SKOLE

Like sikkert som årstidenes komme, dukker den berømmelige tiden for skolestart opp hvert eneste år. Våre små poder får sine nye klær, sin nye ransel og sitt nye penal. Så vandrer de gledesfylt av sted mot et liv som heretter kommer til å bestå av rammer og atter rammer. Det går ikke mange årene, før de samme glade ungene ønsker seg mer enn noe annet å bli ferdig med skoletiden, rart, ikke sant?

Jeg har jammen vurdert mange ganger om skolen er en instutisjon for utvikling, kreativitet og selvstendighetstenking, eller et rent diktatur for å skape alle i samme samfunnsbilde; Så "normale" som mulig. For i de første årene på skolen, så skal definitivt pensumet hvis laget av hvem, følges til punkt og prikke.

Alle barn skal "Være like", og egenutvikling i regi av barns særegne kvaliteter, egenskaper og genierklæringer er et "ikke tema". Mange har stusset over at jeg mange ganger har fortalt at hvert eneste menneske er et geni innen et eller annet. For noen vil ordet geni kanskje være missvisene, men for meg er ordet geni  ensbetydende for noe genialt som er basert på de ulike former for intelligens vi er i besittelse av.

Er alle barn intelligente da?

Vist er vi alle intelligente. Vi bruker erfaringene våre på å finne løsninger til ulike formål. Intelligens er nødvendigvis ikke bare å kunne løse en hersens matteoppgave som vi aldri vil får bruk for senere i livet. Det finnes mange former for intelligens og i hvert menneske er denne intelligensen genial. Dessverre er det bare slik at svært få får muligheten i vårt skolesamfunn til å utvikle denne intelligensen i takt med sine egne geniale egenskaper.

For mange år siden leste jeg boken "syv former for intelligens" av Thomas Armstrong. Han delte våre geniale egenskaper innen intelligens inn i syv deler:

Ord

Bilde

Musikk

Kropp

Logikk

menneske

Selvet

Nå skal jeg ikke skrive en lang avhandling om dette, men vil bemerke at  vi alle har en eller flere egenskaper som er forsterket innen de ulike delene.

Skole igjen...

Når jeg ser tilbake på skoleårene, har jeg ikke tall på hvor mange ganger lærere bremset meg i min vitebegjærlighet og regelrett drepte den naturlige trangen til nygjerrighet ethvert barn har. Nå hadde jeg heldigvis en lærer gjennom de første 6 skoleårene. Hun tok oppgaven som lærer på alvor og lot meg til en viss grad kjøre løpet mitt. Og jeg sier "kjøre løpet mitt", fordi jeg lenge før de andre var ferdig med mattematikk boka i mitt klassetrinn. Senere ble det tilleggshefte 1 og 2 og mer og mer...Den gang da "Moderene Matematikk" inntok skolene, tok hun et tilleggskurs som også pappa slang seg på, for å kunne gi meg flere oppgaver og møte min kunnskapshunger. I alle de 6 årene, elsket jeg å sitte hjemme med matteprøver beregnet for langt eldre klassetrinn. Jeg fikk også utvikle meg med mitt enorme behov for å lese. Selv om min lærer mente jeg "leste fortere enn toget"...hehehe, så hun også at her var noe jeg måtte mettes med. Men det var hun. På ungdomsskoletrinnet skulle ingen helst skille seg ut. De som gjorde det, ble ofte mobbeofre og utestengt fra resten av den sammesveisede klassegruppen. Lærerne var mer oppatt av pensum og ro i klassen, enn sunne tvilere.

Klart jeg gjorde opprør...

Skolebøker til besvær...

Hver eneste dag hang ranselen tung av bøker som skulle gjøre oss til smarte, intelligente barn. Vi slepte med oss en haug av lesestoff, som sjeldent inneholdt mer enn "overskrifter". Nå vet jeg at skolesystemet har endret seg noe innen den pedagogiske læreveien. Likevel tror jeg neppe det er så stor forskjell mellom den gang og nå hva gjelder målsetningen for undervisningen. Vi skal altså lære noe om alt, uten nødvendigvis å få forståelsen for hva denne undervisningen vil ha av betydning for vårt daglige liv. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor det ikke har blitt gjort en undersøkelse 20 år etter avsluttede skolegang, der det blir kartlagt hvor mye av undervisningen vi faktisk bruker i våre liv?

Hvor stor betydning hadde f. eks. Bethovens historiske liv på vårt eget?

Hvor mye algebra har vi fått bruk for i våre liv?

Hvor mye praktiserer vi tysk i vårt daglige?

Hvor viktig er det å vite den kjemiske reaksjonen på natrium i vann?

Jeg mener absolutt det er viktig å blir presentert for kunnskapen. Men det er forskjell å bli presentert for kunnskapen og ikke få tredd nedover hodet andres synsinger på hva som er best for oss.

For er det ikke nettopp andres synsing vi lærer i stor, større enn størst grad?

Fakta og Løgn

I min utviklingsprosess, opplevde jeg et behov for å finne sannheten under alle disse "overskriftene" vi ble matet med på skolen. Og jo mer jeg lette, jo lengre vekk fra "sannheten" forsvant jeg. Jeg oppdaget nemlig at det egentlig ikke finnes noe" sannhet". Det finnes utallige muligheter frem mot en "samfunnsakseptert sannhet". Gjennom årene har jeg lest og lest og lest, og oppdaget at det som den ene dagen er "sannhet", ikke er "sannhet" den andre dagen. Hvis vi hadde akseptert alle "sannheter" hadde vi jo heller ikke behøvd forskning, ikke sant?

Alle bøker, alt det nedskrevne er faktisk skrevet av mennesker.  Jeg skiller klart mellom fakta og sannhet. Og husk nå på at det jeg her snakker om er det skrevne ord.

Jeg har lest utrolig mye gjennom livet. Både innen vitenskap, psykologi, teologi, historie og andre emner. Det er ganske interessant å tenke på at nesten all historie bakover er skrevet av menn, i tider med et kvinnefiendtlig syn, bestemte samfunnsregler og posisjoner.Historie dreier seg om ens oppfatning av hva som skjedde, og ikke nødvendigvis hva som andre opplevde som "sannhet". Gang på gang har jeg opplevd at "sannheten" om Historie, faktisk har endret seg.

Vi utvikler oss videre og oppdager stadig nye "Sannheter" om gamle "sannheter".

Bøker som vi altså får servert foran nesa vår som barn, lærer oss å tro på det samme. Det som er det verste, er at om vi sår tvil om "sannheten" i den kunnskapen som blir gitt oss, så blir vi bremset.

Heldigvis klarer noen å bryte seg gjennom denne massive "propagandaen" og velger sin egen utvikling som som oftest betegnes som  "mot normalt"

Utvikling

Uten de som lever livet med et åpent sinn, nysgjerrighet, vitebegjær og søken hadde det ikke vært noe utvikling. Jeg tenker på alt det naturlige som finnes i barna våre. Naturlige instinkter, naturlige kunnskaper som de gjør ut i fra egenerfaring. Også tenker jeg på alt det som blir tredd nedover hodet på dem, og som skaper redsel og grenser, fratar dem muligheten til å utvikle sin egen genialitet og styrker hvert enkelt individ sitt unike "JEG". I stedet for å kartlegge hva hver og en av oss virkelig er i besittelse av, hvilke evner vi har, så skal vi helst være "like".Husker så inderlig vel hvordan ansiktene til enkelte elever så ut, når læreren ropte de opp fordi de skulle i samlet flokk til en spesialtime i matte eller norsk...Disse skolebarna som kunne så utrolig mye om så mye annet ble nesten stemlet som "evneveike".Jeg kunne ønske at skolen i langt større grad la opp undervisningen utifra hva hvert individ har "talent" for. Samtidig er det viktig at skolen presenterer mulighetene for oss. Vi har også behov for langt mer kunnskap som omhandler det daglige liv, de utfordringene vi vil møte, hvordan vi kan løse disse.Vi blir ikke bedre mennesker av å kunne algebra eller tysk gramatikk eller norsk stilskriving eller "best på banen".

Hva ønsker vi å lære våre barn og hva slags mennesker ønsker vi oss i fremtiden?

Vi er samlet på en jord. En jord full av unike skapninger. Det største i livet vårt burde være kjærlighet til vår jord og det mangfoldet som omgir oss.

Kjærlighet og respekt for dette mangfoldet,.

Vi må lære barna våre å løse konflikter uten våpen. Vi må lære våre barn hvordan de kan forvalte naturen. Vi må lære dem å kommunisere uten hat.

Vi må lære barna å følge sine drømmer, ta vare på sine fantasier, bli selvstendige men også gi rom for andre rundt dem.Og vi må lære barna å dele. Dele sine unike egenskaper i kjærlighet... for at vi andre kan få nyte dette. Vi må lære barna at det er lov å søke, det er lov å tvile, det er lov å tro og det er lov å gjøre opp sine egne meninger . Og vi må lære barna at nettopp på grunn av dette mangfoldet som er i oss mennesker på godt og vondt så må barna ta med seg erfaringene de gjør i livet uten anger.

Jeg har et ønske om at skolen i langt større grad åpner dørene til den verden av muligheter vi har, og inspirerer barna til å følge sine egne spor.

God skolestart.

Anne

Ps. Heldigvis finnes enkelte skoler, små skoler... som i større grad "ser" barnet og gir barnet en mer flexible utviklingsmulighet.