forvaring der en stund. Mange plukker derimot opp hjemløse katter og bør merke seg at enkelte utfordringer gjerne må løses. Det kan ta tid å bygge opp et tillitsforhold til en voksen og ukjent katt. Med riktig tålmodighet er det absolutt mulig å få dette i boks. Det pleier som regel å gå seg til med en ukjent katt som skal inn i allerede eksisterende flokk. Av og til tenker jeg på hvordan en kan få 30 katter til å gå i lag, mens andre sliter med å få to til å fungere sammen. Jeg har en anelse av at mye avhenger av eiers tålmodighet og ro i tilvenningstiden.

Katter som omplasseres fra eier til ny eier, tilpasser seg fortere i nytt hjem hvis man ikke endrer radikalt på rutiner den tidligere har hatt. Det gjelder også ved at man fortsetter med samme type mat den er vant med, og samme type sand den er vant med. Det kan være lurt at utstyr følger med, slik at overgangsfasen blir så smertefri som mulig. Katten finner raskere trygghet hvis den har med teppe/ seng eller bare en gammel genser fra tidligere eier. Som regel vil en katt finne roen etter noen uker, men i denne perioden er det viktig at den ikke slippes ut.

Katter som vi ikke vet annet om enn at de trenger vår omsorg og kjærlighet i det vi finner dem, bruker noe lengre tid til å tilpasse seg nytt hjem. Dette er selvfølgelig avhengig av hvor lenge de har vært uten sosial kontakt. Som regel er de mindre kresne en "hjemmevante" kattepuser, og man har derfor muligheten med ny tilvenning til nye rutiner. Dette krever gjerne noe lengre tid ( 4-8 uker). Det vil også for enkelte av disse kattene ta lengre tid for fullt ut å forstå at de nå har et permanent bosted. Jeg anbefaler å holde disse kattene inne i minst 3 måneder. I denne tiden kan de tilvennes toalett, bli kastrert/ sterilisert og få tid til sine nye omgivelser. Jeg vil anbefale på det sterkeste å øremerke kattene snarest mulig.

Husk at nye katter, voksne nye katter trenger å bli trygg i sitt eget tempo. Lokk dem med små godbiter som de må hente fra hånden din. Stryk den over hodet, hale og rygg så ofte du får mulighet til dette, men unngå brå bevegelser. Ha tålmodighet og ikke prøv med makt å dra katten frem om den i starten gjemmer seg under sofaen. De som får raskest til temming og sosialisering av nye voksne katter, er de som ignorerer dem i starten. Da vil ikke katten føle seg truet og ganske så snart prøve å finne ut om du er sååå farlig som den trodde:-) Jo mindre truende du oppfører deg, desto fortere vil katten søke mot deg.

Når katten etterhvert skal få komme ut på lufteturer, er det viktig at du i starten er ute med den. Ha gjerne litt godbiter i hånden eller en favorittleke. Har katten etablert seg i huset ditt, vil den sannsynligvis ikke stikke avgårde igjen.

Når det gjelder temming av villkatter, kan dette ta lang tid. Ikke alle vil bli "tamme", men noen kan man oppnå et nærmere forhold til. Skal du gå i gang med et slikt prosjekt, er det viktig med rikelig tid, rom og forståelse for at du får en liten tiger i hus som du ikke har noen garanti for at roer seg helt. Jo yngre villkatter er, desto større sjanse er det å få dem til. Husk alikevel på at det er mer humanisk å avlive disse enn å gå i gang med et prosjekt som ender med at du slipper den ut i halvvill tilstand.

De første dagene  med en kattunge

Før man anskaffer seg en pusekatt, er det absolutt en fordel at man har handlet inn alt nødvendig utstyr. Har man fri noen dager i forbindelse med en helg, kan man i større grad utnytte tiden til å ble bedre kjent med kattungen og etablere et forhold til den. Kattungen trenger ro de første dagene, og det er viktig at det i denne fasen ikke blir for mye mas rundt den.

For å unngå tissing og avføring på ulike rom den første tiden, kan det være lurt å begrense tilgangen til alle rom. La den bli kjent i stua og der den har tissekassen sin. Hvis den skal gå på oppdagelsesferd, kan det være lurt å følge med litt. Etterhvert kan flere dører åpnes når den har blitt trygg og kjent med daglig tilholdssted. På den måten unngår man også å måtte leite i alle rom den første tiden.

Kattunger mister sine melketenner første gang når de er rundt 4-6 måneder. De har da 26 melketenner. I voksen alder har katten 30 tenner.

Kattungen/andre dyr  

En katt blir som regel sjefen i huset:-) Det er viktig at katter ikke er alene med andre dyr uten tilsyn. Det går som regel veldig greit med tilvenning til hunder. Når du introduserer katten til en hund, er det viktig å ikke holde katten fast (kan bli katastrofe med oppklort kropp). La dem få hilse i rolige omgivelser, og la dem begge har rømningsmulighet. Det kan være lurt å ha hunden i bånd inne, slik at katten kan få nærme seg uten å bli jagd opp i et hjørne. Det er også viktig å snakke rolig til hunden og gi den like mye oppmerksomhet som det nye familiemedlemmet. Mange opplever at katta forsvinner under en sofa, men der vil den etterhvert komme ut fra:-)

Noen velger å la hunden og katten snuse på hverandre med en dør mellom seg. Andre har satt hunden i bur og latt katten få snuse rundt. Det finnes mange måter å tilvenne dyrene på, likevel er det viktigste å ha ro rundt møtesituasjonene.

Katter aksepterer som regel også andre dyr innen sitt terratorium. Likevel er det viktig å vite at den er et rovdyr med et jaktinnstink. La den aldri være alene med mindre byttedyr som kanin, fugl osv. Mange katter blir verdens beste venner med disse dyrene etter hvert. Likevel kan smådyr/fugl, bite/hakke og dermed provosere/ skremme katten til en uønsket atferd.

Sakset fra nettet en eller annen gang:-)

Jeg så engang et program, tror det må ha vært et BBC-program?, det er endel år siden nå - det hadde forårsaket sjokktilstander i fredelige England, fordi det dokumenterte i HVOR STOR GRAD katter myrdet "for fote"! Meget fascinerende, fordi de hadde filmet "kattenes skjulte liv" - de feite, fredelige huspusene som forvandlet seg til massemordere av søte pip-pip´er med en gang de kom utenfor døra hjemme! Det var også mye statistikk og tall, som var skremmende. Jeg sjekket litt kjapt på nettet, og det som er sikkert, er dette: Katter kan ha en "signifikant" innvirkning på fuglebestander. Det er ikke selve det at NOEN katter streifer fritt - det er rett og slett at det er FOR MANGE katter som streifer fritt. Altfor mange mennesker har katt nærmest som tilfeldige kjæledyr, de dør, eller "forsvinner", og kattehusene til dyrebeskyttelsen tyter jo over av uønskede katter. Disse kattene lider ofte, de tåler ikke vintre særlig godt. Snakket med en veterinærstudent som hadde jobbet med villkattebestanden i en by; vedkommende ble sterkt for avlivning, fordi disse kattene led voldsomt, særlig om vinteren. Syke, sultne, skadde etc. Et lite regnestykke jeg kom over her (http://whyfiles.org/086urban_critter), var dette: I den amerikanske delstaten Wisconsin regnet man (nærmere bestemt Stanley Temple, professor i "wildlife ecology" ved University of Wisconsin-Madison) ut at 7,8 millioner fugler ble tatt kål på av pusene (streifende katter på bygda) årlig. Ifølge Temple produserte 19 millioner fugler i samme stat 16 millioner unger, dermed får man 35 millioner fugler. Katter er ikke som ville rovdyr som konkurrerer om samme føden, utsatt for sykdom etc - eierne holder dem rimelig friske. De er dermed heller ikke utsatt for den normale svingningen i bestander: At rovdyr som lever av smådyr, svinger i takt med bestanden av smådyr. Kattene har alltid så de klarer seg, og kan forsyne seg grovt i dårlige år (de spiser visstnok 70 prosent smådyr, 20 prosent fugler, 10 prosent, ifølge samme Temple). Jaja, festlig hva som finnes på nettet. Men for kattenes vedkommende handler det egentlig om dyrevern begge veier: Begrens katteholdet, få mer ansvarlige katteeiere, så har kattene sjøl det bedre - og det vil være bra for dyrelivet også....

Villkattprosjektet

Da jeg flyttet til Åmli sommeren 2011, oppdaget jeg at det var mange villkatter i området her. Vi klarte å fange inn 2 av kattungene, og jeg tenkte jeg ville dele noen av erfaringen rundt dette prosjektet.

Jeg har hatt flere katter i mitt liv, og jeg har også hatt villkatter. Azo, en katt jeg forbarmet meg over for mange år siden, brukte svært lang tid på finne roen. Men han var da ikke kastrert. Likevel knyttet han seg rimelig fort til meg, selv om han ikke likte fremmede folk.

Frida, den grå og hvite var litt "mildere og mindre redd" enn Frøya de første dagene. De var rundt 12 uker når de kom i huset.

De første 3 dagene hadde jeg dem inni et stort hundebur. Der hadde jeg plass til et kattetoalett, noen få leker, mat og vannskål.  Jeg lå utenfor buret på magen og bare pratet med dem uten å stirre på dem. Dette gjorde jeg flere ganger for dagen, og de hadde mye tid i ro. Etter noen dager. slapp jeg dem ut på badet, et begrenset område/rom, som ga dem trygghet (spesielt fordi de kunne gjemme seg under badekaret). Likevel glikte de seg aller best i vindusposten. Jeg var flere ganger innom badet i løpet av dagen, og lot dem i fred. Det positive og som faktisk overrasket meg veldig, var at de fra første dag brukte kattedoen. Bare etter noen dager begynte Frida å leke med "fiskestanga og fjærene". Frida lot meg klappe henne, men hun likte ikke så godt å bli holdt. Jeg rådførte meg om jeg skulle tvangskose med dem, eller la de i fred. Rådet var tvangskosing. Dette gjorde jeg innimellom og ikke lenge av gangen, sånn 3-4 minutter. Frøya freste mye i starten når jeg kom mot henne, men hun beit ikke når jeg løftet henne opp.

Før det var gått en uke, malte begge to. Frida var ganske husvarm og mer modig enn Frøya. Likevel ble Frøya den mest kosete når hun først forstod hvor kjekt det var å kunne sitte på fanget, strykre seg inntil meg og bli klappet/strøket. Det tok ikke mer enn 14 dager før Frøya også begynte å leke.

Begge fikk nye hjem hos veldig koselige mennesker. Jeg ga dem variert kattungefôr og de fikk begge ormekur.

En av de viktigste erfaringene jeg gjorde i denne tiden, var faktisk å ignorere dem mest mulig, samtidig som jeg også håndterte dem. Ikke jage, ikke presse dem for mye til å bli holdt, men finne denne balansen.

For meg ble dette en positiv opplevelse. Når jeg nærmet meg dem og jeg så de ble redde i starten, stoppet jeg opp, gikk vekk fra dem, tilbake, tøyde grensene mer og mer. Jeg tror det var bra at de hadde et eget rom, ikke for mye å forholde seg til.

Frida ble husvarm ganske raskt i sitt nye hjem, mens Frøya brukte en uke til å tilpasse seg nye eier og ny katt. Dette betyr at man kan være veldig heldig i forsøket med temme villkatter.

Litt tilbake til Azo. Han lå under sofaen i nesten 2 uker. Kun når jeg ikke så han, gikk han og spiste. Han ble ikke husrein før det var gått 2-3 uker. Han hadde hele huset tilgjengelig, hvilket jeg nå vet var feil. Azo ble mindre redd og oppsøkte meg mer og mer den første måneden, før han en dag hoppet opp i sofaen og lot meg klappe han. Jeg tror Azo en gang har vært en familiekatt, før vi fanget han.

Jeg syns det hadde vært kjempe flott hvis du har en erfaring med temming av villkatt som du vil dele med meg, og som jeg kan legge ut her på denne siden.

Hilsen Anne

Sjekkliste katt

Spørsmål og hjelp

Kattens Vern

Katteformidlingen Vest

Dyrebekyttelsen Hordaland

Dyrebeskyttelsen Bergen

Gode annonsesider

Dyrenett

Finn

Zett

Hvis du mener det mangler noe eller at det noe som er feil på denne siden så send meg gjerne en mail. Bekreft samtidig om jeg kan legge ut ny info.

Rasekatter.no

Info om FIV

FAQ.no kattespørsmål og svar

Kattens atferd i forhold til mennesket

PawPeds

http://home.no.net/huskatt/kastrering.htm