|
|
|
OM PIGGSVIN
De herlige små nesene som stikker ut av den lille vandrende "kråkebollen" sjarmerer de fleste i senk. Piggsvinene står i dag på Citeslisten over truede dyrearter, og den største fienden er mennesket. Hvert eneste år i en viss periode og spesielt på høsten, blir livene deres avsluttet under et bilhjul. Nå hevder mange at bilførere ikke er oppmeksomme nok, men de kommer til tider rett ut i veibanen, grunnet en vandring de alltid har vært vant med i området. I flere land har de laget egne tunneler under veibanen for at de skal få komme trygt frem. Den andre faren er forandringer i biotopen for dyra. Stadig utbygging kan ødelegge hele kolonier hvis matgrunnlaget deres forsvinner. Mange har fortalt meg at piggsvinkolonier som før var å finne på ulike steder i landet, nå er borte. Man har ikke lov å forflytte disse dyrene, og for de som tror de gjør en god gjerning ved å kjøre dem til en "egnet plass" kan i stedet forflyttingen medføre dyrenes død. Dette fordi det gjerne ikke er riktig biotop for dyrene der de slippes. Piggsvina kan også forflytte seg, og de forflytter seg til nye områder der de finner mat og egnede forhold til overvintring. Når dyrene går i dvale utpå høsten trenger de å være godt fødde til å klare overvintringen. Tidligere var folk flinkere til å ha hauger med løvavfall/kvister i hagen sin, og opplevde nok derved at piggsvin tok overvintringen nærmere mennesket. Jeg har hatt flere piggsvin innom, og det er ikke alltid like enkelt å være "hotellet" gjennom en hel vinter for dem. I det man vil hjelpe et dyr, et vilt dyr, påtar man seg et stort ansvar. De skal ha riktig temperatur, de skal ha riktig ernæring, det kreves ofte skifting/renhold av oppholdstedet, de lukter en del og de kan ha ulike sykdommer og plager som skal behandles riktig. I Storbritania har de stor kompetanse for rehabilitering av disse dyrene, og gjennom mange års erfaring har de fått mye kjennskap til piggsvinas behov for stell og pleie gjennom rehabiliteringstiden. I følge norsk lov, har man "ikke lov å holde ville dyr i fangeskap". Likevel finnes det årlig hundrevis av mennesker rundt om i landet vårt som forbarmer seg over unger, eller syke dyr. Ikke sjeldent finner man forlatte unger, gjerne med en påkjørt mor i nærheten. Det er naturlig å følge empatifølelsen for å ivareta disse dyrene. Uansett hvilken dyr man vil hjelpe, og som er innunder viltloven, så er det helt meningsløst å starte en rehabilitering, hvis man ikke er villig til å fullføre den. Gevinsten er å gi dyret en ny sjanse og få friheten tilbake. Men, det er ikke alltid det ender med en solskinnshistorie. Ikke alle er villige til å ta kostnadene for behandling av f.eks. lus og lopper, innvollsorm osv. Likevel vil jeg også nevne at mange, mange har ringt meg gjennom årene og fortalt rørende historier om piggsvin de har tatt vare på. Selv med begrenset kunnskap, feil ernæring osv. så har de klart å få dyrene på beina igjen, og ser de igjen år etter år i hagen sin. Nå som mer kunnskap er tilgjengelig, er det derfor godt å kunne hjelpe de på en riktig måte, både hva gjelder stell, pleie og ernæring. Jeg kjenner flere som har tatt inn piggsvin som i utgangspunktet har vært så små at sjansene for å overleve ikke har vært store. Likevel har de klart seg fint. Mange har fulgt råd og veiledning fra nettsider om piggsvin, og andre har gjort det beste ut av rehabiliteringen. Litt fakta. Lengde er 24-28 cm. Vekt mellom 800 og 1500 gram. De har mer enn 500 pigger og ved å rulle seg sammen til en ball, virker piggene som et forsvar. De har svært god hørsel og luktesans. Gjennomsnittelig levealder er 2-4 år, men de kan bli opptil 8 år. De sover om dagen og er aktive på natten. De spiser for det meste innsekter. Ofte hører vi piggsvinet ved at det den nyser, snøfter og lager en slags klikkelyd. Blir de skremt kan de hvine, eller ved sinne så kan de "knurre". De legger seg i dvale mellom november og mars. I juni/juli er det paringstid. I september/oktober forbereder de seg til å gå i dvale. Da spiser de mye og bygger reir. Ungene blir født i august, og forlater redet etter ca. 3 uker. Piggsvin som er under 450 gram er i faresonen før vinter og dvaletid. Disse må fôres opp før de går i dvale, og noen går ikke i dvale når de har blitt tatt hånd om av mennesker. Det er en del arbeid å ha piggsvin på rehabilitering, men også veldig spennende. Finner du et piggsvin, gå inn på linkene under og les hva de trenger. Tenk gjennom om du er villig til å bruke tiden din og pengene dine til å følge den skikkelig opp. Det være seg å ha den i hus til den er frisk, eller la den overvintre hos deg frem til våren. Hvis du ikke kan ta hånd om den, kan du levere den inn til et veterinærkontor som vil avlive den gratis på statens bekostning. Det er mer humant å avlive et dyr, enn å la de lide en langsom og vondt død med sykdom eller avmagring.
2010 November Jeg har vært på besøk hos en som har laget det kjempe flott for fire piggsvin som trengte hjelp. Der er det varmelampe, masse kjekt å boltre seg i av løv, røtter og naturmateriale. De har vokst kjempe godt i tiden de har vært der. I tillegg til luse og loppekur, har de fått ulik mat som de har valgt ut fra. Jeg legger ut noen bilder her, fordi jeg syns dette var veldig bra laget til for dem. De storkoser seg inni husene sine. Kanskje dette kan være til inspirasjon for andre som vil hjelpe piggsvinene til overvintring. Her er noen tips til: Arealet bør være så stort som mulig. Innredning bør bestå av mest mulig naturlige ting som røtter, mye løv å rote i og høy. Foruten kattemat kjøpt hos dyrlegen var piggsvina også glad i pærer. Epler var de ikke så interessert i, men gnagde litt på appelsinbåter av og til. Behandling mot ektoparasitter og endoparasitter er viktig.
Bunnmaterialet var spon, så et tykt lag med høy og masse løv. Piggsvina storkoste seg.
I tillegg hadde de flere små trehus, røtter, varmelampe og naturlig lys.
......................................................................... Disse bildene er fra noen år tilbake da jeg fikk inn de første piggsvinene. Den gang var jeg ikke klar over at de ikke skulle ha spon. De hadde en del av siden med høy og hus og en del med spon. Begge disse spiste godt og klarte seg fint, men dessverre har flere av de jeg den gang fikk inn, ikke klart seg. Et av problemene har vært luftveisinfeksjoner og mageproblemer. De skal på bakgrunn av fare for luftveisinfeksjoner ikke ha spon i bunnen. Bedre med bare aviser, løv og høy.
Her er flere linker til piggsvinsider men også annen viltrehabilitering: Anne Oppdatert februar 2012 |
