FORBRUKERKJØPSLOVEN FOR DYR.
Hevdsretten på dyr
Det er sannelig ikke lett å forholde seg til og forstå denne loven ved handel av levende dyr. Det skulle vært tatt opp og fokusert på for lenge siden, på bakgrunn av alle henvendelsene Omplassering vest får.
Dyr defineres pr. i dag som en ting. Derfor faller dyrene inn under forbrukerkjøpsloven ved handel. Likevel har de som omsetter dyr en ulik oppfatning av lovverket, som sjelden kommer kunden til gode.
Det er merkelig at om du kjøper en klokke på Europris til kr. 20.- følger det som regel med en bruksanvisning på ”20 språk”. Går du inn og kjøper et dyr, får du som regel litt muntlig informasjon som er glemt i det du går ut av butikken. Når ”Alt” er kjøpt av utstyr etc. til dyret, ligger det sjeldent med en bok som omhandler dyret, i handlekurven. Mattilsynet har laget brosjyrer som enkelte butikker bruker aktivt, men der står det intet om kjøpsloven.
Hvis man ikke har en bruksanvisning på dyreholdet, hvem er da ansvarlige for at ”varen” behandles korrekt? Og hvilken kvalitetssikring har kunden på at den muntlige informasjonen er korrekt? Man trenger ingen kvalifikasjoner/utdanning for å drive en dyrebutikk. Jeg mener at uten utdanning/kurs bør butikker ikke få lov å omsette levende dyr.
Når kunden tar med seg et dyr hjem, har han betalt for noe som skal ha en viss ”holdbarhets tid”. Hvis man forventer en levealder på 1-2-3 eller 20 år, hva er da holdbarhetsindikasjonen for dyrene i praksis. Dyr kan jo dø av ulike årsaker, men innenfor hvilken tidsramme skal kjøpsloven gjelde for? 1-3 mnd? 1-2 år? Skal den være ulik, avhengig av forutsatt levealder?
Når kunden mister et dyr etter kort tid, f. eks. 1-2 uker, tar han som regel kontakt med butikken der han kjøpte dyret. Han forteller at han fant dyret dødt i buret, og aner ikke hva som feilte den. Dyret hadde vært frisk dagen i forveien. Noen butikker viser sin medfølelse ved å fortelle kunden at han kan få et nytt dyr til redusert pris. Andre forteller gjerne at det må være noe kunden har gjort feil og at der må foreligge en obduksjonsrapport som viser at dyret har vært syk den dagen det forlot butikken, hvis de skal erstatte det. Atter andre sier bare at dette er vanlig, så det må man regne med. Men hvorfor finnes det ikke noe skriv til kunden om dette. Tror butikkene det at folk flest tenker på å sette seg i bilen for å levere inn et dødt dyr til obduksjon, er en selvfølge? 99 % av de som henvender seg hit, har først en sorg/trøste situasjon med barnet sitt, før de begraver dyret i hagen eller under et tre etc. Deretter tar de kontakt med butikken.
Mange normale mennesker finner det fælt, ekkelt, ubeskrivelig trist å finne dyret stivt og dødt. På toppen av alle grubleriene om hva som har skjedd, kommer det også inn et økonomisk aspekt. De har altså først kjøpt et dyr, så må de ringe butikken (det koster), så må de ta det døde dyret og kjøre for å få det obdusert, (som koster), så må de vente i en lengre periode for å få svaret, og desinfisere buret i mellomtiden (som koster). Viser ikke obduksjonen noen klar dødsårsak, har de tapt disse pengene, og må kjøpe et nytt dyr (som koster).
Noen opplever at de kjøper et dyr, det dør. Så kjøper de et nytt dyr, oppdager at det er sykt og går til veterinæren. De betaler for timen og for medisinene, men dyret dør. Så må det til obduksjon osv. Hvem skal dekke disse kostnadene da? Skal butikken betale dette? De la ikke ved noe slikt krav da de solgte dyret. Skal det være forskjell på prisen for et dyr? Ville det være en like stor toleranse fra en kunde som hadde kjøpt en papegøye til 25.000.- som med en som har kjøpt en hamster til 75.-? Mange barn sparer opp penger for å kjøpe dyr og utstyr. Når barnet opplever at dyret dør får de en sorgreaksjon, i tillegg til at de har ”mistet” sparepengene sine. Hvem skal betale for merkostnadene for dyret, altså veterinærutgifter, obduksjon osv. Mange butikker finner all verdens unnskyldninger for at de ikke har ansvaret for at dyret er død. Det kan være til dels riktig, men skal kunden stå uten noen rettigheter? Hvis de ikke har fått en bruksanvisning, ja vel, selv om de har fått en bruksanvisning og fulgt dette, så kan dyr dø. Bør ikke dette være opplyst skriftlig ved kjøp av denne varen?
Bytteretten er også et kapittel for seg selv. De fleste butikker er for uopplyste til å kunne kjøpsloven hva gjelder bytte av en feilvare. Dette av flere grunner. For det første så har de gjerne etter et salg, fylt buret med nye dyr, så de har fysisk ikke plass til å ta det i retur. Butikken ser gjerne på returdyr som lite attraktive å selge, pga. alder. I tillegg finner de på ulike grunner for at kunden skal beholde dyret, uten å ta hensyn til dyrets beste. Butikken betaler sjeldent ekstrakostnader for de som har mottatt en feilvare. Et godt eksempel er Per som går inn og kjøper en hunn kanin til sin egen hunn kanin. Nå er det ikke sikkert at de går sammen, men Per har fått beskjed om at kaniner ikke skal stå alene lenger, slik det ikke ble opplyst om før. Vel, Per kommer hjem og oppdager at de ikke går i sammen, de sloss som bare det og til og med skader hverandre. Per har fulgt ”oppskriften” på hvordan han skal sette dem sammen, men dette endte ikke bra. Hvem skal betale veterinærutgiftene på begge kaninene. Vil butikken ta tilbake en skadet kanin? Hvis de ikke vil det, skal da Per betale for et ekstra bur og utstyr? La oss se på det på den enda mer vanlige episoden. Per kommer hjem med kaninen, og de settes i sammen. De går fint i sammen, men så oppdager Per at det etter 4 uker har kommet 7 unger i buret. Nå har Per og familien blitt kjempeglad i den nye kaninen, men de ville ikke ha mer enn to kaniner. Så Per tar kontakt med dyrebutikker som må konstatere at han har fått en kanin med feil kjønn. Per kan levere den tilbake i følge kjøpsloven, men alle har blitt glade i dette dyret. Han får gjerne beskjed fra butikken at de kan ta i mot ungene etter hvert, men da oppfordrer samtidig butikken dem til å drive råavl på dyret. Det koster ekstra, og de vil teoretisk sett hver 4. uke få nye unger. Barna vil oppleve å finne døde kull, og de vil oppleve å miste kaninmoren tidligere enn levealderen tilsier pga. belastningene hunnen får med gjentatte fødsler. Salget av dyrearter er også sesong betont, så hva skal de gjøre den dagen butikken sier at det er fullt, og de ikke kan ta imot. Da må de annonsere. De har også et alternativ til, de kan kastrere dyret. Men, ikke alle dyr kan kastreres, det også medfører risiko. Hvem skal betale for dette?
Det finnes mange årsaker til at folk kontakter Omplassering Vest. Mange vil omplassere dyrene pga. at ungene blir lei, mange fordi de har allergi (og butikken ikke tar den i retur), noen fordi det kjøpte dyret ikke går sammen med det dyret de har fra før, samt ulike livssituasjoner.
Nå er det mange, mange dyreeiere etter hvert, og mange som ikke kjenner sine rettigheter. Flere butikker jeg har vært i kontakt med kjenner ikke helt loven selv, og Mattilsynet kunne ikke gi meg noe svar. Jeg mener det er viktig at dette temaet taes opp, slik at vi alle vet hva loven i praksis betyr, hvilke rettigheter vi har og hvordan vi skal forholde oss ved disse situasjonene for at det skal være juridisk riktig.
Håper dette gripes fatt i.
Med vennlig hilsen
Anne søfteland
Omplassering Vest
Hevdsrett på dyr
Dette var interessant. Jeg kom bort i en situasjon her forleden som dreide seg om en katt. Katten hadde holdt seg rundt et hus i flere uker. Huseier etterlyste eier med opphengte lapper og bilder. Ingen meldte seg. Så bestemmer vedkommende seg for å finne et nytt hjem til dyret. Katten blir så kastrert og får medisinsk behandling, da dette var nødvendig. Nye eiere står klar til overtagelse, men vips, der kommer den gamle eieren og forlange katten tilbake.
Vi har noe som heter hevdsrett på løsøre og denne hevdsretten gjelder i 10 år. Samtidig går dyr ikke under hittegodsreglene. Hmmm, interessant. Jeg tok telefonen til Politi, til Dyrevernsnemnda, til Distriktsveterinæren, til ulike dyrevernsorganisasjoner og til Dyrevernsalliansen...men ble ikke klokere.
Her er nemlig flere problemstillinger.
Hvor lenge har en eier krav på å få dyret tilbake hvis den forsvinner? 1 uke? 3 uker? 10 år?
Slike saker har aldri havnet i noen domstol, forteller leder i Dyrevernsalliansen.
Hva hvis hunden din forsvinner. Du etterlyser den gjennom media, annonser, via politiet..ja, de fleste steder. Hunden har en verdi på 300.000, er forsikret, er importert fra utlandet og skal brukes i avl. Javel, noen har stjålet den. Hunden blir omplassert/ solgt for en billig penge til andre og... noen år går. Hunden må til veterinær, men det er ingen standard prosedyre hos en veterinær å id-sjekke alle hunder som kommer inn. Så hunden blir altså ikke identifisert. Men, en dag og ved en tilfeldighet ser noen hunden og kjenner den igjen. Tidligere eier forlanger hunden tilbake. Kan bevise eierforhold til hunden, og de som har fått den står da rettsløse?
Kan de som har tatt til seg et dyr, kanskje brukt mange tusen kroner i behandling av dyret, knyttet seg til dyret og i god tro beholdt det fordi ingen har meldt det, eller fordi eier ikke er funnet...være rettsløs?
Joda, man må bevise/dokumentere at et dyr tilhører rette vedkommende, men så tenker jeg på dyr uten id-merking. Tenk om du gir fra deg et dyr som en person krever tilbake fordi vedkommende har sett bilde og lapp om dyret. Du gir det fra deg i god tro på at dette er rettmessige eier, for så etter en lang tid, få beskjed om at du har gitt dyret til feil person, for den "ekte" eieren dukker opp.
Enda mer interresant er også problemstillingen om erstatningskrav fra de som har overtatt et dyr. Kan eier bare kreve dyret tilbake uten å gjøre opp for seg ved større utgifter til f. eks. veterinær? I utgangspunktet må det jo dokumenteres at dyret var sykt når det ble funnet, i tillegg er det ikke sikkert eier engang vurderte annet enn avliving fordi dyret var sykt, og fordi dyret ikke skulle omplasseres videre.
Du finner et dyr som er påkjørt. Du finner ikke ut hvem som er eier av dyret. Du tar dyret med til veterinær, men ingen eier melder seg etter en omfattende operasjon for å hjelpe dyret der og da. Kostnaden på operasjonen er kanskje flere tusen kroner. Klinikken ber om betaling fra deg, ellers så er avliving alternativet. Du velger å betale, dyret blir noen dager på klinikken, og du velger å ta dyret med hjem, da eier fremdeles ikke har meldt seg. Så kommer eier etter 5 uker og forklarer at han/hun har vært bortreist. Noen skulle passe dyret for vedkommende, og dyret stakk av. Eier er nå tilbake, vil ha dyret igjen, men nekter å betale regningen for veterinærutgiftene. Hvilken rettigheter har du som har ivaretatt dyret?
Eier kan jo si at han ville valgt avliving, men siden du var så snill å operere på din regning, er han takknemlig for dette, men har ikke penger til å betale. Og om du gir fra deg dyret, glad for at eier henter det, og aldri får igjen pengen dine..hvilken rettigheter har du?
Hvis du overtar et dyr fra en person som sier han eier dyret. Du får det gratis, eller du betaler et beløp. Det viser seg at dyret ikke tilhører vedkommende. Kanskje har personen en hund på fôr, eller passer et dyr for en annen. Hvor lang tid etter en overtagelse kan man anses som eier?
De aller fleste dyrene som årlig blir tatt hånd om fordi man ikke finner eieren, har høyst sannsynlig vært i noens eie. Dyr kan forflytte seg eller forflyttes uten at eier blir lokalisert. Hvordan hadde jeg selv opplevd det å finne igjen et kjært familiemedlem som jeg selv har meldt savnet og lett etter i lang tid? Ville jeg kreve dyret tilbake? Ville jeg slått meg til ro med at dyret har fått det bra der det er?
Det har hendt flere ganger at selv i en by og på samme politistasjon har dyr blitt meldt savnet og funnet uten at det har vært samkjøring hos politiet eller i politiets register. Om ikke eier hadde stått på videre, ville gjerne dyret vært "tapt". Har vi et for dårlig register for tapt og funnet? Burde det være en standard prosedyre at alle dyr blir ide-sjekket ved førstegangsbesøk hos en veterinær? Burde det være satt en tidsfrist for tapt saker? F. eks. at dyr som ikke kan oppspores til eier innen x antall dager, anses som tapt og kan deretter ikke kreves tilbake? Hva da med kriminalitet i denne forbindesles? F. eks. tyveri?
Jeg vil prøve å finne enda mer ut av dette, rett og slett fordi jeg ikke har fått tilfredstillende svar ennå.
Anne mars 2009
Hvor lenge skal jeg holde på et bortkommet dyr før jeg kan omplassere/selge det?
Mange finner dyr og etterlyser eier. Men hvor lenge skal vi egentlig beholde dyret før vi kan gi det fra oss? Og hva skjer hvis vi gir det fra oss og plutselig eier står på døren og krever dyret tilbake? Jeg fant ingeting om dette på nettet og stilte derfor spørsmålet videre. Her er svarene jeg fikk:
Heisann.
Nå klør jeg meg i hodet, siden hverken politi, Dyrevernsnemnda eller distriktsveterinæren kan svare på spørsmålet. Så tenkte jeg at dere kanskje kan hjelpe.
Det finnes en lov om hevdsrett på løsøre som gjelder inntil 10 år. Dyr blir jo betraktet som "ting" og hører vel derved innenfor denne loven? Det som er interessant er hvor lang tid det er rimelig å oppbevare dyr som ikke kan spores til noen eier. Det andre er om man noen gang kan på en trygg måte omplassere dyret uten at tidligere eier kan hevde retten til den innen denne 10 års perioden. Det virker som det er stor forskjell på hevdsretten på dyr. Hvis et dyr ikke er merket, er det klart at eier må kunne dokumentere/bevise at dyret er eiers. Et renraset dyr som man ikke finner eieren til, kan f. eks. ha fått dyret stjålet. Om vedkommende 2 år etter ser dyret sitt, kan han da hevde retten og kreve dyret tilbake? Om dyret er tatt hånd om og eier etterlyst, og ingen har meldt seg, og man velger f. eks. å behandle dyret/kastrere det for å gi det en mulighet til et nytt liv, så finnes det ingen lover som stadfester at finner kan kreve utgifter tilbakebetalt. På toppen av dette kan altså eier kreve dyret tilbake, og faktisk er han ikke pliktig til å etterlyse dyret heller. Har dere noe erfaring med dette? Kjenner dere til noe innen det juridiske som man kan sette sammen med dyr eller gjelder hevdsretten på lik linje med løsøre? Håper på et svar, for dette syns jeg faktisk er interessant.
Hilsen Anne Søfteland
------
Hei Anne.
Dette har jeg spurt Bodil om i Norsk Huskattforrening om. Når det gjelder hunder så er det en uke, det samme regelen følger vi for katter. Så hvis ikke eierne har meldt seg etter en uke, så er den eierløs. Selvfølgelig får vi innringer til å annonsere katten, der hvor den er funnet og har en annonse inne i avisen ol. Er det ingen som melder seg, så adopterer vi katten videre. Dette er selvfølgelig når katten ikke er merket. Eieren kan ikke bevise at det er deres katt, det blir påstand mot påstand. Og hva vet vi, om hva eierne har gjort for å annonsere den tapte katten. Hvilken tiltak har eieren gjort for å finne den igjen. Hvis ingen tiltak er gjort, stiller eieren ganske svakt. Men det gjør de uansett. Bodil kan gi de et litt mer utfyllende svar på dette. Hun er et klokt hode=) Hils henne fra meg.
CHarlotte DBH
------
Hei
Jeg kjenner ikke til at denne problemstillingen er blitt direkte behandlet av domstolene noen gang. En lignende problemstilling ble behandlet av retten i forbindelse med at dyrevernorganisasjonen Noah hevdet retten til katter som eieren hadde vanskjøttet og etterlatt uten tilsyn. Noah fikk rettens medhold i at de hadde overtatt eiendomsretten til kattene. I hittegodsloven § 1 fastslås det at husdyr ikke skal regnes som hittegods. Det må nok antas at katt, hund mv. går inn under dette. Det er vanlig å anta at eiendomsretten til dyr overtas etter en viss tid (f.eks. 3 uker) og etter at rimelige skritt for å finne evt. tidligere eier er iverksatt, typisk gjennom annonse i lokalavis, oppslag i nærområdet mv. Dette er også den praksis som følges av politiet ved opptak av hittehunder.
Mvh
Live Kleveland Juridisk rådgiver Dyrevernalliansen
-----
Hei.Vet du, dette aner jeg ikke. Har aldri vært i den situasjonen at en eier krever tilbake et dyr vi har omplassert. Vi sjekker jo alltid om det er noen som savner dyret før vi omplasserer det. Kan aldri tenke meg at noen vil vinne i en evt. rettsak om de ikke har meldt dyret savnet. Men uansett- hadde vært greit å vite helt eksakt om hvilke lover og regler som finnes for dette...om det i hele tatt finnes.
Vennlig hilsen Merethe Mikkelsen Kattens Vern
Reklamasjonsrett på dyr
(Skrevet 2006, redigert 2010)
VIKTIG INFORMASJON TIL DYREEIERE
(Reklamasjonsrett og angrefrist.)
Gjennom årene med omplassering har jeg fått en rekke henvendelser vedrørende dyr som har blitt syke kort etter et kjøp, dødd kort tid etter et kjøp eller dyr som ikke svarer til forventningene etter et kjøp, som for eksempel feil kjønn på dyret. Sistnevnte et ganske vanlig problem de fleste vil nikke gjenkjennende til. Nå kan man kanskje undre seg over hvorfor folk ringer til Omplassering Vest med slike saker, og det skal jeg forklare.
Når man mister et dyr blir man sjokkert og lei seg. Det er naturlig å spørre seg selv; Gjorde jeg noe galt? Er dette min feil? Så ringer man butikken, og man får som regel et svar der butikken sier at dyr kan dø, det er ikke uvanlig. De fleste butikker tilbyr et nytt dyr til redusert pris. Ikke uvanlig at man aksepterer et slikt tilbud. Da er saken løst og ”alle” er fornøyde. Men, stopp litt… er ”Alle” det?
Ofte er eieren livende redd for at det neste dyret også skal dø. Ikke viste de hva det første døde av, og enda de nå har kjøpt desinfiseringsmiddel og gjort reint alt, har de ikke blitt noe klokere på hva dødsårsaken var. Skulle alt nå gå bra med det andre dyret, stiller de seg desto mer undrende på hvorfor det første dyret døde. Noen opplever også at dyr nummer to dør, og da er fortvilelsen fullkommen. Hva har vi gjort? Barna er knust av sorg, kan vi noen gang stole på at dyrene vil leve opp her?
Å miste et dyr er tragisk for barn og voksne. Enda mer fortvilet blir man når man ikke forstår årsaken.
Nå har de altså kjøpt to kaniner. Den første betalte de gjerne 450.- for, den andre fikk de til redusert pris kr. 300.- Nå ringer de til meg… om jeg har en å gi bort… (lagt ut 750.- for to døde kaniner).
Mange har også opplevd at dyret har blitt sykt kort tid etter de har kjøpt det. Svært mange vil automatisk gå til dyrlegen, få vite hva som feiler det og få behandling og medisin. Ikke uvanlig at dette raskt kommer opp i en tusenlapp i tillegg til kostnadene på dyret. Noen ganger kan ikke veterinæren hjelpe, det har gått for langt og dyret dør.
Da har man altså veterinærutgifter, samt dyrets kostnad og ingen dyr. Da ringer de hit. Noen ganger har folk gått tilbake til butikken med det syke dyret og fått nytt. Dyrebutikker har ulik prosedyre med hva som skjer med dyrene når de er syke, uten at jeg skal komme inn på det her.
Så er det siste problemstilling med f. eks feil kjønn. Dere aner ikke hvor mange som i årenes løp har ringt meg for bytte av dyr, for innlevering av et dyr med feil kjønn, eller for innlevering av x-antall unger etter to dyr som skulle være av samme kjønn. Det er definitivt ikke en enkel problemstilling å få to dyr av motsatt kjønn, når meningen var å unngå formering. For det første har barna allerede blitt glade i begge dyrene, og for det andre er det ekstra kostnader for en kastrasjon, og for det tredje er ikke kastrasjon risikofritt.
Men, hvem har egentlig ansvaret for det ”uføret” man havner i?
Er det riktig at dyret jeg kjøpte for 450.- kroner, skal innen 14 dager ha koste meg 1500.-? Er det riktig at jeg skal betale for et nytt dyr, når det første døde etter bare en uke? Er det riktig at jeg skal betale for merkostnadene, samt ha ekstra arbeidet for uønsket kull, når butikken angivelig ga meg feil kjønn? Jeg har hatt en rekke diskusjoner med butikker når det gjelder disse sakene. Ofte sier butikkene.. vi kan ta imot avkommet, men sier de samtidig at dyrene blir råavlet på når det blir kull etter kull med de gjenværende dyrene du har?? Hva gjør de med innleverte kull når butikken er full av nevnte art da?
Noen bedyrer at alle de andre dyrene har vært friske, så feilen ”MÅ” ligge hos eieren. Noen påstår hardnakket at de ikke har hatt syke dyr inne fra den eller den oppdretteren. Veldig mange sier det må skyldes noe de har gitt dyrene, og atter mange har ikke peiling på hva som har skjedd, men pytt, pytt…her får du et nytt dyr.
Jeg hadde en samtale nylig med en i fra Mattilsynet. Jeg ble ikke noe klokere av hans svar hva gjaldt ansvarsfordelingen på døde eller syke dyr. Jo og tja, dyr kan bli syke under transport, de kan bli syke ved fôrskifte, mange kaniner får coccidiose, mange kaniner må ha behandling av veterinær, ellers dør dyret. Tja, tjooo, hvem skal lastes for dette da?????
Sånn skal det ikke være. Nå tror alle kanskje at jeg bare snakker om kaniner. Men hva hvis jeg kjøper en papegøye til 25.000 da? Ville jeg da godtatt at tusenlappene døde etter en uke? Mange orker ikke ta opp diskusjonene med butikkene. De velger heller å legge ting bak seg, enn å få mer ubehageligheter. De er nye i faget med å ha dyr, og stusser vel til slutt over om det i bunn og grunn kunne være deres feil.
Når vi kjøper en vare har vi krav på en bruksanvisning.
Se for dere en billig toastmaster på europris til 199.- kroner. Der står det hvordan den skal brukes (ofte på 20 språk, kinesisk inkludert). I tillegg ligger det ofte en lapp der det f. eks. står: ”WARNING!!!” Under her står det gjerne:” Må ikke utsette for….” og så en rekke ting. Jeg har ennå ikke sett en bruksanvisning på dyr som der står tilsvarende. Men det burde kanskje være på sin plass, siden dyr hører innunder kjøpsloven og blir betraktet som en ting. Kanskje der burde stå: ”Gratulere som ny eier av….kanin/hamster/papegøye etc.
Du har overtatt et dyr fra vår butikk som vi fraskriver ethvert ansvar for. Det vil si, at butikken ikke står erstatningsansvarlig for dyret fra du går ut av denne butikken. Herved anbefales at du har med en sakkyndig, veterinær e. l. som kan bekrefte at dyret leveres frisk fra oss. Vi har nemlig ikke peiling. Skulle dyret dø, kan du bare kjøpe nye her .Skulle du få utgifter på mellom 1000.- til 2000.- de neste 14 dagene pga sykdom på det hamsteret du betalte 50.- for, så må du sannelig regne med dette når du skaffer deg et levende dyr. I samme slengen anbefaler vi at du helst unngår å kjøpe unger, da de er mer utsatt for sykdom og dødsfall. Vi har bare dyreunger her…”Slapp av. Det finnes som sagt en kjøpslov. Jeg har nå hatt en lengre samtale med Forbrukerrådet, og de kunne i hvertfall gi meg klare, tydelige og gode svar.
Punkt 1.
Dyr hører innunder kjøpsloven, da de blir å regne som en ting, som igjen er en vare. Altså ingen tjeneste.
Punkt 2.
Skulle dyret være sykt, bli syk kort etter anskaffelsen, dø eller ikke svarer til hva varen skulle være (f. eks. feil kjønn), kan dyret innleveres. Du skal ha tilsvarende produkt, eller pengene tilbake. Har du fått en syk hann, skal du ha en frisk hann, altså ikke en hunn. Har de ikke ”på lager” skal du ha pengene tilbake.
Punkt 3.
Du har også krav om erstatning på de ”tap” du har lidd. Vel, så har du fått en kanin som er syk, må behandles, må medisineres, har du krav på dekning av disse utgiftene.
Punkt 4.
Kjøper du et dyr som ikke er av det kjønnet du forventet, eller uten at du får beskjed om dette, er drektig, er dette også en ”feil vare” som ikke hører innunder forventningene av denne varen. Utgifter for ekstra fôr etc. skal derfor dekkes av butikken.
Punkt 5.
Sørg for kvittering fra evet. veterinær, be om en epikrise (rapport på sykdom, og hvor langt sykdommen kan spores tilbake). Har du ikke fått med deg en bruksanvisning på alle faremomentene som kan forårsake sykdom og død, er dette en mangel på varen, og butikken kan ikke fraskrive seg ansvaret. BE OM BRUKSANVISNING!
Mange kvir seg for å be veterinæren skrive ut en rapport fra journal. De er gjerne midt i en sorgprosess. Likevel mener jeg det er viktig at vi får en bukt med denne utviklingen. Bruk linken på hjemmesiden til å lese hele kjøpsloven. Skriv den ut, ta den med om nødvendig. Jeg vil legge til noe mer informasjon rundt dette med kjøp av dyr og også dyreprodukter.
Jeg anbefaler å klage inn varer til forbrukerrådet som tar knekken på et dyr. Herunder har jeg likevel lyst til å advare mot noen av produktene som er å få kjøpe i dyrebutikker og som absolutt har en risiko for å skade dyret. Dette på bakgrunn av innmeldte skader og dødsfall fra dyreeiere:
• Muci hus for marsvin med rundt vindu. Marsvin har blitt kvalt i disse rundingene, da de ikke har fått hodet tilbake etter å ha stukket det gjennom vinduet. Sjekk alltid at vinduer i trehus og andre hus er enten så små at det er umulig for dyret å dytte hodet igjennom, eller at det er så stort at dyret kan komme seg helt gjennom.
• Lekeringer for undulater. Fugler har kommet i klem mellom to ringer og blitt kvalt. Vær oppmerksom også på tau/sløyfer, der dyret kan henge seg fast.
• Plastpinner til fugler. Disse ødelegger muskulaturen i beina og sandpapir på plastpinnene gir såre fuglebein. Noen som har hørt om sandpapir trær i kun en størrelse i tropene eller Australia?
• Unngå leker og hus i plast. Plasthus er ofte så tette at dyr utvikler midd og hudsykdommer. Det blir fuktighet inni hus (kondens). Mange plastprodukter er et yndet måltid for gnagere, og plastfragmenter er funnet i døde dyr. Fragmenter har skåret opp magen på dyrene. Alle dyr lever i naturen normalt sett. Har de plastikk leker der? Sover de i plastikk hus? Hva som er naturlig for dyret i naturen er også naturlig for dem i et bur.
• Ikke bruk bånd på kaniner før skjelettet er ferdigutviklet rundt 4 mnd. alderen.
• Nei, dyr har ikke behov for alt snopet i butikkene. De setter langt mer pris på naturlige råvarer. Sjekk om produktene inneholder unaturlige stoffer.
• Tverrstenger i enkelte hjul, skader dyr med lang hale.
• Sjekk alltid at nippelen på vannflasker er i orden. Sitter den fast kan dyrene tørste i hjel.
• Høyhekker må ikke plasseres slik at dyrene kommer i skade for å sette fast beina sine mellom sprinklene. (en del har knekt beina på dette).
Så over til noen råd og litt info ved førstegangs anskaffelse av dyr.
Noen bruker å gi vann fra skåler, andre fra flasker. Dette burde dyrebutikkene avklare ved inntak av dyrene, slik at de har tilgang til skål inntil de er tilvent flaske. Spør butikken ved kjøp hva de er vant til. Kanskje fikk butikken inn dyrene samme dag, eller dagen i forveien. Vet de ikke hva dyret er vandt til, kan det være dyret ikke får i seg nok væske i starten, og bli syk. Siden risikoen ofte er stor for at dyr kan bli syke ved fôr skifte (som Mattilsynet sa), så be dem skrive ned hva slags fôr dyret er vant med. Kjøp med dette fôret, og spør for sikkerhets skyld når dyret ble innlevert. Ble det innlevert for en eller to dager siden, har dyret allerede gjennomgått et fôr skifte. Nytt fôr skifte kan altså resultere i magetrøbbel. Siden stress kan forårsake sykdom skal dyret fraktes på en forsvarlig måte. Det betyr at dyr ikke skal presses inn i for trang kartong, eller at dyr skal fraktes i en kartong som de er ute av etter halve turen. Når dyret kommer frem, kan en tommelfingerregel være å sette dem på bare høy og vann første dagen, fugler kan få vanlig mat. Hvis butikkene er flinke til å sosialisere dyrene, og oppdrettere har sosialisert dyret, tilsier ikke mine erfaringer at dyrene ikke kan koses med første dagen. Hvis et dyr har et naturlig behov som huleboer å ha et hus å krype inn i, tilsier heller ikke min erfaring at dyrene blir mindre tamme av å ha et hus. Alle hamsterbur selges jo vanligvis med hus. Skal det være annerledes med de andre dyrene?
Alle dyr som skal inn i brukte bur, skal ha et brukt bur som er desinfisert før det settes inn. Unngå at såperester eller kjemikalier sitter igjen etter renholdet. Tommelfingerregel er: skyll godt, og når du har skylt godt, skyll en gang til.
Mange kaniner skal etter Mattilsynets uttalelser være disponibel for Coccidiose, en tarm sykdom. Den beste behandlingen og vanligste er bruk av et medikament som heter Baycox. En tommelfingerregel er at når først et dyr er sykt, er det ofte alvorlig sykt, da de skjuler sykdom så lenge de kan. Ser du at dyret ikke spiser, drikker veldig mye, virker matt i øynene eller slapp, så er det ingen ting å vente på i håp om at noe blir bedre…kom deg til veterinær.
Så til slutt.
Be om skriftelige opplysninger av dyret du kjøper. Alder, rase, farge, fødselsdato. Dette skal dyrebutikkene ha inne. Jo yngre et dyr er, jo mer sart er dyret. Det er mange som velger det minste dyret, og får muligens et svakt dyr. Er det noe kjekt at dyret dør etter noen måneder? Sørg for at dyret ikke er under minstekravet hva gjelder alder. Kaniner skal være over 5 uker. Se fakta om dyr på vår hjemmeside. Genetiske feil som skeiv tannstilling er bytterett, eller butikken er ansvarlig for å klippe tennene gratis. Eller dekke veterinærkostnader for dette. Dyret er da en feilvare etter kjøpsloven.
Blir dyr feilbehandlet på et veterinærkontor, finnes en klagenemnd, og veterinærene er såkalt tabbeforsikret.
Det merkelige er at ikke dyrebutikker ser gevinsten av å erstatte et dyr, eller betale pengene tilbake. God Service gir ringeffekt. I tillegg bør man da ha et medansvar for at barna får en god opplevelse i det å ha dyr. En jente kom hit en gang med en kanin med skeive tenner. Hun måtte klippe dem hver 6. uke på et veterinærkontor. Pris: 260.-
Det ble en meget dyr kanin for denne vesle jenta. Jeg vil ha en bukt med disse problemene, og jeg oppfordrer folk til å gi beskjed.
Anne Søfteland