Start

Anne's corner

Dagbok

Forum

Annonser

Et dyreliv

Turer

Linker

Gjestebok

Kontakt

Stell av hunden/Helse

Hunden trenger stell på lik linje med oss mennesker. De trenger å få ørene sjekket og om nødvendig renset.Det skal lukte rent av ørene og de ikke være røde eller full av brunt/svart sekret. Oppsøk veterinær hvis det er skarp lukt, tørr hud eller rødflammet i øret.

Øyne skal være klare og uten smuss. Renner det eller kommer det hvit/gul væske, kontakt veterinær, da dette kan være katarr eller betennelse. Noen ganger kan hunder ha tilstoppede tårekanaler.

Svært mange glemmer tannhelsen på hunden sin. En hund med tannstein, hull i tenna eller løse tenner har det vondt. Sørg for å forebygge tannproblemer og be alltid veterinæren sjekke tennene på din årlige helsesjekk av hunden.

Hunden kan få tilstoppet analkjertel som må tømmes. Ofte sees dette ved at hunden gnir baken bortover teppe/gulv. Den bør også få ormekur ved mistanke om mark i magen eller annen invollsorm. Dettte kan ofte sees i oppkast eller diarè, eller også ved oppsvulmet mage og vekttap. Sjekk avføring, at hunden ikke er oppblåst i magen, eller gnir baken etter seg på gulv/teppe. Vanligvis taes en ormekur 2 ganger i året (Vår og høst). Jeg anbefaler kun bruk av ormekur ved behov og i valpestadiet.

Hundens pels skal også vedlikeholdes med bad/dusj og børsting. Er det kløe i pelsen, så sjekk at den ikke har lus eller lopper, eksem eller såperester. Ved bruk av hundesjampo er det svært viktig å skylle godt flere ganger. Klør hunden mye kan det være tegn på allergi av fôret eller den kan ha utviklet muggsoppallergi/våt eksem. Kontakt veterinær. Hunder kan også få eksem og kløe mellom potene.

Vinterstid med mye salting langs veiene bør hundene i tillegg smøres med potevoks/salve for å unngå såre poter. Klør skal også klippes jevnlig hvis de ikke slipes naturlig. For lange klør kan i verste fall gi feil ganglag og gi hunden mye smerter.

Når hunden er 18 mnd. er det vanlig å ta røntgen av hoftene. Dette for å konstatere at ikke hunden har hofteskader eller forkalkninger. Har hunden sterk AD/HD, kan hunden ikke benyttes til tunge eller belastende oppgaver. Dette gjelder like mye blandingshunder som rasehunder.

Tisper kommer i brunst to ganger i året ( noen får løpetid oftere eller færre ganger), og drektighetstiden er 2 måneder. De kan få opptil 10 valper, avhengig av rase/størrelse. I enkelt tilfeller gies hormoninjeksjoner to ganger pr. år for å unngå løpetid. En del tisper får livmorbetennelse og mange må fjerne livmoren med operasjon. Dette er kostbart,så det er derfor viktig å huske på forsikring (Veterinærforsikring).

Øre og halekupering er ikke tillatt i Norge. En del raser er mer disponible for helsemessige problemer enn andre. Når hunden blir eldre er de mer disponible for kreftsykdommer, problemer med indre organer og belastningsskader. Hunder kan som mennesker får både diabetes, epilepsi, hjerte/kar sykdommer, kreft etc. Mange av lidelsene er genetisk betinget, noe miljøbetinget og noe fôr betinget.

Alle hunder skal være vaksinerte mot valpesjuke, leverbetennelse og Parvovirus. Selv om vi har de fleste sykdommer under kontroll, bør hundene revaksineres hver år. Skal hunden være sammen med andre hunder på f. eks. hundepensjonat anbefales vaksinasjon mot kennelhoste.

Husk å forsikre hunden, det får man igjen for uansett om det er rase eller blandingshund. Svært mange Chipmerker hunden sin, for sikkerhet hvis hunden forsvinner. I Chipbrikken ligger et nummer som spores tilbake til eieren.  Hundens oppnådde alder varierer fra 7 til15-18 år. Arveanlegg, riktig ernæring, mosjon og stell er viktige faktorer for et langt og godt hundeliv.

VAKSINASJON AV HUND 

Regelmessig vaksinasjon beskytter hundene mot noen av de mest alvorlige infeksjonssykdommene. Valpesyke, Smittsom leverbetennelse, Parvovirusinfeksjon og Kennelhoste, er de vanligste og farligste.

Vaksinasjonen bygger opp immunforsvaret til hunden uten å fremkalle sykdommen. Hunden får som valp antistoffer fra råmelken til moren som beskytter valpen mot infeksjonssykdommer. Denne typen antistoffer forsvinner i løpet av de første 16 leveukene.

Som regel blir valpene vaksinerte når de er 8 og 12-16 uker. Hvis ikke valpen er vaksinert, må den som voksen få grunnpakken på vaksinasjon. De får da to doser med 3-4 ukers mellomrom. 

Deretter revaksinerer man hunden årlig. Den vanligste vaksinasjonspakken inneholder vaksinasjon mot smittsom leverbetennelse og Parvovirus. 

Valper blir vanligvis vaksinert mot kennelhoste i 12 og 16 ukers alder. Voksne hunder får to doser med 3-4 ukers mellomrom. 

Hos enkelte dyr kan immuniteten ikke være god nok, derfor kan det forekomme sykdomsutbrudd hos hunder som er vaksinerte. Er hunden vaksinert, vil som regel utbruddet være mildere enn hos en hund som ikke er vaksinert. 

Det er sjelden bivirkninger forekommer, men likevel kan noen hunder få en allergisk reaksjon, forbigående feber, oppkast, diaré, nedsatt matlyst og slapphet.

Ferdes man i strøk der det er mange hunder eller på utstillinger etc. er det særdeles viktig å holde vaksinasjonsprogrammet. 

Skal man reise utenlands, er det vanlig at hunden bør vaksineres mot rabies i minst 6 mnd. i forveien. Kontakt veterinæren for nærmere informasjon. Enkelte land er nå åpen for hunder uten vaksinasjon (Sverige)

NÅR DET "BALLER" PÅ SEG.

2010 OPPDATERING VEDRØRENDE KASTRASJON

Jeg var stor tilhenger av kastrasjon på hunder i flere år. Nå har jeg vel etterhvert fått et mer nyansert syn på ulempene en kastrasjon kan medføre. Artikkelen under om kastrasjon ble skrevet for noen år siden. Jeg mener fremdeles at kastrasjon har sin effekt på en del atferdsrelaterte problemer knyttet opp mot det hormonelle. Likevel ser jeg også klart en del problemer som jeg mener er viktig å få med her. Jeg lar likevel den originale artikkelen stå slik den er.

En av hovedproblemene ved atferdsrelaterte problemer er egentlig ikke hunden, men eieren. Hvis man fra valpen er liten lærer den å omgåes andre hunder av begge kjønn, vil også hunden lære seg hundespråket. Hunder med lite sosialisert kontakt med andre kan på grunn av frykt/usikkerhet vise aggressivitet. Enda en ting som er viktig, er å trygge hunden sammen med andre hunder som er trygge og har et godt språk. Blir en valp eller unghund angrepet før fylte 2 år, er sannsynligheten stor for at hunden viderefører sin frykt inn i voksen alder enten ved utagering eller unnvikelse. Sørg for gode opplevelser med hunder av samme kjønn frem til voksen alder (2 år).

Markeringer og "hundregangers stopp" på turer, er egentlig  noe eier kan styre. Når en hund har gått tur og tisset noen ganger, tilsier det egentlig at bikkja har fått tømt seg. Går du en tur på 10 minutter, vil bikkja tømme seg før dere går inn. Det betyr at den i timevis etterpå kan holde seg. Hvis du går tur i 2 timer, vil det bety at over halvparten av turen består av markering som du tillater hunden. Jeg prøver derfor å praktisere tur og dressur på mine turer. Det betyr at jeg bestemmer når hundene kan få stoppe å tisse/ gjøre fra seg og ikke de.

Jeg har 3 hunder for tiden. Ei tispe, en hannhund og en kastrat. Jeg merker at andre hunder leser dårlig den kastrerte hunden min. Tisper kan være mer aggressive mot han, og andre hannhunder kan være usikre eller gi signaler som tilsvarer at de vil dominere han/ri på han eller underkaste han. For Balto er dette lite positivt, da han i huet sitt fremdeles er en hannhund. Men, jeg har også sett at han fremdeles rir på andre hannhunder og er opptatt av tisper med løpetid, så der har ikke noe endret seg.

Hannhunden jeg har er ganske dominerende, men han er ikke aggressiv mot andre hunder. I hovedsak skyldes dette veldig mye sosialisering med andre hunder fra han var liten. Han har en helt annen energi enn Balto som er kastrert.

Da Balto kom til meg, var han syltynn. Han var sykelig tynn. Likevel hadde han en helt annen energi og en mer våkenhet for alt rundt seg før han ble kastrert. Balto var rundt 4 år når han ble kastrert. I det øyeblikket hormonene avtar, opplever mange at fokuset forflytter seg til mat. Samtidig avtar aktivitetsnivået hos mange hunder ("jaktlyst" forsvinner). Jeg har møtt på ganske mange hunder etterhvert som er overvektige. Av disse er det et flertall av kastrerte hannhunder. Jeg har slitt skikkelig med å få Balto ned i vekt. Ikke fordi han spiser for mye, men fordi han beveger seg saktere. Før fløy han som en virvelvind i marka, mens han nå traver rolig avgårde.

Nå kunne jeg tatt all skyld på meg selv, men jeg har snakket med mange andre som har akkurat det samme problemet med å få hundene ned i vekt. Jeg snakket nylig med en som "kan hund" og hun fortalte at bikkja hennes la på seg 8 kilo  etter kastrasjonen. Først når hun bandt bikkja etter hestekjerra klarte hun å få bikkja ned 4 kilo...over laaaang tid. Jeg kan gå over 3 timer med Balto, men det hjelper lite så lenge han ikke "løper". Andre jeg snakker med som har kastrert dem i ulike aldere, har opplevd at på få måneder blir hundene overvektige til tross for bruk av lettfôr og gode turer.

Noe annet jeg har tenkt en del på, er om lightfôret har sin misjon? Jeg har nå gått over til vanlig fôr og Balto har ikke lagt på seg. Balto er en stor hund og han får ca 4 dl. fôr daglig. Hvis han ikke får disse små harde tyggepinnene på kvelden, tar han det ut i ekstrem rastløshet.

Det er lite fokus på bivikningene av kastrasjon, og jeg mener i dag at det bør foreligge medisinske eller hormonelt relaterte atferdsproblemer til grunn for en kastrasjon. Jeg kan heller ikke nå i dag se at det er noen vesentlige forskjeller hva gjelder alder og problemer. Jeg fikk opplyst at hunder som skal kastreres egentlig får best effekt ved 6 mnd. alder, før testiklene har utviklet seg.

Jeg har nok endret syn en del på dette med kastrasjon, nettopp fordi jeg mener det er for lite belyst hva gjelder de negative konsekvensene. Samtidig vet jeg at det også har mange positive resultater hva gjelder hormonelt atferdsrelaterte problemer.

Jeg er svært interessert i å høre fra deg om din erfaring med kastrasjon/vektøkning/ atferdsendring. Du kan sende meg en mail på:

eurozoo@online.no

Anne oktober 2010

...............................................................................................................................................................................................

I følge norsk lov skal det foreligge medisinske grunner for kastrasjon på hunder. Likevel har det blitt firt mer på dette de senere årene. Dette av flere grunner.

1.  Tettheten av hunder har økt. Dette medfører rivalisering i større grad mellom hanner i samme område. I tillegg øker risikoen for at hunder stikker av når tisper i området har løpetid. Mange hannhunder blir også svært frustrert i sin konkurranse om å markere overfor andre rivaler.

2.  Grunnet tettheten av hanner i samme område opplever mange at hunder forsterker enkelte adferder, som skaper problemer for hundeeiere.

3.  Det er en stor økning i uønsket parring og blandingshunder.

Jeg husker min første erfaring med kastrasjon. Det skjedde i starten da jeg drev med videreformidling av hund. Vi fikk inn en søt hannhund, blandingsrase på ca. 2 år. Han som fikk den inn i beredskapshjem, opplevde mye av hundens adferd som negativ. Ikke rart, da han trynte på sykkelturer, ble dradd nesten over ende eller hadde pause hver 3. meter... hunden skulle hele tiden markere.

Nå var det ikke slik at hunden bare løftet opp beinet for å tisse. Neida, den skulle først snuse, snuse og snuse... Deretter skulle den tyne den siste dråpen om så var, for å vise alle nabohundene at han også eksisterte. Så var det å plante potene godt nede i bakken å sparke fra så løv og gress og stein haglet ut i veien.

Når dette gjentar seg sånn ca. 100 ganger på en halvtime, da blir man lei. Hans første joggetur endte i grøfta, da bikkja gjorde et kjempebyks mot en tue sånn ca 3 meter etter at de hadde passert den.

Hunden var også klar for å fly i trynet på enhver annen hannhund som nærmet seg.

Heldigvis var ikke dette en 40kg hund.

Andre har fortalt meg hvor gode venner de etterhvert har blitt med lyktestolper, i det de kaster seg rundt dem når en annen hannhund dukker opp. Som regel etterfulgt av et desperat rop: "ER BIKKJA DI EN HANNHUND?????"

Vanligvis skjer da en av to ting; Enten kan du puste lettet ut for det var ei tispe, eller du ber til alle makter om at det ikke blir noe episode. Det siste slår som regel feil. Den andre hannhunden setter enten igang med en skikkelig "Banning" på hundespråket og dere begge håper at ikke båndene ryker, at lyktestolpa holder og at hundene innimellom bjeffing, knurring og flekking av tenner gidder å høre på dine rop som "TI STILL!!!" osv...

Som regel ender et slikt møte med en rødmende og forbannet hundeeier. Han ikke bare skammer seg over hundens oppførsel, men går videre med vond arm (nesten ut av ledd) og vasne fingre.

Vel, tilbake til han som fikk denne vovsen. Bikkja ville som sagt helst kverke alle andre hannhunder.

I sin frustrasjon var han også ustabil inne. Han ville kose, kose med knær og bein i enhver anledning. (Altså parre seg med menneskebein.) Når det kom damebesøk utartet dette seg som et mareritt når de var ikledd korte skjørt og nylonstrømper.

Likevel var det største problemet at hunden plutselig kunne glefse. Den lå stille, han gikk forbi, og plutselig glefset hunden etter beina hans. Så da var det et av to alternativer. Enten avliving eller en løsning på problemet.

Etter kontakt med flere, tok jeg kontakt med en veterinær for kastrasjon av hunden. Det var et enkelt inngrep, og selv om det vanligvis tar flere måneder før alt (hormoner) er ute av kroppen, merket beredskapshjemmet forskjell etter 14 dager. Ja, det var så stor forskjell at han overtok hunden.

Etter dette har jeg sendt mange hunder avgårde til en kastrasjon. Tilbakemeldingene har vært utrolig positive. Mange tror at hunden blir lat og feit. Likevel vet jeg at de som fortsetter med daglig trim, velger riktig för og fôrmengde ikke har disse erfaringene.

Tilbakemeldingene har vært at de unngår en hund som tirrer andre, at hunden har mer kontakt på turer (ikke så mye tissing). Mange som har hatt hunder som tisser inne har opplevd at problemet er borte etter kastrasjon. Spesielt har dette vært et problem med miniatyrhunder/småhunder.

Fornøyde hundeeiere sier at hunden er roligere, parring med bein er borte (Også ungene får fred). Enkelte har erfart at noe av iveren og arbeidviljen i forbindelse med aktive brukshunder/tjenestehunder har avtatt noe.

Det er også blitt slutt på rekebevegelser, gauling, brumming og manglende nattesøvn hver gang ei tispe i nabolaget har løpetid.

Nå skal der sies at noen opplever stor forandring veldig raskt etter kastrasjonen, andre sier det tar nesten 6 mnd. Adferdsendringen varierer også hva gjelder hundens alder ved kastrasjon. Jo yngre hunden er, jo mindre innarbeidet er uvaner.

Jeg ser helt klart fordeler ved kastrasjon. Så lenge man ikke skal drive seriøs avl, er det ingen grunn til at ballene henger på, jepp.

Da jeg overtok Balto var valget veldig enkelt. Han hadde en overproduksjon av hormoner som til tider ble noe flaut. Han skulle snuse i skritt og rumper på besøkende. Flere prøvde han å ri på, både på bein og oppå skuldrene. Fra første dag av la han også sin elsk på dyna mi, hvilket ikke var særlig festlig.

Det er store forskjeller på prisen av kastrasjon. Mitt valg har falt på Nils Skår som holder til på Seim i Lindås Kommune. Han har nå kastrert så mange hunder, at han virkelig har god erfaring med dette. Alle jeg har snakket med i ettertid har gitt han enormt med ros, både fordi han tar seg tid, bryr seg og gjør en god jobb rimelig.

Mette og Hedda ble med meg da Balto ble kastrert. Vi ble møtt av en koselig Nils, og barnebarnet.

Balto fikk først en innsovningssprøyte. Han ble litt kvalm, som enkelte kan bli, og kastet opp maten han samme morgen hadde stjålet fra kattene, hehe.

Da Balto ble lagt på bordet, passet Mette på at han lå fint. Nils vasket og desinfiserte etter at han hadde barbert bort all pelsen. Nils forteller at tidligere lagde de et snitt på pungen, men det har de fleste nå gått vekk i fra, . Så skar han et snitt rett bak pungen.

Der trakk han ut den ene testikkelen. Så satte han på en sakseklype, for å stoppe blodet. Derettet skar han vekk testikkkelen og sydde senen sammen. Han svidde også av litt på kanten, for å unngå fare for blødninger.

Så gjentok han det samme med den andre testikkelen, før han sydde alt fint sammen.

Han brukte da en tråd som går i oppløsning av seg selv.

Balto fikk en sprøyte med pencillin, samt et brett med pencillintabletter. Nils skrev også ut en resept på smertestillende. Prisen på dette var kun en tusenlapp, jepp.

Under hele inngrepet var han observant og tok seg tid til å kose litt med hunden innimellom. Han bryr seg, og det fikk alle mine nerver til å gå i hvilemodus.

Husk også lampeskjerm på hodet inntil såret er grodd, det tar 10 dager. Balto var i hopp og sprett dagen etter, så jeg måtte passe litt ekstra på han. Viktig å holde hunden varm etter inngrepet. Nå får jeg se hvordan dette blir etterhvert.

Tok noen bilder slik at dere kan se hvor rent og ryddig en slik kastrasjon er.

Hilsen Anne

Ps.

Den forbaskade lampeskjermen går meg på nervene, hehe. Jeg får stadig en skjerm i låret, eller i går når jeg kjørte bil og skulle drikke litt brus, så snudde Balto på hodet sitt og der tok skjermen hele brusen i fanget på meg.

Nå ser jeg at bikkja har begynt å få teken på hvordan han skal slenge med hodet for å få skjermen over sofakanten også. Utover det har diverse glass, lamper og annet fått gjennomgå av skjermen.

Så jeg anbefaler å rydde unna det som reddes skal, jepp :-)

Hei, Anne! :)

Så på hjemmesiden din i dag at det var lagt ut en side om kastraksjon.

Jeg er faktisk helt for det så lenge hannen ikke skal brukes i avl!

Opprinnelig - altså i en ulveflokk - har alle tispene løpetid samtidig, og kun èn gang i året. I denne perioden er hannen utrolig stresset! 

I dagens samfunn får tispene løpetid når som helst i løpet av et år, og gjerne to ganger i året. Dette fører til konstant stress hos hannhundene, og det er en ganske så unaturlig situasjon. -Dette fører igjen til - som du skriver - en masse uønsket adferd.

Så personlig mener jeg at det er "medisinsk grunn" nok! -Og det ser ut til at flere og flere vetrinærer også ser det på den måten, noe jeg synes er opsitivt! Både hund og eier får det mye bedre etterpå...

Så har man en hormonbombe - altså at tispers løpetid gjør hunden frustrert og "overkåt", så er jeg ikke i tvil om hva som er det rette. :)

Jeg har jo en kastrat her hjemme nå... I og med at jeg ikke vet hvordan han har vært før den tid, så kan jeg ikke si noe om det, men nå har vi hatt 3 tisper med løpetid omtrent samtidig her - og han gidder ikke engang bry seg... Ikke stresser han verken inne, ute eller med andre hannhunder .- enda dette er "hans flokk"! :) -Så det er helt topp! Ingen stress for ham - og ingen stress for meg når jeg er på tur og vi treffer andre hannhunder. Her er det heller som du sier: De andre med hanner får litt "dilerium" når de oppdager at jeg har en hann med meg, mens jeg ikke har et problem der i det hele tatt... :)

Vel - måtte bare komme med en liten kommentar til det! :)

Klemz Monica og hundene :)

KLØE PÅ HUND KATT ELLER ANDRE DYR.

Veldig mange henvendelser ikke bare her, men også til dyrebutikker og veterinærer, dreier seg om kløe på dyr. Ofte også flasslignende pels/hud. 

Kløe kan ha mange årsaker, og mange opplever derfor at en type behandling ikke fører frem og ny må prøves. Likevel har veterinærene gode tester som taes for å kartlegge problemene så sant annet er eliminert.

Det er viktig å finne årsaken før symptomene behandles. Både hunder, katter og andre dyr kan ha utøy på seg. Er det lus eller lopper kan dette ofte behandles med sjampo, spray eller egnede preperater som fåes av veterinær..

Er det midd eller utslett som skyldes utvendig miljø, kan dette forebygges og behandles. '

En del dyr reagerer på fôret, noe som kan gi utslag i tørr pels, kløe og flass. I tillegg kan de få problemer med avføringen relatert til feil ernæring.

Hunder og katter, ja selv gnagere kan få allergi. Ofte biter de seg der det klør, gnir hodet eller slikker seg.

Allergi kan være arvelig. Når et dyr reagerer på et stoff og får en allergisk reaksjon, kan disse stoffene på hund og katt omfatte:

• Pollen
• Soppsporer
• Flass fra dyr og mennesker
• Husstøvmidd
• Lopper og Fôr.

Reaksjonene kan komme ved innånding, kontakt med huden eller opptak fra mage-tarmkanalen.

En allergi diagnose stilles ved hjelp av sykdomshistorien og en klinisk undersøkelse. Det sendes så en allergitest tatt via en blodprøve til et laboratorium, der testen utføres. Hvis veterinæren mistenker fôr allergi, utredes dette ved elimineringsmetoden.

Man kan ved påvist allergi på hund og katt få kortison-preparater eller Antihistaminer, omega-3 fettsyrer, egnet sjampo og immunterapi. Immunterapi består av en rekke injeksjoner (sprøyter) som inneholder det allergifremkallende stoffet.

Immucept er et ekstraktfremstilt spesielt til dyret, basert på Allercept testen (allergitesten).

Det allergifremkallende stoffet blir deretter gitt i økende mengder. Veterinæren vil alltid diskutere behandlingsformene med deg.

Behandlingsresultatet til dyr vil avhenge av dyrets generelle helse, graden av allergi og oppfølging av behandlingen som anbefales.

En del gnagere kan ha høy og fôr allergi. I tillegg kan de få midd, ringorm, lus og lopper.

Hva gjelder hunder, har vi også erfart at Thyroxid mangel også kan gi eksemlignende symptomer.

Vi har sett en klar bedring av pelsen og huden ved bruk av Omega 3 fettsyrer, Optima-sprayen og riktig fôr. Dette gjelder hund.

Gnagere kan behandles med Ivomec hos veterinæren, samt optima sprayen. Det finnes også andre alternative medisiner. Vanlig bruk på ringorm er Fungoral krem/tabletter og sjampo.

Ta kontakt med ditt veterinærkontor å få riktig behandling hvis dyret ditt sliter med kløe.

Optima Spray og hudvask kan kjøpes på Os Hundeservice og en del veterinærkontorer.

Dette produktet er giftfritt og drøyt.