Start

Anne's corner

Dagbok

Forum

Annonser

Et dyreliv

Turer

Linker

Gjestebok

Kontakt

 

PARAKITT


En ting er sikkert; parakitter omfatter langt mer enn den kjente Nymfeparakitten. Det blir for mye å skrive om alle artene. Til det anbefaler jeg faglitteratur, kontakt med oppdrettere og Tropefuglforeninger eller rett og slett søk på nettet.

Jeg forstår inderlig den økende interessen det har blitt når det gjelder Parakitter. Disse vakre fuglene er utrolig tallrike hva gjelder arter. Parakittene hører innunder papegøyefamilien og kjennetegnes med middels til lange haler. Disse vakre fuglene finnes i mange størrelser og farger, både i Asia og Oseania/ Australia, Afrika, sør og mellom-Amerika opp også enkelte steder i Europa. Mange av artene lever i ørkenlandskap og drikker lite.  

Svært mange av dem blir både tillitsfulle og tamme. Enkelte parakitter kan lære seg ulike plystrelyder og enkle setninger og ord. Alle parakitter trenger rikelig med plass. Likevel er det flere av artene som trenger mer enn et vanlig innebur, og som egner seg best i såkalt volier som er et stort inngjerdet område med tak og tilknytning til et uthus. Siden parakittene trenger rikelig med plass, er det også viktig å planlegge burplassering og man bør ha et eget rom der de kan fly fritt. Større fugler har også mer behov for å gnage med nebbet på ting og de gjør mer fra seg. Alle parakitter trenger daglige flygeturer og det betyr flere timer ute av buret. De fleste parakitter trives godt sammen med flere, og danner par. De er fredsommelige, men kan til tider lage en del støy. Dette kan være varselsignaler eller "rop" om oppmerksomhet. Det er viktig å vite hvilke arter man kan sette sammen.

Konge Alexander Parakitt

Parakitter kan bli svært tamme, noen lekne, noen med begavelser i form av hermelyder og noen forblir bare praktfugler som "pynter opp" og gir lyd fra seg. Før man anskaffer seg en parakitt, er det svært viktig at man setter seg inn i fuglenes behov både når det gjelder plass, temperaturforhold og luftkvalitet, ernæring og stell. Ikke minst tid. Ikke alle egner seg som innefugler( stuefugler) og dette skal vi ta hensyn til. Det er også viktig å tenke over om man har tid og interesse for å eie en fugl i mange, mange år fremover.

Parakitter knytter seg ganske lett til mennesker og det er viktig å gi fuglene mye oppmerksomhet slik at de blir tamme og harmoniske. Fugleinteressen i Norge er stor og det finnes utrolig mange nye arter som nå er importert til Norge og tilgjengelig for salg. Ved kjøp av fugl så tenk over om du skal ha den håndtam eller ikke. Unge fugler som er håndmatet er lette å få tamme. Fuglene skal være friske med klare øyne, ha en stram og fin fjærdrakt og være ren i kloakken/ bak. Har du fugler fra før, bør du aldri sette en ny fugl inn før du har hatt en karantenetid på ca. 30 dager.


Bur og utstyr

 

Parakitter har lange haler og ofte har jeg sett at de får skade på halen hvis de har for små bur. Dette er viktig å tenke på i valg av bur. Disse fuglene trives alle best i sammen i par, og de må ha rikelig bevegelsesfrihet både inne i buret og ved friflyging i et egnet rom. Det finnes en rekke gode parakittbur og det jeg kaller minivolierer på markedet. Minivolierer kan være opptil 2 meter høye og med en bredde på 1 meter eller mer. Mange lager gode bur selv, der de kjøper netting og syringer, lager en ramme og har ulike løsninger på bunner. Noen velger også aluminiumsprofiler som er mer holdbare som rammer enn treverk. Har man en ledig vegg, kan man også kle denne med baderomspanel, ha vinylgulv i bunnen og bygge buret fra gulv til tak.

D. Johansen har rikt utvalg i utstyr for å bygge volliere

Jeg anbefaler et minstemål på bur til 1x1x 0.5m for 2 Nymfer, mens større fugler inne bør ha 2-2.5 meter i lengde, 1 meter dybde og  være plassert opp mot 2 meter i høyden. Buret bør være minst 1 meter i høyden. En enkel regel er at det skal være dobbelt så stort som vingespennet til fuglen, men aller helst større.

   

Bursprinklene må ikke være for store for å unngå at fuglene setter hodet i klem.  Fest gjerne greiner til buret utenpå, så de har et alternativ til å sitte på. Tropefugler/Parakitter trives best med en luftfuktighet på over 50 %. Trivselstemperatur for de fleste Parakitter er på 18-22 grader. Mange av parakittene trives med å ta seg et bad  i et badekar for fugler eller at de daglig blir dusjet. Jeg bruker en dusjflaske med kullslått/lunkent vann på letteste dusjinnstilling.

   

I buret bør det være en mat og vannskål i sterkt materiale slik at ikke fuglene spiser i seg plastfragmenter. Det finnes også bra utvalg av fôrautomater og drikkeflasker. Mange oppdrettere bruker drikkeflasker beregnet på gnagere. Det er viktig å plassere mat og vannskåler i en slik høyde at fuglene kommer lett til, men samtidig ikke slipper avføring i skålene. Badekar og drikkeflasker/skåler må reingjøres hver dag. Fuglene trenger sittepinner av tre i ulike tykkelser. Disse skifter jeg ut 1-2 ganger i måneden. Trepinner jeg har brukt er hovedsaklig Selje.

 

Innebur skal stå på en lys plass, men ikke i trekk eller direkte sollys.Har du bare en fugl, er det viktig at den står et sted der den får selskap, men kjøkkenet er ikke en egnet plass. Fugler liker ikke matos, røykos eller gasser, og dette kan i verste fall være livsfarlige for dem.

Bunnmateriale i innebur er som regel skjellsand. Ikke alle fugler går ned i bunnen av buret for å spise av sanden ( som renser kroen/magen), derfor kan det være lurt å ha en liten metallskål hengende i buret høyere oppe. Det finnes ulik grovhet på skjellsanden og det er viktig at du får riktig type til fuglene. Jeg har også brukt tørre høstblader i bunnen, bark, avispapir, gress eller kuttet høy. Det som  er viktig er at ikke fuglene spiser i seg noe de ikke skal ha. Fuglene trenger også  kalk og mineralsteiner.

Parakitter  liker å gnage på ting, og jeg ser at flere trives med "leker" hvis de ikke har en partner. Speil er noe de fleste liker, og jeg anbefaler speil som ikke har plastramme. I tillegg finnes det ulike aktivitetsleker i dyrebutikkene, men jeg anbefaler å styre unna plastleker. Mange fugler liker veldig godt en huske i tre. Sett inn friske greiner, gjerne seljekvister med blader på. Ute i rommet kan du feste et tykt tau som kan gå tvers over rommet. Dette liker de å sitte på når de er ute. Du får tak i rep laget i naturmateriale. Du kan også sette et "tre" i en juletrefot, så de kan sitte der. Du kan f. eks.  hogge ned et seljetre som er 150 høyt og la 4-5 greiner stå igjen ca. 40cm ut fra stammen.

Jeg anbefaler en egen skål til frukt og grønt. I dyrebutikker kan du få kjøpt egnet metallpinne der man kan tre på frukt og grønt. Du kan også tre på frukt på greiner, eller solide ståltråder som du fester inne i buret. Husk at alt vissent skal fjernes.

En voliere ute kan være fra 4-20 m2 eller større. Dette avhenger selvfølgelig av antall fugler. Ikke alle parakitter går sammen, og mange velger flere par som står i atskilte flygebur.  Disse er som regel 3-5 meter lange, 1.5-2 meter i bredden og har en høyde på ca. 2-2.5 meter- Over bør der være tak og i front en inngang med sluse. Huset skal ha åpning til hver av volieredelene og det bør være lett å reingjøre. Baderomsplater er fine greier. Viktig med sittepinner, giftfrie planter/trær og at de kan finne skygge.  

Fugler kan trenge klipp (klotang) av både klør og nebb. Ikke klipp selv, før noen har lært deg hvordan det skal gjøres. Skal du avle, trenger du også redekasse.


Tilvenning

Det er viktig at fuglene får ro den første tiden. De trenger å bli kjent med omgivelsene, koordinere avtand i rommet og bli kjent med buret sitt. Gi dem gjerne godsaker som frukt og grønt fra hånden din enten gjennom sprinklene eller at du rolig åpner døren og  lar den bli kjent med hånden din. Ikke stress den, la hånden være så rolig i bevegelsene som mulig. Snakk til fuglen, og sett deg gjerne ned foran buret slik at du befinner deg lavere enn fuglen. Ikke stirr på fuglen, da dette regnes som fare for rovdyr. Når fuglen blir mer fortrolig med hånden din, kan du forsiktig prøve å stryke den over brystpartiet, klø den på hodet eller få den opp på fingeren din. Alltid rolige bevegelser og forfra så ikke fuglen blir skremt.

Fugler lærer gjerne enkle ord eller hermer etter lyder. Jeg bruker ofte kvelden til å repetere ord jeg vil den skal lære (demper lyset litt). Fugler kan få panikk hvis du nærmer deg buret i mørket, så husk å slå på lyset så de ser deg før du går bort i buret. En tam og tillitsfull fugl kan du også snakke med i en liten stund etter at det har blitt mørkt, men de skal ha ro på natta.

Når fuglen kommer på fingeren din, kan du også lettere få den inn i buret når du slipper den løs. De fleste fugler finner fint tilbake til buret på egenhånd om de flyr løs i rommet. Men, la da fuglen selv få gå ut av buret. Hvis jeg ikke har klart å få fugler inn igjen i buret, har jeg slått av lyset og fanget den inn enten ved å prøve å da få den på hånden, eller brukt et lett klede rundt den. Det er aldri ønskelig med sistnevnte løsning, men jeg deler dette med dere, da mange har spurt om råd. Enkelte ganger kan også en håv være en løsning.


Ernæring

Parakitter er avhengig av et godt sammensatt fôr. Dessverre finnes en del blandinger som inneholder for mye nøtter eller solsikke, og fuglene plukker gjerne ut det de liker best, men som ikke nødvendigvis er det beste for den.  Parakitter spiser ulike frø, frukt, grønt og andre proteinrike matkilder. Enkelte parakitter er veldig begeistret for usaltet peanøtter, gresskarfrø, kanariefrø og tyrolernøtter. Jeg har også kjøpt usaltet/usukret frukt/nøtteblanding som de kan få litt til kos. Hvis fugler kjeder seg, har de en tendens til overspising. Det kan være lurt  å  ta maten ut i perioder på dagen.

ZooVet har utviklet et riktig sammensatt fôr som består av pellets som inneholder alt fuglen trenger. Jeg vil anbefale at fuglene tilvennes dette ( bruk tid til denne tilvenningen ved å blande pelletsen sammen med frøblandingen), og har dette som basisfôr med tilskudd av annet fôr utenom. Hvis man ikke har tilgang til pellets, så prøv å bruke et fôr som ikke inneholder for mye solsikke og nøtter. Tidligere fikk man kjøpt noe som heter Mega Millets og som er noe større en hirsefrø. Disse likte parakittene godt. Men Hirse er også fint. I tillegg til frukt og grønt og et basisfôr, trenger også fugler animalsk protein. Spesielt i hekkeperioden kan man godt gi eggefôr.

Greiner som kan brukes er bl.a selje, hassel og usprøyta frukttrær. Jeg har brukt fler typer, men unngått alle bartrær og trær som inneholder mye garvesyre som f. eks. bjørk.

Du kan bl.a gi dem: Epler, druer, mango, appelsin, melon, persille, spinat, salat, bladene på gulrøtter, jordbær, kiwi, aprikose, pære, banan, frisk salat, revne gulrøtter og en del bær. Du kan også gi kalkholdige kilder som kokt egg som blandes med litt knust eggeskall eller også litt torskeleverolje/fiskeolje. Ikke gi Avocado, poteter eller tomatplanter da dette er giftig for fugler. Mange av parakittene er gressetende og man kan godt legge inn frisk grønt gress til dem.

Har de ikke naturlig tilgang til sollys kan fuglene har behov for tilskudd av vitamin D. ZooVet har også en egen vannrenser som renser vannet hvis det inneholder for mye kjemikalier. Mange bruker også ulike tonicer som inneholder ulike vitaminer, mineraler og tilsettes i drikkevannet. Jeg fikk også et tips fra en oppdretter at man kunne gi bittelitt oppbløtt brød i melk eller kefir innimellom eller litt cottage cheese.

Jeg har nevnt kalstein og mineralstein, men man kan også gi grit, sepiaskjell eller flint.

Oppmatningsfôr til unger består ofte av maisgrøt, eggefôr, barnemat fra Nesle uten for mye sukker eller salt, eller at man koker egg og blander det litt ut i vann.Snakk med en erfaren oppdretter om oppmatning.


Alder

Parakitter kan bli 15-25 år.


Kjønnsbestemmelse

Enkelte arter skiller seg ut med ulike farger på hunner og hanner. Snakk med oppdrettere hvis du vil være på den sikre siden, eller forviss deg om at du får riktig opplysning i butikken. Man kan også ta en DNA test av fuglen hvis man er usikker. Da det stadig dukker opp nye krysninger med farger, kan enkelte være vanskelig å skille på kjønn.


En eller flere og tilvenning til andre

Hanner kan være aggressive i avlssesongen, og par bør derfor skilles av fra andre i denne perioden. Det er viktig at man innhenter kunnskap om de artene man vil sette sammen, Noen kan være mer aggressive enn andre. Er det fredsommelige arter, vil de som regel ignorere hverandre og det ender sjeldent med at de angriper hverandre hvis de har stor og god nok plass. Jeg har hatt Nymfer og Undulater gående sammen med også finkearter uten noen problemer. Dette til tross for at nebbene til en parakitt og undulat er helt annerledes og sterkere. Når det gjelder innsetning av ny fugl, anbefales det alltid at den står i eget bur i 1-2 uker. Enten sette dette inn i volieren, eller la de stå side ved side. Et annet alternativ er å slippe dem ut i eget rom, der de har plass nok til å holde avstand i starten. Viktigst er nok også karantene tiden hvis ny fugl skal settes sammen en etablert flokk. Det er mange som har to av samme kjønn og dette kan godt fungere hvis det da ikke settes inn en hunnfugl (rivalisering).


Par/hekking/ruging og unger

Det er litt forskjellig på artene, men vanligvis er de kjønnsmodne når de er rundt 6-9 måneder og settes i avl rundt 1-års alderen. Parakittene legger vanligvis 3-5 egg og hekker vår og sommer. Rugetiden er ca. 16-18 dager eller 20-24 dager avhengig av art. Ungene er som regel flygedyktige etter 6-7 uker. Vanligvis har fugler i det fri rundt 12 timer med dagslys. Når fugler får for mye unaturlig innelys, samt jevn temperatur, kan dette medføre endring i eggleggingen. Ofte deler paret på rugingen.


Forebyggelse av sykdom/ enkel behandling

Se Sykdommer hos tropefugler


Nymfeparakitt

Den mest kjente parakitten er Nymfeparakitten som kommer fra Australia. Fuglen ble innført til Europa  på slutten av 1800-tallet. I Australia er fuglen ganske vanlig å se der den holder seg med større flokker ved drikkevann. Nymfen regnes som en av de kjappeste parakittene i Australia med deres enorme flygedyktighet. Får du tak i Acasiafrø, er dette noe de elsker. Nymfen er kvikk, lett å få tam, tillitsfull og kan herme både ord og lyder.  Nymfeparakitten kan også gå sammen med undulat og andre parakitter i samme størrelse. De trives sammen to eller flere. Skal man bare ha en fugl, anbefaler jeg å få den så ung som mulig (6-7 uker) og enda en fordel er om den er håndmatet. Nå har jeg fått eldre Nymfer også tamme, men det krever ltt mer tålmodighet. Vær oppmerksom på at enkelte større parakitter kan få det for seg å nappe i hodedusken til Nymfen.

 

Kroppslengden er rundt 30-35 cm. De får fjærfelling mellom 6-9 mnd. Har sin karakteristiske dusk på hodet som kan ligne kakadue. Vekten på voksen fugl er mellom 80 og 100 gram. Legger 4-7 egg. Eggene legges annehver dag og rugingen starter etter at første eller andre egget er lagt. Rugetiden er på 19-21 dager. Etter ca. 30-35 dager forlater de redet.

Den finnes i standard grå/lysegrå, hvit, gul, og perlefarget. Perlefarget finnes kun på hunner eller unge hanner før fjærfelling. Kjennetegnes også med gul/orange felkker på kinnet. Muutasjoner forekommer.

Dette var da en merkelig fargekombinasjon på en Nymfe:-)


Conure/ Solparakitt

Dette er navnet på en parakittgruppe fra Amerika. Conurenes mest tallrike slektninger er Pyrrhura og Aratinga. Konurene er lette å temme, er vakre og hengivne fugler. Egner seg best i violiere. Snakker sjeldent, men forholdsvis lette å få tamme. De finnes i mange ulike fargevarienter. Er glad i friskt gress. Conuren er uredd av natur. Det er ikke uvanlig at conuren tar seg en tuppelur på ryggen og trives ekstra godt om de får et krypinn ( kasse) som de kan sove i om natten. Conuren kan være territoriell rundt buret sitt.

De legger vanligvis 2-6 egg,  rugetiden ca rundt 24-26 dager. Da de kan være bærere av noe som kalles Pachecos bør de ikke holdes sammen andre papegøyer/parakitter. Vanskelig å bestemme kjønn uten DNA test. Størrelsen ligger på mellom 18 til hele 40 cm.


Bourkes Parakitt

Dennen vakre parakitten i nydelige farger er utbredt over store deler av det sentrale Australia. Trives best i de tørre områdene. Fuglene lever i små grupper i det daglige, men samler seg i flokker på  nærmere 100 individer når de forflytter seg til nye  matområder eller søker etter vann. Den er mest aktiv på morgen og kveld og den har en nydelig  kvitring. Dette er hardføre fugler som egner seg i voliere også på vinterstid.  

Lengde  20-21 cm.

Farge: blå/hvit/brunrosa/brunsort

Utfarging på fjærdrakten skjer rundt 5 mnd. alder. De legger 4-6 egg og rugetiden er ca. 20 dager. Viktig å skifte ofte i redekasse, da ungene kan ha ganske bløt avføring.


Turkisparakitt/Rødskuldret parakitt

Turkisparakitten lever sørøst i Australia. Holder seg ofte i områder med sparsom vegetasjon og lever parvis eller i midre flokker. Beiter mye på bakken på dagtid. Mange mener at dette er den mest aggressive av gressparakitter. Hannungene kan ha røde skulderfjær allerde når de forlater redekassen, og de kan da være utsatt for mobbing av den voksne hannfuglen. Fjern eventuelt den voksne hvis dette forekommer. Turkisparakitten kan ved avklimatisering fungere fint i volierer hele året.

Lengde ca. 20 cm. Legger 3-5 egg. rugetid ca. 20 dager

Fargene er grønn/turkisblå/gugrønn/blå . Rødt skulderbånd på hannen.  Kan også komme i ulike mutasjoner som gulbroket (opalin), rødbuket og rødbrystet.


Splendid/Rødbrystet gressparakitt

Splendid parakitten lever i et område som strekker seg fra det sørøstlige til det sørvestlige Australia. Lever ofte parvis. Den drikker ikke hver dag, men får tilførsel av væske gjennom inntak av fuktige vekster eller ved å slikke dugg fra blader. Holder seg i områder med eucalyptustrær og acasiatrær. Den forflytter seg stadig i jakten på mat. Noe mer ømtålig enn andre parakitter og tåler dårlig fuktighet kombinert med kulde.

Lengde 20 cm. Legger 4-6 egg. Rugetid 18-20 døgn. Unger kan være svært urolige når de forlater redet og det kan være en fordel å dekke endeveggene i volieren så de ikke flyr rett i nettingen.

Fargene er grønn/ koboltblå/gul//lys blå/mørkblå/ men finnes i mutasjoner som rødbuket/broket/sjøgrønn/ pastellblå/sølv og hvitbrystet


Elegant Parakitt

Denne vakre fuglen holder til på to ulike steder i Australia. Enten langs kysten i sørvest eller i sør/sørøst. Trives i ulik vegetasjon som både er tørt innlandsklima eller frodigere kystklima. Spiser gressfrø, bær og frukt. Lever i små flokker utenom hekketiden. Dette er en hardfør parakitt som egner seg godt i voliere. Den er fredelig sammen med andre parakitter.

Lengde 22 cm.  Legger 3-4 egg, men kan i fangeskap legge opptil 7. Rugetid er 19-20 døgn.

Fargerne er olivengrønn/ lysegul/ koboltblå/ Lyseblå/. Farger ut rundt 4-5 mnd. alder.  


Blåvinget gressparakitt

Denne flotte parakitten lever i sørøstlige deler av Australia og man ser dem ofte i Tasmania på sommeren (trekker inn til fastlandet vinterstid). Om vinteren samler de seg gjerne i store flokker. Ellers lever de parvis og i små flokker. De har variert kosthold avhengi av hvilken biotop de oppholder seg i.. De spiser bær og frukt, gressfrø og andre frøtyper. De spiser også blomster og blomsterknopper, innsekter og larver. Den trenger stor plass for å trives i fangeskap. Ganske hardfør og velegnet i større volierer.

Lengde 22 cm. Legger 4-6 egg og ruger i ca. 20 døgn. Ungene forlater redet etter ca. 30 dager.

Fargene er dypere olivengrønn, gul, blå. Starter fellingen når de er rundt 8-9 mnd.


Rosella

Rosellaen har etter hvert blitt kjent som burfugl. Dog har den mest blitt brukt i større volierer (Store bur). De kan være ute hele året, og er et syn med sine vakre farger. Flere av Rosellaene har en nydelig sang. Rosellaen er vel mer egnet for syn og hørsel enn som en inne fugl. Mest kjent er Pennant Rosella, Blå og Blekhodet Rosella og Gul Rosella. Som håndmatet er den velegnet som tam fugl.

Rugetid er ca. 21 dager med 4-9 egg. Ernæring: Som Parakitt

UTSTYR: Stort bur, minimum 1x1x2m eller Voliere med hus. Sittepinner i tre i ulike størrelser, mat og vannskål, kalkstein, leker i tre.De elsker greiner å bruke nebbet sitt på.

Rosellaen trives godt i flokker på flere fugler, men det er ikke alltid like enkelt å sette inn nye fugler i en etablert flokk. Det er viktig å følge med de første dagene for å se at fuglene trives sammen.

Rosellaen spiser frukt, parakittblanding og salat.

De må ha tilgang til frisk vann hver dag, kalkstein og greiner å bite på.


ANDRE RASER: Kilehale Parakitt, Katarina Parakitt, Hvitvinget Parakitt, Kanarivinget Parakitt, ildvinge Parakitt, Tovi Parakitt, Aleksander Parakitt, Afrikansk halsbånd Parakitt, Mustasch Parakitt, Kina Parakitt, Prinsesse Parakitt, Kaktus Parakitt, Albino Parakitt, Nanday Parakitt, Hvitøret Parakitt, , Splendid Parakitt, Barnard Parakitt, Elegant Parakitt, Grønnvinget Konge Parakitt, Indisk Halsbånd Parakitt, Baraban Parakitt, Rødvinge Parakitt, Berg Parakitt, Sangparakitt og TuiParakitt, Bergparalitt, Rosella parakitt, Sangparakitt,Elegant parakitt..og listen kunne sikkert vært lengre:-)


Cecilies tropefugloppdrett. (Tips om grønt fra naturen som fuglene liker).

Papegøye/parakitt info fra Zoo1

Akvasia ( diverse arter)

Fugleforum

Solparakitt

The Feather Tree

Norsk Tropeforening

123 hjemmeside Danmark

Kro- Tropefugloppdrett

Avifauna

Reiduns fugl

 

Hvis det er uriktige opplysninger i denne artikkelen, setter jeg stor pris på innspill. Send meg gjerne en meldig på e-post og bekreft om jeg evetuelt kan bruke innspillet på denne siden.

Anne.

Mai 2009