Marit og marsvina

Marit og Marsvina

Her kommer en aldri så liten oppdatering fra livet hos Marit. Marit og Jan har i flere år jobbet iherdig med et flott hus som virkelig er seerverdig. Her har kreativiteten fått fritt spillerom og selv om det enda er en del som skal på plass, er jeg utrolig imponert over arbeidet. En del av dette huset er laget for marsvina til Marit. Hun stortrives med sine 20 små, og har satt et tak for å ikke skaffe seg enda flere. I det nye rommet hun har laget er det rikelig med boltreplass og smarte løsninger. Egen luke skal etterhvert åpnes ut mot ny luftegård, men på sommeren har hun eget områder og hus til marsvina høyere oppe i hagen. Det er ikke tvil om at dyra storkoser seg. Pia (Rottweileren) elsker disse små, og rundvasker dem når hun får en mulighet...samtidig som hun gjerne rapper noen av grønnsakene som er virkelig nammis. Legger ut bilder fra siste besøk som kan være til inspirasjon for andre dyreeiere.

Det mangler ikke på kos, stemning og kreativitet i marsvinstova:-)

Pia syns det er så koselig å vaske de små koseklumpene...og det var gjensidig glede.

Marit har lagt ned mye arbeid for trivselen. De har radio som gir dem selskap, Stol til kos, plass for mosjon, grønt og mye annet godt. Pia forsynte seg grovt av grønnsakene....hehehe....kosejenta.

Gammelt og nytt, og oppi alt dette spennende, der er lille kosegjengen:-)

Den smarte gamle vannbøtta har igjen fått sin plass her. Genial løsning når man har flere dyr. Flotte kurver til salat og grønt der de må jobbe litt for føden. Og så er det koseplass ved "vindauget".

De syns det er så spennende å gå på "besøk til hverandre" i det rommet er delt i to. To binger med åpning, da har de rikelig plass og samtidig rom nok. Og så var det luka ut:-)

Gjengen koser seg og teller 3 kastrerte hanner og resten hunner. Mange i viltfarget...sååå søte. Og hanefar holder et øye med dem:-)

Dette må være et drømmehjem for marsvina.

Det er virkelig morro når man får en telefon fra dyrevenner som har lyst til å dele sitt dyreliv med oss.

Marit og Jan har i felleskap skapt et lite paradis for sine dyr på Bjørnen i Os kommune.

Der deler de livet med kattene Max og Sot, en deilig rottweilerjente som heter Pia, silkehøns, Cochiner og marsvin. For ikke å glemme hamsteret som har æresplass i stua.

Marit og mannen har gått i gang med et gigant prosjekt. Nå bygger de et flott hus til dyrene, som også skal romme verksted.

Jeg og Balto blir møtt med klem og smilende mennesker. Ingen tvil om at de er engasjerte og aktive .

Jeg er imponert over hvor koselig det er med småhus spredt over eiendommen. Alt i sitt rette miljø.

Pia og Balto leker og koser seg, mens jeg får muligheten til å ta prosjektene deres i nærmere øyensyn.

Foruten å bli mektig imponert over huset de nå bygger, er jeg vel aller mest spent på hva slags løsninger Marit har funnet på til marsvinene.

Skal si de har det flott. Det første jeg ser når jeg kikker i vinduet er et flott maleri på veggen.

Sååå koselig:-)

I uthuset har Marit satt opp varmelampe (sånn for sikkerhets skyld). Hun har laget egen utgang som dyrene kan benytte i sommerhalvåret.

Alle marsvinene har sine egne hus, og der trives de alene. Nå har hun 10 jenter, for dette er til kos og ikke avel.

Hun har også laget et smart spisebord av murstein.

Fylt hullet med spon. Så har hun laget en strikkepinne, der hun i ene hjørnet har festet en "kork".

Dette for å lett finne den i sponet, og for at ikke dyrene skal skade seg.

Hver dag fester hun harde skorper, epler og annet grønt på disse.

For å unngå griseri i vannet har hun skaffet en vannbøtte (fåes på felleskjøpet) der de lett kommer til. De har også en diger rot der de stortrives å gjemme seg under. Dyrene har god tumleplass, og best av alt er det lagt opp til mosjon av dyrene. Dette i form av flere klatremuligheter. Det smarte er å sette fôret litt i høyden, for eksempel på en murkloss. Da må dyrene strekke seg og jobbe litt.

Jeg ble også svært overrasket over den geniale løsningen hun har laget for hamsteret.

Der var miljø, gitt. Kongler og mose, røtter og trapper, små skåler til mat og ekstra godt.

Dette viser hvor viktig det er å bruke det vi har i naturen, til et naturlig miljø for dyrene.

Marit har laget buret selv av plexiglass. Enkelt og forseggjort, og lett med reingjøring. Dette er virkelig til inspirasjon for å bedre levevilkårene til dyrene.

Sola skinte den dagen, og Katten Max fant seg en plass under tørkestativet.

Marit har agronomutdannelse. Det kommer godt med i sitt engasjement for dyrene.

Det var virkelig en artig og koselig opplevelse. Jeg gleder meg til å hilse på igjen når drømmehuset er ferdig.

Samtidig vil jeg takke Marit og Jan for sponsing til dyrene her.

Tusen Takk.

Anne og Balto

Marit sine dyr

Selv om både bilder og brev fra Marit ligger under tilbakemeldinger på dyr, har jeg valgt å kopiere og legge de inn på denne siden. Syns liksom det hører naturlig til her også:-)

Anne

..................................

Kjære Anne! 20.04.06

Jeg er så fornøyd med at jeg i det hele tatt har klart å få festet dyret til filmen at jeg må dele noen av dem med deg. Jeg kjenner tross alt ikke så mange mennesker som er engasjert i hamstere...................Kom hjem med et marsvin til i går. Av og til dukker det opp et dyr som bare MÅ være med hjem... Foreløbig heter hun . Virvelmarsvin. Unge. Står foreløbig i et bur for seg selv oppå hamsterburet om dagen, og på golvet i marsvinhuset om natten, slik at vi alle får en mulighet til å bli kjent med henne.

Har gjort reint i marsvinhuset i dag. Prøver nå med Yeterdays News i sovekassene og aviser og høy på golvet. Mindre støv i hvert fall. Så får tiden vise om jeg finner det mer arbeidssparende.

Marit.

................................

Tipper og dyr er kommet ut! 25.05.06

Hei!

Sender noen bilder. Ser for meg at du kanskje må en tur i Bjørnen igjen snart..................Men ellers så kan du jo kose deg med bildene! Selv er jeg veldig fornøyd!

Marit

........................................

Ja, nå er sommeren kommet til Marit og hennes to og firbente også:-))) 14.06.06

Sender noen bilder fra tipper og dyr.

Marit

...........................................

Tilbakemelding. 11.07.06

Nå har han fått sitt endelige navn! Mabalubas Svarte Fabian Peter, til daglig kalt Fabian. Peter som en honnør til den engelske marsvinguruen Peter Gurney. Han døde av leverkreft første juli, og marsvineiere over hele verden sørger dypt og inderlig. Jeg har alle hans seks marsvinbøker.Hvis ikke du har fått det med deg så ligger nettsiden hans inne som link til siden din. PGs GPs.(Peter Gurneys Guinea Pigs!) Anbefales på det aller varmeste. Siden blir nok værende på nettet ganske lenge vil jeg tro.

Men det var altså Fabian-gutten! Han skal kastreres på onsdag, men Eva Kristin selv er på ferie, så det blir hun tyske som har vært på Stend tidligere og som nå er på Myrbø. Vi får tro det går bra. Han har stått en stund i et beitebur ute i marsvingården i dag, slik at han kunne snakke med damene som var ute og begynne å glede seg til han skal gå sammen med dem der ute i friluft.

"Idiotburet" som du var så misfornøyd med er nå gjort klart som ruge-bur. Har ei tippe som er klukk nå. Skal til Fusa imorgen og hente ruge-egg slik at jeg kan få inn noe nytt blod ettersom hanen min er halvbror og kanskje helbror til tippene jeg har.Hadde fortsatt vært kjekt å vite om du vet hvor gammel Fabian er og under hvilke forhold han har levd under. Virker å være en sindig og stødig kar. Har klippet klørne hans idag og fant noen kjekke q-tips på apoteket beregnet på barn, med tykkere "blubb" på inderst som hindrer den i å gå for langt inn i ørene. Akkurat passe for meg som skal begynne å sjekke ører!

Kan ikke sende bilder foreløbig for begge minnekortene ligger i fotobutikken og skal lages feriebilder av, men du så ham jo i går og trolig har han ikke forandret seg særlig siden da, selv om jeg synes han ser enda mer godhjertig ut nå. ER dama begeistret over nyervervelsen....................!

Marit.

.................................................

Fabian. 23.07.06

Hei Anne!

Her kommer noen bilder av Fabian-marsvinet. Nå har han fått tildelt halvparten av det utearealet de får bruke akkurat nå. Når beitet bakenfor har fått vokst seg litt lengre så skal de få beite der. Men han får nok gå for seg selv enda en stund. Våger ikke ta noen sjanser på at "jentene" mine skal bli gravide.

Marit.

................................................

Sommerbeite 02.07.06

Nå er de forøvrig kommet på beite. Beitet er idag dessuten utvidet videre til venstre for solbærbusken. Praktisk ettersom barnevakten er i jobb og ikke har anledning til å møte fram før om ettermiddagen.

Marit.

....................................................

Hei Anne. 21.08.06

Marsvinet som nå heter Trixie, som jeg hentet hos deg i går, har hatt et travelt døgn. Hun sto for seg selv med nese- og øyenkontakt med de andre i går og i natt, men idag har hun vært sammen med de andre. Hun er et trivelig dyr som tydeligvis er vant til å leve med mennesker, men hun sklir nok greit inn i flokken med artsfrender når hun bare får et par dager på seg. Litt knuffing og diskusjoner i dag første dagen rimeligvis.

Hun er fryktelig rund og trivelig på midten, men har tatt seg opp trappene fra utegården flere ganger i dag, så det skal nok gå bra. Fabian-marsvinet,den svarte bustete, er med på noen av bildene. Han har selvfølgelig prøvd å innynde seg hos den nye dama idag, men det er synd å si at han har lykkes. Imidlertid er det artig å se hvordan Trixie bruker dempende signaler (gjesping) når en av de andre krangler seg for heftig innpå henne.

Mine skittengrå silkekockinkyllinger er nå begynt å få drivende hvite vingefjær, så det kan se ut som de faktisk blir hvite og ikke grå. Blir spennende å se.

Marit.

............................................................

Hei Anne! 06.08.06

Takk for hjelpen med "europavei"-pinnsvinet i dag. Sender noen bilder av kyllingene. De er en/to dager gamle på bildene.

Kyllingene trives godt. De er programmert for en temperatur på 35 grader når de er så små. Det er verre med tippo. Hun synes det er ille varmt midt på dagen. Så i dag dyppet jeg henne rett og slett i vaskebøtta i passe avkjølt vann. Det virket som hun syntes det var ganske ok. Hun var helt rolig under badet.

Har som sagt ei tippe til som skal klekke 15.august. Tror det stort sett er "silkekockiner". Kanskje det er et par av dem som skal flytte hjem til deg?

Marit.

.....................................................

I dag har det vore ein bra dag. Etterpå. 19.januar 2007.

Etter 80 dagar med regn lovde dei i går på vermeldinga at det skulle bli opplett i dag. Så eg satsa på at eg skulle få slakta nokre hanar omsider no i dag. Det krevst ei viss planleggjing, for eg bruker å setja netting for utgangsluka til tippene om kvelden dagen før slakting. Då slepp eg stressa både meg sjølv og tippene med å springa etter dei hønsegarden rundt, men kan roleg henta dei inne frå huset. Då vert det ro over heile prosessen.

Eg ber dei opp på plassen framfor huset og avliver dei der ein og ein, og legg dei etterpå på muren bakom huset. Så henter eg den neste i hønsehuset, og så vidare.Men før me er komne til slaktedagen så ligg det veker, for ikkje å seie månader med funderinger og grubbeleringer for å bli einig med meg sjølv om kven som skal slaktast og kven som skal setjast på.

Det er like vanskeleg kvar gong. Ikkje minst når det er hanane det gjeld. Det er mange fine, og vanskeleg å velgja. Så no sit eg som vanleg igjen med for mange hanar. Har no att ni tipper og fire hanar. Men slik får det no vera inntil vidare.Eg likar ikkje slaktinga. Fyrst er det prosessen med å bestemma seg. Den er vanskeleg. Sjølve avlivinga går greit, og er ikkje noko stor sak. Men så skal dei flåast og rensast etterpå, og det er ein tung jobb no etter at eg fekk leddgikt. Desto kjekkare når det då er overstått og dei er pent pakka og lagt i frysen.

Etter slaktinga i dag gjorde eg reint i hønsehuset. Tok ut gamal strø, sprøyta mot utøy, og la inn nytt strø. Det vart så fint at tippene knapt vågde seg inn no i kveld. Det er ein månad sia det vart gjort reint no. Ellers går dei ute i hagen no når me er heime. Etter at ei tippe forsvann midt på blanke dagen medan me var avgarde og handla, har eg ikkje vågd å ha dei ute anna enn når me er heime. Pia har tatt til å bli flink å passa tippene no. Ho forstår at ”tippene” er til venstre når me går ut døra, i motsetnad til ”aviso”, som er til høgre når me går ut døra. Og no er ho begynt å reagera når det er noko ekstra lyd hjå tippene, og spring til med ein gong. Det er absolutt eit pluss.

No i ettermiddag før det vart mørkt og tippene gjekk inn, har Pia eg eg hatt ei stille stund og prata med dei tretten tippene me har att. Det er så kjekt å sitja og sjå og prata med dei når ein slepp å sitja å vurdera om den skal få leva og om den skal få leva.

Ein liten tur bort på utsiktsbenken borte i skogen har me og fått med oss i dag.

Som sagt, ein fin dag. Etterpå.

.............................................................