Heisann.
Her kommer jeg til å legge inn egne dikt og forhåpenligvis noen kloke ord eller ord til ettertanke:-)
Hilsen Anne
Til en mor…
En kveldstund så inderlig tyst
Kvinne med barn i en stol
Barn diende av mors bryst
Dufter av utsprunget fiol
Dunete hode, øyne så blå
Lukket for verdens uærlighet
Tær og fingre så merkelig små
Søkende etter morskjærlighet
Liten mage som mor skal mette
Kropp skal vokse seg stor
Øyne som blunker så trette, så trette
Et barn er født til vår jord
Et lite barn har vi fått
Et frø som begynte å spire
Et barn på jord skal vokse opp
Kunnskap med morsmelk skal die
Barnet med hånden den lugger
Mors sitt lyse hår
Mor hun barnet vugger
Barnet er til låns noen år
Smilende hun stryker barnet sitt
Undrende over Guds gave
Barnet sovner omsider litt
Vakker som en blomsterhave
Gråten vekker en omsorgsfull mor
Tårer stilner i mors fang
En dag lille barn går du fra liten til stor
Inntil da skal mor synge for deg en sang
Sangen om frihet og fred
Barnet så vakkert hører
Melodien bærer lang av sted
Til tusener av barneører…
Anne 1994
Til min ungdomskjærlighet
En stille natt jeg leser ditt brev
Med drømmer og tanker om kjærlighet
Om gode minner fra unge år
Om tid som leget vonde sår
Et brev om frihet, et ord om fred
Etter vonde år i krigens sted
Granater som sprenges, mennesker som blør
Kvinner, menn og barn som dør
To ord i ditt brev, fester seg ved:
”Barneøyne som gråt og led”
Maktesløshet fra en ung soldat
Da bombene falt og alt gikk galt
Et brev er kommet fra en gammel kamerat
Fra en mann hvis hele livet var soldat
Disiplin og angst gikk side ved side
Du gamle venn-Kan du slutte å lide?
Krigens redsler er forbi
Er alt borte, fra en svunne tid?
Jeg leser i ditt brev, enda noen ord
Du sier: ”Det blir aldri fred på jord”
Du nevner i fra dine fortidsminner
At en soldat aldri kan bli en vinner
Er det sant at ingen står først eller sist?
Er det sant at vi mangler kjærlighetens gnist?
Du gamle mann som sto ved din hest
Du fikk jo medaljer og mye blest?
Du sier for deg vil det største være
Og igjen få leve med din aller kjære
Jeg fører pennen - skriver til deg
Jeg ønsker jo lykke for deg og meg
Atskilt har vi jo i mange år vært,
Men livets skole har vi jo begge lært
Du mann som ga meg så mange ting
Sterkest jeg minnes din kjærlighetsring
Jeg sender den nå tilbake til deg
For tiden den sluttes snart for deg og meg
Nå kan jeg hvile
Glemme min smerte
For dypt er du nå plassert i mitt hjerte
Lykken var å få leve i fred
Kanskje en annen tid eller et annet sted…
Stille senker jeg pennen ned
Jeg har endelig klart å svare ditt brev
Lyset er slukket en stille natt
Hva vet vel de unge om livets skatt... God natt…
Anne 1994
Et hjem
Denne heimen er meg kjær
Som det beste på vår jord
Alle mennesker trives her
Med søsken far og mor
Denne heimen er meg kjær
Her vil jeg alltid bli
Med alle våre venner nær
Så blir det hyggelig
Denne heimen er et sted
Hvor kjærligheten gror
Heimen vår er fylt av fred
Hvor hen vi enn skal bo
Anne 1995
MineVenner
Jeg kan elske mine venner
Uansett hvordan de er.
Men høyest står de venner,
Som har finner, pels og fjær
Jeg kan le med mine venner.
Vi kan prate om det meste.
Men høyest står de venner,
Som gir livet mitt det beste.
Jeg kan leve med de venner,
Som går sammen på min vei.
Men, de aller beste venner
Er de små som bor hos meg.
Jeg kan tilgi mine venner,
Tross i urett, tap og svik.
For med dyr som beste venner
Er mitt liv så godt og rikt.
Anne
Ved Veis ende...
Jeg sitter i buret og vet jo så vel,
At atter en dag går på ny mot en kveld.
Jeg ser ut av buret år etter år,
Kun mat, stell og drikke er alt jeg får.
Den tid er forbi da barn holdt meg tett.
Det er lenge siden de gikk både lei og trett.
Jeg hørte foreldre som maste og sa:
”Du lovet å stelle dyret vi deg ga”.
Allikevel sitter jeg her og sturer.
Jeg har så inderlig lyst på grønne turer.
Kjenne smaken og lukten av gress og av jord.
Men det er det slutt på nå som jeg har blitt stor.
Jeg glemmer aldri den gode tiden som var.
Da jeg lekte ute, fikk masse kos og var så glad.
Med ett så var det hele over.
Hva er livet mitt nå, her jeg bare spiser og sover?
Jeg har sett samme landskap, hver eneste bit av den.
Studert årstider, sommer, vår, høst og vinteren.
Jeg har sett meg lei og trøtt.
Jeg vil ut av dette buret som jeg sitter i støtt.
Er dette det livet dere vil jeg skal ha?
Tror dere virkelig dette livet gjør meg glad?
Men en dag vil hjertet slutte å slå –
Taktfast som det har gjort år etter år.
Frem til da vil jeg håpe og tro og be,
Om at de som hentet meg atter vil se,
hvilken fantastisk skapning jeg er i det…,
År etter år går av sted.
Til minne om alle de dyrene som dør
uten å få et optimalt liv.
Anne Søfteland 2005.
KATTEN
Alle ønsker i sitt hus
En søt og lodden kattepus.
Et lite nøste, frisk og glad. Som fanger mus vi ei vil ha.
Og lille pus vil male søtt,
Sovne på fanget, god og trøtt.
Den har ei tanker om at den,
en dag vil være uten et hjem.
Hver eneste time, hver eneste dag,
Glemmer vi pusen som var så glad.
Vi ser dem i byer og gater og stuer.
Dog er vi den som katten mest truer.
For lite nøste har nå blitt stor.
Nå skal den flytte fra barna, far og mor.
”Vi har gått lei, så gå din vei!”
Men, kattepus forstår det ei.
”Jeg har jo bare vært god og snill”
”Kanskje noen ganger yr og vill”
”Skal jeg nå sitte ute i kulde og snø?”
”Har dere nå slengt meg ut for at jeg skal dø?”
”Jeg ønsket å leve mine 9 liv til ende.
Kan dere ikke slutte å vekk meg sende?
Heldigvis åpnes nytt hjem for meg nå.
For noen vil at jeg atter skal få,
En siste ærefull sjanse å gå….”
Anne og dyrene.
DYRENES BØNN
Jeg trenger kos og klem
Jeg trenger nok en venn
Jeg trenger frukt og grønt
Jeg trenger høy som smaker skjønt
Jeg trenger buret rent
Jeg trenger deg tidlig og sent
Jeg trenger å tygge på greiner
Jeg trenger å slipe klør på steiner
Jeg trenger mat og vann
Jeg trenger spon og sand
Jeg trenger hoppe fritt
Jeg trenger kalkstein kritt
Jeg trenger et gjemmested
Jeg trenger også ro og fred
Jeg trenger å grave i jord
Jeg trenger koselige ord
Jeg trenger ikke alltid å være snill
Men jeg er glad for at du er til
For meg.
Anne...
Takk for livet det er godt
Mat og vann det har jeg fått
Du er snill som koser med meg
Aldri vil jeg reise fra deg
Pass på at jeg får litt grønt
Da er livet virkelig skjønt
Rent og tørt bur liker jeg
Fukt og trekk det gjør meg lei.
Når jeg uti gresset hopper, ikke jag meg når jeg stopper
Gi meg ro og fred hver dag
Selskap gjør meg også glad.
Natten kommer svart og stor
Da jeg drømmer om en jord
Der vil mennesker om meg lære
Der står dyr og mennesker nære
Gi meg livet jeg vil ha
For da gjør du meg så glad.
Anne...
God Jakt!
( Nå har ikke jeg noe mot jakt, så lenge den foregår på en skikkelig måte)
Jeg så en mann opp ved Haukeli
Han fôr over fjellet som et prosjektil
Lurer du på hva han gjorde der?
Det er jakt, gutter -Finn frem ditt gevær.
Fyren var optimist, i hvertfall ved start.
Spor hadde han funnet - Det var helt klart.
Med nesa i lyngen han lette og lette
Til kroppen verket og beina var trette
Natten kom snikende med sin kulde og frost
Mens gutten satt stiv og støl på sin post
Hvor søren var FLOKKEN? Hvor var det dyr?
"hm, kanskje de oppe ved Hardangervidda flyr?"
Mannen slår floke og holdet takt
Han tenker på morgendagens reinsdyrjakt
Mens andre på vidda sitter ganske så dødrukken
Tenker mannen på simla og reinsdyrbukken
Morgengry over fjell og vann
Tidlig våkner naturens mann
Sekken er pakket, rifla er med
Han SKAL ha den bukken, skyte den ned!
Han vandrer avgårde, besluttsom og sta
Før han plutselig stopper, optimistisk og glad
Med kikkerten ser han nå reinsdyrflokken
De står pinadø oppe ved Middalstoppen!
Han legger av sted, han må komme de nær
Så er tiden inne - han spenner sitt gevær
300 meter- Det MÅ ikke gå dukken
For jaggu han han sikte på den flotteste bukken!
Nervene er i helspenn - hele kroppen dirrer
I kikkersiktet han på bukken stirrer
Skuddet går av- bukken går i bakken
Det var jaggu verdt slitet, når dette var takken
Flokken er borte, men bukken er skuttt
Har aldri sett maken til jaktglad gutt
Mannen med bukken han vandrer støtt
med ryggesekken stappfull av reinsdyrkjøtt
Tror dere gutter, at jakta er slutt?
I morgen er det på`n igjen, en ny skal bli skutt
Så finn frem gevær og ta dere en tur
Her er nok av dyr i Norges natur
Og et lite Ps:
Ser dere en mann over fjell og li
stormende avgårde som et prosjektil
så er det nok gutten fra Haukeli, jepp:-)
Anne
Ti minutter
( Jepp, skrevet i 1985, hehe)
Se menneske rundt deg
Se alle de nydelige fargene
Se alle dyrene
Se alle blomstene og naturen
Men glem ikke å se på deg selv, inn i deg selv
Glem ikke at du er noe helt for deg selv og
at dine egenskaper også er det
Glem ikke at du som menneske påvirker andre som
dine bekjente, naboer, familie, venner...
Glem ikke at du derfor er ansvarlig overfor dine medmennesker
Glem heller ikke at du sjeldent kan bli elsket og æret av alle
Glem ikke at du må være deg selv uten en maske; for noen vil passe for deg og andre ikke...
Kjære menneske
Vi er som stoffets kvalitet: noe er bra og noe dårlig
Se inn i deg selv, og du vil se at du har dine svake og sterke sider.
Bruk det du har av styrke på dine svakheter
Men, la ikke din styrke bli for overveldende.
Husk at dine svakheter er en styrke i seg selv og
noen vil like deg for dine svake side og andre ikke
Lær av at ved å være deg selv,
uten å gjøre skade på deg selv eller andre, er du du et verdifullt individ
Du gleder og styrker andre
Og livet ditt vil bli innholdsrikt, lærerikt og full av begivenheter
Lev slik at hver kveld er som slutten på ditt gamle liv og hver morgen en begynnelse på ditt nye liv
Lenge leve mennesker
Anne 85
( Folkehøyskolen på Jeløya)
Jeg kunne vært deg..
( Noe jeg leste på radioen i Moss i 85)
Jeg kunne vært deg
du svake menneske
med store problemer og liten tro på deg selv
-
Jeg kunne vært deg
du narkomane
som setter din sprøyte
som den siste utvei fra å slippe vekk fra livet
-
Jeg kunne vært deg
du alkoholiker
som drikker deg vekk fra livet
-
Jeg kunne vært deg
du pillemissbruker
som hiver i deg tabletter for å sove, sove fra livet
-
Jeg kunne vært deg
du prostituerte
som ikke klarer presset i samfunnet og
tjener penger på din kropp og går gatelangs
-
Jeg kunne ha vært deg
du uteligger som
sover om dagen og valser rundt om natten,
kanskje sovner på en grå trapp eller i et trangt gatesmug
Jeg kunne vært deg...
Derfor dømmer jeg ingen uten først å dømme meg selv...
Anne 85
Sommerfuglen
( klasse 3b, Trosterud skole, hehe. Det er jaggu mange år siden)
Jeg er en liten sommerfugl
Som har en farge som er gul
Jeg suser og jeg suser rundt
snart ligger jeg i en bundt
Jeg lever ikke lengre enn en dag
men jeg får ta det som et fag
Jeg må nok reise ut i verden
Så hils de andre på ferden
som er gule, røde og hvite som sne
Hilsen Anne i 3b
En liten sang i stua.
Når nettene blir lange og kulda setter inn
Da sier ”Annemusemor” til dyreflokken sin:
Det finnes mange farer fra ugle, hauk og rev
Så nå skal jeg gå ut å sende de et varsel brev.
”Heisann og hoppsann og fallerallera,
hvis dere rapper dyrene så blir det deres grav”
”Heisann og hoppsann og fallerallera
Jeg jager bort hver rakker som vil dyra mine ta”
På denne lille farmen så har vi det så gøy
Vi løper rundt i hagen og leker opp i høy
Så hopper vi og danser vi og synger høyt i kor:
AT vi er alle glade når vi her hos Anne bor.
Heisann og hoppsann og fallerallera
Nå finner vi en venn som vi kan gjøre veldig glad
Heisann og hoppsann og fallerallera
For selv om vi her trives godt så vil vi vekk her fra
Så samles vi i stua hver liten og hver stor
Vi skriver alle hilsener til søster og til bror
Og ikke vil vi glemme hver venn som vi har fått
For alle som gir dyra liv, de gjør no´ kjempe flott!
Heisann og hoppsann og fallerallera
Hva kan vel være bedre enn at dyra får det bra?
Heisann og hoppsann og fallerallera
Vi koser oss i sammen og er veldig, veldig glad.
NisseAnne
Juledikt.
Du grønne glitrende tre ”God dag”
Sa Anne en morgen og var så glad.
Men da hun ut på kvelden kom hjem, lå bare noen kuler igjen.
Hun lurte fælt på hvor treet var blitt av.
Og lette både høyt og lavt.
Hun fant til slutt noen nåler små.
Og begynte å etter stien av dem gå.
På stien av nåler hun fant ganske snart,
ei grein og en nisse, som opptygd de var.
Så kom hun rundt hjørnet og stivnet av skrekk.
For alle dyra var borte vekk.
Hun tente ei lykt og strevde seg frem
Gjennom snø og kulde, bort fra sitt hjem.
Til slutt hun ut i skogen dro,
Der hørte hun noen som sang og lo.
Hun kikket inn mellom kratt og greiner,
Klatret over både busker og steiner.
Så hørte hun stemmer atter en gang.
Og vet du hva de rampete dyrene sang?
”Hei HÅ nå er det jul igjen, Nå kommer grana inn i alle hus igjen.
Så nå går vi rundt om en enerbærbusk, og Anne hun finner bare rusk.
Hei hå vi spiser juletre, og vi må bare le, For tenk hva Anne vil se!
Hei hå vi er så glad i lag.
For alle dyrene de har sin grønne middag.
(Det var det treet….)
Anne og dyrene uten juletre
Juletid
Det hendte i de dager at det kom et bud
Et bud om en gutt som var sønn av Gud
Han fødtes i en krybbe og hvem viste da
At denne gutten ble vår frelser helt frem til i dag.
Og gutten ble til mann og hans ord vokste frem
Han forkynte om kjærlighet og håp til dem
Som i en tid levde i en verden av kaos og krig
Og tenk…vi lever fremdeles i den samme tid.
For rundt oss er det fremdeles hunger og nød
Fremdeles kriges det og jorda farges rød
Det er folk mot folk og land mot land
Det er penger og makt hand i hand
Og i all sin enkelthet strålte en mann
Hans ord vokste frem fra land til land
Ord som ga mening ord som ga trøst
Og i denne juletid er det han vi feirer først
For julen har blitt en forkynnelsens port
Til alle som tviler og vender seg bort
Det er gjennom alt dette kjente og kjære
At vi tør å stå vår tro så nære.
Gjennom denne tiden med mye mas og stress
Og forventninger som skaper mye press
Så var det aldri Guds mening eller hans ord
at vi skulle glemme Jesus enkle liv på vår jord
For det var i all hans enkelhet, uten makt
At han vant våre hjerter i det som ble sagt
Tenk bare på ordene som vi hører hver gang
I denne juletid, ja den vakreste sang:
Deilig er jorden
prektig er Guds himmel
skjønn er sjelenes pilegrimsgang
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang
Tider skal komme
tider skal henrulle
Slekt skal følge slekters gang
aldri forstummer
tonen fra himmelen
i sjelenes glade pilegrim sang
Englene sang den
først for markens hyrder
skjønt fra sjel til sjel det lød
Fred over jorden
menneske fryd deg
Oss er en evig Frelser født
Anne 2008
JULENATT.
Det hendte i de dager at det kom et nytt bud.
Om at alle dyr i verden skulle velsignes av Gud.
At alle mennesker skulle være til stede
Når Gud med dyrene ville de sammen lede.
Hans røst hørte over de store land
Inn i hvert hjem til hver kvinne og mann.
Hans ord skulle for all fremtid stå
Som bevis for en bedre måte å leve på.
Og hans ord lød som så:
Dere er født til en fri vilje uten tvang eller bånd
Men dere har lov til å rekke ut deres kjærlige hånd
Ta vare på alt levende i Guds ånd.
Krev ikke mer enn dere vil kreve av dere selv
Glem ikke å stoppe langs livets elv
Husk dette før livets kveld.
Alt jeg har gitt dere har dere selv forlagt
I krig og hat og ødeleggende makt
Men mest av alt i deres selvforakt.
For:
Hvordan tok dere vare på skogen så grønn?
Hvordan tok dere vare på dyrenes sønn?
Hvordan tok dere i mot havets bønn?
Luftet du hunden som alltid sto deg nær
Lot du fuglen fly fritt, den du hadde så kjær
Ga du mat til katten som var din venn
Åpnet du døren for de som ikke hadde noe hjem
Slapp du fisken fri som satt i ditt garn
Lot du dyrene leve med sine barn
Fikk dyrene leve i sine egne hjem?
Levde du som en ekte dyrevenn?
Fikk hesten rom til gammel å bli
Eller løpe fritt på dens egen sti
Fikk smådyra løpe på grønne sletter
Og spise fritt av sine beste retter
Lot du hvalen få plaske i ren blå sjø?
Lot du noen dyr uten grunn få dø?
Jeg sier deg dette
Nå skal ting bli lagt til rette
For at hvert et levende vesen på jord
Liten som stor
Velsignet av sin mor:
Friheten nå i dere bor.
Jeg erklærer herved med grunn
At dere nå er EN familie i denne stund.
Jeg gir dere denne muligheten som et smykke.
For mellom dyr og mennesker skal der nå herske lykke
Og det er julens bud i natt
En stor og dyrebar skatt
godnatt