Hahaha, hvis du ikke har humoristisk sans, så er neppe ilderen et dyr for deg. Veeel, du kan jo være en av de som trives med å få grå hår både på huet og i nesa:-)

Ilderen er en skikkelig skøyer, og når den først er våken, da skal også alt utforskes....ogt da mener jeg alt. Du lærer fort å tenkte deg om før du slenger deg ned i sofaen, for har den først funnet en plass under eller bakom putene, så gir den ikke noe melding om det, nei. De før så vakre potteplantene, blir som regel en forsmak til innendørs landbrukshold, når all jorda ligger plassert i fine pyramider på gulvet. Er du heldig, kan du kanskje redde en av plantene som fremdeles innehar et snev av røtter igjen.

Det er heller ikke uvanlig at du står overfor denne situasjonen: "Hvitvask til høyre, farget til venstre, hvitvask til høyre, farget til venstre, hvitvask til...obs, her var en ilder, gitt:-)" Det er helt utrolig hvordan denne lille knerten klarer å åle seg inn mellom og igjennom alle steder. Jeg har flere ganger leita meg grønn etter dem, for å oppdage at de jaggu har åpnet garderobedøra, jepp...skjøvet den til side og sikkert vurdert hvilken tøyskuff som er mykest...sjeldent blandt sammenrulla sokker...Og der, der ligge de sammekveilet som små pelsede pytonslanger og sover sin dypeste søvn.

Om du prøver aldri så mange godbiter, så er tær deres favoritt. De regelrett elsker å snike seg innpå deg når du minst venter det. Står gjerne bak døra og lurer...så kommer du intetanende med et hjerte som skulle fungere normalt. OG DER, der...der hopper den frem, biter så du må gripe hjertet ditt som flyr ut av kroppen og hente det tilbake, før brølet presses frem mellom tenna. Er ilderen heldig, slipper den å få en flyvetur gjennom lufta, mens du desperat ønsker denne "Pittbulljævelen" dit pepper´n gror. Jeg lurer på hvor mange som har fått pacemaker etter sin tid som ildereier:-)

Ilderens morsomste aktivitet er hyller. Ikke bare å klatre i, men å sope ned ting fra. "Ojsann, der gikk bildet i gulvet gitt:-)...Næææ, dette var kult, altså, tror jeg tester neste også...OOooops, der forsvant det også, hmm...knaste litt når det møtte gulvet, men hva gjør vel det".  Jeg har sikkert fortalt på en eller annen side her, om karen som fant sine 3000 katalogiserte cd-plater i en haug på gulvet, mens dyret selv sov på toppen...såååå fornøyd.

Hvis du ikke er særdeles oppfinnsom når det gjelder å sette ut bæsjekasser, kan det godt være at når huset skal selges om 30 år, så dukker det opp noe merkelige greier som ser ut som mumifiserte hybelkaniner. Ikke uvanlig at de slipper en dritt i kriker og kroker eller de mest merkeligste stedene. Jeg har truffet på de yngre drittklasene i dusjkabinettet...veeeeldig festlig.

Når selen er på ,og tur står for døren, så er de helt rå, når det gjelder fart...ikke i starten, neida, da krøller og kaver de for å gå den veien de vil selv. Men, vent til du snur og skal returnere. Da går de fra 0.001 km/t som hovesaklig har vært en kamp, til turbofart for å komme hjem. Og det er hysterisk lange avstander de kan bevege seg, hvis du har vært såååå dum å glemme utgangsdøra.

Du må tåle å ha en "kattunge" hele dens levetid. Kattunger klorer og det gjør ilderen også. De skarpe klørene og de deilige tannebissene, gir deg minner for hver sesong. Det vil si; minner i form av verdenskart på brystet eller hendene i form av arr. Klorearr og "bite littegranne hardere enn det som godt er" arr. Takler du den frydefulle smerten av små skarpe krokodilletenner, så er de et must for deg.

Du kan dressere ilderen til følgende: bite mindre, bæsje mest i dokasser, kanskje komme på kommando ( sover den, hører den neppe etter om du så skriker deg blå), forstå at "FY" er gjeldende...i hvertfall etter sånn ca. 5 ganger:-)

På den andre siden, så sover den jaggu nesten hele døgnet. De timene trenger du å rydde opp etter den, hehehe...Og når den først sovner i armkroken din med verdens mest uskyldige ansikt, så smelter de fleste bort minnene av en liten lystmorder og de gråhårede får tilbake normalfarge:-)

Anne 2010