ØRKENROTTEN

Det finnes ikke noe kjedelig over å eie ørkenrotter. Livet deres er et studie i seg selv, der de stadig er på oppdagelsesferd...høyt og lavt og overalt. Ørkenrotten er utrolig nysgjerrig, spretten og livlig. De elsker å utforske omgivelsene. De sitter sjelden stille så lenge av gangen.

Denne livlige og søte krabaten har nok aldri nådd toppen på favorittlisten. Men, de som først blir kjent med dem og får dem tamme, elsker disse fantastiske små skapningene.

Ørkenrotter er små gangere som opprinnelig stammer fra ørkenområdene i Sentral Asia, Afrika, India og Midtøsten . Det finnes mange arter ørkenrotter i Afrika og østover til det nordlige Kina. Den arten som vi holder som kjæledyr er den mongolske ørkenrotten (Meriones unguiculatus). Disse ble først observert av europeere i  Øst-Mongolia i 1867. På 1930-tallet ble de første ørkenrottene fanget av professor Kasugo fra Kitasata instituttet i Japan, som fikk dem til å formere seg i fangenskap.Mongolia er et område som strekker seg fra det sydvestlige Russland til det nordlige Kina.  Her lever ørkenrotter på tørre stepper og ørkenlignende områder der det er høye dagtemperaturer og kalde netter. Dette er tørre og golde områder med lite regn. Ørkenrotter er derfor avhengi av mat som inneholder nok fuktighet til å dekke behovet for vann .

I 1964 ble de første ørkenrottene importert til England. Her tiltrakk de seg fort oppmerksomhet fra mange mennesker, og allerede på 70-tallet var det mange som hadde ørkenrotter som kjæledyr.I andre land finnes flere  typer tamme ørkenrotter, mens i Norge er vi mest kjent med den Mongolske. Det finnes et annet eksemplar til i Norge som kalles fetthalegerbil, eller Duprasi. Hvis du er interessert i å lese om andre arter, så anbefales nettisden: Gerbil Information Page

I vill tilstand lever ørkenrottene et sosialt liv i familier på opptil 20 dyr, der vanligvis et par dominerer. De er svært aktive, og graver dype tuneller og ganger hvor de bor og oppbevarer fôr. De holder til i ganger under jorda og forsvarer sitt samfunn mot fremmede ørkenrotter og andre dyr. De samarbeider om innsamling av føde, som de oppbevarer i gangene sine. En fullvoksen ørkenrotte er ca. 20-23 cm og vekta ligger på mellom 70 - 120 g

Ørkenrotter har et stort aktivitetsnivå . Trangen til å grave er også sterkt utviklet. Deres døgnrytme består av 2-3 timers søvn og deretter ofte 2-3 timers intens aktivitet for så å ta en lur igjen. Når de er våkne er de opptatt av stell og rydding av buret eller å gå på oppdagelsesferd. De sørger for at redet er rent og at mat er tilgjengelig, og det er artig å se hvor opptatte de er av hvordan leker og hus er plassert og flytter rundt på tingene. Ørkenrottas tenner vokser hele livet. Det er derfor  viktig at det alltid må være rikelig med ”gnageting” til stede i buret. Det kan være friske greiner, røtter, trestubber e.l. Gnagerprodukter beregnet for ørkenrotter finnes også i dyrebutikker.

Ørkenrotta finnes i mange farge varianter. Mest vanlig er viltgrå og svart. Etter hvert finnes også todelte farger. Ørkenrottas store ører gjør det mulig for den å høre vingeslag fra rovfugler eller bevegelser fra andre rovdyr. Øynene sitter plassert slik at de gir et godt og bredt synsfelt. Hannene er som regel litt kraftigere enn hunnene. Halen fungerer som en balansestang når ørkenrotten hopper eller som en støtte når den står på bakbena og kikker rundt seg. Forpotene ser ut som museføtter, mens bakføttene kan minne om små kengurubein. De står ofte oppreist på bakbena og bruker forpotene til å spise med eller vaske seg.

Om bur

Ørkenrotter er aktive og foretaksomme dyr. Dyrenes trivsel er avhengi av at vi kan gi dem sysselsetting og et godt miljø. Det anbefales å velge et stort bur med god plass til innredning som ørkenrottene kan aktivisere seg med. Buret bør helst ha plast eller glassvegger nederst. Det beste buret for ørkenrotter er faktisk et stort akvarium. Dette er blant annet fordi ørkenrotter graver veldig mye. Har de et vanlig bur, blir gravemulighetene begrenset. I et akvarium er de også mindre utsatt for trekk. Akvariet bør være minst 50 cm høyt, og ha en grunnflate på minst 40/50cm x 80cm. Man kan også i store bur lage en egen gravekasse til dem. Man deler da buret i to deler, med en del strø/høy etc. og den andre delen med en plastikk/ stålkasse med åpning inn for å grave.

Det er viktig å tilfredsstille ørkenrottas behov for å grave. Ute i naturen graver de store gangsystemer med kamre til mat, ungene, soving og toalett. De elsker å grave tuneller og ganger der de gjerne lagrere maten sin. Bunnen bør fyller  med en blanding av høy og strø. Jeg bruker i tillegg sand og jord slik at det totalt er mellom 15 og 20 cm. bunnstrø. Jeg bruker ikke sagmugg, da dette kan tette nesegangene.Jeg bruker heller ikke "Yesterday new" eller "biostrø". Jeg syns det blir for "Tungt" bunnmateriale.

Buret bør være sikkert, slik at dyret ikke kommer seg ut. Ørkenrotta har et naturlig behov for å gnage på gjenstander, og den er i stand til å hoppe høyt opp i luften. Gjenstander av tre er gode å ha slik at den kan gnage og kvesse tennene . Enkelte liker også løpehjul. Jeg bruker da hjul uten tverrstang, som er større enn vanlige hamsterhjul.Hjul av plast blir tygget i stykker.Hjulet bør være en del støøre enn hamsterhjul, da de får en feil bøy på ryggen med for lite hjul.

Ørkenrotta er tilpasset et liv i "ørkenlandskap" og produserer lite urin. Det er lite lukt fra dyrene. Jeg skifter buret annenhver uke, men beholder deler av bunnstrøet for at de skal føle trygghet ved lukt. Når jeg skifter på buret, pleier jeg å ommøblere på hus og aktiviteter som trehuler, tuneller, steiner og røtter. Jeg bruker aldri plast i buret, da dette blir spist på.  I tillegg har de tilgang på badesand i en chinchillakasse. Hvis de ikke tisser i denne, siler jeg bare sanden hver dag, slik at den er rein for spon og annet. 

Innredning:

Jeg har brukt å kjøpe komprimert høy, som kan deles opp i blokker. De elsker å sitte oppå disse. I tilleg finnes egne tuneller i tre, kokosnøtter, doruller eller andre papprør. Jeg har også laget kremmerhus av papp med åpning i, som jeg setter rundt omkring. Jeg bruker trehus og også små mursteiner som kan stables slik at de kan gå over og under. De elsker greiner å tygge på og jeg bruker hovedsaklig selje. Det viktigste er å unngå plast og holde seg til mest mulig ufarlig naturmateriale.

Plasser buret på et lyst og åpent sted, opp fra gulvet og ikke i trekk. Buret bør heller ikke stå i direkte sollys eller for nær varmeovner. Har du mulighet til å slippe de løs i et rom uten fluktmuligheter og der de ikke kan skade seg, syns dyrene dette er kjempe spennende. Da får de også litt mer mosjon. Trivselstemperaturen i rommet er mellom 15 - 20 °C.

Om kjønnsbestemmelse

Ørkenrotta er kjønnsmoden når den er mellom 10 og 12 uker.

Hanner er lettest å kjenne igjen, spesielt fra de er 6-8 uker gamle. De har som regel en tydelig utbuling under haleroten, som er godt synlig selv når ørkenrotta står eller hopper. Utbulingene er to testikler, som, sett fra undersiden, ser ut som to avlange forhøyninger, gjerne med mørkere farge. Hos hannene er de to kroppsåpningene, penis og anus, plassert langt fra hverandre, ved hver sin ende av testiklene. Hannene har ikke synlige eller følbare patter.

Hunnene har sine kroppsåpninger, vagina og anus, så tett inntil hverandre at det kan være vanskelig å skille dem fra hverandre. Hunnene har i tillegg to rader med fire patter i hver, og de er er forholdsvis lette å kjenne. Litt avhengig av fargen, så kan du muligens også se noen av dem

Mellomrommet er større mellom anal og kjønnsåpning på hannen. Hunnens kjønn sitter tett opptil analåpningen. Ungene bør være hos moren til de er 8 uker. Likevel er det en del som selger ungene når de er avvent ved 4-5 ukers alder.De bør kjønnskilles før de er 10 uker.

Om alder

I fangenskap kan ørkenrotter bli 3-4 år, mens de i naturen sjelden blir mer enn 1-2 år.

Om drektighet

Ørkenrotten går drektig i ca. 24-28 dg. Ungene (3-7stk) blir født hårløse og åpner øynene etter ca. 16.dgr. Mor bør ikke pares rett etter fødselen. Hun blir gravid med en gang.Det kan være lurt å ha et ekstra bur til hannen. Hannen kan godt settes inn igjen til hunnen når ungene er litt større. Likevel er det viktig å vite at det dermed er mulighet for en ny parring.

Om Antall dyr/kjønn

Ørkenrotter skal aldri være alene. Det beste er å ha to av samme kjønn (kullsøsken) som vokser opp sammen. Ved hold av ørkenrotter i familiegrupper vil man trenge stor plass.  Har du et voksent dyr fra før, bør du anskaffe en unge. Skal man introdusere nye ørkenrotter bør dette skje over tid, og helst på nøytral grunn. Med eldre ørkenrotter, eller hvis den ene er flere uker eldre enn den andre, bør du bruke "delt bur"metoden. Dette betyr at de enten står i hvert sitt bur ved siden av hverandre, eller at du fysisk deler buret de bor sammen, til de er vandt med hverandre. Som regel pleier dette å gå seg til i løpet av ca. 14 dager. Det er mer sannsynlig at to hanner vil sloss enn to hunner. Ørkenrotter trives også godt  som  par og hvis man skal drive med avel er det viktig at dyrene er  unge, friske og fra ulik familie.Kastrer evet. hannen. Det står lite om innavlsproblematikk på ørkenrotter. Flere enn to hunner kan ofte føre til slåssing. To hunner sammen med en hann vil gi rivalisering mellom hunnene. Dette kan igjen medføre at  de spiser opp eller dreper hverandres unger. Men flere hanner går som regel bra, med stort nok bur.

Om temming

Ørkenrotta er et sosialt vesen med et godt temperament. Siden den er så nysgjerrig som den er, blir den ganske fort tam og den biter sjelden. Har du en godbit, bare må den komme å undersøke, gjerne spise av hånden, og etter hvert klatre opp på armen og skuldrene. Når dyrene får tillit, pleier de å være rimelig trygge på å bli holdt/løftet. Den kan plukkes forsiktig opp ved at man med begge hendene støtter opp under dyret.Vær rolig i bevegelsene og snakk gjerne til den hvis den sover, slik at den vet at du er der. En redd ørkenrotte vil forsvare seg og kan bite. Hvis et dyr ikke er sosialisert med mennesker, trenger den tid til å bli trygg på omgivelsene, lukten, lyden og omgivelsene. Bruk tid på å snakke med den og ta det gradvis med tilnærming til bur etog dyrene.

Den første dagen hjemme, kan det være lurt å la dyret bli kjent med de nye omgivelsene, før du starter å kose/bli kjent med dem.

Ørkenrotter skal aldri løftes etter halen, punktum finale. Bruk begge hender og la den sitte i håndflaten. Det kan også være lurt å holde forsiktig rundt haleroten med pekefinger og tommel mens den hviler kroppen mot håndflaten. Likevel liker jeg ikke halerotgrepet på noen dyr.

Ønsker du å slippe de ut av buret etterhvert, så gelder du i hvert fall nysgjerrigheten deres. Slipp de ut i et rom uten sluk( må evet. tettes). pass på rømningeveier, farlige ledninger og giftige potteplanter.Når du har sluppet dem ut, sett deg gjerne på gulvet sammen med dem. Det er ikke uvanlig at de kommer bort og klatrer på deg.Ta gjerne litt godbiter i hånden, som du gir dem når de kommer bort til deg. Hold godt øye med dem, og lytt etter gnagelyder. Kommer de ikke frivillig i hånden din, kan en liten håv være lurt å bruke for å fange dem inn. Ved bruk av håv, vil de ikke forbinde deg og hånden din med noe som jager dem rundt

Fakta

• Bur reingjøres annenhver uke
• friskt vann hver dag. Du behøver ikke fylle full vannflaske, hvis du skifter hver dag.
• Alltid litt grønt eller frukt tilgjengelig, men fjern vissent tillegsfôr( grønt/frukt).

• Det er lite tannstillingsproblemer på ørkenrotta Sjekk likevel at tenner er hele og at det ved knekte tenner oppsøkes veterinær som kan slipe dem rette.
• La det alltid være tilgjengelig med Chinchillasand, som ørkenrotta bader seg i. Sil skåla daglig for å unngå rot i kassen
• Vannflasker og vann/matskåler vaskes (uten vaskemidler) en gang pr. uke. Hver dag skal niplene på vannflaskene sjekkes, i tilfelle kulen på tuten har satt seg fast. Ørkerottene drikker også av skåler. Jeg har også lagt litt sand nedi skålen med vann, ellers har de en tendens til å grave over skåla.
• Unngå å jage etter dyret. Pass på at det ikke spiser ledninger, eller giftige planter. Unngå trekk og direkte sollys på dyret/buret. Sitt på et trygt sted, eller på huk når du holder dyret.
• Ikke sett et bur på gulvet. Dyrene føler større trussel når vi bøyer oss over det. Sett buret på et bord, snakk til dyret når du kommer mot det, og la dyret få øyekontakt. Å stirre på et dyr kan føles svært skremmende for dyret. Er det redd, så ikke glem å blunke. Rovdyr stirrer på dyrene, før de angriper.
• Tilvenning til andre husdyr som hund og katt etc. skal foregå under kontrollerte forhold.  La de aldri være uten tilsyn. Som regel godtar hunder og katter de nye familiemedlemmene etter litt tid. Dette fordi de er innenfor deres eget territorium. La dem snuse forsiktig på hverandre og gi dem like mye oppmerksomhet. Vær oppmerksom på katter og hunders jaktinstink når det gjelder gnagere.

Ernæring

Ørkenrottens næringsbehov er høy, frø, og grønnsaker. Dyret skal også ha tilgang til friskt vann, og den vanligtse måten er å bruke en vannflaske. Enkelte bruker også skål. I fri tilstand består dietten av frø, røtter, løv og tidvis insekter. Det finnes egne blandinger for ørkenrotter å få kjøpt i dyrebutikker. Man kan også gi dem en blanding av chinchillapellets og marsvin blanding. Det er viktig med lite solsikkefrø i blandingen man bruker, da dette inneholder lite kalsium og mye fett.. For ekstra proteintilskudd kan man gi en båt med kokt egg en gang i uka.  Ørkenrotta drikker lite, men skal uansett alltid ha tilgang på vann. Får den mye grønt kan man oppleve at den ikke drikker i det hele tatt. En toppet spiseskje frøblanding er som regel nok pr dag.

Som tilleggsfôr kan man gi frukt og grønnt. Eksempler: Banan, eple, pære, gulrot og salat, agurk og kvister til å gnage på.  Noen liker også knekkebrød, tørt brød og cornflakes. Havregryn, cornflakes, ris og usaltede peanøtter kan jo også gies. En rosin som lørdagskos kan også gies, men for mye søtt kan medføre at dyrene utvikler sukkersyke. Husk å fjerne gamle rester da det ellers lett blir liggende og råtne. Løvetann og kløver kan også gies i begrenset mengde. Det er veldig viktig at grøntfôret skylles nøye for å fjerne eventuelle rester av sprøytemidler eller annen forurensing. Grøntfôret må tørke før du gir det til dyrene, ellers kan de lett få mageproblemer som diaré. Når vi snakker om tillegsfôr så kan en rasjon være 1 barneskje pr. dag. Og da ikke av alt sammen, men totalt.

I dyrebutikker kan man få kalk og saltsteiner, men jeg bruker dette sjeldent. Da rasper jeg heller litt av en kalkstein og strør over maten (1/2 ts) totalt i uka).

Ørkenrotter er også veldig glade i insekter. Dette er en viktig proteinkilde, spesielt for drektige ørkenrotter eller for ørkenrotter med små unger. Jeg har kjøpt insektsfôr i dyrebutikker, og dette kan jeg gi 1/2 ts. av 2 gng. pr. uke. Jeg har også innimellom gitt levende melorm, men det er ikke alltid de spiser dette. Gi gjerne friske pinner i buret, men skyll pinnen  i varmt vann før du legger den i buret. Når all barken er gnagd av bør de få en ny pinne.Er du usikker på om ørkerotta får i seg den næringen den trenger, kan det være lurt å tilsette noen dråper vitaminer i drikkevannet.

Obs!

Dette må ikke gies: Avokado, blomkål, brokkoli,Bønner og bønnespirer, tomat og tomatplanten, erter, lø og hvitløk, alle typer kål, Potet og potetroer, rabarbra. Unngå stekt, kokte og hemetiserte ting. Og unngå salt, sukker og krydder. men, kon\kte egg kan de få litt av.   Alt med sukker, salt eller krydder. Alt som er stekt eller kokt, unntatt kokt egg.

Språket

Ørkenrotter kommuniserer både med kropp, lyd og lukt. De har en god luktesans, og hører veldig godt.  

Tromming med bakbena kan høres blant ørkenrotter hvis de blir skremt. Men det kan også skje fra hannen i paringstiden. Unger trommer oftere med bakbena enn voksne. Dette kan værer for å trene opp denne ferdigheten og betyr nødvendigvis ikke frykt. Som regel vil de eldre ørkenrottene bare overse ungene når de holder på med dette.

Pipingen fra ungene kan ligne på lyden fra en fugleunge. Dette gjør de for å tiltrekke seg morens oppmerksomhet. Voksne piper når de skal pare seg. At ørkenrottene lager langt flere lyder enn vi kan oppfatte er vitenskapelig bevist.

Når ørkenrottene sitter på bakbena stivt og stille med forbena foran seg, er det et tegn på opphisselse og skrekk. Det er også et tegn på at de kan flykte. Boksing med forbena og dytting med hodet er ofte begynnelsen på et slagsmål. Det kan forekomme når en hann nærmer seg en hunn som enten er drektig eller nettopp har fått unger.

Når rottene sitter på bakbena, men ikke har en stiv og anstrengt kroppsholdning, signaliserer de nysgjerrighet og forventning. Høye sprang med alle fire bena i luften samtidig, viser lekelyst og godt humør. En stiv hale som buer seg oppover betyr virketrang. Rottene hilser på hverandre ved å slikke hverandre rundt snuten. En skikkelig rundvask over hele kroppen er et tegn på ro. Når det ene dyret skubber seg inn under det andre og dytter hodet under snuten er dette en oppfordring til å bli pusset og stelt med. Luktspråket er også en måte å kommunisere på. Ørkenrotter har en kjertel midt under buken. Denne skiller ut en luktende væske som brukes til å markere revir. Ørkenrottene kjenner lukten godt, mens vi ikke merker den..

Forebyggelse og behandling av sykdom

En sunn og frisk ørkenrotte skal være aktiv og ha god appetitt. Pelsen skal være myk og skinnende, øynene skal være blanke og klare. Den skal være ren rundt nese, øyne, ører og under halen. Tegn på at noe er galt kan være mye soving i normalt aktive periodene, manglende matlyst, diaré, rennende øyne og fuktighet rundt nese og munn. Daglig omgang og håndteringen av dyret  gjør deg i stand til å merke om noe er galt.  En syk ørkenrotte tåler lite og behandling bør skje snarest.

OBS!

Alle syke dyr skal ha mest mulig ro, stå i et rom med mulighet for ro, evet. legge et laken/håndkle over buret ( pass på at det ikke blir for tett). Jeg bruker ofte varmelampe over syke dyr. Dette fordi de ofte taper temperatur. I tillegg er det veldig viktig at dyrene får i seg nok væske. Det kan også være lurt å bruke en engangssprøyte til å gi dem mat. Jeg bløter maten/ pelletsen opp før jeg gir dem. Jeg bruker ofte GEM i drikkevannet ved sykdom. Man kan også koke opp 1/2 liter vann og ha en 1 ts salt og 1 ts. sukker i vannet. Pass på at vannet er lunkent når det gies.Vann gies med pipette eller engangssprøyte. Sett sprøyten på siden av munnen ( bruk 1 ml sprøyte). Gi bare dråper av gangen. Gi ca. 0.3ml hver 3-4. time.

Husk å holde bur, vannflaske og matskål rein. Bytt jevnlig badesanden ( min 1 g. pr uke i tillegg til å sile den). Ved sårskade anbefaler jeg å bruke sterilt saltvann og ikke  andre sterke rensemidler. Som regel vil sår gro fint av seg selv. Blir såret betent kontaktes veterinær. Rød nese og kløing ved nesa kan skyldes allergi. Som regel skyldes dette bunnstrøet og ved skifte kan dette bedre seg. Kløe andre steder kan skyldes parasitter, stress, eller også kjedsomhet. Ved mistanke om parasitter, må dyret behandles.Ved kjedsomhet handler det rett og slett om miljøforandring og bedre boforhold. Noen ganger kan også dyr som står alene kjedeklø seg.

Ved tannproblemer bør tenna sjekkes av veterinær, og du selv kan sørge for at dyret har nok å gnage på. Enkelte ganger er tannstillingsproblemer genetisk betinget. Hvis tennene blir for altfor lange vil ørkenrotta til slutt få så store problemer med å spise. Tennene må derfor klippes ned. Dette gjøres hos veterinær.

Dårlig og mangelfull fôring, fordervet og muggen mat, samt for mye fuktige frukt og grønnsaker kan gi diaré. Kontakt veterinær for råd hvis ikke endring i løpet av 6-12 timer. Diaré medfører ofte dehydrering og det er viktig at dyret ikke mister for mye væske. Ved lettere diaré kan du i første omgang behandle dyret hjemme. Flytt den syke ørkenrotta over i et eget bur. Det syke dyret skal bare fôres med tørt brød og kokt, tørr ris. Du kan også lage svak kamille te og erstatte drikkevannet med dette. Husk å desinfisere buret . Oppsøk veterinær hvis ikke bedring inne 6-12 timer.

Det er ikke uvanlig at ørkenrotter kan få svulster. Ofte skjer dette i eggstokkene eller i livmoren. Dyktige veterinærer kan operere bort disse organene, men det krever erfaring og risikoen er stor for at dyret ikke tåler den belastningen narkosen medfører. Talgkjertelbetennelse i de store talgkjertlene under magen til ørkenrotten kan også bli hovne og betente ved en infeksjon. Dette behandles som regel med salve. Kontakt veterinæren.

Ved bruddskader vil veterinæren vurdere omfanget og evet. behandle bruddet. En del brudd gror av seg selv.Ved åpent brudd, det minste tegn til betennelse eller infeksjon må du oppsøke veterinær. Ved amputasjon vil som regel dyret tilpasse seg et liv med et amputert bein ganske godt.

Akkurat som hamstere, kan ørkenrotter få en sykdom som kalles "wet tail", eller våt hale. Et av hovedsymptomene på denne sykdommen er diaré, fordi tarmene ikke klarer å ta opp nok væske fra kosten. Andre symptomer er våt, skitten hale, vond lukt, slapphet og tegn på smerter. Sykdommen er svært alvorlig, og uten behandling vil dyret dø. Spesielt alvorlig er sykdommen på unge dyr. Disse dør ofte før symptomene er synlige. Våt hale er smittsomt, så det er viktig å isolere det dyret som har sykdommen dersom du har flere.

Enkelte ganger får eldre ørkenrotter en såkalt cyste i det indre øret. Dette kan gjøre sitt til at hodet blir skeivt. Dyret går gjerne i ring og sliter med balansen. Infeksjonen som antageligvis er forårsaket av cysten kan behandles med antibiotikakur og medisin som demper betennelsen. Selv om hodet vil helle litt til siden etter behandling, pleier dyrene å leve fint med dette. Cysten vil fortsatt være der, noe som gjør at infeksjonen kan blusse opp igjen, så det er viktig å følge godt med.

Ved hosting, fuktig nese eller nysing kan dette indikere en forkjølelse. Sett dyret på en lun plass, sjekk at ikke årsak kan være at de har stått i trekk. Hold temperaturen i rommet på ca. 23-25 grader. Gi den gjerne noe kamillete. Tyngre pust kan indikere lungebetennelse og veterinær må oppsøkes snarest.

Skal du gi medisin til en ørkenrotte er det letteste å bruke en liten håndduk å pakke rundt dyret, med et fast grep. Hold rotten fast i kluten med den ene hånden og gi med en pipette eller engangssprøyte den medisinen den skal ha. Å legge dyr på rygg kan medføre at de sette fast medisin og væske i lungene. Jeg pleier bare å holde den fast med tommel og pekefinger på hver side av hodet, og resten av kroppen støttet inni hånden min. På den måten er det lettere å få den i ro. Er rotta tam, og pleier å sitte i ro inni hånden din, kan du jo prøve å gi medisinen direkte fra engangssprøyte. Da blander jeg medisin med litt youghurt eller litt oppbløta fôr.

Ekstra.

Ordet "ørkenrotte" er egentlig veldig misvisende, da alle dyrene som betegnes som ørkenrotter ikke er nærmere beslektet til rotter enn til hamstere. Mange bruker derfor i stedet begrepet "gerbil", men vi da ørkenrotte er det som er vanligst å bruke i norsk dagligtale, bruker vi også det ordet her på disse sidene

Tips!

Når jeg tar ut ørkenrottene av buret, bruker jeg som regel et litermål, før de blir så håndtamme at de kommer selv. Da legger jeg gjerne noen godbiter inn, setter litemålet foran dyret, så de går inn på egenhånd. Så tar jeg hånden over så den ikke hopper ut. Jeg har alltid et lite reisebur i nærheten, der de kan sitte til jeg er ferdig med reingjøringen. Jeg pleier å ha høy i reiseburet.

Krangel

Det er viktig å skille mellom lekeslossing og alvorlige angrep på hverandre. At de løper rundt i buret etter hverandre, knuffer litt eller hopper på hverandre, småbokser og står mot hverandre på bakbeina er som regel være lek.

Hvis de derimot går til kamp der de fester seg til hverandre, piper og ikke slipper taket bør dyrene skilles umiddelbart. Vær varsom med håndteringen, bruk gjerne en klut du legger over dyrene, for så å skille dem, så de ikke biter deg. Dyrene bør nå skilles i en periode til de har roet seg. Skulle de oppstå ny kamp når de har vært fra hverandre noen timer, er det lite sannsynlig at de vil fungere sammen.

Problemer ved skille av dyr

Mange har spurt meg hva de skal gjøre når dyr skilles og de plutselig står der med to single dyr og to bur. Meningen var definitivt ikke at de skulle være alene, heller ikke at de skulle få et ekstrabur og alt blir liksom feil.

Når to av samme kjønn ikke funker lengre, har jeg faktisk enten latt dem være alene og bo side om side i burene, eller jeg har satt dem i par. Settes de i par med motsatt kjønn. kommer det unger. Når ungene er født, så har jeg kjønnskilt dyrene med hanner i et bur og hunner i et, og således funnet ny "partner " Med pappa/ guttebarn og mamma/jentebarn. Jeg har riktignok 2 bur fremdeles, men ingen single dyr.Resten av ungene har blitt omplassert/ solgt.

Men, selv om det på de fleste nettsteder sies at dyr ikke kan være alene fordi de er flokkdyr, så er det få som tar opp denne problemstillingen. For det er også en annen sak i dette. Når man kjøper to unger så har de samme alder og forventet samme leveår. En ørkenrotte på 3 år som mister kompisen sin, vil jeg anbefale at bare få være alene, men da med mer kos og oppmerksomhet. Om du skaffer deg en ny unge, vil en av dem bli singel pga. aldersforskjell og således må man fremover "lappe over" singeltilværelsen. Jeg har opplevd at mange dyr som mister burkompisen sin, fint klarer seg og viser trivsel også ved å være alene. Det hender også at noen dyr sørger seg i hjel, men det er unntakene.

Har du tilleggsopplysninger du mener er av viktighet til denne siden, kontakt meg på mail: eurozoo@online.no

http://www.petermaas.nl/gerbils/english.htm

http://agsgerbils.org/index.php

http://www.gerbils.co.uk/

Anne