Omplasserte hunder

Jeg vil takke alle som har åpnet sitt hjem og hjerte for å gi hundene en ny mulighet. Det har vært både lærerikt og utrolig givende å bli kjent med så utrolig mange morsomme, rare, artige, snille og spesielle hunder gjennom årene. Noen har plassert seg i hjertet mitt kanskje sterkere enn andre. Den største gleden har vært de vanskeligste tilfellene som har endt så bra. Det har ikke vært min fortjenste, men nye eiere som har våget å vise tillit, som har tilrettelagt for et bedre liv og inkludert disse vovsene i livene sine. Tusen hjertelig takk, altså:-) Her er et utvalg av hundene som har vært innom enten via fosterhjemmene som så villige ga av sin tid og sitt hjem og sin kjærlighet, og hunder som har blitt formidlet på andre måter. Jeg er ydmyk i forhold til den fantastiske innsatsen alle har gjort for disse hundene.

Litt historikk

Jeg hadde jo ingen planer om å starte opp med omplassering av hunder. Det startet egentlig med at noen ringte meg og trengte hjelp med omplassering av en hund. Jeg tok den inn her, sammen med Farrisgutten. Så begynte jeg i det små med liste over de som hadde hunder og de som ville omplassere hundene. Kun formidling. Mange kontaktet hverandre og jeg hadde egentlig ikke noe med den prosessen å gjøre. Så kom et fosterhjem, en kjekk gutt med verdens søteste Dobberman...Så kom det to koselige jenter inn i bildet som styrte dette en god stund. Så ballet dette på seg og jeg fikk Mette med meg en lang stund...Og kontrakten den gang er ganske morsomt å se tilbake på. Men, fremdeles var ikke hunder noe jeg liksom skulle drive med. De bare kom, de...

Etterhvert kom det flere fosterhjem, bedre kontrakter ble laget, mer system i sakene med faste oppfølgingsrutiner. Snakk om at veien blir til mens man går, altså.

Noen hunder trengte mer oppfølging enn andre, noen kom i retur og ny runde med omplassering og annonser...og så kom jo hjemmesiden min etterhvert. Ny teknologi med disse digitale kameraene...

Mange av hundeeierne har vært flinke med tilbakemeldinger. Mange har både ringt, sendt bilder og brev. Noen ganger gikk det surr i hodet mitt med alle navnene på hundene, navn som ble endret, navn som var så like, og hunder som var like. Bare en liten flekk kunne skille den ene fra den andre...begge med samme navn:-) Noen forsvant ut videre...kontrakter ble også brutt, advokat ble kontaktet, utfordringer i å løse unødvendige problemer...det har definitivt vært både opp og nedturer. I perioder hadde jeg flere hunder i fosterhjem, og vi samlet flere som kom for å se. Ikke alle likte et nei, ikke alle likte meg og ikke alle likte jeg...heller. Sånn er det bare. Samtidig er det jo bare å innse at man ikke kan gjøre alle til lags. Husker en herlig familie som kom for å se på en Golden retriever. Men det kom også andre her og valget var skikkelig vanskelig å ta. Det ble nesten sånn "Elle melle"...En såret og trist gutt fikk ikke hund den dagen. Men, så kom en nydelig hund inn...og jeg ringte dem...og en telefon på kvelden fortalte at hunden og gutten lå i baksetet og sov så fornøyde på vei hjem til et nytt liv:-)))

Det å vurdere potensielle hundeeiere er ikke alltid lett. Det finnes mange hunder og hunder som trenger noe mer enn andre hunder. Man har gjerne en visjon om hvordan hundeholdet skal være, men de færreste klarer å følge dette opp, uansett hvilken planer de hadde med trening av ulike slag. De fleste ønsker seg en familie og tur hund. Det å se inn i fremtiden er for meg en umulig oppgave. Man kan "tenke" seg til hva som gir minst risiko for retur av en hund, men det kan komme mange forandringer i livet som gjør at hunden blir den tapende part. Skilsmisser, flytting, barn, endret jobb eller bo situasjon eller rett og slett endret livssituasjon ...sykdom eller død.  Alle ønsker jo garantier, men det går ikke å gi andre garantier enn at man gjør sitt beste og at handlinger og valg er gjort i kjærlighet og omtanke for en hund.

Kjenner du igjen noen av hundene her, og vet hvordan det går med dem? Jeg blir alltid kjempe glad for tilbakemeldinger. For meg har det vært viktig at de som overtar en hund ikke føler seg overkjørt av "innblanding", samtidig som de vet at de kan kontakte meg hvis det er noe. Så...det er mange år siden flere av disse hundene fikk hjem, og noen av dem lever nok ikke lengre.

Anne 2010

OBS! Disse hundene er altså allerede omplasserte:-)

OBS! Teksten under bildene er ikke nødvendigvis relatert til bildene av hundene. Bare noen tanker fra meg...:-

Den ene av disse hunden hadde faktisk ikke noen navn...

Så var det Adrian da...som beit en hest i mulen og ikke fungerte i sitt første hjem....ny omplassering og denne gangen gikk det bra...

Det er vært mange hannhunder som kommer til omplassering...under 2 år...

Hehe, glemmer ikke schæferen som liksom var godt trent...og ny eier måtte bære den på fjellet...HAHAHA...

Bamse er nok en av de vakreste Flatcoated Retrievere jeg har sett...

Det har vært mange hunder som heter "Bamse"...Schæferen Basko tror jeg de fleste forelsket seg i.

Lille Bella var helt nydelig, og eieren hadde virkelig en tung tid før omplassering. Bella fikk et godt hjem med Dennis (Beagle Bella, hehe)

Så står man mellom sorg og glede..sorg for gamle eiere, glede for nye...og hunden...

Lille Bob (Beagleblanding) var en av valpene i et kull vi hadde. Mette gjorde en kjempe flott jobb.

  Bondji  var en av de tidligste hundene jeg omplasserte, og kunne ta bilde av med digitalt kamera...

De fleste hunder som i dag omplasseres er ikke misshandlet og vankjøttet. Endret livssituasjon er vel en mer kjent årsak, eller at de ikke har tid.

Jeg syns det alltid er ekstra kjekt når jeg kan finne hjem til de litt eldre hundene. Disse er unge og spreke:-)

Boxerblandingen Cass var en av de første som reiste ut av vestlandsområdet. Mange har senere reist langt for å hente hund her:-) Da er det litt morsomt når det ringer noen fra Sotra og sier forskrekket: "Bor du helt på Os"...hehehe

Det har vært inne ganske mange Borderblandinger.Men også rasehunder i alle størrelser har funnet veien hit.

Noen er så spesielle og annerledes at de sjarmerer meg i senk. Cherry er en av dem..med "øyelappen" er hun bare herlig:-)

Noen ganger kom det to i slengen, og noen ganger valgte jeg å skille dem. Det gikk veldig bra.

Av en eller annen grunn "klødde det i fingrene" når det kom inn "ruskepelsvovser". Da var det frem med klippemaskinen:-)

Hva disse uttrykkene kan fortelle...:-)))

De fleste har vært innom fosterhjem. I dag assisterer jeg, og hundene slipper en mellomstasjon. Mange trenger hjelp umiddelbart, og da må andre hjelpe.

  Emma er bare morsom. Har aldri sett en hund som hopper kenguru i gresset etter pinnen. Jeg møter henne på mine turer av og til:-)

  Frehley har en plass i hjertet mitt og hans fantastiske gemytt sjarmerte meg skikkelig.

Fira kom fra Spania, og fikk et kjempe godt hjem i Førde. Frodo har jeg fått mange hilsener fra:-)

Det ble to omplasseringer på Grizzly. Jeg kontakter første eier hvis hunden kommer i retur. Grizzly lever et aktivt og godt liv i dag:-)

Jeg har opplevd at de søteste hundene kan være gangske tøffe, og at de som ser tøffe ut, er snille som lam:-)

En ting er sikkert...de fleste har et hjerte av gull og da blir de vakre:-)

  Det har vært en del Schæfere og Golden Retrievere innom, også blandinger av disse.

  Enkelte hunder trenger mer enn andre. Det kan være stell, pleie, mosjon, stimulering og trening.

Kikki var en utrolig snill Dobberman. Disse er svært lojale hunder, og ikke alltid lett å omplassere.

  Det er ikke alltid lett med disse navnene; Kira, Fira, Mira, Sira, Tanja, Vanja, Ranja, Chanta, Santa, Chiko, Siko, Richo, Miko...hehehe

Det kom inn en hund med så mye pels, at vi knapt så nesa. Dette var en blanding av New Foundlænder og Puddel. Hunden rullet rundt og det første inntrykket var at den var så glad...Men det dreide seg mer om kløing av et tykt lag med tovet pels. Mange timer senere var hunden nedklipt og gjett om den var glad.

Mange mennesker har hatt hund gjennom hele livet. Så eldes man sammen med hunden og tempoet i livet endres. Da er det ikke alltid bare enkelt å skaffe seg en valp igjen. En valp som krever mye, og som har en helt annen "puls" en "gamlevovsen". Mange ganger velger andre familiemedlemmer å "Overraske" med ny hund, uten å tenke fremover. Det kan oppstå store forandringer fra man er 80-90 år, i forhold til 50-60 år. Da kan det være lurt å tenke på å skaffe en "pensjonist hund" som ikke er så krevende og som kan eldes i en bedre takt med eier.

For å kunne gjøre en god jobb er det kjempe viktig med et godt samarbeid med hundeeier. Like viktig er den menneskelige delen som handler om respekt og forståelse. Det er trist at hunden blir den tapende part og må omplasseres, men det skal man ikke "straffe" en hundeeier for. Mange velger avliving, noe jeg syns er så inderlig trist. De aller, aller fleste hundene er jo omplasseringsdyktige. Da er det godt at hundeeiere faktisk vil gi vovsen sin en ny sjanse. Enda en ting er at man er ærlige nok til å innse at man ikke kan gi hunden det den trenger, og velger noe som er bedre for den. Så er det et lite "men" her..og det er at hunder som alt annet i livet tar "tid"...og det er "mangelen på tid" som er vanligste årsak til omplassering. Noe å tenke på før man skaffer hund, jepp...

Selv om en hund har bitt, mener jeg det ikke er avlivningsgrunn, uten å avklare årsaken. Flere hunder har gjort dette i helt spesifikke situasjoner, der jeg mener de hadde "sin rett til å bite".I slike tilfeller har jeg gjort unntak og funnet hjem der dette selvfølgelig har blitt opplyst om. Det som er interessant er at hunder absolutt kan endre atferden ved en omplassering. Jeg har opplevd mange ganger at det som har vært et "problem" uteblir i nytt hjem. Men det hender også det motsatte...Det kan handle om kjemi, eller maglende lederskap, eller manglende trivsel. Jeg glemmer ikke den lille tassen som absolutt ikke likte barn og som hadde bitt noen ganger. Så kom han inn i nytt hjem og fungerte supert...også med barn. Aldri bitt noen siden. Jeg tror energier/kjemi har mye å si for at det skal fungere. Det er derfor så viktig å følge magefølelsen når man skal hilse på en hund.

Lissi hadde vært i over 11 hjem før hun fylte 1 år. Tragisk. Skulle hun avlives? Hun hadde jo ikke gjort noe galt. Så ringte en dame...:-) Det var så godt å vite at hun fikk et varig og godt hjem.

Noen hunder har aldri opplevd et "normalt" sosialt felleskap. De har gjerne bodd i låven hele livet, eller i luftegårder, eller sågar i kjellere. Så undrer man seg over hvordan de vil takle den "nye verden"...og en ting er sikkert: det gjør de utrolig godt. En understimulert hund, blomstrer opp. Det er faktisk vanskeligere med overstimulerte hunder som må "roes ned"

  Det har vært hunder innom her som jeg virkelig har hatt lyst på selv. Man blir jo så glad i dem, og jeg kan bare innrømme at jeg har felt mange tårer når det har vært avskjed. Det er disse gode, vonde tårene...Joda, jeg har jammen grått mange gledestårer også. Rett og slett fordi noe som har virket umulig, plutselig har løst seg.

  Jeg elsker disse forandringene. En hund som aldri har opplevd annet en lufteturer og familieliv blir plutselig en super jakthund, eller en flott agilityhund, eller tar alle rundene på dressurbanen ( den som aldri gikk fint i bånd, liksom). Hunder som viser evner vi ofte ikke engang tiltenker dem. Det er så snadder når telefonen ringer og jeg hører "VET DU HVA". Jeg blir selv kjempe inspirert når jeg vet at  bare med litt innsats kan man faktisk få et helt annerledes hundeliv. Blandingshunder som har gjort det kjempe bra på spor, eldre hunder som har blitt "ungdommer", Hunder som har lært seg masse gøy via klikkertrening.  Det er ofte bare eieren det står på...Det er mange skjulte "Talenter" der ute:-)))

Nå snakker jeg bare av egenerfaring, men blandingshunder mener jeg fremdeles har mindre "sykdommer" en renrasede. Jeg forstår ikke hvordan denne statistikken fungere, når det sies at hunder lever lengre i dag enn før i tiden. For mitt inntrykk er at hunder sliter med langt flere helseplager nå enn da. Noe som går igjen hos mange renrasede hunder er allergier, forkalkninger (hofteleddsproblemer) øyeproblemer, øreproblemer osv. Husker en uke der den ene etter den andre av omplasseringshundene måtte til veterinær. Jeg la ut over 5000 den uka...så skulle jeg ringe siste forstehjemmet for å høre hvordan det gikk med hunden der. Den måtte til vakta for å sy etter at en hund bet den, men det var i hvertfall ikke noe "sykdom"...og hva var dette? Jo en blandingshund. Det er rart det der, for noe med genetikken endres muligens når man mixer to raser? Jeg har sjelden opplevd sykdommer på blandingshunder.

De fleste har en klausul i kjøpskontrakten når det gjelder rasehunder. Der står det at oppdretter har forkjøpsrett hvis de ikke kan ha den lengre. Når oppdretter blir kontaktet har aldri noen benyttet dette...utenom ved tisper.Jeg ble kjempe glad og utrolig overrasket da Doris skulle omplasseres. Da stilte oppdretter her og var virkelig engasjert og opptatt av hunden videre. Dette må jeg dessverre si var et unntak, men et flott unntak.

Heldigvis har det åpnet seg for kastrasjon av hund uten at det må foreligge en "medisinsk " årsak. Kastrasjon kan ha sin funksjon, men veldig ofte benyttes den der dressur ville hatt samme nytten. Jeg ser både fordeler og ulemper.

Da Oliver kom innom, var jeg virkelig på nippen til å beholde han. Men den gang var Farris syk, og kort tid etter døde han. Oliver ( Newfoundlænder) var en nussedusselig vovs:-) Disse store "bamsene" er jeg veldig betatt av.

Ja, så kom Cherry til de som også overtok Panto og vi var utrolig glade. Sender deg en takk, Tone:-)

Lille Phoenix var en racer på Agilitybanen og fikk fortsette med dette.

Disse vakre Flatcoated retriverne må bare til aktive folk:-) Snakk om energikuler, altså:-)

Flere hunder blir nå tatt inn fra andre land og omplasserte. Jeg syns det er flott at vi kan hjelpe.

Det er langt dyrere å eie en hund enn å kjøpe den. Husk dette.

Rolexgutten tok en katt og var rimelig rampete. Så fikk den så "kattenhatten" passet av to arogante pjuskelusker. Jammen kom han ikke til en fantastisk dame i Østerdalen...med katt og hund og det gikk kjempebra. Der ble det sledeturer og mange flotte skiturer.

Det har hendt at hunder har kommet tilbake til sin opprinnelige eier. En av de mest rørende episodene var en slik gjenforening etter 2 år.

Etter omplassering pleier jeg å ringe opp etter en dag, en uke og etter 14 dager. Så kan jeg ringe opp etter 1-2 mnd og innen 1 år. Ikke alle får jeg tak i, men prøver som regel igjen for å høre at alt går bra. Men, hundeeierne kan til enhver tid også ringe meg.

Det viktigste for meg i alt jeg gjør, er trygghet. Trygghet for hunden, for eier, for ny eier og jeg skal også sove godt:-)

De aller fleste hundene er omplasseringsdyktige. Skulle det ikke fungere er jeg behjelpelig enten ved å ta de tilbake eller formidle videre omplassering. I dag har jeg ikke lengre fosterhjem, og da er første eier ansvarlig for å ta hunden tilbake ved retur. Alle som overtar hund herifra har 14 dagers prøvetid. Jeg mener dette er tid nok til å bli kjent med hunden og se om dette fungerer for hunden. Men unntak gjøres selvfølgelig, og om hunden kommer i retur senere, er jeg jo her for å hjelpe.

Noen får allergi for hunder, og andre får hunder med allergi. I dag finnes heldigvis en del hjelpemidler for begge. Likevel er det ingen garantier for at det fungerer, men jeg mener det er verdt et forsøk. Simba fikk hjelp med sin allergi, og hundeeier fikk hjelp ved bruk av Pental Cleance for sine plager:-)

Tracy er en fantastisk morsom vovs, og eierne der har vært helt fantastiske med oppfølgingen av henne. Fått mange koselige tilbakemeldinger gjennom årene...Tusen Takk:-)

Tanja var syk, og eier betalte aldri for behandling av henne. Det som var sååå herlig, var at fostehjemmet valgte å beholde henne. Hun fikk medisiner mot sukkersyke og helsa stabiliserte seg. Det var verdt hver krone. På den tiden hadde vi innsamling til Lady og hennes fot, og da pengene rullet inn, fikk jeg faktisk flere tiggertelefoner fra hundeeiere som ønsket hjelp til å betale veterinærutgifter til egne hunder. Men, Ladys penger var øremerket og hver eneste krone som kom inn, ble satt på egen konto til henne. Det var fantastisk respons, helt utrolig. Samtidig har mange andre hunder trengt hjelp. Der var det ingen øremerkede midler. Derfor måtte jeg dessverre til slutt ta gebyrer også for enkelte hunder, og om det var noe som helst overskudd, gikk det til nettopp slike ting som behandling, eller utstyr de trengte.

Tassen kom inn i en rekke tilfeldige og uheldige situasjoner med omplassering. Jeg reiv nesten av meg håret i frustrasjon til slutt. Tassen hadde ikke gjort noe galt, og likevel ble det returer. Ja det var da jeg bare hadde lyst til å slutte helt med hele omplasseringsgreia. Men, jammen er det godt med disse situasjonene også, for man får erfaring. Og den beste erfaringen er hvordan man klarer å komme seg gjennom og løse situasjonene. Tassen har nå hatt et permanent hjem i flere år. Tusen takk. Og jeg, jeg ble mange erfaringer rikere (og noen hår gråere). Det er et ordak som heter: "En pessimist ser hindringer i en hver mulighet, en optimist ser muligheter i en hver hindring"...jepp:-.)))

Og så kom en hund inn til omplassering, og eier var jo bare kjempe koselig. Så vi fant et supert hjem til vovsen, og de fikk ny hund via oss som nå har det superdupert. Sånn kan det også løses når noe har blitt helt feil:-)

Ok, bare se på de to siste bildene...samme hund? Nix, men hjelpe meg så like de var. Og de kom med en dags mellomrom eller noe sånt.

Tom kom til et drømmehjem med mange mål eiendom, men også et sted der det foregår masse gøy...høns og katter og hester og ny lekekompis. Jepp, da sitter jeg på kvelden og bare smiler, jeg:-)

Tyson smeltet hjertet mitt fullstendig.Han smeltet et annet hjerte også, og har det i dag fantastisk bra:-)

Hunder pleier å fungere supert med katter. Det er kattene som stort sett er "sjef" i huset. Det tok en stund før Uno og kattene kom overens, men eier ga ikke opp, og det løste seg. Det er så viktig å ha litt tålmodighet når man får inn et nytt familiemedlem.

Anne 2010