Start

Anne's corner

Dagbok

Forum

Annonser

Et dyreliv

Turer

Linker

Gjestebok

Kontakt

Det er egentlig litt rart å skrive om hjemmet mitt...først nå:-)

Hjemmet mitt er meg kjært. Da vi kjøpte huset for 1996, var det i mine øyne et kjempe kupp. Det syntes ikke min daværende samboer, som sendte meg skrå øyekast og lurte på om det hadde klikket fullstendig.

Velkommen til Svegane 50, jepp

I bunn og grunn kunne han ha rett, for der vi sto i en rønne av et hus, burde jo ti varslelamper ringt for meg også. Doen var sprengt i kulda, det var høl i gulvet på soverommet, taket var skakt og skeivt. Inngansdøra sto åpen i vinterkulda, en barakke utenfor hadde sett sine siste dager. Stua hadde et provisorisk kjøkken og den andre stua var snekra sammen av noe de fleste ville kalle fjøsmateriale:-) Overalt lå rot og skrot både ute og inne. Narkosprøyter, ølflasker, bilvrak med buken i været og store mengder søppel var forståelig bare beskrevet som" restaureringsobjekt".

Ganske så gjengrodd og fælt

Ikke akkurat så fristende å sove her, nei...

Det var en kunst i seg selv å tråkke meeeget forsiktig....

Slik ble det nye soverommet

Badet var enda mindre fristende. Sprengt toalett, fuktskader og slitasje...

Og slik ble det:-)

Badet mitt er ganske langt, og jeg har plass til alt jeg trenger der.

Stua inneholdt en liten kjøkken krok.Stolpe ble satt inn som takstøtte, peis ble anskaffet og to murere fikset den stygge muren med nydelig hvite murstein.

Skilleveggen og kjøkken ble fjernet og veggen inn til kjøkkenet ble ombygd. Rørleggeren fikset omkobling av vannet til den andre stua som nå skulle bli kjøkken. Møblene var ikke våres.

Jeg fjernet også døren til gangen, da den egentlig bare sto i veien.

Stua inneholder i dag 3 ulike paneler, men det ser ingen...:-)

Og slik ble det:-)

Det er ganske rart å se vinduene slik vi hadde det før jeg startet med omplasseringen. Jeg elsket å se ut mot skogen. Men, stadig besøkende som kom til alle døgnets tider og kikket inn gjennom vinduet, gjorde sitt til at jeg regelrett måtte verne om mitt privatliv. Derfor kom mer gardiner og mindre utsikt. En dag håper jeg å igjen kunne se naturen utenfor i sin helhet.

Pga. alle dyrene så jeg meg også nødt til å flytte ut av soverommet og har de siste 8 årene sovet i stua. Kanskje jeg en dag flytter inn på soverommet igjen, men for tiden bor hønene der:-)

Kjøkkenet var snekret sammen av hun og mye rart. Selv om det grove materialet absolutt også hadde sin sjarm, ble det umiddelbart klart at dette måtte rives. Det var 2 inngangsdører på kjøkkenet. Et som vendte ut mot veien, og et som vendte mot baksiden av huset. Alle dørene ble fjernet og endelig ble det plass til kjøkkenskapene.

Bildet til venstre viser kroken som senere ble ombygd til et lite kott

Så begynte det å ta form...

Kjøkkenet fikk jeg med vask og alt utenom benkeplate til 6000.-

Langbenken som en gang var brukt til et annet kjøkken, betalte jeg 300.- for.

Bordet som jeg kjøpte fra et kontor og som da var brukt til konferanse bord, betalte jeg 400.- for. Da fikk jeg med 8 stoler som jeg senere trakk om. Jeg elsket dette runde bordet, men det gikk tapt i årene med dyra.

Det var ingen unntak når venner og slekt kom innom i det spede begynnelsen. Alle rista på huet, sendte medlidende blikk til min daværende samboer og håpet vi i det minste ville rive hele dritten å bygge nytt.

Men, Annemor hun bare smilte. For jeg fant en atmosfære i huset som tydeligvis ingen andre så. Ikke så rart, da huset gikk på tvangssalg og siste eier både var dømt og huset hadde vært tilholdsted til ymse rart.

Noe av det første jeg gjorde var å male huset. Senere skiftet jeg kledning fra stående til liggende. Har aldri forstått vitsen av stående kledning på vestlandshus

Jeg har nå alltid tenkt at "veien blir til mens man går", og til en prislapp på 150.000 kunne jeg absolutt ta meg råd til å gå sakte, uten å dette i do av gjeld.

Det var mange stubber som sto rundt etter at jeg freste ned buskas og trær.

Her kan man se inngangen til kjøkkenet på høyre bilde. Barakken var bare boss, så den reiv vi.

Så begynte det å ta form...

Under alle greiener fant vi omsider en bekk. Nå legges deler av bekken i rør. Jeg hadde nemlig bekker rundt hele huset og følte at jeg hadde reine vollgrava rundt huset.

Bilvrak og rot gjorde i hvert fall Farris sin hverdag veeeeldig spennede..såå mye å snuse på:-)

Deler av huset var gjengrodd med eføy. Det var bare å rive det ned...og ut og gjennom huset. Ante ikke at de kunne finne veien inn i et hus, så aldri noe klatreplante på husveggen her mer...

Likevel krevde "objektet" omfattende restaurering og tanken slo meg at mens andre gikk i kne i gjeld, ville jeg prøve å benytte alle sparemulighetene som bød meg. Samboeren var ikke helt enig med meg, men helt alvorlig; kjøper man et brukt kjøkken som til en ny pris hadde ligget på 30-40.000 og nå kunne skaffes til under 10 lapper, ja så var det meg knekkende likegyldig om noen hadde brukt brødfjøla før meg, altså:-)

Det er ingen tvil om at deler av huset var rivningsobjekt. Derfor rev vi delen som inneholdt bad, gang og to bitte små soverom. Vi kulta opp og startet med nytt tilbygg, denne gangen mer praktisk med innebygget garderobeskap og større soverom. Jeg syns personlig at den nye delen er langt kaldere enn resten av huset, og da mener jeg huskaldt. Dette til tross for varmekabler på badet, i gangen og sågar i trappa utenfor.

Etterhvert som vi rev, fikk vi mang en god latter også. Mye av materialet inneholdt f. eks. plank med trykte store og svarte bokstaver som skrek: "DENNE SIDEN OPP". Enten var planken  fra gamle fraktekasser, eller så var deler av kjøkkenet bygget av stjålet materiale fra en med "bad taste"...:-)

Hagen var et kapittel for seg. Den var gjenngrodd, gjengrodd og gjengrodd. Når jeg i dag ser bilder fra den første tiden, hadde jeg virkelig reine skogen her, men det var liksom ikke så veldig fin skog. Dette skyldtes en storm som hadde revet ned en del av trærne året før. Jeg aner ikke hvor mange kvister og greiner og røtter og drit som ble fjernet, men etterhvert sto bare små rottrær igjen, og de igjen ble fjernet med gravemaskin.

Det gikk virkelig sport i å skaffe brukte ting og fikse det opp selv. Inn kom kjøkkenbenker og skap, langbenker, badromsmøbler, dusjkabinett og selv doen fikk vi "pent brukt":-)

Huset er absolutt ikke bygget på en fornuftig planløsning. Jeg har knapt et hjørne i stua og peismuren står nesten ved terassedøra. Mens det er vinduer som dekker begge kortveggene, er det lite lys som slipper inn gjennom de andre vinduene. Men, jeg ble fornøyd jeg når sluttsummen kom på mindre enn 350.000.- Og heldigvis en sum som gjør at jeg nå alene klarer å sitte med huset.

Så kom det nye hageheller som forhåpentligvis varer noen år

Nå blir også inngangspartiet her nede forandret. Men, jeg må lage noe smart for trillebåren:-)

Alle burene ble fjernet i 2007 og nytt rekkverk rundt altanen fikk jeg satt opp. I år skal det males.

Det var en gang en frodig plen rundt hele huset. Pga. alle besøkende ble det etterhvert så gjørmete og fælt at jeg gruset hele den nedre plassen. Nå gleder jeg meg til atter å få en plen rundt huset.

Det var mange som svelgte i seg tidligere sårende og hånlige bemerkninger da huset sto ferdig...nesten ferdig. Jeg hadde et eget hjem. Og, jeg var veldig stolt av hjemmet mitt. På den tiden, altså i 1996 huset vi kun to hunder, Farris og Bonnie. Det var en gang...en tid med vegg til vegg tepper:-)

Hele den øvre delen måtte dreneres. I 2006 var jeg ferdig med dreneringen, men store jord og steinhauger lå igjen. Nå er det endelig plant og fint igjen, takket være Nils Eivind og gravemaskinen hans.

Jeg hadde planer om å bygge et uthus her på kjøkkensiden av huset. Men, vannledningen ligger så høyt oppe at vi nå har bestemt å å la der være mer påfyll og en svak bakke opp.

Asbjørn og Nils Eivind tar bort de siste to furuene i hagen. Ved å fjerne de, kan jeg endelig kunne klippe plenen rundt hele huset med en vanlig gressklipper.

Gjerdet jeg måtte lage av hun er nå revet. Sånn blir det når økonomien skranter og jeg ikke har penger til skikkelig gjerde. Men, nå skal nytt opp og jeg gleder meg. Det er godt med hjelp, altså:-)

Det blir en del kaos frem til alt er kommet på plass. Nå er det ingen bur på nedre del av tomta mer. Alle små hus er flyttet opp et nivå, og det kommer til å bli en skikkelig koselig liten kaninlandsby. Bare vent:-)

Det store kaninannekset er nå fjernet og en bonde på Bondtveit har overtatt dette. Ingen ulike bur på nedre del mer. Skal jeg bygge bur her, skal alle være like og ikke heve seg i terrenget.

Treet ved uthuset er nå revet. Her skal det nå gjøres plass til nytt uthus, hvis Statsskog vil gi meg en liten snutt. Gjett om jeg gleder meg:-)

Etter at jeg valgte å åpne hjemmet mitt for alle dyrene som trengte hjelp, har jeg riktignok fått kommentarer som ikke egner seg på trykk her, men det regelrett driter jeg i. Ærlig talt, hvis folk tror man kan stue nærmere 200 dyr inn på 82 kvadratmeter og rundt 800 m2 hage og at det i tillegg skal se ut som en millionvilla, så har folk et problem, ikke jeg. Og jeg angrer ikke et eneste sekund på at jeg valgte å redde liv, selv om det materielle, døde, utseende ikke lengre var like vakkert/koselig.

12 år senere og tusenvis av dyr etterpå, gir meg mer minner enn de fleste får rundt og i sitt hjem. Glade barn, smilende voksne, gråtende, sørgende, lekende, pratende mennesker har fylt stue og hage og livet mitt i mange, mange år. Tidvis har det vært slitsomt og tidvis har jeg også sett at noe måtte gjøres med all forringelsen av hus og eiendom.

Nå sto det da riktignok igjen en vegg på huset som jeg skulle ha fikset for 11 år siden. Men, sorry, de penga gikk rett i bur og utstyr til trengende dyr og veggen står ennå:-)

Etter at jeg avviklet omplasseringen ser jeg endelig at både tid og bedre økonomi endelig gir meg mulighet til å  få unna  det meste av hva som skulle vært gjort...for lenge siden.

Planen min for 2008 er å få planert ferdig ( hvilket er rett rundt svingen), skifte siste vegg med kledning, fikse muren og gjerde inn hele tomta. Dernest er det voliere til hønene, nytt uthus der det gamle nå står ( altså nede ved veien) og fikse noen soppskada stokker i blindkjelleren ( krever at jeg slanker meg sånn ca 0.1 tonn:-) For der er det smalt).

Jeg er kjempe takknemlig for all hjelp jeg har fått, men jeg syns også at jeg kan klappe meg selv på skulderen, for jammen har jeg også gjort mye selv. Og det er nesten det kjekkeste. Ja, å kunne si at mye har jeg også gjort alene:-)

Nye bilder kommer etterhvert...

Anne

Mai 08

Nå har det vært mye arbeid utenfor. Jeg er kjempe fornøyd med resultatet så langt. Muren er pusset og fikset opp med hey`di og jeg har malt ferdig rekkverket. Har også fått laget en fin liten port på terrassen. Jeg har også murt et stykke videre på nedre steinmur, og murt en liten vei for trillebåra mi:-) Alle kanin/dyrehusene er malt i samme farge, og jammen fikk jeg laget et koselig bed på den ene langsiden av huset:-)

Nå har vi grublet litt på løsningen av bekken. I dag kjøpte jeg en del sekker med betong, så skal vi bygge opp en kumme med noe som kalles System Block. Da unngår vi oversvømmelser når bekken går stri. Når rørene er lagt på plass, kummen er ferdig med et lokk over seg, så skal vi tette og fylle resten. Det blir egentlig det letteste arbeidet ( alt med maskin). Jeg er så utrolig spent på sluttresultatet. Ikke minst fordi eiendommen da har endret ganske mye utseende. jeg skal skifte tak på andehuset og lage til en tett dør inn til dem. Kommer også til å sette netting på vinduene eller tette de helt.

Jeg har fått fjernet de 3 jostabærbuskene, men plantet ned en slags rohndodendro i stedet. Nydelige rød blomster.

Joda, det blir bedre for hver dag:-)

Anne

Jepp, da var det kommet litt stein på plass. Dette for å få god drenasje langs muren.

Rørene er på plass og hagen ser ut som et flykræsj for tiden.

Det er godt å feste blikket på noe som ligner "normalen"

Mai 08.

Nå har jeg plantet både litt grønnsaker og urter og blomster de siste dagene. Laget meg en kjempefint bed, som etterhvert vil ligge på samme plan som plenen. Så Lecaklossene vil ikke synes. Neste skritt er å legge noen fine store steiner på klossene, slik at det blir et skille mellom bedet og plenen. Jeg har også satt opp noen espalier både for å skjule steinmuren og materialet under huset, få bedre balanse mellom den hvite muren og resten og for at jordbærplanter eller annet har støtte. Jeg valgte plast, rett og slett for å unngå råte og morkent tremateriale om noen år.Nå virker det VELDIG synlig, men dette blir bedre:-)

Jeg syns det er litt kjekt med før og etter-bilder, og gleder meg stort til jeg atter får plen over mesteparten av tomta.

Jeg begynner rivning i løpet av kort tid. Gud hjelpe meg hvor kjekt det skal bli med å få siste veggen finito:-)

Anne

Juni 08

Alt tar tid, og i hvertfall når man er avhengig av andre. Likevel er mye mer enn forventet gjort. Nå gjenstår noen lass med jord, all planering er ferdig, fyllmasse har kommet på plass, og rørene er dekket. Har fjernet enda noen trær og kledningen er nå revet ( Hvis man skal kalle det kledning, da, hehe). Uansett, materiallista er på plass, varer bestilt og jeg er klar til å fikse siste veggen.

Andedammen har fått sin form, men har litt jeg vil gjøre før jeg ser meg fornøyd. Skal lage den litt dypere, legge ned en duk og sette ned en stein til slik at det blir fine trappetrinn, jepp. Så blir det jo en del putlearbeid. Skal ha stein til å danne siste del av muren på nedsiden, stein mellom bedet og plenen, fikse taket på andehuset, legge mer sand på de mest utsatte våtplassene ( ender griser, jepp).

Det begynner da å ta form:-)

Gravemaskinen er borte, det er utrolig rart å se et så nytt "landskap". Skal også sette opp en levegg, slik at jeg har deler av hagen "for meg sjøl":-)

Anne

Juli 08

Det er rart med det, men snart er vel denne siden mer eller mindre ferdig skrevet.( Ps. skriver plutselig august 2009, og tar denne setningen definitivt tilbake).

Da var det tid for å male alle gjerde elementene.Fy farao for en hel...jobb. Du maler fremsiden, baksiden, sidene, toppen og bunnen. Når du har gjort dette på hver eneste forb....plank, gjør du det hele en gang til...Uæææææ...Du ber til alle værguder om at det ikke skal begynne å regne og plukker vekk gress som klistrer seg sammen med maling i trynet ditt...må jo tørke litt svette...oj, der glemte jeg at jeg hadde maling på hendene, ja...

De siste ukene haar jeg malt en del, fikset andehuset, med nytt tak, fått opp gjerdet, ryddet en del, og nå kom også en del av materialet på plass. Johnny og sønnen kom innom og på noen timer var både lekter, resten av glavaen, tjærepappen og vindduken på plass. I dag kjøpte jeg noen kiler, og i morgen tar jeg og setter opp noen flere lekter. Skal male kledningen før jeg banker den på plass. Har malt baksiden, så nå er den "tettet". Det er ganske fint rundt meg nå, med grønn plen som titter opp mer og mer. Har klippet gresset og ryddet enda mer i hagen. Satt opp et uthus og luftegård til 3 kaniner som kom inn, fikset et stort utebur til endene.

Det er kjekt å gå rundt å dille med ulike saker og ting. Fremdeles så mangler jeg en del jord, som etterhvert vil komme. Jeg skal også legge duk i dammen, og pynte med mer stein. Jeg ser mye lysere på det meste nå:-)

Med andre ord, jeg får hus til jul, hehehe

Anne

September 08

Det er egentlig ganske morsomt å se de bildene av plenen, som for bare noen måneder siden var en haug med små frø i en sekk fra Felleskjøpet. Jeg har slått masse av dette gresset, og både kaniner, marsvin og ender har kost seg med dette i sommer.

Johnny og Christer kom innom på to økter til. Det var kjempe kjekt å få kledningen på plass, og til slutt skulle listverket rundt vinduene fikses. Når ingenting står i vinkel eller er gjort etter en standard oppskrift, så er det jammen godt med hjelp, altså. Jeg er utrolig takknemlig for at de stilte. En annen ting jeg bare må legge til, er at jeg kunne stilt klokka etter dem. Alltid presise og ingen avtaler brutt, fy søren det er deilig:-)

Jeg har malt og malt denne sommeren. Jeg så at vinduene virkelig trengte å fikses. Så jeg slipte og skrapte og storkoste meg med maling av alle vinduer på terrassen. Det ble en del pirkearbeid, men jammen ble det fint. Og jeg malte da likegodt innvendig også, så det ble mye lysere og stilrent. Merkelig dette med trehvitt. Det er pent i begynnelsen, men etter noen år blir treverket så mørkt og virker faktisk møkkete. Hmmm, kanskje jeg gjør noe med badet?

Etter å ha malt ferdig vinduer og dør på terrassen, malte jeg også alle vinduer utvendig og innvendig på kjøkkensiden. Jeg er ikke helt ferdig der ennå, for jeg har brukt litt fuge som nå er til tørk. Jeg malte også hele gjerdet nedover fremsiden, og det trengtes. Jeg høytrykkspylte det for noen uker siden og vips så så det ut som det hadde flekkfeber:-)

Jeg har bestemt meg for å droppe kista langs mønet. Derimot ville jeg ha samme listverk som i fronten, så jeg fant frem mønster og sagde dette ut. Det skal ikke mer enn en times arbeid, så blir en kjedelig plank til noe vakkert:-) Nå har jeg malt de ferdig og jeg har også malt ferdig flere bord, for jeg skal skifte bord på siste snutten i hjørnet av huset bak. Det gjør jeg selv, for dette er enkelt. Det som gjenstår på huset nå, er en lufteluke og få opp listverk og deretter beslag som skal trygge huset for de verste regnbygene. Jeg er heldigvis ikke plaget av nordavind her hos meg, og den siste siden som nå snart er ferdig, er lite utsatt for vær og vind.

Tidligere i sommer fikk jeg en flott halvert trestamme. Jeg har alltid ønsket meg en hagebenk. Så med litt grublearbeid, fant jeg ut hvordan jeg kunne lage beina stødige nok til å tåle tyngden av flere på benken. Jeg hoppet rundt som en idiot når jeg var ferdig:-) Ble sååå glad for at jeg fikk det til.

Litt forandringer inne har det også blitt. Jeg var super heldig og fikk en telefon fra en som hadde en flott spisebord å gi vekk. Og i tillegg var det med 6 stoler. Så jeg heiv meg rundt og henta det momento. Nå er kjøkkenet nesten tilbake til fordums prakt, hehe. Det er skikkelig koselig å sitte der nå, med rottene tassende rundt på skulderen min mens jeg leser en god bok:-)

Jeg har også fikset tak og skifta noen bord på andehuset. Det er ikke helt ferdig ennå, for jeg skal sette inn noe netting foran vinduene og så lage en dør.

Alle steinene i bekken som liksom skulle bli til en andedam, raste sammen under noen skikkelige byger her. Så der skal vi grave dypere og legge nedi en duk og deretter stable steinene på en litt annen måte.

Det grønnes, det grønnes igjen:-)

Nå er jeg inne i en fase hvor hver liten ting egentlig blir avslutning på noe. Det er utrolig kjekt. I forhold til kalkulert budsjett, måtte jeg låne meg 15.000.- Herregud som de pengene fyker ut i slikt arbeid. Likevel er jeg nå nesten i havn på årets prosjekt.

Anne

Desember 08

Sånn:-) Nå er jeg endelig ferdig ute. Ja, egentlig  nesten ferdig. Det står igjen litt maling og litt justering på en liste, men pyttsann:-)

Resten av hagearbeidet og jord som skal utover, det får vente til våren. Nå har jeg fikset opp soverommet, og jammen er det rart å se et rom uten fuglebæsj, kaninknerter og fjær:-) Jeg elsker de nye fargene jeg har valgt, og syns hele rommet oser av varme og kjærlighet:-)

Jeg kan i hvertfall feire julen i visshet om at jeg jammen har kommet meg bare et skritt fra målet mitt dette året:-)

Joda, jeg er fornøyd:-)

Julevinduet mitt:-)

Fargene jeg har brukt heter Palmetto og Kontinental. Kontinental er nesten rødbrun, men alldeles vakker:-)

Juni 09

Jeg er banna bein sikker på at en fra Oven har funnet ut at ikke bare finnes det en urkvinne i oss alle, men en murkvinne dypt forankret som bare ønsker å komme ut av skallet sitt. Jeg skal lage meg en Buttons eller hva det nå heter, når denne sommeren er ferdig, og der skal det stå: Hey`di Bomfast, NEI TAKK! Egentlig burde jeg ha 3 stykker. En med Nei Takk til Bomfast!, en med Nei Takk til B20! og en med Nei Takk til B30!. Jeg har mista tellingen for lenge siden når det gjelder antall 25 kilos betongsekker jeg har båret, åpnet og blanda ut, eller hvordan det en gang føltes med myke hender og hår som ikke føltes som Tittentei sitt.

Jeg tror ingen kan forestille seg uttrykket i murermester Annes ansikt da jeg i januar oppdaget at all jobb med grunning, slamming og murmaling lå som mosaikkbiter på det frosne gresset. Det var bare å starte på nytt. Denne gangen med god hjelp fra Fredrik og en diamantsliper, der jeg i dagevis så atombombeskyer av møkkamurstøv forsvinne over gutten, eller inn i hver liten åpen gløtt i huset. Så var det ny omgang , denne gangen med Bomfast, og atter etter dette med slamming. Og jaggu F...krakelerte Bomfasten også...det før gradestokken viste over 20 grader, så neimen om jeg vet. Kanskje jeg bare skal rive hele huset å sette opp en Lavvo?. Vel, jeg håper dette vil holde lengre enn til nyttårsfeiringen.

I fjor fikk jeg en sur melding fra en som mente jeg heller burde hjelpe dyrene enn å bruke penger på hus og hage. Mine penger...

I år har jeg flere ganger tenkt på at samme mennesket skulle tatt en titt på hva ordet forringelse betyr i sammenheng med det å ha hus og hage full av dyr. Ei venninne sa forleden dag noe trøstens ord der jeg valset på morrakvisten med betongstøv under armene (ny type deodorant som definitivt hindrer svette..BOMFAST!). Det arbeidet folk vanligvis tar litt og litt, ja sånn litt hver sommer...det har jeg måtte ta som skippertak etter år hvor vedlikehold har vært en mangelvare og dyrene har vært en livsgave.

Nå har muren utvendig atter blitt fikset på, en hage som ikke så ut har endelig tatt form, og så kom terrassen. Fy Flate! Alle årene med høy, spon, kaniner og bur ute her, har gitt grobunn for at lille Mr. Meitemark fant ut at det var gode bomuligheter i kompostjorda under skiferhellene. Betongen har forvitret, høl og råtten Leca har nå holdt jævelskap med meg i over en uke. Jeg har følt meg som en tannlege: Først fjerner vi plomben (altså steinhellen), Ojsann, her var det jammen mye karies. Dette må vi borre og skrape og pirke vekk. Anne med rompa i været.... Så er det viktig å legge på et bakteridrepende lag ( med andre ord, priming). Men, siden dette var et stooort hull, så tar vi like godt rotfylling (etappefylling av Bomfast), og så må vi pusse ( Frem med svamp) og for ikke glemme fyllmassen (fuging). For de som ikke synes det er sjarmerende med skiferheller i ulike høyder, vil dø av sorg når resultatet er ferdig. Maurene har nå fått et fint variert treningsprogram på terrassen. De kan sikker stå på ski i nedoverbakke denne vinteren. Men, jeg veit at nå er det i hvertfall tett. Tenker jo på om jeg ikke heller skulle revet hele dritten og satt opp en terasse i tre. Problemet er faren for brukne bein når treverket blir sleipere for hvert år som går. Kanskje jeg kunne smurt Bomfast på tregulvet??? Hmmm, ingen dum tanke.

I uker jobbet jeg med baksiden av huset. Trillebårlass, med trillebårlass fylt med stein, ble fjernet. Etterhvert tok hagen form også på baksiden. En bakside jeg knapt har sett for brakke og uthus osv. Endelig ferdig, nesten. Har kjøpt gjerde som Fredrik har malt og nå skal det opp mot nabogrensa. Så blir det enda litt mer stein og betong arbeid og så må kjelleren taes. Jeg har rundt 750 brunedderkopper som trenger nytt hjem:-)..Dakkar. Det kommer vel en eller annen  forening som mener de bør vernes. Gir de bort, jeg:-) Størrelse opp mot 1 kg, hehe.

Slengte på noe maling på kjøkkenveggen som jeg likte. Så har jeg laget meg en liten hagekrok for avkjøling og pauser. Driter oppi om det ser ut som en amatørcampingplass. Må jo ha litt sommer, jeg også. Skal starte med gulv i stua og innefiksing litt seinere i sommer. Oppgavene står i kø, regelrett kø! For sånn skjer når all tiden går med til dyrene. Neida, jeg angrer ikke, men den som våger å kritisere meg for at jeg nå prioriterer dette skal jeg sementere beina på med Bomfast uti hagen her:-) Så kan de biskue hva som skjer med et hus når det ikke blir vedlikeholdt. Parasoll medfølger ikke.

Det har kosta fletta av meg både med tid, arbeid og penger å få dette gjort. Forleden kveld sa jeg til mamsen at det verste er å tenke på hvor mange dyr dette kunne reddet, hvorpå tankene gikk til en fremtid i Lavvo og hagen full av dyr og et hus som kun eddekoppene trivdes i. Unn meg dette, folkens, unn meg dette....

Anne

Ny farge, kjøkken, jepp.

Hele siden her var dekket med stein.

Skal legge steinplater langs hele husveggen.

Nei, det ble ikke noe andedam, men det ble fint likevel i bekken.

Det gjør seg med bark, selv om det krever mye vedlikehold. Kan jo  bare tro at duk under tar ugress...hiark, hiark, hiark!

Nei, det blir nok frem med ugressmiddel og sprøyting etterhvert. Men dette hjalp i hvertfall veldig på.

Annes Campingplass, jepp:-)

Jepp, det var denne terrassen, da... Og det mørke er ikke betong, men jord...

Fy flate for en drittjobb dette var.

Og så må jeg fikse trappa også, hmm, listen blir jammen lengre og lengre...

Jepp, da var trappa ferdig...i en fei..Wow:-)

August 09

"Hun Anne satt i kvellinga og koste seg med tellinga, minus ett-tusen, to tusen tretusen..." Altså, jeg ante faktisk ikke at det var så inn i hesteskauen dyrt med blomster. Da mener jeg blomster som går rett i massetassen til en gjeng "morderfaensnegler." Planta ned 10 gule blomster (aner jeg hva pokker de heter?) og dagen etter var det bare noen stilker igjen. Hvor ble det av jordbærene? Og hva er de små forbaskete svartebillejævlene som eter opp bringebæra mine? Du, Christel, du Christel som mobber meg for at jeg ikke har grønne fingre. Jeg har ikke hatt annet en grønskegrønne fingre gjennom hele sommeren (Obs, og grå etter all muringen). Jeg planter, de spiser. Eneste som jeg tydeligvis er skyld i, er at atter et par plastblomster av typen eføy, faktisk røyta her. Ja, bladene falt altså av. Tåler ikke plastblomster vann, eller? Gud, hvorfor asfalterte jeg ikke hele eiendommen og skaffet meg en bobil?

Grønne fingre??? Det vokser jo over hodet på meg...Uææææ

Det er helt utrolig å være i settingen" nesten ferdig" kontinuerlig. Det er hele tiden noe som dukker opp og bare MÅ gjøres. Fikk faktisk tak i 20 gjerde- elementer av samme sort som de andre ( holdt nesten på å gjøre en generaltabbe med å ta med dobbelt så mange, men de andre i en annen type). Vel, prøv med å male i augustværet her borte når vi skriver 2009. Det bare MÅ bli "speed" maling. Du ser skyene nærme seg og malingen skvetter før regnbøtteballetten er like om svingen. Men nå har jeg fått det unna...og hva oppdager jeg da? Joda, at dette dustetrynet brukte kramper på 100-metern av et morkent gjerde i fjor. Kramper for å feste all nettingen. Så nå må jeg altså pille ut sånn ca 2 kilo kramper før jeg i det hele tatt får fjernet det gamle.

Syns disse ligner jeg, men den ene er da microskopisk villblomst, mens den andre er vistnok en hageblomst. Gjett hvem som er hvem...?

Men, jeg har da fått trappa ferdig, uten krakelering, og festlige overraskelser:-) Det har dukket opp en del blomster i hagen i år. Mye planta jeg ned i fjor, da vi endevendte en hage nede i høgget her. Det fikk vi da lov til. Da dro jeg med meg epletre, plommetre, syrinbusker og en del stauder. Nå må jeg bare si at de få eplene som har kommet på det ene treet i år, ja de kan heller sneglene få...er jo en dyrevenn, ikke sant:-) Jeg har telt 5 plommer og faktisk navnsatt dem. Forleden dag datt "Pelleplomme" ned og døde. Det betyr 4 plommer igjen, og sorgen var stor. Lurte faktisk på om jeg skulle begrave den så ikke åtselseterne av noe mordersnegler fikk glede av lille "Pelleplomme".

Det er veldig greit å bruke hundeposer til sneglplukking. Bare husk å knyte godt igjen. Det glemte jeg på en, og så en hel familie i full firsprang opp innsiden av bossspannet. De er jo reine kannibalene, og to spiste på hverandre..at det går an!

Men, som sagt...det blomstrer:-) Jeg har gått rundt og tatt en rekke bilder i hagen i år, men neimen om jeg egentlig helt vet hva som er hageblomster og villblomster. Det hadde jo vært forferdelig om jeg luka bort et sjeldent eksemplar av en eller annen eksotisk plante. Jeg prøvde å lage meg en lite kjøkkenhage..Hjelpe meg... alt som kom opp der, kunne jeg ikke ane hva var. Så jeg reiv opp hele dritten nå i uka. Hvis det var meningen at det skulle komme noen søte minitomater, måtte det i såfall bli om 4 somre. Var ikke antydning til noe av det jeg hadde forespeilet meg. Så til neste år skal jeg dele dette opp, sette opp digre plakater, så jeg i hvertfall kan se om det kommer solsikke eller brennesle der.

Mine tre hunder er også en trussel for en velutviklet hage. Tilli finner det uhorvelig morsomt og ha drakamp med busker som ligger sånn ca. 20 cm over ballen sin. Forleden dag fant jeg fire av syringreinene fint kappet over av hundetenner. Ingen sykestue ville reddet dem. Malenki bruker hver eneste busk til å pisse på, og i disse løpetidene, ville jeg ikke engang tenkt tanken på å forsyne meg av noen bær...vil ikke noe trekke inn og opp mon tro? Tror ikke urinerte bringebær smaker så godt. Den siste trusselen finner jeg i Balto. Når jeg begynner å luke/rydde eller bare bøye meg ned for å se en liten blomst, ja da er han der med det samme. Tråkker rundt og setter rompa si mot meg, akkurat som jeg har tid til å kose samtidig med dyp plantekonsentrasjon. Og når han er gått, da kan dere jo tenke dere hvor mye det er igjen av den lille søte rosa blomsten. Skulle kanskje holdt meg til plast?

Jeg håper fremdeles på hjelp med pipa. Har fremdeles en del prosjekter. Kjekkenet er nå helt ferdig, og som tidligere sagt, så er jeg kjempe fornøyd med det. Har også pusset ned nesten alle dørtersklene og tenkte jeg skulle male innvendige dører i en av de kommende ukene, dagene, årene....

Men, ikke skyld på at jeg ikke har grønne fingre lengre:-)) For noe grønt har jeg da fått til...vanker det en medalje her, eller?

Anne

Vakre er de enten det er ukrutt eller krutt:-)

Næmmen, jeg har da noe annet enn barkebiller og bringebærslukere og morderfaenssnegler i hagen også:-)

Lille "Pelleplomme" falt ned og døde, så nå har jeg bare 4 plommer igjen, hulke, hulke...

Et heeeeelt bringebær, gitt:-)

Mine kjekke romkamerater. Må jo luftes de også:-)

Amen, kjøkken ferdig...eller?

Vi skriver 11.oktober 2009. Dette er nemlig en minneverdig dag. Det har seg nemlig slik at jeg for første gang på 10 år kan sove i en dobbeltseng her hjemme. Jada, du leser riktig...i en dobbelt seng som til og med står på et soverom.

Nå er det en laaaang historie når det gjelder meg og senger og soverom. For de få gangene jeg prøvde meg på seng og til og med kontorsoverom, så endte det med at bur og dyr plutselig sto overalt. Ja, jeg husker da den nye skriveren streika, og jeg kom for å hente den etter reperasjon...og..vel...ja, altså hadde de funnet fremmedelementer i skriverern...Chinchillabæsj...veldig festlig altså. Men, det er egentlig en annen historie. Jeg flytta sånn ca 5-6 ganger inn i stua igjen. I 2 år på en feltseng fra Jysk, med typen tynn madrass til 250 kroner (måtte jo ha penger til dakkar dyrene). Så var det en rekke år på sofaen, så var det den morsomme sprinkelsengen fra Jysk til kr. 500,- som knirka og ramla fra hverandre bare Faris la ballen sin der. Var jaggu ingen plasser å banke ned en spiker på den metallsenga der. Så hvordan i heite huleste de kunne anbefale sengebunn forstår itte je...

Herreminhatt...Det var en gang et soverom... Snakk om kaos de dagene jeg fikk inn et hav av dyr og bare måtte få de plassert inntil jeg fikk ryddet plass andre steder i huset...Og det var en gang...for lenge siden...

Jeg hadde en dobbeltseng innom for mange år siden. Den begynte å leve helt av seg selv. Fikk faktisk varme og bevegelse av en gjeng hamsterunger som mamma hamster hadde født inni madrassen. Fint lite hull på enden av madrassen ga meg en pekepinn på at noe hadde skjedd. Var bare å snitte om hele dritten, og der fant jeg dem. 13 stk ...kødder ikke, altså. Noen større og noen mindre, felles var at de var illsinte og absolutt ikke interessert i at jeg skulle finne et godt hjem til dem i sine respektive bur. Og bare fordi dette var springfjærmadrasser, ja så regelrett overlevde de uten å bli most til "Pink Panter og dampveivals scenen".

Inn kom enda en seng, så kom en bondebrisk, som kom en ny bondebrisk i stua, så...lurer du kanskje på hvor det ble av de andre? Joda, de ble knasket og spist på. Og når først en kanin har funnet sin faste pisseplass på en madrass, så vil du aldri ligge i den igjen.

Men nå...nå har jeg lagt vegg til vegg teppe der..Royal Hotell De La Svegane, altså:-) Mangler bare kodeplastikken og lås på døra, hehe...En seng, gitt... En seng på 150x 200... En seng der jeg slipper å ligge på kanten, mens 3 bikkjer skal breie seg, klø meg på ryggen i søvndrømmende rykninger, en seng jeg kan leke "Engel i snøen" i:-))) Jippiiiii....

Stua har begynt å ta form igjen. Bare det å se en bordplate uten hønene eller duene oppå, er ganske artig:-)

Jeg koser meg i stua med alle indianertingene mine. For meg er ikke døde ting viktig, men det er godt å ha noe å feste øynene på.

Cedertre fra Canada har en fantastisk glød. Denne klokka lagde jeg for noen år siden.

Finn.no er virkelig stdet for meg. Jeg fikk Tv for kr. 400,. Tv-benk for kr. 300, ny pult for kr. 400 og sofaen var gratis. Stolen var også gratis.

Og Stua, ja denne stua mi, som har vært halvt stue, halvt kontor og halvt soverom...er endelig bare en stue, fniiiis. Det er så inn i granskauen koselig å se meg rundt i stua. Se en flunkande ny og brukt Tv, Et flunkande ny og brukt TV-bord, og et flunkande nytt og brukt PC-bord. Og ingen seng jeg må re opp her nei, masse romplass. Lempa ut spisebord og stoler i samme slengen, jeg. Nå kan vi danse tango både bikkjene og jeg...plass, plass, plass:-) Og jeg kan ha alle 3 deilige vovsene mine i senga uten å føle sengekanten i ryggen...gotta banen så deilig:-) Og endelig har jeg fått malt alle dørene også:-)

Det er mamma som har malt motivene på dørene i gangen...Flinke mamma:-)

Vi skriver november i det herrens år 2009.

Jobben er gjort. Amen

Gammelt bad, som nå er uten baderomsmøblene. Så begynte panelbeisingen:-) Snakk om forskjell.

På venstre veggen ble det panelhvit/antikk og lasering med skyggegrå. Og høyre side ble da vanlig panelhvit beis.

Nye baderomsmøbler til den nette sum av kr. 500.- inkl. vask:-)

Voila:-)

Både dorullbeholder, det gamle skapet og den gamle kommoden fikk et ansiktløft...gjenbruk, vet dere...

Gammel gang og ny gang:-) Nytt gulv gjorde seg kjempe godt.

Og fin overgang fra stue til gangen...

Snekker Per kom innom å la nytt gulv i stua, og noen uker etterpå var nytt gulv i gangen et faktum...jepp. I mellomtiden begynte jeg med omfattende opp pussing av badet. Fant ut at jeg ville gjøre noe spennende der, med veldig lyse farger:-) Anne kjøpte panelbeis, panelmaling og lasurolje. På den ene siden brukte jeg antikkhvit med skyggegrå lasurmaling over. Dette strøk jeg ut med pensel, men brukte også klut for å få skyggevirkninger på ene veggen ved vasken. Panelbeisen er et lite ...kremt..."helvete" å jobbe med, for den skal strykes fort ut, og man må unngå skøter. Det var skikkelig tungt å ta taket. Mest av alt fordi jeg måtte vaske hele taket ned, skrubbe det rent for edderkoppdritt... Men, hele rommet ble "løftet" og det ble faktisk ikke kaldt. Panelbeisen var hvit, men treverket varmer igjennom.

Hele høsten har jeg brukt til å kjøpe nytt brukt. Derfor var jeg i hundre når jeg fikk tak i baderomsmøbler med vask og blandebatteri og overskap til den nette sum av kr. 500.- I samma slengen lo jeg fra Åsane til Os, etter å ha fått tak i DET bra anlegget til bare 750.- Det har med andre ord ikke kosta skjorta av meg med en skikkelig fornyelse innvendig i år.  Nå kikker jeg etter dusjkabinett, og vedovnen skal snart på plass. Har fått tak i rør og bakstykke. Jeg er nå sååå fornøyd med huset, at jeg bare rett og slett storkoser meg. Jeg har fått et praktisk og greit hus for meg og hundene, med rikelig plass og min stil. Kjeller og pipe blir neste års siste shining, men det er jo ikke noe å skrive om eller....:-))))

Anne

Desember 2010

Hmmm, det ble visst veeeldig stille rundt hus og hage i det Herrens år 2010. Jeg tenkte det var på tide med en siste oppdatering her. Min siste innsats før jula ringte inn i fjor, var å få vedovnen på plass. Det var ikke før gjort, så lavet snøen ned. Det som var så forbausende rart, var at jeg bare kort før jul leste av 16 varmegrader ute og registrerte roser i blomst rundt omkring. Jaha, så kom det hvit jul da,og den jula varte jaggu helt til påske. Jeg slet med foten min, etter en feiloperasjon og Mr. Winther himself fant ut at han skulle gjøre ALT han maktet for at vestlendinger skulle få hvit vinter. Det var nesten så han ville ta igjen for et halvt århundrede her borte.

Jeg har aldri opplevd maken til helveteskap. Det var bare å finne frem kreativiteten som mest av alt besto av gode løsninger både når det gjaldt å få ned en halvmeter snø fra taket og hvor jeg inn i granskauen skulle legge det. Bikkjene våget seg noen ganger til et aldri så lite sprett utenfor "Løypene" her, men det sluttet de raskt med. Jeg fisket opp hundene og det kun fordi jeg så noen haler. Hjelpe meg for noen måneder det der var. Jeg hadde også lenge mordplaner når det gjaldt brøytebilen. Dette året var de svært så effektive. Ikke før hadde jeg lempa meg svett på isklumper, våt drittjævligtung snø...så kom bilen og fylte hele inngangspartiet på nytt. Det er jaggu litt av en jobb å fjerne snø av en varebil også. Først av med snøen, og så må all snøen vekk igjen. Det er lett å glemme at denne snøen falt ikke i fjor, men i år...

Våren kom, og vekubber ble pakket bort. Jeg hadde fått ferdig badet, koblet sammen hundretusenmilloner deler av et duskabinett, og tok opp en liten status: Soverom med nytt vegg til veggteppe var ferdig. Badet var ferdig, kjøkkenet var ferdig (skulle gjene lagt nytt gulv der, da), Stua var ferdig og med nytt gulv. I tillegg la jeg steinplater ved inngangspartiet, og det var genialt. Gangen var ferdig og med nytt gulv. Jeg hadde fått mange billige møbler som fornyet huset.

Ute begynte det etterhvert å spire og gro. Utrolig nok begynte det å gro vilt med planter langs hele kanten ved terrassen. Fuglefrø fra vinteren gikk i spir, og plutselig hadde jeg en skog av solsikker utenfor her. Det var såååå vakkert når de sto i blomst, at jeg sendte takknemlige tanker til pippipene mange ganger denne sommeren. For første gang på mange, mange år, kunne jeg nyte hagen og huset og naturen...reise litt uten å ha dritdårlig samvittighet for alt og enda mer.

Jeg pyntet opp utenfor med mer blomster. Den gamle vedovnen fikk også en oppshining i det jeg fant mose og noen troll som fikk hjemmet sitt der. Men så skjedde også noe veldig rart. Jeg følte meg ferdig med huset...heeeelt ferdig. Så nå vil jeg selge hele greia. Fikk eiendomsmegler her og skal ha en takstmann hit til våren (2011). Håper jeg får solgt huset for et sted mellom 1,2-1,5 mill. Jeg vil vekk herifra. Jeg er moden for en forandring nå. Sitter og drømmer meg bort på finn.no mens jeg kikker på småbruk over det ganske land og naboland. Så nå er det snipp, snapp og 4 snuter som forhåpentligvis finner ny boplass til neste år.

Jeg må innrømme at denne prosessen har vart i snart 2 år. Jeg har gått fra vemod, sorg og frykt til trygghet og visshet om at tiden er inne til å skifte beitemarked. Svegane 50 blir nå for salg...Amen:-)

Vedovnen kom på plass og ble godkjent...og så kom jaggu snøen...

Og denne gangen varte "jula" helt til påske...

Men like sikkert som vinteren forsvinner (så lenge man ikke bor på en isbre, da) så kommer også våren.

Jeg bestemte meg for å pynte litt i hagen i år. Både med planter og andre greier....

Det var godt at bomfasten på muren holdt gjennom hele vinteren, jippi:-) Har også fått feiestige på taket, så nå skal bare pipen pusses og det gjør jeg til våren ( før salg).

Den gamle vedovnen fikk en oppløfting etterhvert. Disse bamsene la jeg der bare for at en valp skulle få leke seg litt. Bestemte meg også for å gjerde inn det ene blomsterbedet. At det går an å tenke slik med tre hunder??? De hopper bare over, og av en eller annen grunn måååå de bare snike seg inn mellom buskene og pisse...jeg fatter det ikke...

Benken har blitt et veldig koselig sted å sitte på kveldene. Jeg elsker denne benken, altså:-)

Og der fikk trollene etterhvert sin plass. Har enda flere troll der nå. Så hang jeg opp et bilde ved inngangsdøra, for jeg har jammen ikke plass til flere inne. Og til orientering så holder oljemaleriet seg kjeeeempe bra:-) Tilli koser seg på terrassen som nå er ryddet for oppblåsbare madrasser, dyner, puter, sommerbenker og 4 millioner baller:-)

Solsikkeskogen min. Tror jeg hadde ca. 30 planter.

                 Nå er hagen på stell, og det har blitt riktig så fint. Det syns jeg, og det syns naboene også.

Og så ble det igjen vinter på Svegane 50. Stua er pynta, huset er pynta og selv kirsebærtreet utenfor er pynta.

Julen 2010

Hasta la vista

Anne

Juni 2011

Som regel har all begynnelse også en slutt..."Ein skigard kan´skje vara evig, veit du..."

Det er jammen rart at denne historien i det hele tatt skulle få en slutt. Hjelpe, meg...1996-2011 er da noen år. Det er årene her på Svegane 50 for meg.

Jeg har gått med flytteplaner noen år nå. Det var ikke akkurat slik at når jeg endelig var kommet i havn med huset, da ville jeg starte et nytt "prosjekt". Neiii, det var vel heller det at jeg bare har stagnert og må finne nye beitemarker.

Da Takstmannen skulle komme, ja da hadde jeg mest lyst til å stikke hodet ned i sanden så jeg skulle slippe å høre "Behold vaskemaskinen og riv resten". Snakk om å føle meg som en blodigle, der jeg fotfulgte han rundt for å se etter ett eller annet tegn i uttrykket hans. "Jahaaa, her var det muselort, og bruker du Colgate tannpasta, du?".

Det er rart det med en takstmann...Han skal liksom vurdere sluttresultatet, og fy søren så nervepirrende det er å vente på dommen. Nå var denne takstmannen bare super koselig. Jeg vil virkelig anbefale han til andre. Selskapet hans heter "Arnar Takst Eiendom". Og på alle de timene han var her, så jeg ikke noe nedheng i munnvikene hans...det var jammen oppløftende. Jeg ba han til og med to ganger ned i kjelleren. Ikke for et kaffeselskap med edderkoppene, men å forvisse meg om han virkelig hadde sett rett da han proklamerte null problemos med fuktighet...Trodde jeg skulle dø på flekken av glede, altså.

I fjor hadde jeg en eiendomsmekler her fra DNB Nor. Jeg slenger inn en liten sak om dette her. Jeg ringte altså min bank for å høre om de hadde noe opplegg for en prisvurdering. Jeg fikk da et telefonnummer, og det takket jeg for. Jeg sa at jeg selv ville ta kontakt når jeg skulle selge (hvilket ikke var på den siden av året i hvert fall). Jammen kom det ikke en telefon noen dager etter...hmmm. hvem har tysta her, mon tro??? Og siden de så absolutt ville komme, tenkte jeg det var en fin annledning til nedvasking av huset ( må jo det når en takstmann kommer). Han som kom var av den glatte typen. Den typen som ser seg rundt med et blikk som sier "Hun her er out of date, altså". Ja, for her er det ingen flatskjerm, ingen sofa til 34.000 fra Upper Street, eller kjøkken til rundt årslønna mi". Neida, i stedet møter han på "A/S (les Anne Søfteland) Bruktmarked" inkludert 3 bjeffende bikkjer. Ærlig talt, jeg hadde kun en tanke i huet: Finn én feil...HAN". Enda en bitteliten ting til jeg ikke helt kunne fordøye var om jeg skulle betale noe for denne "befaringen". Svaret var da at det skulle jeg ikke, hvis jeg brukte dem, HAHAHA...veeeeeldig glatt.

Ok, Annemor fikk en hektisk og trist start over nyttår, da min kjære mormor døde og det ble pendling mellom Oslo/Os hele 3 ganger (Veldig mye til meg å være). Så kom våren, og Herr Skippervik kom omsider og slammet/pusset pipa. Nå ble det så bra, at jeg likegodt slammet videre med samme farge på resten av muren (hvorfor forfølger murarbeid meg?). Det var nå klart for den store finalefesten...Takstmannen.

Takstamannen fikk i oppdrag å skrive tilstandsrapport, ta en miljømerking og gi meg en verdi på huset og tenna klapret...Klapre, klapre, klapre... Endelig kom resultatet og bikkjene og jeg tok en soldans...1550.000.- Jeg hadde lyst til å le hele veien til Søfteland. Mener det. Tenker på de som skogglo og kom med sarkatiske bemerkninger da jeg kjøpte denne vidunderlige "Rønna" her for 15 år siden for 150.000.- For å si det rett ut; Drit og dra:-))) Og enda bedre, teknisk verdi var 1615.000 og enda bedre en bedre; Badet var så tørt at det burde kalles tørtrom og ikke våtrom:-)

Nå hadde jeg flere som var interessert i mitt lille pepperkakehus, så nå begynte den biten. Jeg skal si som sant er at det jammen ikke er en "Plankekjøringsprosess" altså.  De skulle i banken, jeg skulle i banken, småting skal fikses og ordnes og det er her eiendomsmeglerne flår deg. Men, jeg trengte ingen eiendomsmegler. Jeg hadde kjøper og da trengte jeg bare å få en sluttordning på salget. Holdt på å skrive slaget..som også kunne fungert i denne sammenheng. Veeel, DNB Nor ville ha 25.000 for sin underskift, andre firmaer gikk fra 17000.-. og nedover. Bruker du en advokat kan du komme ned i 10-12.000.- Og jeg vil også virkelig anbefale dette firmaet her:  http://selgprivat.no/

Nå vil hele "greia" for meg koste under 30.000. Jeg ordnet dette selv, men kunne også benyttet meg av Selgprivat.no og likevel spart titusener.

Har du en boligsalgsrapport/Tilstandsrapport, tegner en eieskifteforsikring og kjenner huset ditt sånn noenlunde, så er det bare tull med megler...det mener i hvert fall jeg.

Gjennom denne tiden så har jeg lest meg gjennom over hundre annonser på hus. Herregud, jeg flytter på lykke og fromme denne gangen. Ikke venter noe jobb, og ikke venter det noe type heller. Men, mulighetene venter og det er de jeg rømmer til. Så Møre og Romsdal forsvant fra søkekriteriet, samme gjorde Hordaland og Rogaland og Sarons Dal og Pinsevennene i sør og Hedemark og Buskerud og Oppland. De nordligste fylkene har jeg unntatt interessefeltet mitt, fikser ikke mørketiden.

De siste ukene har jeg bladd meg gjennom Østfold og Vestfold, Telemark, Akershus og dalsøkka sør for Haukeligrend. Har blikket rettet mot Kragerøområdene og Halden. Halden pga. Svenskegrensa og Telemark både pga. fjelltraktene opp Setesdalen og Nissedal...og kyststripa. Nå nærmer tiden seg til å pakke ned ryggsekken, få bikkjene i bilen og dra på befaring. Jøss, dette er både spennende og skremmende.

Jeg regner med at før sommeren er omme, er også mer eller mindre 25 år som vestlending omme. Ja, jeg kommer til å savne naturen her, ja jeg kommer til å tenke på huset, men jeg har hatt en modningsprosess på dette, så det kommer til å gå bra. Når frosten smeller inn i nesa mi denne vinteren, vet jeg at sølehunder er en saga blott, og det vil også gjelde for somrene fremover...i større grad, så menn.

Klart jeg må takke huset mitt for mange gode år. Dette huset har rommet tusener av fortapte dyr, det er fylt med sååå mye kjærlighet, ingen ekteskapelige krangler og masse håp og tro. Av og til lurer jeg på om det ikke var huset som valgte meg:-)

Anne