Tunge tider i vente for dyrevern

Athena fikk heldigvis et nytt hjem....

Jeg sitter her med mange tanker etter enda en telefon vedrørende hjelp til katt. Det har blitt flere og flere telefoner den siste tiden. Katter som blir funnet, umerkede, uten halsbånd, tamme, tillitsfulle, søte...snille.

Det er ikke lett for en som " Vil hjelpe dyr som lider i utrengsmål" å få videre hjelp når de tar hånd om et hjemløs dyr. Det er rett og slett krise her vi bor. Alle har inntaksstopp for tiden. Det er fullt på alle steder.

Jeg er steikande sint på Bergen kommune. Virkelig, virkelig sint. Her står frivillige på som bare det for å hjelpe det de kan ,og dette uten å få fem flate øre fra stat og kommune. Staten betaler for avliving av hjemløse dyr...ikke noe annet. Det er jo ikke "dyrevern". Det er "dyrefjern". Friske sunne dyr skal da liksom avlives og de pengene kunne faktisk vært brukt å til å finne nytt hjem til dyret.

Nå har vi vært heldige en stund her i Bergen. Vi har både Dyrebeskyttelsen Bergen, Dyrebeskyttelsen Hordaland og Kattens Vern som alle har tatt inn hjemløse katter. SÅ kommer A/S kommunen og setter himmelhøye krav om oppstallingsplasser i private hjem. Plutselig skal man ha driftsbygninger for å ta hånd om dyr. Med andre ord skal frivillihetsarbeide bli en "driftgesjeft". Makan til idioti. Og jeg mener dette er idioti, så lenge ikke kommunen selv går inn og sier: "Hør, dere skal slippe å bruke deres private hjem på allmennnyttige formål. Vi gir dere penger eller eiendom slik at dere kan fortsette det frivillige arbeidet". Hadde kattene eller andre dyr vært idrettsstjerner så hadde vel en eller annen kakse i byen slengt inn noen millioner...men de pengene drypper aldri på dyrene, trist.

Jeg er veldig skuffet over  hvor lavt nede på engasjementsiden dyrevern faktisk er i vårt land. For noen år siden sa distriktsveterinæren til meg at den dagen Mattilsynet blir et faktum, vil dyrevernet høyst sannsynlig bli enda dårligere. Han hadde rett. Fra å ha dyrevernsnemnd i flere kommuner, ble det en endring der noen få mennesker skulle ha enda flere kommuner. Kan det bli noen kvalitet av dette da? Og mens Mattilsynet definitivt bevokter skjenkesteder og restauranter med argusøyne, er det knapt ressurser til å redde liv. Ikke vet jeg hva slags budsjett Dyrevernsnemnda får slengt til seg årlig, men nok blir det i hvert fall ikke.

For en tragedie dette her er. I løpet av dette kalenderåret har jeg mottatt mange, mange klager og fortvilte forespørsler om hjelp. Dyrevern er jo så utrolig mye.

Det er Mattilsynet som skal sjekke butikker rundt i byen. Jeg har fått så hatten passer fra enkelte som har trodd jeg har drevet en rein "forfølgelse" av en enkelt butikk i Bergen. Dette er bare pisspreik. Jeg får hendvendelser når det gjelder flere forhold i ulike butikker. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sier at folk må selv ta kontakt med Mattilsynet. Jeg får også tilbakemeldinger på at Mattilsynet angivelig ikke bryr seg, hmmm.

Men, klager kommer også på flere butikker. Jeg syns det er rart at flere butikker som jeg har kontaktet, forteller at Mattilsynet har vært der og hadde ingenting å utsette på noe. Spørsmålet mitt da, er om Mattilsynet gjør en god nok jobb? Hva gjør de egentlig når de er på befaring? Sjekker de dyrene? Ser om det finnes syke dyr, skadde dyr, døende dyr? Ser de godt nok etter dyrene?

Nei, jeg mener IKKE at det nødvendigvis MÅ være noe galt i "alle butikker". Men, butikkene skal gå foran som et foregangseksempel på bra dyrehold, fordi de faktisk driver komersiell virksomhet.

Alle disse er nå døde...

Jeg har selv vært innom butikker som langt på dag hverken har reingjort burene, gitt dyrene nytt vann eller tilgang på høy eller mat. Jeg fatter og begriper ikke at butikkene ikke forstår hvilken dårlig attitude dette er. I tillegg er det slik at flere butikker ikke har noe karantene rom som også burde vært tilgjengelig for syke og skadde dyr. Hvor blir de av? Kakkes de på bakrommet, eller påtvinges ansatte å ta dyrene med hjem, jeg bare spør?

Jeg nevner butikker, like mye fordi omsetning av dyr faller innenfor pensjonatforskriftene, som også nå forlanges av de som ikke driver komersiell virksomhet. Det er feil, utrolig feil å tro at dyrevernsinstutisjoner går med gigant overskudd. Og gjør de det, gjør de faktisk ikke en god nok jobb. Organsiasjoner med en medlemsmasse er totalt avhengi i hva medlemmer gir i bidrag for å kunne hjelpe. Hvis noe spares på, så lurer jeg i hvertfall på hva det spares til?

Mattilsynet har også til oppgave å forvalte dyrevernsloven som gjelder for vilt. Det eneste alternativet vi har, er at en som kanskje gidder ta med hagle, kan skyte ville dyr som lider i utrengsmål. Alternativet er at du eller jeg tar med oss dette dyret og får det avlivet...på statens regning. Viltnemnda er vel ikke akkurat på pletten til å hjelpe en due med skadet fot... Og igjen kunne midler vært brukt til å hjelpe disse dyrene. Likevel skal da de som er villige til å nettopp gjøre dette, også måtte kjempe mot samme lov, som forbyr å holde ville dyr i fangenskap. Det faller naturlig for de fleste mennesker med normal atferd å faktisk ta hånd om skadde dyr. Men, der stopper også all hjelp videre.

Alle med normalt bondevett forstår at dyr kommer nederst på velferdsstigen når det kommer til offentlig støtte. For skolen vår er i elendig forfatning , ungdom mangler aktivitetstilbud, rusmissbrukere mangler behandlingstilbud, sykehjemsplasser mangler, vi mangler tilbud nok til folk med mentale lidelser og helsekøene vokser....

Hvem bryr seg da om noen katter... eller en måke?

Funnet i gjørma bare noen uker gammel...

Jeg blir eitrande forbannet når noen våger å slenge dyrene på vektskåla for hva som har verdi og ikke. For det handler ikke om fanatisme eller idioti å vise empati for våre levende vesener som er rundt oss. Men, dessverre ser jeg mer og mer av en kynisme rundt dyr som nesten får meg til å kaste opp. Vil vi ikka ha dyr i samfunnet vårt og på vår jord? Og skal ikke dyrene har en dritt av rettigheter? Mener virkelig folk på ramme alvor at dyrene er en forbrukervare som ikke fortjener hverken respekt eller forståelse?

Uansett hva folk måtte mene, så har vi politikere i vårt land som jeg syns er svært stille når det kommer til dyrevelferd. Meget stille. Dyrevernsalliansen jobber og jobber og gjør en formidabel innsats for økt forståelse og engasjement  hos øverigheten. Stortingsmelding nr. 12 skulle etter det jeg en gang leste være på plass innen 2007, men jeg syns ikke så mye har skjedd, jeg.

Tilbake til kattene i byen vår. Vi står overfor en alvorlig krise nå. Vinteren er her, og mange hjemløse katter trenger hjelp. Om du ikke kan huse en katt i en periode, så vit at selv en tier kan hjelpe. En tier tilsvarer to avstemninger på "Skal vi danse?" eller "Grease" eller et eller annet avstemningsprogram på Tv`n. Kanskje har du tid til i en periode å hjelpe på en eller annen måte? Kontakt dem som trenger deg. Og jeg håper inderlig at det ikke finnes en eneste leser av dette innspillet som sitter med en ukastrert eller usterilisert katt, i såfall, kom deg til veterinæren med dyret med en gang.

Kommuner, Staten...Hva tenker dere på? Slå beina under ildsjeler? Bare vent når regningene på avlivede dyr begynner å svi i statskassa. For dere som ikke får hjelp, oppfordrer jeg dere til å fysisk levere dyrene inn på kommunetorget i kommunen der dere bor. Jeg mener det! Dette har blitt et allment problem, og ansvaret  skal plasseres der det hører hjemme. De kan få smake sin egne avgjørelse og se konsekvensene. Det er muligens den eneste måten å få dem til å reagere på.

Funnet syk og døende, ble reddet i siste liten...

Jeg sitter her og regelrett er lettet over at jeg nå har hoppet av hele karusellen. Ser for meg hvilken konsekvenser det hadde blitt om jeg hadde investert tusenvis av kroner på nye bur og voliere, bare for å få beina slått under meg i en beskjed om at jeg ikke har en ...unnskyld uttrykket..jævla godkjent driftsbygning... For skal ikke alle de tusener av liv som har blitt reddet bety noe? Tydeligvis ikke.

Anne som er sint