Om Mus

OM MUS

Det var en gang en liten mus som bodde i en eng.

Men det var noe som var synd, han hadde ingen seng.

Og alltid var han trist og lei

For når han skulle legge seg...Så ønsket han så inderlig en seng å sove i.

En dag han satt og vasket seg, fikk han en god idé

Den senga som jeg ønsker meg, pip pip, nå skal du se:

Jeg lager noe hemmelig

i sommer når jeg har litt tid

Jeg graver litt og rydder meg en seng å ligge i.

Ps. Aner ikke hvem som har laget denne sangen som min søster en gang lærte meg:-)

Tittei, her jeg jeg, lille musmei:-)

Tammus

Mus har vært kjent som både kjæledyr og forsøksdyr i mange år. Det finnes veldig mange arter innen musefamilien. Den tamme musa, som stammer fra vår vanlige husmus, ble gjennom avl etterhvert kalt labratorium mus (vanligvis hvite). Etterhvert ble labratoriemusene mer tamme og man fikk frem ulike farger som i dag kalles fancymus. Den tamme musen (som jeg kaller tammus) stammer faktisk fra husmusen (Mus musculus) og er en egen art på lik linje som natalmus, zebramus, nilmus og andre. Tammusa er avlet på i flere år og resultatet av dette er at den finnes i 3 størrelser ( liten størrelse, skandinavisk/normal størrelse, engelsk/stor størrelse ). Siden vi her har samme art men med ulike størrelser, er det ikke uvanlig at disse krysses. Den skandinaviske som vi kjenner best her i Norge, er vel den som ligner mest på husmus.

I mange år ble japansk dansemus en misforstått benevnelse på musene vi kjøpte som kjæledyr. Mange vil nok nikke gjenkjennende på hodet når jeg nevner at de vi kalte japansk dansemus var små, og enten svarte eller tofarget svart/hvit ( nå er da svart/hvit ikke farge da...men, men). Senere har man brukt benevnelser som micromus og popcornmus som også er missvisende.

De siste ti årene har det kommet et stort utvalg av musearter på markedet. Mange i flotte farger og tegninger og med ulikt utseende og i ulik størrelse. Populæritetet her i landet har vært veldig variabel, og interessen for mus har vel egentlig aldri tatt av. Dette kan skyldes at mange forbinder mus med skadedyr, at de ikke lever så lenge og at det er en del lukt av dem. I Sverige er det derimot en stor interesse for mus og oppdrett.

Nettopp fordi ikke mus lever så lenge vil man gjennom oppdrett få raskere resultater i avlsarbeid og utvikling, enn ved hold av andre dyr. Tilgjengeligheten til mange nye arter har gjort musehold spennende og fascinerende. Fremdeles er det mangelfull informasjon om både musehold og mange av artene. På nettet finner man mest informasjon om man beveger seg over til Sverige og andre land ( Ps. i Sverige heter det møss og ikke mus, jepp).

Jeg har hatt mange mus innom her i perioder. I samarbeid med en oppdretter, fanget jeg også inn vanlig husmus i et forsøk på å krysse dette med tammus/ labratoriemus. Dette fordi Tammusene de senere årene har fått et svekket immunforsvar og mange dyr dør av defekter de blir født med. De små musene sjarmerer fremdeles mange. De er livlige, blir lett tamme, tar liten plass og er utrolig søte.

Husmusa stammer opprinnelig fra Asia. Fra gamle skrifter og malerier kan man finne bevis på at humusa ble holdt som kjæledyr. Etterhvert kom de via skipsfarten over til andre kontinenter og formerte seg raskt. Musene enorme evne til å formere seg gjør husmusa til et skadedyr. I løpet av et år kan en musefrøken få ti kull. Husmusen som lever i det fri får gjerne ikke mer enn 3-4 kull i året og vanlig kullstørrelse hos husmusa er 5-8 unger. Hos labratorium mus har det forekommet kull på nærmere 30 unger.

I dag har vi som sagt blitt kjent med flere musearter og de vanligste foruten Fancymusene er Arabisk mus, Natalmus, Pinnsvinmus, Syvsover, Zebramus og Dansemus.

Siden musene absolutt kan være kvikke, vil jeg anbefale at barn bør være 7-8 år for å ha glede av disse dyrene.

Husk at dyr som har blitt transportert trenger ro og hvile første dagen i nytt hjem. Jeg anbefaler kun tørrfôr denne dagen og frisk vann.

Disse musene skal være "luktfrie, men jeg opplevde at de beit mer enn andre mus

Denne lille tassen her, sjarmerte meg i senk. Den hadde forvillet seg inn i stua, og jeg satte den i et stort museakvarie, og fikk tatt noen bilser. Hadde den inne i en kortere periode, og den ble ganske tam før jeg slapp den fri.

Husmus

For å forstå litt mer av Fancymusene, syns jeg det er viktig å skrive litt om husmusa. Husmusa er altså en art i slekten Mus musculus og kalles langhalemus for å skille den fra markmus, lemen, klatremus og andre slektninger med kortere hale. Husmusa kan gjerne forveksles med skogsmusa som er dens nærmeste slektning. Husmusa er noe gråere i pelsen enn skogsmusa. Verden rundt finnes husmusa i ulike utseender. Det er usikkert om man anser disse som nær beslektede arter eller egne raser/underarter. Musene er sosiale dyr som absolutt også passer på reviret sitt. De er stort sett å finne der det bor mennesker. De er nesten fargeblinde, men har en godt stedsans. De er forsiktige, men også nysgjerrige. De er altetende og bruker størstedelen av sin våkne tilstand på jakt etter mat. Husmusa gnager på det meste som også kan være helt uten næringsverdi. Jakta foregår mest i skumringa, natten og morgentimene, men de har varierende vaner. Den livnærer seg gjerne på frø, matrester, insekter og andre smådyr. Jeg har sett mus på tur midt på dagen også:-) Musene jeg har hatt inne, har også vært dagaktive.

Mus lever i grupper der et hiarki etableres. Som regel skaper dette mindre bråk, for mus kan absolutt være aggressive mot hverandre. En diende musemor forsvarer reiret kraftig. I et hiarki er det en voksen hann som står øverst med flere hunner og deres avkom. I deres felles territorium forsvarer hannen seg mot andre hanner.

Om bur

Musene er små og de har en utrolig evne til å komme seg gjennom de fleste åpninger som er like store som hodet. De fleste bur som selges som musebur er absolutt for små. Mus elsker å gå på oppdagelsesferd og være i aktivitet. Et bur i "A4" format" gir ikke musene noe godt liv. Men det finnes store bur med forholdsvis tette sprinkler, der eneste rømningsfaren ofte ligger ved døråpningen/hjørner( her må det sikres bedre). Det jeg derfor anbefaler er et stort akvarium, eller rett og slett å lage eget bur. Har man syringer, sytang og netting med masker på 0.5cm-1cm, er dette det beste. I tillegg må man ha en bunn som enten er i hardplast eller som man lager av stål/aluminium. Sørg for at nettingen går helt ned til bunnen. Jeg anbefaler ikke trebunner. Burets mål avhenger selvfølgelig av antall dyr, men jeg anbefaler et mistemål på 80-100cm i lengden, 50cm høyde og 40-50cm. dybde. Netting under musebein anbefales ikke. Da bør man i det miste ha et tykt lag med spon over ( ca.10-15 cm) eller avispapir. Skal man ha unger, anbefales det akvarium inntil ungene er store nok til å være i nettingburet. Et akvarium bør ha en netting topp, så man kan henge opp ting og som selvfølgelig gir rikelig med luft. I bunnen på akvariet eller buret kan du også bruke sand ( ikke skjellsand), litt småstein og spon ( 15-20cm slik at de også kan grave) og aviser. Jeg har også alltid litt høy nedi.

Obs! Enkelte av disse helplastburene har et lite hull der vannflasketuten skal stikkes inn. Jeg har opplevd at når mus først får tak i et hjørne har de fort begynt å gnage for å lage hullet større.

Musene elsker aktivitet når de først er våkne. Et stort bur gir plass til nettopp...aktivisering. Jeg har brukt små lekehus til barn som dyrene digger. I tillegg har jeg lagt inn doruller, papprør, røtter, greiner, en gammel sko, sokker, avispapir (som de river opp til redemateriale), hengt opp et buksebein med strips, så de kan bruke det som tunnel, hjul uten tverrstang, tau de kan klatre på og hus de kan sove i. I butikkene kan du finne mye artig i treleker som de elsker. Jeg har også gjerne lagt inn et halvt brød, der de spiser seg innover og lager sin egen nammishule av:-) Husk at hamsterbommull kan vikle seg rundt beina på dyr, så det anbefales ikke. Jeg unngår også bunnmateriale som biostrø og yesterday news, da dette kan gi såre museføtter fordi "pelletsen" er for stor og "beveger" seg.

De graver som regel igjen mat og vannskåler. Det er derfor viktig å ha en vannflaske som ikke er for stor. De drikker veldig lite og urinen er derfor veldig konsentrert. Det finnes egne vannflasker man kan henge i nettingen over akvariet eller feste på glasset. Det finnes også små vannflasker som fint egner seg hengene på nettinburet.

Utstyr: Matskål, vannflaske, treleker, greiner, hus, hjul, bur eller akvarium, bunnstrø, mat og høy. Kalkstein og mineralstein

Tips: På høsten når løvet er tørt, slenger jeg gjerne nedi en del løv som de kan base rundt i. Dette syns de er kjempe stas:-)

Om ernæring

Musa drikker veldig lite, noe som gir den skarpe lukten pga. konsentrert urin. De skal allikevel alltid ha tilgang på rent friskt vann hver dag . Hovedfôret (Hamster/gnager fôr) bør inneholde 25-40 % protein. Man kan godt gi litt grønt og frukt 2-3 dager i uken. De er veldig glad i rosiner, men bare i små mengder som 1-2 stk i uken). Man kan godt sette inn litt greiner/kvister til både gnaging og klatring.

Mus spiser veldig mye forskjellig og jeg kjøper gnagerblanding som basisfôr og supplementerer med andre godsaker. Feite mus varer ikke lenge. Unngå for mye av nøtter, solsikkefrø og feitende godsaker. Det er ikke så mye de liker av grønt, men jeg legger gjerne inn en lite skive av eple, agurk, gulrøt eller salat. Alt av kål er nei-mat. Tidvis har jeg kjøpt Nestle barnemat og variert med eplemos, barnegrøt som havre/hvete/ris som jeg blander ut i vann. Jeg har også gitt dem litt kjøttpålegg eller puffet ris, eller kokt pasta og ris. Noen liker dette og andre ikke. Unngå søtt og salt og sterkt krydret mat. Mus kan også få ulikt kjøtt og kokt fisk eller tunfisk i vann. All mat skal være romtemperert og tørt. Vissent grønt fjernes og det skal ikke forekomme mugg eller råtten mat.

Greiner jeg bruker er som regel usprøytede frukttrær, selje, rogn, osp eller or. Jeg bruker ikke bjørk pga. garvesyren.

I vill tilstand spiser de insekter iblant for å få animalske proteiner. Jeg har også gitt melorm eller knust eggeskall sammen litt kokt egg ( ca. 1 ts)

Om kjønnsbestemmelse

Det er større mellomrom mellom analåpning og kjønnorgan på hannen enn hunnen..

Om alder

Musene kan godt bli 3-5 år. Det viktigste er trivsel. Som regel lever de i vel 1- 2 ½ år.

Om drektighet

De går i brunst hver 5. dag. Hunnen er parringsvillig i ca 12 timer hver brunstperiode. Drektigheten varer i 19-21 dager. Noen ganger i opptil 28 dager. De kan få opptil 20 unger, men vanligvis får de 7-10 unger. Temperatur skal ligge på 37.8 til 39.5 grader. Ungene blir født nakne og blinde og kommer ut av reiret etter ca. en uke. De er kjønnsmodne etter 35 dager. Det anbefales at hunnen bør være 7-8 uker før første parring.

Mus blir fra 11 til 21 cm lange. En mus veier vanligvis mellom 20- 50 gram. Mus kan få barn allerede når de er 5 uker gamle. Avvenning er rundt 3 uker. De er leveringsklare når de er 4-5 uker. De går i brunst ca. 2 døgn etter fødsel. Høygravide mus bør absolutt ikke løftes.

Hunner som er vant til å gå sammen fungerer fint sammen om en eller flere hunner er drektige. Det er ikke uvanlig at mødrene deler på oppgaven med ungene.

Det kan være lurt å gi mor og unger mest mulig ro til de kommer ut av redet. Jeg pleier å rengjøre buret rundt redeplassen, men jeg rører ikke redet. Hvis musemor har tillit til deg, vil jeg anbefale at hun taes ut den korte tiden du bruker til å fjerne skitt i buret, for deretter å sette henne ned igjen. Hvis hun blir stresset kan hun spise opp ungene sine.

Musunger som mister moren sin, er svært sårbare og vanskelig å fostre opp hvis de fremdeles ligger i redet. Har man mulighet til å legge ungene inn i et annens rede, er sjansen stor for at de blir adopterte:-) Musunger som har kommet ut av redet kan man mate med havrevelling (romtemperert) frem til de er 3-4 uker eller begynner å spise selv. Jeg anbefaler morsmelkerstatning også i en overgangsfase når alder er mellom 10 og 14 dager. Jeg bruker da morsmelkerstatning for katt, og i tillegg tilsetter jeg litt druesukker og noen dråper matolje i et halvt eggeglass. Konsistensen på melken er som kremfløte. Jeg bruker pipette til å gi dem dråpevis inn i munnen, gjerne inn fra siden eller dypper en Q-tips/bomullspinne i melken og gir forsiktig med denne. Når de er ca. 3 uker, kan man kjøpe f. eks. Nestle sin barnemat ( potetmos, eller annen lettfordøyelig mat til småbarn). Husk at maten skal være romtemerert. I tillegg bruker jeg som regel en varmelampe over buret. De får rikelig med væske gjennom våtmaten/vellingen og morsmelken, men jeg har sakte vent dem til vann fra enten pipette eller flaske med nippel.

Om antall dyr i sammen/ kjønn

Musene trives veldig godt flere sammen. De er sosiale og samarbeider om oppgavene i sitt lille miljø. Mange velger flere hunner sammen, da disse lukter mindre. For dem som ikke bryr seg om lukta, så kan godt hanner gå sammen også. Men, da må det ikke være noen hunn i nærheten. Mange har prøvd å avle inn mindre aggresivitet hos hannmusene, og relasjoner mellom disse kan gå fint. Likevel kan det godt oppstå kamper som ender med døden. Søsken enten hunner eller hanner som vokser opp sammen fungerer vel best. Jeg har også skilt mus der mor går med hunnene og far går med hannene og på den måten etablerer flere som kan være i sammen. Jeg hadde 61 mus på det meste og der gikk både hunner og hanner sammen. I en periode på ca. 2 uker var det kun et døsfall på en ung mus. Jeg vil alikevel anbefale å holde dem adskilt, for mus formerer seg i en rasende fart og er ikke lett å omsette. De som velger en enkelt mus, velger ofte en hannmus, da de mener disse er lettere å temme. Min erfaring på single mus er at det utgjør liten forskjell i tamhet mellom han og hunn. Setter man nye mus sammen, vil to hunner kunne fungere sammen. Jeg lar de stå noen dager i hver sitt bur, så skifter jeg om på plasseringen noen dager, så de blir vant med hverandres lukt. Jeg har også tatt noen dråper sitronsaft på ryggen for å forvirre dem. Husk at ved den minste antydning til slosskamp må dyrene skilles og det på permanent basis.

Om temming

Musene er veldig nysgjerrige og som oftest kommer de friviilig opp på hånden og tar seg likegodt en tur opp til skuldrene, innunder genseren, nedover eller oppover buksebein og en pustepause på toppen av hodet. Minuset er å slippe dem løs i et rom. Det der kan jeg alt om, etter at en liten rakkar kom seg løs på soverommet. I løpet av et døgn med timevis leteaksjon, fant jeg den omsider i sokkeskuffen. Til orientering kastet jeg i ettertid 6 gensere, 2 jakker, 100 konvolutter med bitemerke på øvre høyre hjørne og et dusin sokker. Jeg må si det er imponerende hvor utrolig mye de kan herpe med noen små tenner.

De liker ikke å bli "klemt på", så jeg holder et lite kontrollgrep på dem, med halveis lukket hånd i begynnelsen. Jeg fikk faktisk kontakt med den husmusa jeg fanget, etter at den var her en uke. La nammis på hånden min, klødde den forsiktig ved hodet og strøk pekefingeren over ryggen på den. Ikke alle mus liker å bli holdt, men de aller fleste kommer opp til deg ved litt tålmodighet. Jeg var så korka dum å lot flere klatre på meg en gang, og vips så var 6 på rømmen og dessverre av begge kjønn. Noen fant jeg igjen...

Fakta

Noen mus, spesielt hanner, markerer seg overalt. Men jeg har også hatt enkelte mus som urinerer på noenlunde samme sted når de har vært i buret en stund.

Reingjør buret 2. hver uke og da vasker jeg flatene eller glasset samtidig.

Alt av utstyr vasker og skyller jeg og skyller godt slik at det ikke er såperester igjen. Er det mange dyr i ett bur, vaskes buret 1-2 ganger i uken. Nytt friskt vann hver dag og alt som er vissent skal ut av buret hver dag.

Bur må ikke stå i trekk eller direkte sollys.

Bur bør plasseres på et bord eller opp fra gulvet, slik at du ikke må bøye deg over buret. Dette kan virke skremmende på dyrene. Snakk til dyrene når du nærmer deg og ikke stirr på dyrene. Stirrer man på dyr, kan de oppfatte deg som et rovdyr, klar til å angripe.

Sjekk at niplene på vannflaske fungerer hver dag.

Pass på at dyrene ikke spiser giftige planter eller spiser på ledninger.

Ikke slipp dem løs uten at rommet er rømningssikkert. Mus finner de minste utgangene.

Om du har andre dyr, skal dyrene ikke være alene uten tilsyn. Jaktinstinktet hos hund og katt reduseres som regel etterhvert som de innser at musene er en del av flokken i hjemmet. Det betyr alikevel ikke at de ikke skal være under oppsyn. La dem snuse forsiktig på hverandre og gi dem like mye oppmerksomhet.

Bruk ikke sagmugg eller spon med impregnert treverk. Tørr bark og grov sand (ikke skjellsand) kan også brukes. Det vanligste og billigste er spon i bunnen.

Jeg har aldri trengt å klippe klørene på mus. De bruker dem til klatring, og sliper dem ned naturlig.

Vannflasker og vann/matskåler vaskes en gang pr. uke. Hver dag skal niplene på vannflaskene sjekkes, i tilfelle kulen på tuten har satt seg fast.

Unngå å jage etter dyret. Sitt på et trygt sted, eller på huk når du holder dyret. Husk dette til du virkelig føler deg trygg på håndteringen.

Musearter

Over 700 forskjellige farge- og pelskombinasjoner

Husmus (Mus musculus), Afrikans pygmemus (Mus minutoides), Mus callewaerti, Mus famulus, Mus indutus, Mus baoulei, Mus fernandoni , Mus cypriacus . Mus cookii , Mus booduga, Mus cervicolor , Mus fragilicauda, Mus macedonicus, Mus crociduroides , Mus caroli, Mus haussa, Mus goundae, Mus bufo, Mus pahari , Mus oubanguii , Mus phillipsi, Mus saxicola, Mus nitidulus, Mus mayori , Mus setulosus, Mus setzeri , Mus orangiae , Mus sorella, Mus platythrix, Mus majorius, Mus musculoides , Mus shortridgei, Mus siridandus , Mus neavei , Mus spicilegus , Mus mahomet , Mus mattheyi, Mus spretus , Mus vulcani , Mus triton , Mus tenellus , Mus terricolor.

Det er dårlig med informasjon på norske nettsider om de ulike museartene. Jeg har derfor valgt å legge ut linker til sider som man finner info om de ulike museartene . Se nederst på siden.

Mange kjenner til dansemusa. Den har fått navnet for dens kariktaristiske bevegelse som kan minne om en slags dansing. Dessverre skyldes dette en defekt på likevektsorganet/ balansen som gjør at den gynger og går/løper rundt i sirkler. Hos mennesker finnes et lignende problem som kalles Huntingtons sykdom. Jeg har sett en del kaniner som også bare går rundt og rundt pga skade i balansesystemet/nervene. Dansemus lever gjennomsnittlig i ett år. Jeg anbefaler ikke avl på disse dyrene og tror de er sjelden å oppdrive lengre.

Forebyggelse og behandling av sykdommer

Hvis kjæledyret blir sykt, er det viktig å hjelpe så snart som mulig. Dyrene prøver ofte å skjule at de er syke. Derfor dreier det seg oftere om timer enn om dager før dyret må behandles.

En veterinær bør oppsøkes snarest hvis dyret er; slapp, øynene er smale/matte og dyret ikke tar til seg næring/væske. Følg også med på endring av avføring. Det samme gjelder skade. Selv i et lite bittsår kan det dannes betennelse. Det finnes enkle råd for en del plager, som er verdt å vite om. Men husk allikevel, at hvis du er det minste i tvil om noe, er det kun en ting som gjelder: oppsøk veterinær!

Veien til et sunt liv.

Det viktigste forebyggende tiltak du kan gjøre er å holde bur, vannflaske og matskål reint. Skyll alltid godt, for å fjerne farlige såperester. Fuktighet er raskeste vei til mage/tarm parasitter og forkjølelse. Alt skal være tørt. Selv rå grønnsaker skal være romtempererte og tørre. Alt vissent grønnfôr skal fjernes, og vått høy skal ikke forekomme. Det anbefales egen skål til grønt og frukt, eller at man fester dette med en fruktstang eller på annen måte som gjør at det ikke ligger i bunnen og blir tisset på.

Løs mage/diaré

Inntil 3 dager kan man fjerne alt grønt. Erstatt drikkevannet med svak kamille te, uten sukker. Blåbærlyng er også fint mot diaré, tørkede blåbær, eller 0.1ml. blåbærsaft fordelt på1-3 ganger om dagen ( bare noen dråper i munnen)..

Hvis dyret ikke får nok væske, vil det dehydrere (tørke ut). Ha alltid pipette, eller en engangs sprøyte liggende. Gi væske forsiktig inn fra siden av munnen. Man kan gi ca.0.1ml. annenhver time (eller så mye den orker). Vær forsiktig, så den ikke får væske ned i lungene, da kan den dø. Man kan også prøve å gi litt havregrynsvelling, og/ eller kokt ris. Naturell yoghurt/ Biola stabiliserer tarmbakteriene, noe som er fint å gi hvis diareen vedvarer. I drikkevannet kan man pr ½ liter ha i 1 ts. sukker og ½ ts. salt. På apoteket kan man få kjøpt noe som kaller GEMS og som også kan blandes ut i vann og gies hvis dyret er dehydrert. Gi kullslått vann, ikke iskaldt. I stedet for sukker, kan man gi 1 ts. druesukker. Kontakt veterinær hvis det ikke gir seg i løpet av 6-12 timer. Jeg har i flere år også brukt Zolac som fåes på flere veterinærkontor. Denne pastaen er lett å gi og stabilisere som regel magen i løpet av noen dager. Nå finnes også oppmatningsfôr i de fleste butikker/veterinærkontor. Critical Care kan fungere fint da dette er "flytende".

Husk at mus har små mager og det er viktig at det ikke gies for mye, men heller små dose med 2-3 timers mellomrom. Med små doser snakker jeg om 0.1-02 ml eller noen dråper. 1 ml sprøyter fåes på apoteket.

Tyzzers

Kan av og til ramme mus og forårsakes av en tarmbakterie som gir høy dødelighet. Foruten dårlig appetitt, sammenkrøpet kropp, sløvhet og strittende pels kan man innimellom se diaré. Siden dødeligheten er stor, bør det vurderes om ikke støre oppdrett innimellom bør behandle hele flokker med tetrasyklin som er et antibiotikum man har i drikkevannet. Tyzzers kan ramme avvente unger og stress kan forsterke sykdommen.

Forstoppelse/kolikk

Litt yoghurt naturell/Biola eller gi litt renset parafin 0.1ml/1-2 dråper til mus, til man ser at magen er i vigør igjen. Man kan også gi sviskesaft for babyer (fåes i butikken). Masere magen forsiktig. La dyret få bevege seg. Sørg for at dyret får i seg væske som nevnt ovenfor. Linfrø eller litt linfrø olje, kan blandes i maten ( bare noen dråper). Man kan også prøve noen biter med sisselrot, fiberknekkebrød, kruspersille eller peppermynteblader. KONTAKT VETERINÆR HVIS IKKE BEDRING INNEN 6-12 TIMER. Zolac/critical care brukes i mange tilfeller for å stabilisere magen. Fåes på veterinærkontoret.

Byller/betennelse i huden.

Dyr kan få betennelse i huden (Byller) pga. bittskader eller insektstikk. Kjenner man en byll/hevelse, må denne fjernes/åpnes. Dette skal gjøres hos veterinær. Hvis det er en liten byll kan man prøve å stikke hull på den. Man kan også legge grønnkål på byllen. Hvis den skiftes hver time, kan dette trekke ut verken. Ved sårbehandling kan man bruke saltvannsoppløsning, Pyrisept, eller en Teetre olje. Ta en dråpe Teetre olje på en fuktet bomullsdott, og rens forsiktig. Man kan også bruke fortynnet Lavendel (1 dråpe i 1 dl. lunkent vann). Etter rensing kan man smøre såret inn med Hypericum salve, ringblomstsalve, sår pulver eller Calendula barnepudder. Hvis ikke all betennelse fjernes, forplanter det seg innover i kjøttet på dyrene. Svært ofte må det brukes antibiotika. Byller som her beskrives med egenbehandling er de små som ikke er større enn noen millimeter. Er det større byller MÅ man oppsøke veterinær, slik at de kan bedøve dyret og skylle/ rense såret skikkelig.

Bruddskader

Kontakt veterinær, ved mistanke om brudd. Mange ganger vil naturens gang lege bruddskader på dyr. Men brudd kan også gro helt feil. Rådfør deg med veterinæren.

Hud problemer/Kløe/Hår avfall

Hud problemer kan skyldes dårlig hygiene, fukt i buret, parasitter, ernærings problemer, kjedsomhet eller midd/ringorm.

Det er viktig at gnagere også får i seg fôr som er rikt på B- og E vitaminer (Havre, hvetekim, natur ris, brokkoli, salat, spinat). Rådfør deg med veterinæren for å finne ut årsak til lidelsen/plagen. Ved kosttilskudd skal dette gies i små mengder.

For å holde parasitter vekk fra buret, kan man bruke blader av peppermynte, sitronmelisse, eller sitrontimian i bunnen sammen med strøet. Eller man reingjør buret med klorin/vann (skylle godt etterpå) Jodosan/vann eller virkon S/vann ( Fåes på apoteket). Noen bruker også Zalo , skyller alt godt etterpå og sprayer med Frontline som fåes hos veterinæren. Sjekk blandingsforhold på Frontlinen, da dette kan ta kverken på en musemage hvis den slikker i seg noe som er for sterkt!

Har musa fått ringorm, bør man være oppmerksom på at dette kan smitte over på mennesker. Veterinær bør derfor kontaktes for riktig medisinering. Man kan også smøre solhatt salve på det angrepne stedet i 1-2 uker. Også kefir, naturell yoghurt eller Cultura kan smøres på i ca.14 dager. Det finnes mange former for middel mot utøy i form av spray, sjampo og pudder. Rådfør deg i dyrebutikk eller på apotek. Hvis dyret mister pels, kan det være midd, som utøymiddel vil kunne fjerne. Bur skal desinfiseres hver måned.

TIPS! Optima Spray har vist en god effekt mot midd. Fåes i dyrebutikker.

Øre midd/Skabb

Rens forsiktig øret med lunkent vann og 1 dråpe lavendelolje på en bomullsdott/pinne (ikke langt inni øregangen). Bland 1 dråpe kamille i 1 ss. mandel olje/annen olje og smør forsiktig øregang (ytre). Behandles 2 gng. dagl. i 7 dgr. Om ikke bedring innen 7 dager, kontakt veterinær.

Heteslag/sjokk/Utmattelse

Hvis dyret ikke har tilgang på skygge, kan den få heteslag, og i verste fall dø. Bland ut 1 ts. druesukker og ½ ts. salt i ½ l. vann. Eventuelt brukes GEMS (fåes på apoteket). Få den i sittestilling ved å bygge rundt og under den med en liten håndduk. La dyret få ro. Kjøl den ned ved å fylle ½ liter flaske med kaldt vann som legges rundt, men ikke helt tett til kroppen. Man kan for eksempel pakke inn vannflaskene i håndkle og legge inntil kroppen i en kort periode (10 minutter).

Får dyr sjokk, spenner de gjerne seg i kramper og skjelver. Ta den opp, og prøv bøy kroppen til sittestilling. Da får den som regel igjen normalpust, og blodtilførsel. Tilfør den lunkent vann som ovenfor, og la dyret få fred og ro resten av dagen.

Ved utmattelse, der den legger seg ned på siden helt slapp, så bruk overnevnte sittestilling med håndklær, få i den lunkent vann med salt og druesukker eller Gems som nevnt over. Kontakt veterinær snarest.

Forkjølelse/Snue

Kontakt veterinær. Unngå høy og spon i buret, da dette irriterer luftveiene. Snue er meget smittsomt . En luftveisinfeksjon kan også være Mykoplasma som er en bakterielignende organisme som også kan gå i lungene. Mykoplasma er svært smittsomt og for å være på den trygge siden, anbefaler mange veterinærer å holde mus i karantene i en måneds tid etter nyanskaffelse av mus som skal settes sammen med andre. Kaniner og marsvin kan være smittebærere selv om det ikke vises på disse. På rotter har jeg sett rød sekret fra nesa og i noen få tilfeller fra øynene. Når de nyser, kan man gjerne se på plastbunnen/ eller andre rene flater at det er bittesmå flekker med rødbrunt sekret. Enkelte får også gjenklistrede øyne og man kan se på innsiden av forlabbene at pelsen er klistret etter at de vasker seg. Mykoplasma kan behandles med antibiotika, men jeg har ofte sett at dette kommer tilbake, eller at enkelte dyr ikke tåler kuren og får andre tilleggsproblemer med mage/tarm. Sammen med Mykoplasma kan også Sendaviruset trives. Dette viruset dukker gjerne opp i store museflokker og er også en luftveisinfeksjon.

Overvektighet

En del mus blir rett og slett overvektige av for mye usunn mat. Unngå for mye nøtter og solsikkefrø og unngå søtsaker. Ved fedme anbefaler jeg også å kutte ut brød og alt som inneholder for mye stivelse

Svulster.

Det er nok slik at svulster har en tendens til å dukke opp når dyrene blir eldre. Den vanligste formen er jursvulster som kan forårsake problemer fordi de ofte vokser. Er dyrene unge, kan en operasjon være aktuell, men som regel dør dyrene med svulsten og ikke av den. Vokser svulsten vil derfor avliving være mest humant.

Tenner

Tenner skal sjekkes for mulig genetisk feil ved tannstilling. Skulle tennene vokse skjevt, må disse klippes av noen med erfaring. Skjev tannstilling medfører ofte at også bakre tenner vokser skjevt. Ved abnorm tannstilling bør dyret avlives. Tennene vokser hele livet og det er derfor viktig at de får rik tilgang på greiner og annet de kan gnage på. Hvis en tann blir skadet/knekker vil den vokse ut igjen. Jeg har ikke opplevd tannstillingsproblemer med mus.

Obs: Også enkelte mus kan slippe halen, så hold aldri en mus etter halen.

Enkelte mus kan få innbilt svangerskap og legger gjerne litt på seg. Som regel går dette over. Det hender også at musene avslutter svangerskapet ved at kroppen absorberer fosteret. Det er heller ikke helt uvanlig at mus kan abortere.

Enkelte ganger kan det forekommer at musene spiser hverandres værhår. Dette kan bl.a komme av stress, for små bur og for mange dyr, misstrivsel eller genetisk betingent. Større plass, mindre antall dyr eller omgruppering og mer aktivisering kan hjelpe på. Værhårene hjelper dyrene å orientere seg og er derfor viktige.

Hvis musene spiser sin egen avføring kan dette skyldes mangel av vitaminer og mineraler. Det anbefales å tilsette vitamindråper i drikkevannet og samtidig gi dem tilgang på saltstein og mineralstein. Det er spesielt viktig under svangeskap at hunnen har ekstra tilskudd av vitaminer og mineraler og variert fôr.

Mus kan utvikle grå stær og får da en gråfarge på øynene. Som regel kommer dette når de er eldre.

Farger:

Her er noen fargebeskrivelser på fancymus som fåes i korthår, langhår, satin korthår i fargene Dove/tan, Siameser, Himalaya og champagne/tan.

Hvis du mener det er uriktig informasjon på denne siden, setter jeg stor pris på innspill. Vennligst bekreft tillatelse til bruk av ny info ved henvendelse.

Når en liten mus skal ut å gå

Må hun se seg for og passe på

Det er mange her som ønsker at

få en bitteliten musestek til middagsmat

Ref:

Kanskje blir det deg, kanskje blir det meg

Kanskje blir det tralla lei

Oppi skogen er et revehi

Der går aldri noen mus forbi

For der sitter Mikke Rev på lur

Og vil spise alle musene som går en tur

Ref: