Start

Anne's corner

Dagbok

Forum

Annonser

Et dyreliv

Turer

Linker

Gjestebok

Kontakt

 

OM TAMROTTA

 


Et av favorittdyrene mine, er virkelig rotta. De søte, herlige og nysgjerrige koseklumpene har sjarmert tusener av mennesker, like mye som den har skremt vettet av mange. Den sosiale og hengivne tamrotta ble introdusert som kjæledyr gjennom tiden i forsøkslaboratorium. I mange år har vi kjent den under betegnelsen Hetterotte pga tegningen hvit med svart hette på hodet. I dag kaller vi dem for tamrotter, da de alle kommer fra en og samme rase, nemlig brunrotta. Men, de finnes i dag både med ulike farger og pelstyper.

Rottefamilien er den største innen gnagerfamilien. De har vist seg svært tilpasningsdyktige, og har etter hvert spredt seg over store deler av verden. Tamrotta har via avl, blitt både roligere og mer håndterbare enn brunrotta. Det er en myte at alle rotter er urenslige, biter og er usosiale. De elsker å pusse og vaske seg, kose med eieren eller sin artefrende.

Disse sosiale og intelligente koseklumpene, biter sjeldent. Noen rotter har faktisk blitt trent opp til å finne narkotika og miner. Dessuten reagerer ikke allergikere så voldsomt på dyret. Rotter røyter på våren og høsten. Tamrotta er nysgjerrig og intelligent. Den liker derfor stimulering og små utfordringer. De er kjælne og får et nært forhold til eierne sine. Vekten er på 300g (hunner) og 500g (hanner).

Rotta trives ikke sammen med andre gnagere som hamster og mus. Rotter elsker å være sammen med eieren sin eller være flere i flokk. De sitter på skulderen, oppe i hetten på jakken din, eller i en stor lomme. Hadde det ikke vært for halen, hadde vel langt flere valgt dette dyret som kjæledegge. Men halen er dens viktigste balanseredskap når den hopper. Det har i nyere tid kommet en rottetype som kalles Manx som er uten hale, men er ikke ønsket i rottemiljøet.

Tamrotta ble kjent som kjæledyr på 60-tallet. Den sterkeste sansen hos rotta er luktesansen. Vær klar over at hannrottene kan markere en del, og at dette kan lukte sterkt. Kastreres de, lukter det mindre, men mange rotter tåler bedøvelse dårlig.

Det er svært viktig med sosialisering hele tiden. Rotter som ikke blir sosialisert skriker ofte når en tar i dem, eller biter, rett og slett pga. redsel. Mat aldri rotter gjennom sprinklene på buret, da dette kan føre til at de biter når du tar fingrene bort til buret. Åpne døra og gi dem mat fra hånden i stedet.

De søte og oppvakte øynene, følger med i alt som skjer. Sansene er utrolig godt utviklet. De liker å klatre, hoppe, leke og sove i huset sitt eller slappe av i en hengekøye. Man kan også skaffe klatrestativ. Husk at rotter som løper fritt i huset fort kan komme gjennom åpninger på bare 2-3cm. Ha alltid et øye med dem når de er løse. Rotter tilpasser seg de fleste klima, men skal ikke stå i direkte sollys eller i trekk. De trives dårlig i kulde. Rotter kan bli svært stresset ved støykilder. Sett de derfor ikke nær vaskemaskiner og lignende.

Det kan det være lurt å ha en liten sele på, når man er utomhus. Da mister man den ikke. Rotta bør få komme ut av buret minst 2-3 timer hver dag. Hvis de er alene må de ha mer sosialkontakt enn 2-3 timer.

Tips! Kjempegøy å lage seg en aktivitetsbane for rottene. Du kan gjemme mat i esker, lage et lite lekerom med tunneler og masse annet gøy.

 

 

 

Dumborotte. Bildene er gjengitt med tillatelse av fotografen:-)


Om bur

Rotter skal IKKE leve i små hamster bur. De skal ha muligheten til bevegelse og klatring. Gode store chinchilla/undulat bur er ypperlige så lenge de har klatremuligheter (Sprinkler står vannrette). Husk at rotter lett kan komme gjennom sprinkler med for stor avstand, de bør ikke være større enn 1.5cm i mellom. Noen lager suverene rottebur av garderobeskap. Kler dem med netting inni, slik at de kan klatre, og lager ulike høyder med hyller. Kan godt bruke dreneringsrør, for der er det både luftehull og lett å klatre inni.

Legg inn store greiner, tunneler og leker som kan aktivisere den. De elsker å klatre i tau. De stortrives også i hengekøyer. De bør også få et hus de kan gjemme seg i, men ikke bruk plast, da dette ofte blir for tett og full av kondens. Enkelte rotter blir delvis husreine, de tisser i et hjørne eller på samme plass. Rotter liker også å grave i sand ( ikke klumpesand). Lag en sandkasse av en gammel is boks. Legg gjerne noen godbiter ned i sanden. Da får de aktivisert seg en stund. Hvis rotten ikke liker å svømme, kan man allikevel sette inn et lavt kar en gang i uka.. De vasser gjerne og vasker seg godt etterpå. Vannet skal være lunkent. Unngå at rottene blir våte på hodet.

Tips! Noen rotter liker å ta seg en "dukkert" i badekaret. Man kan godt bruke en mild gnagersjampo å vaske den. Er den livredd og hviner skal man ikke stresse den. Unngå bading av hodet. Tørk den godt og la den stå lunt etter et bad.

Trivsel temperatur for rotter er 20-24 grader

Rotter bruker sjeldent løephjulet. I tillegg får de feil helling på ryggen. Selv om du her ser et hjul, er det fordi den ene rotta trives i å sitte i hjulet å bare gynge litt:-)


Om kjønnsbestemmelse

Hannrotten utvikler tidlig testikler etter ca. 20 dager, og er derfor lengre i baken enn hunnrotten. Det er også større mellomrom mellom anal og kjønnsåpning på hannen. Hunnen har etter ca. 6 uker 12 tydelige patter. De er leveringsklare etter 5-6 uker. De spiser på egenhånd etter 3. leve uke. De bør skjønnskilles etter 4 uker. Hunnen er brunstig ca.1 til 2 døgn etter fødsel. Hannen er som regel mye større enn hunnen. Hannene er også mindre aktive og legger lettere på seg enn hunnene.


Om alder

En rotte kan godt bli 2-4 år. Gjennomsnittelig levealder er 1.6 år. Noen blir sågar eldre. Vanlig dødeårsak kan være lungebetennelse. Det er derfor viktig å unngå spon og sagflis, da dette ofte gir luftveisproblemer.

Tips! Bruk heller "Biostrø", "Yesterday new", tørr jord eller kattestrø som ikke klumper. Noen bruker sågar gammelt tøy i bunnen. Selv foretrekker jeg aviser, som er lette å rulle sammen. Jeg krøller også litt ekstra avispapir inni buret, så river de det og bruker som sovemateriale i huset sitt.


Om drektighet

Rotten går drektig i ca.20-24 dager. Hunnen er brunstig ca. hver 4.dag.  De kan få 8-10 unger, ja enda flere. Ungene fødes hårløse og blinde, men pelsen kommer frem etter ca. en uke. Etter ca. 12 dager, åpner de øynene sine og begynner å spise selv. Rottene er utrolig sosiale og familiære, så begge foreldre og søsken ser etter ungene. Det forekommer sjelden innavlsproblemer (genetiske feil), tross i paring innen familien.

En del steder står det at hunn rottene blir ofte ufruktbare når de er 16 måneder. Da får hun vanligvis ikke unger lenger. Oppdrettere anbefaler at hunnen bør være 5-6 mnd. ved første parring, da hun er ferdigutviklet. De oppfordrer å avslutte avl når hunnen er mellom 18-20 mnd. Etter et kull bør det gå ca. 3 mnd. før ny parring. Ungene fødes som regel inni huset. Noen ganger deler moren opp kullet i to grupper og veksler mellom disse.

Du kan holde ungene allerede etter 10 dager. Da i korte perioder. Rottene blir da tidlig tilvendt lukten av mennesker og bedre sosialiserte. Ta gjerne vekk moren mens du håndterer ungene. Hunnen kan mulig bli litt aggressiv for å beskytte barna sine.

Obs! Det hender at det kommer en attpåklatt senere enn normalfødselen. Det anbefales keisersnitt hvis ikke unger er født etter 24 dager.


Om antall dyr/ kjønn

Søsken kan godt vokse opp i sammen, eller man kan anskaffe et par. Husk bare på at de formerer seg veldig fort. Rotten kan av og til bli mer stresset med en annen enn deg som kamerat. Uansett er det et dyr som skal ha selskap. Kastrer hannen allerede når den er 8 uker, for å unngå uønskede kull. Har du en rotte som skal ha selskap, anbefales det å sette inn et yngre dyr.

Tilvenning til nye rotter kan gå veldig bra, men noe ganger kan det også være problematisk. Noen velger å la den nye rotta bo i et bur side om side med den andre, slik at de kan bli kjent med hverandres lukter. Velger du å sette dem sammen umiddelbart, anbefaler jeg at du enten gnir litt tisselukt fra den gamle på den nye, eller dusjer/ gnir litt sitronlukt på bakparten på begge.

Jeg vil anbefale å la dem hilse på en nøytral grunn, enten i sofaen eller i et rømningstrygt rom. Hold et øye med dem. Før du setter nye rotter inn til en etablert, må bur og utstyr reingjøres slik at det ”lukter nytt”. Jeg har ofte satt den nye inn i den andres bur, og tatt ut den gamle rotta. Så lar jeg den andre få være der en time eller to, før jeg setter dem sammen (Da etter at de har fått snust på nøytral grunn). Hvis de begynner å sloss, skiller jeg dem, og lar de få være i hvert sitt bur, deretter prøver jeg igjen etter noen dager.


Om temming

Hetterotten er utrolig lett å få tam. Ta den ut av buret hver dag. La den få en godbit, klatre på skulderen din, eller ligge i hånden din, mens du klapper den. I løpet av en måned er de som regel tamme. Du må gjerne ta den med ut på lufteturer, men unngå steder der det er mye støy som kan skremme den. Mange rotter kommer også på innkalling, da de gjenkjenner stemmer og enkle ord.

Når du løfter en rotte skal du ta et godt tak bak frembeina og støtte under baken.


Fakta

Rottas bur reingjøres 2 ganger pr. uke. Noen velger oftere reingjøring ut fra antall dyr. Man har mange muligheter til bunnstrø, men bruk ikke sagmugg eller spon da det inneholder fenoler/terpentin fra bartrær. Vanlig er enten gamle tøyrester eller avispapir. Norsk Tamrotte forening selger et støvfritt strø som heter Beekay. Klørne klippes ved behov. Bruk en god negleklipper. Pass på å klippe noen millimeter utenfor den røde nerven. Er klørne skarpe, finnes egen klo fil for gnagere.

Tenner skal sjekkes for mulig genetisk feil ved tannstilling. Skulle tennene vokse skjevt, må disse klippes av noen med erfaring..

NAAAAAM:)


Tips og råd

Vissent grønt/frukt skal fjernes etter hvert, hvis ikke dannes bakterier som kan slå ut på magen..

Vannflasker og vann/matskåler vaskes en gang pr. uke eller oftere. Hver dag skal niplene på vannflaskene sjekkes, i tilfelle kulen på tuten har satt seg fast.

Unngå å jage etter dyret. Pass på at det ikke spiser ledninger, eller giftige planter. Unngå trekk og direkte sollys på dyret/buret. Sitt på et trygt sted, eller på huk når du holder dyret.

Dyrene føler større trussel når vi bøyer oss over burene, enn når vi vi er i samme høyde som dyret. Sett gjerne buret på et bord, snakk til dyret når du kommer mot det, og la dyret få øyekontakt. Å stirre på et dyr kan føles svært skremmende for dyret. Er det redd, så ikke glem å blunke. Rovdyr stirrer på dyrene, før de angriper.

Ha det aldri løs hvis dere er borte. Fjern alt som er farlig å gnage på.

Tilvenning til andre husdyr som hund og katt etc. skal foregå under kontrollerte forhold.  La de aldri være uten tilsyn. Som regel godtar hunder og katter de nye familiemedlemmene etter litt tid. Dette fordi de er innenfor deres eget territorium. La dem snuse forsiktig på hverandre og gi dem like mye oppmerksomhet. Katter og rotter kan faktisk bli venner, men husk at katten har et instinkt som kan medføre at den skader rotta. Det samme gjelder selvfølgelig hund eller andre rovdyr.


Ernæring

Gnagerblanding uten pellets( pelletsen lar de som regel ligge). Basisfôr bør være ca. 20 gram pr. dag. Høy som justerer tarmene og tilfører fiber. I tillegg kan de få: egg, blomkål, brokkoli, kokt ris, litt mandler. Popkorn uten salt elsker de, men må ikke få for mye. Eple, mango, blomkål, kålrot, brokkoli, selleri, asparges, sqash, litt rosin, mais, appelsin, agurk, melon, druer, modne bananer, litt yoghurt, litt kokt fisk, hvitt kyllingkjøtt eller kjøtt. Som snop kan man også gi litt peanøtter med skall. Enkelte rotter liker risbrød. Av og til kan de få litt hvitost eller pasta, grøt, kanskje en liten pannekakebit. Legg i greiner den kan gnage på, harde skorper, nøtter med skall, knekkebrød eller skalker. Unngå erter, bønner, spirer og for mye av garvesyreholdige frukt og grønnsaker (eks: rå poteter, epler).Husk å fjerne fruktstener, da disse kan inneholde giftig blåsyre. Enkelte rotter får allergi plager ved for høyt protein nivå i maten. E og D vitamin er viktig for rotter.

I grunnen er de alt spisende, men unngå fett, sukker, salt og koffein. Man kan godt gi dem en tran kapsel i uken. Unngå også poteter og potetskall, rosenkål, spinat og grønnkål.

Obs. Fôr må være variert, og uten variasjon der man bare fôrer på korn, kan dyrene utvikle rakitt som skyldes  det høye innholedt av fytinsyre. Det anbefales 70% matkornsorter, 20% havregryn og 10% diverse ( hakkede nøtter og tørket frukt). Havre og hvertespirer kan legges i vann et døgn og deretter settes i vinduskarmen i 5-6 dager for spiring. Dette inneholder mye E-vitaminer.


TIPS

Ved luftveisproblemer, prøv en blanding av 1 dråpe tran, 1 dråpe glyserin og 1 dråpe whisky. Dette gies med pipette i 5 dager.

 


Litt om Rottespråket

Boksing og dytting med hodet, kan være signal om forestående slåsskamp. Skill rottene fra hverandre en periode. Et høyt skrik er ofte et tegn på frykt eller smerte. Rotta kan også gi beskjed hvis den krangler eller missliker noe med et lite pip. En redd rotte vil krype sammen, trekke hodet inn mot kroppen, og legge buken mot underlaget.

Rotter viser at de ikke vil ha noe, ved å dytte bort maten med snuten eller forbeina. Dette kan gjelde både mat og annen oppmerksomhet. Noen ganger bare snur de og går vekk, hvis de ikke ønsker kontakt. Noen rotter "logrer" lett med halen ved kos som er et tegn på at den er fornøyd. Rotter roterer med halen nå de blir tatt opp. Det gjør de fordi de føler seg usikre, og det er viktig å alltid la rotta kjenne "fast grunn" under seg.

Koser rotta seg, kan det godt hende du hører den kjærer/knitrer med tennene. Men dette er bare en koselyd. Rotter markerer territoriet sitt ved å legge fra seg dråper av urin der de har gått. Dette er mest utpreget hos hannrotter. En aggressiv rotte blåse seg opp for å se størst mulig ut, pelsen stritter, bena er stive og ryggen buet oppover. Den vil da ofte gjøre et utfall mot det som truer, og da hopper den ofte bortover på stive ben. Rotter med slik atferd bør få være i fred. Er det en annen rotte den er sint på, så fjern de fra hverandre.

Er pelsen struttende uten at rotta er sint, redd eller provosert, kan det være et tegn på at den er syk. En frisk rotte tar alltid god vare på pelsen sin, og vasker seg ofte. Det hender også at rotter reiser pelsen for å holde varmen hvis det er kaldt. Rotter som ønsker å bli klappet og kost med, nærmer seg mennesker med hodet lavt, lavere enn ryggen, og som regel lavere enn hånda du strekker mot den. Lekne rotter vil ofte sprette og løpe rundt, noen ganger i sirkel, men som regel vil den bevege seg på en måte som gjør at den ser ganske artig ut.


Forebyggelse og behandling av sykdom

Hvis kjæledyret blir sykt, er det viktig å hjelpe så snart som mulig. Dyrene prøver ofte å skjule at de er syke. Derfor dreier det seg oftere om timer enn om dager før dyret må behandles.

En veterinær bør oppsøkes snarest hvis dyret er; slapp, øynene er smale/matte og dyret ikke tar til seg næring/væske. Følg også med på endring av avføring. Det samme gjelder skade. Selv i et lite bittsår kan det dannes betennelse.

Det finnes enkle råd for en del plager, som er verdt å vite om. Men husk allikevel, at hvis du er det minste i tvil om noe, er det kun en ting som gjelder: oppsøk veterinær!

Veien til et sundt liv.

Det viktigste forebyggende tiltak du kan gjøre er å holde bur, vannflaske og matskål reint. Skyll alltid godt, for å fjerne farlige såperester.

Fuktighet er raskeste vei til mage/tarm parasitter og forkjølelse. Alt skal være tørt. Selv råe grønnsaker skal være rom tempererte og tørre. Alt vissent grønnfôr skal fjernes, og vått høy skal ikke forekomme. Det anbefales egen skål til grønt og frukt, samt høyholder til høyet.

Løs mage/diaré

Erstatt drikkevannet med svak kamille te, uten sukker. Blåbærsaft 3-5 ganger om dagen ca ½ ml, kan også forsøkes.

Hvis dyret ikke får nok væske, vil det dehydrere (tørke ut). Ha alltid pipette, eller en engangs sprøyte liggende. Gi væske forsiktig inn fra siden av munnen. Man kan gi ca.1/2-1 ml. annenhver time (eller så mye den orker). Vær forsiktig, så den ikke får væske ned i lungene, da kan den dø.

Man kan også prøve å gi litt havregrynsvelling, og/ eller kokt ris. Naturell yoghurt/ Biola stabiliserer tarmbakteriene, noe som er fint å gi hvis diarèen vedvarer. I drikkevannet kan man pr ½ liter ha i 1 ts. sukker og ½ ts. salt. På apoteket kan man få kjøpt noe som kalles GEM og som også kan blandes ut i vann og gies hvis dyret er dehydrert. Gi kullslått vann, ikke iskaldt. I stedet for sukker, kan man gi 1 ts. druesukker. Kontakt veterinær hvis det ikke gir seg i løpet av 6-12 timer. På veterinærkontoret kan man få kjøpt Zoolack som også kan hjelpe til å stabilisere magen. Jeg har også fått tips om å gi tranebærsaft eller te og svart te. Noen gir også kavring og litt revne epler. Høy er også bra.

Forstoppelse/kolikk

Gi litt yoghurt naturell/Biola som nevnt ovenfor. Gi litt renset parafin 0.5ml til man ser at magen er i vigør igjen. Man kan også gi sviskesaft for babyer (fåes i butikken). Massere magen forsiktig. La dyret få bevege seg. Sørg for at dyret får i seg væske som nevnt ovenfor. Linfrø eller litt linfrø olje, kan blandes i maten. Man kan også prøve noen biter med sisselrot, fiberknekkebrød, kruspersille eller peppermynteblader. KONTAKT VETERINÆR HVIS IKKE BEDRING INNEN 6-12 TIMER.

Byller/betennelse i huden.

Dyr kan få betennelse i huden (Byller) pga. bittskader eller insektstikk. Kjenner man en byll/hevelse, må denne fjernes/åpnes. Dette skal gjøres hos veterinær. Hvis det er en liten byll kan man prøve å stikke hull på den. Man kan også legge grønnkål på byllen. Hvis den skiftes hver time, kan dette trekke ut verken. Ved sårbehandling kan man bruke saltvannsoppløsning, Pyrisept, eller en Teetre olje. Ta en dråpe Teetre olje på en fuktet bomullsdott, og rens forsiktig. Man kan også bruke fortynnet Lavendel (1 dråpe i 1dl lunkent vann).

Etter rensing kan man smøre såret inn med Hypericum salve, ringblomstsalve, sårpulver eller Calendula barnepudder.

Hvis ikke all betennelse fjernes, forplanter det seg innover i kjøttet på dyrene. Svært ofte må det brukes antibiotika. Byller som her beskrives med egenbehandling er de små som ikke er større enn 1/2cm. Er det større byller, må veterinær oppsøkes, slik at de kan bedøve rotta og skylle/ rense såret skikkelig. Dessverre får noen rotter kreftsvulster når de blir eldre. Hunnen får dette oftere enn hannene. Noen ganger kan de opereres, men som regel sprer de seg, og det beste for dyr med kreftsvulster er avliving. Likevel, mange rotter som er gamle kan leve med svulstene. De dør ikke av dem, men med dem, pga. alderen.

Bruddskader

Kontakt veterinær, ved mistanke om brudd. Mange ganger vil naturens gang lege bruddskader på dyr. Men brudd kan også gro helt feil. Rådfør deg med veterinæren.

Hud problemer/Kløe/Hår avfall

Hud problemer kan skyldes dårlig hygiene, fukt i buret, parasitter, ernærings problemer, kjedsomhet eller midd/ringorm.

Det er viktig at gnagerne får i seg fôr som er rikt på B- og E vitaminer (Havre, hvetekim, natur ris, brokkoli). Rådfør deg med veterinæren for å finne ut årsak til lidelsen/plagen.

For å holde parasitter vekk fra buret, kan man bruke blader av peppermynte, sitronmelisse, eller sitrontimian i bunnen sammen med strøet. Eller man reingjør buret med klorin/vann (skylle godt etterpå) Jodosan/vann eller Virkon S/vann (Fåes på apoteket)

Har rotta fått ringorm, bør man være oppmerksom på at dette kan smitte over på mennesker. Veterinær bør derfor kontaktes for riktig medisinering. Man kan også smøre solhatt salve på det angrepne stedet i 1-2 uker. Også kefir, naturell yoghurt eller Cultura kan smøres på i ca.14 dager.

Det finnes mange former for middel mot utøy i form av spray, sjampo og pudder. Rådfør deg i dyrebutikk eller på apotek. Hvis dyret mister pels, kan det være midd, som utøymiddel vil kunne fjerne. Bur skal desinfiseres hver måned.

TIPS! Optima Spray har vist en god effekt mot midd. Fåes i dyrebutikker.

Øre midd/Skabb

Vanlig behandling mor øreskabb eller klumper som skyldes midd eller blodmidd/ skabb behandles som regel med Ivomec eller Ivermectin.. Man kan også ved øreskabb rense forsiktig øret med lunkent vann og 1-2 dråper lavendelolje på en bomullsdott/pinne (ikke langt inni øregangen). Bland 1 dråpe kamille i 1 ss. Mandel olje/annen olje og smør forsiktig øregang (ytre). Behandles 2g. dg. i 7 dg. Om ikke bedring innen 7 dager, kontakt veterinær.

Heteslag/sjokk/Utmattelse

Hvis dyret ikke har tilgang på skygge, kan den få heteslag, og i verste fall dø.

Få dyret inn, bland ut 1 ts. druesukker og ½ ts. salt i ½ l. vann. Eventuelt brukes GEM (får man kjøpt på apoteket). Få den i sittestilling ved å bygge rundt og under den med håndklær. La dyret få ro. Kjøl den ned ved å fylle ½ liter flaske med kaldt vann som legges rundt, men ikke helt tett til kroppen. Man kan for eksempel pakke inn vannflaskene i håndkle og legge inntil kroppen i en kort periode (5-10 minutter).

Får dyr sjokk, spenner de gjerne seg i kramper og skjelver. Ofte kan de også skrike noe forferdelig. Ta den opp, og bøy kroppen til sittestilling. Da får den som regel igjen normalpust, og blodtilførsel. Tilfør den lunkent vann som ovenfor, og la dyret få fred og ro resten av dagen.

Ved utmattelse, der den legger seg ned på siden helt slapp, så bruk overnevnte sittestilling med håndklær, få i den lunkent vann med salt og druesukker eller GEM som nevnt over. Kontakt veterinær snarest.

Forkjølelse/Snue

Hannrotter får oftere luftveisinfeksjoner enn hunnene. Kontakt veterinær. Unngå høy og spon i buret, da dette irriterer luftveiene. Snue er meget smittsomt mellom dyrene.

Noen ganger blir rotter angrepet av SDA/ Corona Virus. Dette angriper kun rotter. Symptomer kan være en kul på halsen, ser ut som dobbelthake. De kan få rennende øyne, nyse, de får surkling i brystet eller luftveisinfeksjoner. Rottene holdes i isolasjon i 8 uker etter at de er symptomfrie. Vanlig behandling er antibiotika, og dette kan gå over av seg selv. Likevel er det rotter som dør pga. sekundære problemer relatert til viruset.

 


 

Tillegg: Megacolon

Tarmen (colon) avsluttes med en muskulær "trakt", endetarmen, innenfor rektum. Dette organet absorberer overflødig væske, lagrer restene, og presser så avføringen ut av kroppen. Den siste handlingen utføres ved at muskler i endetarmsveggen trekker seg sammen ved stimulering fra nerver i ryggraden.

Når nervene som leder til endetarmen ikke fungerer som de skal, og musklene i tarmen dermed forblir avslappet, vil avføring samle seg opp, og strekke ut endetarmen, noe som fører til alvorlig forstoppelse. Denne strekkingen kan gjøre diameteren på endetarmen til et sykt dyr, 4 ganger så stor som hos et friskt på samme alder. I mange tilfeller vil den enorme oppsamlingen gi et så stort trykk, at det oppstår plutselige anfall av kraftig diaré. Denne syklusen av oppsamling etterfulgt av diaré er det man kaller "megacolon".

Når ser man megacolon hos rotter?

Hos rotter er det to genetisk betingede typer av megacolon som er mest vanlig. Ved den ene typen viser rammede dyr symptomer allerede i løpet av de første dagene etter fødselen, disse har antagelig aldri bevegelse i tarmen, og dør som regel innen dem er 1-2 uker gamle.

Ved den andre typen megacolon, dukker ikke symptomene opp før ungene blir avvent og begynner å spise fast føde. Sykdomsbildet forøvrig er ganske likt, men disse rotteungene har ofte kraftige anfall med diaré hver 3-7 dag. I tillegg har rotter med megacolon dårlig utviklet og slapp muskulatur, og er som regel mye mindre enn sine friske kullsøsken.

Hva er årsaken til megacolon?

Den desidert vanligste årsaken til megacolon hos rotter, er en uheldig genetisk kombinasjon hos det rammede individet. Det kan være arvelig betinget fra en eller begge foreldrene, det kan være en fatal genetisk sammensetning på grunn av mor/far kombinasjonen, eller begge deler.

Det er i alle fall sikkert at ved visse egenskaper/tegninger opptrer megacolon mye oftere enn "normalt". Det gjelder særlig ved kombinasjon av bles og odd-eye. Sykdommen kan ha andre årsaker, som for eksempel; infeksjoner, forstyrrelser i saltbalansen, hjerteproblemer, skader på ryggraden, forgiftning, eller svelging

av et ufordøyelig legeme. Dette er likevel sjeldent, og opptrer da hos eldre/voksne rotter, og bør selvfølgelig vurderes og behandles av veterinær.

Hva kan man gjøre for en rotte med megacolon?

Unger med denne sykdommen blir sjelden særlig gamle, og selv om enkelte hevder at det går an å forlenge rottas liv med strenge dietter, og massasje for å hjelpe den med å få avføringen ut, er dette sjelden noen god løsning. Man får en fulltids "pleiepasient" som må leve atskilt fra sine friske artsfrender. Human avlivning er nok dessverre den beste hjelpen man kan gi en rotteunge med megacolon.

Info om Megacolon er hentet fra nettsiden: http://home.no.net/kosrotta/artikler.htm

Jeg sendte noen spørsmål til julirottene og fikk en del gode svar som jeg med Juliannes samtykke legger ut her.

Anne

Heisann.

Jeg holder på med mye nytt på hemmesiden min.

Det jeg lurte på er om jeg kan legge ut noen av spørsmålene og svarene du har gitt meg?

Hilsen Anne og lille Pripp

 

Hei, det må du gjerne gjøre! Lykke til! 

Vennlig hilsenJulianne Marie Schönen

Date: Sat, 12 Apr 2008 09:30:19 +0200

 

Subject: Svar på spørsmål

Hei Anne!

Har ryddet i innboksen min og fant igjen spørsmålene du sendte meg i mai  05. Først må jeg bare si at jeg er en smule forlegen over måten jeg  formulerte meg på da jeg skrev om alt jeg mente var feil av det du hadde  skrevet om rotter. Føler at jeg har vokst litt på det punktet siden da.  ;))

Så til saken: Jeg husker ikke om du fikk et svar av meg eller ikke? Og  syntes at du stiller interessante og uten om det vanlige spørsmål. Så har  prøvd å finne et svar på dem alle, både for min egen del og din/andres.  :) Kan ikke være sikker på at ting er 100% riktig, men jeg er ganske  sikker. Vet at du egentlig kunne ha trengt noen timer ekstra i døgnet, så  forventer ikke at du leser alt med en gang eller at jeg får noen  tilbakemelding. Du og menneskene rundt deg gjør en utrolig god jobb! :)))

1. På 80 -tallet kjente vi tamrotta best som hetterotta. Etterhvert har  nye farger/mutasjoner kommet. Har du noe oversikt over fargene, og fra  hvilken "standard" disse er tatt? F. eks har en katt med brunt, sort og  hvitt betegnelsen skilpaddefarge, andre sier på tilsvarende farge,  tricolour, harlekein osv. Vet du når den først mutasjonen kom av farger? Den rotta med krøllete pels, hvor gammel er denne rasen?

Svar: Det finnes ingen internasjonal standard slik det gjør hos f.eks katter og hunder, men variantene har som oftest samme navn i alle landene, med noen  få unntak. I Norge har vi ingen standard på den måten at tegningene skal være slik og slik, og hvis de ikke er akkurat det så er det feil. For  eksempel ved utstillinger. NTF ønsker ikke at det skal avles etter varianter, eller for å få bedre tegninger osv. Slik det gjøres i de fleste andre land som har mye aktivitet innenfor tamrotter. Det er for eksempel vanlig i England å holde seg til noen få varianter når man avler. Da må  jeg bare påpeke at det er snakk om varianter, og ikke raser, fordi det  ikke finnes forskjellige raser innen Rattus norvegicus.

Jeg har oversatt fra: http://www.ratbehavior.org/RatSpecies.htm

En rase, i følge Websters Ordbok, er en gruppe dyr antagelig beslektet med herkomst fra felles aner og er synlig like i karaktertrekkene. En mer presis forklaring av en rase er funnet i Desmond Morris; bok Dogs:  the ultimate dictionary of over 1,000 dog breeds. Ifølge Morris;  definisjon, er en rase en type dyr som er forskjellig fra alle andre av  samme art i en eller annen vei, har en separat historie og rasenavn, og er  avlet rent i flere generasjoner. Så, beagle and Doberman er eksempler på > forskjellige hunderaser. I følge denne definisjonen, er det ingen raser når det gjelder rotter,  ennå.> >

Et renraset dyr henviser til et medlem av en gjenkjennelig rase, strain eller en sort uten innblanding av annet blod i flere  generasjoner.Så, siden det ikke er noen separate raser av rotter, det er ingen  renrasete tamrotter. Men det er mange forskjellige starins  av rotter i laboratorier, og en rotte fra en av disse kan man tenkelig  kalle renraset. Dog, renraset er et uttrykk som aldri blir  brukt i laboratoriene om rotteavl.

Det finnes flere oversikter over varianter, her er to av dem: NTF sin over de vanligste variantene i Norge

Hawthorn Rat Varieties ; engelsk, stor oversikt. Alle farger som forkommer hos rotter finnes både i en agoutibasert og en  non-agoutibasert form. Hos agoutibaserte rotter er hvert enkelt hårstrå  oppdelt i to eller flere fargebånd og hos sortbaserte er hårstråene  ensfarget.> Sitert fra http://www.ratbehavior.org/history.htm#Domestication

"In the eighteenth and nineteenth centuries in Europe, Norway rats  were captured and used for food during times of famine. Rat-catchers were > hired to exterminate rats and capture live ones for rat fights, rat  coursing, and rat pits. Rat-catchers captured and housed wild rats in cages as well (Matthews 1898). During this time, naturally occuring  albino, black, and hooded Norway rats may have preferentially captured or  selected from litters of captive rats for their distinctive appearance  (naturally occurring wild albino rats were first reported in Europe in 1553 by Conrad Gesner, and Castle (1947) reports the existence of wild  non-agouti and hooded rats as well). Temperament and coat color: Selection for tameness leads to changes in  hormone chemistry, physiology, and development. These changes have  wide-ranging effects, including changes in coat color. In particular,  calmness and docility are associated with black coat color (Keeler 1942) > and patches of white fur (Trut 1997). The process of domestication may  therefore have increased the incidence of black and hooded rats in the  domestic rat population.

Jeg har ikke funnet noe bedre svar på når de første ;fancy fargene oppstod. Men etter det jeg har fått med meg så har det oppstått  nye farger med jevne mellomrom. Så det er ganske umulig å fastslå når den første farge mutasjonen oppstod,  da det skjedde ute i naturen.

Rotte med krøllete pels, på fagspråket kalt rex (finnes også  flere varianter som har krøllete pels, men det hører til sjeldenheten, og er lite aktuelt her i Norge). I England ble rexrotter avlet av en  genetiker i 1976, men jeg har lest at det har vært andre, nå utdødde,  varianter med krøllete pels så langt tilbake som i 1932. The National  Fancy Rat Society (UK) standardiserte dem i 1976, rex varianten altså.

2. Patter på rottemødre. Ettersom jeg kjenner til er det vanlig at rottene  utvikler 12 patter etter ca. 6 uker.(Da er de "kjønnsmodne") Jeg har opplevd at to hunner i en flokk har fått unger samtidig f. eks 15 stk  tilsammen. Jeg har sett at av og til blir alle ungene lagt i et reir, og  den ene moren overlater alt til den andre. Hva er årsaken til dette, og  alle ungene vokste opp, selv om¨da "mor" ikke hadde mer enn 12 patter. Er  dette vanlig?

Svar: Årsaken til dette er at det er slik det også gjøres noen ganger ute i naturen. Jeg fant en hel artikkel om emnet, hvis det er aktuelt å lese.> http://www.ratbehavior.org/CommunalNesting.htm

Det som mest sannsynlig har skjedd i tilfellet du beskriver er at den ene  moren har frastøtet seg ungene, og så ha mor nr. 2 adoptert dem. Ved større kull, så hender det at moren deler opp ungene i to grupper, som hun  veksler imellom å stelle, slik er det mulig at alle ungene vokser opp. Vet  om flere kull der antall unger har vært over 12 og alle ungene har blitt  store og fine. Jeg har lest at selv ungene i store kull og kun en mor til  å mate, vil få mindre mat og mindre næringsholdig melk, men nok til at de  vokser opp. Må bare vise deg to av favoritt bildene mine når det gjelder > > mor og sultne unger: Mor og hennes 15 unger, mor sliten av å ha 13 unger

Jeg tror hunnrottene blir født med pattene. De syntes iallfall tydelig ved  9 dagers alder på hunner med en mørkere farge.

3. Det vises til lite innavlsproblemer i rotteflokker. Nå som det er avlet  frem mange nye raser og farge kombinasjoner, er dette gjeldende for disse  også? Finnes det noe vitenskapelig dokumentasjon på dette?

Svar: Sitere Heidi Sjursen Konestabo, leder av NTF:

"Rotter er ganske "resistente" mot innavlsproblemer i forhold til  mange andre dyr, så som oftest ser man ikke ytre deformiteter eller andre  synlige feil, og en enkelt generasjons innavl utgjør ikke noe stort  problem dersom det ikke ligger skjulte (recessive) problemgener i slekten.  Det som derimot utgjør et problem, er at både fruktbarhet, livslengde og  immunforsvar ser ut til å ha blitt gradvis svekket hos tamrottene,  muligvis delvis pga innavl og delvis pga avl på ikke-optimale gener.  Tamrottene vi har nå har vært utsatt for ganske høyt selektivt press for å  få frem de mange forskjellige farger og varianter, og det har dermed ofte  ikke blitt tatt hensyn til om rottene var i slekt, eller om de har hatt  svakt immunforsvar og/eller mye sykdom. Hva som har vært den verste  synderen kan vi bare spekulere i, men hvis vi skal kunne snu trenden med  stadig flere syke rotter og rotter som dør yngre og yngre, må vi være litt påpasselige."

I laboratorier er ikke en linje sett på som innavlet før den 20.  generasjonen (!). Det er som er farlig med innavl, er at genene  forsterkes. Dvs. at både gode og dårlige gener kan bli sterkere eller komme til syne.

4. Hvis rotta mister tennene, vokser ta nye frem, også ved trekking?

Svar: Fortennene (brukes til gnaging) til rotter vokser hele livet, men om de  kommer tilbake ved trekking, eller om det er mulig å trekke fortennene,  vet jeg ikke. Det hender at det er nødvendig å klippe dem, dette må gjøres av fagfolk eller andre som virkelig vet hva de gjør. Rotter har også 12 (seks oppe, og seks nede) "tyggetenner". De kan ikke erstattes, og rottene har bare et sett av dem i løpet av livet.

5. Jeg har aldri opplevd at rotter "slipper" halen sin, men mange har  skader på halene. Derimot så slipper både Degus, ørkenrotte og Chinchilla  halen. Vet du årsaken til disse forskjellene?

Svar: Den mest logiske årsaken tror jeg må være at rottas hale er en forlengelse av ryggraden og har viktige funksjoner. Som for eksempel balansen og  regulering av kroppsvarmen. Rotter kan ikke svette, så regulerer varmen  med hovedsakelig halen, også føttene og hendene. I halen har rotten  spesielle blodkar som kan kontrollere hvor mye blod som skal sirkulere i  halen. Siden halen ikke har pels som resten av kroppen så blir blodet  kjølt ned i halen. Når en rotte er veldig varm så sirkulerer den mer blod  ut i halen så det blir kjølt ned, og omvendt når rotta er kald. Som du kanskje vet så må en rotte aldri løftes opp etter halen, uansett  hvordan. Siden halen er en forlengelse av ryggraden kan man derfor skade ryggen til rotten, dessuten kan det oppstå store blødninger på grunn av  alle blodkarene som finnes i halen. Rotter slipper ikke halen, men der halen er tynnest kan skinnet revne. Noe  som jeg vet har skjedd og endt i amputasjon. Jeg har ikke noe kjennskap til hvordan halen til de andre dyrene er, så  kan ikke sammenligne de med rottenes hale.

6. hvorfor vokser ikke neglene på rotter?

Svar: Jo da, klørne/neglene vokser hos rotter, akkurat som hos andre gnagere.  Noen rotter er flinke til å slipe dem ned selv, andre må ha hjelp til å  klippe neglene. For lange negler henger seg ofte opp i klær eller  lignende. Forbyggende er å ha ting i buret som sliper ned neglene. Jeg  bruker en vanlig neglesaks når jeg klipper neglene til mine rotter.

7.Det står svært motstridende i litteraturen hva rotter spiser. Foruten  salt og sukker og sterk mat som er skadelig, er det andre matsorter de  IKKE må ha?

Svar:"Alt med måte" er vel konklusjonen når det gjelder hva rotter kan  spise.

Siterer igjen Heidi Sjursen Konestabo, rotteguruen.

"Jeg tror løk og hvitløk generelt er bra, men det er ikke alle  rotter som liker løk. Uansett sikkert lurt å venne de til det litt etter  litt, og aldri gi store mengder. Avocado er fett, men ikke giftig slik  enkelte påstår (det er giftig for noen papegøyer, det der der  misforståelsen kommer fra). Når det gjelder fett tror jeg den verste  synderen er gnagerblandinger som inneholder mye nøtter og solsikkefrø. Rå  potet er jeg forsiktig med pga fare for mageproblemer, og rå bønner  inneholder et toksin (husker ikke i farten hvilket). Lakris er ikke bra  (hverken for mennesker eller dyr, men vi mennesker spiser som regel alt  for små mengder til at det gjør noe), mye salt fører til væske-ubalanse,  og mye rå kål (de fleste typer) fører til mye luft i magen og i verste  fall diaré. I små mengder er det ikke problematisk. Sitrusfrukter er vel bare skadelig i store mengder, rottene tar ikke skade av å få en aldri så liten mandarinbåt en sjelden gang. Sjokolade skulle visstnok også være  skadelig, men det er 100 ganger mer skadelig for hunder enn for rotter.  Tror dosen var noe sånt som en halv plate kokesjokolade pr dag i relativt  lang tid for rotter. Selv ikke JEG spiser så mye sjokolade!Det er gjort relativt mange matvaretester på rotter, og de tåler foring med ensidig mat forbausende bra over lang tid, men direkte helsebringende er det jo ikke. Konklusjonen min blir altså som Melody sier, alt med  måte."

";De kan fise, og de kan rape. Men de kan ikke kaste opp hvis maten  er kommet helt med i magesekken, fordi overgangen fra magesekk til  spiserør er utstyrt med en liten bøy med klaff."

 

8. Hvor sover rotten i naturen, og hva er beste bunnmateriell utenom  halm/høy? (Høy kan jo også gi snue pga støv og midd).?

Svar:  Rottene i naturen sover i rom som de har i "slottet" sitt under jorden. (De har ganger, egne rom til osv.) Eller så bygger de  forskjellige reder av løv, gress, papir osv. Som oftest er materialet i  remser. Som redemateriale kan man bruke avispapir (ta ut stiften! Du kan  rive opp selv eller la rottene gjøre jobben), tekstilremser og lignende.  Mange rotter elsker å sove i en hengekøye eller lignende, noen sover også for eksempel på en hylle uten noe rundt seg. Det er også vanlig å ligge i  en stor klump og bruke hverandre som hodepute, dyne eller hva de måtte ønske. Som bunnmateriale i buret er hovedregelen at det ikke skal være laget av  bartrær og støve minimalt. Mange bruker strø laget av resirkulert papir.

9. Hva er årsaken til den ulike kjønnsmodningen på rotter og en del andre  smådyr?

Svar: Rotter kan bli kjønnsmodne alt ved 5 ukers alderen, normalt litt senere,  men det kan man aldri vite, så derfor skiller man kjønn da de fyller 5  uker. Jeg kan ikke si noe om andre smådyr.

 

10. Hvilke erfaringer har du på kastrasjon av hannrotter.

Svar: Jeg har ingen personlig erfaring med kastrering av hannrotter. Men vet om  tilfeller der det har godt veldig galt, tilfeller der det har godt veldig  bra og tilfeller der kastrasjon for eksempel ikke har forandret noe med  tanke på aggressivitet. I noen av tilfelle der rottene har dødd, så har  det vært i ettertid av inngrepet, mulig pga nedkjøling.

Artikkel om kastrering. og en tråd på NTF forumet som kan være interessant  å lese.

 

 

 

Byllepesten

Tamrottene stammer fra brunrottene som kom fra Øst Asia videre til Europa og Norge for over 250 år siden. Rottene fuglte med skipene og spredde seg over hele verden. Brurotta er mellom 11 og 28 cm og halen er kortere enn kroppen. ( 9-23cm). Brunrotta holder seg ofte i kjellere eller i kloakknettet under bakken. Svartrotta er noe slankere og mindre og halen er lengre enn kroppen. Svartrotta holdt tidligere til i trærene men innlosjerte seg etterhvert  på loft eller høylåver. Svartrotta forsvant på slutten av 1800-tallet.

Mange mente rottene var spredere for  mange alvorlige sykdommer og de fikk alene skylda for svartedauen som herjet hele Europa mellom 1340 og 1740. Denne byllepesten tok livet av nærmere 25 millioner mennesker. Senere studier viser at over 250 dyrearter kan være smittebærere. Noen arter smitter folk direkte, mens rottene kun overfører pesten via rotteloppen som er infisert med basillien Yrsinia Pestus.  Disse loppene trives best i varmt klima og overlever kun i sommermånedene i kalde land. Byllepesten overføres også av dråpesmitte, så mange mennesker smittet nok hverandre i fullpakkede båter og i tett befolkning.

Oppdatert april 09

Rotter finnes i flere farger og med ulike pelsvarianter. De mest vanlige er hetterotten som er hvit i bunn med svarte tegninger. Tegningene finnes også i andre farger som agouti (viltfarget), blå og sølv (Husky farger). Agouti er også en vanlig farge samt hvit (Albino). De rødøyde rottene kan veive (Head tilt) litt med hodet pga redusert syn, men fungere fint som koserotte. Det er også avlet frem en rotte som kalles Dumborotte, der ørene sitter lengre nede på hodet. Rex er betegnelsen på rotter med bølget pels.

HAR DU NYE OPPLYSNINGER OM ROTTER SEND MEG GJERNE  EN MAIL.

http://www.rottenet.dk/ratlook.html

 

http://www.tamrotter.com/index.php