Om Kaninen

Oppdatert januar 2012

Linker til andre kaninsider finner du nederst på siden.

Innledning

Min erfaring med kaniner strekker seg over mange år. Da jeg skrev om kaninen første gang, oppdaget jeg at jeg kunne oppdatere faktasidene nesten hver eneste uke. Merkelig nok oppdaget jeg i år (2011) at jeg hadde heller vært sparsom med info av det dyret jeg hadde hatt mest av inne til omplassering. På internett popper det opp nye sider og mer informasjon hele tiden, og mange som ringer meg forteller at de blir svært frustrerte over mengden med motstridende informasjon og veiledning. Jeg leste selv ganske mange bøker om kaninhold. Den viktigste informasjonen fikk jeg nok via oppdrettere som står og går med dyrene hver eneste dag. De har gjennom sine år igjen, opplevd mange ulike problemer og sykdommer...og funnet løsninger på noe. Mye av informasjonen stammer jo fra folk/forfattere sine egne opplevelser og disse opplevelsene er også situasjonsbetinget. Herunder kan nevnes om man har matkaniner eller kosekaniner, store eller små, langhåret eller korthåret osv. Jeg har vel hatt inne til omplassering rundt 4000 kaniner, og i denne settingen lærer man veldig mye og erfarer veldig mye. Det betyr på ingen måte at jeg er noe ekspert på feltet kanin, men jeg har tatt med meg en del på veien. Det kommer stadig mye nytt innen kaninhold og informasjon. Det betyr ikke at disse faktaene er korrekte om 20 år, på lik linje som tidligere kaninhold  virker utdatert for den nåværende generasjon. Men jeg liker det ordtaket som sier "det enkle er ofte det beste". 400 sider kaninfakta og mange artikler med et hav av latinske ord, eller engelskspråkelige faktaside/bøker, tror jeg rett og slett går Kari og Ola hus forbi.

Kaninen har blitt utrolig populær som kjæledyr de senere årene. Det finnes mange artikler og informasjon om denne lille sjarmøren både i bøker og via nettsteder. Nyere forskning har vist at kaninen ikke hører innunder gnagerfamilien, men harefamilien som igjen er nær beslektet med hovdyrene. Dette har med de to tannsettene i overkjeven å gjøre. Det diskuteres også mye om hvorvidt kaninen er et flokkdyr eller et kolonidyr. Ønsker du mer fakta/opplysninger anbefaler jeg å kikke mer her: http://www.dooa.no/faktasider/ka_avl.html og http://kanin.org/index.php og http://www.kanin-nkf.net/

På grunn av den store mengden informasjon, blir det også en del ulike meninger og synspunkter rundt kaninhold. Samtidig er informasjonen med på å øke forståelsen og kunnskapen om dyrene og vi blir oppdatert om nyheter både innen avl og sykdommer.

Gjennom avl har vi i dag fått frem nærmere 150 forskjellige kaninraser. Mange velger de små rasene som kjæledyr. Mellomrasene, dog enda kjemperasene er like godt egnet som kjæledyr, men de trenger mer plass. De store rasene er ofte generelt langt roligere i sitt temperament. Uansett hvilken rase du velger, er kaninene sosiale, livlige og herlige som kjæledyr.

Hvordan er det egentlig å leve sammen med kaniner?

Kaniner liker både å hoppe, løpe og utforske omgivelsene rundt seg. Når de har blitt kjent med sitt område er de stort sett stedbundne. Likevel hender det at de forsvinner fra området sitt, ofte pga. utenforstående faktorer som når en katt eller hund jakter på dem. Kaniner har jo også naturlige fiender i mange rovdyr som rev, mink og mår. Derfor anbefales det å ha dyrene innelukket nattestid i gode utebur. De fleste velger utebur/hus med tilhørende luftegård. Kaninen er sosial og i grunnen lette å temme. Noen kaniner blir reine kjælegrisene, mens andre fortrekker bare litt kos innimellom. Ikke alle kaniner liker å bli båret på, men de fleste liker å bli klødd og klappet.

Kaniner har kraftige bakbein og til dels skarpe klør. Dette bør foreldre være oppmerksomme på når barn skal håndtere dyrene. Kaniner liker ikke å bli knepet hardt i, da begynner de som regel med å kjempe seg ut av armene. Jeg anbefaler alltid å sitte på et trygt sted, helst på huk eller i en sofa eller rett og slett på gulvet, når man håndterer de. Da unngår man en kanin som hopper over skulderen og rett i bakken.

Skal man temme en kanin er det viktig med tålmodighet og rolige bevegelser. Kaniner kan rett og slett gå i sjokk hvis de blir redde, blir jaget etter eller opplever stress. Stress kan være ukjente dyr som står og stirrer dem i senk utenfor buret, bråk og uvante høye lyder.

Det finnes ulike måter å ha kaniner på. Noen driver kaninavl fordi de vil få frem flotte farger, spennende nye pelstyper og ta de med på utstilling. Andre avler for å bruke pelsen som de lager flotte og varme klær av. Noen har kaniner som matkilde. De fleste av oss har kaninen som kjæledyr. De senere årene har det blitt mer populært å ha dem i utebur, hvilket både har positive og negative sider. Det er veldig variert kvalitet på burene som selges. De fleste bur og luftegårder som selges i butikker er lite egnet til vårt værharde klima. I tillegg er mange bur for små eller for dårlig isolerte. Det største problemet er likevel at vi bruker mye mindre tid på dyr som står i utebur.

Her er et lite dikt jeg har skrevet om det temaet:

 Ved Veis ende...

Jeg sitter i buret og vet jo så vel, 

At atter en dag går på ny mot en kveld. 

Jeg ser ut av buret år etter år,  

Kun mat, stell og drikke er alt jeg får. 

Den tid er forbi da barn holdt meg tett. 

Det er lenge siden de gikk både lei og trett. 

Jeg hørte foreldre som maste og sa: 

”Du lovet å stelle dyret vi deg ga”. 

Allikevel sitter jeg her og sturer. 

Jeg har så inderlig lyst på grønne turer. 

Kjenne smaken og lukten av gress og av jord. 

Men det er det slutt på nå som jeg har blitt stor. 

Jeg glemmer aldri den gode tiden som var. 

Da jeg lekte ute, fikk masse kos og var så glad. 

Med ett så var det hele over. 

Hva er livet mitt nå, her jeg bare spiser og sover? 

Jeg har sett samme landskap, hver eneste bit av den. 

Studert årstider, sommer, vår, høst og vinteren. 

Jeg har sett meg lei og trøtt. 

Jeg vil ut av dette buret som jeg sitter i støtt. 

Er dette det livet dere vil jeg skal ha? 

Tror dere virkelig dette livet gjør meg glad? 

Men en dag vil hjertet slutte å slå – 

Taktfast som det har gjort år etter år. 

Frem til da vil jeg håpe og tro og be, 

Om at de som hentet meg atter vil se, 

hvilken fantastisk skapning jeg er i det…, 

År etter år går av sted. 

Til minne om alle de dyrene som dør 

uten å få et optimalt liv. 

 Anne Søfteland 2005.

Mange kaniner som kommer inn til omplassering, har i lengre tid stått hele døgnet alene, med unntak av 10-15 minutters tilsyn når man gir mat/vann/høy eller reingjør buret. Det er trist og ensformig for en kanin å leve slik. Derfor anbefales det at de har selskap ved å ha to eller flere sammen. Den beste løsningen er å kombinere ute og inneliv for kaninen. Ute i sommerhalvåret, inne i vinterhalvåret.

Kaniner kan lære seg å gå i bånd, de kan bli husreine, de kan lære å hoppe over hindre og mange er lekne. Jeg har hatt flere ensomme kaniner som har elsket å bære rundt på en kosebamse, eller dytte rundt på en ball. Men, den største gleden de nok har, er å knaske på høy og greiner, ligge langstrak og betrakte verden, eller sitte oppå huset sitt og kose sammen. Har de god nok plass er det ingenting i verden som er kjekkere enn å se livsgleden når de tar seg noen hopp og sprett, raser rundt og slenger med rompa i glede.

Hvis man ikke kan gi disse dyrene god bevegelsesfrihet, sosial kontakt gjennom hele dens levealder og sunne hygieniske leveforhold, så anbefales det ikke å skaffe kanin. Kaninen er det dyret blant smådyrene som blir mest omplassert.

Om bur

Kaniner trives best i utebur/hus m/luftegård. Om du velger å plassere uteburet på en flekk i hagen, eller på altanen, vil kaninen utvikle en fin underpels, som gir dem varme hele året. Det er viktig at man ikke setter kaninburet i direkte sollys, eller på et svært trekkfullt sted. Buret/huset bør være min. 120x60x60 cm. Denne størrelsen passer fint til 2 dvergkaniner, da med luftegård utenom. Burene inne kan godt være noe mindre for en kanin, men et bur blir aldri stort nok så lenge kaninen sitter der hele dagen. Se derfor til at den får godt med mosjon hver dag. Jeg anbefaler for innekaniner min. 3 timers lufting pr. dag.

Kaninen må ha sosialkontakt hver dag med mennesker. Har man garasje (ikke der bilen står med fare for eksosforgiftning) eller uthus trives kaninen der også. Men sørg for at kaninen har nok lys på dagtid. Luftegårdene bør ha et minstemål på 2x2meter (for 2 dvergkaniner). Hønsenetting kan de gnage seg igjennom. For de som syns de har gjort en suveren innsats med å lage en permanent luftegård, så får mange seg en kjedelig erfaring ettersom tiden går. Kaniner kan godt finne på å bruke et hjørne i luftegården til å gjøre fra seg. Etter hvert syns de det også er alle tiders å sitte i denne møkka. Når det har regnet en tid, blir møkka til gjørmemøkk og dette igjen setter seg fast i pelsen under beina. Kaniner elsker å grave, og det er heller ikke uvanlig å finne flere meter lange kanaler av huler. De gnager på treverk og noen syns det er ustyrtelig morsomt å hive matskåler veggimellom. Jeg nevner dette slik at når man lager til luftegårder og kaninhus, så planlegg nøye. Det beste er å kunne flytte både hus og luftegård så det får nye beitemarker.

Kaniner kan gå ute hele året. Men, de må ha et sted å finne ly, og som er tørt. Mange spør når de kan sette kaninene ut, og jeg anbefaler at det bør være null til plussgrader. Men, de klarer seg som regel veldig fint i minusgrader også. Nyfødte unger som kommer ut av reiret, vil fryse ihjel ganske fort, eller gå i en slags dvale (les mer om dette å tine unger). Når ungene har fått pels, har de et bedre forsvar mot kulda, men bør ikke være ute i fuktighet før de er litt større (3mnd). Når jeg snakker om fuktighet mener jeg regn og våt snø. Da jeg bodde på gård, kom de små nøstene ut i 28 kuldegrader da de var 3-4 uker. Spratt rundt som noen små baller. De hadde laget ganger under snøen fra fjøset og ut:-) Men, skal du ha kaninen inne, så kan det bli store temperaturforskjeller hvis det er minus 20 ute og pluss 20 inne.  Dette anbefales ikke. Gradeforskjellen bør ikke være på mer enn 10 grader. Har den vært inne hel vinteren kan den godt settes ut en liten time for lek i snøen når temperaturen stiger ute.

Langhårskaniner egner seg IKKE til å gå i utebur der de kan bli våte. De blir fulle av tover og pelsen som blir våt kan forårsake sykdom.

TIPS!

Det finnes flyttbare beitebur i dyrebutikker, som sjelden fungerer skikkelig for kaninene. Kvaliteten er middels, og mange er laget med hønsenetting som de lett klipper over med tenna. Men, det finnes såkalte valpebinger eller kompostbinger av gjerdeelementer som lett kan slåes sammen og flyttes på. Det er lurt å legge fiskenetting/netting eller annet over luftegården, så ikke rovdyr og fugler kommer til. Bor man på et værhardt sted anbefales tak over luftegård for å unngå søle og vått underlag. I hjørner kan man legge skiferstein. Disse er lette å spyle av. Mange velger å bruke strips til å sy fast 40cm. hønsenetting som går 20cm. opp langs gjerdet og 20cm. inni luftegården (innsiden av luftegården). Dette for å unngå at de graver seg ut. Belag deg på å måtte skifte ut deler av buret/dører/ lister eller hele buret etter en tid hvis man bruker treverk. De er flinke til å gnage. Husk å bruke naturmateriale og ikke impregnert treverk. Jo lettere materiale, jo lettere å flytte på. På hjemmesiden min finner du en del forslag til burløsninger. Ps. Nå har det kommet store gode hundegårder som er kjempe fine å bruke til kaniner, men kaninunger bør sikres med ekstra netting nederst langs kanten. Her kan man evet. sy på hønsenetting med f. eks. strips.

Om tissekasse

Kaninene kan fint bli ”husreine” om de er i et ute eller innebur. De pleier å tisse i samme hjørne hele tiden. Start med å la kaninen finne sitt eget hjørne, sett deretter inn en plastboks med ca. 5cm høyde, men la det gå 1-2 uker før dette gjøres. Legg inn litt tissespon i boksen. Noen anbefaler å bruke komprimert pellets eller yesterday news i kassa. Jeg har brukt spon. Når den er tilvendt boksen, kan man sette ut plastboks/kattetoalett på gulvet inne i huset. Etter ca. 14 dager, pleier dette å være innarbeidet. Ikke la kaninen løpe overalt den første tiden. Den kan begynne å markere i sofaer etc. Start med ett rom, deretter ett nytt osv. Vask vekk urin med grønnsåpevann. Bruk ikke sterke vaskemiddel med salmiakk/amoniakk etc. Ps. Jeg fikk brev fra en som ikke anbefaler spon, sand eller materiale som kan sette seg i avføringen til kaniner. Dette er fordi kaninen spiser en del av  avføringen som kalles blindtarmslort. Denne er myk og inneholder en del slim samt vitaminer og mineraler. Kaniner spiser dette for å utnytte næringen. Hun som skrev inn var redd også spon kunne sette seg fast, men min erfaring er at kaniner skiter overalt, og kan få annet på lorten som kan sette eg fast. Derfor bruker jeg spon, men jeg har fjernet anbefaling om sand.

Hjørnekassen kan brukes inni buret når kaninene er små, men bør skiftes til en større kattekasse når de blir større, eller hvis de hiver kassa rundt. Det er som regel tisdsing de gjør i kassa, mens de skiter over alt.

Om kjønnsbestemmelse/leveringsklar

Dvergkaninene er leveringsklare etter ca.7 uker, og de større rasene etter ca.12 uker. Minsten i kullet bør alltid få die noe lengre (1-2 uker).

Man kan kjønnsbestemme en kanin etter allerede 2.-3. uke. Hunnen har en spalte i kjønnsåpningen som går loddrett nedover. Hannens kjønn er trompetformet med et rundt hull i midten. Vask folder ved skjønnskjertlene hver måned for å unngå fluelarver.

Det er ulikt syn på når man skal levere fra seg kaniner. Mange mener kaniner bør være 12 uker før den skilles fra moren sin. Min erfaring er at Dvergkaniner regelrett går lei av ungene etter 6-7 uker. Dvergene får som regel færre unger enn de større rasene. Mor skal flyttes vekk fra ungene og ikke omvendt.

Siste nytt! Det har den senere tid blitt oppdaget at enkelte kaniner er tvekjønnet grunnet genetiske feil. Disse kaninene kan bli paret av hannkaniner, som igjen vil gi kull med mulighet for tvekjønnede unger. Har du fått en tvekjønnet kanin så må dette ikke avles på.

Om alder

Kaniner kan bli nærmere 10 år gamle, hovedsakelig hvis de får riktig ernæring, samt mye mosjon. Her hos meg har også kaniner på 12 år blitt innlevert. De fleste lever i 3-5 år. Vanlig dødsårsak er feilernæring eller snue/ lungebetennelse. De senere årene ser det ut som levealder har blitt redusert, mulig pga. dårlig avlsmateriale.

Om drektighet

Kaninene går drektige i ca.30-32 dg. Ungene blir født blinde og uten pels. Kull varierer fra 1-9 unger, avhengig av rase og alder. Etter ca. 10 - 12 dager, kommer de ut av redet, som mor har laget av underullen sin og høy. Kaninen er kjønnsmoden når den er 3 mnd. Dog anbefales det ikke å avle på hunnen før den er minimum 6 mnd. Hunnekaniner bør ikke få sitte første kull etter at de passert 1-1.5 år, da bekkenet trekker seg sammen hvis hun ikke har født tidligere. Det kan være lurt å ha en redekasse i buret, slik at ungene ikke blir trampet ned. Har du en gammel skuffebunn er den fin til redekasse. Kan godt være litt lavere på ene siden.

Det er en myte at ikke hann og hunn kaniner kan gå sammen, tross i fødsel. Hannen er en svært dyktig far. Et av problemene er at hannen parer hunnen med en gang etter fødsel, og i dagene etter ungene er født kan det fort skje at unger blir trampet ned (av både hunnen og hannen), hvis de da ikke ligger trygt i en redekasse. Det viktigste er at dyra er harmoniske, og at man forstår å begrense parringen. Hunnen bør helst ikke få mer enn 2 kull i året. Hvis man ikke ønsker avl, anbefales kastrasjon av hannen.  Dette er et enkelt og smertefritt inngrep. Man sparer seg for mange kull. Hunnen og hannen går fint med hverandre, og man slipper ekstra arbeid med annonser etc. hver gang det blir unger. Hannen bør stå alene ca. 14 dager etter inngrepet, ellers er det fare for nytt kull. Voksne hanner som kastreres, kan være beplantningsdyktige i lengre tid (1-2 mnd). Hvis man senere vil ha kull på hunnen, kan man låne seg en hann kanin. Hannen parer seg ofte med hunnen samme dag som hun føder. La hunnen få fred under fødsel og de første 14 dagene. Sjekk at alt er bra med ungene. Fjern døde unger.

Noen ganger opplever man at foreldre spiser opp ungene sine. Dette kan ha flere årsaker. Mor har ikke nok melk, mor er for ung, mor opplever feil med ungene, mor er førstegangsfødende og legger ungene utenfor reiret for så å spise på dem. Mor kan også stresse hvis det er utenforstående forstyrrelser, og dermed spiser hun på dem for å fjerne dem fra farene. Hanner kan delta i dette. Unger med alvorlige biteskader avlives.

Det er mange som spør meg om hjelp i forbindelse med kaniner. Kaniner kan gå drektige for så å "slippe kullet". Fostrene blir absorbert og forsvinner. Unge og førstegangsfødende er ikke alltid klar for å bli foreldre og det er ikke uvanlig at det første kullet blir dødfødt, eller at moren ikke tar seg av ungene. Når kaninen blir eldre er det vanlig med færre unger i et kull. I naturen gir moren melk som regel bare en gang i døgnet. Et tips jeg leste en gang var å sette moren inn til ungene i 10 minutter noen ganger for dagen. Jeg har aldri selv gjort dette, men mye av årsaken til at mor stresser med ungene, kan være for liten plass. Følg også med på at mor ikke bruker rede som tisseplass. Da bør redet fjernes til et annet hjørne.

Om antall dyr/Samme kjønn

Hvis man skaffer seg to kaniner, kan man velge enten to eller flere brødre som vokser opp i sammen, eller to eller flere søstere. Når hannbrødrene blir kjønnsmodne, kan de slåss ganske kraftig. Dette som oftest hvis det er andre kaniner i nærheten. Som regel ”leke parer” de seg. Kastrasjon på begge hjelper og roer dem ned.  To søstere kan også både slåss og ”leke pare seg”. Den beste kombinasjonen er allikevel et par. Kastrering av hunner og hanner anbefales på det sterkeste. Veterinærer bør bruke gassanestesi.

Man kan også ha flere hunner og en hann sammen. Husk bare at de formerer seg i rekord fart, så kastrer hannen for å begrense parring hvis du ikke skal avle. Jeg anbefaler at hvis kaniner går i flokk, bør det være i partall (for eksempel 2, 4 eller 6 stk).

Tilvenning til nye dyr foregår ved å ta det nye dyret først inn i buret noen timer alene. Dette for at det nye dyret skal få markere seg. Slipp så dyrene ut på en plass, i et rom der de kan ha rømnings mulighet fra hverandre. Som regel går det fint å sette dem sammen etter noen timer. Man setter hunnen inn til hannen og ikke hannen inn til hunnen. Noen ganger har jeg smurt inn den nye kaninen med tissepon fra den andre…lurer den andre med sin egen lukt på den nye.

Kaniner kan godt gå sammen med andre dyr, dog er det viktig å ha ro og tålmodighet. Man kan ikke sette inn smågnagere (mus etc.) sammen med kanin. Kaniner kan sparke i hjel de minste gnagerne, men jeg har mange ganger sett at musene deler matfatet med kaninene ute. Marsvin og kanin går som regel fint sammen, men anbefales ikke. Hannkaniner "parer" seg ofte med marsvinet, noe som kan stresse dyret. Kastrer hannkaninen for å unngå dette. Marsvin og kaniner har også ulikt språk, og mange opplever at marsvinet blir mobbet inn i huset sitt og ikke føler seg trygg. Husk at marsvin er flokkdyr, og de bør ikke stå alene med en kanin, men en av samme art. r. 

Mange ser at kaniner går fint med både katt og hund, men overlat aldri dyrene alene uten tilsyn. Kaniner kan bite og både katter og hunder kan reagere med å angripe hvis slikt skjer. Mange kaniner kan også bli stresset i buret sitt, hvis hunder og katter sitter oppå buret, eller sitter foran og stirrer. La kaninene stå på et skjermet sted når dere er vekke.

OBS! Det er kraftige meninger rundt det å ha marsvin og kanin sammen både hva gjelder atferd og ernæring. Min erfaring er at jeg har sett mange vellykkede kombinasjoner med kanin og marsvin. De har bodd sammen fra de var små og både koser og vasker hverandre. Likevel har de et såpass ulikt språk, at jeg ikke anbefaler dette. Nytt 2011: Kaniner er også bærere av bordetella bronchiseptica, som ikke nødvendigvis gjør kaninene syke, men som kan smitte over på marsvinet og gi alvorlige luftveisprobleme

Om temming

Å få dyra tamme, er kjempe gøy. Derfor er det viktig at vi som foreldre forstår å forklare barna hvordan dyr skal håndteres. Det viktigste er å kose masse med dyret slik at det blir sosialisert. Samtidig er det også viktig at dyrene får ro og fred og hvile. Det er også viktig å løfte dyret rolig ut av buret. Støtt godt oppunder baken på den når man holder dyret, Den skal også støttes under frembeina. La dyret ligge med magen og bena inn mot kroppen din. Kaniner blir usikre og redde hvis de ikke kjenner noe fast under beina. Om du har den på fanget eller i armkroken, trives den best med beina mot underlag. Kaniner skal ikke bæres etter nakkeskinnet eller ørene! Noen ganger når jeg har opplevd at kaninene stritter i mot i det jeg skal løfte dem ut av buret, bruker jeg å legge hånden lett over øynene slik at de stresser ned. Så løfter jeg med underarm og hånd og tar den raskt inntil meg. Andre ganger har jeg støttet foran på brystet med ene hånden og løftet under bak, mens jeg lener overkroppen over og så tett at den raskt er inntil meg. Kaniner kan vrenge og vri og bykse til, så husk å trene på løfting mens man sitter nede på gulvet.

Sitter man i ro på gulvet og lar kaninen komme bort, belønn den da gjerne med at du holder i et salatblad eller gulrot. Dette knytter bånd. Noen lærer de sågar å spise pellets fra håndflaten.

Dyr skal selvfølgelig ikke jages på. Den beste måten å få dyrets tillit på er ved å ha den i det rommet dere oppholder dere i. Har dere den i utebur, er det viktig å kose mye med den hele året. Ta den da ut og håndter den hver dag i minst 30 minutter. Hvis ikke kaninene blir daglig håndtert, fordi man ikke gidder når de står ute, kan kaninen gå tilbake til "vill tilstand". Jeg har hatt mange kaniner inne, som må temmes på nytt pga. manglende sosialisering. Kaniner liker ikke å bli holdt lenge, i hvertfall ikke alle. Det holder med 5-10 minutter fordelt på flere ganger daglig. Jeg nevner dette, fordi mange ikke ønsker å beholde dyrene fordi de føler de ikke får kontakt. Det er derfor viktig å ha dem inne også. Jeg kjenner mange som sammenligner kaniner med kattepuser, nettopp fordi de har et sosialt tett bånd med dyrene inne.

Har du ikke mye tid til den, la den da ha selskap av en annen kanin, eller ta den inn vinterhalvåret.  Ikke la det står ved en støyutløser (vaskemaskin og lignende) og få buret litt opp fra bakken/gulvet (Spesielt hvis dyret viser redsel, er det en fordel i starten å ha den i ansiktshøyde, slik at du ikke virker truende når du bøyer deg over buret. Når dyret er trygt på deg, kan du sette buret ned). Dyret skal ha mulighet til hvile og ro.

Viktig: Når kaniner skal slippes første gang i hjemmet, anbefaler jeg å kun la den gå på et lite område i begynnelsen. Sett også ut dokase til dem på området, så de blir vant med dette. Begynner en kanin ført å tisse i en sofa, er det vanskelig å avvenne dette. Øk området etterhvert som den blir fortrolig med rommene.

Man kan godt skaffe seg et kaninbånd og sele for lufteturer ute. La alltid kaninen bestemme tempoet. Kaninen må være over 4 mnd. Dette fordi skjelettet skal vokse ferdig. Er båndet for kort, kan man kjøpe et Flexi bånd til katt/hund i tillegg (5m.). Kaninen kan også lære seg å hoppe over hinder. Start med lave stokker/plank. Etter hvert øker man høyden. Du kan lese mer om kaninhopping på linkene jeg har lagt ut. Mange av kaninavlslagene har egne hoppegrupper. Dette er virkelig en morsom hobby.

Fakta

Kaninens bur reingjøres 1-2 ganger pr. uke. Noen velger oftere reingjøring ut fra bunnstrø og antall dyr. Man har mange muligheter til bunnstrø, men bruk ikke sagmugg eller spon med impregnert treverk.. Man kan bruke ”Yesterday news”, ”Biostrø”, ”naturstrø”, halm og spon. Tørr bark kan også brukes. Det vanligste og billigste er spon i bunnen. Jeg har ofte også brukt spon under og halm (Halm uten mothaker) over. På vinterhalvåret koser kaninene seg i halmen. Et lite tips ved bruk av spon i innebur, er å legge avis under og spon over. Kjempe lett å bare rulle sammen, så fremt du ikke har en typisk "graver". Enda et tips; når høsten kommer og løvet faller, og løvet ligger tørt og sprøtt på bakken, samler jeg dette inn og slenger inn i burene. Kaninene elsker å base i løvet.

Hvis kaninen blir syk, må du desinfisere buret. Jeg har brukt Virkon S eller Jodosan som fåes på apoteket. Etter vask skylles buret godt. Det kan også være forebyggende å desinfisere buret 1 gang i måneden. Dette må uansett gjøres på utebur/trebur jevnlig. Jeg har noen ganger oppdaget små fluer, bittesmå fluer i uteburene. Disse har jeg fått fjernet ved bruk av Chock spray eller spray/pulver som de bruker i hønsegårdene. Husk at dyr ikke skal være i nærheten når dette gjøres. La det virke litt, reingjøre etterpå/følg bruksanvisning, luft godt og så inn med nytt spon.

Klør

Klørne klippes hver 3. mnd. Bruk en god tang/klotang. Husk sideklørene på fremlabbene. Pass på å klippe noen millimeter utenfor den røde nerven. Er klørne skarpe, finnes egen klofil for gnagere/kanin. Blir klørne for lange får de en feil gange. Jeg har også fått inn kaniner med så lange sideklør på forlabbene at de hadde låst seg i en spiral rundt foten og laget sår. Klørene går i en bue, og hvis du klipper midt inni buen/tvers over, så treffer du ikke nervene. Jeg anbefaler nybegynnere å få hjelp til de er trygge på at de kan klippe selv.

Tenner skal sjekkes for mulig genetisk feil ved tannstilling. Skulle tennene vokse skjevt, må disse klippes/kuttes og slipes av noen med erfaring. Skjev tannstilling medfører ofte at også bakre tenner vokser skjevt. Ved abnorm tannstilling bør dyret avlives. Jeg snakket nylig med en som hadde en kanin med tannstillingsfeil. Hun fortalte at prisen på klipping av fremtenner nå ligger på rundt 3-400 kr. i måneden, og ved rasping av bakre tenner inkl. bedøvelse var prisen rundt 1000.- I tillegg kommer stresset for dyret med reise, bedøvelse og ubehag. Så tenk deg nøye om  hvis du får dette problemet med kaninen. Ikke omplasser en kanin med dette problemet. Da bare overlater du problemet til ny eier. Jeg mener dyret bør få slippe. Les mer om dette lengre nede på siden.

Tips og råd

Man bader ikke en kanin, men ved avføringsklumper som sitter fast i pelsen, kan disse mykegjøres med lunkent vann (gjerne grønnsåpevann som blandes slik: 1 barneskje i ½ liter vann), skyll ut såpen og deretter klipper du vekk toveskiten/avføringen i små omganger. Børst kaninen jevnlig med en myk børste. Fjern tover.

Vissent grønt skal fjernes etter hvert, hvis ikke dannes bakterier som kan slå ut på magen..

Vannflasker og vann/matskåler vaskes en gang pr. uke. Pass spesielt på vinterstid at vannet ikke fryser. Da kan man heller bruke en plastskål/rustfri skål, som ikke tipper. Hundeskåler er fine saker. Keramikk/glassskåler er det vanligste ellers i året, men jeg anbefaler ikke keramikk, da det kan avgi gasser (Avhengig av produksjonsland). Hver dag skal niplene på vannflaskene sjekkes, i tilfelle kulen på tuten har satt seg fast. Hvis det er ekstremt kaldt, kan man legge inn en snøball eller noe grønt (fuktighet), som kaninen kan gnage av. Ved ekstrem varme, kan man legge inn en frossen flaske. Det finnes løse nipler og drikketuter som kan festes på brusflasker...kanskje et billigere alternativ da nipler ofte går i stykker.

Unngå å jage etter dyret. Pass på at det ikke spiser ledninger, eller giftige planter. Unngå trekk og direkte sollys på dyret/buret. Sitt på et trygt sted, eller på huk når du holder dyret.

Dyrene føler større trussel når vi bøyer oss over burene, enn når vi setter oss ned. Sett gjerne buret på et bord, snakk til dyret når du kommer mot det, og la dyret få øyekontakt. Å stirre på et dyr kan føles svært skremmende for dyret. Er det redd, så ikke glem å blunke. Rovdyr stirrer på dyrene, før de angriper. De fleste kaniner som bor inne, har fri tilgang til rommet det står i. Men, vær varsom med å ha det løs hvis dere er borte. Fjern alt som er farlig å gnage på.

Tilvenning til andre husdyr som hund og katt etc. skal foregå under kontrollerte forhold.  La de aldri være uten tilsyn. Som regel godtar hunder og katter de nye familiemedlemmene etter litt tid. Dette fordi de er innenfor deres eget territorium. La dem snuse forsiktig på hverandre og gi dem like mye oppmerksomhet.

Det er flere som har spurt om kaninen kan være alene en helg. Det skal gå fint. Sett fast ekstra vannflaske/skål, slik at den har to literflasker/fulle skåler. Legg inn rikelig med høy og nok mat. Det kan være en fordel om du får en nabo til å kikke innom. Mange lar kaninene være hjemme i helgene fremfor å ta de med. Samtidg er det mange som har et ekstrabur på "hytta" og en transportkasse med som de bruker til hus når de ankommer feriestedet. Noen tar også med seg sammenleggbar luftegård, så har de transportkassen somn hus inni luftegården. Under bruker de pressenning inne og lar de beite i samme på dagen under tilsyn. Jeg brukte også ofte parasoll som jeg satte rett i bakken. Dette ga ly for sol og regn og innsyn over buret (rovfugl). Hvis det var veldig varmt, hang jeg opp laken på deler av luftegården slik at de hadde skygge der også.

Om ernæring

Alle kaniner skal ha tilgang til tørt høy. Hvis det oppstår snue, bør høy unngåes (Sjekk om høyet kan være gammelt, full av mugg/midd eller veldig støvete). Hvis sponet er veldig støvete, bør dette også skiftes med f. eks. biostrø/yesterday new. Erstatt evet. med grønnsaker/grønt gress til nytt høy anskaffes. Kontakt veterinær ved snue. Tørkede blader fra selje og brennesle er supert. Husk at grønt gress inneholder mye vann, og mengden gress må økes betraktelig i forhold til tørt høy. Helsemessig anbefales lite gress og mye høy. Gress på høsten er ofte råttent og kan gi store problemer for mage og tarm. Ofte med dødelig utgang.

Kanines hovedfôr består av høy. Man kan godt gi kanifôr som pellets i tillegg. Noen bruker også gnagerblandinger, men det er viktig å ikke gi dyrene for mye pga. faren for overvekt. Mange av gnagerblandingene inneholder usunne ingredienser for kaninen. Dette kan føre til feilernæring og problemer med mage/avføring. Kaninen plukker som regel ut det de syns smaker best og ikke nødvendigvis det som er sunt. Pellets bør ikke være mer enn 6 mnd. gammelt. Vanligvis gir man 0.25 dl pellets pr. kilo kroppsvekt pr. dag. Det tilsvarer som regel 1/2 dl. på dvergkaniner rundt 2 kg. Har man rikelig med høy, trenger man ikke i mer enn noen spiseskjeer med pellet pr. kanin pr. dag ( Dvergkaniner). Har man diende eller større kaniner  og aktive utekaniner, kan de trenge noe mer. I tillegg kan de få grønnsaker og frukt. Unngå rød og grønnkål, rå poteter og potetroer (kokte usaltede poteter er greit), bønner og bønnespirer samt avokado. Slangeagurk, aubergine, squash, tomat og rødbete, er heller ikke lurt. Unngå også gjærende bær/frukt som plommer, moreller, druer og kirsebær.

Dette liker de

Salat, (kinakål, brokkoli, blomkål, kålrabi gies i veldig små mengder med fare for tarmgass), gulrøtter. (Av og til litt eple, melon, appelsin, pære, kiwi, jordbær, bringebær men ikke alle liker dette). De liker å ha noe å gnage på som for eksempel: selje, rogn, or og osp og blåbærlyng. Frukt og grønnsaker bør gies i små mengder. Eksempel: 1/2 gulrot pr. kanin, pr. dag. 3-4 salatblader, 1 eplebåt. Salat er ikke farlig å få i større mengder, men jeg ser at mange kaniner får seg en "favoritt" og da utelukker de gjerne høyet, eller annen sunn mat...akkurat som oss mennesker. Mye frukt og grønt gir også mer urin og buret må reingjøres/skiftes oftere. I tillegg inneholder det mye vann, og enkelte salater inneholder lite næring. Noen kaniner får løsere mage av salat.

Unngå å plukke gress ved lufteplasser for hunder, og langs veien. Man kan også gi litt syreblader, løvetannspirer, kokt usaltet ris, tørt  grovt brød/knekkebrød og enkelte sunne frokostblandinger uten sukker. Siste 2011: Kaniner tåler dårlig gluten, derfor skal brød/knekkebrød og andre produkter med gluten unngåes. Noen kaniner elsker også groblader. Løvetann og gulrøtter kan gi rød urin, men er ufarlig. Sjekk alltid om dyret er vant med grønt, hvis ikke, må dette tilvennes forsiktig. Bruk lite av kålprodukter.

Husk at små dyr ikke trenger fôr som en hest. Enkelte dyr kan få mage problemer ved skifte av fôr. Bland derfor nytt og gammelt fôr i en overgangsfase.

Annet de "kan" spise: kløver, brennesle, ryllik, balderbrå, reddikblader,rød paprika, persille. dill, spinat, stangselleri, sellerirot, bønne og erteblader, basilikum, kjørvel, mint, gulrottopper (det grønne), romanisalat, merian og salvie. Hasselgreiner, or, selje, lind, lønn og usprøytede frukttrær. Urter skal gies i naturlig form.

Kaniner kan trenge tilskudd av A/D/E/C vitaminer. For mye D vitaminer kan gjøre dyrene syke. Vanlig pellets og høy skal i utgangspunktet dekke behovet til kaninen uten behov for tilsetning av vitaminer. Sjekk innholdet i pelletsen. Rådfør deg gjerne med veterinær hvis kaninen er syk og hør om den trenger vitamintilskudd.

Obs! Nå er det slutt på å bruke kalk og mineralsteiner. Fôret skal dekke alle næringsbehov, og det er da helt unødvendig og heller ikke bra å gi dem tilgang til salt og kalksteiner.

Noen Rasebeskrivelser:

Hermelin, Dvergvedder, Californien, Hotot, Sallande, Perle ekorn, Alaska, Havana, Tan, Hollender, Hvit land, Blå Beveren, Fransk Wedder, Belgisk Kjempe, Zobel, Rex, Sort Sølv, Thyringer, Schecke, Sachengold og Angora.

Det finnes mange flere raser som du finner beskrivelse av på sidene til Norges kaninavlsforbund.

Løvehodet kanin og nyere raser.

I 1997 hørte jeg for første gang om en ny rase som hadde kommet. Denne kaninrasen skulle ha masse pels rundt hodet og ble kalt løvehodekanin. Ført noen år senere skulle jeg se den for første gang. Det var innehaver av dyrebutikken jeg jobbet i, som hadde importert inn denne rasen fra Holland. Det som var interessant var at det allerede da fantes flere utgaver av denne løvehodekaninen. Mitt første møte var med dvergvedder utgaven. Problemet med de første som kom, var at det ikke fantes papirer på dem, og ulike oppdrettere leverte inn avkom på en felles stasjon for dyresalg. Dermed var faren for innavl veldig stor. Jeg valgte likevel å importere inn 10 stk, og beholdt 9 av dem. Det var veldig rart med denne rasen, for noen hadde store manker, andre noen tufser på hodet og andre igjen mye sidehår på kroppen. En mistet hele manken og så ut som en helt vanlig blandingskanin, en hadde ikke manke og fikk avkom med store manker. De hadde alle et nydelig gemytt og virket mer tillitsfulle enn andre kaniner. Jeg tenkte i ettertid at varmen som pelsen gir, kan være en medvirkende årsak til at de er mer makelig anlagte.

Etter et par år, ble jeg kjent med en som bodde på østlandet og som kunne fortelle at hun hadde løvehodet hermelin. Jeg hadde ikke internett på den tiden, så jeg kontaktet folk via blader og annonser for å høre mer om deres erfaringer med rasen. I løpet av kort tid hørte jeg om Satin Jamorakaninen, Teddyløvekaninen, dvergvedder løvehodet, hermelin løvehodet, Løvehodet original, fuchs devrgvedder/hermelin, dvergangorakanin, angoreløvehodet kanin og en miniminimini hermelin som skulle være enda mindre enn de vi kjente til. Sistenevnte må jeg fortelle en liten historie om. Sjefen min dengang, hadde importert inn noen eksemplarer av disse minihermelinene. Han solgte de ut, og etter et halvt år, kom en kunde inn i butikken, bærende på et digert beist av denne utgaven (sånn ca. 4-5 kilo) hehehe. Det var nok mye rart som ble blanda sammen på de store dyreutsalgene i utlandet.

Jeg syns det var sånn stas når jeg endelig fikk min første datamaskin og kunne gå inn å lese om disse kaninene på nettet. Mest av alt fant jeg opplysningene i USA og i Tyskland. Populæriteten hadde eksplodert på kort tid for disse rasene. Jeg opplevde samtidig at mange av de hadde store genetiske problemer i form av tannstillingsfeil, ekstremt ømtåelige mager, problemer med hårballer, at avføring kunne sette seg fast i for lange hår bak, og at de fikk mye pels rundt kjønnsorganene (luktet mer tiss på enkelte). Jeg må innrømme at før jeg ble kjent med disse problemene, hadde mange av mine avkom kommet ut på markedet, og der ble de igjen paret opp med andre som høyst sannsynlig kom fra meg. Heldigvis reiste flere som falt for denne rasen til Danmark og Sverige og fikk inn nytt blod. Men på slutten av 90-tallet var rasen som sagt veldig ny.

En løvehermelin eller løvedvergvedder skal veie like mye som etter standarden for disse rasene (noe avvik forekommer i vekt). Det samme gjelder teddyløven, eller teddydvergvedderen (kjenner ikke til oppdrettere her i Norge som avler teddy dvergvedder). Jeg ser at Løvedvergvedder nå er godkjent i Nordisk kaninstandard med vekt mellom 1.41 og 1.9 kg. Løvekaniner kan nappe pelsen ved fødsel, og ikke alltid vokser denne pelsen ut igjen. Rasen ble til i Belgia etter at de krysset ulike andre raser sammen (1996 er nevnt). Høyst sannsynlig var den originale mixen Belgisk dverg, fuchs, langhåret dvergkanin og noe som er kalles Jersey Wooly. Ungene har en periode ganske mye pels, men mister dette etterhvert . Den originale løvehodekaninen er nå godkjent  i Nordisk kaninstandard. Etter det jeg husker skal ørene være maks 7.5 cm, manken mellom 5 og 7.5 cm, pelsen på kroppen tett og lengde ca. 2.5cm.Vekt på original løvehode er 1.31-1.7 kg.

Enkeltman genet (Mm) betyr at manken liggere rundt hodet i en "ring"  Samles i en V bak nakken. Ullen rundt halsen er lik angoraull. Dobbeltmanke (MM) betyr at det er mer ull rundt halsen, i tillegg er det ofte ull langs sidene på kroppen. Noen får også lengre pels på hele kroppen inkludert pelsen rundt hodet. Det er ut i fra dobbelt mankegen vi har fått bl. a teddyløvene. Parer man to med ulike gen, kan det slå ut begge veier, og siden mankegenet er så sterkt, kan man også parre en løvekanin med andre, der avkommet kan få manken. Hybrider er vanskelig å skille fra ekte løvehoder. Jeg har hatt kull der hunnen har vært en ren dvergvedder og hannen en løvehodekanin. Ungene som har båret mankegenet er helt like til unger fra rene løvehodekaniner.

En teddyløve skal ha lang pels på hele ansiktet. Det skal den også ha på ørene.  Forskjellen på en angora og en teddyløve er at teddyløven ikke behøver å klippes. Pelsen må børstes minst 4 ganger i uken, helst daglig, og de egner seg lite til å stå ute hvis været er fuktig. Jeg vil anbefale at man klipper ned hårene rundt kjønnsorgan, og litt rundt øynene slik at de kan se.

Satin Jamora er en japanerfarget dvergangora som ligner veldig på Fuchs. Denne rasen blir nå kalt enten Jamora, der vekten er 1.9-2.4kg, eller Satin Angora som veier rundt 3.5 kg. Hvorvidt detter er to helt ulike typer er jeg usikker på, da jeg har tidligere sett betegnelse både Jamora, og Satin Jamora. Rasen har vært offisiell i Sverige siden 1994/99 og etter det jeg kjenner til er den tatt opp i Nordisk kaninstandard i 2001. Rasen stammer fra USA. Vanlig farge er sebrafarget eller japanerfarget. Fargen er ønsket i hvit med grå eller svarte tegninger men den finnes i mange andre farger. Lengden på pelsen er 7 cm som vokser ut etter 90 dager ved klipp. Fuchs kaninen veier rundt 3 kg, men jeg har sett fuchsdvergvedder og fuchs Hermelin.

Obs! Mange av de nye langhårsrasene skifter pels når de er 6-8 uker og gjerne enda en gang før de er 8 mnd.

Ekstra! De senere årene har det blitt svært populært med nye pelsvarianter. I tillegg til de som er nevnt litt her er det avlet frem Hermeliner med Rex - pels. Rexen i Nordisk kaninstandard ligger på rundt 2.5kg. Denne pelsen er silkemyk og det kjennes ut som man tar på fløyel. Jeg møtte en oppdretter som hadde klart å få en hermelin med rexpelsen...veldig spesielt. Jeg vil anbefale at man passer ekstra godt på fôring av langhårskaniner. De kan få forstoppelse pga. hårballer i tarmsystemet, og mange er mer ømfintlige når det gjelder grønnsaker. Noen får en pels som lettere tover seg enn andre. Langhårsraser egner seg lite som utendørskaniner pga. fuktighet som igjen gir tover i pelsen. Jeg har også opplevd langhårskaniner som har en slags vridning neders ved pelsroten. Disse kaninene sliter veldig med tover da pelsen vokser med i virvler. Når pelsen blir slik blir det så tett inntil kroppen at huden ikke får luft og det kan komme midd. Jeg har også fått inn kaniner med så mye tover som har inneholdt høy og spon. Faktisk har også høyet sydd seg inn i huden og gitt stygge sår. Biopellets/yesterday news eller grover spon i bunnen kan være en løsning for å unngå tover på langhårskaniner. Husk bare å børste og stelle pelsen jevnlig. Vil du ikke ta den jobbe, skaff deg en kanin med mindre pels.

Forebyggelse og behandling av sykdom hos smådyr

OBS!!! NOEN STERKE BILDER HER, Men jeg har valgt å legge de ut for bedre forståelse og kunnskap.

Hvis kjæledyret blir sykt, er det viktig å hjelpe så snart som mulig. Dyrene prøver ofte å skjule at de er syke. Derfor dreier det seg oftere om timer enn om dager før dyret må behandles. En veterinær bør oppsøkes snarest hvis dyret er; slapp, øynene er smale/matte og dyret ikke tar til seg næring/væske. Følg også med på endring av avføring. Det samme gjelder skade. Selv i et lite bittsår kan det dannes betennelse. Det finnes enkle råd for en del plager, som er verdt å vite om. Men husk allikevel, at hvis du er det minste i tvil om noe, er det kun en ting som gjelder: oppsøk veterinær!

Veien til et sunt liv.

Det viktigste forebyggende tiltak du kan gjøre er å holde bur, vannflaske og matskål reint. Skyll alltid godt, for å fjerne farlige såperester. Fuktighet er raskeste vei til mage/tarm parasitter og forkjølelse. Alt skal være tørt. Selv råe grønnsaker skal være romtempererte og tørre. Alt vissent grønnfôr skal fjernes, og vått høy skal ikke forekomme. Det anbefales egen skål til grønt og frukt, samt høyholder til høyet.

Mage/tarm problemer.

Denne kaninen døde dagen etter ankomst. Jeg valgte å se hva problemet var for å lære mer. Den må ha hatt store smerter med tanke på luft, slimete og leiret avføring i forhold til størrelsen på resten av tarmen som sees øverst på bildet.

Jeg skriver en del om mage og tarmproblemer, da dette er vanligste dødsårsak hos kaniner. Det har kommet inn mange, mange kaniner som har vært i siste stadiet av livet, nettopp grunnet mage/tarmlidelser. Hovedårsaken er nok i stor grad feilernæring, men også transport og stress kan være en årsak. Vi har lett for å la oss friste med all tilgangen på godiser til våre kjæledyr. Veldig ofte får jeg telefoner der dyreeiere spør: Er det noe mer jeg kan gi den? Kan den få dette også? Vi har hatt mange runder på det tidligere forumet når det kommer til ordet gnagerblanding og kaniner. Hva er egentlig en gnagerblanding? En gnagerblanding består av ulike tørkede grønnsaker, frø, korn, frukt og pellets. Noen inneholder et bredt utvalg av ulike sorter, andre inneholder et mindre utvalg. Pellets kan være komprimert høy som også er tilsatt ulike næringsstoffer og/eller kornprodukter.

I vill tilstand spiser kaninen gjerne rotfrukter, spirende frø, bark og knopper fra løv og bartrær, blader, urter, kålvekster og gress/steppegress. Kommer de i områder med annen spennende mat, fortærer de gjerne noe av dette også. Men, i gnagerblandingene inneholder fôret ofte ingredienser de ikke spiser så mye av. Dette kan være mais, solsikkefrø, johannsesbrød, puffet havre mm. Problemet er ikke å gi en liten, bitteliten mengde av dette, men at dette blir hovedfôret. Jeg har vært både i dyrebutikker og hos private, der det står store matskåler og lite høy. Kaninens daglige kost bør bestå av minst 80% fiberrikt høy og de resterende næringsemnene kan være grønnsaker/frukt og pellets. Pellets eller kaninblanding for en 2 kilos kanin bør ikke være mer enn 2-3 spiseskjeer og når jeg nevner dette til kanineiere får de som regel store øyne:-) Noen ganger har kaniner blitt innlevert her med en liten metallball (kaller det høyball) som henges i taket på kaninburet. I denne henger da bittelittegranne høy, så henger det rundt i buret 2-3 stenger med "kaningodt" og i skåla er det fylt opp med fôr, youghurtdrops osv. Kaniner skal ikke ha melkeprodukter annet enn når ungene dier. Jeg har brukt biola kun for mageregulering, men kuttet dette ut da Zoolac og Critical care kom på markedet, og det nå finnes pulveroppmatningsfôr (Bl.a Critical Care) for syke dyr. (Har jeg ikke hatt tilgang har jeg likevel brukt biola).

Etter alle årene med feilinformasjon rundt fôringen og ikke minst feilvarer solgt i faghandelen som vi tror er bra for dyra, har jeg falt ned til i større grad å sjekke hva dyrene spiser i vill tilstand. Mange glemmer også at dette er små dyr med liten mage og at det er langt viktigere å gi kaninen mosjon enn å overfôre med godiser for å kompensere for manglende frihet/mosjon.

Betennelsestilstand i tarmen kan vises ved slimet, vannaktig, blodig avføring. Bakteriesykdommer som bl. a salmonella og E.Coli kan også gi akutte utslag selv om dyrene er i god form. Ofte kan brå overgang til fôrskifte eller feilernæring og dårlig fôr utløse et utbrudd av disse bakteriene. I tillegg kan stress føre til sjokkreaksjoner som  medfører for rask transport av fôret til bakeste del av tarmen. En ting som sjeldent er nevt er at transport er en svært stressende situasjon for enkelte dyr. Jeg har opplevd at friske dyr har dødd samme dag de har kommet hit. Jeg husker en undulat som bare falt død om etter bare noen timer her, kaniner som har fått mageproblemer til tross for at jeg første dagen lot dem gå på høy og vann, fikk ro og samme mat de var vant til i starten. Jeg forstod ingenting og det gjorde heller ikke eierne. Disse problemene opplevde jeg hovedsaklig på kaniner og fugler. Jeg har grunnet mye på om årsaken har vært at disse dyrene har vært lite håndtert av mennesker. Plutselig skal de opp fra utegård og hus, inn i en pappkartong, reise og deretter inn i nye miljøer.

Jeg pleide å blande 2/3 av fôret de var vant med med 1/3 av nytt fôr (pellets). Etter 3-5 dager skiftet jeg mer og mer over til nytt fôr. I denne fasen ga jeg ikke grønt eller frukt. Rikelig med høy og vann. Dårlig høy kan også gi akutt mageproblemer. Det er viktig at høyet er tørt og lukter godt. Muggent høy er farlig for dyrene.

Løs mage/diaré

Inntil 3 dager kan man fjerne alt fôr og grønt. Bare gi høy. Erstatt drikkevannet med svak kamille te, uten sukker. Blåbærlyng er også fint mot diaré, tørkede blåbær, eller 3-5ml.blåbærsaft 3-5 ganger om dagen.

Hvis dyret ikke får nok væske, vil det dehydrere (tørke ut). Ha alltid pipette, eller en engangs sprøyte liggende. Gi væske forsiktig inn fra siden av munnen. Man kan gi ca.1 ml. annenhver time (eller så mye den orker). Vær forsiktig, så den ikke får væske ned i lungene, da kan den dø. Man kan også prøve å gi litt havregrynsvelling, og/ eller kokt ris. Naturell yoghurt/ Biola stabiliserer tarmbakteriene, noe som er fint å gi hvis diaréen vedvarer. I drikkevannet kan man pr ½ liter ha i 1 ts. sukker/druesukker eller fruktsukker og ½ ts. salt. På apoteket kan man få kjøpt noe som kaller GEMS og hos veterinærkontorer fører enkelte noe som heter Bio-Lapis og som også kan blandes ut i vann og gies hvis dyret er dehydrert. Gi kullslått vann, ikke iskaldt. Kontakt veterinær hvis det ikke gir seg i løpet av 6-12 timer. Jeg har i flere år også brukt Zoolac som fåes på flere veterinærkontor. Denne pastaen er lett å gi og stabilisere som regel magen i løpet av noen dager. Samme gjelder critical care.

På enkelte veterinærkontorer selger de nå næringsmat som dyrene kan få. Dette er et slags pulver (Bl.a Critical care) som blandes ut i vann og kan gies også via sprøyte. Jeg har også lagt pellets i vann og brukt dette iblandet vitamintilskudd/mineraler. Hvis dyrene har blitt veldig slappe og veldig tynne, har jeg også brukt Nestlè barnegrøt enten da mais, eller havre/hvete ris. Dette har jeg laget velling av. Eks: 1 ss Havre/hvete/ris, 5ss lunkent oppkokt vann som blandes sammen i eggeglass til velling og gies med engangssprøyte. Groblader kan også hjelpe på mageproblemer.

Kaniner kan få mark/innvollsorm ved mye beiting. Ved mistanke om mark i magen kan følgende behandling gies: Panacur: 1/2 strek pr. kg. kroppsvekt i 5 dgr. Ny kur etter 14 dgr.

Forstoppelse/kolikk

Denne kaninen døde i løpet av noen få dager, til tross for besøk hos veterinær. Som man kan se på bildet til venstre hadde den en stor kul på magen. Den drakk ganske bra, men ingenting gikk gjennom tarmene, men ble liggende å fylle opp magesekken, der dette tilslutt presset på indre organer. Jeg fikk beskjed om å vente noen dager for å se om det ble noe bedring. Den gang fikk jeg ingenting mot problemet, og ingenting ble foretatt på veterinærkontoret. Kaninen døde 2 dager etter besøket. Den var ikke utmagret når den døde.

Fjern pellets/gnagerblanding, gi tørt fint høy. Litt yoghurt naturell/Biola som nevnt ovenfor (dette kan enten gies via sprøyte 05 ml. 2-3 ganger pr dag) eller gi litt renset parafin 1.0 ml. til kanin pr kilo kroppsvekt, til man ser at magen er i vigør igjen. Man kan også gi sviskesaft for babyer (fåes i butikken)1 ml. 1-2 gng. pr dag er nok. Det er også foreslått ricinusolje der det gies 2-4 ml. i 2-5 dager. Massere magen forsiktig. La dyret få bevege seg. Sørg for at dyret får i seg væske som nevnt ovenfor. Linfrø eller litt linfrø olje, kan blandes i maten (prøv deg frem med mengden - 1 ts linfrø eller 0.5 ml. linfrøolje). Man kan også prøve noen biter med sisselrot, fiberknekkebrød, kruspersille eller peppermynteblader. Enkelte dyr får forstoppelse pga hårballer som dannes når de vasker seg. Her kan man bruke litt maltsoft/kattemalt. KONTAKT VETERINÆR HVIS IKKE BEDRING INNEN 6-12 TIMER. Zoolac brukes i mange tilfeller for å stabilisere magen. Fåes på veterinærkontoret. Jeg nevner ulike løsninger her, fordi jeg selv har prøvd ulike løsninger. Noen ganger blir dyrene friske, men det avhenger helt av hvor tidlig behandling starter og hva hvilke årsak som ligger til grunn for problemet.

Pass på at ikke maten inneholder mugg eller midd. Sjekk dato på fôret og husk at pellets og høy skal oppbevares tørt. Jeg har valgt å fryse pellets hvis jeg har kjøpt for mye, ofte fryser jeg i porsjonspakker for en uke av gangen. La fôret bli romtemperert før du bruker det. Husk at kaninen alltid må ha tilgang til rikelig med vann, og sjekk niplene så de ikke setter seg fast eller er ødelagte.

Veldig ofte har jeg sett at for å få fart på tarmene igjen, må det klyster til. Jeg har da hatt 1 barneskje grønnsåpe i 5 dl. lunkent/varmt vann (kroppstemperert). Det finnes gode gamle pumpeballonger av den orange typen som jeg syns er best. La litt av vannet renne ut av tuten på klystereret, eller ha litt vaselin på tuten, slik at det ikke er vondt for kaninen. Du skal IKKE dytte klysteret langt inn. Det holder med 1.5 cm. inn og deretter forsiktig  trykkes litt av væsken inn og deretter vente og se om det kommer avføring. Øk mengden forsiktig og vent gjerne litt så det får tid å virke. Jeg har aldri brukt mer ennn rundt 2 ml. så det setter igang og får løsnet. Jeg har reddet mange kaniner fra døden ved bruk av klyster. Hvis kaninen ikke får ut  avføringen, så nytter det ikke hvis denne har forsteinet seg å løse dette opp med noe som trykker på fra andre siden ( f.eks. renset parafin ol.) Ofte har det forplantet seg langt oppover og i magesekken fylles det på og fyllet trykker på vitale organer. For noen år siden kom en kanin inn her med regelrett "trommemage". Den kom rett fra veterinærkontoret, der de hadde sagt at eieren skulle vente noen dager å se an situasjonen. Hvis en hest har kolikk er det hastesaker. Denne kaninen ville dødd før et døgn med det presset den hadde. Jeg brukte klyster og måtte gå veldig forsiktig frem. I starten kom bare vannet ut igjen, før det plutselig løsnet. Det kom ut avføring nesten like store som druer. Etter de første store klumpene kom det ut sinnsykt flere knerter som ble mindre og mindre i størrelsen. Det var så godt å se hvor godt dette var for kaninen. Eierne var helt sjokkert over at det kunne være så mye inni denne lille kaninen. Den overlevde og hadde det fint videre.

Coccidiose

Hvis kaninen får utbrudd av coccidiose er det flere tiltak som må til for å få bukt med dette problemet. Alle kaniner har cocsidier i tarmen som en naturlig tarmbakterie. Når det blir en overflod av dette, bryter sykdommen ut. Avføring kan virke vann og slimaktig og de mister fort vekt. Ofte virker dyrene apatiske. De får også ofte krum rygg. Behandling bør starte innen 6 timer etter utbrudd og kaniner med sykdommen må isoleres snarest mulig da dette er veldig smittsomt. Svake dyr eller stressa dyr har lettere for å få utbrudd. Smitte på unge dyr slår ut før de som regel er 3 mnd. For å få riktig behandling taes det blodprøve (at ikke leveren er angrepet) og avføringsprøve.Selv om Coccidiose som oftest er dødelig kan man ved tidlig start på behandling kurere problemet. Tidligere ble det ofte brukt Baycox, mens det i dag er vanlig med Sulfadimidim natrium som man gir via drikkevannet, eller sulfadimidin som man gir via sprøyte direkte i munnen (Det blir også brukt et preparat som kalles Amprosol vet). Det finnes også et middel som kalles Amprol. Mange av kaninene dør av dehydrering og svekket immunforsvar. Parasitten har en levetid på ca. 10 dager etter behandling, derfor må ikke dyrene settes sammen med andre før behandlingstid er ferdig. Alle dyrene kan være smittebærer og det bør derfor entes taes avføringsprøve på alle dyrene, eller behandle alle dyrene samtidig. Vær klar over at smitte finnes i avføring og ofte kan beitende dyr smitte hverandre (sauer, kaniner, høns etc) ved at de beiter der det finnes avføring med smitte. Jeg kjenner til oppdrettere som har desinfisert burene og latt dem stå i to år, for så å starte opp igjen...og fått samme utbrudd. De fleste avliver dyrene, hvis de ikke dør brått. Alt må desinfiseres også rommet dyrene står i. I tillegg må burstrø skiftes hyppigere.

Trommesyke er et annet problem som ofte kommer i forbindelse med gjærende fôr. Dette kan føre til gassdannelse i tarmen, så kan den bli lammet og deretter får kaninen åndenød. Det er sjeldent dette kan behandles og kaninen dør ofte i løpet av kort tid (noen ganger kan det gå noen dager). Kaniner kan få dette problemet både ved stresssituasjoner (transport, fôrskifte, flytting, bråk osv) og ved feil fôring eller overfôring av f. eks. vårgresset, kløver, kald mat fra kjøleskapet, frossent grønt den spiser ute, kålprodukter, roer, ferskt brød og bønner...for å nevne noe. Jeg har fått mange kaniner inn som følge av dette problemet. Noe kunne kanske vært ungått ved riktig fôring og forsiktig tilvenning til beite på våren.

Byller/betennelse i huden.

Denne kaninen (bildet til venstre) kom inn og ble avlivet. Det hadde begynt med et lite sår, og eieren "Håpet det ville bli bra av seg selv". Bittsår og sårskader som oppstår hvis kaninen f.eks. gnir seg mot noe skarpt kan gi kraftig betennelse. Problemet med å avvente for lenge er at betennelsen kan lage ganger innover i huden og ikke er reverserbart. Bildet til høyre er et betennelsesår under haken på en kanin. I det jeg pirket borti skorpen åpnet den seg med en gang og ut rant store mengder med betennelse. Dyret ble avlivet.

Dyr kan få betennelse i huden (Byller) pga. bittskader eller insektstikk. Kaniner får også byller under haken hvis de gnir haken mot noe skarpt som de vil markere. Noen får også byller i skjeven pga. feil tannstilling. Kjenner man en byll/hevelse, må denne fjernes/åpnes. Dette skal gjøres hos veterinær. Hvis det er en liten byll kan man prøve å stikke hull på den. Man kan også legge grønnkål på byllen. Hvis den skiftes hver time, kan dette trekke ut verken. Ved sårbehandling kan man bruke saltvannsoppløsning, Pyrisept, eller en Teetre olje. Ta en dråpe Teetre olje på en fuktet bomullsdott, og rens forsiktig. Man kan også bruke fortynnet Lavendel (1 dråpe i 1 dl. lunkent vann).

Kaniner elsker å gni haken sin på alle mulige steder...også der det kan være en rusten spiker, piggtråd eller ødelagt netting.

Etter rensing kan man smøre såret inn med Hypericum salve/ ringblomstsalve/sår pulver eller Calendula barnepudder. Hvis ikke all betennelse fjernes, forplanter det seg innover i kjøttet på dyrene. Svært ofte må det brukes antibiotika. Byller som her beskrives med egenbehandling er de små som ikke er større enn 1/2cm. Er det større byller MÅ man oppsøke veterinær, slik at de kan bedøve kaninen og skylle/ rense såret skikkelig.

Acticoat er en "kompress" på 10x10 cm brukt for sårbehandling av leger. Denne kompressen er laget av ekte sølv og sammen med gelé legges den direkte i såret og trekker ut betennelsen. Acticoat er utrolig effektivt og helbredelsesevnen er på over 97% på dyr jeg har behandlet med dette. Acticoat kan klippes i små remser, deretter skylles det i rent kaldt vann, før geléen legges på. I 3 dager skal det ligge, deretter tar man det av, skyller det, gjentar prosessen med gelé og la det ligge enda 3-4 dager. Acticoat kan kun brukes av helsepersonell, og jeg vil virkelig anbefale veterinærer å ta dette produktet inn og prøve det. Det er firmaet Smith+Nephew som fører dette ( Smith & Nephew Pty. Ltd.211 Wellington road, Clayton 3168 Australia). Har du erfaring med bruk av sølv setter jeg pris på å høre fra deg.

Husk at jo tidligere man får hjelp til behandling av betennelse, desto raskere går helingen og større er sjansen for et velykket resultat. Ikke prøv å leke veterinær hvis du ikke er trygg på det du gjør. Hvis ikke en veterinær gjør et tilfredstillende arbeid og man ikke ser forbedring innen noen dager vil jeg anbefale å oppsøke en annen veterinær.

Bittskader kan være ganske stygt, og det har hendt at jeg har fått inn kaniner her med ødelagt tiss eller testikler. Kaniner har også skarpe klør som har revet opp mage og gitt stygge skader. De kan bite seg fast i hverandre og sparke løs. Kaniner som viser sterk aggressivitet må skilles.

Øyeproblemer

Hvis kaninen får rennende øyne kan dette skyldes katarr eller betennelse. Hvis det er blank utflod har jeg behandlet dette med kamillete. Jeg koker opp vann og lar kamille trekke en stund i vannet (som te). Når det er avkjølt har jeg bare helt alt oppi en flaske som jeg kan ha i kjøleskapet. Daglig tar jeg ut flasken (ca. 1/2 liter) og lar den stå litt for å få værelsestemperatur. Så fukter jeg en bomullsdott med kamillete og vasker forsiktig rundt øynene. Er det betennelse (hvit utflod) går jeg til veterinæren. Min beste erfaring er øyedråper Khloramfenikol, og ikke salve. Det finnes andre salver som også brukes. Pass på at kaninene ikke står i direkte trekk ved et vindu. Hvis kaninen har betennelse, kan dette smitte over på andre kaniner, og de bør få stå alene til de er bra.

Tannstilling

De senerer år har mange dyr fått plager pga. genetiske feil. Et stort problem hos mange er tenner som vokser feil. Kaninen øverst til venstre måtte avlives. Mens vi kan se den ene undertanna, har overtenna vokst innover i munnen, opp i sirkel og inn i kjøttet i ganen. Derifra har det blitt betent både i nesa og øynene etter at tennene har kommet gjennom ganen og inn i nesekanalen. Samme problemet har vært med de to andre kaninene med overtenner som har vokst innover i munnen, men her var det ikke så ille.

Det virker nesten som det er noe galt med kraniet i forhold til underskjeven. Jeg har også fått inn kaniner der tennene i overmunnen har vokst på utsiden av underskjeven og innover...og demed låst underskjeven. Hvis du ikke er stødig på hånden og kan klippe selv(med avbitertang og da ikke noe kjøkkensaks), vil jeg faktisk anbefale avliving av dyr med skjeive tenner. Disse dyrene må aldri avles på eller med. Jeg har fremdeles (år 2011) besøk av dyr som trenger nedklipping av tennene. Så lenge ikke også de bakre tennene må klippes/raspes/slipes, kan man holde det ved like med jevnlig klipping. Husk at dyrene plages veldig av for lange tenner. De klarer ikke å male opp maten skikkelig og kan få problemer med magen sin. Mange er også tynne når de kommer hit og har sår i og rundt munnen.

Mange kjøper dyr som dessverre utvikler skjev tannstilling. Dette medfører at tennene må klippes/kuttes og slipes jevnlig. De fremre tennene utgjør ikke det største problemet. Derimot viser det seg at også bakre tenner kan få en abnorm vekst. Rasping av bakre tenner gir svært sår munn, må oftest gjøres med bedøvelse og må gjentaes flere ganger pr år. Via samtaler med flere oppdrettere av ulike gnagerer viser det seg at dette skyldes først og fremst genetisk feil. Man kan til en viss grad redusere tannvekst (normal) med tilgang til kvister. Dog har dette ingen hjelp mot skjev tannstilling.

Skjev tannstilling kan forårsake sikling (som gjør haken og halsen våt og sår), avmagring og mage/tarm problemer. Det har blitt foreslått fra veterinær trekking av fortenner? Ved trekking av fortennene, mister dyret evnen til oppmaling av fôret. Det har også blitt anbefalt av veterinær å gi mer høy og mindre kraftfôr, da dette ville hjelpe mot feil tannstilling? Enkelte sier at avkom ikke behøver bli preget av tannstillingsfeil, andre at avkom vil være arvelig belastet med dette.

Genetisk feil er arvelig betinget sier oppdrettere. Disse dyrene må ikke avles videre på. Dyr som har feil tannstilling i bakre tenner bør avlives, sier oppdrettere. De gjennomgår store smerter og påkjenninger før, under og etter rasping av tennene.

Kan problemet skyldes for mye innavl i vårt distrikt? Hvem bør ta ansvaret for disse dyrene? Kan kunden få dekket kastrasjon av dyrebutikken, eller få dyret byttet? Problemet er mest utbredt hos marsvin, chinchilla og kaniner. Vi bør få bukt med dette problemet. Obs! Jo oftere man klipper ned tenna, desto sprøere kan de bli. Dette igjen kan medføre at tenna delere seg eller knekker.

Bruddskader

Kontakt veterinær, ved mistanke om brudd. Mange ganger vil naturens gang lege bruddskader på dyr. Men brudd kan også gro helt feil. Rådfør deg med veterinæren.

Hud problemer/Kløe/Hår avfall

Denne kaninen var hard angrepet av midd i pelsen. I tillegg hadde den sår og våt hud under magen. Jeg behandlet den i 3 uker med Optimaspray og dette hjalp kjempe bra. Pelsen vokste ut igjen og sårene forsvant. Jeg sprayet 2 ganger daglig og gnidde dette forsiktig inn, slik at jeg også nådde huden.

Når denne kaninen kom inn, var det så sammenfiltret i pelsen at det ikke gikk an å bruke maskin. Når jeg klipte meg nedover og innover var pelsen full av midd og flass og stinket fuktig og muggent. Etter nedklipping, sprayet jeg den med Optima i 3 uker og den ble kjempe fin. Denne kanintypen egner seg IKKE som utendørskanin. Pelsen tover seg i regnvær. Derimot kan det gå ute på tørre dager og på tørt underlag som f.eks gress. Når kaninen klippes ned er det viktig å klippe også rundt haleroten og under beina. Denne kaninen hadde harde klumpete tover under beina, og ekstra fælt var det under haken. Gjett om den ble glad når den endelig kunne hoppe skikkelig igjen. Ikke minst fordi det hadde tovet seg sammen mellom beina også og demed "låste" bevegelsene seg.

Mange kaniner har kommet inn med hårløse felt. Dette fordi pelsen tover og tover seg så den til slutt blir revet av huden. Dette må være veldig smertefullt for kaninen. Det er viktig å skille mellom røyting som er normalt og slike tilfeller som her. Denne klipte jeg ned og den var ekstremt tovete under halsen og på bakpartiet og ved kjønnsorganet. Når det er mye pels og tover bak, setter det seg tiss og avføring i pelsen. Går kaninen ute, kan dette tiltrekke til seg fluer som legger egg som blir til larver innunder huden. Oppdager man dette tidlig, kan behandling både med grønnsåpevann og rensing/stell redde dyret. En av de verste tilfellene var en kanin som hadde fått fluelarver inn via vagina. Det dyret ble avlivet. Fuktighet gir sååå mye problemer  på vestlandet, og mange kaniner som står ute har dårlige forhold.

Hud problemer kan skyldes dårlig hygiene, fukt i buret, parasitter, ernærings problemer, kjedsomhet eller midd/ringorm.

Midd sees ofte som flass i kaninens pels. Det finnes flere måter å behandle dette på. Jeg har brukt noe som heter Chock Spray og ved dusjing unngått hele ansiktet. Har da sprayet hendene mine og gnidd dette i ansiktet for å unngå nese, munn, øyne og ører. Det er også en del som bruker middel beregnet på høns, eller en middel som heter Allugan. Jeg har også hatt veldig gode resultater ved bruk av Optimaspray som i tillegg er helt ufarlig. Har også brukt Aloe Vera for dyr, spesielt hvis det har vært kløsår.

Det er viktig at kaniner også får i seg fôr som er rikt på B- og E vitaminer (Havre, hvetekim, natur ris, brokkoli, salat, spinat). Rådfør deg med veterinæren for å finne ut årsak til lidelsen/plagen. Ved kosttilskudd skal dette gies i små mengder.

For å holde parasitter vekk fra buret, kan man bruke blader av peppermynte, sitronmelisse, eller sitrontimian i bunnen sammen med strøet. Eller man reingjør buret med klorin/vann (skylle godt etterpå) Jodosan/vann eller virkon S/vann (Fåes på apoteket).

Har kaninen fått ringorm, bør man være oppmerksom på at dette kan smitte over på mennesker. Veterinær bør derfor kontaktes for riktig medisinering. Man kan også smøre solhatt salve på det angrepne stedet i 1-2 uker. Også kefir, naturell yoghurt eller Cultura kan smøres på i ca.14 dager. Ofte brukes det en kombinasjon av Fungoral sjampo, Fungoral salve og Fungoral tabletter. Jeg har badet kaniner i Virkon S (2-3 ss i 5 liter i kroppstemperert vann). La kaninen ligge i vannet i 5-10 minutter, følg med at vannet ikke blir kaldt. Pass på øyne og ører og nese (Må ikke opp i ansiktet). Ikke skyll etterpå, men tørk kaninen godt og la dyret stå på en lun og varm plass. Denne kuren kan gjentaes med 7 dagers mellomrom 2-3 ganger. Resten av vannet med Virkon S kan taes vare på, for så lenge vannet er rødt, er stoffene aktive. Jeg har også tatt litt av vannet på hendene mine og gnidd på steder rundt ansiktet uten å komme i kontakt med munn, nese, øye og ører. Jeg har brukt resten av vannet til å reingjøre buret. Husk å håndtere dyret med engangshansker/hansker så du ikke blir smittet i sykdomsperioden. Dyret må ikke være sammen med andre. Har andre gått sammen med det, bør de også behandles.

Det finnes mange former for middel mot utøy i form av spray, sjampo og pudder. Rådfør deg i dyrebutikk eller på apotek. Hvis dyret mister pels, kan det være midd, som utøymiddel vil kunne fjerne. Bur skal desinfiseres hver måned.

TIPS! Optima Spray har vist en god effekt mot midd. Fåes i dyrebutikker. Ivomec har jeg fått blandet med Polypropylen. Da er det 1 ml. ivomec og 9 ml. Polypropylen. Dette gies som dråper i nakken, eller rett bak ørene. Veterinæren kan også sette dette som spøyte rett innunder huden.

Husk at hvis du kjøper dyr og har en besetning, anbefales en karantene tid på 4 uker før de settes sammen. Det kan bli en tragisk situasjon hvis alle dyrene blir smittet. Jeg har hørt hele besetninger bli avlivet grunnen coccidiose, ringorm, snue og andre sykdommer.

Øre midd/Skabb

Dette er normal ørevoks som har lagt seg som "kake" inni øret. Ørene bør renses jevnlig når de går på spon som gir mye støv. Man unngår mye av dette problemet ved å bruke annen bunnstrø som ikke støver.

Rens forsiktig øret med lunkent vann og 1-2 dråper lavendelolje på en bomullsdott/pinne (ikke langt inni øregangen). Bland 1 dråpe kamille i 1 ss. Mandel olje og smør forsiktig øregang (ytre). Behandles 2 gng. dagl. i 7 dgr. Om ikke bedring innen 7 dager, kontakt veterinær. Man kan behandle øremidd/skabb eller hodemidd med  ivomec, Allugan ( Allugan har oppskrift på 1 pose i 10 liter vann, drypp/vask 2-3 ganger med 4 dagers mellomrom).

Heteslag/sjokk/Utmattelse

Hvis dyret ikke har tilgang på skygge, kan den få heteslag, og i verste fall dø. Temperaturer på over 30 varmegrader kan øke kroppstemperaturen med mer enn 10 grader. Blir kroppstemperaturen over 45 grader overlever de sjeldent.  Normal temperatur hos kaninen er mellom 38 og 39 grader. Det oppfordres til å fôre kaninene på kvelden når det er varmt ute.

Få dyret inn, bland ut 1 ts. druesukker og ½ ts. salt i ½ l. vann. Eventuelt brukes GEMS (fåes på apoteket) eller Bio-Lapis (veterinær). Få den i sittestilling ved å bygge rundt og under den med håndklær. La dyret få ro. Kjøl den ned ved å fylle ½ liter flaske med kaldt vann som legges rundt, men ikke helt tett til kroppen. Man kan for eksempel pakke inn vannflaskene i håndkle og legge inntil kroppen i en kort periode (10 minutter).

Får dyr sjokk, spenner de gjerne seg i kramper og skjelver. Ofte kan de også skrike noe forferdelig. Ta den opp, og bøy kroppen til sittestilling. Da får den som regel igjen normalpust, og blodtilførsel. Tilfør den lunkent vann som ovenfor, og la dyret få fred og ro resten av dagen.

Ved utmattelse, der den legger seg ned på siden helt slapp, så bruk overnevnte sittestilling med håndklær, få i den lunkent vann med salt og druesukker eller Gems som nevnt over. Kontakt veterinær snarest.

Lammelser i bakbeina/ryggen.

Dette kan være arvelig betinget med svakheter i skjelettet. Men lammelser kan også være forårsaket av forkalkninger relatert til for mye stillsitting i burene og for lite bevegelsesfrihet. I tillegg er ofte bur for lave, hvilket gjør at de ikke kan strekke seg. Lammelser og ryggproblemer kan også skje i forbindelse med at kaninen vrir seg, faller, hopper inn i noe, vrir seg i hoppene eller blir skadet på andre måter. Det har også vært diskutert om toksiner fra bendelorm kan gi lammelser.

Juni 2009

Forleden dag kom en på besøk med et kull på 4 kaninunger. Alle så klare og fine ut i øynene. De virket helt normale i magen og i det hele tatt intet å påvise...bortsett fra total mangel på muskelatur i beina. Kunne virke som det var muskelsvinn, eller noe nevrologisk, for de "svømte" bare rundt. 3 av dem ble avlivet, mens den 4. ble vi enige om at skulle få en sjanse, da den i hvertfall kunne gå og hoppe. Jeg har vært borte i lammelser fra ryggen og ned mot bakebeina, men aldri dette. Jeg legger disse bildene ut i håp om at noen kanskje kan fortelle meg hva i all verden dette kan være for noe. Send meg gjerne en e-mail

Hilsen Anne

Jeg har fått denne linken ( Engelsk språklig) som forteller noe om dene tilstanden: Jeg har også lest en del om tilstanden "Splay legs" som tydeligvis er genetsik betinget og uhelbredelig. Du kan lese mer om Splay legs på denne linken:

http://www.medirabbit.com/EN/Bone_diseases/Genetic/splayleg.PDF

Hei. Leste på siden din om kaniner, om de kaninene som var lam. Det er ikke "E cuniculi " da? Min fikk det i desember, det begynte litt og litt, han spiste så fint, og drakk. Men plutselig ble han lam i frambena. Og når du får e cuniculi, så blir du egentlig først lam i bakbena, men han ble ikke det. Så vi måtte avlive han. Du må få panacur hos vetrinæren til de andre dyra, du ikke har avlivet. Men visst det er komnet for langt så er det ingenting å gjøre.

http://www.rabbit.org/journal/3-2/e-cuniculi.html

Forkjølelse/Snue

Kontakt veterinær. Unngå høy og spon i buret, da dette irriterer luftveiene. Snue er meget smittsomt mellom kaniner. Mange har prøvd ulike behandlinger, men hvis det er smittsom kaninsnue, har dette sjeldent blitt bra. Snue og lungebetennelse kan behandles med antibiotika, men det er viktig at behandling starter så tidlig som mulig og det kartlegges hva som feiler dyret. Det er veldig viktig å forebygge ved å skifte i buret jevnlig for å unngå dårlig innemiljø for dyret i form av amioniakk fra urinen, fuktighet og støv. Når det blir tatt prøver, kan det bli påvist ulike sykdommer som streptokokker eller stafylokokker pasturella, bordetella og bronchoseptica. Den smittsomme kaninsnuen starter som regel med en lett rennende nese. Deretter blir det ofte gult sekret som kommer ut av nesa før det setter seg i tårekanaler og bihulene. Noen får også betennelse i ørene. Jeg prøvde meg med nesespray for barn (anbefalt av veterinæren) men det hadde ingen effekt. Heller ikke saltvannsoppløsning som nesespray. Har kaninen gult eller hvitt vått eller tørket sekret på innsiden av fremlabbene, indikerer dette skikkelige plager. De prøver å vaske og stelle seg, og bruker forlabbene til å gni dette videre. Ved lungebetennelse er det viktig å kartlegge om den er forårsaket av pasturella. Som regel vil oppdrettere avlive dyrene. Det skal vistnok finnes en vaksine mot pasturella, men denne kjenner jeg ikke til. Det hjelper sjeldent med antibiotikakur, så fremt det er andre årsaker enn pasturella. Pasturella kan også slå ut i livmorbetennelse og hanner kan få betennelse i testiklene.

Det er sjeldent kaniner blir behandlet med Pencillin, men i noen tilfeller er dette brukt. Jurbetennelse og kaninsyfilis kan behandles med pencillin med godt resultat. Betennelse i pattene kan skyldes stafylkokkinfeksjon og ungene kan bli smittet i tillegg til at de ikke får i seg melk. Ungene må ikke settes inn til andre dyr pga. smitte. Hvis pattene blir harde og blårosa og det konstateres betennelse, bør disse avlives, eller ikke brukes i avel igjen.

Jeg har snakket med flere oppdrettere gjennom årene når det gjelder Pasturella. Selv med harde antibiotikakurer, har det ofte kommet tilbake. En del sier at kur kan virke dempende, men ikke helbredende. Pasturellabakterien finnes naturlig i kaninen, det er ved oppblomstring at det slår ut i sykdom. Ved en lengre og kraftig behandling med Baytril, kan Pasturella bli kurert, men med en slik behandling kan andre problemer oppstå, f. eks. problemer med mage/tarm og dette kan også forårsake død. Driver man oppdrett bør dyrene avlives, sier oppdretterne. Men jeg har hørt at kaniner med en behandling har levd ganske lenge, til tross for snuen. Vær klar over at for å fastslå pasturella med sikkerhet må det en skikkelig kulturanalyse til via veterinær. Det er ikke sikkert snue er pasturella og feil behandling kan være skadelig.

Cherry Eye: Dette er en utposning ved øyet som kan opereres bort.

Drektighet/fødsel/de første ukene

Mange har spørsmål omkring drektighet, fødsel og de første ukene hos kaninen. Dette kapittel bygger på forfatters egne og andres erfaringer, råd og tips. Kontakt veterinær hvis noe er usikkert eller en oppdretter. Oppdrettere har som regel mange gode råd.

Kaninmor går drektig i ca 30-32 dager. Noen ganger føder hun litt tidligere, andre ganger litt senere. Når kaninmor går drektig skal vi ikke herse med henne, men gi henne fred og ro, kos og kjærlig omtanke. Sett inn redekasse i god tid før fødselen.

Noen ganger lager mor redet 1-2 uker før fødselen. Andre ganger bare noen timer før. Det hender at enkelte ikke lager rede, og at ungene blir født rundt i buret. Mor lager rede av halm/høy og sin egen pels. Den napper hun av seg. Pelsen gir varme og beskyttelse for ungene. Obs! Noen kaniner er frekk nok til å nappe pelsen av partneren sin også.

Mor vil aldri spise på eller opp ungene sine, uten at det er en spesifikk grunn. Det kan være at ungene ikke blir født normale, at mor ikke har næring nok, eller tror hun ikke har nok forråd av mat. Ekstremt stress, forstyrrelser eller redsel kan også være en årsak. Da gjør hun det rett og slett for å ”verne” ungene.

Vanlig omgang med mor/bur og renhold, har derfor ingen innvirkning på hvorvidt ungene vil overleve eller ei. Rengjøring skjer på vanlig måte, men la redet være til ungene har fått øynene opp og forlatt redet.

Kaninen er ikke som kattemor, som bærer ungene tilbake til plassen sin. Derfor opplever vi av og til at en unge har kommet seg ut av redet, er iskald og kanskje død. Den har gjerne sugd seg fast i patten til moren og blitt med mor ut i buret.

Et godt ”kjerringråd” er å legge ungen på et håndkle, sette stekeovnen på 50º C, med åpen dør. Hvis ungen ikke er død, vil den etter hvert (10-15 min) begynne å bevege seg/ tine opp. Pass på at det ikke blir for varmt. Legg den gjerne inntil kroppen din, så den får sin egen kroppstemperatur igjen. Har du varmelampe, kan du også bruke denne, ca 40cm.over dyret. Hvis ungen våkner kan du legge ungen tilbake i redet. Den må være tørr og varm først. Gni den gjerne inn forsiktig med litt jord eller høy pga. lukten. Jeg har "tint" mange unger til liv igjen:-)

Noen ganger virker det som mor ikke har nok melk. Man kan da stimulere melkeproduksjonen med kattemalt, som man får kjøpt i dyrebutikken. Morsmelkeerstatning for katt kan brukes som tilskudd til mor eller ungene. Dette hvis de ikke får i seg nok næring. Ofte ønsker man å flaske opp de små ungene. Jo yngre de er, desto vanskeligere er det å få til (Under en uke). Prøv heller å finne en annen diemor til ungene, hvis ikke mor klarer jobben.

Man kan gi morsmelkerstatning (har brukt den som er beregnet til katter), som blandes til fløtekonsistens. Bland det ut i varmt vann ( kok gjerne vannet), og la det ha en lunk i seg når ungen får det. Sprøyter på 1 ml er best å bruke for kaninunger i begynnelsen. La de drikke seg utørste/mette. Tilsett gjerne 1 dråpe solsikke/maisolje i melken. Bomullspinner kan også brukes på de minste. Dyppes i melken. Etter hvert som de vokser, kan man øke mengden litt etter litt. De første levedagene har jeg prøvd meg frem med intervaller på 3 - 4 timer. Etter en uke, har jeg gitt unger mat hver 5 time.  Dog må dette prøves frem. Et tips er at du setter eggeglasset eller koppen med melk i en skål med varmt vann når du holder på med mating, så ikke sistemann får kald melk. Melken skal være kroppstemperert 38 grader.

De vil etter hvert begynne å spise vanlig mat og høy eller grønt når de er rundt 3 uker. Vær litt varsom med grønt til små unger. Massere magen og anal åpning forsiktig med en våt finger, for å stimulere til avføring.

Ungene kommer ut av redet etter 10-12 dager. Da åpner de øynene sine. Hvis de ikke åpner øynene etter 14 dager, vaskes smuss vekk forsiktig, og vi hjelper til med å åpne øynene forsiktig. Skulle det vise seg en hvit hinne på øyet trenger dyret øyedråper som har en god virkning på mot dette. Dråpene brukes i ca. 7 dager (jeg har brukt Chloramfenikol som har gitt best resultat...dråper ikke salve). Etter 5. leveuke er de leveringsklare, men er de veldig små, behold dem i 1-2 uker ekstra.

Du kan sjekke redet dagen etter en fødsel. Fjern døde unger, ellers blir det en fæl lukt i reiret. Det er mange ganger folk tar redet og unger og mor og flytter dem. Dette kan få fatale konsekvenser med stress som gjør at moren ikke tar seg av ungene, eller sparker ut reiret i nytt bur. En kaninmor kan ikke bære ungene etter tennene. Enda en ting som er viktig å vite er at kaninmoren ikke holder seg nær ungene i starten. Hun vil tvert imot sette seg gjerne på motsatt side av buret for å avlede "fiender" vekk fra reiret. I vill  tilstand mater som regel moren sine unger 1 gang for dagen.

Hjelp! Ungen sitter fast!

Hvis man ser at ungen sitter fast under fødselen, kan dette ha årsak i at ungen er dødfødt, og at mor er for ung. Førstehjelp er å smøre inn kjønnsåpning med litt olje og trekke ungen forsiktig ut. Kontakt veterinær. Det finnes også rie fremkallende midler til katt som noen har sverget til også for kaniner. Dette vil i så fall veterinær kunne svare på.

Hvis du har innspill, nyheter, gode artikler eller annet vi bør få med her, setter jeg stor pris på å få en e-mail eller telefon: eurozoo@online.no  eller ring: 56 30 74 05.

Sakset fra andre sider på hjemmesiden min oppdatert 2010

Antibiotika

De fleste som har syke dyr får som regel behandling med Vibramycin. Dette blir allment brukt mot betennelse. Dog viser tilbakemeldinger at Vibramycin også gies mot usikre diagnoser (hudproblemer, mage/tarm problemer og udefinerbare smerter). Vibramycin kan være svært skadelig på tarmsystemet til gnagere sier flere oppdrettere. Finnes det annet antibiotikum som er mindre skadelig?

Tilbakemeldinger og egne erfaringer viser at det finnes gode råd og alternativer på en del plager.

Noen dråper med Solhatt ekstrakt i drikkevannet, bygger opp immunforsvaret til gnagere med forkjølelse og betennelse. Flere sier at Aloe Vera juice i drikkevann til fugler er svært bra for immunforsvaret og gir flott blank fjærdrakt. Ved forstoppelse i mage til gnagere kan flere ting benyttes; naturell yoghurt stabiliserer tarmbakteriene. Noen dråper renset parafin kan hjelpe ved akutt forstoppelse (gies med noen timers mellomrom til avføring sees.) Ved diaré, kan svak kamillete i stedet for drikkevann benyttes, eller blåbærlyng. Ved betente sår er Aloe Vera gel bra både for gro effekten og mot bakterier. Disse produktene kunne i større grad vært å finne i butikker/veterinærkontorer. Alternative natur metoder blir stadig mer populær, også i dyremiljøet. Anneli Øhrn har skrevet boken ”Naturmedisin for dyr” som burde finnes hos alle. Jeg er svært interessert i nye ”kjerring råd”.

Siste nytt 2011: De fleste veterinærer bruker nå annen type antibiotika en Vibramycin.

Siste nytt 2011 november( kom via mail)

Teddy er ikke godkjent ennå, men derimot ble dvergvedder godkjent med pelsvarianten angora nå i oktober, da ble også minirex godkjent. Løvevedder er nå en egen rase men veldig få løveveddere med egen manke.Og det norske navnet for Swiss fox er fuchs. Lux er vilt varrianten av ekorn som er en blanding av blå og brun (havana) den ligner veldig på viltisabella, og derfor er det mange kaniner i viltisabella som går gjennom som lux selv om dem ikke er det. http://www.eidsasen-kanin.net/ på forsiden her er en lux farget dvergvedder muligens den eneste vi har i Norge i dag.

Innsendt fra Maria

Baksiden av medaljen kanin :-)))

(Dette visste du kanskje ikke…)

"Kaniner er ypperlige gravemaskiner"

Jo da, det er kjekt med dyr rundt seg, absolutt ingen tvil om det. Likevel er det sjeldent de glade oppdretterne eller dyrebutikkene faktisk forteller at dyrene vi så lykkelig tar med oss hjem faktisk også er i stand til å forsure tilværelsen til tider.

Siden jeg har vært så superheldig å ha alle typer kjæledyr i hus, bortsett fra da tørre og varme reptiler eller våte skilpadder eller tusenbein, edderkopper og andre mystifistiske skapninger, tenkte jeg det var på tide å skrive litt om hva du kan vente deg som kanineier.

Kaninene er kjempe søte. Med den myke pelsen og de store øynene, søte ørene og glade fremtoningen blir vi alle sjarmert inntil:

Du oppdager at den deilige lange pelsen på noen av dem absolutt ikke tåler fuktighet. Plutselig klapper du en klumpete pelsdott som du vil bruke mellom 3-10 timer å klippe ned. Bare glem sløve kjøkkensakser. Og glem helt å prøve med egenklipping om du er en lykkelig eier av en lite samarbeidsvillig kanin. Trenger kaninen ofte klipp, er det bare å spa frem et par tusenlapper for å kjøpe en klippemaskin, og forresten må du jo ha et klippehode til noen hundrelapper, litt nedkjølingsspray til maskinen til noen hundrelapper og en saks som ligger oppunder tusenlappen (og den skal brukes forsiktig). Du faller innenfor kategorien ”Superdum”, hvis du gjør som meg: setter deg godt til rette i sofaen med kaninen på salongbordet og et ”persisk teppe under bordet”. Som regel tror du at alt er under kontroll hva gjelder dottene som etter hvert blir lagt i en fin bunke på høyresiden, inntil kaninen gjør et sprell, eller bikkja kommer med halen og feier det ned av bordet, eller som i mitt tilfelle ble en vane; nemlig Kurreduegutt som kom flygende.

"De elsker å spise de nydelige blomstene dine"

Da er det bare å finne frem støvsugeren, klesbørsten og som regel et par timer ekstra. De par timene ekstra går som regel til opprydding av alle kaninhårene som nå er fint fordelt under sofaen, godt nedi teppet, selvfølgelig en toveklump som har satt seg fast i støvsugeren og en ekstra omgang eller ti for å fjerne all pelsen på genser og bukse.

Og har du ikke en kanin som trenger klipp, så har du gjerne en kanin som en perioder røyter like mye som naboens Golden retriever. Tenk deg godt om i hvilket rom du faktisk klapper kaninen. Står den på kjøkkenet kan jeg foreslå nye matretter i ukene etterpå: ”HairPizza with a taste of rabbit” eller noe i den duren…

Det er heller ikke uvanlig at de lette, små hårene forsvinner inn i nesa for hver innånding. Hvis du derimot lar hårene få leve sitt liv, vil du fort få familieøkning i huset i form av små hybelkaniner som stort sett holder seg gjemt i kriker og kroker.

"De trives best på utsiden av luftegården"

Kaniner bæsjer. Noen ganger virker det som om de sparer på dritten til de kommer ut av buret sitt. Du er vant til liksom de daglige mengdene de legger fra seg inni buret, men bare vent til du slipper dem løs, altså. Da kommer de som perler på en snor, eller i verste fall som perler på en røket snor. Og utover dagen formerer disse perlene seg, enda du ikke har satt kaninpus inni buret for påfyll av mat i massetassen. Med andre ord: Hvor kommer påfyllet fra? Da kan du garantert belage deg på en ny time i ”snekkerbua” eller en ”håndarbeidstime”. Kaniner spiser nemlig det meste. Det betyr at den fine furu døra står som en av favorittene, alle typer flettede kurver eller papasanstoler og lignende kan du bare avlive med en gang. Hadde faktisk en stol der den ene foten delvis var knasket over uten mitt vitende. Det ble fort mitt vitende da en gjest gikk i gulvet med et brak, mens Kalle kanin sto i døråpningen og lo.

De kan godt finne på å tygge hull i tekstiler og av en eller annen merkelig grunn er plast virkelig snadder. Ikke sjeldent har jeg oppdaget hull nederst på vannflasken, festlig. Eller små koselige bitemerker på alle møbelkanter. En av favorittene til kaninen er ledninger. Jeg skal enda ha til gode at en kanin har fått seg en karamell, mens jeg derimot…

"Selv om de virker rolige, kan de fort gjøre et hopp og forsvinne"

For de av dere som liker et plettfritt og reint gulv, orden i buret og system i sysakene…ikke skaff kanin Ikke før har jeg gjort meg ferdig med vasking, desinfisering og strøskifte, ja så finner kallefantefaen ut at det er dritmorsomt å hive matskåla veggimellom, eller grave all den nye sponen ut av buret for så å tisse på ”bar bakke”, eller skyve all sponen frem i et hjørne, inkludert de nye oppskårede grønnsakene, matskåla og selvfølgelig høyet du ville la den ligge å kose seg i. Og alt ser ut som et flykræsj.

Har du ikke kaninen inne, men i en utebur så advares det herved ved å legge for mye arbeid i å lage et bur som skal vare. Bur varer nemlig ikke. Tar ikke vestlandsværet knekken på materialet, så gjør kaninen det. Kaniner og spesielt hannkaniner, markerer. De fine lyse furuveggene blir fort tilgriset av søl når kaninene tisser eller markerer seg.

"Det ene øyeblikket er de venner, i det neste sloss de..."

Har de mulighet, er det heller ikke uvanlig at du en morgen kommer ned å ser et hode som stikker frem gjennom en dør du vet du lukket. Døren er fremdeles lukket, men Kallekanin har i løpet av natten tygd av et fint stykke som nå gir den fri utsikt til høyre og venstre.

Du lærer fort at hønsenetting ikke alltid overlever kanintenner. For enda du er banna bein sikker på at knerten sto i buret kvelden før, oppdager du nå at den beiter på utsiden av buret. Og legger du hønsenetting i bunnen, så glem ikke at gress vokser seg gjennom nettingen. Det betyr igjen at når buret skal flyttes, flytter du også gresset.

Har du ikke netting i buret, kan du likevel vente deg kaninen på utsiden av luftegården. De elsker nemlig å grave. Av og til har jeg følt at hagen min har vært invadert av jordrotter. Du tusler ut i morgenfrisk gress og plutselig forsvinner gresset under deg. To meter fremme dukker et surt kanintryne opp fordi du nettopp har ødelagt korridor 34. Du må bare belage deg på en del timer til tetting av tunnelen, og at dette vil gjenta seg sånn ca. daglig de neste 10 årene.

"Fritt utsyn enten ved at du åpner døra, eller de tygger seg gjennom "

Den fine luftegården, blir som regel en gjørmehaug etter kort tid. Kombinasjonen av graving, tissing og avføring vil også smelle mot deg de dagene sola kommer frem og skal tørke all jævelskapen. Hammocken blir som regel flyttet oftere enn kaninluftegårdene.

Noen nyter kaninene sine mens de løper fritt i hagen, mens andre forbanner øyeblikket de slapp dem fri. Om hele hagen er inngjerdet finnes det en stor andel av kaniner som mener gresset er grønnere på den andre siden. Deres eneste oppgave i livet er å finne den ene lille åpningen i gjerdet som de kan smette ut gjennom.

For deg innebærer det en flau oppvisning av ”Jeg har full kontroll her jeg løper rundt i naboens hage for å fange kaninen min”. Og du kan være banna bein sikker på at når du endelig bøyer deg ned for å gripe den, så smetter den ut mellom beina dine for å løpe inn i neste hage.

Du kan jo unnskylde deg til forbigående med at du luker naboens hage og håper du blir kåret i lokalavisen som årets helt. Som regel føler du deg bar dum der du løper i sikksakk, kaster deg mot noe du trodde var der for et øyeblikk siden og nå er borte, eller ligger flat og håper pacemakeren vil funke en liten stund til. Kaninjakt er definitivt en fin måte å komme seg i form på, så det er jo positivt.

Kaniner er greie dyr å håndtere, sånn delvis i hvertfall. Mange syns de er sååå nusselige når de ligger trygt i armkroken din og titter opp på deg, inntil den plutselig sparker ut med bakbeina å kløyver leppa. Eller når du dum som en stut oppdager at bar overkropp og skarpe klør ikke passer sammen.

"Jepp, her var det et paringsobjekt..."

Noen ganger opplever vi at kaninen har tenner. Og de tenna er forbasket vonde når de henger seg fast i en finger.

Mange fryder seg av glede når hannkaninen de har, forfølger deg overalt. For de som tror at kaninen gjør dette av hengivenhet, må jeg bare skuffe. Hovedårsaken til denne handlingen, er at de absolutt ser på skoene som et potensielt parringsobjekt. Bare sjekk selv. Du tar bare hånden ned på siden av bakparten og stryker litt. Og vips du får en hannkanin som leker karusell ved å gå rundt og rundt.

Det er heller ikke uvanlig at de slenger fra seg litt markeringssøl på buksene dine, hvilket da vil lukte vondt, jepp. Mens dette er typisk hanner, så er hunnene litt annerledes. De har tidvis premenstruelle perioder, hvor de forsvarer reviret sitt, plukker av seg all pels, eller partnerens sin pels og legger dynger av hår i et hjørne. Og du selv ringer veterinæren og skjeller han ut, fordi ikke kastrasjonen funket. Eller løper ned og bruker en tusenlapp på nytt bur for å skille dem…bare for å oppdage at dette er innbilt svangerskap, jepp.

De fleste kaniner holder seg friske og fine, men glem ikke at de også koster en formue hvis ikke alt er tilrettelagt med et godt overvåkningskamera, rømningssikre bur og et rom fri for det meste. Hvem må betale skaden når naboen kjører bilen i et tre for å unngå Hopettisprett som finner ut at gresset også er grønnere på den andre siden av veien. Legg til utskifting av møbler, fornyelse av bur og utstyr og ikke minst ødeleggelser av hagen.

Lykke til.

"Og vi markerer der vi kan, og tisser og bæsjer der vi sitter..."

Nyheter vil også etter hvert bli oppdatert her.

Juli 2010

Sent: Saturday, July 24, 2010 12:07 AM

Subject: halloen :) lure en ting eller to om kanina :) halloen :) sorry før alle skrive feilan har lese å skrive vanska :(

eg e ho tiina å eg har 2 kanina eller akkorat no har eg no 7 kanina den eine finn 5 nydelie små :)men eg lure på :) begge kaninan mine har tedensen når den hoppe heilt fritt på meg å mann min når eg å han ser tv eller spille så kan en av dem komme bort å bynne å grave på oss å nån ganga bite på klærna.. eg har en gutt å ei jenta så vi har dem ikkje ilag på fangan våres no lengre, men bære en av gangan :) men eg klare ikkje å skjønne koffør dem gjør d?åsså trur du d kan gå bra me 2 jente ilag eller ei jenta å en gutt vest eg kastrere guttn før han får instingte på å parre? eller får han d uansett?

hilsen Tiina å håpe du kan svare meg :D

ha an go dag vidre :D

..............................................................

Heisann

Dette du beskriver er nok ganske vanlig på kaniner, spesielt i perioder. Kaniner kan f.-eks. begynne å grave og parre seg med en bamse, eller sko eller en pute. Når de "graver" på skoene er det for å få dem i posisjon til å bedekke dem. Graving er også noe kaniner ellers gjør i naturen, og biting er for å holde fast for å bestige noe. Biting hos hunnkaniner skyldes ofte også en naturlig atferd relatert til redebygging/samle sammen  til rede og bite/rive av seg pelsen.

Min erfaring er at den beste kombinasjonen er en kastrert hann med en hunn. I tillegg vil en sterilisert hunn som går med hann ha mindre problemer med såkalte innbilte svangerskap.

Høyst sannsynlig vil problemene forsvinne enten ved sterilisering/kastrasjon eller ved at hunnen får et kull og at de får løpe i en luftegård/grave og formere seg som de ville gjort i vill tilstand. Men, jeg vil anbefale kastrasjon/sterilisering.

Hilsen Anne