OM MARSVINET
Les om Marit og marsvina her...
Om Marsvinet
Helledussen!
Man kan ikke annet enn å falle pladask for det herlige ”Teddybjørn” ansiktet til et marsvin. Marsvinet er rett og slett bare koselig å ha i hus. Det prater, det gjenkjenner lyder, som når mamma kommer hjem med salat som knirker i posen. Den er mye lettere å håndtere enn en kanin, mindre kloring og sparking. Kan ikke tenke meg noe koseligere enn å sitte med den liten knerten oppunder haken, mens den kommer med alle sine koselyder.
Dette peruanske silkedyret er ikke noe svin, men en gnager. De spiser faktisk opptil 6 timer hver dag. Favorittmaten er høy, friske grønnsaker, greiner og frukt. De sover bare i korte etapper og er våkne og nysgjerrige. Marsvin er veldig sosiale og et lykkelig marsvin deler livet med en eller flere i samme bur.
Å ha marsvin i hus, egner seg både for nybegynnere og viderekomne. Det er gøy for barna å hente grønt, greiner og røtter i naturen og selv innrede burene. Marsvinet er et flokkdyr og trives best sammen flere. Man kan godt la far og sønn gå sammen, flere søsken av samme kjønn, eller par. Mange velger også en hann med flere hunner. De som velger to brødre som vokser opp sammen, kastrerer som regel begge, for å unngå bråk når de kommer i kjønnsmoden alder. Ungene er utrolig søte der de svinser omkring sammen med moren sin eller resten av familien. Jeg vil anbefale på det sterkeste å kastrere hannen, for å unngå uønskede kull.
Marsvinet egner seg godt til barn, da de er forholdsvis rolige å holde. Små barn må ikke håndtere dyret uten foreldrenes nærvær. Spesielt kan marsvinet ha en ømfintlig mage. Derfor er det viktig å ikke knipe på magen.
Marsvinet elsker leker av tre, tunneler, røtter å krype under, samt hus og samle familien i. Noen velger å ha marsvin sammen med kanin. Dette anbefales ikke, da kaniner har en tendens til å ”mobbe” marsvinet, slik at det hele tiden gjemmer seg i huset sitt. Likevel har jeg sett at flere marsvin fint har kost seg i større luftegårder sammen med kaniner. Men kanin og marsvin har ulikt språk, og selv om det finnes vellykkede forhold mellom disse artende, kan man også risikere at de ikke fungerer sammen. Kaninser kan også smittes av syksommer marsvinet kan være bærer av.
Marsvin trenger mer tilsyn og stell enn en del andre gnagere. De er mer disponert for hudlidelser/parasitter enn andre. Det er ikke lett å få et marsvin husreint, og ofte hender det at de gjør fra seg inni "huset" sitt. Det er derfor viktig med hyppigere reingjøring enn hos en del andre gnagere. Siden de også spiser mye grønt, urinerer de ganske mye.Fjern tissespon daglig. Mange tilsetter C-vitamin i drikkevannet og reduserer grøntfôret. Dette gir igjen mindre urin.
Marsvinets har et veldig godt syn med bred synsvinkel. De kjenner igjen alle fargene, som primærfargene rødt, blått og gult. De ser også blandingsfargene mellom to primærfarger som fiolett, oransje og grønt.
Marsvin håndteres ved å løfte dem opp med støtte under forpartiet og baken. Marsvin løftes aldri i nakkeskinnet! Marsvin liker absolutt ikke å ligge på ryggen, de skal derfor ha god støtte under alle beina.
Marsvin har korte bein og kraftig kropp. Det er derfor viktig å sitte på et trygt sted eller på huk når man håndterer marsvinet. Fall for et marsvin kan medføre knekte bein og alvorlige skader. Marsvin går som regel bra med hund og katt, selvfølgelig under tilsyn.
Om bur
Marsvinet koser seg i store bur eller kasser. Den er ikke så spretten som kaninen, og vil derfor sjelden hoppe ut av en kasse med høyde på ca. 30cm. Det beste er kasser/ bur av plast.
Buret skal være stort og romslig: minimum 1m i lengden og 50cm i bredden, med plass til hus, høy, steiner og røtter( beregnet for 2 dyr). Det er viktig at de får daglige lufteturer utenfor buret også. Marsvin trives i bur med et miljø. Du kan gjerne ommøblere litt hver gang du reingjør buret, slik at de får noe nytt å utforske.
Tips! Det er en del uenigheter omkring marsvin som bor utendørs. Jeg kjenner til flere som har marsvin ute hele året i gode, isolerte uthus. Noen har de i vinterisolerte utebur også. De fleste har marsvin i innebur, med eget beitebur ute på sommeren. De skal alltid ha tilgang til et hus å gjemme seg i. Noen velger også å ta marsvina inn hver natt. Jeg har hatt marsvin i utebur hele året, da med god isolasjon i buret og flere sammen. Det har ikke vært noe problem. Likevel er det visse faremomenter med å ha de gående ute. De får lettere flått og insektsbitt (i beitebur) da de ikke har skikkelig underull som beskytter. Det er også mye bakterier i vått gress som ikke er bra. Marsvin skal IKKE gå på vått underlag! I tillegg virker det som om marsvin som går ute i fuktig vær, lettere får midd. Jeg har ulik erfaring i forhold til pelstype. Min erfaring er at glatthåret marsvin tåler mer enn andre. Det sies at marsvin ikke skal gå ute hvis temperaturen ligger under 12 grader.
OBS! Det er en del uenigheter hvorvidt marsvin skal ha hus å gjemme seg i når man skal temme dem. Min erfaring er at marsvin absolutt skal ha et hus fordi det er naturlig for dem å ha et tilfluktsted og dette igjen gir trygghet. Trygge marsvin er lettere å håndtere og temme, enn marsvin som spinner rundt i buret på leit etter et sted å søke ly.
Marsvin liker å bevege seg, utforske omgivelsen, men også ha mulighet for å gjemme seg. Det finnes lavere gjerdeelementer å få kjøpt i dyrebutikker. De kan fint settes opp innomhus. Jeg anbefaler også et hus de kan krype inni å gjemme seg i, inne i luftegården slik at de får ly for sol og varme. Enkelte anbefaler løpehjul for marsvin, men jeg har selv aldri sett de bruke løpehjul. I tillegg er de fleste løpehjul i marsvinstørrelse laget av metall som kan gi såre føtter. De får også en unaturlig bevegelse for ryggen ved bruk av hjul. Så unngå løpehjul.
Om kjønnsbestemmelse/leveringsklar
Marsvinungene fjernes som regel fra moren når de er ca 4 uker. Da er de kjønnsmodne. De begynner nesten med en gang etter fødselen å spise grønt og høy.
Man kan kjønnsbestemme marsvinet ved å se at hunnen har en trekantet spalte formet som en -Y-. På hannen kommer penis frem, og de har ofte testikler som er synlige eller kan kjennes. (Ser ut som en Y med en O over). Det diskuteres en del om hunnen bør ha sitt første kull før eller etter 5 mnd. alder.
Om alder
Marsvinene kan godt bli 7 -10 år gamle. Det viktigste er riktig ernæring, samt mosjon. De fleste blir 4 - 6 år.
Om drektighet
Marsvinene går drektige i ca. 59-73 døgn. Brunstsyklusen er 15-22 døgn. Normal kroppstemeratur er 37.2-39.5 grader. Kullstørrelse er 1-7 unger. Normal fødselsvekt er 60-115 gram. Melken er sammensatt av 3.9 % fett, 8.1 % protein og 3 % laktose. Ungene blir født med pels og åpne øyne. Det går fint å ha hannen sammen med mor og barn. Det man skal vite, er at hunnen fort blir gravid igjen. Hold derfor ukastrerte hanner unna og begrens paringen til 2 kull i året. Avvenning fra mor er 14-28 døgn. Leveringsklare når de er 5 uker.
Om temming
Det er kjempe gøy å se hvor sosiale og kosete marsvin kan bli. Det viktigste i første fase, er å ta det ut av buret og klappe, klø og kose med den. Jag aldri etter marsvinet, selv ikke i buret. La den nysgjerrige lille skapningen få muligheten til å bli kjent med din stemme, lukt og få øyekontakt. Man kan aktivisere marsvinet ved å gjemme grønnsaker inn i tunneler, under røtter etc. Ikke sitt og stirr på et dyr lenge. Da kan det tro du er et rovdyr. De fleste marsvin liker å ligge tett opptil halsen din, eller under genseren din i begynnelsen. Husk å støtte godt under baken og under forbeina. Ikke knip i dyret når du holder det. Jeg pleier vanligvis å ta dyrene ut når de har gjemt seg inni huset. Samtidig snakker jeg rolig til dyret.
Fakta
Marsvinets bur reingjøres 1-2 ganger pr. uke. Hver dag fjernes tissesponet. Noen velger oftere reingjøring ut fra bunnstrø og antall dyr. Man har mange muligheter til bunnstrø, men bruk ikke sagmugg eller spon med impregnert treverk.. Man kan bruke ”Yesterday news”, ”Biostrø”, ”naturstrø”, halm og spon. Min erfaring er at de lett får såre føtter ved hardt underlag, så jeg ungår disse ”pelletsene”. Jeg har ofte brukt aviser i bunnen med høy eller spon over. Lett å rulle sammen og kaste. Det vanligste og billigste er spon i bunnen. Dusj gjerne litt Citromed (fåes i dyrebutikker) over spon/høy. Dette fjerner midd, det blir mindre støv og er ufarlig.
Klørne klippes hver 3. mnd, eller etter behov. Bruk en god neglesaks/klotang. Hvis du kommer borti nerven, pleier jeg å bruke ”clip-stop”, et middel fra KW. Pass på å klippe noen millimeter utenfor den røde nerven.
Tenner skal sjekkes for mulig genetisk feil ved tannstilling. Skulle tennene vokse skjevt eller bli for lange, må disse klippes av noen med erfaring. Skjev tannstilling/ for lange tenner medfører ofte at også bakre tenner vokser skjevt/ for langt. Bakre tenner raspes ned under bedøvelse hos veterinær. Det positive med marsvintenner er at de vokser ut igjen. Men, ved abnorm tannstilling bør dyret avlives. Pass på at marsvin har tilgang på greiner de kan tygge på.
Tips og råd.
Marsvin kan godt bades en gang i måneden (Ikke nødvendig). Jeg bruker da en gnagersjampo, eller Optima hudvask. Jeg fyller kjøkkenvasken med kroppstemperert vann. Det er viktig å støtte godt under forpartiet på marsvinet, slik at det ikke kommer under med hodet. Så bruker jeg en kopp til å helle over, å fukte marsvinets pels, før jeg gnir inn sjampo og lar det virke i et minutt. Deretter skyller jeg det godt. Det aller viktigste i en badeprosess er å tørke dyret skikkelig etterpå. Bruk gjerne føner, men hold hånden under føneren, slik at du ikke brenner marsvinet. Mange marsvin blir livredde av føneren, og da setter jeg heller hele buret på badet med varmekabler og et teppe rundt halve buret, slik at det står lunt.
Vissent grønt skal fjernes etter hvert, hvis ikke dannes bakterier som kan gi tarmproblemer.
Vannflasker og vann/matskåler vaskes en gang pr. uke. Pass spesielt på vinterstid at vannet ikke fryser. Da kan man heller bruke en plastskål/rustfri skål, som ikke tipper. Hundeskåler er fine saker. Skåler av glass anbefales, da disse ikke avgir gasser slik enkelte keramikkskåler fra utlandet kan gjøre. Hver dag skal niplene på vannflaskene sjekkes, i tilfelle kulen på tuten har satt seg fast. Hvis det er ekstremt kaldt, kan man legge inn rikelig med vannholdige grønnsaker, som marsvinet kan gnage av. Ved ekstrem varme, kan man legge inn en frossen flaske. Det fåes både varmelamper og varmeplater i butikkene. Dette anbefales for de som har marsvin utendørs.
Unngå å jage etter dyret. Pass på at det ikke spiser ledninger, eller giftige planter. Unngå trekk og direkte sollys på dyret/buret. Sitt på et trygt sted, eller på huk når du holder dyret.
Dyrene føler større trussel når vi bøyer oss over burene, enn når vi setter oss ned i øyehøyde. Sett gjerne buret på et bord, snakk til dyret når du kommer mot det, og la dyret få øyekontakt. Dette er spesielt viktig i begynnelsen til den blir trygg på deg. Å stirre på et dyr kan føles svært skremmende for dyret. Er det redd, så ikke glem å blunke. Rovdyr stirrer på dyrene, før de angriper. De fleste marsvin som bor inne, har fri tilgang til rommet det står i. Men, vær varsom med å ha det løs hvis dere er borte. Fjern alt som er farlig å gnage på.
Tilvenning til andre husdyr som hund og katt etc. skal foregå under kontrollerte forhold. La de aldri være uten tilsyn. Som regel godtar hunder og katter de nye familiemedlemmene etter litt tid. Dette fordi de er innenfor deres eget territorium. La dem snuse forsiktig på hverandre og gi dem like mye oppmerksomhet.
Langhåra marsvin bør børstes jevnlig.
OBS! Hannmarsvinet har en kjertel som sitter ca. 3-4cm over baken. Der kommer det ofte seig sekret ut, som fjernes med en bomullsdott fuktet i lunkent vann og med 2-3 dråper babyolje. Marsvinet trenger også jevnlig rens av ytre øregang med en bomullspinne. Hann marsvin har også en tendens til at det hoper seg opp spon og hår i kjertelen bak. Denne kjertelen sitter mellom anal og kjønsåpningen. Mange tror dette er analåpningen.
Enkelte ganger oppstår kuler av talg som veterinæren kan tømme.
Ernæring
Leter man på nettsteder og i litteraturen er det utrolig mye som står på matlisten til Marsvinet. Mitt problem har vært å sile ut hva man bør gi og ikke gi. For på en Nei-liste kan det stå mat som på en annen liste er JA-mat, hmmm.
Det vi vet er at de trenger c-vitaminer, og at den viktigste næringen er høy. Mange velger også en god kornblanding. Et marsvin spiser ca. 15-20g kornblanding pr. dag. Vi kan gi C-vitaminer som pulver eller væske i drikkevannet, i tillegg gir vi grønt og frukt. De fleste gnagerblandingene for marsvin inneholder også C-vitamin. Men sjekk at ikke fôret er gått ut på dato. Bør ikke være mer enn 6 mnd. gammelt.
Alle marsvin skal ha tilgang til tørt høy. Hvis det oppstår snue, bør høy unngåes (Sjekk om høyet kan være gammelt, full av mugg/midd eller veldig støvete). Erstatt evet. med grønnsaker/grønt gress til nytt høy anskaffes. Kontakt veterinær ved snue/ forkjølelse. Tørkede blader fra selje og brennesle er supert. Marsvin liker veldig godt frisk gress. Gress på høsten er ofte råttent og kan gi store problemer for mage og tarm. Ofte med dødelig utgang.
DETTE LIKER DE
Salat, kinakål, brokkoli, blomkål, kålrabi, gulrøtter, hvitkål. (Av og til litt eple, melon, appelsin, pære, kiwi, jordbær, bringebær).
Annet de kan spise: kløver, brennesle, ryllik, balderbrå, reddikblader, persille. Dill, spinat, stangselleri, sellerirot, bønne og erte blader, kjørvel, merian og salvie, agurk, stangselleri, paprika, hvitkål, mais, kløver og melon. Kålhode bør gies i svært små mengder pga. faren for kolikk.
TIPS! Appelsiner/ klementiner og bananer skrelles. Jeg bruker en ostehøvel og fjerner alt vokset skall eller ytterste laget på gulrøtter og kålrabi. Vask alltid grønnsakene godt for å fjerne voks eller sprøytemidler
De liker å ha noe å gnage på som for eksempel: selje, rogn og hasselgreiner, or, lind, lønn, usprøytede frukttrær og blåbærlyng. Unngå greiner fra kirsebær og morelltre, og veldig lite av bjørketre. Det er mye garvesyre i disse trærne. Frukt og grønnsaker bør gies i små mengder. Eksempel: 1/2 gulrot pr. marsvin, pr. dag. 4-5 salatblader, 1 eple/ appelsinbåt. Unngå å plukke gress ved lufteplasser for hunder, og langs veien. Man kan også gi litt syreblader, løvetannspirer, kokt usaltet ris, tørt brød/knekkebrød eller kanskje litt frokostblanding uten sukker. Noen marsvin elsker også groblader.
Husk at små dyr ikke trenger fôr som en hest. Enkelte dyr kan få mage problemer ved skifte av pellets/fôr. Bland derfor nytt og gammelt fôr i en overgangsfase.
Alle gnagere skal ha tilgang til kalk og mineralstein.
Denne listen kunne sikkert vært mye lengre. Mulig jeg etter hvert lager noen egne matlister for smådyrene.
Tips! Mange velger å kjøpe askorbinsyre på apoteket og blander detter ut i drikekvannet i stedet for vitamintilskudd man kjøper i dyrebutikker. Har man mange marsvin kan dette lønne seg.
Forebyggelse og behandling av sykdom hos gnagere
Hvis kjæledyret blir sykt, er det viktig å hjelpe så snart som mulig. Dyrene prøver ofte å skjule at de er syke. Derfor dreier det seg oftere om timer enn om dager før dyret må behandles.
En veterinær bør oppsøkes snarest hvis dyret er; slapp, øynene er smale/matte og dyret ikke tar til seg næring/væske. Følg også med på endring av avføring. Det samme gjelder skade. Selv i et lite bittsår kan det dannes betennelse.
Det finnes enkle råd for en del plager, som er verdt å vite om. Men husk allikevel, at hvis du er det minste i tvil om noe, er det kun en ting som gjelder: oppsøk veterinær!
Veien til et sunt liv.
Det viktigste forebyggende tiltak du kan gjøre er å holde bur, vannflaske og matskål reint. Skyll alltid bur og utstyr godt, for å fjerne farlige såperester.
Fuktighet er raskeste vei til mage/tarm parasitter og forkjølelse. Alt skal være tørt. Selv rå grønnsaker skal være rom tempererte og tørre. Alt vissent grønnfôr skal fjernes, og vått høy skal ikke forekomme. Det anbefales egen skål til grønt og frukt, samt høyholder til høyet. De beste høyholderne er de som settes på utsiden av buret, slik at ikke dyret kan sette seg fast.
Løs mage/diaré
Inntil 3 dager kan man fjerne alt fôr og grønt. Bare gi høy. Erstatt drikkevannet med svak kamillete, uten sukker. Noen sverger også til litt svart te, tranebærsaft/te, kavring, revne epler og selvfølgelig høy. Blåbærlyng er også fint mot diaré, tørkede blåbær, eller 2ml blåbærsaft til voksne dyr, 1ml til unge dyr 3-5 ganger om dagen.
Hvis dyret ikke får nok væske, vil det dehydrere (tørke ut). Ha alltid pipette, eller en engangs sprøyte liggende. Gi væske forsiktig inn fra siden av munnen. Man kan gi ca.1 ml. annenhver time (eller så mye den orker). Vær forsiktig, så den ikke får væske ned i lungene, da kan den dø. Man kan også prøve å gi litt havregrynsvelling, og/ eller kokt ris. Naturell yoghurt/ Biola stabiliserer tarmbakteriene, noe som er fint å gi hvis diareen vedvarer. I drikkevannet kan man pr ½ liter ha i 1 ts. sukker og ½ ts. salt. På apoteket kan man få kjøpt noe som kaller GEMS og som også kan blandes ut i vann og gies hvis dyret er dehydrert. Gi kullslått vann, ikke iskaldt. I stedet for sukker, kan man gi 1 ts. druesukker. Kontakt veterinær hvis det ikke gir seg i løpet av 6-12 timer.
Mark/innvolsorm: Noen ganger kan beitende dyr få mark i magen/innvollsorm. Ved mistanke om dette kan følgende kur gies: Panacur: 2 stempelstreker pr. kg. i 1 dag.
NB! I dag får man kjøpt Zoolac på veterinærkontorene som har en veldig god effekt på mage/tarmproblemer. Det finnes også mat i pulverform som er veldig bra å bruke når dyra ikke spiser ( kjøpes også på enkelte veterinærkontorer. Her i Bergen fører Stend pulveret som heter Critical care).
Forstoppelse/kolikk
Fjern pellets/gnagerblanding, gi tørt fint høy. Litt yoghurt naturell/Biola som nevnt ovenfor. Gi litt renset parafin 0.5ml til marsvin, til man ser at magen er i vigør igjen. Man kan også gi sviskesaft for babyer (fåes i butikken). Masere magen forsiktig. La dyret få bevege seg. Sørg for at dyret får i seg væske som nevnt ovenfor. Linfrø eller litt linfrø olje( oljen blandes i høyet) kan også hjelpe. Man kan også prøve noen biter med sisselrot, fiberknekkebrød, kruspersille eller peppermynteblader. KONTAKT VETERINÆR HVIS IKKE BEDRING INNEN 6-12 TIMER.
Byller/betennelse i huden.
Dyr kan få betennelse i huden (Byller) pga. bittskader eller insektstikk. Noen får også byller i kjeven pga. feil tannstilling. Kjenner man en byll/hevelse, må denne fjernes/åpnes. Dette skal gjøres hos veterinær. Man kan også legge grønnkål på byllen. Hvis den skiftes hver time, kan dette trekke ut verken. Ved sårbehandling kan man bruke saltvannsoppløsning, Pyrisept, eller en Teetre olje. Ta en dråpe Teetre olje på en fuktet bomullsdott, og rens forsiktig. Man kan også bruke fortynnet Lavendel (1 dråpe i 1dl lunkent vann).
Etter rensing kan man smøre såret inn med Hypericum salve, ringblomstsalve, sår pulver eller Calendula barnepudder. Hvis ikke all betennelse fjernes, forplanter det seg innover i kjøttet på dyrene. Svært ofte må det brukes antibiotika. Byller som her beskrives med egenbehandling er de små som ikke er større enn 1/2cm. Er det større byller MÅ veterinær oppsøkes, slik at de kan bedøve marsvinet og skylle/ rense såret skikkelig.
OBS! En del marsvin får såkalte talgbyller. Disse er ufarlige, men veterinær bør sjekke om dette skal fjernes eller bare får være.
Bruddskader
Kontakt veterinær, ved mistanke om brudd. Mange ganger vil naturens gang lege bruddskader på dyr. Men brudd kan også gro helt feil. Rådfør deg med veterinæren.
Hudproblemer/Kløe/Hår avfall
Symptomer på en hudsykdom er ofte kløe, urolighet, biting i pelsen og håravfall. Noen ganger blir det blodige sår, og betennelse i hud/hårsekker hvis det går for langt uten behandling. Hud problemer kan skyldes dårlig hygiene, fukt i buret, parasitter, ernærings problemer, kjedsomhet eller at det har oppstått ved smitte: midd/ringorm/lopper/lus/flått. Det er viktig at gnagerne får i seg fôr som er rikt på B- og E vitaminer (Havre, hvetekim, natur ris, brokkoli, salat, spinat). Rådfør deg med veterinæren for å finne ut årsak til lidelsen/plagen.
For å holde parasitter vekk fra buret, kan man bruke blader av peppermynte, sitronmelisse, eller sitrontimian i bunnen sammen med strøet. Eller man reingjør buret med klor/vann eller Jodosan/vann eller Virkon S/vann (apotek). Husk å skylle godt etterpå. Jeg anbefaler selv bruk av Citromed, da dette er ufarlig og effektivt. Kan sprayes på buret, i høyet, i strøet.
Har marsvinet fått ringorm, bør man være oppmerksom på at dette kan smitte over på mennesker. Veterinær bør derfor kontaktes for riktig medisinering. Man kan også smøre solhatt salve på det angrepne stedet i 1-2 uker. Også kefir, naturell yoghurt eller Cultura kan smøres på i ca.14 dager.
Det finnes mange former for middel mot utøy i form av spray, sjampo og pudder. Rådfør deg i dyrebutikk eller på apotek. Hvis dyret mister pels, kan det også være midd. Hvis det ikke blir bedring etter en uke, bør dyret snarest til veterinær, både for behandling og oppfølging. Bur skal desinfiseres hver måned. Midd kan smitte på andre dyr!
TIPS! Optima Spray har vist en god effekt mot midd. Fåes i dyrebutikker. Jeg har også brukt Ivomec som blandes med polypropylen, eller en blanding med virkon S i vann (Bades i dette). Enkelte steder får man også kjøpt det som kalles Chock Spray, som har effekt mot midd (Føres av firmaet "America"). Kontakt meg gjerne for råd og veiledning ved mistanke om midd eller ringorm.
Øremidd/Skabb
Rens forsiktig øret med lunkent vann og 1-2 dråper lavendelolje på en bomullsdott/pinne (ikke langt inni øregangen!). Bland 1 dråpe kamille i 1ss mandel olje/annen hudvennlig olje og smør forsiktig øregang (ytre). Behandles 2g. dg. i 7 dg. Om ikke bedring innen 7 dager, kontakt veterinær.
Heteslag/sjokk/Utmattelse
Hvis dyret ikke har tilgang på skygge, kan den få heteslag, og i verste fall dø.
Få dyret inn, bland ut 1 ts. druesukker og ½ ts. salt i ½ l. vann. Eventuelt brukes GEM (fåes på apoteket). Få den i sittestilling ved å bygge rundt og under den med håndklær. La dyret få ro. Kjøl den ned ved å fylle ½ liter flaske med kaldt vann som legges rundt, men ikke helt tett til kroppen. Man kan for eksempel pakke inn vannflaskene i håndkle og legge inntil kroppen i en kort periode (10 minutter).
Får dyr sjokk, spenner de gjerne seg i kramper og skjelver. Ofte kan de også skrike noe forferdelig. Ta den opp og inntil deg, la dyret få ro og unngå støykilder. Da får den som regel igjen normalpust, og blodtilførsel. Tilfør den lunkent vann som ovenfor, og la dyret få fred og ro resten av dagen.
Ved utmattelse, der den legger seg ned på siden helt slapp, så bruk overnevnte sittestilling med håndklær, få i den lunkent vann med salt og druesukker eller GEM som nevnt over. Kontakt veterinær snarest.
Forkjølelse/Snue
Kontakt veterinær. Unngå høy og spon i buret, da dette irriterer luftveiene. Snueforkjølelse er meget smittsomt mellom marsvin.
Koksidiose
Koksidiose er en tarmlidelse som ofte forekommer hos kaniner, sau og beitende dyr. Marsvin kan også få dette. Det er ulike faktorer som spiller inn for at sykdommen kan slå ut. Stress, fôrskifte, transport kan fremkalle utbruddet. Koksidiose er svært smittsomt, og dessverre dør enkelte dyr uten rask behandling.
Infeksjonene oppstår i spesifikke deler av ett organ, og i en spesifikk celletype. Koksidiose er inndelt i to grupper: Tarmkoksidiose og Leverkoksidiose. Tarmkoksidoiose er vanligst. Koksidier kan bæres av mange dyr, uten at det bryter ut. Skal man drive avl anbefales avføringsprøve av nye dyr, eller behandling med Baycox eller sulfadimidin. Rådfør deg med veterinær. Gode hygieniske forhold er svært viktig for å unngå koksidiose. Vanlig behandling er Baycox eller sulfadimidin som fåes hos veterinær. Noen dyr får slimete avføring, skikkelig diaré eller forstoppelse. De mister matlyst, blir apatiske og mister vekt. Noen blir oppblåste i magen. Dyr som får diaré, dehydrer og må få inntak av væske. Oppdrettere avliver vanligvis alle dyrene under et koksidiose utbrudd. Alle bur, alt utstyr må deretter desinfiseres, og alt av tre må kastes. Men, som hovedregel er det aller viktigste å isolere det syke dyret først. Som regel er det dyr under året som først blir rammet.
Leverkoksidiose
Symptomene er som oftest sløvhet, forstørret og svekket rygg og bakparti, tørste og forstørret buk. Røntgen viser forstørret lever og galleblære. Leverkoksidiose kan utvikle seg til en kronisk tilstand som kan vare i lengre tid, eller ender med at dyret dør. Det er viktig å starte behandling tidlig. Vanlig behandling er sulfapreparater ( Sulfadimidin).
Rasebeskrivelse: Marsvinet kommer fra Peru, og finnes i mange flotte fargevarianter. Her er noen raser: Glatthåret, Teddy, Rosett, Sheltie, Alpaca. Peruaner, Crested. Satin, Texel, Merino, Ridgeback, Coronet, Abessinier, Self og Angora.
Hvis du har innspill, nyheter, gode artikler eller annet vi bør få med her, setter jeg stor pris på å få en e-mail eller telefon.
Nyheter vil også etter hvert bli oppdatert her:
Jeg fikk henvendelse fra May-Britt vedrørende marsvinet hennes. Jeg syns det er kjempe interessant og ikke minst informativt når dyreeeiere vil dele sine erfaringer med meg. Her er utdrag av mailene jeg fikk og som jeg gjengir med hennes tillatelse.
Anne 2011
Hei!
Kom over siden din da jeg lette etter bekreftelse/kur mot ringorm/hveselyd. Har ett marsvin som jeg overtok i høst. Han er 5-6 år - vet ikke så mye mer om ham. Trodde han mistet hår pga feilernæring, men nå mener jeg at det er ringorm. Var hos dyrlegen denne uka, men de vet så lite om disse dyra... :( Har forsøkt å bade i og smøre olje der huden er ille - er det ok? Nå har han altså fått en hveselyd når han puster i tillegg. Det tyder på at soppen kan ha angrepet lungene også ifølge denne siden: http://www.oginet.com/pgurney/index.html Vi har blitt veldig glad i denne "gamlingen" og vil forsøke alt som må til for å få ham frisk..!
Kan du gi noen tips?
På forhånd - tusen takk...og Godt Nytt År! :)
Mvh May-Britt
Hei May-Britt
Marsvin kan få ulike hudsykdommer som ringorm,skabb, blodskabb, midd. Når det gjelder ringorm, og skabb er dette ganske vanlige sykdommer hos marsvin. Begge deler kan identifiseres via en skrapeprøve på et veterinærkontor. Det er sjedent midd/skabb smitter, men det kan smitte over på andre dyr. Når det gjelder ringorm er dette noe som også kan smitte over på mennesker. Jeg har behandlet en rekke marsvin for begge plagene. Har de midd kan dette behandles med flere ting: Polypropylen og Ivomec som enten gies som dråper i huden eller som injeksjon med sprøyte. Jeg har da brukt blandingsforhold: 1 ml. ivomec og 9 ml. polypropylen. Dette kan de blande ut på veteriærkontoret. Du kan dryppe en dråpe bak hver side av ørene, et dråpe i nakken, en bak på ryggen. Dette gjøres med 7-10 dagers mellomrom 3 ganger. Er det blodmidd/Blodskabb pleier veterinæren å bruke samme, som en injeksjon med sprøyte rett innunder huden, så det fungerer som en deponering. Også da 3 behandlinger på 3 uker eller 30 dager.
Ringorm har jeg mye kunnsskap om. Ringorm er en soppinfeksjon, og sporene av soppen kan smitte, eller fornye smitte hvis ikke det blir desinfisert (bur etc). Det finnes flere former for behandling. En er en kombinasjon av Fungoral sjampo, fungoral tabletter, der en tablett knuses i 10 ml. youghurt og fordeles over noen uker. I tillegg finnes fungoral krem, som kan smøres på de verste utsatte stedene. Det andre alternativet som jeg ble anbefalt av Norges veterinærhøyskole ved bakteriell avdeling, var å bade dyret i en oppløsning av Virkon S i vann. Badet skulle vare i 10 minutter, og jeg har da pleid å fylle vasken med noen liter med vann ( ca. 5 liter) og deretter hatt 1-2 ss med Virkon S i vannet. Dyret skal ikke skylles etterpå. Tørke godt.
En god kombinasjon er å bruke Fungoraltabletter i tillegg. Vask gjentas 3 ganger med 7 dagers mellomrom. Restene av Virkon S vannet har jeg brukt til å desinfisere bur og utstyr, og skylt godt etter at det har blitt vasket og få stå i ca. 30 minutter. Det er svært viktig at du bruker hansker/engangshansker i håndtering av dyret, så det ikke sprees smitte. Det er også viktig at etter bad, så MÅ dyret stå varmt og lunt, ellers kan det pådra seg forkjølelse.
Når du nevner lungeproblemer, er dette noe som evet. kan behandles med antibiotika. De må IKKE få pencillin. Det kan godt være at den har blitt forkjølet fordi den har gått og vært kald, hvis den har gått med mye olje på seg. Oljen fordamper ikke, og ligger som en hinne på dyret og trekker sakte inn i huden. Jeg leste denne artikkelen til siden, men jeg ble dessverre ikke så klok av oljebruket. Det kan være en fordel å ha en varmelampe over buret.
Mitt råd er å få tatt en skrapeprøve, og om ikke veterinærkontoret kan analysere dette, kan den analysen sendes til noen som kan. Først når du har fått en avklaring på om det er midd, blodmidd eller ringorm, kan du gi korrekt behandling. Enda en ting som jeg har brukt, heter Chock spray. Dette er en spray som dreper parasitter, og må brukes med omhu ( brukes ofte på hønsefugler).
Du er velkommen til å ringe meg, hvis du lurer på noe mer, men ved riktig behandling og med full desinfiering kan du få bukt med problemene. Likevel kan smitte blomstre opp igjen.
Lykke til
Hilsen Anne
Hei igjen og takk for et veldig informativt svar! :)Jeg blir så glad når jeg treffer på mennesker som elsker disse vakre og intelligente dyrene like mye som vi gjør..! :) Jeg var helt blank da vi kjøpte våre 2 gutter i 2007 - Rocky og Rolly. Til å begynne med angret jeg, det ble mye flis og høy både her og der! Men de sjarmerte seg inn i hjertet mitt også, og jeg innså at vi måtte gjøre livene deres så bra som mulig. Det buret vi hadde var jo "anbefalt" for 2, men alle må da se at dyrene ikke har plass til å røre seg...? Så til å begynne med laget jeg en innhengning under spisebordet - trimrommet deres. Gulvteppet fikk "gjennomgå" og neste steg var å lage et mye større bur istedet. Resultatet ble en romslig "leilighet" på 2 m x 0,8m, med matter istedet for flis.
Nå i høst fikk Rolly en byll ved testiklene...han måtte bedøves...kom seg nesten...fikk antibiotika...og døde... :( Siden Rocky nå var alene gutt og Pia alene jente, fant vi ut at vi trengte kompis til dem begge. Vi endte opp med 2 nye jenter og 2 nye gutter, og nye bur måtte bygges. ;) Det var litt om oss.
Ser ut til at Busters hvesing var kortvarig - er helt borte nå...heldigvis.
Etter å ha sendt deg mailen i går, leste jeg mer. Jeg håper at det ikke er ringorm, men tror kanskje at det må være en type sopp. Han får ikke disse karakteristiske ringene i huden. Det kan virke som om plagen (iallefall ett sted) begynte med et hull i huden, omtrent som om en stor kvise har tømt seg..?! Han hadde en sprekk på et øyelokk også, men det forsvant ved at jeg brukte kloramfenikol noen ganger. Huden blir grov/tørr, "klumpete" og flasser mye. Forsøkte å ta bilder, men de ble altfor uklare. :( Skal forsøke en tid med denne Neem-olje kuren, har kjøpt både såpe og oljeblanding. Som takk for at du tar deg tid til å svare meg, så skal du få en "oppskrift" som jeg bruker på Pia:
Hun er ett silkemarsvin på snart 2 år. Vi fikk overta henne i mai fra noen som ikke var interessert i å ta seg av henne lengre. Da hadde hun ekstremt overgrodde klør, de buet seg så hun ikke kunne gå... Vi måtte klippe litt hver uke i et par måneder. Nå i høst klarte hun plutselig ikke å gå igjen - denne gangen pga smerter i bakbena, spesielt høyre "kne". Jeg begynte å lese (igjen), og fant ut at silkemarsvin var disponert for denne type defekt i benstrukturen. Tok henne til veterinæren også, og røntgen viste det jeg trodde, en slags leddgikt. Jeg ville ikke gi noen smertestillende medisiner da de som oftest gjør mye annen skade.
Istedet begynte jeg å prøve ut urter. Samtidig som jeg matet henne for hånd i 14 dager, så fikk hun en smertestillende og infeksjonsdempende "te" som jeg laget av mjødurt og olivenblad + litt stevia for fordøyelsen/smaken. Det funket..! Nå klarer hun å gå helt fint igjen, hun ynker seg ikke i det hele tatt når jeg rører foten/leddet/hoften! Hun får fortsatt "teen", men nå mye mer fortynnet i drikkevannet. I tillegg til dette brukte jeg Sølvvann. Det sies å kunne ta knekken på både bakterier, virus og sopp. Det ga jeg forøvrig til Buster i går kveld, og han hveser som sagt ikke lenger. Han er som sagt gammel, og hoftene hans er stive, men han er sterk og livsglad. :)
Mvh May-Britt
Hei hei :)
Skal forsøke Neemsåpen/olje + saltvannsbad ett par uker. Funker det ikke, så får jeg prøve det du har foreslått. Han ser forøvrig ut til å sette stor pris på (nesten) daglige dukkerter - i går fikk han Himalaya-saltbad - er sikkert godt når huden er så tørr. Funker veldig godt på min hud! :) Når det gjelder Pia og hennes problem med smerter i leddene, så fulgte jeg denne oppskriften de første 2 ukene:
Teen laget jeg av ca 2 dl vann, 1 toppet ss tørket mjødurt, 2-3 tørkede olivenblad, 1/2 ts glukosamin og en liten knivsodd stevia. Kok urtene noen minutter og la det trekke til alt har sunket ned. Stevia og glukosamin tilsettes når teen er helt avkjølt. Siles og oppbevares i kjøleskap. Fyll en del på pipetteflaske og gi et par fylte pipetter 4-5 ganger daglig. Dette smaker faktisk godt, og Pia drakk det helt frivillig...nesten som å tilby snacks. :D I tillegg fikk hun også sølvann på samme måte og lik mengde/hyppighet.
Jeg er svært glad for at hun er blitt så frisk, men det krevde mye tid og kjærlighet også, sofaen vår så ikke ut i denne tiden siden jeg alltid satt der og matet henne +++. ;)
Glukosaminblandingen kjøpte jeg fra Svenska Djurapoteket http://www.svenskadjurapoteket.se/ Den inneholder også kondroitin, msm og c-vitamin. Skal være ypperlig for smertefulle ledd. Den bruker jeg ikke nå lengre - mulig man kan sløyfe den helt... Nå får hun teen i drikkevannet: 2 deler vann og 1 del te + ascorbinsyre. Senere kan man gå over til 3 deler vann og 1 del te.
Skulle ønske jentene mine kunne vært like greie som guttene; de knasker c-vit tabletter som om det var sukkertøy..!
Pia hadde også problemer med øynene - hun var nesten blind pga sår/infeksjon på hornhinnene, øynene så gråe ut. Brukte kloramfenikol i 14 dg, hun ble bedre ei stund, men så begynte øynene å renne igjen. Ny runde med salven, men det gikk ikke over. Nå har jeg dryppet med sølvvann og gitt det oralt også i ei uke, øynene er helt fine..!
Du må gjerne legge dette ut på siden din - skal forsøke å snekre en egen marsvinsiden når jeg muligens får tid en gang. Leste forøvrig de fleste andre sidene dine også her en kveld - du er litt av ei dame..! :D
Glemte å si at urter kan bestilles fra Urtekilden: http://www.rolv.no/
Mvh May-Britt
Hei Anne.
Kontakter deg ang. et av våre andre marsvin, Ronny.
Han er født i mai 2010. I okt/nov var vi hos veterinæren fordi det nedre øyelokket på ett av øynene hans begynte å henge litt ned. Vi fikk kloramfenikol og brukte det i 14 dg. Det hjalp ikke, var på nytt hos veterinæren i desember, og da så vi det som likner på pea-eye/fatty eye. http://www.guinealynx.info/eyes.html Fikk beskjed om ny runde med kloramfenikol - nå 3 ggr om dagen.
Har hatt ett opphold nå, men øyet blir bare verre...litt rødt og "blemmeaktig". Det renner ikke...øyelokket siger bare lengre ned pga. at øyet "hovner". Har du erfaring med sånt? Annen medisin vi kan prøve? Svært takknemlig for svar.
Mvh May-Britt
Hei igjen, Anne :)
Da har vi fått vite at Ronny ikke har noen bakterieinfeksjon - må nok akseptere at han har fatty-eye/pea-eye... Skal forsøke å bruke tåregele/dråper beregnet på menneskers tørre øyne - han kan jo ikke blinke som før siden øyelokket henger ned. Om du kommer over tips/råd, gi beskjed..?
Når det gjelder Buster og kløen/pelstapet, så er han helt kurert..! :D Badet ham i Neem-såpe 2-3 ggr første uka, så bare 1-2 ggr. Nå kan vi kose med ham uten at han synes det er ubehagelig å bli tatt på, og pelsen har vokst ut. Neem-såpe kjøpte jeg her: http://www.myrra.no/subdet166.htm Såpestykket varer kjempelenge - og alle de andre har også fått samme behandling, men ikke så ofte.
Håper vi er ferdige med problemer for ei stund.
Mvh May-Britt
Sakset fra en mail jeg fikk for en tid siden.
De fleste er av den oppfatning at kanin og marsvin passer godt sammen og kan leve i lag. Dessverre så kan det føre til stress for begge parter og sykdom for marsvinet. De fleste dyr er bærere av organismer som ikke er skadelig for dem, men som kan være dødelige for andre arter. En bakterie som ofte finnes i kaniners luftveier er Bordetella. Kaniner kan leve et langt liv som bærere av Bordetella uten å vise symptomer på det.
Marsvin, derimot, er svært utsatte for luftveisinfeksjoner, og deres ømtålige immunforsvar er ikke utrustet til å bekjempe denne ondartede bakterien. Hvis det blir utsatt for Bordetella, er marsvinet mye mer utsatt for å bukke under for organismen og dø (f.eks pga lungebetennelse). Dette er en sjanse som ikke mange av oss er villige til å ta. Les mer om dette og andre relaterte saker om kaniner på kanin.org
De senere årene har det kommet mange gode internettsider som omhandler marsvinet. Det er likevel fremdeles ulike meninger omkring marsvinhold.
Her er noen sider jeg anbefaler:
Guinealynx Informativ side om bl.a sykdommer, stell og pleie
http://www.norskmarsvinklubb.com
http://www.marits-marsvin.net/
August 2010
Dette er jammen det rareste jeg har sett av en krysning:-) Denne lille knerten kom til Marit i år, og var innom for en aldri så liten klipperunde. Hva kan dette være krysning av?
Hilsen Anne