Omsetning av dyr

I alle de årene jeg har holdt på med omplassering av dyr, er i hvert fall en ting sikkert...Veien blir til mens man går. Når jeg i dag ser tilbake på driften, organiseringen, arbeidet...ja, så er det mye som kunne vært gjort annerledes, billiger og bedre. Jeg har fått utallige henvendelser fra folk som vil starte opp med omplassering av...ulike dyr, og de fleste har latt bli med tanken. Det er mange som har hjulpet venner og bekjente med å finne nytt hjem til dyrene deres. Det blir noe annerledes når fremmede kommer for å levere dyr. Da har man tre lenker: Gammel eier, "mellomstasjonen" og ny eier.

I følge lovverket vårt har vi lov å gi bort dyr. Og regelverket er veldig diffust når det gjelder hvor mange dyr vi har lov å "eie". I tillegg har vi som skal omplassere et dyr, et stort ansvar, og det kan oppstå konflikter når man som private, faller utenfor et allerede eksisterende regelverk som faktisk er veldig diffust. Jeg tenkte derfor at det kan være lurt å samle noen av mine erfaringer på denne siden.

Jeg vil gjerne hjelpe dyr.

Det er mange som har ulike ønsker for å hjelpe dyr. Hvis du ikke allerede er knyttet opp mot en organisasjon, syns jeg det kan være lurt å starte med å hjelpe dyr som allerede er innenfor en organisasjon. I de fleste kommuner finnes også et eget dyrevern, og de er ofte avhengig av oppstallingsplasser hos private i påvente av en sak. Ta gjerne en telefon og hør hva de trenger hjelp til, før du bestemmer deg for om dette er noe for deg.

Foruten en organisasjon eller et dyrevern, finnes også dyrevernsorganisasjoner som ikke oppstaller dyr. Gjennom et slikt medlemskap, kan du tilegne deg mye nyttig informasjon, som også kan gi deg en retning i hva/hvordan/hvor du ønsker å hjelpe. Det finnes utallige "grener" innen dyrevern, og for at ditt arbeid eller engasjement skal lykkes, er det viktig at du velger noe som står ditt hjerte nærmest.

For de som ønsker å hjelpe dyr med fysisk oppstalling, så er det 3 muligheter: 1. inntak av få dyr som formidles videre gratis. 2. Inntak av dyr som krever så mye plass at man må følge eller blir anbefalt å følge pensjonatforskriftene. 3. Inntak av dyr som skal omsettes (selges) og som krever godkjent oppstalling etter ulike forskrifter.

1. Det finnes i dag ikke noen forskrifter utenom dyrevernsloven som gjelder for de som tar inn noen få dyr (tilsvarende hva du som eier evner å ta vare på), og som formidler disse videre gratis. Det er ulik praksis avhengig av hvor du bor og hvordan du bor når det gjelder antall dyr man kan eie. I enkelte kommuner er det innført restriksjoner.

2. Har man et større antall dyr som krever plass til oppstalling, kan det være en fordel å følge pensjonatforskriftene og retningslinjene fra Mattilsynet/Distriktsveterinæren. Det er mye bedre å ha et godt samarbeid med de som forvalter loven, enn å måtte endre oppstallingen i ettertid.

3. I det man tar inn dyr til omplassering og tar betalt for dyrene når de skal videre, kalles dette omsetning. Omsetning av dyr, faller innunder samme forskriftene som de som selger dyr, og pensjonatforskriftene trer i kraft. I tillegg kommer en del andre ting inn som "inntektsgivende arbeid" og herunder kan det også komme krav om langt flere forpliktelser som regnskap osv.

For de som ønsker å hjelpe dyr videre, som er flinke til å lage gode annonser og som mener de har kompetanse til å formidle et dyr, så går det også fint å lage en hjemmeside for en slik tjeneste. Kontakt NAV for en avklaring på hvordan du skal legge dette opp hvis du skal ha betaling for tjenesten. Du kan søke om et enkeltmannsforetak  og du kan også få et organisasjonsnummer i Brønnøysundsregisteret.

Det har vært en del saker omkring retningslinjene for omsetning av dyr når man driver omplassering. Dette fordi omplassering er basert på et frivillig arbeid, og selv om man tar gebyr for et dyr, er dette gebyr som går til kostnader som er bundet opp til oppstalling, mat, veterinærutgifter osv. Som regel vil et slikt gebyr ikke dekke opp de reelle utgiftene dyret koster. Dette kommer jeg tilbake til. Det er likevel lurt å merke seg at det er en stor fordel at man får veiledning og hjelp av distriktsveterinæren før man starter opp, slik at man ikke får problemer i ettertid. De fleste innefor dyrevernsnemnda og mattilsynet er positive til at frivillige har oppstallingsplasser til dyr. Men det er i dag alt for dårlig regelverk når det gjelder frivillig arbeid, hobbybasert inntekt og omsetning med null fortjeneste.  Jeg mener at om man starter et enkeltmannsforetak og man går i tap her, kan dette fraskrives på ordinær inntekt. På nettsiden til dinepenger.no finner du mange gode tips og råd.

Jeg vil hjelpe alle dyr, jeg...

Ja, det er flott at man vil hjelpe alle dyr. Likevel vil skikkelig kompetanse og kunnskap om en art, gi langt større trygghet og kvalitetssikring i arbeidet du gjør, enn å ta inn for mange ulike arter. I tillegg er det viktig å tenke igjennom om artene kan trives i sammen, om de kan stresse hverandre, om ulike krav til varme, lys og søvnbehov. Kan de fungere i samme rom eller må man ha flere rom og ulike oppstallingsmuligheter. Jo flere ulike arter man har, jo større blir også kostnadene.

Jeg savner fremdeles den tiden helt i starten, da jeg holdt meg hovedsaklig til smådyr og fugler. Dette var gøy, og jeg lærte utrolig mye, jo mer jeg ble kjent med de ulike artene. Skulle jeg i dag ha startet opp igjen, ville jeg begrenset det enda mer, til enten bare fugler, eller til kaniner og gnagere. Skulle jeg delt opp min drift i fornuftige sammensetninger som både hadde vært billigere og bedre ville jeg ha valgt en av disse "temaene:

Katt eller katt og ilder

Hund

Fugler

Kaniner

Kaniner og andre gnagere

Smågnagere

Skal man ta inn andre husdyr, er man selvfølgelig avhengig av god oppstallingsplass og ikke minst kunnskap om hva dyrene trenger. Dette kan være alt fra minigriser, til dverggeiter og hester, utefugler som moskusender, høns osv.

Om man ikke har så mye plass, så kan man jo fint lage til f. eks. 10 bur, og holde seg til de 10 burene. Med andre ord, et dyr ut, ett dyr inn. Har man satt en grense på 5 katter, ja så konsentrere deg om at en katt skal ut før en ny taes inn. Fordi jeg ikke hadde noe godkjent oppstallingsopplegg her hos meg, brukte jeg fosterhjem til hundene.

Klarer jeg å finne nye hjem til dyrene eller blir jeg sittende inne med  dem?

En av de viktigste målsetningene med omplassering er at dyrene skal videre. Enda viktigere er det å holde fast på den innstillingen, uansett hvor glad man blir i dyrene. Mange ender opp med å beholde flere dyr selv, samtidig som disse kan ta plassen fra andre. Det er også viktig å ha litt is i magen, for interessen for dyr kan være sesongsbetont. Det er også viktig å annonsere seg selv og dyrene man vil omplassere. Dette kan gjøres på flere måter; via hjemmesider, eller ulike annonsesider. En viktig erfaring er at bilder "selger", men det må være gode bilder. Jeg har sett utallige eksempler på mobilkamerabilder som både er mørke og utydelige. I tillegg er det totalt meningsløst med ovenfra og ned bilder, bilder som ikke tydelig viser hvordan dyret ser ut ( f. eks. for lang avstand, eller at dyret beveger seg). Jeg vil faktisk si at det er bedre å ikke bruke bilder, enn å bruke dårlige bilder.

Enda verre enn dårlige bilder er dårlig og intetsigende tekst. At tekst "selger" er sikkert. Folk flest siler ut det som er av interesse gjennom førsteintrykket i en annonse. Når det gjelder voksne dyr, kjemper de om oppmerksomheten med mange ungdyr, og det er enda viktigere å finne gode overskifter og tekst som fanger interessen. Setter man et navn på dyret, vet jeg at dette også gir et godt inntrykk (stort sett, da). Jeg måtte forandre litt på "gimmicken" hos meg, etter at jeg hadde brukt nesten hele vinmonopolets lister på kaninnavn ( Champagne, Cognac osv).  Bruk gjerne morsomme navn, spennende navn, men vær forsiktig med navn som kan assosieres med noe negativt. Kaller du rotta for "Hitler" er muligheten stor for at useriøse folk kan ta en telefon....eller også en med hysterisk humoristisk sans:-)

Det er også viktig at teksten inneholder faktaopplysninger om dyret ( Alder, kjønn, størrelse, pelstype osv). Annonser som viser entusiasme og følelser for dyrene, smitter også over til andre. Dyr oppfører seg forskjellig, har ulike egenskaper, spesielle sider som er viktige å få frem. Det kan være lurt å lese andres annonser for å hente tips og gode ideér til egen annonser. Hus at en annonse alltid skal være ærlig. Om det er noe negativt med dyret, så bør dette informeres om. Det er bedre å si at man ikke vet, enn at man gir uriktige opplysninger.

Hvem skal få dyrene og hvordan velger jeg ut riktige eiere?

Ja, den som kunne vært tankeleser:-) Dessverre kan vi aldri gi noen 100% garanti for at dyrene blir ivaretatt videre på best mulig måte. Den viktigste erfaringen jeg gjorde med å prøve og velge riktig, kom via mine feilvalg. En periode hadde jeg lyst til å ha nesten 10 siders kontrakt, basert på all dumskapen jeg hadde opplevd. Men, vi må heller ikke undervurdere andres evne til å ivareta dyr. Det har vært mange ganger jeg har hatt tvilstilfeller, der jeg dessverre ikke har latt "tvilen komme tiltalte til gode". Dette føles ikke alltid rettferdig overfor de det gjelder, men det er definitivt rettferdig overfor dyret. Når jeg har et valg, så er jeg nødt til å velge en løsning, eller den løsningen som er minst risikofylt.

Jeg valgte å lage en liste med spørsmål, etter at jeg hadde holdt på noen år. Gjennom bruk av listen kunne jeg eliminere bort de som var helt uaktuelle, og sette de som jeg var litt usikre på, ned på en liste. Disse tok jeg gjerne en ekstra samtale med. Ofte har folk bedt meg fortelle hvordan jeg vurderer folk. Ønsker du å vite mer om min lsiet med spørsmål, ring meg gjerne.  En som er god til å snakke for seg, kan snakke deg trill rundt, og virke veldig troverdig. Jeg har opplevd mange mennesker som utgir seg for noe de ikke er, eller noe de ikke kan, eller mer enn de kan. Og ofte oppdager man dette etter at dyret er omplassert. Likevel er det mange, mange flotte mennesker ute og det skal vi ikke glemme.

Når noen kommer for å hilse på dyrene, så ser man også hvordan kontakten er mellom menneske og dyr. Hvordan de håndterer dyrene, viser interesse for dyrene, og om de faktisk spør om dyrene. Jeg har nok sendt mange herifra uten dyr. Dette kan være fordi foreldre egentlig ikke har noe engasjement, men ønsker et dyr til barna sine. Disse dyrene kommer nesten garantert i retur etter et par år eller tidligere. Jeg er også opptatt av at begge foreldrene eller begge voksne liker dyret. Jeg er faktisk først og fremst opptatt av de voksnes engasjement, selv om  det er en tenåring som skal overta. Det de alle fleste "glemmer" er levealderen på et dyr. Det er mange som også har ombestemt seg, når jeg har spurt hvem som skal ta vare på f.eks. chinchillaen om 10 år. En 15 år gammel gutt/jente går inn i et tiår der veldig mye skjer frem til de er 25 år ( skole, militæret, flytting hjemmenfra osv.)

Jeg er også opptatt av holdningen mennesker har til dyr. Er de innstilt på økt reingjøring, at dyret skal få gå fritt, at buret skal være stort nok, at katten trenger helsekontroller, at dyr trenger stimulering, at livsituasjonen kan endres og dyret også da skal følge med "på lasset". Selv om "alle" svarer bekreftende på dette, sier statistikken min at ca.20% vil i løpet av 1-2 år etter overtagelse angre anskaffelsen av dyret ( returnere det hit til tross for evalueringen). For smådyr som kom inn her, var rundt 90 % under 1 år, mens for hunder var ca. 75-80% under 2 år. Jeg har dessverre ikke noe statistikk på katter, men kan tenke meg at katter omplasseres oftest før fylte 2 år.

Det finnes selvfølgelig mørketall når det gjelder et dyrs videre livskvalitet. Ut i fra antall dyr jeg har omplassert, og oppfølging på disse, regner jeg med at 50 % har det kjempe godt videre, og så har 25 % det bra og 25 % det mindre bra. Innenfor den siste 25 %, har sikkert en viss prosent det ikke bra i det hele tatt.

Men, hva slags kriterier sette man på hva som faktisk er bra? Jeg har mange, mange ganger gått i tenkeboksen og hatt hundrevis av runder med meg selv når det gjelder kriteriet for god dyrevelferd. Hver og en av oss bør kanskje før vi i det hele tatt starter opp med omplassering, tenke oss nøye om rundt dette temaet.

Vi kan sette kriterier for at noen skal få et dyr, men vi kommer ikke så langt i et søksmål ved brudd på en slik kontrakt. Så lenge folk forholder seg til dyrevernsloven, skal det tungtveiende og ofte økonomiske grunner til at noen blir fratatt dyrene ved kontraktbrudd. En av de verste erfaringene jeg har gjort i så måte, har vært et krav jeg har satt ved omplassering av spesielt Border Collier. Dette er hunder som krever mental stimulering i tillegg til turer. Bare et fåtall har fulgt dette kriteriet opp etterpå. Om de ikke følger opp dette, hvor tungtveiende er det å legge dette frem i en rettsak? Null og niks. Så lenge hunden får sine daglige turer, mat og vann og normalt stell, så ville ingen dommer i dette land gitt meg medhold for å få hunden tilbake.

Når man kjenner til dyrenes behov og man vet hvordan dyr har det under maksimale forhold, så er det regelrett "tortur" for meg å vite at de aller fleste dyrene ikke har maksimale forhold.

Kontrakt og registrerings system.

Mange tror at en kontrakt er "juridisk bindende", men det er litt feil. For at en kontrakt skal være juridisk bindende må den faktisk tinglyses og dette koster penger. HVis jeg tar feil her, hører jeg gjerne fra deg. Man har likevel lover her i Norge som også omfatter dyr. Dette er bl.a kjøpsloven. En kontrakt er likevel et godt hjelpemiddel både for å forsegle en avtale og for å fastsette eierskapet på et dyr. Et eierskifte som er bekreftet over internett eller SMS er også bindende. Det er til enhver tid den som eier dyret som også har ansvaret for det. Eierløse dyr har staten et viss ansvar for.

Jeg anbefaler at alle som leverer inn et dyr, skal skrive under en kontrakt som omhandler eierskifte. Her bør det også være med en skjema der opplysninger om dyret er oppgitt. Jo mer opplysninger man har, desto færre telefoner trenger man å ta i ettertid, hvis man lurer på noe. Jeg skal etterhvert legge ut et registreringsskjema som kan brukes til ulike dyr. Dette fordi et slikt skjema også kan være lurt å bruke ved anskaffelse av dyr. Skaff en perm, ta kopi av registreringsskjemaet og la dette følge med dyret ved en omplassering. Unngå personalia til tidligere eiere. La tidligere eier også få en kopi av eierskiftekontrakten med deg.

Ved utlevering av dyr, bør det også være med en kontrakt. Den bekrefter nytt eierskifte, hvis dette er ønskelig. Jeg har hatt ulike kontrakter. Det som er veldig viktig er at det følger med informasjon om hva dyret trenger av stell, pleie og ernæring. Meeeeen, jammen er det mange som ikke "gidder" å lese igjennom dette og ringer. Det er faktisk så jeg nesten har fått grå hår i nesa, når jeg ser at "papirer" som regel blir liggende uleste i sine konvolutter. Bruk heller tid på å gå igjennom dette med nye eiere. Har man mulighet, vil jeg også anbefale en oppfølgingssamtale der man repeterer de viktigste punktene ved dyrehold...kanskje 1 mnd. senere. Man kan også i en kontrakt referere til dyrevernsloven, informere om at dyret ikke skal avlives, selges eller omplasseres uten ditt samtykke. Jeg hadde helsekontroller her, hvilket gjorde at jeg fikk treffe igjen mange av dyrene. Da brukte jeg også tid til veiledning, råd og spørsmål. På hunder hadde jeg oppfølging via telefon etterpå og enkelte besøk (spesielt hvis jeg var urolig for noe).

Her er det flere problemstillinger som jeg syns er viktig å tenke igjennom.

1. Hvis du gir bort et dyr og dyret er registrert på ny eier, er du juridisk sett ikke ansvarlig lengre for dette dyret. Hvis du skriver i en kontrakt at dyret ikke skal selges, omplasseres eller avlives uten ditt samtykke, handler dette mer om vilje fra ny eier til å følge opp dette, enn at du ville vunnet frem i en rettsak hvis dette ikke ble overholdt. Herunder kommer økonomisk gevinst/tap inn i bildet. I tillegg er dyret juridisk sett den nye eierens ansvar og den nye eieren kan i utgangspunktet selv bestemme over dyret sitt. Det er få saker som er vunnet frem i slike tvister, utenom ved oppdretteravtaler. Et lite tips her, er at man setter dyrene ut på såkalte "fôravtaler", der dyret fortsatt tilhører deg, og her kan du f.eks. tidsbestemme denne perioden. Likevel vil jeg nevne at ved et privat søksmål, kan advokatutgifter fort beløpe seg til flere titalls tusen kroner. Du kan kreve dyret tilbake ved et kontraktbrudd, men hvis ikke ny eier er villig til dette, er det politianmeldelse,  forliksrådet og juridisk hjelp som må til for å løse denne konflikten. Ofte er dette tidkrevende med usikkert utfall.

2. Hvis en eier nekter å levere dyret tilbake ved brudd på dyrevernsloven, er det igjen politianmeldelse og melding til dyrevensnemnda som er gjeldende for å løse dette. Problemet er at selv her er ikke utfallet nødvendigvis til din fordel. Det må foreligge klare brudd på loven og sterke bevis før et dyr frataes eier. Dette er også en tidkrevende prosess. Selv i saker som kommer for retten, skal det foreligge sterke beviser på vanskjøtsel eller misshandling før et dyr fratas eier.

3. Hvis det i en kontrakt ikke foreligger korrekte opplysninger, kan du som har levert/solgt dyret bli ansvarlig. Jeg vil derfor anbefale at det i en kontrakt tydelig går frem at du fraskriver deg ansvar for sykdommer og tar forbehold om ukorrekte opplysninger. Du har nemlig ingen garanti for at du selv har fått korrekte opplysninger. Jeg anbefaler også på rasedyr at det sjekkes opp i at eierforholdene er korrekte før du overtar et dyr. Kontakt oppdretter selv, eller be om en skriftelig bekreftelse fra oppdretter på at dyret kan omplasseres. Det kan ligge klausuler i en oppdretterkontrakt som ikke eier har...lest. I tillegg har jeg også vært borte i at folk har villet omplassere hunder som faktisk er på fôravtale.

Stort sett er omplassering en "smertfri" prosess, men det finnes alltid unntak, og de bør man vurdere om man skal kjempe mot, eller avskrive. Frem til 2006 jobbet jeg med en del saker. Jeg kunne ha skrevet side opp og ned i mente om disse sakene, men jeg vant aldri en eneste sak frem. Ikke ved politianmeldelse ( saken ble henlagt pga. bevistes stilling) Ikke ved klage til "Rådet for dyreetikk", Ikke ved klage til "Statens Dyrehelsetilsyn" ( nå kalt Mattilsynet), og heller ikke til Dyrevernsnemnda. Jeg ser alikevel ikke på dette som bortkastet, for jeg erfarte i hvertfall at det er MYE å ta fatt i for at regelverket og lovverket må endres, og at veien dit går gjennom handlekraftige organisasjoner som jobber oppover systemet.

Oppstalling eller fosterhjem.

På Mattilsynet sin nettside, finner man Pensjonatforskriftene for dyr. Jeg anbefaler at man leser denne og tenker igjennom om dette er noe du har bruk for. Hvis noen gir deg et dyr, kan du gjøre hva du vil viderer, så lenge du har papirer på at dyret er ditt. Det betyr at du står fritt til å gi det vekk eller selge dette dyret. Det er alikevel viktig at du er ærlig og oppriktig når det gjelder dette overfor de som gir dyret til deg. Det er mange måter folk "omplasserer" dyr på, og noen måter er mindre populært enn andre. Et eksempel var en dame som på Østlandet ringte på annonser der folk ga bort hundene sine. Hun hentet dem og solgte dem videre. Et annet tilfelle var en dame som tok betalt for å hjelpe folk å omplassere dyrene sine, men som ikke gjorde annet enn å videreformidle dette.

Problematikken her, var at "kundene ble villedet". I tillegg ble det sak ut av dette fordi det handlet om økonomisk vinning. Nå må jeg bare legge til at det ofte er en gjengs oppfatning om at de som driver med omplassering skal gjøre dette gratis, og helst betale for å overta rotta "Hitler" som er 4 år og lever på overtid:-) Jeg har mange ganger tenkt over dette med frivillig arbeid og at det liksom er et "skjellsord" å snakke om betaling for en tjeneste. Samtidig kan Paris Hilton tjene millioner av kroner for å vise ansiktet sitt i et magasin. Det er ingen som rynker på nesa når de sender 14 meldinger og stemmer frem en middelmådig sanger på en TV konkurranse, men det blir ramaskrik når noen må betale for en tjeneste som gagner mange.

Det er også store diskusjoner ute på dette med gebyrer på dyr som skal omplasseres. Mange mener at et dyr som omplasseres skal være gratis, andre mener at et gebyr verdisetter et dyr og som igjen siler ut de mange uaktuelle (les: useriøse) overtagerne. Hmmm....

I det øyeblikket man tar inn et dyr til omplassering og skal oppbevare dette dyret til man finner et nytt hjem, begynner utgiftene umiddelbart å løpe. Man kan gjøre dette til et intektsgivende "arbeid", eller man kan drive dette utifra idealistiske frivillige formål. Man kan selvfølgelig også kombinere dette, men da må man sette seg inn i regelverkene for dette. Nederst på denne siden har jeg lagt inn litt info jeg fant på nettet om hobbyinntekter.

Har man plass til å ha dyr hjemme hos seg, er dette det alle beste. Man blir kjent med dyrene, og ser bedre hvilket behov hvert dyr har. I tillegg er det enkelt for mennesker å finne dyrene samlet. Avhengig av dyrearter kan det også være lurt å ha fosterhjem. På det meste hadde jeg ca. 25 fosterhjem til hundene. Dette fordi det aldri var "alle" som kunne ha hund hos seg samtidig, og jeg hadde derfor flere jeg kunne ringe til. Det som er viktig er å vite hvor ansvaret for dyret skal ligge. Ved bruk av fosterhjem, har man enda en part som skal informeres og påta seg et ansvar og mye kan skje.

Når jeg var så heldig å ha frivillige som ville "passe" hunden i påvente av at andre skulle overta, hadde jeg en ordning på at jeg dekket alle utgifter. Det inkulderte det hunden trengte, veterinærutgifter og kjøring til og fra til meg. Mange mener at de som er fosterhjem, gjør dette frivillig og kan også hjelpe til økonomisk. I ettertid, burde jeg kanskje i større grad spurt fosterhjemmene hva de kunne bidra med også økonomisk for hundene, men det ble aldri gjort. Jeg kommer tilbake til det økonomiske i drift lengre nede. Det er ikke lett å finne frivillige, og det er veldig fort gjort å "bruke dem opp". Dette har jeg vært veldig klar over fra første stund. Enda et lite problem med fosterhjem, er hvor lenge de er villige til å ta hånd om et dyr. Dette må avklares på forhånd. Jeg anbefaler en kontrakt med fosterhjemmene. Tenk over problematikken hvis et fosterhjem passer et dyr og noe galt skjer. At et dyr rømmer, eller blir skadet eller syk....

Så er det dette med å ha dyr hjemme, og få "besøkende" som skal se på dyrene. I starten var jeg tilgjengelig hele tiden. Dette var mulig fordi jeg var hjemmeværende. Likevel oppdaget jeg også ulempen med å ha dyr i samme hus som jeg bodde...privatlivet tok slutt. For noen år siden startet jeg å ha åpent på onsdager og søndager i et bestemt tidsrom, og seinere gikk jeg over til å ha hovedtyngden av besøkende på søndager.  Jeg var derimot åpen for inntak av dyr hele uken. Så det ble også slutt på fritiden min....:-)))

Jeg ser veldig klart grunnen til at ulike hjelpesentere har åpningstider både når det gjelder telefontid og besøkstid. Likevel angrer jeg heller ikke på at jeg var tilgjengelig, slik at jeg fikk fanget opp "akutt tilfellene". Jeg har mistet tellingen på alle henvendelsene som startet med: "Nå har jeg ringt alle mulige....".

Det er du som setter grensene for din tid til ditt formål. Det er ikke uvanlig at avtaler ikke overholdes, at det kan bli venting både for innlevering og utlevering og at folk finner andre løsninger, uteblir eller ikke gir beskjed. Ikke alle forstår at din tid også er viktig. Enda vanskeligere er det å si nei, fordi vi vet at nei-et ikke rammer menneskene, men uskyldige dyr.

Etter at jeg avviklet omplasseringen, ser jeg at jeg fremdeles har en misjon når dyreeiere henvender seg hit. Misjonen min nå er råd og veiledning og formidling av løsninger....

Økonomi og støtteordninger

Det finnes mange måter å drive omplassering på, og mange ungdommer har en drøm om å starte med omplassering, hjelpe dyr og tjene penger på dette. Mange har også søkt om betalt arbeid her. Det satte tankene mine i sving når det gjaldt driftform. De fleste driver omplassering som en "hobby" og bruker sine egne penger på dyrene. De tar gjerne et lite gebyr, for å dekke inn de reelle utgiftene. Noen få har gjort omplassering til et inntektsgivende arbeid, ofte kombinert med f.eks. kurstilbud, pensjonat/pass av dyr og andre tilbud ( f. eks. salg av utstyr etc).

Man kan søke støtte gjennom kommunen, eller legater og man kan også samle inn penger på ulike måter. Noen har loddsalg, andre selger ting til inntekt for dyrene, andre igjen har loppemarked, eller støtteordninger i form av medlemskap/blader osv. Noen har adopsjonsordninger også. Har man et organisasjonsnummer, kan folk støtte økonomisk, og samtidig få skrevet av dette på skatten. Hvor mye man kan hente inn av økonomisk hjelp ville jeg snakket med ligningskontoret om. Det er også en stor fordel å føre en regnskapsbok, og da med alle utgifter relatert til omplasseringen, også om det så gjelder en pakke gulrøtter til kaninen.

Jeg husker at jeg regelrett fikk sjokk, megasjokk, da vi gikk ut i BA med Lady-saken. En hund som var født med en missdannet fot. Jeg hadde håpet på en kronerulling som kanskje ville gitt noen tusenlapper...så vi i det minste kom litt lengre til målet...en operasjon til 20-30.000 kroner. Og inn kom det over 80.000.- Jeg fikk regelrett sjokk. Det første jeg gjorde var å ringe ligningskontoret. Pengene skulle jo ikke gå i min lomme, og jeg ønsket ikke at dette skulle komme på min ligningsattest som inntekt. Men, jeg fikk forklart at jeg bare skulle sende avisutklippet, og en redgjørelse for saken til ligningskontoret. I tillegg åpnet vi en egen konto der alt som kom inn var øremerket til Lady. Altså gikk ikke en krone til de andre dyrene. Pengene har blitt forvaltet på en flott måte av ny eier til Lady. Hunden fikk operasjonen og oppfølgingen med trening osv. I tillegg har en andel i treningssenteret Lady bruker, gitt hunden tilgang på en bedre økonomisk måte for videre trening resten av livet hennes.

Det er lurt å ta turen rundt til dyrebutikker og ta gjerne telefoner til leverandører av dyreutstyr. Noen ganger sponser de deg med utgåtte varer, eller defekte varer eller fôrsekker som er returnert eller gått i stykker. Jeg er selv utrolig takknemlig for all hjelp/sponsing jeg fikk fra alle på ulike måter. Private kom med utstyr de ikke trengte lengre, noe hentet jeg og noe ble levert. Hver eneste "gave" varmet meg så utrolig mye.

Mange frivillige organisasjoner er avhengig av sponsing og økonomisk støtte. Hadde vi gått videre med å utvikle dette til et foretningskonsept, måtte vi over en stor barriere av holdninger til folk.

Hvem skal egentlig ta det økonomiske ansvaret? De som i første omgang eier dyret, eller de som skal overta et dyr? Hmmmm.....Kanskje burde begge parter gjøre dette sammen med oss som stiller vårt hjem og vår tid til disposisjon for...andre?

Nå skal ikke jeg legge ut i det vide og det brede hvor mange penger jeg brukte disse årene annet enn at totalen ble flere hundre tusen kroner. "Dumskap" og "snillisme" kalte mange dette, men for meg var det en livstil og idealisme. Enda mer kritikk fikk jeg fra venner som kjente meg som "selger og kremmer" og som nå så at jeg  ikke evnet å dra denne biten frem i noe som kunne gitt meg et intekstgivende arbeid.

Vel, jeg jobbet faktisk i 4 år med en forretningsidé. Den ble også "godkjent" av Bjørnefjorden Næringsutvikling. Fremdeles sender jeg takketanker til Tor Helge Eiken, som var en fantastisk motivator og dyktig organisator. Tanken min den gang, var at jeg på bakgrunn av rundt 4500  (Ca. 3500 besøkende) årlige telefon- henvendelser skulle åpne en opplysningstelefon på et 820-nummer. Hvorfor ikke? Jeg brukte timevis i telefon hver dag...ofte ringte jeg opp igjen til folk til deres mobil, med min private telefon. Så i stedet for å bruke 3-5000.- i telefonutgifter i kvartalet, kunne jeg tjene 3-4 kroner i minuttet. Fra 2000 ble internett et vanlig forum for folk flest å nytte seg av. Så når folk da ringte meg for å få telefonnnummert til dyrebeskyttelsen, et veterinærkontor eller ville spørre meg om en kanin kan spise gulrot...ja hvorfor skulle jeg betale dem for disse opplysningene? Og mange ba meg ringe opp igjen, fordi de ikke hadde penger på kontantkortet sitt. De som derimot ringte for å anskaffe dyr, ville jeg gi et annet nummer til, eller ringe opp igjen. Eller jeg kunne henvende dem til e-posten min....Uansett, har man mye kompetanse om noe, bruk det for det det er verdt...ikke sant?

Del to i mitt prosjekt var hefter. Jeg lagde 3 hefter med tema 1. Kaniner og gnagere. 2. Hunder, katter og ildere. 3. Fugler. Heftene innholdt informasjon om stell, pleie og ernæring. I tillegg en del råd og tips og info om dyrene/fuglene og utstyr mm. Det som var genialt var sjekklistene som også butikkene kunne bruke når det gjaldt utstyr til dyrene. Mange butikker "glemmer" mersalget, og dette var en fin måte å øke kvaliteten på, både med info til kunden som kjøpte dyret/fuglen, og øke mersalget i butikken når det gjaldt utstyr. Heftene ville koste under 50.- og dette var noe de fleste kunne ta seg råd til:-) Planen var å selge disse både til dyrebutikker, bokhandlere, veterinærkontorer og andre som omsatte dyr. Husker jeg fikk laget protomodell for knallstilige sjokkselgere som kunne plasseres lett på en disk eller en hylle:-) I tillegg jobbet Mette og jeg en lengre periode med utkast til A4 kort som skulle komme i en serie med 12 kort. Kortene var så nydelige, altså. DET var Mettes fortjeneste. I tillegg inneholdt alle kortene en dikttekst som handlet om hva dyret trengte:-) Åååå, så gøy det var å jobbe med dette. Altså et kort som både var dekorativt, informativt og som kunne brukes som gavekort/ eller henges opp som "bilde" på veggen:-) Ja, ja...det var tider det. Kortene skulle koste 25.- Jeg var den gang i kontakt med Stokke Trykk som hadde knallgode priser og betingelser.

Del 3 i prosjektet mitt var den vanskeligste delen. Nemlig selve omplasseringen. Hadde jeg innført gebyrer både på inn og utlevering av dyrene, kunne det reist økonomien min så betraktelig at jeg kunne brukt pengene til fornyelse og bygging av både skikkelig uthus og voliérer. I stedet gikk jeg hele tiden med "tap". Om noen går til veterinær for å avlive et dyr, ja så koster dette penger. Og om de skal annonsere i avisen, ja så koster dette også penger. Og om folk skal kjøpe seg et dyr, så koster jo dette også penger, ikke sant? Så om jeg hadde lagt meg godt under disse prisene, betyr det at jeg pr. dyr kunne fått inn ca. 100.- kroner. Altså 50.- for innlevering, og 50.-. for utlevering. Ikke så mye for noen av partene når vi snakker om en kanin eller en undulat? Og hvorfor bare sååå lite? Hva med 100-200.- for innlevering og 50.- for utelevering? Det året jeg omplasserte 1250 dyr....Bare med en hundrelapp pr. dyr kunne jeg altså dradd inn 125000.

I 2004 var jeg bare nødt til å innføre gebyr på hundene. Dette var fordi jeg gikk inn i det nye året med nesten 20.000 i gjeld til veterinærkontoret...på andre manns hunder/dyr. Men, hovedsaklig kostet hundene mye. Etterhvert fikk også alle med seg en "startpakke". Denne inneholdt som regel en 15 kg. sekk med fôr, mat og vannskål, halsbånd og kobbel, et teppe eller seng og leke. Dette fordi mange hunder kom inn med minimalt av utstyr, og ofte nedslitt utstyr. Gjennom sponsing av en del av fôret og gode betingelser spesielt hos Os hundeservice, mener jeg selv at det ble en høyere "kvalitet" rundt hundene når de var riktig utstyrt. Når jeg skriver at hundene kostet mye, vil jeg her gi noen eksempler: Hund kom inn med lus, som vi ikke viste om. Kom i fosterhjem med annen hund. Begge måtte på lusekur. I tillegg kunne hunden være stygg i pelsen, måtte klippes, eller ha tannstein ( måtte skrapes hos veterinær), behandling av tannproblemer, utreding av hudproblemer, kloklipping, stressymptomer ( innkjøp av D.A.P), trengte ulikt ekstrautstyr, f. eks. bur osv. Ved bruk av gebyr fikk jeg dekket inn det hundene trengte. Ble det overskudd, hadde jeg en egen konto der alt til dyrene ble satt inn. Så hadde jeg litt i reserve til neste hund som trengte hjelp.

Hadde jeg tenkt forretning i dette, ville jeg tatt avlivningsgebyr på hunden. Altså rundt 1200-1500 for innlevering. Greit for en som alikevel ikke kan ha hunden lengre. Hunden blir reddet, blir tatt hånd om og de slipper mer ansvar. Og de som henter hunden kan jo også betale rundt 1000-1500. Mange av rasehunder med papirer kunne jeg sikkert ha tatt litt mer for. Hadde jeg det gjort, kunne 100 hunder årlig gitt meg/ dyrene 200.000 om jeg holdt meg til en tusenlapp inn og en tusenlapp ut. Hadde jeg vært enda mer "smart" kunne jeg forlangt at alle hunder skulle vært vaksinert og helsesjekket på forhånd..og hildrandedu hvor mye jeg kunne spart på den biten. Jeg kunne nesten vært "millionær" jeg, hvis jeg hadde satt forretningsidéen ut i livet, men som sagt var det absolutt ikke pengene som drev meg. Tvert i mot har jeg sagt tusenogti ganger at jeg aldri i mitt liv har følt meg så rik som disse årene hvor jeg IKKE tenke på akkumulert omsetning, salgsresultater og personlige salgsmål. Jeg var regelrett drittlei hele den biten ettermange  år som selger. Likevel deler jeg dette med dere, fordi det er mulig å tjene penger.

Er man enda litt smartere og kanskje litt mer "kynisk" velger man regelrett vekk syke dyr. Det er de som kun tar inn friske dyr, og sparer seg for vanvittig mye utgifter. Og likevel gjør de en god jobb, fordi de tross alt redder friske dyr. Noen siler også vekk dyr etter kjønn, farge osv.

Den siste biten innen økonomi og inntekt som jeg vil skrive litt om, er dyrepensjonat ( fugler, smådyr, hund eller katt osv). Det finnes knapt et dyrepensjonat for annet enn hunder og katter i dag. Hvis du vil tjene penger, er det MYE å hente inn på smådyr pensjonat. Husk bare på at det er sesongbetont. Ofte er det slik at når det er ferietid, og litt før denne ferietiden, vil flere omplassere dyrene sine. Jeg har tenkt mye på om dette kunne vært unngått hvis det fantes langt flere dyrepensjonat. Også i dette tilfellet ville jeg kontaktet distrikstveterinæren og hørt hvordan kravene er for å driver dette sesongrelatert, og hvilken krav soom stilles for å godkjenne et permanent rom til slikt formål. Enkelte drar inn over 80.000 på noen sommermåneder, og etter det jeg vet har prisene nå økt på smådyr. Fordelen med oppbevaring for andre, er at de fleste har med bur og utstyr, og noen også mat. Det som er viktig er at det skrives en avtale for innlevering og henting, navn, adresse og telefonnummer. I tillegg anbefaler jeg en kontrakt der du fraskriver deg utgifter til veterinær ved nødvendighet, død som kan forekomme og en fastsatt frist for henting ( hvis de ikke dukker opp innen 14 dager etter hentefrist, kan du stå fritt til å selge/omplassere dyret).

Eksempler på døgnpriser:

Undulat i bur kr. 25.- Større fugler( større bur) kr. 45.- inkl. mat.

Kanin/marsvin/chinchilla med innebur kr. 45.- 2 dyr i samme bur kr. 75.-

Hamster/mus/degus/tamrotte/ørkenrotte kr. 30.- og 2 dyr i samme bur kr. 50.-

Tillegg for lån av bur kr. 20.- pr. døgn

Ansvar og ulemper

Om du velger å drive smått og godt og ha dette som en hobby, så gjør du alikevel en stor innsats. Om du kan hjelpe noen få dyr, så er dette en like viktig og flott innsats som de som driver et større hjelpesenter. Knytter man seg opp til hjelpesentrene, har man også et mindre ansvar. Selvfølgelig har du et ansvar for å ta vare på dyrene, stelle dem og gi dem riktig pleie osv. Likevel ligger det administrative hos andre...og det kan være lurt. I dag er det veldig vanskelig for mange dyreorganisasjoner å finne nok frivillige innen de ulike grenene av dyr. Jeg syns dette er rart, for de fleste har noen meter ledig plass og kanskje et helt rom, eller et hus eller leilighet der de kan huse noen få dyr. Det er også kjempe trist at ikke flere organisajonser som skal hjelpe "alle dyr" har nok folk til å sette igang gruppearbeid for å hjelpe flere arter. Jeg er helt sikker på at det finnes mange, mange flere som kunne stilt litt av sin tid til disposisjon. For det er jo slik at jo flere som drar lasset, desto mindre ansvar blir det på enkeltpersoner.

Jo færre organisasjoner, jo lettere er det også for folk å "finne frem". Men, en organisasjon kan ikke komme videre, uten din hjelp. Jeg har veldig sansen for "pyramide" prinsippet. En leder finner to nøkkelpersoner som lederen lærer opp. Når disse er opplærte, skal de finne sine 2 nøkkelpersoner å lære opp. Slik vokser en organisasjon, og arbeidet fordeles likt. En dårlig leder gjør ofte det stikk motsatte: tviholder på sin nøkkelposisjon på toppen av pyramiden og brenner seg fullstendig ut fordi alt ansvaret faller øverst. Enda en viktig del av pyramide-prinsippet er at om lederen må "pause ut" eller slutte, så står det solide og kunnskapsrike folk under som kan overta på en lettere måte. Når en organisasjon har vokst seg sterk, med nok "grener" under seg, er det også lettere å fordele oppgavene i grupper. Pyramide-prinsippet kan også brukes i butikk eller firma osv.

Når man driver noe selv, står og faller også alle avgjørelser og ansvar på deg som person. Det krever mer planlegging, gode rutiner og være mer løsningsorientert. Alle som driver med dyrevernsarbeid vet at dette er en "sårbar" gruppe. Mange har en oppfatning om at vi er litt "skrullete" Det er viktig at vi viser vår omverden viktigheten av vårt arbeid, men også går foran med gode eksempler i vår "drift". Er det noe mange kjenner til, så er det hvordan negativ omtale sprer seg. Noe kritikk er berettiget, og noe kritikk er uberettiget. Det er også mye følelser involvert i dyrevernsarbeide. Vi har ulike synspunkter og vi har ulike løsninger på ulike problemer. Den tyngste delen av mitt arbeid har vært det enorme ansvaret for liv og død. Avgjørelser som har vært tunge å ta, har jeg som regel rådført meg med andre om, før beslutningene har falt på meg. Det er veldig viktig at vi har gode "dyrevenner" å henvende oss til, rådføre oss med. Like viktig er det at man også kan være enige i at vi kan være uenige...uten at det blir uvennskap. Jo flere man har i sin krets rundt seg, desto mer trygghet har man i det man holder på med.

Ansvaret for et liv gir positive og negative opplevelser. Vi vokser og føler oss utrolig beriket for hvert eneste dyr vi kan hjelpe opp og frem, enten det er rehabilitering før en omplassering, eller en direkte omplassering. Men vi må også tåle og takle nederlagene. Tørre å ta vanskelige beslutninger.Et lite ordatk som har fulgt meg disse årene har gitt meg veldig styrke: Livet er som en skoledag, med sorg og glede i alle fag. I gledens time vi trives best, i sorgens time vi lærer mest.

Dyrerommet (butikk eller privat omplassering).

Husk at miljøet skaper en god atmosfære både for dyrene og de besøkende. Det de ser i burene, selger også.

Husk derfor: Miljø i burene som: Sittepinner av tre, hus av tre, miljøvennlige og ufarlige leker, kalk og saltstein osv.

Mal gjerne veggene i en svak og lys gul tone. Det er elegant og varmt. Skaff enkle rammer til plakater og sørg for at veggene er reine. Setter dere opp baderomsplater på veggene bak burene, er de meget lette å holde reine.

Midt i rommet kan dere lage et alternativt bur med alternative løsninger i naturmateriale. Folk elsker kreativitet og forslag til andre burløsninger.

Sørg alltid for at dyrerommet er rent, med nok mat og vann. Bruk heller større skåler og vannflasker hvis disse stadig må fylles på. Jeg gikk på limpinnen med at folk kom til alle tider, og det er helt umulig at et dyrerom til enhver tid er 100% "reint". Selv om du har kostet og vasket og skiftet på burene, vil det alltid bli "gris" når man holder på med burdyr. Jeg anbefaler derfor besøkstid, også for at dyrene skal ha ro. Driver man butikk, så holdt dyrerommet stengt i reingjøringperioden. Rommet skal være rent og ryddig før åpningstid, og syke dyr skal ikke sees på et dyrerom.

I butikken. ( Kan også brukes ved omplassering)

Lag en startpakke for fugl og gnager. Sett frem et bur som inneholder liten pose spon og høy, matskål, vannflaske, bok/infoark om dyr, kalk og saltstein, klotang, godbit, fôr og f. eks sele (til kanin). OBS! Sele må ikke settes på kanin før den er 4 mnd. Da er skjelettet ferdigutviklet. Gjør det samme hva gjelder f. eks undulat. Fjern plastpinner, sett inn trepinner, sand, mat, gode leker, kalkstein, huske. Dette gir kunden en idé om hva de faktisk trenger. Driver man omplassering, kan man fint selge utstyret med et dyr. Jeg lagde startpakker til dyrene for kr. 100/150 .- og 250.- Da fikk de med seg til f. eks. marsvin: En sekk med høy, en sekk med spon, en bærepose eller stor brødpose med fôr, saltstein, kalkstein, matskål og vannflaske og ved overskudd en klotang. Jeg kjøpte spon billig, og så kjøpte jeg høyballer av bonden her. I tillegg kjøpte jeg store sekker fôr og fikk avtale med butikker om salg av salt og kalksteiner. Klart butikkene syns det må være kjekt å få solgt noe også vi deg? Jeg fikk også gode avtaler med butikker, der kunder fikk rabatt ved kjøp av startpakker til dyr, og jeg sendte mange til disse butikkene.

Stå aldri å heng ved kassen/ snu ryggen til en kunde. Dette gjør atmosfæren lukket for kunden. Vær aldri redd for å si: ”dette vet jeg ikke”, fremfor å gi uriktige opplysninger. Føler kunden seg overkjørt kommer de sjelden igjen. Avslutt en handel med å ønske dem en god dag. Dette setter kunden pris på. Vær forsiktige med bombastiske påstander. Led heller kunden inn på alternative forslag på en myk måte, selv om du vet du har rett. Gi tyde4lig beskjed om at kunden kan ta kontakt hvis de lurer på noe. Jeg anbefaler at butikken har "kloklipp" gratis til kundene. Dette gjør at man får kunden tilbake, kan se hvordan dyrene har det, og bygger  et tillitsforhold til kunden. Ofte vil de også stille spørsmål når de er innom for kloklipp. Dette kan også gi mersalg/fast kunde osv.

Ryddig butikk, viser en ryddig betjening. Lov aldri mer enn du kan holde. Snakk om produkter du kjenner godt.

Tenk temaer for kunden. Tenk temauker for salget.

Eks:

Høst: Refleksbrikker for hund, innebur til kaninen, regndekken til hund, jakt produkter, dressur midler etc.

Vinter: Potesalve, seler, juleprodukter, ekstra tilskudd. Dekken, etc.

Vår: Kanin produkter, redningsvest hund, ”splash” frie skåler, bur til bil, katteprodukter etc.

Sommer: Utebur, luftegårder, etc.

Her er forslag til temauker: Pelsstell/ Tannstell/ Ernæring/ Akvariet/ Førstehjelp /stell ører etc./ Smådyr/gnagere/ Katt, toalett, bånd etc./ Fugl/ Leker/aktivisering

Dyrene.

Sjekk alltid om dyrene er vant med vannskål eller flaske. Sjekk tenner og testikler/kjønnet for skader. Sjekk når dere leverer dyrene at tenner og klør er bra. Dette liker kunden. Legg med et skriv ved salg av smådyr, som tar for seg stell etc..

Sørg også for at nebb og klør ikke blir for lange på fuglene. Alle syke dyr skal ut av butikken og inn på egnet rom.

Dyr som kommer inn, bør ha mest mulig ro den første dagen. Jeg vil anbefale en karantenetid på 3-7 dager. Dette fordi man unngår å selge dyr som kan være syke/bære med seg sykdommer. Første dagen skal gnagere og kaniner bare ha høy og vann etter transport.

Ha en ”Førstehjelpspakke” stående for mindre skader etc. til dyrene.

Den bør inneholde: bomull, Pyrisept, Q-tips, kompress, sår pudder, sårsalve, pinsett, avbitertang (tenner), klotang, 1 flaske blåbærsaft mot diaré, en flaske sviskesaft mot forstoppelse, Biola og morsmelkerstatning. 1 pakke salt og 1 pakke druesukker. Bland ½ ts salt og ½ ts sukker i ½ liter varmt vann. Brukes som førstehjelp ved slappe dyr. Ved bittskader, husk at bittsåret ofte lukker seg, og at det dannes betennelse under såret. Derfor MÅ dette reingjøres umiddelbart. Kontakt veterinær hvis noe ikke bedrer seg innen 12-24 timer. Dyr som er syke skal ha ro og varme.

Opplysninger som er gitt på denne siden kan inneholde feil. Jeg tar gjerne i mot innspill fra andre. Du kan sende dette på e-post: eurozoo@online.no

Bekreft om jeg kan bruke innspill på denne siden. Kommer mulig mer på denne siden.

Anne, 2010

Sakset fra internett:

Andre hobbyinntekter: Ligningskontoret legger til grunn at inntekt av hobby er skattefri, men er virksomheten egnet til å gi overskudd over tid og har et visst omfang, da kan overskuddet bli skattlagt. Her vil praksis variere fra ligningskontor til ligningskontor. Selv om du selv kaller virksomheten for hobby, kan skattemyndighetene kalle det næring.Under 40 000 kroner: Hvis du er ungdom eller enslig og tjener under 39 997 kroner i ett kalenderår, betaler du ikke skatt, uansett arbeid. Du må da få et frikort fra skatteetaten som leveres arbeidsgiver. Tjener du mer, må du ha skattekort.Dugnad uten betaling: Utfører du dugnadsarbeid uten betaling, betaler du ikke skatt av dette.Oppdrag under tusenlappen: Lønnsinntekt fra samme arbeidsgiver på inntil 1000 kroner pr. år er skattefritt og skal ikke oppgis, både som vanlig arbeid og hobby. Du kan ha mange ulike arbeidsgivere som betaler deg inntil 1000 kroner i ett kalenderår. Så lenge lønnen eller honoraret er under tusenlappen fra hver, slipper du å betale skatt.Arbeid i hjem: Fra i år har Stortinget doblet grensen for skattefrihet ved arbeid i hjemmet. Det betyr at hvis du tar arbeid der utbetalingene er 2000 kroner eller mindre, er ikke den du tar arbeid hos pålagt å lønnsinnberette beløpet til skattemyndighetene, og for arbeidstager er inntekten skattefri og skal ikke føres opp på selvangivelsen.Arbeid for forening: Lønnsinntekt eller honorar på inntil 2000 kroner fra en ideell organisasjon, som et idrettslag, forening eller en menighet er skattefri. Også her kan du ha flere arbeidsgivere uten at du får skatt, bare beløpsgrensen holdes.Noen pensjonister: Enslige pensjonister som har en inntekt før særfradrag på inntil 99 600 kroner betaler ikke skatt. Gjelder også for trygdede under 67 år, for eksempel uføretrygdede.Pensjonistektepar som har en inntekt på inntil 163 300 kroner (medregnet rente av nettoformue over 120 000 kroner) slipper også skatt. Gjelder også for trygdede under 67 år, for eksempel uføretrygdede.

DERFOR BETALER VI IKKE HOBBYSKATT

De fleste går sannsynligvis med underskudd av hobbyvirksomheten sin. Utgifter til utstyr, råvarer, materialer, maskiner og lignende overstiger som oftest de samlede inntektene på salg av hobbyprodukter. Derfor har det ikke vært aktuell politikk å innføre skatteplikt på hobbyinntekter. For hvis det hadde skjedd, ville vi også etter norske skattebestemmelser ha rett til fradrag for utgiftene vi har på hobbyen vår. Og når de fleste som driver med en hobby, likevel går med underskudd, ville ikke staten samlet tjene penger på å legge skatt på slik virksomhet. I stedet har staten heller sørget for en flytende grenseoppgang mellom hobby- og næringsvirksomhet, for å hindre at næringsvirksomhet blir drevet under dekke av å være hobbyvirksomhet.

Hvordan kan jeg vite når inntekter fra hobbyen min skal beskattes?- Tjener du penger på andre hobbyprodukter enn de som er nevnt i skatteloven, som egentlig er alt som ikke er naturprodukter, så er det opp til ligningskontoret å gjøre en skjønnsmessig vurdering, sier Løvaas. Skatteplikt er aktuelt når virksomheten er egnet til å gi overskudd over tid og er av et visst omfang. - Men dette er jo lite presist, og mange ligningskontorer vil vurdere like tilfeller ulikt, slik at noen må betale skatt der andre slipper. Hvorfor er ikke skattereglene klarere på dette området?- Det er vanskelig å ha klare beløpsgrenser for alt, sier Løvaas som mener slike regler lett vil kunne misbrukes.- Vi kan ikke kalle alt vi tjener i fritiden hobbyinntekt. Tjener du flere titusener hvert år på salg av stikkekofter eller bunadsskjorter, da er det grunn til å se om virksomheten går med overskudd. Selv om timelønnen er lav, er det forholdet mellom utgifter og inntekter som bestemmer om dette er næring eller hobby. Har du overskudd over flere år, da ligger det et økonomisk motiv bak virksomheten, og du driver næring i skattemessig forstand og blir regnskapspliktig. Næringsoppgave (RF 1175) og personinntektsskjema (RF 1224) må fylles ut. Overskudd gir skatt. Vedvarende underskudd eller minimale overskudd i flere år kan gi skattefritak.Hobbykunstnere som gjerne selger malerier eller andre arbeider med gode inntekter ett år, for så å gå med underskudd andre år, kan etter skjønn gjerne få null i skatt av virksomheten alle årene, sier Dag Løvaas.