Omplasserte dyr

Obs! Noe nedlastningstid for bildene

Nå bestemte jeg meg for å legge ut noen bilder av et lite knippe av alle dyrene som har vært innom her gjennom årene. Det er snakk om tusenvis av dyr som har vært her i kortere eller lengre perioder. Alle som en har en plass i hjertet mitt. Det var smådyr og fugler jeg startet med. Det var i mine øyne helt forkastelig at disse skulle måtte bøte med livet, fordi eiere ikke lengre kunne ha dem. Jeg fatter fremdeles ikke at vi ikke har klart å få langt flere til å åpne opp for omplassering av smådyr. Enda merkeligere er det at så få har valgt å satse på smådyrpensjonater. Smådyrene er helt fantastisk deilige skapninger.

Det har ikke hvert en eneste kjedelig dag med smådyra eller stuefuglene. Jeg har regelrett storkost meg med dem. På det meste hadde jeg nesten 200 dyr her samtidig og en gang hadde jeg 123 kaniner her...tenk det:-) Når man omgåes så mange dyr, kan man kanskje stille spørsmålet på hvordan det kan bli kvalitet over det man driver med. For meg var det alle viktigste trygghet og trivsel så langt jeg maktet for hvert eneste dyr. Det andre var at selv om enkelte bur kunne bli solgt som tennved i India når de ble levert her, så var det alltid reint og fint inne i burene ellers så ble nye kjøpt. Det tredje var hjelpere. Noen  hadde arbeidsuke, eller arbeidslivserfaring her, men to skiller seg ut. Det var Tessa og Linn. De var her i mange år. Sammen med alle de som hjalp til med reingjøring og mating, stell og andre ting, fikk vi snøballen til å rulle rundt. Tusen ganger takk til alle dere som stilte.

Jeg kunne sikkert skrevet bok om alle de utrolige historiene dyrene skapte her. Mange var nok kjøpt spontant, og etter de første månedene med nyhetens interesse, ble de "glemt". Det betydde for meg mye tid til på ny å sosialisere dem til å bli omplasseringsdyktige. For å si det rett ut, ga jeg blaffen i  kritiske øyne som saumfarte huset innvendig på jakt etter kanindritt...det var det jo alltid her. Ikke gammel, men stadig ny. For Lille Prikken trengte gjerne ekstra tid til å rase fra seg, være"fri" og få være et dyr...og det skjedde her inne.

Mens møbler og hus sakte men sikkert ble knasket opp og ødelagt, blomstret Prikken og Goliat og Nutti og alle andre ut i trivsel. Jeg fant et bilde her om dagen, tatt med mitt gamle Pentax kamera. Der sitter den gjengen i stua, med høy og mat og storkoser seg ved peisen (Peisen ble i mange år plass for blandt annet hønsene som la egg der, eller Kalle kanin som syns det var stas å grave rundt i høyet). Og da jeg så bildet, rant tårene, fordi dette bildet representerer dette livet mitt i disse årene på en fabelaktig måte...nemlig felleskap og nærhet. Nå har det seg slik at jeg absolutt ikke levde noen "singel tilværelse". I sengen lå stadig et sykt dyr, tett inntil meg i sin lille kurv. Så var det bikkja som ville dele plassen, og Kurregutt (duen) eller en av de frittgående dyrene som ville hilse på. Husker mamma var på besøk og fortalte meg at hun hadde hatt en merkelig opplevelse en natt. Hun lå og sov, da det var et lite trykk mot ansiktet hennes og akkurat som et "vindpust" var over ansiktet hennes. Det var Lille Rosin, Chinchillaen som hadde tatt turen opp i sengen hennes og hilst på:-) Det var også vidunderlig å slippe dem i luftegårder eller la de få komme ut i frisk luft...kjenne lukten av natur, eller gress under beina. Når man ser hvordan et dyr reagerer første gang den kjenner gresset under seg, eller får klatre i et tre, eller sitte på en grein...glemmer man det aldri.

Å leve så tett på dyrene, vil nok de fleste kalle galskap. Javel, men vet dere hva? Jeg har vært verdens heldigste gale person:-) Fra å være salgsrepresentant, tjene masse penger, reise rundt og være "representativ" og "normal", har jeg absolutt aldri vært så lykkelig som i denne tiden. Hvis noen gjorde meg sint eller irritert eller frustrert eller maktesløs, eller en haug av andre negative følelser, så var det aldri dyrene. Det var mennesker. Men rett skal være rett, det var også mange mennesker som gjorde dagene mine fantastiske. Flotte og snille mennesker som alle bidro med sitt:-)

For noen år siden gikk jeg en tur i skogen da en tanke slo rett i hjertet på meg. Hvis det fantes en himmel for dyrene og en himmel for menneskene....så hadde mitt største ønske vært å ta en liten tur innom dyrehimmelen. Da ville jeg lagt meg flat på bakken og bedt om tilgivelse. Tilgivelse for de jeg ikke kunne redde, og tilgivelse for alt det vonde vi mennesker har påført dem. Vi har tatt fra dem det alle viktigste, nemlig friheten. Og så ville jeg forlatt deres himmel, slik at de igjen kunne få leve som dyr, på dyrs premisser og uten noe innblanding fra oss. Forresten ville jeg takket nei til en plass på menneskehimmelen.

Tusenvis av dyr, og egentlig bare en liten prosent jeg her viser dere...men for noen deilige, vidundelige og fantastiske små:-) Det er til dem min største takknemlighet rettes. For en gave de ga meg.

Jeg syns fremdeles det er kjempe koselig med tilbakemeldinger og bilder fra de som har overtatt smådyr og fugler.

Anne 2010