Start

Anne's corner

Dagbok

Forum

Annonser

Et dyreliv

Turer

Linker

Gjestebok

Kontakt

 

OM CHINCHILLA

 


Jammen har mye endret seg i vår kunnskap om Chinchillaen (Chinchilla Lanigera) de siste 10 årene. Norge har aldri vært noe stort land innen chinchillahold. Det er ikke så mange år siden at mange veterinærer klødde seg i huet når jeg ankom med denne lille pelsdotten når den trengte hjelp. Fremdeles går trenden opp og ned når det gjelder populæriteten hos disse dyrene. Tidligere så vi i bunn og grunn mest av den standard grå fargen. Så dukket nye farger opp og prisene kjøt i været. Fremdeles er vel egentlig chinchillaen forbeholdt spesielt interesserte. Dette kan skyldes den lange levetiden som kan vare over 20 år, behovet for stor plass, store bur, spesiell ernæring, behovet for å leve i flokk, og at de er mindre robuste enn andre dyr i håndteringen. I tillegg er ikke dette dyr som har tålmodighet til laaaange kosestunder. De liker å være i farta, i hvert fall når de først er våkne.

Chinchillaen lever vilt i klippefulle høyder 3000-5000 m.o.h. Hovedsakelig finner man den på vestsiden av Andesfjellene (Peru, Chile og Argentina) der temperaturen svinger mellom 30+ til minus 5 grader på natten. Den er i nær slekt med både marsvin, flodsvin, hulepinnsvin og trepinnsvin. Den høre innunder gnagerfamilien. Opprinnelig var den kjent for pelsen, som er silkemyk og tett med opptil 80 hår pr. hårsekk, der andre dyr bare har ett. Navnet stammer fra Chinchiindianerne som brukte pelsen til å lage klær og annet. Danmark var vel en av de største innen pelsoppdrett av chinchilla og fremdeles er pelsen ettertraktet. Fremdeles har nok chinchillaen en del av” villdyret” i seg, som ikke helt er fjernet via avl. I vill tilstand tåler de store temperatursvingninger, men dårlig fuktighet. De søker gjerne ly i steinrøyser.

Chinchillaen ligner nok mye et ekorn. Med den bustete halen, at de sitter på to når de spiser og med de kvikke bevegelsene er den morsom å bli kjent med. Chinchillaen sover mye på dagen, og våkner til liv i kvelds og nattetimene. Den er livlig og aktiv, og har sin egen vilje, som vi eiere må ta hensyn til. Vi må også holde et godt øye med den når den slippes fri ute i rommet. De elsker å gnage på alt mulig. Det vil si at ledninger og tremøbler er utsatt. Ikke alle chinchillaer gjør dette. Chinchillaen trenger stillhet og ro på dagen, ellers kan den bli overbelastet av stress. En redd og stresset chinchilla kan faktisk stå på begge bakbeina å markere seg. Noen mister sågar pels hvis de er redde. Chinchillaen er snill og rimelig lett å få tam, men dette er veldig individuelt. De biter sjelden, som regel bare prøvebiter de av nysgjerrighet. Chinchillaen anbefales ikke som kjæledyr til småbarn. Chinchillaen finnes i mange flotte farger som hvit albino, violet, beige, sølvmarmoret, black, blue eller brown velvet. De er renslige og det er liten lukt av dem. Enkelte med allergi mener de reagerer mindre på Chinchilla enn andre gnagere.

Chinchillaen har en godt utviklet hørsel, men synet er ikke like bra, derfor bruker den værhårene desto mer. De kraftige bakbeina gir dem god spenst til å bevege seg/hoppe i klippene. Jeg har opplevd flere ganger at chinchillaene her har hoppet over halvannen meter. Det er utrolig fascinerende å se hvordan de nesten klatrer i spranget for å få ekstra støtte hvis de trenger det. Halen bruker de som balansestang.

Siste oktober 2010:  Jeg har nå fått tilbakemelding på at Chinchilla, Degus og ørkenrotte er plassert i et stort bur i sammen og at dette fungerer veldig bra.


Om bur

Chinchillaen kan egentlig ikke få stort nok bur. Man kan anskaffe seg solid og god netting, sytang og syringer, å lage buret selv. Store chinchillabur, fåes kjøpt i dyrebutikker. Det anbefales å kjøpe det største buret, hvor det er god plass til sittepinner/plater av tre, hus, og sandkasse. Minstemålet på et chinchillabur bør være 1 meter i lengden, 1 meter i høyden og 60 cm i dybden. Likevel er et bur på 2 meter i høyden å anbefale. Mange lager også stilige bur av garderobeskap. Man freser da ut et stykke av dørene, og setter inn netting på baksiden. Rundt nettingen, festes lister, så ikke dyret skader seg på nettingen. Innredningen kan være sitteplasser, store greiner, hus og sandkasse. Det er viktig at buret settes i et rom med lite aktivitet og færrest mulige støykilder. De trenger gode klatremuligheter, og de trenger en god sovekasse som bør stå på høyeste nivå i buret. Jeg har også festet dreneringsrør inni buret, da de elsker å krype gjennom disse. Man får også kjøpt store tunneler i butikkene. Vær oppmerksom på at hvis chinchillaen gnager på plastprodukter, bør disse fjernes, så det ikke setter seg fast fragmeneter i magen. Se gjerne linken om burløsninger.

Ps. En del har tørre fine kjellerrom der chinchillaen bor og stortrives med innredninger som klatremuligheter osv.

Hver dag må chinchillaen få mulighet til å komme ut av buret å løpe rundt. Jeg ser at de også liker at jeg ommøblerer litt i buret innimellom. Det er viktig at buret aldri står i trekk eller direkte sollys. Chinchillaen er vant til store svingninger i temepraturen (i vill tilstand), men tåler ikke fuktighet. Det er greit med en romtemperatur på mellom 16 og 20 grader. Har man mulighet til å lage til et klatretre, vil Chinchillaen elske dette. Sag ned et seljetre, sett det i en juletrefot.

Utstyr: Stort bur, vannflaske og matskål (matskål i keramikk, så de ikke velter denne eller i plast som kan festes i buret). Sovehus i tre (må skiftes jevnlig da de gnager dette opp). Kvister og greiner, treplater til å sitte på. Jeg har en gnager/mineralstein i buret, og noen bruker dette og andre ikke. Badekar og chinchillasand. Chinchillasanden er hva som kalles Attapulgussand (en slags ørkensand). Jeg setter inn badekaret og chinchillasanden hver dag. Hvis badekaret blir stående er det ikke uvanlig at de bruker dette til dokasse. Om de urinerer, så må all sanden skiftes. Da er det bedre å sette den frem for et bad og deretter lukke eller fjerne denne. Er det bare avføring  i sanden, siler jeg dette ut, slik at sanden alltid er ren for sagflis og avføringsknerter. Høy og pellets. Bunnstrø som jeg anbefaler er sagflis eller biostrø. Jeg legger gjerne noe høy over sagflisen/strøet da det blir mindre gris. Det er veldig viktig at sagflis ikke er impregnert. Det er også viktig at det er god kvalitet på høyet. Siden Chinchillaen er veldig ømtåelig i magen, er jeg ekstra påpasselig med høy og fôr. Store sekker med mat som står lenge kan fort inneholde midd, det samme gjelder høy. Kjøper man store sekke med fôr, kan det være en tanke å fryse ned deler av fôret.

Jeg har aldri trengt å klippe klør på chinchillaen.

Mange kjøper en karde/ børste som de børster chinchillaen med fra halen og opp. Jeg bruker aldri karder uten at piggene er beskyttet med plast.


Ernæring

Etterhvert som vi har blitt bedre kjent med chinchillaens spisevaner, er det viktigere å fokusere på hva den faktisk kan spise ute å bli syk, enn å eksperimentere med masse som den faktisk kan bli syk av. Feilernæring kan slå ut i  fettlever og "pukkelrygg". I tillegg kan de få store smerter i forbindelse med forstoppelse eller diaré. I vill tilstand livnærer de seg på frukt, bark, røtter, løker og grønne planter/blader og steppegress de kommer over i det tørre landskapet. Den spiser også kaktusens røtter, frukter, stamme og innmat. Mesteparten av vannet de får i seg i løpet av dagen, kommer fra halvtørre planter og duggen som kommer på disse. I fangeskap er det viktig at Chinchillaen får rent friskt vann hver dag. I vannet kan man godt tilsette en ts. frukteddik pr. ½ liter vann. I tillegg skal de ha godt høy. Alfalfa/Lucerne er noe mer næringsrikt enn vanlig høy. Selges vanligvis i blokker og kan enten brukes sammen med høy eller som erstatning for høy. Pellets skal inneholde rikelig med fiber.

Så har vi da alle unntaken der dyrene har fungert på mye rart som de angivelig ikke skulle hatt. Da jeg først ble kjent med Chinchillaen, var det vanlig å gi dem en chinchillablanding som inneholdt pellets og tørket nype. Det var noen få andre ingredienser i blandingen, men ikke mye. Jeg kontaktet en som drev med oppdrett og hun anbefalte 6-8 rosiner pr. dag pr.dyr for å holde magen i vigør. Om dette var fordi oppdrettsdyr i mindre grad fikk nok aktivitet og at dette igjen gikk utover magen, vites ikke. Likevel har jeg valgt å gi 1-2 rosiner pr. dag til dyrene her. Som jeg startet med; ikke eksperimenter og utsett dyrene for smerte og lidelse. Unngå gnagerblandinger og husk at jo renere pelletsen er for ekstra saker, desto større kontroll har man over hva de faktisk får i seg. Bella, KFK, Oxbow eller Zoovet anbefales som chinchillamat fra flere.

Siden disse små dyra elsker snop, så er det viktig at snop er og blir snop og skal gies i små mengder. Små mengder er 1 ts. variert snop pr. dag. Her er noe av det du kan gi i små mengder: Usukrede tørket frukt (Søtt), tørkede nyper (søtt), tørkede roseknopper og blader, tørkede rognebær, eple/gulrot(søtt), hvetekim og johannesbrød (søtt). Totalt altså 1 ts. pr dag. Jeg unngår nøtter og solsikkefrø pga. fare for fettlever. Joda, de har gjerne fått en mandel/ jordnøtt eller hasselnøtt innimellom, men ellers unngår jeg dette. Du kan gjerne legge inn 1/2 knekkebrød av den grove sorten og noen løvetannblader.

Husk at alt du gir fra hagen skal være usprøytet. Som klatre/gnagerkvister og greiner holder jeg meg til følgende treslag:  Selje, Rogn, bøk, pil, hasselnøtt, eple eller pæretre og alt annet unngår jeg. All mat /grønt skal være romtemperert og tørt. All frukt/grønt skal fjernes så det ikke blir liggende å visne/råtne.

OBS! Skal man ha marsvin gående i sammen med chinchillaen er dette viktig å ta hensyn til de forskjellige fôringsrutinene så ingen blir feilernært..

NB Tenk på at chinchillaens ernæring består av mye tørr "mat" fra et karrig område. Unngår man alt dette "ekstra", har man større sjanse til å få et sundt og friskt dyr som ikke får kolikk eller løs mage.


Temming.

Chinchillaen har definitivt sin egen vilje. Enkelte dyr lar seg lett temme, mens andre igjen foretrekker gjerne bare korte kosestunder med litt kløing rundt hodet og litt nedover brystet. Uansett, et sted må man starte når man får dem i hus. La de få ro den første tiden til å bli kjent med lukter og lyder. Etterhvert som den har blitt kjent med sitt nye hjem, så finn deg en stol og sett deg foran buret. Når den er opplagt og våken på kveldningen er det greit å bygge kontakt. Snakk med dyret på utsiden av buret og unngå stirring. Stirring forbinder de med rovdyr og foranstående angrep. Jeg unngår også å gripe dem ovenfra, da dette kan føles som angrep fra rovdyr og skremme dem.

Når du har snakket med den en stund, så se også hvordan dyret reagerer. Kommer den frem fra huset sitt for å hilse på er tiden inne til å etablere fysisk kontakt. Jeg bruker å ha en godbit som 1 rosin fremme i hånden min. Den kan gjerne komme bort å prøvesmake eller snuse, men jeg gir den ikke godbiten uten videre. Det jeg heller gjør, er å stryke forsiktig med pekefingeren langs kinnet dens, slik at den oppfatter berøring med noe positivt. Først når den lar meg gjøre dette gir jeg den godbit. For hver dag øker jeg tiden med berøring og legger gjerne dagens snop litt høyere oppover hånden. Jeg lar alltid håndflaten vende nedover. Vender håndflaten oppover er det veldig viktig at fingrene er i ro så ikke brå bevegelser skremmer den. Godbiten holder jeg med fingrene, til den har blitt vant med fysisk kontakt.

Så var det dette med halegrepet da...

Det er mye diskusjon rundt dette med halegrepet. Halegrepet må trenes på for at dyrene ikke skal lide eller skade seg. Er du brå og plutselig griper etter halen, slipper den halen sin og bare en stump blir tilbake. En annen ting er at om den ikke blir vant til håndtering av hele kroppen så kan du være sikker på at den slipper pelsen også. Halegrepet skal foregå på en forsvarlig måte der dyret blir godt støttet under magen. Ta et godt tak innerst ved haleroten med den andre hånden. Hold for all del rundt hele halen helt innerst. Du får i hvertfall et godt tak i den, uten at den slipper unna. Likevel har jeg bare en sjelden gang brukt halegrepet i håndtering av chinchillaen. Når de etterhvert kommer opp på armen og skuldrene dine, vil de også la seg kose med og håndteres ved at du forsiktig løfter den og forsiktig holder rundt den. Chinchillaens bein i kroppen er som fyrstikker. Det betyr fort knekte ribbein osv. hvis du kniper på dyret. Og kniping kan fort skje hvis du brått griper etter den i det den er på vei vekk fra deg.

Tar du ut chinchillaen av buret kan det være en fordel at du setter deg ned på gulvet og holder deg i ro mens den utforsker sine omgivelser. Når den kommer bort til deg første gangen, så ikke grip etter den. La den få komme frivillig og utforske deg. Ha gjerne en godbit i hånden eller legg en godbit på skulderen din mens du sitter i ro. Jeg har alltid latt Chinchillaen komme frivillig ut av buret i en temmingsperiode. Noen ganger har jeg i temming av voksne dyr, tatt dem innunder jakken eller genseren min, eller lagt en lite teppe/ håndkle på fanget som jeg har laget en liten hule av og latt de sitte inni. Det trygger dem, uten at de føler seg "fanget". Så klør jeg dem forsiktig på siden av kinnet og rundt hodet. Har man tålmodighet, får man også raskere resultater. Jeg har hatt ganske mange voksne dyr innom her som har vært lite tamme. Når de har fått tiden på seg, har jeg opplevd at vel 95 % av dem har blitt mye tammere etter ca. 14 dagers håndtering. BAre vær klar over en ting; Hvis du i en lengre periode ikke håndterer dyrene, reverseres tamheten og du må gjerne starte på nytt.

Når du slipper chinchillaen løs, er det viktig at du er på et trygt rom, uten rømningsfare og en haug med ledninger. De knasker... Og husk at selv om Chinchillaen virker rund og stor, så utgjør pelsen mye volum. Det betyr at de glatt kommer seg gjennom det meste der hodet kan komme gjennom.


Om kjønnsbestemmelse/ drektighet/Leveringsklar etc

Chinchillaen blir kjønnsmoden når den er 4-6 mnd. Den er parringsdyktig etter 7-9 mnd, men det anbefales fra mange at de bør være året før det første kullet. Det er større mellomrom mellom analåpning og kjønnorgan på hannen. På hunnen sitter kjønnsorganet tett inntil analåpningen. Hårringer v/kjønnsdel kan nappes, så ikke irritasjon oppstår.

Chinchillaen går drektig i ca.111 dager (4 mnd). Ungene er leveringsklare etter ca. 8-12 uker. De får mellom 2-4 unger, 3-4 gang pr. år. Men det er ikke ønsket at de parres mer enn 2 ganger årlig. Hunnen har sin "løpetid" 2-4 dager i hver måned. Da slipper hun proppen i kjønnsorganet som ellers beskytter henne. Finner man denne lille proppen som er ca. 2 cm. er som regel parringen vellykket. .Vekten på voksne dyr er mellom 500 til 800 gram. Fødselsvekt på nyføde er ca. 40 gram. Det anbefales at ungene er rundt 200 gram ved levering. Det er helt vanlig at moren spiser etterbyrden etter en fødsel.

Mange lurer på hvordan de kan sjekke om dyr er drektige. Vel, går de i lag med hanner så vil man ved å veie dem jevnlig kunne vurdere om vekten har steget når de har gått med hannen en stund.

I tiden under drektighet unngår jeg all form for bæring og halegrep på hunnen. Kun ved veterinær besøk, og da lar jeg henne gå inn i en eske/ transportbur uten at jeg løfter henne. Det er også viktig at man unngår innavl på dyrene. Etter en fødsel går som regel hannen på hunnen med en gang. Jeg skiller derfor hannen gjerne en uke før fødselen og venter i ca. en uke etter før han settes inn igjen. Da har hun som regel "lukket seg". Hannen lar jeg være nær unger og mor i eget bur og de får hilse hver dag. Jeg lar henne aldri bade i sandbad i uken før og etter fødselen, når jeg er klar over drektigheten.

Ungene blir født med pels og åpne øyne. De er svært sårbare de første dagene og det er viktig at sprinklene på buret ikke er for store så de setter hodet fast mellom dem. Har de gode klatremuligheter og rikelig med sitteplasser, er det sjeldent det skjer ulykker. Mange velger å fjerne klatremulighetene de første ukene, men det har aldri jeg gjort. Dette fordi det er viktig at de trener balanseevnen fra første dag og at mor viser dem hvordan dette skal gjøres. De er veldig livlige disse små knertene:-)

For å være sikker på at alle ungene får i seg nok næring kan man daglig veie ungene som skal legge på seg noen gram hver dag.


Om alder

Chinchillaen forventede levetid er mellom 15 og 20 år. Noen blir sågar eldre. 


Om antall dyr sammen/ kjønn

Chinchillaen er et flokkdyr som trives best når de er to eller flere. En hann og to hunner går fint sammen. Man kan også la brødre vokse opp sammen. Men husk at om du setter inn en hunn i nærheten av to brødre, kan det fort bli bråk mellom brødrene. To hunner går også som regel fint sammen.

Når nye skal introduseres for hverandre, lar jeg dem stå side ved side i egne bur i en ukes tid. Deretter lar jeg dem komme ut på et nøytralt område/rom der de har retrettmuligheter om de klinsjer litt sammen i begynnelsen. Det er ikke gitt at to av samme kjønn går sammen. Men, jeg har for det meste gode erfaringer med at de vennes til hverandre med litt tid. De klinsjer gjerne sammen helt i starten, men så finner de ut av rangeringen. Jeg har gjerne latt en ny gå i buret til den den andre i noen timer, mens den andre har blitt tatt ut. Jeg har også lagt høy og spon fra den andres bur inn i den nyes og motsatt. Har man sandbad kan man jo også bytte på sandkassene, da de får snuse og bli kjent på den måten. Noen ganger har jeg også tatt noen sitrondråper eller gnidd litt appelsinskall oppå ryggen til begge for å nøytralisere lukten.

Har man et par, så må man være fullt klar over det begrensede markedet for salg av unger, og unger blir det. Det finnes enkelte veterinærkontorer som er flinke med narkose ved en kastrasjon av hannen, men det er alltid en risiko for at chinchillaen ikke tåler narkosen.

Ps. En chinchillahunn kan godt advare en hann som settes direkte i buret ved å regelrett tisse på han som en advarsel

Tips. Enkelte har fortalt at nye dyr som introduseres sammen, går lettere i hop når de blir satt i et transportbur, eller i en reisekasse. Noen tar de sågar med på en kjøretur, så blir de vant til luktene fra hverandre


Fakta

Bur reingjøres 1-2 ganger pr. uke.

Tenner skal sjekkes for mulig genetisk feil ved tannstilling. Skulle tennene vokse skjevt, må disse klippes av noen med erfaring. Skjev tannstilling medfører ofte at også bakre tenner vokser skjevt. Ved abnorm tannstilling bør dyret avlives.

Man bader ikke en chinchilla, men ved avføringsklumper som sitter fast i pelsen, kan disse mykegjøres med lunkent vann, for deretter å klippes bort. Børst den jevnlig med en myk børste. Fjern tover.

Vissent grønt skal fjernes etter hvert, hvis ikke dannes bakterier som kan slå ut på magen i form av diaré eller forstoppelse.

Vannflasker og vann/matskåler vaskes en gang pr. uke. Husk å skylle godt. Hver dag skal niplene på vannflaskene sjekkes, i tilfelle kulen på tuten har satt seg fast.

Unngå å jage etter dyret. Pass på at det ikke spiser ledninger, eller giftige planter. Unngå trekk og direkte sollys på dyret/buret. Sitt på et trygt sted, eller på huk når du holder dyret.

Ikke sett et bur på gulvet. Dyrene føler større trussel når vi bøyer oss over det. Sett buret på et bord, snakk til dyret når du kommer mot det, og la dyret få øyekontakt. Å stirre på et dyr kan føles svært skremmende for dyret. Er det redd, så ikke glem å blunke. Rovdyr stirrer på dyrene, før de angriper.

Tilvenning til andre husdyr som hund og katt etc. skal foregå under kontrollerte forhold.  La de aldri være uten tilsyn. Som regel godtar hunder og katter de nye familiemedlemmene etter litt tid. Dette fordi de er innenfor deres eget territorium. La dem snuse forsiktig på hverandre og gi dem like mye oppmerksomhet.


Forebyggelse og behandling av sykdom.

Første dag ved henting: Gi kun høy og vann.

Hvis kjæledyret blir sykt, er det viktig å hjelpe så snart som mulig. Dyrene prøver ofte å skjule at de er syke. Derfor dreier det seg oftere om timer enn om dager før dyret må behandles.

En veterinær bør oppsøkes snarest hvis dyret er; slapp, øynene er smale/matte og dyret ikke tar til seg næring/væske. Det samme gjelder skade. Selv i et lite sår kan det dannes betennelse. Det finnes råd for en del plager, som er verdt å vite om, blir det ikke bedring i løpet av et døgn må veterinær kontaktes..

Vanlig dødsårsak hos gnagere er feilernæring som slår ut i ulike mage og tarmlidelser (lever, nyre, fedme, dårlig fordøyelse, hjerte og karsykdommer). Veien til et sunt liv er forbyggelse fremfor etterbehandling, nok kunnskap og å holde bur og utstyr reint. Fuktighet er raskeste vei til mage/tarm parasitter og forkjølelse. Alt skal være tørt. Selv rå grønnsaker skal være romtempererte og tørre. Alt vissent grønnfôr skal fjernes, og vått høy skal ikke forekomme. Det anbefales egen skål til grønt og frukt, samt høyholder til høyet. Viser dyret tegn som slapphet, matte øyne, manglende vitalitet og matlyst, da er noe galt. Syke dyr må ha umiddelbar hjelp, som regel innen et døgn. Når chinchillaen er drektig eller har løpetid kan den vise manglende apetitt og at den ligger mer i ro, eller mer på siden.

Løs mage/diaré

Inntil 3 dager kan man fjerne alt fôr og grønt. Bare gi høy. Erstatt drikkevannet med svak kamille te, uten sukker. Blåbærlyng er også fint mot diaré, tørkede blåbær, eller 0.5ml. blåbærsaft 3 ganger om dagen. Hvis dyret ikke får nok væske, vil det dehydrere (tørke ut). Ha alltid pipette, eller en engangs sprøyte liggende. Gi væske forsiktig inn fra siden av munnen. Man kan gi ca.1-2 ml. med 2-3 timers mellomrom (eller så mye den orker). Vær forsiktig, så den ikke får væske ned i lungene, da kan den dø. Man kan også prøve å gi litt kokt havregrynsgrøt (skal ha romtemperatur) og kokt ris. Naturell yoghurt/Biola stabiliserer tarmbakteriene, noe som er fint å gi hvis diareen vedvarer. I drikkevannet kan man pr ½ liter ha i 1 ts. sukker og ½ ts. salt. Gi kullslått vann, ikke iskaldt. I stedet for sukker, kan man gi 1 ts. drue/fruktsukker. Kontakt veterinær hvis det ikke gir seg i løpet av 6-12 timer.

Forstoppelse/kolikk

Fjern pellets/gnagerblanding, gi tørt fint høy. Litt yoghurt naturell/Biola som nevnt ovenfor. Gi litt renset parafin 0.5 ml. til chinchilla til man ser at magen er i vigør igjen. Man kan også gi sviskesaft for babyer (fåes i butikken). Masser magen forsiktig. La dyret få bevege seg. Sørg for at dyret får i seg væske som nevnt ovenfor. Linfrø eller litt linfrø olje, kan blandes i maten. Man kan også prøve noen biter med sisselrot, fiberknekkebrød, kruspersille eller peppermynteblader. Enkelte dyr får forstoppelse pga hårballer som dannes når de vasker/slikker seg. Her kan man bruke litt maltsoft/kattemalt. KONTAKT VETERINÆR HVIS IKKE BEDRING INNEN 6-12 TIMER.

Bruddskader

Kontakt veterinær, ved mistanke om brudd. Mange ganger vil naturens gang lege bruddskader på dyr. Men brudd kan også gro helt feil. Rådfør deg med veterinæren.

Byller/betennelse i huden.

Dyr kan få betennelse i huden (byller) pga. bittskader eller insektstikk. Kjenner man en byll/hevelse, må denne fjernes/åpnes. Hvis man ikke orker stikke hull på den, kan man prøve å legge grønnkål på byllen. Hvis den skiftes hver time, kan dette trekke ut verken. Ved sårbehandling kan man bruke saltvannsoppløsning, Pyrisept, eller en Teetre olje. Ta en dråpe Teetre olje på en fuktet bomullsdott, og rens forsiktig. Man kan også bruke fortynnet Lavendel (1 dråpe i 1 dl. lunkent vann).

Etter rensing kan man smøre såret inn med sinksalve eller honning. Man kan også bruke Hypericum salve, ringblomstsalve, sår pulver eller Calendula barnepudder. Hvis ikke all betennelse fjernes, forplanter det seg innover i kjøttet på dyrene. Svært ofte må det brukes antibiotika. Vask såret hver dag i grønnsåpebad. 1 barneskje pr-1/2 liter vann. Kontakt veterinær hvis byllen er større en 0,5 cm. Husk at væskende sår behandles med sårpulver, da dette tørker ut såret.Ikke bad en chinchilla i grønnsåpevann hvis  hele dyret må vætes. Det tar ganske lang tid å tørke en chinchilla og det er stressende for dyret. Men er det f. eks. sår på en fot etter bakparten på ryggen, så kan dyres vaskes i grønnsåpevann, gjerne la den sitte i det i 5 minutter slik at betennelse og bakterier kommer ut.

Hud problemer/Kløe/Håravfall

Hud problemer kan skyldes dårlig hygiene, fukt i buret, parasitter, ernærings problemer, kjedsomhet, sopp eller ringorm. Chinchillaen har så tette pels at den angivelig ikke får midd. Hvis dyret klør og veterinær nevnet middmiddel, kan dette i verste fall være dødelig for chinchillaen å få inn mot huden (giftig).

Det er viktig at gnagerne får i seg fôr som er rikt på B- og E vitaminer (Havre, hvetekim, natur ris, brokkoli, salat, spinat). Rådfør deg med veterinæren for å finne ut årsak til lidelsen/plagen. For å holde parasitter vekk fra buret, kan man bruke blader av peppermynte, sitronmelisse, eller sitrontimian i bunnen sammen med strøet.

Har chinchillaen fått ringorm, bør man være oppmerksom på at dette kan smitte over på mennesker. Veterinær bør derfor kontaktes for riktig medisinering. Man kan også smøre solhatt salve på det angrepne stedet i 1-2 uker. Også kefir, naturell yoghurt eller Cultura kan smøres på i ca.14 dager. Ringorm kjennetegnes som oftest av håravfall på enkelte steder. Ringorm er en soppinfeksjon. Jeg har brukt både optimaspray, fungi-stopp som jeg blander 1 ts med i badesanden eller fungoral produkter som jeg har fått av veterinær. Mange oppdrettere bruker fungi sopppulver i badesanden 2 gng. årlig for å forebygge/behandle sopp.

Øre midd/Skabb

Rens forsiktig øret med lunkent vann og 1-2 dråper lavendelolje på en bomullsdott/pinne (ikke langt inni øregangen. Bland 1 dråpe kamille i 1 ss. mandelolje/annen olje og smør forsiktig øregang (ytre)).

Pelsbiting

Enkelte ganger ser man hårløse partier som ikke nødvendingvis skyldes sykdom. Enkelte dyr kan bite av seg pelsen enten fordi dette stresssymptomet er genetisk betinget, eller fordi de mangler nok gnagemateriale. Som regel vil dette forsvinne ved miljøforandring, eller hvis dyret blir mer aktivisert eller får en partner om den har stått alene.

Det finnes mange former for middel mot utøy i form av spray, sjampo og pudder. Rådfør deg i dyrebutikk/apotek eller med oppdrettere. Bur skal desinfiseres hver måned.

Tid for vektkontroll

Tenner

Enkelte dyr får tannvekstproblemer. ( Slobbers= unormal tannvekst)

Tennene vokser hele livet hos gnagere. Hos kaninen vil ikke tenner som er trukket vokse ut igjen, mens det hos gnagere kommer nye tenner. Mangel på naturlig nedsliping vil gjøre at tenner vokser så mye at de ikke klarer å lukke munnen. Dette medfører sikling og stort ubehag for dyrene.  Det viser seg også at enkelte dyr har en genetisk feil som gjør at tenner vokser skjeivt. Når først tenner står skjeivt i munnen, hvilket kan skyldes unormal plassering av over og underskjeve vil dyrene ikke klare å slipe tennene naturlig. Slobbers har ulike forklaringer, men det kan virke som at  dette er en betegnelse på det som i flere år har blitt kalt abnorm tannstilling. Det vil si at tennene vokser forbi hverandre og at de i verstefall borer seg vei inn i kjøtt og videre inn i over/underskjeven, eller i verstefall forbi bein og videre opp i hodet. Som regel vil dyreeiere oppdage at dyrene har problemer med tennene når de slever eller mister matlysten. Til en viss grad kan man opprettholde spisemulighetene ved jevnlig rasping av bakre tenner/ jekslene og nedklipping av fortenner. Dessverre viser det seg i de fleste tilfeller at tennene vokser hurtigere, og at  neddoping av dyrene tilstadighet svekker dem. Utvikler dyrene slobbers har det også vist seg at tannrøttene vokser og at tenner løsner. Jeg anbefaler derfor avliving av slike dyr. Det snakkes mye om at tannproblemer viser seg på Chinchillaen ved ca. 2 års alder. Jeg har sett det tidligere på både Chinchila og andre gnagere. Dyr som sliter med dette problemet må ikke avles på. For å få en bukt med utviklingen, kan det derfor være lurt å vente med avl på dyret til det er over 2 år.

OBS! Siste jeg nå har lest er at daglig tilskudd av rosiner kan gi slitasje på tannemaljen. Rosiner bør derfor ikke gies, og om man absolutt må, bør dette begrenses så mye som mulig. I tillegg kan enkelte dyr få såkalt slobbers, som betyr at tennene er viltvoksende. Hvorvidt det er vitenskapelig hold  i dette med rosiner vet jeg ikke. Jeg er også usikker på om Slobbers er genetisk betinget eller et problem for frittlevende dyr. Dette med rosiner og tannskade blir da svært motstridende i forhold til info som står både i bøker og nettsider (Chinchillasider). Jeg tenker da på effekten rosiner har på magen/forstoppelse og andre frukter som inneholder fruktsukker. Hva inneholder f. eks. kaktusfrukten?

(Anne 2010)

http://forum.uniqums.no/viewtopic.php?f=48&t=10366  ( Om det å spise rosin)

Heteslag/sjokk/Utmattelse

Hvis dyret ikke har tilgang på skygge, kan den få heteslag, og i verste fall dø. Få dyret inn, bland ut 1 ts. druesukker og ½ ts. salt i ½ l. vann. Få den i sittestilling ved å bygge rundt og under den med håndklær. La dyret få ro.

Får dyr sjokk, spenner de gjerne seg i kramper og skjelver. Ofte kan de også skrike noe forferdelig. Ta den opp, og bøy kroppen til sittestilling. Da får den som regel igjen normalpust, og blodtilførsel. Tilfør den lunkent vann som ovenfor, og la dyret få fred og ro resten av dagen.

Ved utmattelse, der den legger seg ned på siden helt slapp, så bruk overnevnte sittestilling med håndklær, få i den lunkent vann med salt og druesukker som nevnt over. Noen ganger blir dyrene også syke under transport.  Sett den på et rolig sted, og beskytt gjerne med et håndkle over buret så den får ro og fred. Kvikner den ikke til i løpet av en times tid, anbefales vann som nevnt over.

Forkjølelse/Snue

Blir dyr utsatt for trekk, eller dårlig inneklima kan de få snue eller bli forkjølet. Forkjølelse kan også smitte mellom dyr. Ofte kan man se at de er våte rundt nesa, og at de får sekret på innsiden av forlabbene som de vasker seg med. Hvis dyrene ikke blir behandlet (som oftest med antibiotika) kan det utvikle seg til lungebetennelse. Sett dyret varmt og lunt. Lytt etter ulyder i brystet. Ta turen til veterinæren om ikke bedring i løpet av et døgn. Fjern det syke dyret og sett det isolert fra andre dyr. Jeg unngår også spon og høy i buret det første døgnet, slik at ikke noe irriterer luftveiene. Høy rister jeg hvis jeg har det inni buret.

Selvkos...Jeg må bare legge ved et bilde av en chinchillahann  som jeg oppdaget hadde en kosestund med seg selv. Dette var en overraskende opplevelse, og skyldes nok hormoner for hunnen som sto i bur bortenfor.

OBS! Antibiotika til chinchilla bør etter de opplysningene jeg har fått ikke inneholde sulfat da de tåler dette dårlig.

Problemer ved fødsel/ unger

Som regel klarer hunnen seg fint alene under en fødsel.  Hvis man imidlertidig ser at hunnen har veer uten at noe kommer ut, kan det være at ungen sitter fast eller har feilplassert seg i fødselsfasen. Jeg har fått anbefalt at dyrene kan få bevege seg litt hvis de orker dette. Videre at man kan bruke litt matolje i kjedeåpningen. Likevel kan det bli nødvendig med keisersnitt hvis ikke ungen kommer ut. Vanligvis går en fødsel rimelig raskt, men det bør ikke gå mer enn et par timer mellom ungene. Jeg har mistet noen få dyr som har sprengt seg under fødselen. Blør moren mye, trenger hun umiddelbart veterinærhjelp. Problemet er at de ofte ikke tåler transporten og stresses mer opp, eller at hun dør under narkosen. Under transport er det i hvertfall veldig viktig at mor ligger mykt og i mørke for å unngå ytterligere belastninger og stress.

Jeg har flasket opp noen chinchillaunger med morsmelkerstatning for katt. Morsmelkarstatningen inneholder dessverre ikke alle enzymer som er livsviktige for ungene. Jeg har som regel tilsatt 1 dråpe matolje og en knivsodd med druesukker. Blandingen skal være som fløtekonsistens og være kroppstemperert. Ungen må være under varmelampe den første tiden 1-2 uker og  gjerne få være nær deg med kroppskontakt så ofte som mulig. Jeg bruker enten tåteflaske for små dyr eller engangssprøyte (1 ml.) Det er viktig ved spøyte eller pipette å gi melken gjennom munnen fra siden og pass på at det bare kommer litt og litt, så den ikke får dette i lungene. Jeg har vanligvis en skål med varmt vann stående for å varme opp sprøyten/melka så melka ikke blir kald. Man kan også bruke morsmelkerstatning til ungene hvis hun får et stort kull og ungene er små.

Siden det er mange rare faktaoplysninger på chinchillaen, slenger jeg med at de hører til familien: Haremus, at slekten er Ullrotte og at underordningen er marsvinartede gnagere. I tillegg hører de innunder kategorien enkelt-tannede gnagere... Mer kommer sikkert etterhvert som vi kjenner dyrene bedre.

Hvis du mener det mangler viktig informasjon på denne siden, eller at det står noe feil her, setter jeg pris på tilbakemelding. Bekreft samtidig om du samtykker i at informasjonen blir lagt ut på hjemmesiden min. Send til: eurozoo@online.no

Anne 2009


2010

Den 13. okt.. 2010 kl. 17.41 skrev Anne Søfteland:

Heisann

Jeg visste jeg hadde endret dette her med midden....også måtte jeg dobbeltsjekke. Fant da ut at jeg ikke har lastet opp dette. Men, nå er det gjort. Jeg setter stor pris på oppdateringer når det kommer til behandlinger av chinchilla. En ting jeg  husker godt, var at et veterinærkontor i Hokksund brukte en egen type bedøvelse som minimerte faren for dødsfall. Mulig jeg har spurt om dette før, men spør igjen...Hva er riktig form for bedøvelse og hva brukes av middel? Jeg jobber meg gjennom de ulike sidene med jevne mellomrom.  Finnes det annet middel mot ringorm som brukes i badesand? Brukes alfalfa fremdeles? Vet du hvor det kan fåes kjøpt?

Hilsen Anne

 

Hei Anne!

Bare hyggelig å videreformidle opplysninger! Jeg vet at gass er en bedre form for bedøvelse enn sprøyteformen. Er ikke sikker på hva slags type gass som brukes. Fungistop er det vanligste å bruke på alle typer sopp. Dette fås kjøpt på www.zooper.no  bla. Alternativt kan en bruke Canesten fotsopppulver. Dette anbefales det å bruke, før en prøver reseptbelagte medisiner. Alfalfa er fortsatt "lov" å bruke. Men i Bergen, er det umulig å få kjøpt. Jeg ringte bla M. O. Bjørge og spurte. På Østlandet selges det. Ellers må jeg få takke deg for at du reddet et Marsvins liv! For et par uker siden, fikk vår kjære Marsvinhann på 5 år en stor "ball" på halsen under haken. Den var på størrelsen med et middels stort egg. Våre dyr har hatt kreft før og vi ble naturlig nok ganske redde. Men Gisela Kruse på Myrbø, undersøkte han med ultralyd og fant ut at det bare var puss. Tre ganger ble hudlommen tømt for puss. Men da den fortsatte å fylles, ble det besluttet at vi skulle la han operere. Operasjonen ble gjort i går. Hudlommen var større og vanskeligere å fjerne enn ventet.

Da vi fikk gutten hjem i går kveld, var han dypt bedøvet, ganske kald og hadde et dren i halsen. Utpå kvelden ble han våken nok til å kunne svelge selv. Da fikk han litt vann og en velling av GEM, som vi fikk av deg en gang. Jeg husket historien om Kaninen du hadde på brystet under dynen hele natten. Den du trodde skulle dø og så ble du vekket av små poter på brystet om morgenen. Nå fikk Marsvingutten nyte godt av den samme behandlingen. Han fikk regelmessige slurker med vann og ved 5- tiden i dag tidlig, var han endelig våken nok til å bli satt inn i buret til damen sin. Gjett om hun ble glad! Vi og vesle Leo takker deg for gode råd!

Hilsen Marlice og Leif.

......................................

Jeg sendte følgende spørsmål:

Enda et spørsmål. Nå har jeg lest om ulike kaktusfrukter som er å finne i Andesfjellene. De fleste av disse fruktene er etter det jeg leser søte. Hva slags søtningsstoff er det i disse som chinchillaene tåler? Ettersom rosin er en tørket drue og sågar inneholder druesukker, er dette da det samme som fruktsukker?

Og hva er mest skadelig av fruktsukker og druesukker for tennene til chinchillaen. På de fleste sidene står det  at 1-2 rosiner kan gies pr. dag fordi dette regulerer magen. Finnes det andre frukter som er bedre å gi, og i så tilfelle hvilke og hva type søtningsstoff/sukker er det i disse? Finnes det noe forskningsresultater der det påvises sammenheng mellom tannskader og rosiner på chinchilla?

Siden chinchillaen spiser store deler av en type kaktus, hva slags kaktus er dette?

Anne

Svar:

Når det gjelder druesukker, så har chinchillaene ett spytt som bryter ned mye av det som skader tennene, men får de for mye druesukker, så klarer de ikke å få brutt ned alt, og tennene kan rotne…Kaktus er jo en type sukkerlente, altså en kaktustype som har evnen til å lagre vann i blader og stammer/stilker… Ikke alle kaktuser er sukkerlenter heller..Man deler jo gjerne sukkerlentene inn i forskjellige kategorier, og for eks asparges er jo en type rotsukkerlente… Hva den type ”søtstoff” som er i disse sukkerlentene er jeg usikker på, men det kan ikke sammenlignes med verken druesukker eller fruktsukker, for det smaker i  utgangspunktet ikke søtt av det…Hvis du kjøper hvilken som helst sukkerlente på plantasjen for eks, så kan du bryte opp stilken, så kjenner du at det ikke smaker søtt… Hvertfall, dette er mer som væske de får i seg, også fra morgendugg på gresset, og har mye av de samme efektene, rett og slett å få i seg væske..

Vi kan ikke gi våre chillaer sukkerlente fra butikker her i norge, fordi de er produsert frem, ikke tatt ut av naturen. De er sprøytet og kan inneholde giftige stoffer.. Mange av dem hvertfall.. Shoots fortalte at de type kaktuser som chinchillaen spiste når de var villtlevende, er stort sett dødd ut, ikke alt, men mange av dem, akkurat av samme grunn som chinchilla, nemlig klima…Hva som er mest skadelig av druesukker og fruktsukker for chinchilla er jeg ikke riktig sikker på, men jeg vil nok si at druesukker er mest skadelig, utifra logisk tenking.. :p

Du kan gjerne gi chinchillaen din en liten eplebit flere ganger om dagen, det som skader er at chinchillaen kan få løs mage, men tennende har vi ikke sett noe forandring på, der ser vi at svisker og rosiner er verre…(Kunnskap fra Shoots) Jeg gir heller en bit med eple enn rosin, men i utgangspunktet så gir jeg absolutt heller en pitteliten knekkebrødbit.. Vil du gi frukt/grønt så ville jeg heller gitt en kvart drue i stedetfor rosin. Dette fordi frukter som er tørket har enda større konsentrasjon på sukkerinnholdet sitt…

-------------------------------------------------------

Går igjennom en haug med gamle notater her i kveld. Fant noe jeg faktisk aldri har kommet til å sjekke før. Hva er årsaken til at enkelte chinchillaer kan produsere unormalt mye slim fra kjønnet. Fikke dette spørsmålet fra en oppdretter for flere år siden, jepp.

Hilsen Anne

Svar:

Jeg har ei jente som produserer litt mer slim enn de andre, og det er ikke så veldig unormalt..Jenter som har vært i avl kan ha blitt slappere i lukkemuskelen, så det automatisk kommer mer ut enn normal, og noen har større brunst enn andre, som da fører til mer slim i perioder…Det er egentlig veldig likt som på oss mennesker, noen har litt mer utflod enn andre.. Så lenge det ikke lukter surt/søtt, eller illeluktende, så er det ingenting å bry seg om .

 


www.chinchillanorge.com

http://www.chinchilla.no/

http://www.freewebs.com/trikitas/

Chinchillaforeningen

http://www.silverstreak.no/

http://www.chinchilla.no/

http://chinchillabladet.dk/

http://www.mia-mi-chinchilla.moo.no/

Denne linken er til en side med bedøvelsesmidler brukt til chinchilla. Mange chinchillaer tåler ikke narkose. Ketamin samt et stoff til er anbefalt.