Papegøye
Hjelpe meg:-) Å gå i gang å skrive om papegøyer er litt av en oppgave. Det er jo et hav av fugler som hører innunder denne arten. Ja selv undulaten hører innunder papegøyefamilien. For å ikke ta meg helt vann over hodet, har jeg valgt å legge ut linker nederst, for de som vil fordype seg og lære enda mer. Jeg har jo lest tidligere om temaet, og hatt en del større parakittfugler her, samt Jakoen. Markedet har eksplodert når det gjelder nye arter, mutasjoner og tilgjengelighet i forhold til for noen år siden. Internett er ganske så sikkert en viktig kanal til mer kunnskap. Jeg fant veldig mye info på engelsk. Uansett, mange kjenner papegøyen fra barndommens historier og eventyr. For de mer fuglevante, er denne gruppen fugler både fascinerende og interessante. At de er utrolig vakre er alle enig i. De fleste papegøyer selges via oppdrettere og ikke fra butikk. Hovedsakelig unngåes salg fra butikk for ikke å stresse opp fuglen. De fleste dyreforhandlere kjenner til oppdrettere. De kan foruten å skaffe til veie en fugl, formidle kontakt, gi veiledning og råd.
Papegøyefamilien er stor. Under papegøyefamilien finner man både den kjente parakitten, undulaten og de små dvergpapegøyene.
Disse fuglene lever i mange år (Kakaduen har blitt over 50 år). Man skal derfor tenke nøye igjennom om man har tid og mulighet til å ha en fugl så lenge. Fuglene trenger stor plass, selv om de ”sitter i ro hele dagen”. Det er viktig å avklare naboens forhold til fugleskrik, for de fleste papegøyer gir lyd fra seg i form av høye skrik. Store fugler har kraftige nebb og klør, som kan gjøre skade på innbo og oss selv. Hvis man ikke skaffer en allerede tam fugl, er håndmatet unge det beste å starte med. Vær også klar over at voksne, tamme fugler kan ha et stort avhengihetsforhold til sin tidligere eier og kan trenge tid til å knytte bånd. Enkelte arter knytter seg tett opp til en eier/person og kan bli territorial.
Ikke alle papegøyer snakker like mye. Grå Jako er absolutt den som hermer mest. Både Araen og Kakaduen lærer mer eller mindre ord og toner. Enkelte Lorier lærer å herme ord og melodier. Lorien griser gjerne litt mer i burene enn andre papegøyearter.
Anskaff ikke en fugl uten å ha satt seg inn i hva denne trenger av mat, bo og leveforhold, temperaturer, stell og pleie. Svært mange av fuglene trives absolutt best i såkalte volierer som er en store luftegårder med tak og tilhørende hus de kan fly inn i, eller større bur fra "gulv til tak" inne Skal man ha dem som stuefugler, skal buret være et sted den kan sove og spise, men ikke "Bo" i. De trenger å få fly fritt, bevege seg, klatre og ha god sosial kontakt med sin familie.
Litt fakta om papegøyefamilien.
Dette er kopiert fra Wikipedia:
Afrikanske papegøyer er beslektede arter av ekte papegøyer under stammen Psittacini («old world parrots»/afrikanske papegøyer) som holder til på det afrikanske kontinentet. Det har vært en del forrvirring rundt systematikken blant papegøyer, men foreløpig har gentetiske tester (Massa, et al., In Press, Solms et al., In Press) definert disse artene som beslektet.
På grunn av størrelsen ble dvergpapegøyene en tid regnet for å være nære slektninger med parakitter og dermed om under stammen Psittaculini (austro-asiatiske papegøyer), men siden man ved genetiske tester oppdaget at deres nærmeste levende slektning var Gråpapegøye, hører de også følgelig til i Psittacini.
Papegøyer (vitenskapelig navn Psittacidae) er en gruppe fugler med mange arter. Sammen med kakaduer utgjør de gruppen papegøyefugler.
Et fellestrekk for papegøyene er deres store og ofte sterke nebb. Papegøyene blir ofte kalt "krumnebb" på grunn av formen på oversiden av nebbet. Noen av de største artene, hovedsakelig fra Afrika og Sør-Amerika kan herme mennesketale, og på grunn av dette har de blitt ettertraktede husdyr. Noen arter blir drøye meteren lange, andre arter kun en knapp desimeter.
Papegøyene er zygodaktyler, noe som betyr at tærne peker både framover og bakover. Papegøyene har fire tær hvor to peker framover og to bakover. Dette gjør dem godt i stand til å holde rundt greiner og også til å gripe ting. Øynene sitter på hver sin side av hodet og gjør at papegøyene har stor synsvidde og hele synsfeltet er skarpt.
Papegøyeartene er delt i to familier: Cacatuidae (kakaduer) og Psittacidae (ekte papegøyer).
I norsk fauna finnes det ikke ville papegøyearter. Det finnes imidlertid mange papegøyearter i de tusen hjem. Disse er enten innførte eller generasjoner som stammer fra tidligere innførte fugler.
Eolophus roseicapilla Vitenskapelig(e)navn: PsittaciformesWagler, 1830
Norsk(e) navn: papegøyefugler. Hører til: moderne fugler, fugler, sauropsider
Antall arter: ca. 353
Habitat: skog Utbredelse: tropiske strøk
Delgrupper: kakaduer
Papegøyer: Papegøyefugler har et karakteristisk krumt nebb, hvor overnebbet har litt bevegelighet i forhold til skallen. Alle papegøyefugler har to tær som peker framover og to som peker bakover.
Wikipedia 2009
Bur og utstyr
Noen av våre papegøyearter kan tilvennes et innebur. Plasser buret så lyst som mulig, men unngå trekk og direkte sollys. La buret stå slik at fuglen er i ansiktshøyde med oss. Desto høyere buret står, desto tryggere blir fuglen. Et papegøyebur bør reingjøres 2 ganger i uken. Vann skiftes hver dag og noen ganger flere ganger for dagen. Fjern rester av frukt og grønt, blås vekk skall av hovedfôret. Spyl og reingjør hele buret minst 2 ganger i måneden. Bruk desinfiseringsmiddel og skyll godt.
En del av papegøyeburene som selges, er kraftig bygget, men dog alt for små til fuglene. Siden en papegøye trenger mye romplass, brukes burene kun til soveplass og en plass du kan ha mat og vann. De fleste papegøyebur har mulighet for åpen løsning i toppen, der man setter en tverrpinne som fuglen sitter på. Burene bør ha et minstemål på 1x1x1 meter. Papegøyer har en tendens til å bite i sprinkler, og buret bør derfor ikke inneholde sink eller farlig lakk. Det finnes bur i ulike mål, både for å stå på egnet plass, eller på gulvet (med hjul). Mat og vannskåler av metall er best egnet for å unngå at de gnager i seg plastfragmenter. Bur som har åpning for mat og vannskåler utenfra er bedre egnet en løsthengende skåler som lett kan flyttes på av fuglen, og som du selv må ta ut av buret hver dag. Fuglen skal ha solide greiner eller trepinner å sitte på, og de bør ha ulik tykkelse, slik at fuglen får trent gripeevnen og trent muskelaturen i beina.. Jeg foretrekker greiner fra selje, osp eller rogn. La ikke en papegøye sitte og måtte holde seg fast i bursprinkler på toppen av et bur. Fest greiner også der. Mange bruker lås på burdøra, men dette kan jo vurderes. Jeg mener dette ikke er nødvendig utenom hvis man skal ut et ærend og vil forsikre seg om at fuglen sitter trygt inni buret. Det er viktig at avstanden mellom sprinklene på papegøyebur er tilpasset type fugl du anskaffer.
Mange papegøyer går ikke i bunnen av buret, og ikke alle spiser sand. Jeg har lest en del om dette med tilgang på sand til papegøyer, og det viser seg at det sjeldent har blitt funnes stein/sand inni fugler som lever fritt. Om nødvendig kan man ha en skål med sand tilgjengelig, men i bunnen av et bur anbefaler jeg rett og slett avispapir. I tillegg kan man gjerne legge inn friskt gress.
Av leker, anbefaler jeg solide plastleker eller leker av tre. Viktig at ikke noe på leken er farlig for fuglen slik at de kan sette hodet fast (ringer), få løse biter i halsen eller at det inneholder materiale som kan være giftig. Mange papegøyer liker speil, bjeller eller husker.
Jeg har også hatt et solid tau i stua, der fugler kan gå frem og tilbake, ganske høyt oppe. Man kan også bruke en juletrefot og plassere et avhogget seljetre i stua, der fuglen kan klatre og sitte.
Fugler trenger gjerne klipping av klør og nebb. Dette skal du ikke gjøre uten at noen har veiledet deg. Dette for å unngå at du klipper borti nerver. Skal du stekke vingene, skal dette også gjøres av en med kompetanse. Kan være lurt å anskaffe klotang. Anbefaler også en grei sprayflaske for lunkent vann til å dusje fuglen, og en varmelampe hvis fuglen blir syk.
Det er svært viktig at fuglene blir dusjet ofte eller at man setter inn et badekar til fuglen. De kan jo også få bade i en vask. Mange bruker også luftfukter. Sjekk hva slags luftkvalitet din fugler trenger for å trives. Samme gjelder værelsestemperatur.
Se eget kapittel om voliere.
Ernæring
Det har vært interessant å lese om ernæring av papegøyer. Papegøyene kommer fra ulike steder av vår verden, og lever i ulike biotoper. Kun ved gransking av den ville fuglens levesett og matinntak, samt analyser av mageinnhold på ville fugler, kan man finne ut av hva hver av artene faktisk spiser. Noen fugler beveger seg over lengre områder enn andre, i ulike biotoper. Papegøyene har en variert diett og uten riktig sammensetning kan fuglene både bli syke, overvektige eller feilernærte. De bør ha like deler fruk, grønt og frø/nøtter/proteiner.
Et variert og riktig sammensatt kosthold vil både forebygge sykdommer og tilføre fuglen det den trenger. Det finnes mange ulike papegøyblandinger i butikkene. Venner man dem til pellets ( ZooVet), er dette den sikreste måten å gi fuglen et velbalansert måltid på. Mange fugler spiser mye nøtter og solsikkefrø, og legger fortere på seg.
Her er noe av fruktene/bærene du kan gi: Eple uten kjerne, appelsin, fiken, korinter, pære, aprikos, meloner uten steiner og skall, papaya, mango, banan, jordbær, bringebær, blåbær, boysenbær, fersken utenom steinen. Druer, plommer og moreller bør bare gies i små mengder da de gjærer fort.
Her er noen av grønnsakene du kan gi: paprika, gulrøtter og bladene, mais, broccoli, salat, bringebærblader (nyskudd), blader fra greiner som selje, osp, or og frukttrær (må være usprøyta). Jeg holder meg unnå nåletrær. Squash og agurk (veldig lite),
Her er nøtter du kan gi: valnøtter, kokos de kan kose seg med hvis du deler den i midten og henger opp halve, mandler, hasselnøtter, jordnøtter eller usalta peanøtter med skall. Vær oppmerksom på at enkelte ganger kan nøtter inneholde sopp som kan gjøre fuglene syke.
Annen proteinkilde: Eggefôr, youghurt, cottage cheese. Jeg unngår ost, da dette kan sette seg fast inni nebbet.
For å unngå for mye søl og gris, anbefaler jeg egne skåler til frukt og grønt, som kan settes inn 2-3 ganger for dagen. Viktig at frukt/grønt er tørt og romtemperert. Fôring fra hendene dine skaper også mer nærhet og er en fin måte å få fuglen mer tam på.
Les mer under linken: Ernæring tropefugler
En eller flere og tilvenning til nye
Fugler er flokkdyr. En del av artene lever hele livet i par. Men det er ikke alle fugler som fungerer sammen, enten det er i større innebur eller i store volierer ute. Det er viktig å innhente opplysninger på hvilke arter som trives sammen, og om den beste kombinasjonen er par eller to av samme kjønn, to ulike eller flere. Samtidig er det viktig å sørge for forsiktig tilvenning til hverandre. Dette kan gjøres ved å ha adskilte bur som står ved siden av hverandre, eller at buret settes inn i volieren. Et sosialt felleskap gir fuglene trygghet, de kommuniserer og steller hverandre. Flere fugler sammen fjerner avhengiheten av deg som eier, og ikke alle blir tamme når de har selskap med hverandre. Ved flere fugler sammen, er det viktig at du som eier bruker mye tid med sosialisering, temming og håndtering av fuglene hver for seg også. Ensomme fugler kan utvikle atypisk atferd og har lettere for å utvikle mer skriking (roper på deg), fjærplukking (ulike årsaker) og aggressivitet (frustrasjon eller dominans).
Temming
Papegøyer er sosiale fugler og det er viktig at vi forstår kroppspråket og atferden til fuglen. Det er også viktig at vi lærer oss å kommunisere med fuglen, spesielt hvis vi kun har en fugl. Papegøyer har ulike måter å kommunisere på, men en del fellesnevnere er viktig å lære seg.
Papegøyer kan klapre med nebbet når de føler seg truet eller har en beskyttelsestrang. Ofte sammenfaller dette med at de strekker nakken og løfter en fot. Aggressivitet kan også vises ved at halefjærene brettes ut og fjærene i nakken reiser seg. Jeg anbefaler at fuglen får fred ved disse tegnene, så unngår man gjerne å bli bitt. Fugler spiller opp øynene sine når de viser følelser. Pupillene utvider seg og sammenfaller ofte med et kroppsspråk som viser glede og iver, klar for kos, eller agrressivitet og nervøsitet. Utvidelse av pupillene finner man også i samspill med andre fugler og i parringsperioden. Lydmessig kan de også "knurre" når de vil advare, men det er viktig også i denne sammenheng å se på kroppspråket. For denne "knurringen" kan også være en koselyd, som ofte etterfølges av andre lyder. Gnisser fuglene nebbet er dette kun et tegn på harmoni og således ikke aggressivitet. Pusser fuglen nebbet sitt når det er andre fugler i nærheten kan dette være et signal på at den andre fuglen er kommet inn på fuglens territorium. Denne oppførselen kan både være dempende og avledende, og kun videre kroppsspråk viser om det er forestående konflikt.
Nebbet på fuglene inneholder mange nerver som de bruke til å sanse/føle med. Fuglen vil bruke nebbet til å prøvesmake for å sjekke om noe er spiselig. Det er viktig å unngå at fuglen får småbite deg, da dette kan utvikle seg til biting som kan gjøre vondt. Nebbet bruker de også til å klatre med, og det er ganske naturlig at de bruker nebbet for å balansere og holde seg fast når de skal opp på armen din og du har genser på.
Fugler kommuniserer både med kropp og med lyder. Et godt tegn på glede og harmoni er når fuglen prater, plystrer og lager koselyder. Jeg har også sett at enkelte fugler bevrer med vingene, noe jeg ofte også ser på fuglunger. Bøyer den hodet og viser deg nakken, er det ofte et tegn på at den vil bli klødd. De liker å bli klødd på siden av hodet og i nakken. Enkelte godtar også at du stryker forsiktig på brystet. De fleste liker ikke at du stryker over ryggen.
Enkelte fugler gulper opp mat når man er i nærheten, og dette trenger ikke være relatert til noe sykdom. Det kan tvert om være et tegn på hengivenhet som den viser ved å skulle "mate" deg.
Gynge og veive med hodet kan være en måte å tiltrekke seg oppmerksomhet på. Noen fugler utvikler en atferd med hodebevegelser som kan ha årsak i et for lite bur og mangel på aktivitet. Dette at de veiver med hodet kan også skyldes stress.
Uansett om man har en stor eller liten fugl, er det viktig at fuglen blir fortrolig med hånden din. Du skal tross alt skifte på buret, skifte mat/drikke og kunne hente den inn hvis den er ute på flyging i rommet. Aller først må den finne roen bare ved at du har hånden rolig inni buret. Raske bevegelser kan virke skremmende og truende. Så hold hånden i ro inni buret. Bruk kun rolige bevegelser når du skal skifte mat/ vann eller henge opp leker, eller andre ting. Jeg har enten latt fingeren hvile foran fuglen og sammenfallende med pinnen den sitter på, men noen ganger har jeg også tatt fingeren min bak og dyttet forsiktig mot foten. Med rolige bevegelser pleier de å sette seg oppå fingeren. Når den har blitt fortrolig av å sitte på en eller to fingre eller oppå hånden, har jeg ført fuglen mot åpningen på buret. Når noen kommer med tips om å gi godbit, har jeg aldri klart å få to hender inn i buret samtidig. Det jeg derimot har gjort er å holde en nøtt eller litt salat i fingrene, slik at den kan spise av hånden min. Jeg bruker alltid å ha håndbaken opp, og ikke håndflaten. Jeg fôrer aldri fugler eller andre dyr gjennom sprinklene. Dette kan utvikle seg til at den biter i fingre som nærmer seg buret utenfra.
Gjentar du ord, toner, plystretoner eller sanger, vil de av artene som hermer, ganske fort lære seg dette. Uansett, så snakker jeg mye med fuglene. Sånn blir jeg kjent med dem og de med meg. Jeg bruker også navnet før hver setning: F. eks. "Jaco, snill gutt", "Jaco kose", "Jacko kom hit", "Jacko, nammenamm".Gjennkjennelsen av ordet Jacko, skaper et tettere bånd i kommunikasjonen og du får lettere oppmerksomheten.
De fleste papegøyer liker aktivisering, ofte i form av leker de kan bite i, eller klatre i eller stimuleres av. Jeg har laget ringer der jeg har tredd innpå frukt, eller brukt frukt/grønnsakspinne i metall som du får i dyrebutikker. Her har jeg gjerne tredd på en hel gulrot. Da får fuglen aktivisere seg litt. Du kan lære fugler veldig mye, og jeg kjenner også til bruk av klikkertreningsprinsippet i temming/trening av fugler. Men, bare det å rose den er ofte nok til å se at fuglen blir glad. Den forstår ros, og den forstår også fy. Bruk ros ved oppnådd oppførsel, men også etter et Nei eller Fy er det viktig å rose fuglen når den endrer atferden.
Stell/sykdomsbehandling
Les mer under linken: Sykdommer hos tropefugler
Jeg har delt inn papegøyeartene slik: Egen side om undulat og parakitt. Denne siden om de store papegøyeartene og de noen av de mindre artene. Nederst på siden finnes flere linker for mer fordyping i temaet og mer omfattende beskrivelser av fuglene. Skulle noe være missvisende eller direkte feil, setter jeg pris på at du/dere sender meg en e-post om dette.
KAKADUER
Kakaduer er sterkt utbredt i Australia, der enkelte nesten betraktes som skadedyr. Det er ikke uvanlig å se dem i parker og byområder. Enkelte har nær blitt utryddet etter omfattende nedskyting av disse. Men de finnes også andre steder. Det er usikkert om kakaduen tilhører en egen familie eller skal inkluderes i papegøyefamilien. Det finnes mange arter som skiller seg i farger fra hvite, rosa , grå og svarte med ulike tegninger. Kakaduene er forholdsvis lette å temme, mange har høye skrikelyder og de er svært sosiale. De knytter ofte tette bånd med eier. Enkelte biter mer enn andre, og det er viktig å innhente god informasjon om hva som kreves for å gi fuglene et optimalt forhold. De skiller seg ut fra ande papegøyefugler med "kammen" på hodet som de slår opp.
Goffin ( Indonesia)
Goffinen er den minste blandt kakakduene. De står på citesliste 1 over truede fuglearter. Ved kjøp gjennom oppdretter må godkjente papirer legges frem. Goffinen har etterhvert fått stor populæritet som tamfugl. Goffinen blir ca. 30cm og veier 250-300 gram. Den er hvit og har en lys gul underside på hale og vinger. På hodet har den en karakteristisk topp som kjennetegner kakaduene. Når de reiser toppen kommer ofte en rosarød farge frem. Når fuglen er i hvilemodus eller slapper av ligger toppen nede. Denne fargen kan også sees rundt nebbet, i kinnfjærene, i nakken og foran på halsen (svakere nyanse). Goffinen har et lysegrått nebb og lyseblå ringer rundt øynene. Hannens øyne er er veldig mørke, mens hunnen kan være mer rødbrune. Føttene på hunnen er ofte mørkere enn hannens. For korrekt kjønnsbestemmelse må fuglen DNA testes. Goffinen er ofte tynn og lett i kroppen og brystbeinet kan føles spisst. Viktig å passe på at de ikke blir undervektige. Levealder er ca. 40-60 år.
Goffinen er rimelig lett å få tam. Lydnivået er lavere enn andre kakaduer. De trenger mye aktivisering. De er smarte og lærevillige og trives ikke uten rikelig med sosialt felleskap og med mye oppmerksomhet. Goffinen kan gjerne legge seg på rygg å leke. De er ofte å se innen underholdning. Blir veldig tillitsfulle og lette å håndtere.Trives godt med artsfrender. Kan lære seg enkelte ord og er flinke til å lære små triks. Goffinen fikser fint å åpne burdøren, og ikke uvanlig at de også finner ut av kodelåser:-) De liker musikk og danser gjerne etter favorittgruppa. Goffinen er selvstendig, er flink til å aktivisere seg selv, den er dyktig flyger og trives godt også i volierer. Det er viktig å vite at Goffinen har den kraftigste bittet av kakaduene og gnager på ting. Viktig med pinner og greiner å gnage på. Goffinen er en flott fugl som har mye personlighet.
Fôringen består av papegøyeblanding/pellets, gjerne litt ekstra proteinrik fôr pga. vekten. Grønt og frukt. De liker gjerne litt kokt ris, pasta eller kokte poteter (ikke salt). Man kan også prøve å gi dem en melorm innimellom, eller annet proteinrikt tilskudd.
Goffinen er kjønnsmoden rundt 3-4 års alderen. I naturen lager de rede i hule trestammer. Hunnen ruger i 28 dager og legger vanligvis 2-4 egg. Hannen deltar ikke på rugingen, men skaffer mat. Ungene er leveringsklare og selvstendige når de er rundt 12 uker. Har du et par og vil prøve deg på avel, bør redekassen være 30 cm i bredde og dybde, og rundt 60 cm høy.
Rosenkakadue
Rosenkakaduen kommer fra Australia der de lever i åpent landskap. De kan leve i flokker på flere hundre individer og ikke uvanlig spiser de opp avlinger med korn. De finner også mat i trærne rundt savannen eller i hager og parker. De bruker nebbet mye og kan ha store bitetendenser som bør avvennes tidlig. Den kan skrike med høye lyder og trives nok best i større bur/volierer. De trenger mye bevegelsesfrihet, aktivisering og sosialisering. Den er nysgjerrig, leken og veldig sosial. Rosenkakaduen blir ca. 35cm og veier 300-400 gram. Hals, mage og nedeste del av hodet er rosa, mens resten av kroppen er i gråsjatteringer. De er hvite på issen, pannen og toppen. Rundt øynene er det bar hud som kan være grå eller mørkerød avhengig av underart. Vanskelig å kjønnsbestemme uten DNA test, men hannens øyne er som regel sort (iris) og hunnen rødbrun eller kraftig rød.
De spiser papegøyeblanding/pellets, nøtter, bladknopper og insekter. Kan fort legge på seg og utvikle fett-tumorer (kuler). Fuglen trenger mye mosjon og fettfattig kost. Frukt og grønt.
Rosenkakaduen er forholdsvis lette å få til å yngle. De er kjønnsmodne når de er mellom 2-3 år. De legger mellom 2 og 5 egg og begge kjønn ruger i ca. 25 dager. Redekasse bør være 40x40cm, og 60 cm høyt. Ungene forlater redet når de er ca. 8 uker.
Molukk Kakadue
Molukken kommer fra Molukøyene i Indonesia. De trives i åpne skogområder i høye trær og sumpområder. I vill tilstand er de ganske sky overfor mennesker. Molukken er i dag en truet art og står oppført på citeslisten. Molukken er veldig kosete, sosial og morsom. De har høy lyd når de først skriker. De er veldig glad i å bade. Hannene kan bli aggressive i yngleperioden, og kan faktisk drepe maken sin. Det anbefales at man venner Molukken til mye håndetering, da den liker å "sjefe" en del. Molukken er svært intelligent og lærevillig. Følelser vises veldig klart enten den er glad eller sint. Molukken er helt avhengig av stor plass, enten fri flyging i rommet, eller i en større voliere slik at de får utløp for sin energi. De gnager og biter en del, så rikelig tilgang på greiner setter de pris på. Leker i hardplast for småbarn kan være stimulerende, men de kan også bite dette i stykker, så det er viktig å kjøpe solide ting med denne typen fugl, .
Molukken er svært sosial, og trives ikke alene. For at Molukken skal trives, er det viktig at den har selskap med en artsfelle. Hvis ikke må du beregne mye sosial kontakt med den. Mangel på sosialkontakt kan skape problemer som skriking, biting og fjærplukking.
Molukken er den største arten av hvite kakaduer. Den er hvit med rødlig topp. Fargen synes best når toppen er løftet. Undersiden av vinger og halefjær er gul. Veier mellom 800-900gram og er ca.52 cm lang. Hannens øyne er sorte, mens hunnens er rødbrune med blå ring rundt. Molukkens føtter er egentlig sorte, men de gir fra seg et hvitt talgstøv som gjør at de ofte ser ut som de er lys grå. Nebbet på hunnen er merkbart mindre enn hannens. Antatt levealder er 50-80 år, noen har også blitt eldre (opptil 100 år).
Molukken lager reder i høye trær. De legger normalt 2 egg og ruger i ca. 29 dager. Ungene er flygedyktige etter ca 14-15 uker.
Redekasse bør for de største kakaduene være 120x 80x80 cm. De mindre artene kan ha redekasser på 50x50x40 cm. Klekketiden varierer hos artene fra 23-26 dager. De minste artene er flygedyktige etter ca 9 uker, mens de større fra 10-12 uker eller mer. Avl starter på de minste artene fra ca. 3 års alder, mens de største rundt 5 års alder.Har du mer info om dette, setter jeg pris på en tilbakemelding.
De spiser papegøyeblanding, frukt, bær, nøtter, larver og insekter. De elsker kokosnøtter, spesielt før de blir for harde. Den åpner de, drikker og spiser av.
Arter: Molukk kakadue, Hvittoppet kakadue, Liten gultoppet kakkadue, Stor gultoppet kakadue, Goffin kakadue, Inka Kakadue, Rosen Kakadue, Palmekakadue.
Ungefugler har alle brune øyne, hunnene i voksen alder har som regel røde øyne og hannen mørkebrune til svarte øyne.
Det sies at Molukkene kan knytte seg tettere til kvinner enn menn i enkelte tilfeller.
http://www.lars-bodin.dk/fugle/cacatua/index.html
ARA
Arapapegøyen er en vakker, majestetisk fugl som finnes i ulike fargekombinasjoner. Araen trenger et stort bur og rikelig med flygeplass. Dens store nebb kan fort ødelegge møbler og inventar, og det anbefales egne rom til dem, eller volierer. Araen må ha noe å gjøre på i løpet av dagen. De liker å klatre i trær, utforske alt mulig rundt dem og trenger utfordringer. Araen er svært sosial og trives godt sammen flere. I naturen er de dyktige flygere som tilbakelegge lange strekninger. De har en meget sterk og skarp skrikelyd. Araen tåler godt å stå i utevoliere så lenge det ikke er frost. Araen er forholdsvis lett å temme når man får den som håndmatet. De er flinke til å snakke, er lærenemme og intelligente. De lærer også ulike toner og melodier og kan herme mange lyder. Gir man ikke disse fuglene rikelig med plass og aktiviteter kan de fort kjede seg og få atypisk atferd.
Araen lever i sør-Amerika. Den største arten er Hyasint Araen og den minste kalles er Nobel Ara. I avlsesongen kan parene bli aggressive, spesielt hvis de har en rugekasse. Hyasint araen er den aller største, med fjær også i ansiktet. Den har en ensfarget blå fjærdrakt. Hyasinten er svært tillitsfull, og selv om ikke denne arten er den mest snakkesalige, er den hengiven og intelligent.
Blågul Ara
Det finnes flere typer av denne flotte fuglen. Den ene kalles Blågul Ara og er ganske vanlig. Lever vilt i mellom og syd-Amerika. Hovesaklig holder de til i de høye og fuktige skogene nær vann. Den er ca. 85cm lang og veier mellom 1-1.3 kg. Pannen er grønn, overdelen lyseblå og bryst, hale og undersiden av vingene er gule. Ansiktet har hvit ansiktshud med smale striper av sorte fjær. Nebb er gråsort og beina mørkegrå. Fuglene må DNA testes for kjønnsbestemmelse. Hunnen er litt smalere i hodet enn hannen. Denne arten kan være noe reservert overfor fremmede
Alder: Ca 50 år, men noen eldre.
Legger egg i trær i vill tilstand. Legger 2-4 egg og ruger i 24-28 dgaer. Ungene er flygedyktige etter ca. 14 uker. Redekassen må være i solid materiale og målene bør være 120x120 og 60cm høyt. En slik redekasse kan godt stå plassert inne i volieren, lavt eller høyt. Best trives de med kassen ca.150cm over bakken eller høyere.
Ernæringen består av frukt, nøtter og frø.
Mørkerøde Ara (Rød eller grønn Ara)
Den mørkerøde Araen er også kjent som rød eller grønn Ara. Har ettehvert blitt mer utbredt som volierefugl, men sjeldent som stuefugl. Denne fuglen er betegnet som den klokeste av araene og trenger derfor rikelig med sosialtrening og kontakt, samt mye oppmerksomhet. Den er utrolig intelligent og svært lærevillig.
Den mørkerøde Araen er ca. 95 cm. lang og er derfor den største papegøyearten. Den veier mellom 1-1.7 kg. Fuglen har mørkerøde fjær på hodet og magen, med blå vingespisser og grønt vingebånd. Nebbet er kraftig og i ansiktet har den hvit ansiktshud med små røde og sorte fjær. Halen på fuglen er svært lang og nydelig blå med en rød spiss.
Alder mellom 50-70 år, men noen eldre.
Den legger 2-4 egg og ruger 24-28 dager. Ungene er flygedyktige etter 15 -19 uker. Den mørkerøde Araen er stor sett greie å få til å yngle, men trenger noe lengre tid i fangeskap, til å vise yngleinteresser.
Dverg ara
Dvergaraen holder til i Venezuela, Fransk Guinea og Brasil. Fargen er grønn, med blått og rødt på vingene. Den er flink til å herme lyder, men ikke så snakkesalig.
Størrelse: 46 cm .Alder: 50 – 70 år
Slektede arter og mutasjoner: Blåpannet dvergara, Rødbuket dvergara, Dvergara, Hyacint ara, Gulnakket ara, Hahn's ara, Soldater ara. Lyserød ara, Mørkerød ara / Grønvinget ara. Neumann´s ara, Rødrygget Ara, Buffons ara. Lyserød ara, Gulbrystet blå ara, Blue-throated ara, Spix ara.
Grå Jaco
Jacoen er godt kjent blandt fugle entusiaster. Den er kjent for sitt utrolige vokabular og intelligensen er høy. Den hermer lyder, melodier, sanger og ofte hele setninger. Jacoen er mindre støyende enn en del andre papegøyer og kan nok lett bli nervøs og ensom uten mye stimulering og sosialt felleskap med eier eller andre fugler. De knytter sterke bånd til sin eier. Jacoen hører innunder grupperingen afrikanske papegøyer og dens nærmeste slekning er dvergpapegøyen. Jacoen holder seg stort sett i regnskogen, magroveskog og fuktige savanner. De har også blitt observert i hager og i utkanten av skogområder. Men, i vill tilstand er de ganske sky og holder seg unna bebyggelser og mennesker. Jacoen kan ha tildels høye skrik og plystrer for å kommunisere. Det fortelles at rekorden for ord er 800 og enkelte kan forstå språket vi snakker. Historisk kjenner vi til at Jacoen har vært holdt som tamfugl i mer enn 4000 år. Dette var i egypt, Grekenland/Hellas og Romerriket. Jacoen står i dag på Citeslisten og kan ikke fanges i vill tilstand.
Alderen kan bli 30-70 år
Jacoen er mellom 30-45cm og vekten ligger oppunder 450gram. Fargen er grå med en rød stjert. Ansiktshuden er hvit til lys grå. Nebbet er svart og føttene grå. Jacoen som ofte også kalles gråpapegøye har slekninger i forkjellige deler av Afrika, som kan ha et litt annerledes utseende. Jacoen fra Kongo er den mest utbredte, og ofte den man ser som tamfugl. De trives i par eller grupper. I vill tilstand finner vi dem også nær mat og leirekilder, hvor leiren blir spist for å nøytalisere gift i maten.
Kongo-gråpapegøye. Timneh-gråpapegøye. Kongo-gråpapegøye. Timneh-gråpapegøye. Kongo-gråpapegøye
Ernæringen består av bær, planter og blomster, frukt og frø. Er de i nærheten av en maisåker, går de ikke av veien for å forsyne seg. De er også glad i hirse. Favoritten er frukten fra oljepalmen.
Jacoen legger 2-5 egg i hulrom eller store redekasse på 50x50 og høyde 60cm. Begge tar seg av avkommet og ungene er rundt 3 mnd. når de er flygedyktige.
Amazon Papegøyer
Foto: Else Kristensen
Amazonpapaegøyene er utbredt rundt Sør-Amerika og vi finner dem hovesaklig i jungelen/tropisk skog og lavlandsområder. En av de første større papegøyene jeg ble kjent med, var en Venezuela Amazon. Den var mindre, mer kompakt enn araen. Den var utrolig tam, fredsommelig og bråkte lite, i forhold til "Pedro" kakaduen vi hadde i samme butikk. Amazonene er forholdsvis lette å få tamme, de kan prate og de har en fantastisk personlighet. Amazoner jeg senere har blitt kjent med er både rolige, snille og morsomme. De kan være litt forskjellig i oppføresel avhengig av arten. Det finnes 4 underarter av Amazonpapegøyen. Dette er Gulhodet Amazon, Dobbelt gulhodet Amazon, Gulpannet Amazon og Gulnakket Amazon. De knytter seg gjerne tett mot en eier, og enkelte kan nok vise seg territoriale/ sjalu på fremmede. De er enklest å få til når de er håndmatet.
Det er ikke alltid lett å få dem til å formere seg i fangenskap. Amazonene får gjerne 1 kull på våren/sommeren og legger vanligvis 2-4 egg. Rugetiden er 25-28 dager. Ungene forlater redet etter ca. 9 uker.
Skal disse fuglene stå i voliere, må de ikke være i temperaturer under noen få plussgrader, og dette må tilvennes over lengre tid. Skal de tilvennes andre fugler bør dette skje med tilsyn over lengre tid.
Det fines ulike farger på disse fuglene.
Fra Sør-Amerika: Amazoner: Gulpannet amazon Størrelse: 35-37 cm Vekt: 405 - 460 gram. Alder: 50-70 år. Farge: Grønn. Pannen er gul - av og til med rødt. Ligner ganske mye på Panama Amazonen,
Panama Amazonen: Størrelse ca 33 cm , Alder 50-70 år. Farge: Grønn med gul panne. De blir ofte forvekslet med Gulpannet amazon, som er noe større.
Hvitpannet amazon/Brille Amazon: Størrelse:24 cm Vekt: 300 – 350 gr. Alder: 40-60 år. Farge: Grunnfargen er grønn, pannen hvit, området rundt øynene rødt, issen er blå.
Blåpannet Amazon, Rødrygget Amazon, Venezuela Amazon, Mel Ammazon, Grønnkinnet amazon, Salvins Amamzon, Gulnakket amzon, Senegal Papegøye, Panama Amazon, Gulkinnet Amazon, Salvins Amazon, Vitpannet Amazon, Kuba Amazon.
Senegalpapegøje ( Afrikansk langvinge papegøye)
Senegalpapegøyen kommer fra ulike områder i Afrika og deles inn i tre forskjellige arter der en har gult belte, en har orange belte og en har rødt belte. Ellers er fuglen grønn med grått hode. Senegalen er ca. 23 cm lang og veien mellom 125 og 170 gram. De kan bli mellom 30 og 50 år. De lever av frukt, frø og forskjellige typer gress og planter. Som unge har fuglene mørke øyne som skifter over til gult i voksen alder. De bygger ofte rede i oliventrær og holder seg i områder med skog og savanner. De blir ofte betraktet som skadedyr da de tar majs, nøtter og annet som bøndene legger ut for tørk i områdene. Senegalpapegøyer er sosiale, lekne og kan lære å snakke. Det kan være noe skriking fra fuglen. Hvis fuglen føler seg utrygg kan den gi fra seg en hvesende lyd. Senegalen egner seg også godt i voliere. De har et kraftig nebb.
Senegalen trenger 10-12 timers mørke i døgnet. Dette er viktig å ta hensyn til. For at en Senegal skal bli tam, bør den være håndoppmatet.
Kjønnsmessig kan man skille noenlunde på tegningene, der V-tegningen på hunnen går helt ned mellom beina, mens hannens tegning stopper midt på brystet. Hunnen er noe mindre enn hannen. De underste halefjærene er grønne hos hunnen og blå hos hannen.
Som regel er de ikke klar for å yngle før ved 4 års alderen, noen starter litt tidligere og andre først når de er 6-7 år. Hunnen er kjønnsmoden før hannen. Hannen kan være noe aggressiv i yngleperioden og det er viktig at hunnen har mulighet å komme seg vekk, det betyr at de bør ha et stor bur.Yngleperioden er i november til mars. De legger 2-3 egg med 2 dagers mellomrom. Hunnen ruger alene mens hannen finner mat. Rugetid er 27-28 dager og ungene kommer ut av redet etter ca. 9 uker. De er leveringsklare når de er rundt 12 uker. Redekassen bør være 25x25 og 60 cm. høyt. Hunnen hjelper hannen med å skaffe mat til ungene når det har gått 2-4 uker etter klekking
Fôringen består av frukt og grønnsaker og parakittblanding.
Meyerspapegøjen ( Afrikansk langvingepapegøye)
Meyers papegøyen hører innunder langvingepapegøyer. De er utbredt i øst og sentral Afrika. De flytter på seg etter behov for mat, og oppholder seg mye i skog og på savannene. Ofte sees de i små flokker på 5-6 individer. Har de tilgang på fôr som f. eks. maisåkere, holder de seg der. Langvingepapegøyer har svingfjær på vingene som nesten når spissen av halefjærene. Den har 6 underarter. Fuglen er 21-23 cm lang og veier rundt 110 gram. Noen av underartene kan ligge på ca. 160 gram. Fargen er grå og olivengrønn på hode, vinger og hale, med innslag av lys blått under vingene. På 4 av artene er pannen gul i voksen alder med gule partier rundt skuldrene. Bryst er turkisgrønn eller blå. Halen er kort og de har et kraftig hode og nebb. Kroppsbygningen er tett og kort. Dette er en rolig og stille papegøye som fungerer både i bur og i voliere. De kan bli svært tamme ved håndoppmating. Meyers papegøyen er svært sosial og knytter tette bånd med sin eier, men er også sosial overfor besøkende eller familien.
Det kan være vanskelig å kjønnsbestemme disse fuglene, uten å kjenne arten godt. Hunnen har som regel et spinklere nebb enn hannen. I tillegg finner man sterker innslag av gult i vingekanten hos hannen. Ellers brukes DNA test. Alderen er mellom 20 og 30 år.
Meyerspapegøyen trives best med temperatur over 18 varmegrader. Den har lite sykdomsplager, men trenger tilgang til litt fet kost som f. eks. solsikkefrø. Fuglen trenger et stort bur, og må fly fritt hver dag i hjemmet ( hvis den da ikke står i voliere). Hver dag skal den ha adgang til frukt og grønt. De liker velig godt appelsiner, rognebær, friske erter og tropefuglblanding. Hvis man gir frø, er det viktig med tilskudd av mineraler og vitaminer i drikkevannet.
Atferd: De har forholdsvis ulik atferd overfor andre fugler. Dette må prøves frem, gjerne med netting i mellom, eller at burene står ved siden av hverandre i en periode.
Utbredelse og levevis.
Meyerspapegøyen lever i Afrika (syd, sentral og øst Afrika). Som regel finner man dem på maisåkrene, i skog og savanneområder (Med tilgang til vann). Utenom maisåkrene ser man dem sjelden i større flokker en 5-6 fugler. Finner de nok mat på en plass, holder de seg der. Hovedføden i naturen er nøtter og bær, nektar og pollen. De spiser også forskjellige frukter og er ekstra glad i villfiken.
De legger mellom 2 og 5 egg. Redekassen bør være ca. 20cm. i diameter (hul trestammen) og ca.60 cm. høy. Åpningen bør være rundt 7 cm. Rugetid ca. 26 dager. Ungene forlater redekassen når de er ca. 9 uker og 4 uker etter at de har forlatt redekassen er de selvstendige/leveringsklare. De blir kjønnsmode mellom 2-3 årsalderen.
Underarter: Poicephalus Meyeri Saturatus, Poicephalus Meyeri Matschiei, Poicephalus Meyeri Transvaalensis, Poicephalus Meyeri Reichenowi, Poicephalus Meyeri damarensis
http://www.poicephalus.info/
LORIER
Lorien har et noe smalere nebb enn de andre papegøyene og nebbet er knivskarpt. Nebbet brukes til å skjære gjennom frukten og rense den, slik at de får i seg saften. De griser en god del. Avføringen er ganske bløt og de egner seg derfor best i bur med sprinkler kun på forsiden, eller i volierer. Da de er helt avhengig av mye frukt som føde, skal man også være svært nøye med reingjøring, slik at det ikke samler seg insekter som fluer og annet. Det stiller ekstra krav til ernæringen og dette koster en del. I Danmark finnes egne pulverprodukter, men fuglen trenger i tillegg frukt og pollen. Vann og frukt må skiftes flere ganger for dagen. Fuglen kan være følsom for stress og utvikle bakteriesykdommen enterotoxemi. Viktig at ny mat introduseres forsiktig over lengre periode.
Berglori
Berglorien finner vi i New Guinea, Indonesia og på øyene utenfor østkysten av Tasmania og Australia. De holder til hovedsaklig i lavlandet, men også i høyder over 2000 meter. De trives i trebevokste områder i regnskogen, på kokosplantasjer, men også i hager og parker. Berglorien hører til slekten av Lorier som også kalles penseltungepapegøyer. Dette fordi tungen ligner litt på en malerpensel. Lorien har helt ulike spisevaner enn ande papaegøyer. Lorien kan være støyende, men fascinerende med deres vakre farger. De er utadvente, selvsikre, nysgjerrige, aktive og intelligente. De kan også være temperamentsfulle.
De livnærer seg av pollen og nektar fra eucalyptustrær, frukt, bær og blant noen også innsekter og litt frø. De spiser både durra, epler, pærer og mais. Har behov for tilskudd av karbohydrater og egen nektardiett.
Berglorien er ca. 26 cm. lang, og veier 100-155gram. Fargen er regnbuefarget med ulike farger i gult, grønt, blålilla og rødt. Øynene og nebbet er røde. Kjønstesting via DNA. Hunnene kan ha noe smalere hode enn hannen. Alder er mellom 25 og 30 år. Berglorien legger stort sett 2 egg og hunnen ruger dem ut på 24 dager. Begge foreldrene fôrer ungene. Ungene forlater redet etter 7-8 uker. De blir kjønsmodne i 1-2 års alderen. .
Berglorien er utrolig lærevillig. Likevel kan det være en utfordring mend dens temperament og småbiting når den blir for overivrig. Den har mange ulike lyder og bruker kroppsspråket mye.
Berglorien må ha tilgang til å bade, de elsker vann. I tillegg trenger de en redekasse som bør være 30x30 og 60 cm. høyt inngangshullet rundt 10 cm.. Mange liker å sove i redekassen. Disse fuglene er svært sosiale og trives best i par. Har man en slik alene, må den ha mye sosialt selskap hver dag ellers kan den utvikle atferdsproblemer. Dette er en robust fugl ved riktig stell, pleie og ernæring.
Berg Lorien finnes i ulike fargemutasjoner og i ulike arter: Sort lori, Duivenbode's lori, Rødbrystet lori, Kapuzinlori, Blåstreket lori, Rød lori, Hvitrygget brun-lori, Gulgrøn lori, Goldies lori, Prakt lori, Sortkappet lori, Muskus-lori, Blårygget kokos-lori, Josephines pryd-lori, Gua-lori, Papua-pryd-lori. Berg lorier, Åkerlori, Praktlori, Gulmantel lori.
Lorien avles på fra de er ca. 2 år. Rugetiden er på ca 21 dager og de legger normalt 2 egg. Normalt er ungene flygedyktige rundt 7 uker. Loriene er typisk volierefugler der de har tilgang på et varmt uthus. Vær oppmerksom på at de trives godt i kolonier, men kan angripe/drepe nye individer.
Dvergpapegøyer
Mange kjenner godt til den vakre dvergpapegøyen. Den har vært populær i noen tiår, selv om den ikke lærer å snakke. Den kom til europa rundt 1920. Dvergpapegøyen finnes i flere fargevariasjoner og blir ofte kalt Love Birds. De holder sammen som par hele livet. Dvergpapegøyen er en artig liten fugl. Den har riktignok en ganske høy skrikelyd, men er så underholdende at vi lett overser den biten. Dvergpapegøyen er nysgjerrig og kvikk, elsker å utforske omgivelsene, og de kan bli svært tamme. Lille Trygve som bodde hos meg en stund, elsket at jeg leste fra "dvergpapegøyeboken" for han. Da satt han på kanten av boka og kikket ned, skrek glad, når han så på bildene av "seg selv", hehe. Jo, de har mye personlighet. For å få fuglen tam, er det viktig at de håndmates fra de er små. De er veldig selvstendige og når de vokser til, er de vanskeligere å temme. Dvergpapegøyen trives aller best i par eller i flokk. Det er ikke alltid lett å erstatte en partner og dette må tilvennes forsiktig. Husk at det skarpe og sterke nebbet kan ødelegge inventar.
Dvergpapegøyene finner vi i den sydvestlige delen av Afrika, der de ofte er å se nær vannhull i et ellers tørt landskap. Alderen er mellom 10 og 16 år og størrelsen er ca. 14-17 cm. Vekt mellom 40 og 65 gram. Den finnes i 9 ulike arter og hører innunder Agapronis slekten. Settes de ulike artene sammen i denne slekten kan det dannes mutasjoner/blandinger.
Det kan være vanskelig å kjønnsbestemme fuglen uten DNA test. Men, en oppdretter fortalte meg at hunnen sitter mer bredbent enn hannen og har litt større hode.
Hunnen legger mellom 4 og 6 egg og ruger deretter i ca. 23 dager. Ungene er flygedyktige etter ca. 40-45 dager. Når de spiser selv, er de leveringsklare. De trives best i mørke redekasser, og som oftest er redekasser til undulater velegnet. Hannen fôrer hunnen, og hunnen fôrer ungene. Redemateriale er kvister, blader, bark og tynne greiner.
Ernæring.
Dvergpapgøyene har jeg gitt en blanding av undulat og parakittfôr. Jeg unngår for mye solsikke, da dette kan være fetende. Ellers kan man gi frukt og grønt som er tørt og romtemperert. Se under ernæring tropefugler.
Det er mange fargevarianter av dvergpapegøyen. Rosenhodet er vel den mest kjente. Fjærdrakten er grønn med litt blått på oversiden. Hodet er rosenrødt. Men mutasjoner finnes bl.a som hvitblå, pastelblå, Lutino, Fiol kobolt, kobolt, olivengrøn, mørk grønn og blå.
Dvergpapegøyene kan godt være i utevoliere med hus, men tåler dårlig frost.
Mer kommer her....
http://www.danskagapornisklub.dk/
Spurvepapegøje ( Peru og Ecuador)
Spurvepapegøyen holder sammen i større flokker, derav navnet. De går gjerne nede på bakken og letter etter frø fra gress og annet. De yngler i hule trær, innimellom steinmurer og hører innuner den minste papegøyearten. Vekten er ca. 50 gram og lengden rundt 13 cm. Den er grønn med blå pletter på hode, rygg og vinger hos hannen. Hunnen har mere matt fjærdrakt, og har ikke den blå fargen på hodet/vinger. Nebb og føtter er lyse. Spurvepapegøyen hører til Forpus familien som omfatter 8 arter og 21 underarter. De kan bli ca. 20 år. Spurvepapegøyene er mindre støyende enn andre dvergpapegøyer. De er svært sosiale og skal holdes parvis. Flere par kan skape disharmoni og krangel. Lever stort sett i tørt landskap. Vi finner dem i vill tilstand i Ecuador og nordvestlige Peru.
Ernæringsmessig, spiser de stort sett vanlig parakittblanding, men man kan med fordel redusere solsikkefrø eller andre fete frøsorter.
De legger 4-7 egg. Fjern egg hvis det overstiger 7 egg. Rugetid er 18 dager og ungene er flygedyktige etter ca. 6 uker. Ikke uvanlig at de yngler to ganger rett etter hverandre i sesongen. Viktig å fjerne ungene når de kan spise selv, for å unngå aggressivitet fra foreldrene.
Slægtede arter og mutationer. Brille spurvepapegøje, Grønrygget spurvepapegøje, Gulmasket spurvepapegøje, Lessons spurvepapegøje, Mexikansk spurvepapegøje, Det finnes også en mutasjon i vakre blåfarger.
Ifølge WWF er bestandsveksten i Pantanal blant annet et resultat av et WWF-støttet prosjekt som har arbeidet med lokalsamfunn, landeiere og turistnæring for å verne om og overvåke fugleartens utvikling og overlevelse.
Til tross for fremgang i Panatal er den sosiale papegøyearten fremdeles i tilbakegang i Cerrado og østlige Amazonas i Brasil.
Hyasintara-papegøyen (Anodorhynchus hyacinthinus) har et vingespenn på 1,5 meter og måler en meter fra nebb til stjert.
Arten har lenge vært svært truet. I 1980-årene ble ca 10 000 eksemplarer fanget og solgt som kjæledyr på det internasjonale svarte markedet. Avskoging og jakt har også bidratt til å redusere bestanden. Fjær fra hyasintaraen har blant annet blitt brukt til å lage souvenirer.Ved utgangen av 80-årene talte bestanden bare 2500 eksemplarer. Nå har totalbestanden vokst til vel 6000, og 5000 av verdens hyasintara-papegøyer lever i det store våtmarksområdet Panatal i Brasil, skriver WWF Norge i en pressemelding.
Siden vil bli oppdatert. Ved feilaktige opplysninger, setter jeg pris på tilbakemelding.
Anne 2010
Side med forskjellige tropefugler.
Nytt håp for verdens største papegøye, les mer...
Fuglehold, meget informativ side
Informativ side om tropefuglarter