OM DEGUSEN
Det er ikke uvanlig at folk som har sett Degusen for første gang har sagt: "Næmmen, har du ekorn?". Degusen sitter gjerne på to, og med den buskete halen og sitt vinnende vesen er det fort gjort å tenke ekorn når man ser dem. Degusrotten er utrolig nysgjerrig, snill, søkende og kvikk. Jeg har hatt mange Deguser inne til omplassering og de har alle veldig forskjellig personlighet. Noen blir ekstremt tamme og andre er fornøyde om de bare får hilse litt. Degusen er stadig på farten. De vil undersøke alt mulig, gnage litt her og der og undersøke høyt og lavt om det er noe spennende.
De første to Degusene jeg hadde, var så tamme at de titt og ofte ble med ut på terrassen, tok seg en runde før de forsvant inn døra igjen. De kom løpende når jeg smattet på dem, opp på fanget mitt, en tur opp på skulderen, koste litt og forsvant ned igjen. Er man flinke som oppdretter til å sosialisere disse dyrene fra de er små, blir de også veldig tamme. Likevel er det viktig å forstå Degusen og ha tålmodighet med dem. Degusrotten er et forholdsvis nytt kjæledyr på markedet. Degusrotten knytter seg veldig til sin eier. De bruker litt tid på å bli kjent med lyder, lukter og sine omgivelser. Degusen må også få komme ut av buret og daglig ha fysisk kontakt med sin eier. Da har man støre sjanse til å lykkes med temmingen.
Den herlige og morsomme Degusen ( latinsk: Octodon degus /Octodon cummingi.) kommer opprinnelig fra Chile. De lever mellom vestkysten og Andesfjellene, i flokker på 10-100 dyr. Dette området er tørt og med begrenset tilgang på mat ( nesten som prærien) I vill tilstand graver de huler og ganger som de bor i. Degusen er svært sosial og bruker lyder når kommuniserer med hverandre. Selv om de ligner på ekorn/ ørkenrotte, er de artsmessig i i slekt med marsvin og Chinchillaen. Mange kaller dem argentinsk jordekorn. Fargen er viltgrå, og halen er like lang som kroppen. De ble opprinnelig fraktet til europa/Amerika for å bli brukt i medisinsk forsøk, spesielt innen diabetes forskning. De mangler evnen til å fordøye sukker.
De er kjappe, nysgjerrige, spiser oppreist på bakbeina og er utrolig sosiale. De er våkne om dagen, og mest aktive morgen og kveld. I naturen bor de i hekker/busker eller under steiner. Degusen går ofte fint sammen med hunder og katter og biter sjeldent. De må aldri være alene sammen med hund og katt, da disse kan se på Degusen som et byttedyr. Jeg hadde hund og Degus sammen og det var ingen problem.
Det er sjeldent de biter, og om de gjør det, så er det som regel av redsel. Som regel varsler de først med en høy sterk piping.
Degus egner seg best til barn som er dyrevant eller over 8-10 år. Det er viktig at barna forstår at Degusen ikke har tålmodighet til å sitte for lenge i hånden.
Om bur
Det er viktig at man gir disse dyrene nok rom og plass. De trives definitivt ikke i hverken hamsterbur eller for lave bur. I tillegg er det viktig at de får nok plass i buret til ulike aktiviteter.
Jeg anbefaler et stort Chinchillabur/ Parakittbur som har ca. mål på lengde 100cm, høyde 100cm. og dybde 60cm. I et slik bur er det gjerne flere etasjer, der man både får plass til flere løpehjul og rikelig med andre aktiviteter. Deguser er flokkdyr, og har man to eller flere kan det fort bli rivalisering rundt populære aktivitetet som hjulet.
Tips. Man kan også bygge selv et degusbur. Mange bruker også gamle garderobeskap som de freser ut av dørene på og setter inn netting. Sjekk gjerne siden med bur.
Degusen elsker å klatre, løpe i hjul og være i aktivitet. Det er viktig at løpehjulet ikke har tverrstang, og om nødvendig tape en pappbit på ytre siden, så de ikke blir såre på føttene sine. Hjulet må være av den største typen, slik at de ikke får for mye svai på ryggen sin ( helt unaturlig bevegelse). Det er lurt å legge netting langs innsiden/kantene av burbunnen, så de ikke gnager seg ut. De elsker å klatre i greiner, så det må settes inn slike i buret. De liker også å bygge rede av høy eller redematerialet der de ligger og koser seg. Jeg bruker en blanding av høy og spon, og på høsten tar jeg gjerne inn noen never med tørt løv som de kan base i. Degusen skal ha tilgang til sandkasse med Chinchillasand. Et lite tips er at hvis ikke Degusen tisser i sanden, kan du sile sanden og bruke den på nytt. Jeg har også flere trehus i buret, røtter og tunneler. Tunneler kan lages til av dreneringsrør, og det kan godt være litt lengde på dette.Jeg har også innimelom lagt inn papprør, som de ihvertfall tygger på og på den måten gir dem litt aktivitet. Degusen skal ikke ha noe hamstervatt. Noen legger gjerne inn noe dopapir som de bruker som redemateriale.
Den ideelle temperatur inne bør ligge på ca 20º C. Blir det for varmt misstrives de og kryper gjerne innunder høyet i huset for å kjøle seg ned. Degusen lever jo i områder der temperaturen kan bli under 0 grader. Men her på vestlandet er det såpass mye fuktighet at jeg sjeldent har de ute. Likevel kan de fint stå ute når været er tørt og fint og at de får et skyfggefullt sted, skjermet for rovdyr og fugler. Selv om degusen kan ta seg et lite solbad i varmen, er det viktig at buret ikke plasseres slik at det står i direkte sollys. Det gjelder ute som inne.
Om kjønnsbestemmelse, leveringsklar etc.
Mange sier at hannen er større enn hunnen, men jeg har da opplevd det motsatte flere ganger. Det er mindre mellomrom mellom analåpning og kjønnorgan på hunnen. De er leveringsklare ved 5-8 ukers alder. De slutter å die etter 4. leve uke. Jeg anbefaler at de er 6 uker ved levering, og at man som oppdretter bruker tiden frem til de er leveringsklare med rikelig sosialisering med mennesker.
Om alder
Degusen kan bli mellom 5-7 år, noen sågar opptil 10-15 år.
Om drektighet
Det er ulik informasjon når det gjelder kjønnsmodning. Noen mener degusene ikke blir kjønnsmodne før de er rundt året. Andre igjen sier hunnene blir tidlig kjønnsmodne, allerede ved 6 ukers alder. Det er også ulik informasjon når det gjelder hannens kjønnsmodning. Noen sier den blir kjønnsmoden fra 3-12 mnd. og andre at den er rundt året.
Hunnene er som regel ikke kjønnsmodne før det har gått et år. I enkelte tilfeller har jeg hørt at de derimot kan være kjønnsmodne etter bare 6 uker. De går drektige i ca 62-90 dager Andre sier 87-93 dager. Ungene blir født velutviklede, med litt pels og som regel med åpne øyne. Kullet er som regel på 3-5 unger, men jeg har hørt andre sier de har fått større kull. Vekten på voksne dyr er 170-300 gram. Kroppslengde med halen er 25-31 cm.
Når hunnen er drektig må hun behandles varsomt og ikke "klemmes på". Degushannene er snille fedre, så slik sett trenger de ikke å skilles. Samtidig er det viktig å tenke igjennom formering og nye kull. Fedrene hjelper gjerne til med redebygging og det er ikke uvanlig at moren får hjelp med ungene fra andre hunner i flokken.
Ungene blir født med pels og åpne øyne.
Om antall dyr sammen/kjønn
Degusen er vant til å være i flokk, derfor skal man anskaffe seg to eller flere for at de skal trives. En hann og flere hunner, eller bare hunner går fint sammen. To brødre eller søstre går også fint sammen.
Det er lite informasjon om innavlsproblematikk.
Om temming
Degusen er nysgjerrige og uredde av natur. De kommer lett bort og snapper en godbit ut av hånden din, før de løper av gårde for å finne på noe annet. De klatrer gjerne opp på genseren, eller setter seg på skulderen, før de vil farte videre. De viser sjeldent tegn til aggressivitet. Siden de ikke klarer å holde seg i ro særlig lenge, kan du gjerne legge hendene ned på gulvet, og smatte litt på dem. De elsker å bli klødd bak øret og på magen eller på siden av hodet. De skravler ofte med hverandre, og reagerer på lyden av poser med godbiter og menneskestemmer. De piper hvis de vil ha oppmerksomhet, enten hvis noe er galt, eller for å få selskap.
Griper du etter en Degus ovenfra kan den tro det er et rovdyr som skal ta den. La heller hendene hvile rolig nede i buret, så kommer de fort bort for å snuse. Ha gjene en godbit som du forflytter høyere opp på hånden og armen etterhvert. Du kan lage smattelyder som de vil gjenkjenne etterhvert. Unngå å stirre på dyret, da dette kan oppfates som truende.
Det er ikke alltid så lett å få degusen til å gå frivillig inn i buret sitt. Jeg har gjerne satt transportkassen på gulvet med høy og litt godbit inni. Som regel er de nok nysgjerrige til å gå inn i transportbret også lukker jeg det. Noen ganger har jeg også benyttet en håv, men lar de aldri dingle fritt i håven. Bare lagt den rolig foran dem,så går de oppi og vips så har jeg dem i hånden:-)
Kommunikasjon
Degusen har har både kroppsspråk og lydspråk. Hannen logrer gjerne med halen, tripper med beina og er ganske giret under parringslek. Men innimellom sees dette på begge kjønn når de er oppspilte. Det er ikke uvanlig at de sover oppå hverandre, går sammen i samme hjul, noen ganger hver sin vei og da blir det kluss:-) De vasker hverandre og koser seg. Noen ganger småekler de om godbiter eller hjulet eller småbiter i halen til hverandre. Noen ganger kommer det hyppige varsellyder som minner om høye kvin. Dette kan de gjenta i kortere eller lengre etapper, inntil de føler faren er over.
Hannene markerer/urinere en del, og står sandbadet fremme bruker de ofte kassen til urinering (både hunner og hanner). Hannens markeringsbehov gir nok mer lukt i buret enn om det bare er hunner. Urinen inneholde lukt som signaliserer hvem de er overfor fremmede, men også innad i flokken. Hvis man skal introdusere en ny degus, kan man med fordel la den nye få bade i den andres sandkasse, slik at den får dennes lukt på seg.
Her har de fått hver sin hasselnøtt med skall...der fikk de noe å bryne seg på:-)
Fakta
Bur reingjøres en gang i uken.
Sand skiftes hver dag hvis de bruker dette som toalett. Bruker du sandkasse for chinchilla, lukker du kassen og lar de får tilgang på den 1-2 ganger i uken.Sil gjerne sanden, så kan den brukes igjen, hvis de ikke tisser i den.
Vann skiftes hver dag.
Vask hus og hjul 1 gang i uka.
Skift greiner jevnlig. Hanner markerer en del på tremateriale og det kan være lurt å reingjøre dette jevnlig. Ikke bruk sterke reingjøringsmidler, men grønnsåpe og vann.
De skal ha rik tilgang på høy. I tillegg bruker jeg høy under husene, så de kan kose seg i dette.
De trenger tilgang til gnagerstein.
Unngå å jage etter dyret. Pass på at det ikke spiser ledninger, eller giftige planter. Unngå trekk og direkte sollys på dyret/buret. Sitt på et trygt sted, eller på huk når du holder dyret.
Ikke sett et bur på gulvet. Dyrene føler større trussel når vi bøyer oss over det. Sett buret på et bord, snakk til dyret når du kommer mot det, og la dyret få øyekontakt. Å stirre på et dyr kan føles svært skremmende for dyret. Er det redd, så ikke glem å blunke. Rovdyr stirrer på dyrene, før de angriper.
Tilvenning til andre husdyr som hund og katt etc. skal foregå under kontrollerte forhold. La de aldri være uten tilsyn. Som regel godtar hunder og katter de nye familiemedlemmene etter litt tid. Dette fordi de er innenfor deres egetterritorium. La dem snuse forsiktig på hverandre og gi dem like mye oppmerksomhet.
Man har mange muligheter til bunnstrø, men bruk ikke sagmugg eller spon med impregnert treverk.. Man kan bruke ”Yesterday news”, ”Biostrø”, ”naturstrø”, halm og spon. Tørr bark er også greit å bruke. Jeg ser at de trives best i bunnmateriale de kan "rote rundt i".
Tenner skal sjekkes for mulig genetisk feil ved tannstilling. Skulle tennene vokse skjevt, må disse klippes av noen med erfaring. Skjev tannstilling medfører ofte at også bakre tenner vokser skjevt. Ved abnorm tannstilling bør dyret avlives. Tennene skal være gule, selv om de blir født med hvite tenner. Jeg har aldri opplevd skjeive tenner på degus.
Om ernæring
I det fri lever degusen hovedsakelig på en energifattig kost bestående av gress/planter, løv, frø, bark, urter og nøtter, samt fersk avføring fra andre planteetere.
Degusen kan utvikle sukkersyke, derfor er det viktig med riktig ernæring. Deguser som blir feilernærte kan få pukkelrygg, fettlever eller katarakt (grå stær). Sistnevnte kjennetegnes av hvit flekk/hinne på øyet. Holder man seg til sikker kost, unngår man i hvertfall disse problemene. Likevel spør folk alltid hva mer de kan gi dem. Det er veldig ulike synspunkt på hva man skal gi av snop og tilleggsfôr til Degusen. Jeg syns en blanding av marsvin og chinchillapellets er helt topp. Likevel er det viktig å se hva slags marsvinpellets som brukes. Jeg unngår alle type gnagerblandinger som ofte inneholder johannesbrød, mye mais og andre uheldige næringskilder. Enkelte butikker selger egne degusblandinger som jeg heller ikke er så begeistet for. Helt rent chinchillafôr, litt roseknopper, sukkerfrie fiberkilder og tørkede urter er bra. De skal også ha tilgang på høy.
Det er viktig at det er kalorifattige frø og ikke solsikke som er ganske fet. Noen liker litt grovt knekkebrød, men det bør ikke inneholde sukker. Som snop kan man gjerne av og til bruke tørket mais, chinchillasnop, eller gulrøtter. Degusen tåler ikke pga stoffskifte; sukker, olje eller nøtter. På grunn av faren for sukkersyke, bør også frukt unngåes, men en rosin, eller usaltet peanøtt/mandel av og til bør gå bra. Ellers kan man gi dem salat, brokkoli, agurk, romanosalat, rossosalat, lillosalat, rucculasalat, gulrotblader, paprika, alfalfa, løvetannblader, solsikkefrø, blomkål, Urttix, Pardies malve. De liker også løv og bark. Seljekvister er fint for dem. Noen liker også litt gress. Men her er det en veldig viktig regel: Kunn i bittesmå mengder! Det holder med en mandel/solsikke/ peanøtt 1 gang i uka pr. dyr. Det holder med en rosin i uka. Alt av grønt skal være romtemperert og tørt, vissent grønt skal ikke ligge i buret. Og annet skal være i tynne skiver eller små biter. Jeg har prøvd ulike grønnsaker, men som regel lar de dette ligge. Så det beste er høy og fôr og greiner/blader fra selje. Dyrene skal ikke være fete og heller ikke for tynne eller med krumbøyd rygg.
NY INFO 2010
Det ser ut som Degusen topper listene igjen, og jeg har fått mange henvendelser både når det gjelder stell, pleie og ernæring og temming/håndtering av dyrene.
Når det gjelder ernæring så stiller jeg alltid spørsmålet: HVA finnes i deres naturlige biotop. Når vi tar inn dyr som kommer fra helt andre biotoper enn det vi har i vår egen natur, så blir det som regel til at vi gir dem erstatningsprodukter. Det kan fungere bra, men også gå helt galt. I dette spesifikke området som man finner Deguser i Chile, så kjenner jeg ikke den fullstendige biotopen der. Det betyr at slikt som tomater og poteter og gulrøtter absolutt ikke er sikre produkter...altså at dette vokser der nede. Jeg har inntrykk av at det stort sett har vært en del "prøv og feil" ernæring, og at mye av det som listes opp absolutt ikke finnes som naturlig føde for dyrene. Men, de som har hatt Dgeuser gjennom hele dens liv og gjerne flere generasjoner Deguser, kjenner jo etterhvert til det de da kan spise, hvor mye de kan spise og hva man skal unngå. For å gjøre dette helt klart, så er nøtter fetende, og dette kan gi fettlever som kanforkorte deres levetid. Det andre er sukker. De har nulltåleranse overfor sukkerholdige produkter, hvilket kan forårsake utvikling av sukkersyke, blindhet og død. Det meste av fruk inneholder sukker, ergo ville jeg ha unngått dette. Likevel ser det ut til at mange gir enkelte fruker og forteller meg at det har gått bra. Jeg kaller det litt sånn "russisk rulett", fordi jeg har sett så utrolig mange med synsproblemer. Så igjen vil jeg be dere om å begrense tilgangen på dette, husk at magene er små, dyrene er små...og nysgjerrigheten deres kan stilnes med andre sunne matprodukter.
Jeg fant frem til ulike nettsider i andre land, der det står en del tips om "Andre ting man kan gi". Start i hvertfall med bittesmå biter/mkengder og følg med på fordøyelsen.
Her er min liste: Brokkoli, grønne bønner, nye løvetannskudd, kinakål, grønne blader fra trær som ikke bør inneholder garvesyre (or, osp, selje, men f.eks. ikke bjørk). Gress som er usprøytet og ikke klippet med bensinklipper. Viktig at man ikke plukker gress der hunder og andre dyr tisser. Alfalfa, søt potet som er rå og skrelte, kålrabi, pepper rot. Bok choy eller Pak soi, eller Tai Tsai ( type salat), rosenkål, sennepsblader, spirer, reddik, blomkål, grønnkål, nepe, havre.
Jeg er lite tilhenger av kålprodukter da jeg vet at dette kan gi luft i magen, og jeg kjenner ikke til hvordan disse dyrene vil reagere på dette. Jeg har gitt litt brokkoli og noen har likt dette. Jeg har også begrenset tilgang til solsikkefrø, fordi pelletsen i utgangspunktet skal dekke næringsbehovet for disse dyrene. Det sto ingen steder forslag til frukter...til orientering. På overnevnte liste er det snakk om kanskje en teske, et blad, en liten skive ( kanskje 2x2 cm) pr dag. Alt av grønt skal fjernes når det er vissent. Grønt skal vært tørt og romtemperert. Det skal ikke være kokt, stekt eller frossent.
Anne 2010
Forebyggelse og behandling av sykdom
Hvis Degusen blir syk, er det viktig å hjelpe så snart som mulig. Dyrene prøver ofte å skjule at de er syke. Derfor dreier det seg oftere om timer enn om dager før dyret må behandles. En veterinær bør oppsøkes snarest hvis dyret er; slapp, øynene er smale/matte og dyret ikke tar til seg næring/væske. Det samme gjelder skade. Selv i et lite bitt år kan det dannes betennelse. Det finnes enkle råd for en del plager, som er verdt å vite om.
Unngå netting i bunnen på degusburet. Dyrene kan få det som kalles burbrenne, der føttene hovner opp og bli infiserte.
Veien til et sundt liv.
Det viktigste forebyggende tiltak du kan gjøre er å holde bur, vannflaske og matskål rein. Skyll alltid godt, for å fjerne farlige såperester.
Fuktighet er raskeste vei til mage/tarm parasitter og forkjølelse. Alt skal være tørt. Selv råe grønnsaker skal være rom tempererte og tørre. Alt vissent grønnfôr skal fjernes, og vått høy skal ikke forekomme. Det anbefales egen skål til grønt og frukt.
Grå stær/syn
Som nevmt tidligere kan degusen utvikle grå stær og enkelte får ikke bare redusert syn men blir helt blinde. I USA har det vært mye innavl på degusen og de har større problem med dette der borte enn i Europa. Men, innavl er ikke alene årsak til blindhet, derimot søte saker. En del eldre dyr utvikler dette til tross for riktig ernæring.
Tenner
Tennene vokser hele livet på degusen. Om den får tannråte eller skade på en tann og må fikse dette hos veterinær, vil nye tann vokse frem.
Løs mage/diaré
Inntil 3 dager kan man fjerne alt fôr og grønt. Bare gi høy. Erstatt drikkevannet med svak kamille te, uten sukker. Blåbærlyng er også fint mot diaré, tørkede blåbær, eller 0.5 ml. blåbærsaft 3-5 ganger om dagen.
Hvis dyret ikke får nok væske, vil det dehydrere (tørke ut). Ha alltid pipette, eller en engangssprøyte liggende. Gi væske forsiktig inn fra siden av munnen. Man kan gi ca.1 ml. annenhver time (eller så mye den orker). Vær forsiktig, så den ikke får væske ned i lungene, da kan den dø. Naturell yoghurt/Biola stabiliserer tarmbakteriene, noe som er fint å gi hvis diareen vedvarer. Kontakt veterinær hvis det ikke gir seg i løpet av 6-12 timer. Jeg har brukt både Critical care og Zoolac. Det finnes egne tilskudd for syke gnagere på veterinærkontorer. Dette er pulver som løses opp i vann. Jeg har også startet med å bløtgjøre pelletsen i vann og gitt med enganssprøyte.
I drikkevannet kan man pr ½ liter ha i 1 ts. sukker og ½ ts. salt. Gi kullslått vann, ikke iskaldt. I stedet for sukker, kan man gi 1 ts. druesukker. Jeg gir deguser ca. 0.5-1 ml annenhver time hvis de er svært slappe
Forstoppelse/kolikk
Fjern pellets/gnagerblanding, gi tørt fint høy. Litt yoghurt naturell/Biola som nevnt ovenfor. Gi litt renset parafin (0.3 ml.) til degus til man ser at magen er i vigør igjen. Man kan også gi sviskesaft for babyer (fåes i butikken). Masser magen forsiktig. La dyret få bevege seg. Sørg for at dyret får i seg væske som nevnt ovenfor. Linfrø eller litt linfrøolje, kan blandes i maten. Man kan også prøve noen biter med sisselrot, fiberknekkebrød, kruspersille eller peppermynteblader. . KONTAKT VETERINÆR HVIS IKKE BEDRING INNEN 6-12 TIMER.
Byller/betennelse i huden.
Dyr kan få betennelse i huden (byller) pga. bittskader eller insektstikk. Kjenner man en byll/hevelse, må denne fjernes/åpnes. Hvis man ikke orker stikke hull på den, kan man prøve å legge grønnkål på byllen. Hvis den skiftes hver time, kan dette trekke ut verken. Jeg har også prøvd groblader som jeg knuser/river og heller ca. 2-3 dl. varmt vann over. Så vasker jeg med dette når det er lunkent. Ved sårbehandling kan man bruke saltvannsoppløsning, Pyrisept, eller en Teetre olje. Ta en dråpe Teetre olje på en fuktet bomullsdott, og rens forsiktig. Man kan også bruke fortynnet Lavendel (1 dråpe i 1 dl. lunkent vann). Enkelte byller kan dessverre skyldes kreft.
Etter rensing kan man smøre såret inn med sinksalve eller honning. Man kan også bruke Hypericum salve, ringblomstsalve, sårpulver eller Calendula barnepudder. Hvis ikke all betennelse fjernes, forplanter det seg innover i kjøttet på dyrene. Svært ofte må det brukes antibiotika. Vask såret hver dag i grønnsåpebad. 1 barneskje pr-1/2 liter vann. Kontakt veterinær hvis byllen er større en 0,5 cm. eller ikke forsvinner i løpet av noen dager. Husk at væskende sår behandles med sårpulver, da dette tørker ut såret.
Bruddskader
Kontakt veterinær, ved mistanke om brudd. Mange ganger vil naturens gang lege bruddskader på dyr. Men brudd kan også gro helt feil. Rådfør deg med veterinæren. Husk å fjerne mulige klatreleker og hjul mens bruddet skal heles.
Hud problemer/Kløe/Håravfall
Hud problemer kan skyldes dårlig hygiene, fukt i buret, parasitter, ernærings problemer, kjedsomhet eller midd/ringorm.
Det er viktig at gnagerne får i seg fôr som er rikt på B- og E vitaminer (Havre, hvetekim, natur ris, brokkoli, salat, spinat). Rådfør deg med veterinæren for å finne ut årsak til lidelsen/plagen.
For å holde parasitter vekk fra buret, kan man bruke blader av peppermynte, sitronmelisse, eller sitrontimian i bunnen sammen med strøet.
Har marsvinet eller gnageren fått ringorm, bør man være oppmerksom på at dette kan smitte over på mennesker. Veterinær bør derfor kontaktes for riktig medisinering. Man kan også smøre solhattsalve på det angrepne stedet i 1-2 uker. Også kefir, naturell yoghurt eller Cultura kan smøres på i ca.14 dager.
Det finnes mange former for middel mot utøy i form av spray, sjampo og pudder. Rådfør deg i dyrebutikk eller på apotek. Hvis dyret mister pels, kan det være midd, som utøymiddel vil kunne fjerne. Bur skal desinfiseres hver måned.
Øre midd/Skabb
Rens forsiktig øret med lunkent vann og 1-2 dråper lavendelolje på en bomullsdott/pinne (ikke langt inni øregangen. Bland 1 dråpe kamille i 1 ss. mandelolje/annen olje og smør forsiktig øregang (ytre)).
Heteslag/sjokk/Utmattelse
Hvis dyret ikke har tilgang på skygge, kan den få heteslag, og i verste fall dø.
Få dyret inn, bland ut 1 ts. druesukker og ½ ts. salt i ½ l. vann. Få den i sittestilling ved å bygge rundt og under den med håndklær. La dyret få ro.
Får dyr sjokk, spenner de gjerne seg i kramper og skjelver. Ofte kan de også skrike noe forferdelig. Ta den opp, og bøy kroppen til sittestilling. Da får den som regel igjen normalpust, og blodtilførsel. Tilfør den lunkent vann som ovenfor, og la dyret få fred og ro resten av dagen.
Ved utmattelse, der den legger seg ned på siden helt slapp, så bruk overnevnte sittestilling med håndklær, få i den lunkent vann med salt og druesukker som nevnt over. Kontakt veterinær snarest.
Forkjølelse/Snue
Kontakt veterinær. Unngå høy og spon i buret, da dette irriterer luftveiene.
Dyr som slipper halen.
Både Degusen og Chinchillaen kan i redsel slippe halen hvis du griper halen dens. Du vil da se noe blodig brusk/hale. Det nytter ikke å træ på halen igjen. I løpet av noen dager har dyret gnagd av seg bruskbiten, og den får en såkalt ”stumphale”. Mange dyr ødelegger også halen i hjul som har tverrstang, eller de setter fast halen mellom sprinklene i hjulet.
Kamuflering av dyrelukt
Av og til hender det at nye dyr krangler voldsomt. Det samme gjelder at ukjente unger som blir satt inn i en ungeflokk blir rett og slett drept. Dyrenes lukt kan kamufleres ved å gni alle inn med appelsinskall, eller gni tissespon på alle, inkl. den nye. Hvis et av dyrene har vært vekk fra de andre, og de andre ikke aksepterer denne når den kommer inn i buret igjen, kan man gni dem begge inn i samme tissespon, eller med appelsinskall. Dyr som bruker sandkasse som chinchilla, Degus og ørkenrotte:
Klør
Blir klørne for lange på dyrene, får de feil gange. Noen dyr tygger av seg klørne, andre får ikke gravd nok til at de slipes grunnet plastbunner på bur. Man kan legge inn en skiferstein i bunnen på buret. Klør bør klippes hver 3. mnd. eller ved behov. Jeg har aldri behøvd å klippe klør på degusene her.
Helsesjekk
Hver 3. mnd. bør dyret få en helsesjekk. Chinchilla, Degus, Ørkenrotte, Hetterotte og mus bør sjekkes for midd/ringorm, utøy, tenner og ører. I tillegg sjekkes for pust/lunger på disse dyrene. Sjekk også at degusen ikke har utviklet pukkelrygg og at den ikke er for feit (sjekk vekten).
Hvis du mener det er noen feil eller mangler på denne siden setter jeg pris på en tilbakemelding. Bekreft også om at jeg får lov å bruke informasjonen på siden.
Anne