Mitt liv med fugler

Når jeg nå endelig fikk satt meg ned for å fylle denne siden også, går tankene definitivt tilbake til barndommen og de første erfaringene jeg gjorde i forhold til fugler. Bortsett fra en liten fuglunge vi ville redde på Søfteland en sommer, begrenset nok interessen seg til undulatene som fulgte barndomstiden. Likevel må jeg innrømme at fugler egentlig ikke var av så stor interesse. Jeg lurer på om dette er en sånn typisk "jente ting", der vi nok er mer opptatt av noe mykt å stryke på.

Da jeg kom i 2. eller 3. klasse, oppdaget vi en dag at Karen som den gang eide Haugerudgården, fant frem hagla å skøyt ned både kråker, måker og duer. Vi var flere unger som reagerte sterkt på dette og begynte vår detektiv virksomhet inspirert av Nancy Drew:-)

Vi fant flere kadavre, og bestemte oss for at dette ville vi gjøre noe med... Vi lagde digre plakater og bandt opp en død fugl. Så var vi en gjeng unger som gikk demostrativt frem og tilbake foran gården og ropte det vi maktet "LA FUGLENE LEVE!". Nå skal ikke jeg si om det var kombinasjonen skrikende og skrålende unger eller den ekle plakaten med måka på, gjorde utslaget...Men, det ble i hvertfall slutt på skytinga:-)))

Mens min eldste søster var helt fantastisk med undulatene, holdt jeg meg mer til alt med pels. Det skulle gå mange år før jeg virkelig fikk kjærlighet for våre fjærkledde.

I voksen alder, må jeg vel bare innrømme at mitt forhold til fugler, var det jeg fant i matdisken, eller ble servert etter jakt. Duer forbandt jeg med skabbete vesener i byen, som skeit over alt. Selv etter tiden i dyrebutikk, der jeg ble kjent med både beostær og andre tropefugler, falt ikke interessen særlig stor. Joda, jeg syns fugler var vakre, men jeg var ikke hekta.

Først da jeg begynte i dyrebutikk i voksen alder, fanget fuglene interessen min.

Når man ser fugler i flokk, så er det vanskelig å forestille seg at hver og en av dem har sin egen måte å være på, sin egen "personlighet". Vi kjenner dette fra undulater, parakitter, papegøyer og en del andre tropefugler. Lite vet vi at også en kråke kan bli kjempe tam, snakke, lage lyder og være kosete. Etterhvert som årene har gått og jeg har blitt kjent med ulike fugler som har kommet inn her, så er det ikke tvil i min sjel om at disse fantastiske skapningene er i besittelse av langt mer enn vi tror. De har følelser, og de kjenner smerter, og de erindrer...og de viser glede, ja til og med irritasjon. Skulle bare hørt hvor snyt fornærma hønene mine blir hvis jeg ikke slipper dem ut på morrakvisten...kjapt nok. "De furtelydene" hvis de ikke får sitte på badehyllene:-) Og den gleden når jeg kommer med salat...:-)

Det er en enorm glede å lykkes med fuglene, og det er en enorm sorg når man ikke lykkes. Når jeg ser inni fugleøyne, ser jeg en klokskap. Noen ganger føler jeg at enkelte fugler ser rett inn i sjela mi. Og der er de også plassert.

Fugler fremfor noen, representerer frihet. De ville fuglene som kommer inn her, skal ut igjen. De har fått sin sjanse, og så må de klare seg selv. For meg er det uhyre viktig å være bevisst på dette i det øyeblikket en fjærdott kommer innafor døra her. Jeg vil og kan ikke temme dem, jeg kan ikke ha de her på mine premisser. De er her til låns, på egne premisser. De skal ikke bli "menneskevenner", de må lære seg å frykte sine fiender ( folk, biler, rovdyr). De må lære å finne mat selv. Derfor håndmater jeg dem aldri lengre enn nødvendig.

Og en dag, en dag slippes de ut og flyr utover sjøen, eller vannet. Og mens noen stiger mot det store blå, velger andre å finne roen utpå vannet.

Redder man en fugl, redder jeg en sjel...min egen. Jeg føler meg så rik, så utrolig priviligert.

Anne

Stell og pleie av fugler

Lengre nede på siden er det flere linker som viser vei både til stell og mer informasjon om fuglene våre.

Jeg vil likevel fortelle litt om de ulike erfaringene jeg har gjort, med de fuglene jeg har inne. Dessverre er det ikke så mange veterinærer med kompetanse innen stell av ville fugler. Tidligere hadde vi her i Bergen veterinær Nils Reither, som regnes som en av Norges fremste fugleeksperter. I dag ( 2008) henvises det til Pet Vet når det kommer til pleie av fugler.

Moskusender har vært utrolig populære i fangeskap. dessverre har mange sluppet de løs etter mediakjøret rundt fugleinfluensaen. Noen kommer også på avveie ved at eier ikke vingestekker dem. Her er Daysi, en av mine første med sine små.

Jeg har slitt med å finne gode sider med skikkelig informasjon når det gjelder stell av fuglunger og skadde fugler. Kanskje en av de viktigste grunnene er mangel på faglig kompetanse, kombinert med forbudet mot å ta hånd om fugler ( ikke over 14 dager) og faren for feilbehandling.  Det er nemlig ikke alltid like lett å fostre opp fuglene våre.Uvitenhet er ikke ondskap, men uvitenhet kan føre til død hos fuglene våre. Jeg har erfart, på lik linje med mange andre at  vi regelrett har tatt livet av dem, ved f. eks å kvele dem under fôring. Det skal lite til før maten havner i luftrøret, de får vann i lungene eller regelrett fryser i hjel.

Varmelampe

Uavhengig av hvilken type fugl man skal hjelpe så er varmelampe viktig. Varmelamper fåes kjøpt/ bestilt via dyrebutikker/ nettbutikker. Noen plantesentre selger også varmelamper. Pæren til lampen er rød, og avgir varme. Varmelamper skal aldri stå nærmere enn 40-50 cm. fra /over fuglen ( 150 watt). Noen ganger bruker jeg også varmepute i tillegg, eller setter fuglene i en eske på varmekabler, med ovn i nærheten. Man kan også fylle flasker med varmt vann, brette et håndkle over slik at det ikke blir for varmt og ha dette under dem. Kroppstemperaturen taper seg fort hos syke og skadde fugler, og fuglunger er helt avhengig av varme. Mange har fortalt at fuglen døde i løpet av natta, etter at de har satt den i et fuglebur. Som regel dør de av varmetap eller stress. Når fuglene spiser og drikker selv og begynner å gå fra dun til fjær, tar jeg vekk lampen.

Fugler trenger ro og fred. Stresser de, taper de energi, varme og matlyst. Det er derfor så utrolig viktig å ikke håndtere dem mer enn ved fôring og stell. Mange velger å ha små fuglunger inntil kroppen, hvilket er bedre enn ingen varme. En varmelampe koster et par hundre kroner. En varmepære rundt hundrelappen.

Mat

Fugler er delt opp i ulike grupper. Noen er åtselsetere, andre frøspisere. Utbredelsen av de ulike fuglearter er veldig forskjellig. For oss som ikke har så stor kunnskap deler jeg gruppene inn på følgenede måte:

-  Spurvefugler som meiser, troster, spurver, erler, lerker, sangere, finker og kråkefugler som vi stor sett finner i skog og mark, buskaser og i gresset.

- Vadere, måker, terner, alker, steppehøns, joer og rikser finnes ofte ved innsjøer, gresssletter eller langs kysten

- Råker, hærfugl, hakkespetter, bieter, isfugler, duer, gjøk, ravner, seilere, hønsefugler og vendehals i en særgruppe

- Hegrer, havsule, svaner, gjess, ender, skarver, storker, lappdykkere og lommer lever i eller ved vann.

- Ørner, hauker, falker, glenter og ugler er alle kjøttetere.

Det finnes en god del gode bøker som omhandler de ulike fugleartene som er i Norge, men også fugler som kommer innom vårt land, selv om de egentlig holder til andre steder i Europa.

Det er viktig å vite hva som er hovedføden til de ulike artene. I de fleste dyrebutikker finnes også  et utvalg av mye godt fôr. Mange frøblandinger kan fint brukes, i tillegg fåes kjøpt både eggefôr og insektfôr. På Felleskjøpet fåes også forholdsvis store sekker med det som kalles oppdrett 2 fôr ( Koster ca. 150.-) Dette föret er såpass knust at fuglunger/andunger/kyllinger klarer å spise dette.

Mange av åtselsfuglene har jeg gitt både egg, kjøttdeig og fisk til. Annet jeg har gitt har vært makrell (boks), brisling ( boks), tunfisk (boks, tunfisk har jeg brukt både i vann, olje og gele) OBS! De skal ikke ha for mye salt eller boksemat med tomatsauer etc!, fiskefilet, krabbe, reker, rå egg, grovbrød, muslinger/ blåskjell, knust eggeskall, eller raspet av kalkstein og blandet i maten. Jeg har også god erfaring med barnemat (uten salt) i glass. Jeg prøver å holde meg til rå mat, men har også kokt fisk. Fiskeprodukter uten for mye salt går også fint ( fiskeboller/pudding/kaker). Kråsen, som er fuglens magesekk, ligger inni buken ( bilde og forklaring kommer) Fuglene har to mager. En de oppbevarer maten i ( kroen som ligger fremme på utsiden av brystkassen), og en som bearbeider maten (Kråsen) Obs. Håper jeg forklarer dette riktig nå:-). Det er også derfor lurt å ha litt fuglesand tilgjengelig, slik at de kan spise av dette etter behov og som hjelper til å bearbeide maten.

Mange små unger bevrer med vingene når de er sultne. Som regel går det greit å gi mat, men det er viktig med små biter/liten masse og at det ikke setter seg fast i halsen. Jeg gir forsiktig vann i dråper inn på siden av nebbet, helt foran. Da kan fuglen selv svelge. Ofte er det nok å dytte nebbet litt nedi en dyp vannskål, så drikker de selv.

Det er ikke lett å finne informasjon om hvor store mengder mat man skal gi. Voksne fugler vegrer seg når de er mette. Fuglunger slutter å bevre med vingene når de er mette. Likevel er det ikke alle unger som gir beskjed når de har fått nok. Jeg bruker engangssprøyte på 1 ml. Et kjennetegn som indikerer at det er mat i kroen, er at brystkassen buler mer ut.

OBS! Fugler skal få lunken mat. Ikke for varmt for da kan kråsen ødelegges og ikke iskaldt. Jeg ser at fugler spiser/drikker lettere lunken mat og lunkent vann. Dette er viktig! Fugler skal alltid ha tilgang til rent drikkevann. Om det er badevannet, eller en dyp skål, brukes også vannet til å skylle øynene (ender /måker spesielt)

Ved akutte skader kan fugler gå i sjokk. Det er viktig med varme og ro. Fugler har en tendens til å bruke opp alle kreftene på å late som at ingen ting feiler dem. Dette for å gjøre dem mindre sårbare for rovdyr. I drikkevannet kan man bruke GEM som fåes reseptfritt på apoteket. Alternativt kan man blande en teskje salt og en teskje sukker i 1/2 liter kokt vann. Vannet skal være lunkent når det gies. Jeg har også gitt lunken kamillete, da dette har rensende egenskaper.

OBS! Jeg lager "natt" for fuglene hver kveld. Om de er ute eller inne legger jeg et tynt laken/ duk e.l over buret/ eller luftegård for å verne fuglene. Dette gjør jeg IKKE ved bruk av varmelampe, da det infrarøde lyset ikke sjenerer fuglene.

Her er primærbehovene dekket. Badeplass, mat, ingen fare for å snuble over kanter og en god liggeplass. Eterhvert trenger måker noe å sitte på i høyden.

Anda har det den trenger. Masse kjempemelorm i vannet som den dykker etter.

Nytt 2010

Forleden fikk en venn av meg inn en kråke. En del fjær var borte, og den trengte "husly" til fjærene vokser ut. Jeg legger ut bildene her. Hun har laget et greit "bur" der den har rikelig plass til å hoppe rundt. Kråker er også lette å få til med fôring.  Det var ikke mer enn et hjørne i et uthus som skulle til...og materiale da:-)

Når fugler ødelegger fjærene sine, kan en veterinær fjerne de ødelagte fjærene under bedøvelse. Da vil nye fjær vokse fortere ut, fremfor å vente til fjærfellingen.

En kråke/voksen frisk fugl, kan fint klare seg på rundt 15-18 grader  i et uthus. Det er viktig at de har tilgang på lys hver dag.

Her er greiner, frukt og vannkar. Kråka har ikke benyttet vannkaret, men drikker av egen vannskåk som henger høyere oppe. Det har ikke vært antydning til å ville "leke" med noe, speil er også hengt inn uten at dette er noe fuglen bryr seg om.

Det kan være en fordel å kle veggene med noe, for er det noe  villfuglene kan, så er det å skite:-) Og de skiter ikke alltid nedover, nei.

Heg finner disse fuglene veldig flotte. På bildet til høyre syns jeg den har litt "eagle look"

Duer

Dueunger syns jeg er lette å fôre opp. Jeg kjøper gult eggefôr i dyrebutikken og lager dette til en  velling (altså ikke graut og ikke suppe). Deretter blandes dette ut i kroppstemperert/varmt vann (temperaturen taper seg fort). Så knytter jeg høyre neven og stapper inn fôret i hulrommet. Deretter holder jeg mat og  hånden foran nebbet, slik at ungen kan stikke nebbet inn og gulpe maten i seg. Eller jeg trer det over nebbet. Jeg har alltid en våt klut til å tørke av matrester på fuglene med en gang, ellers blir det ofte stive og skitne fjær/dun. Dueunger har et relativt mykt nebb som unger, og de dytter nebbet inn i mammas nebb slik at hun gulper opp maten.

Dueunger har et bredere og mykere nebb som små. Jeg gir de gjerne litt undulatblanding til fjærene er vokst ut. I tillegg får de flere måltider hver dag med velling av eggefôr. Kroen skal bule fint.

Dueungene flakser og vibrerer med vingene når de er sultne. Når de er noen uker gamle, men har fått begynnede fjærdrakt, får de seg gjerne et bad og godt og varmt etterpå. Men, i starten bruker jeg en våt klut til å tørke dem reine etter hvert måltid

Dette fikser  lille Kurre fint:-)

Tid for vask og stell

 Når dueungen begynner å utvikle fjær, legger jeg inn en skål med undulatfrø. Jeg bruker neglen å banke på fatet, slik at det høres ut som noen pikker i maten.  Jeg har brukt ungdueblanding, dueblanding til latterduer og etterhvert ulike dueblandinger. Ser at duer ikke er sååå begeistret for mais. I voksen alder, går duene rundt å pikker i alt som er på bakken. De er eksperter på å grise i maten, der de bruker nebbet for å sortere ut godbitene i matskåla. Nå finnes enormt mye utstyr til duer, inkl. fornuftige fôrautomater.

Når fjærene er ferdig utviklet og de begynner å fly rundt, er det tid for å slippe duene. Siden duer er veldig flokk relaterte, er det en fordel å slippe dem nær en dueflokk som lever på et rimelig trygt sted ( altså ikke midt i et trafikkert strøk). Mange parker er godt egnet til dueslipp. Og husk at dette livet i frihet er det de elsker mest, selv om den har blitt knyttet til deg. Har du sluppet den i nærheten av huset ditt, kan du regne med at den kommer tilbake. Det er derfor viktig at hvis man ikke skal ha duene hos seg, så ikke ta dem på slipp utenfor huset. Slipp de første gang og når de er flygedyktige, langt vekk fra huset ditt.

Så er det under varmelampe, bli god og varm og få kos etterpå. Duer blir utrolig fort tillitsfulle og tamme.

Duer elsker å bade og etterhvert som Kurre ble større storkosten han seg når springen sto på.

Duer skal få fly fritt og leve fritt. De trives i større flokker og de er utrolig flinke til å finne "hjem" igjen.

Kurre ble gode venner med alle her

De er lekne, nysgjerrige og de skiter mye:-)

Duer er sosiale, morsomme og tillitsfulle. Jeg har hatt mange duer her som har bodd her over lengre tid. les mer i dagbøkene.

Tyrkerduen har blitt mer vanlig å se flere steder. Latterduen er hvit og har en karikaristisk lyd. Ringduen lever i skogen

Det finnes utrolig mange flotte duerraser. Du kan lese mer om disse under linkene nederst på siden.

Latterdue

Duer blir fort venner med nye som kommer inn her. Kurre likte å krangle med alt mulig:-)

Jeg elsker duenes vennlighet

De finner seg til rett på de fleste plasser:-) Og bygger rede der de finner egnet plass. Som her i mitt garderobeskap...

Finn en lur plass for mating, for de griser en del:-)

Unike bilder fra duelivet her hjemme

  Jeg har kalt alle hannduene Kurre. Det har liksom bare blitt sånn. Her koser de seg over hele huset.

Kurre og undulaten ble bestevenner:-)

http://www.rasedue.info/index.shtml

http://www.raceduen.dk/

Ender

Jeg har fått inn en del andunger opp igjennom årene. Andunger lever det første døgnet på mat i kråsen fra egget de er klekket ut i fra. Moren tar med ungene til vannet så fort alle er klekket. Instinktet tilsier at de raskt begynner å dykke for å finne mat. Jeg har bevisst gitt melorm den første tiden ( ca. 2-3 uker). I tillegg har de fått fôr kjøpt på Felleskjøpet som kalles "oppdrett 2". Jeg har også lagt mygglarver både røde og sorte og en del annet fiskematsnacks vannet ( Brukes til akvariefisk). De første dagene har jeg også drysset litt oppdrett 2 i vannet, slik at de uansett får i seg næring i det de begynner å leite. Etter noen uker pleier jeg å gi "kjempemelorm". Melormen legger jeg i badevannet, og i starten har jeg også klippet litt gress, som jeg legger i en grunn skål/bolle med vann. De liker veldig godt å ha gress å ligge på, men jeg har også brukt høy. Da må jeg passe på at de ikke vikler beina inn i høyet, så jeg "pakker" det sammen og lager en liten grop de kan sove i. De liker å gjemme seg nedimellom høy og gress.

Her ser man forskjell mellom stokkender og moskusender som unger

Jepp, mat og bading er god kombinasjon

Viktig å skape et så naturlig miljø som mulig.

Andunger elsker å bade, og de flyter fra 1. dag. Jeg har derfor alltid et lite badekar inne til dem. Det kan være en gammel isboks som jeg klipper ned, slik at de lett kan komme oppi eller ut, det kan være bunnen på et bur, eller rett og slett en glassbolle som jeg legger et håndkle rundt, slik at de kommer til uten å skade seg. Jeg er alltid tilstede i starten for å se at dette går bra. Jeg bruker også vasken til badekar.

Badetid med 10 unger i vasken:-)

Jeg bruker varmelampe i ca 1-2 uker, alt avhengig av temperaturen i rommet og tilstanden når de kommer inn. Andunger trenger varmelampe i ca. 2 uker. I starten har jeg ofte også en varmepute under høyet.

Når ender vokser til, er det  kjempe kjekt for dem å få rote ute i gresset etter nammis. Flere steder finnes netting å få kjøpt som man setter sammen med f. eks. strips eller sytang/syringer. Da kan de få beite ute. Jeg sørger alltid for at deler av beiteburet gir skygge. Et beitebur bør være på 2x1 meter og ca. 60-80 cm. høyt. Husk at det er mange farer som lurer ute for endene, og jo mindre de er, desto større sjanse er det for at kråker og andre dyr tar dem.

Når dunet erstattes av fjær, nærmer det seg tid for å slippe endene. På stokkender kommer det frem et nydelig blått og hvitt felt i vingene. Det tar ca. 6-8 uker før de er helt ferdigutviklet, men som regel har de enda ventet noen uker til de er flyveklare. Jeg har som regel sluppet endene i slutten av juli/ begynnelsen av august.

Jeg slipper endene i ferskvann. Vannet bør være stort og det er en fordel om det er andre større vann i nærheten. Da har de større sjanse for å klare seg gjennom vinteren. Jeg kan ikke se forskjell mellom hunn og hann når de bare er 3 måneder.

En solid badedam kan kjøpes i forskjellige lekebutikker. Jeg lagde en treplate eller satte inntil stein, slik at de lett kom seg opp og ned fra kanten.

Se de flotte fjærene

Når det ble trangt om plassen, lot jeg dem kose seg på hele eidendommen, men aldri uten tilsyn.

Vinterstid og sommerstid får de hus å gå inn i for å søke ly

Andunger er jo bare helt bedårende

Stokkandunger er lette å kjenne igjen på tegningene med den karikaristiske streken ved øynene

Morgenstund og tur til bekken i hagen min

I en periode mellom dun og fjær, ser de rett og slett litt rare ut...

Moskusendene er mye større enn stokkendene. Her er noen av de jeg har hatt

Da disse kom inn, fikk de seg endelig et etterlengtet bad, jøss de var møkkete

Måker

Dessverre har det blitt fler og fler måker som bygger reir i tettbebygde strøk, nær trafikken, og de kommer igjen år etter år. Måker er stedsrelaterte, hvilket innebærer at nyklekte unger stadig blir drept når de detter ut av redet, eller blir skremt ut av redet. Selv om Måkemamma er i nærheten og følger med på sine små, mater og kaller på dem, så dør mange.

Måkungene er forholdsvis lette å före opp, da de er åtselsetere. Når de minste daggamle kyllingene kommer inn her, er det rett under varmelampen. De får alltid en plaskedam, der de både kan dykke hodet og stelle seg, eller drikke av. De liker også godt å komme i vasken for en svømmetur. Jeg har de under varmelampe i ca. 1-2 uker, og de voksne til de kommer seg.

Måker trives godt i selskap med hverandre

Mange måker får stygge skader i trafikken. Mange blir også tatt av andre rovdyr. Jeg har snakket med en rekke ornitologer som sier det samme: Når en måke får en knekk på vingen, altså at den brekker, er det vanskelig å garantere for at måken vil få et godt liv senere. Dette skyldes at Måken er fjærlett i kroppen, og i det en vinge gror, danner det seg ekstravev som ofte gir måken en tyngde som igjen gir ubalanse i flyvingen. Det kommer jo helt an på hvor skaden sitter, men jeg avliver som regel måker som har brekte eller avbrukne vinger. Når en fugl viser annerledes oppførsel som f. eks. i sin flyving, blir den sett på som et svakere individ, og er dermed utsatt for at andre fugler tar den, eller egne mobber den/ skader den/ dreper den.

Måker vokser utrolig fort og etter ca. 8 uker er de flyvedyktige

Det finnes mange forskjellige måker. Noen blir utrolig store. De spiser det samme når de kommer inn her. Jeg er ekstra oppmerksom på at måker trenger godt med kalk for beinbygningen sin. Kalk finnes i fiskebein, i beinmel, og kalksand. Jeg har også raspet kalkstein og blandet dette i maten ( ca. 1/2 ts. for dagen).

I kø for et bad...

Måker spiser både kjøtt, fisk og korn. Jeg har gitt dem fiskefilet, reker, krabbemat, tunfisk, karbonade eller usaltet kjøttdeig, fiskekaker, brisling i boks, eggefôr og annen fisk. Jeg unngår for mye salt i maten. Noen ganger får de også litt kokt fisk. Jeg har også gitt dem litt salat og raspede gulrøtter. Andre har også gitt gulost og rødkål. Ikke alle vil ha dette. De har også fått oppdrett 2 som er veldig næringsrikt. Man kan også putte litt vitaminer i drikkekvannet. Jeg har tidvis brukt GEM i drikkevannet i starten.Jeg er helt overveldet over hvor store biter selv de minste og glupske ungene kan svelge ned. Jeg prøver likevel å gi most mat til dem. Har også gitt barnemat på boks. Maten skal være romtemperet. Glemmer aldri den gangen jeg glemte å tine noen frosne pillede reker. Plutselig hørte jeg en haug med "smell" bak meg, i det de spyttet/harket de opp igjen, huff:-)

Her er de snart klar for utslipp

Når måkene vokser til, har jeg dem i utegård på 2x1x 1meter og da med sittebrett som gir dem litt høyde. De elsker å bade og et lite plaskebasseng ( enten burbunn eller noe annet) er et "must". Når fjærene vokser ut, trener de mer og mer på flyveferdighetene sine i form av flaksing og letting fra bakken. Når all dun er vekke og jeg ser at alle klarer å lette er det på tide å slippe dem. Jeg har valgt å slippe dem ved sjøen eller ferskvann. Første gang jeg slapp måker her hjemmenfra, var jeg sikker på at det var siste gang jeg så dem. Helt siden 2003 har både Solan og Ludvig kommet tilbake hver sommer. Noen ganger i bare korte perioder for å hilse på, andre ganger har de vært her noen uker. Jeg syns det er like kjekt å se begge. Solan er stor og flott og sier: "bappbappbapp" Mens lille Ludvig har de karakteristiske måkeskrikene :-)

Tips!

I sommer kjøpte jeg et partytelt som var utmerket å bruke i flyvetreningen. Der fikk de rikelig med tumleplass.

Solan og Ludvig på besøk

Måkungen  til venstre vokste aldri opp. Den hadde problemer med beina som ikke klarte å bære den. Den voksne måken hadde en alvorlig skade på vingen og indre skader, så den døde.

Slike skader  er ikke uvanlig for måker å få. Ofte får de også indre blødninger i det de treffer biler. Noen går i sjokk. Det er viktig med varme og ro for fuglene, og å få i dem næring/væske

Måkunger, bare et til to døgn gamle

De er jo bare helt nydelige:-)

Her har de det de trenger før de får det viktigste, nemlig friheten...

Finker og andre fugler

Jeg er så heldig å ha utrolig mange fugler rundt meg. Skogsduer, kråker, skjærer, stær, hønsehauk, nøtteskrike, finker, spurver, måker, ugler mm.

Jeg ser jo hva mange spiser av de som overvintrert her. Men også på sommeren er de flittige i matfatet til hønsene.

Får man inn noen av disse fuglene, bør man, så fremt fjærene er utvokst, avklare hva slags fugl man har.

Fuglunger gir jeg eggefôr og insektsfôr som jeg blander sammen. Jeg gir også finkeblanding, undulatfrø. Oppdrett 2, duefôr, viltblanding, oppbløtt brød, knust kavring / knekkebrød.

Tips! Ølgjær og kalk gir bedre fjær og beinbygging. Strø gjerne en knivsodd eller en halv teskje med ølgjær over fôret. Rasp litt kalk og strø dette også over. Kalkstein fåes i dyrebutikker.

Fuglunger er ferdig for utslipp når alle fjær er utvokste. Jeg holder dem under varmelampe til det ikke er noen bare plasser igjen på kroppen. Altså til fjær har vokst ut/ dun er borte. Husk at småfuglene taper varme utrolig fort.

Voksne fugler trenger greiner å sitte på, jeg legger også inn litt blader i bunnen på buret, eller litt gress. De får også tilgang på fuglesand enten i skål eller i bunnen.

Jeg syns det er svært vanskelig å få til småfugl som er skadet. Ofte dør de av stresset som fangenskapet medfører. Det er derfor uhyre viktig at de får mest mulig ro og fred.

Oppsøkes veterinær, så er det vanlig at antibiotika av typen Baytril gies til fugler.

Oppmating av de fugler som er kjøtteterer/insektetere : På veterinærkontorene fåes et AD-fôr. Man kan bruke tannpirkere for å forsiktig åpne /brekke opp nebbet slik at man får i dem maten.

Trost kan få oppbløtt kattemat og frukt.

Her kommer mer info etterhvert.....

Jeg har mye gulspurv på brettet

Her finner de alltid noe som faller i smak, jeg blander duefôr og hønsefôr

Og jammen leiter de seg frem i sneen også.

Jeg får stadig fugler på besøk både ute og inne

Kråker får samme mat som måkene. Det samme gjør skjæra

Denne hegren klarte seg ikke med total skadet vinge. En annen ting er at om man fôrer opp hegrer, er de så makelig anlagt at de ikke gidder finne mat selv i naturen og vil muligens sulte ihjel.Og en siste ting, det nebbet fikk jeg prøve og de har virkelig sylskarpt nebb, altså..

HUSK AT MANGE FUGLER FLYR PÅ VINDUER ELLER TERASSEDØRER NÅR DE STÅR ÅPNE.

Man kan kjøpe sånne klistremerker i siluett som hjelper. Jeg festet fluenetting over glasset, og derved ble noen fugleliv spart.

Sondefôring

Jeg kommer tilbake til dette etterhvert. Må  ikke gies uten opplæring!

Både vår og sommer er høytid for forlatte fuglunger, skadde fugler og fuglunger.

Jeg anbefaler 2 linker som virkelig gir deg kunnskap både om fuglene og behandling av fugler:

Fuglehjelpen

( Pelle har drevet fuglehjelpen i nesten 20 år og er et forbilde for alle oss som vil lære om fugler og ta vare på fugler)

Norsk ornitologisk forening

Her får en også en del info og inspirasjon:

Norsk ornitologisk forening

Djurenes Ø

Fågelskydd Spillepeng

Flaggermus

Fuglesentralen

http://www.fuglevennen.no/

http://www.viltrehab.info/

http://dyresonen.no/forum/forums.html

http://www.raceduen.dk/

http://www.rasedue.info/duer.shtml

http://www.djohansenhusdyrutstyr.no/index.html

Oppdatert august 2010 mer kommer....

Anne