Produktinfo hunder

Det mangler ikke på dyrebutikker her landet. Mange av butikkene skiller seg lite ut hva gjelder sortiment.

Jeg har selv jobbet i fire ulike dyrebutikker. For noen år tilbake hadde jeg en forespørsel til Distriktsveterinæren om muligheten for en kampanje hva gjaldt dyrebutikker. Jeg mente at en månedlig vurdering i hver butikk, ville skjerpe butikkene til enda bedre dyrehold, rengjøring og service. Den butikken som hadde gode forhold ville få en Diplom. Tre kriterier skulle ligge til grunn for vurderingen:  

Dyreholdet.( Miljø, bur-størrelse, tetthet av dyr i burene og renhold).

Service. ( Informasjon til dyreeiere, tilgang til litteratur, dyrevennlige produkter og kunnskapsnivå hos de ansatte.)

Profil. ( Hvordan butikken er lagt opp, om det er lett å finne varer, at varer ikke er utgått på dato, sortiment og tilgjengelighet).  

Dessverre hadde ingen kapasitet eller interesse for dette. 

Jeg har vært innom mange butikker. De fleste butikker har det samme varepartiet og stort sett de samme prisene. Noen skiller seg ut. Det finnes etter det jeg kjenner til noe få butikker som ikke omsetter dyr, men har kun salg av dyreutstyr. Mange veterinærkontorer selger også en del utstyr og fôr. Kjenner du til flere dyrefrie butikker, vil jeg gjerne du sender meg en mail og gir beskjed om dette.

Jeg vil anbefale at man holder tunga rett i munnen når man skal gå til innkjøp av hundeartikler. Det er mye rart på markedet, som ikke nødvendigvis er så dyrevennlig. Som jeg tidligere skrev, så har også veterinærkontorene nå utsalg av både utstyr og fôr. Mye av det er likt med artikler i dyrebutikkene. Det eneste jeg stiller meg kritisk til, er fokuseringen på fôret hos veterinærene. Så lenge hunden er frisk er det lite forskjell på merkene i dyrebutikker og veterinærkontor. Mange stoler blindt på hva butikker og veterinærer anbefaler, for senere å komme i en ny butikk eller et nytt veterinærkontor og få helt andre anbefalinger.

Det har blitt stor profitt med salg av utstyr til være kjæledyr. Veldig mange produkter er kostbare og unødvendige. Mye kan man også lage selv. Jeg har skrevet om dette litt lengre ned på siden.

Jeg har valgt å legge noe av informasjonen på hjemmesiden, nettopp for å øke kunnskapen og veilede i jungelen av produkter.

ERNÆRING  (hund)

Riktig ernæring kjennetegnes i blank fin pels og en sunn hund. Dagens høykvalitets fôr selges via forhandlere, veterinærer og dyrebutikker. Fôret er som regel delt inn i: Valpefôr, voksen/ aktiv, voksen/ moderat aktiv, voksne sensible (pels/mage), senior fôr og lett fôr. Det finnes også vegetarfôr for hunder. I tillegg har enkelte produsenter økt sortimentet betraktelig hva gjelder rasehunder, og størrelse på hunder.

Ønsker man å skifte fôr er en tommelfingerregel å ta 2/3 av tidligere fôr med 1/3 av nytt fôr i 3 dager. Deretter 2/3 av nytt fôr med 1/3 av tidligere fôr i 3 dager. Man unngår da mageproblemer ved for brå overgang. Det anbefales tørrfôr fremfor våt fôr, pga. holdbarheten, pris og kvalitet. En kombinasjon av ren vom og tørrfôr er også bra. Man kan også bruke ren vom tilsatt vitaminer, mineraler og sporstoffer.  

Våt-fôr skal ikke stå fremme lenge før det begynner å bli full av bakterier. I dag ”bugner” det av ulike merker på fôr. Alle produsentene mener selvfølgelig at deres fôr er det beste. Velg gjerne fôr etter oppdretters anbefaling, dyrebutikkens anbefalinger og hva hunden liker. Høykvalitetsfôr inneholder alle de næringsemner, mineraler, sporstoffer og vitaminer hunden din trenger. Et lite tips til slutt: Ingen ulv våkner opp i sin skog med et ønske om biff med saus og pommes frites. Det som vi liker er ikke nødvendigvis sundt. Det er det heller ikke for hunden. Selv en kresen hund vil neppe sulte foran matskålen. Unngå for all del melkesjokolade, taco, pizza, bløtekake og tullemat for hunden. Da unngår man samtidig mulige vektproblemer og pelsproblemer. 

Til ettertanke er det jo interessant at vi ofte er flinkere til å gi hunden riktigere ernæring, enn oss selv.

UTSTYR 

I et virvar av utstyr kan man fort bli forvirret. Man behøver ikke kjøpe seg ”fattige” på utstyr. Riktig utstyr kan derimot gjøre arbeidet lettere, vedlikeholde og forebygge, samt utvikle muligheter for hund og eier. Det anbefales å anskaffe det meste av utstyret før anskaffelse av hunden. Basis utstyr skiller lite mellom valp og voksen. Be gjerne oppdretter/tidligere eier å informere hva utstyr som din hund trenger. Da det er mye å velge mellom, har jeg beskrevet produktene ut i fra egen erfaring og kunders tilbakemelding. Det vil alltid være ulike meninger om hva som er best og riktig. Det er din hund og dine valg. 

MAT OG VANNSKÅL 

Skåler i rustfritt stål er både hygienisk og varige. De fleste er skli-sikre og bites ikke så lett i stykker som plast. Keramikk skåler er også populære. Men, keramikkskåler produsert i enkelte land kan avgi helsefarlige gasser. Keramikk skåler er foholdsvis tunge. Ta hensyn til at hunden vokser fort ved valg av størrelse. Det finnes egne skåler til hunder med hengeører (Spaniels) som hindrer ørene i å bli full av mat og vann. Stativløsninger er definitivt å anbefale, spesielt for større hunderaser. Hunder som lett får luft i magen blir bedre av at fôrskålen står i høyde med halsen. Husk at selv om skålen er stor, skal den nødvendigvis ikke være full av mat. 

Min anbefaling: Matstativ

HALSBÅND/VOKSEBÅND/VOKSENBÅND 

 Til valpen velger vi et rimelig halsbånd, da den vokser fort. De fleste halsbånd er regulerbare og laget i skinn/lær/stoff/vinyl. Mange velger et ”hentebånd” eller et ”utstillingsbånd” den første tiden. Båndet er tynt og henger sammen med koppelet. Diise båndene er ubehaglig for hunden over lengre periode. Det beste er Stoff/ lærbånd uten strupe effekt, samt kobbel som er regulerbart i lengden. Når hunden er 6 mnd., ser vi bedre konturen av antatt størrelse som voksen. Vi velger nå et behagelig bånd etter 2 behov: Tur eller dressur.  

Det finnes 2 hovedtyper halsbånd: Regulerbart (rundsydd, halvrundt og flatt) med lås, og strupebånd, halv-strup. Halv-strup har en bremse på strupe effekten. Strupebånd kan ofte kombineres med og uten strupeeffekt, men det er hundens hals som bremser strupeeffekten. Avhengig av rase brukes bånd i skinn/lær/kjetting/stoff eller vinyl. 

Rådfør deg med hva som egner seg best til din rase/type hund. Ta også hensyn til at stoff og lær kan farge av og at lær bånd bør impregneres. Et godt dressurkurs forebygger behov for strupebånd (som ofte missbrukes). Pigghalsbånd anbefales ikke, da disse lett knuser strupehodet på hunden!!!

Min anbefaling: Regulerbart lærhalsbånd uten neoen form for strupeeffekt. ( Enkelte halsbånd av stoff/vinyl er også ganske bra)

KOPPEL/LENKE/FLEXI LINE/DRESSURLINE 

Kobbel finnes i ulike lengder. Vi velger etter behov om det skal være i skinn/lær/kjetting eller stoff. Impregnering av skinn/lær øker holdbarheten. Skill gjerne mellom tur og dressur koppel.  

Min anbefaling: 2 meter kobbel i stoff som er lett å krølle sammen i lomma og tørker fort.

Korte bånd gir bedre kontroll på hunden. Til hunder som trekker mye anbefales i tillegg til ”turkoppelet”, et ”by koppel”. Dette båndet er kun et håndtak med lås, som gir deg god kontroll over hunden. ”Flexi Line” anbefales ikke til valper, da dressur og kontroll på hunden ofte kommer ut av kontroll. ”Flexi Line” egner seg derimot godt til voksne, dresserte hunder i tursammenheng. Mange velger ”Flexi Line” som en erstatning til koppel, og lar barna lufte hunden med dette. Tilbakemeldinger viser derimot at ”Flexi Line” gir en uønsket atferd i bånd, og barna har liten kontroll når båndet er i full lengde. 

Min anbefaling: Jeg foretrekker det originale merket Flexi Line. Har prøvd ulike etterligninger, uten å bli overbevist.

Dressurline/ langline er et tynt bånd/tau på 10-25 meter. Denne linen bør være i kunststoff/gummi (slik at den ikke blir tung når den blir våt). Dressurline brukes for å ha kontroll og kontakt med hunden under trening i dressur. Linen kan også brukes i sporing. Den bør gli lett, så man ikke får brannsår. Linen bør også synes lett i terrenget. Til utstillinger anbefales bånd som setter hunden i fokus og ikke stjeler for mye oppmerksomhet. Snakk med oppdrettere eller andre fagfolk. 

Min anbefaling: Jeg fortrekker gummiliner i orange eller gult. De skal ikke knytes med håndtak.

BØRSTE/KAM/KARDE/GUMMISTRIGLE 

Vi velger etter pelstype. Børsten stimulerer og trimmer pelsen, samt fjerner skitt. Kammen løser floker. Karden fjerner død pels og gir luft. Til røytehunder med ekstra tykk pels er metallstrigle et supert redskap. Mange langhårede hunder får floker/baller som nærmest er umulige å gre ut. Her anbefales en flokekutter kalt ”Mattbreaker”, som kutter flokene på langs uten å ødelegge lengden på pelsen. Gummistrigelen brukes mye til korthåreraser. Den gir blank pels, stimulerer blodsirkulasjonen og fjerner døde hår. 

SAKSER/ENFILERING SAKSER/NAPPEKNIV/KLIPPEMASKIN 

Mange raser krever klipp og trimming av pelsen. Enfileringssaksen tynner pelsen uten å fjerne lengden. Enkelte raser ”nappes” og klippes da de ikke røyter. Nappeknivene tynner, og lar ny pels komme til. Klippemaskiner gir et jevnere resultat enn saks, og man kan velge ulike klippehoder etter hvor mye pels som skal være igjen. Det anbefales at fagfolk klipper de første gangene. Enkelte hundeklubber har også kurs i klipping/napping. Oppdrettere vet hva slags klippeutstyr din hund trenger. 

Sakser finnes i ulike størrelser, og brukes til også finklipping. Det finnes også egne potesakser som er avrundet i spissen. Denne saksen er velegnet til klipping av hår mellom potene. Det minsker risikoen for skade. Fjerning av potehår er effektivt mot fukt og snøklumper. Det anbefales klippeutstyr i god kvalitet. Velg utstyr etter hvor ofte det skal brukes. 

Min anbefaling: Solingen og KW har gode sakser. Mange billige sakser fungerer ikke lenge før de er uskarpe og rett og slett umulige å klippe med. Da kan det fort bli dyrt. Det finnes sikkert mange andre gode merker, ofte kjennetegnes dette på prisen.

SHAMPOO/PELSPLEIE 

Om hunden ikke brukes til utstilling, er vask viktig uansett rase. Velg shampo etter pelstype og farge. Shampo til hund er oftest konsentrert og må blandes ut med vann. Bruk ikke menneske-shampo for voksne, heller da barnesjampoo uten parfyme eller grønnsåpe. Husk å skylle godt ut etter sjamponering, gjerne to ganger. Mange spør hvor ofte hunden skal vaskes. Er hunden veldig møkkete brukes shampo, men ofte er det nok å skylle pelsen for skitt. Dette bør også gjøres etter et bad i saltvann/sjø. For utstillere vaskes gjerne hunden noe oftere, men 2 - 6 g. i året bør være nok. 

Det finnes ulike hjelpemidler for pelspleie i tillegg til sjampo: Floke-løsende utredningsspray, tåre stripefjerner, kondisjoneringssjampo, balsam, kurer, pudder, antistatisk spray og utøyspray. Spør oppdretter, hundefrisøren eller fagfolk i zoo butikken om hjelp til riktig bruk. 

TIPS: Regndress til langhårede hunder holder skitt og fuktighet ute. For ikke å snakke om barnåler og kvister. 

Min anbefaling: Jeg har veldig god erfaring med Bio-Groom, KW og All-in -One system

SOVEPLASSEN 

Hunden skal ha sin egen plass i hjemmet. Kosen å ha den i sengen, kan fort bli til anger hvis den våt og skitten hopper opp i nytt sengetøy. En egen plass gir hunden trygghet, der skal den få fred. Man kan bruke en skaikledd skumgummiseng, sacco-sekk, kurver, fleecesenger, plastseng eller bur. Stadig flere hundeeiere velger bur av flere grunner. Et bur kan stå permanent hjemme, taes med i bil, på båt, på flyturer, ferier og utstillinger. Man kan bruke sammenleggbare eller såkalte transportbur (Godkjent til frakt).  

Mange velger 2 bur til hhv. hjemmet og bilen. Av natur liker hunden å sove i huler. Denne følelsen finner de i et bur. I valpens første tid hjemme, legger vi en grei kurv, gjerne i plast, inni buret. Koseteppet legges i kurven. Plasser buret i et oppholdstrom på dagen, og la hunden de første døgnene sove på soverommet. I bunnen på buret kan legges et skli-sikkert teppe, eller en gummimatte. Enkelte tepper som fåes kjøpt i handelen, trekker til seg fuktighet, men bevarer et tørt overlag, hvis urinering skulle skje. 

Matskåler og sprutefrie vannskåler kan med fordel festes i buret den første tiden og ved reiser. Da unngåes søl.

Et bur i bil, hindrer hunden i å skade seg ved plutselig bremsing. Det må nevnes at mange vegrer seg for kjøp av bur, da dette blir relatert til noe for kaniner og fugler. Hunden venner seg fort til et bur ved å sette den noen minutter inn, gi en godbit, slipp den ut. Gjenta øvelsen med lengre intervaller i buret. Buret blir en soveplass, der hunden kan gå inn og ut selv. De som velger bur er svært fornøyd med denne løsningen. Om du velger seng, ta da hensyn til om du har en biteglad hund. (Sacco sekker og flettede kurver blir fort fortært). Ta også hensyn til reinhold. Hunden liker å bli omsluttet rundt kroppen. Det gir trygghet. Soveplass bør plasseres i et oppholdstrom, da føler ikke hunden seg utestengt. 

Min anbefaling: Bur eller plastseng. Dessverre er det mange som etterhvert missbruker burene og stenger hunden inne mens de er på jobb. Da har de ikke lært hunden godt nok opp til å være alene hjemme. Før burene kom, var det helt vanlig med en sengeplass eller at de hadde sin egen godstol.

LEKER 

Det anbefales leker som styrker bittet og stimulerer hunden. En valp bør ikke ha mer enn to til tre leker. En leke kan også fungere som belønning i dressur. Gode leker er bl.a. Kong i rågummi, gummiballer, en biteknute. ”Kuben” er også en stimulerende leke, som fylles med godbiter. Det kan være lurt å bytte ut leker etter en tid. Da får hunden ny stimulans.

HELSEKOFFERT

En sunn, frisk hund er alles mål. En helsekoffert i huset kan inneholde hjelpemidler både til forebyggelse av sykdom, eller ved behandling av akutte skader. I kofferten kan man ha: Øyebadevann, øre rens, bomullspinner, bandasjer, potesaks, potesalve, potesokk ved kuttskader, ormetabletter( mot hoggorm) og beholder ( fåes hos veterinæren), pillesprøyte, tannskrape, reisesyktabletter, hodeskjerm, så ikke hunden biter av seg bandasje etc.

Kulltabletter, engangshansker, tape og gasbind. Varmeabsorberende teppe, rensevann, hud og sår salve, Dr. Baddaky`s fiskeolje eller annen olje (Hvetekim/lakseolje). Ekstra halsbånd, godbiter, flåttfjerner/ flåtthalsbånd og saks. Obs. Hoggormtabletter og beholder skal alltid henge på halsbåndet.

EKSTRA UTSTYR

Tursele, sykkelsele, pulk og skisele (Nome sele). Pulk, kløvsekk (start ved ca 18 mnd.), apport pinner, refleksbånd, regnfrakk, dekken, jaktdekken. Ikke glem redningsvest for hund. Kondomdrakt (til jakthunder), fløyter, bjeller, navneskilt, Springer (for sykkel). Tispebind, bilbelte for hund, tørkehåndkle for hund (Pluto duken er super). En utrolig billig forsikring er å alltid bruke refleks på hunden.

Belønning/ Godbiter

Det bugner i butikkene av godbiter til hunden. En belønning bør faktisk ikke være større enn en lillefingernegl. Veldig ofte legger hunder på seg ved mye bruk av kjeks og store godbiter som ikke kan dles i midre biter. Ikke all hundesnopen er så sunn, for mye av dette inneholder mye fett. Tips lengre ned for hvordan du kan lage godbiter selv. Pass på at hundesnopet ikke kan sette seg fast i halsen eller i tenna ( spesielt små valper).

DRESSURHJELPEMIDLER

Det vanligste problemet en hundeeier forteller om, er uønsket atferd hos hunden. Det være seg valp, ung hund eller voksen. Sågar 10 år gamle hunder kan endre atferd. Trøsten er at de i så måte er lik oss. Like lett som uvaner tilegnes, like vanskelig kan det være å fjerne dem. For hunden er rutine, motivasjon og repetisjon like viktig som for oss. Det viktigste er at det finnes løsninger for de fleste problemer. Hvis hunden har en slik atferd at man ikke er villig til å håndtere den, er omplassering fremfor avliving en mulighet. Vi mennesker går jo ikke alltid like godt sammen. Det være seg med venner, familie, kjæresten eller kollegaer. En hund fungerer gjerne bedre sammen med en annen eier enn deg.

Omplassering er siste utvei, men mye kan gjøres før det!

Fra 1. dag man mottar hunden starter dressuren. Hunden skal etter hvert lære hvor grensene går, bli husrein, sitte, ligge, bli liggende, gå pent i bånd, komme på kommando osv. osv. Et viktig hjelpemiddel er ”bruksanvisning” i form av litteratur og kursing. Snakk med andre hundefolk og oppdretter. Flere bøker kan nevnes som er særdeles gode: ”Håndbog i hundeoppdragelse” og ”Den store hundebogen”. Disse bøkene er meget bra for nybegynnere. ”Din hund” og ”Din hund fortsetter” er bra for nybegynnere og viderekomne.  Turid Rugaas har skrevet en utrolig god bok om hundens kroppsspråk: "På talefot med hunden". Etter å ha lest denne boken kan du lettere lese hunden din, og forstå den bedre. Du kan også bevisst bruke ditt eget kroppspråk under treningen, men nå på hundens premisser.

Det valpen opplever fra tredje til tolvte leveuke har stor betydning for utvikling av personligheten. Et valpekurs kan påbegynnes før 4. mnd. Det anbefales også ett unghundkurs ved 12-18 mnd alderen. For problemhunder finnes også individuell og gruppeterapi trening. To typiske problem for hundeeiere er trekking i bånd på tur, eller ved møtende hund, samt uønsket bjeffing. Det er viktig å presisere at enkelte raser har et naturlig instinkt i både trekking og halsing (bjeffing). Å fjerne dette helt er å fjerne en naturlig del av hunden. Men, man kan redusere problemene, og forebygge fremfor etterbehandle.

Normalt skal konsekvent trening med kurs og dressur gi et godt resultat. Hovedproblemet er ofte slapp holdning og håndtering i valpestadiet. Dette får kjedelige følger senere. Som regel er hundens unoter eiers feil. Hunden må også få nok sosial omgang med andre hunder hele livet. Man bør også legge inn 15 min. dressur på hver times tur. I tillegg skal turer tilpasses hundens behov for aktivitet. Etter 2-3 mnd. trening pleier ny læring å sitte. Tenk hvor godt det er både for hund og eier å slippe ”pesing” og trekking. Når man møter andre hunder skal man slakke båndet og ikke stramme det. Snakk samtidig rolig med hunden og pust selv rolig.

Løft aldri hunden opp i møte med andre hunder, eller rykk hardt i tauet. Skriker du til hunden, kan dette oppfattes som bjeffing på hundespråk. Dette kan igjen oppmuntre til mer bjeffing fra hunden. Ha en dempet men streng stemme. Gjør dressur til noe moro både for hund og eier og ros alltid hunden ved oppnådd resultat.Det finnes ulike hjelpemidler for hund som trekker. Hva som er viktig er at disse hjelpemidlene bare skal brukes i korte perioder.

Som regel assosierer hunden ”Hjelpemidlene” med noe negativt, og vil endre atferd. Dog må man av og til bruke hjelpemidlene i repetisjon. Hjelpemidler er egentlig ”latmannsarbeid”, da kurs og trening er mye bedre. Det viktigste er å oppnå resultater uten å måtte avlive eller omplassere hunden. Skremmende er det at hovedårsak til avliving ofte er atferdsrelatert.

 ”Antitrekkselen”

Er en sele med funksjon å bremse hunden. Båndet strammer seg ved trekking, og slakkes når hunden går fint. En polstret sele kan skaffes og byttes ut med originalen. Dette gir mindre gnagsår ved langvarig bruk. Antitekksele anbefales ikke på hunder under 2 år. Ved langvarig bruk kan sener ødelegges. Får man ikke ønsket respons etter 1-2 dager bør dette båndet ikke brukes.

Min anbefaling: Jeg mener at tursele har en veldig god effekt for å kontrollere hunden

Snutebånd (Halti) fungerer som en bremse i det hunden trekker. Da blir hodet presset til siden mot fører. Mange synes dette ser brutalt ut, men det fungerer veldig bra så lenge man ikke går og rykker i båndet. (Kan gi nakkeskader). Under innlæringen av "antitrekkselen" eller "Halti", er det viktig at du hindrer hunden i å komme seg videre dit den vil når den trekker. Stopp hver gang den trekker, for så å fortsette fremover når hunden slakker på båndet. Det er ikke behov for verken nøkking i båndet eller "kjefting". Belønningen for hunden under denne treningen er å få gå videre. Hvis hunden går fint i båndet roses den på en rolig måte.problemet mange opplever med Halti er at folk oppfatter hunden som aggressiv. I tillegg kan Halti gi stygge gnagsår på snuten.

Min anbefaling. Bruk vanlig bånd/ Eller sele, og ta heller noen individuelle timer i båndtrening

Bjeffing ved varsel er normalt. En hund som derimot bjeffer på syklende, gående, når den er alene, eller bjeffer lenge etter at besøkende har hilst, har et atferdsproblem. Hvis eier ”bjeffer” på hunden og bruker høyt toneleite, kan dette øke bjeffingen. Hunden tror eier også bjeffer på inntrenger. Hvis hunden bjeffer på forbigående, og ikke blir irettesatt, kan dette øke bjeffe tendensen, da hunden tror målet er nådd, ved å ”jage inntrengeren” som går videre. Bjeffer hunden for å få oppmerksomhet, vil din bjeffing oppfattes som om målet er oppnådd. Uansett bjeffing, bør man få hunden i kommando ”sitt”, slapp av og vent til den er stille før den roses.

”Aboistop/Master Plus”, er et bånd med en dyse som spruter vann eller sitronduft i ansikt/snuteparti. Dette skjer ved at en mikrofon aktiviseres hver gang hunden bjeffer. Det finnes ingen skadelige stoffer i sprayen. Hunden føler allikevel slik ubehag assosiert til bjeffingen at den som regel slutter. Dette bør ikke brukes på nervøse eller underdanige hunder. Heller ikke på halsende jakthunder. Hos enkelte forhandlere kan man også få kjøpt et høyfrekvensapparat som øker oppmerksomheten ved kommando. Man avhenger av at hunden har normal hørsel. Elektrosjokk bånd er helt uakseptable å bruke, uten ved avvennings kurs på sau, med en godkjent instruktør.

Min anbefaling: Trening med hundeinstruktør, sosialisering med andre hunder og miljøtrening

Husk at du er en leder, hundens flokkleder. Vær konsekvent og husk at motivasjon er bedre en straff. Nøkkelordet er tålmodighet.

Det er mange ulike synspunkt ute å går hva gjelder både utstyr, oppdragelse og dyrevelferd. Dog mener jeg at hver og en må bruke sundt bondevett og velge hva som passer best for sin egen hund. Grunnen til at jeg informerer om disse produktene er at mange ikke aner hva som eksisterer og som kan være til hjelp.

Har du gode tips, send meg gejrne en mail.

Optima produkter.

Denne serien av produkter er mye brukt på hunder. Milde og skånsomme og basert på ufarlige ingredienser. Du kan lese mer om optimaproduktene her...

Mer kommer...