Ernæring og sykdommer hos tropefugler

Ernæring/ Sjekkliste/ stell og forebyggelse/ Enkel behandling av sykdom mm.

Denne siden er først og fremst ment for "nybegynnere" på fugl. Jeg har lest mange bøker og artikler om tropefugler, både når det gjelder ernæring, stell, forebyggelse av sykdommer og behandling av sykdommer. For de som vil gå dypere i disse temaene, vil jeg anbefale å snakke med oppdrettere eller "spesialister" innen tropefugler. Nå er det slik at ikke alle oppdrettere og "spesialister" er enige om alt, men disse går tross alt oppi fugler og har gjerne mer inngående kunnskap enn en veterinær som ikke har fugler som spesialfelt. Jeg nevner dette, fordi det finnes tusenvis av fuglearter og mange av disse trenger særskilt kunnskap. Når det gjelder fugler og sykdommer mener jeg det mangler en del fagkunnskap hos veterinærene, men det betyr ikke at man skal unnlate å oppsøke veterinær hvis fuglen er syk. Veterinærer kan kontakte andre fagfolk og dermed gi rett behandling. Mange sykdommer er ernæringsrelatert. Det betyr at med riktig kunnskap om stell og behov, og ikke minst riktig fôr, kan man forebygge mye. Det er ikke gitt at den informasjonen man får i en zoobutikk er fullstendig. Det er ingen kvalitetssikring når det gjelder kunnskapsnivået hos de som jobber i en dyrebutikk. Det er derfor jeg anbefaler å snakke med oppdrettere, å innhente informasjon om den fuglen man vil anskaffe enten via internett eller ved å kjøpe fagbøker. Mange fagbøker er skrevet på engelsk til orientering. Det er hundrevis av artikler på nettet om fuglehold. Mye av stoffet er svært detaljert og tungt å lese. Denne siden er en lettere innføring. Skulle noe være feil, setter jeg pris på tilbakemelding om dette.

Sjekklista er ment for hjelp ved anskaffelse av fugler og jeg har valgt å dele inn sjekklista i 3 kategorier:

Mange av de store papegøyene og parakittene bør som innefugler ha en base der man oppbevarer mat, grønt og utstyr. Ellers skal disse fuglene stå minimalt i bur, kun soveplass/spiseplass. Det er helt forkastelig og tullete å bruke flere tusen kroner på et bur som er 50x50x70 cm. Har man ikke plass til noe større enn dette, skal ikke fuglen stå i dette buret annet ved spising/soving. Svært mange av fuglene er såkalte volierefugler. Det vil si at de trenger store bur med gode flyvemuligheter ute eller et eget rom.

Papegøyer og større parakitter lever i skogområder og spiser mye frukt. De kommer fra tropiske land, der luftfuktigheten er forholdsvis stor.

Kan du ikke gi disse fuglene optimale forhold, så ikke skaff deg denne type fugl. Ofte får de problemer med uønsket fjærfelling/ napper av seg fjær, de får psykiske problemer med bl. a dominans, aggressivitet, eller apatiske perioder. De kan også få uønsket atferd i form av at de repeterer mønstre som å gå frem og tilbake, klatre opp og ned, få spesielle hodebevegelser etc. Dette ofte pga. begrenset plass og kjedsomhet.

Innebur bør være min. 1x1x1 meter og med kraftig netting (om man har et bur stående på stativ). Størrelsen må justeres i forhold til antall fugler.Anbefaler å kjøpe netting , sytang og syringer og lage egen bunn av f. eks. stål/aluminium.
De skal ALDRI sitte på plastpinner. Bruk solide greiner som du henter ute i naturen i ulike tykkelser.
Kraftige stålskåler med beholder som skrus fast (de har en tendens til å kaste løse ting rundt i buret). Alternativt er skåler som settes inn utenfra tilpasset buret.
Tau til å klatre i (her kan kjøpes solide tau i jernvaren ( jeg bruker IKKE nylontau)
avispapir eller annet i bunnen ( les mer under papegøyer)
Papegøye eller parakittfôr
Frukt/grønt
Kalkstein eller spesielle kalkskjell
Stiger i tre til å klatre på/ svinge på
Frukt/grøntholder (f. eks. pinner)
Redekasser
klotang
Evet. vitaminer/tilskudd
Megamillets, som er store hirsefrø

Undulater, Dvergpapegøyer og de mindre parakittene liker å fly, de trenger bur der de kan fly frem og tilbake og IKKE bare fly opp og ned. Fugler trives best i flokk, og selv med bare en fugl, trenger de rikelig med plass til aktivisering. Alle tropefugler må ut av burene og få fly fritt i rommet. Det er rett og slett forkastelig og tullete å kjøpe runde bur til disse fuglene. Mange ødelegger halefjærene og runde bur egner seg ikke til fremadflyvende fugler, uansett.

Mange innbiller seg at man får fuglene tamme med mindre bur, og helst at de bare er alenefugler. Likevel har de færreste tid til å temme fuglene og da blir de stående alene i kjedsomlighet og misstrivsel. Fugler griser en del når de flakser med vingene og fuglefrø flyr rundt omkring. Du skal IKKE ha fugl hvis du ikke kan gi dem enten trivsel sammen med en annen eller tid til mye sosial kontakt med fuglen. Mange fugler ender opp alene i et trangt lite bur på kjøkkenet.

Innebur bør være minst 1x.0,5x1 meter. Det er billigere å kjøpe netting, sytang og syringer og lage bur selv. Bunn kan bestilles hos blikkenslagere, eller man lager noe i tre.
Fugler skal ALDRI sitte på plastpinner eller på sandpapir som tres innpå plastpinner. Disse skader fugleføttene. Bruk greiner.
Seljekvister selv med blader gjør nytte som aktivisering hele året.
De skal ha tilgang på matskål og vann automat/skål. De trenger også ekstra skål til frukt
Frukt/grøntholder (pinner kan også brukes til å tre frukt og grønt på)
Kalkstein
Leker i tre eller metall. Ringer må være store nok til at fugler ikke kveles mellom ringene
Speil, leker som er fuglevennlige ( ikke løse deles som kan sette seg fast eller myk plast som de tygger på)
Skjellsand/ fuglesand/ annet bunn materiale
Redekasse
Frukt og grønt
Fuglemat/undulat/parakitt blanding
Klotang
Eggefôr kan også gies innimellom
Evet. vitaminer/ tilskudd
Megamillets eller hirsekolbe

For at vi ikke skal få en laaang liste over fuglearter på denne siden, velger jeg å legge både sissik, astriler og en del andre spissnebbet fugler her.

Felles for disse er at de trenger å være i flokk, de trenger store bur, de kan være i utevoliere hele sommerhalvåret og de er vakre, vakre, vakre:-)

Mange har lett for å formere seg, de stortrives i miljø, og misstrives sterkt i små bur. Runde bur er IKKE egnet til noen fugleart. Dette er dyreplageri basert på gamle inngrodde holdninger om at kanariehannen skulle være til glede både å se på og for sin sang. Ingen fugler fortjener et liv i bur, men skal man først ha, så sørg for å skape et godt miljø med optimale forhold.

Man kan sette sammen mange "Finkearter". Jeg har selv hatt både sissik, astrile og kanarier i sammen. Zebrafinken kan være ganske tøff med napping av fjær til redemateriale.

Det er en god investering å forebygge fremfor å etterbehandle sykdommer. Etterhvert som interessen for tropefugler har økt, har også kunnskapen om fuglenes behov endret seg. Heldigvis har internett åpnet for mye mer informasjon og kunnskap om tropefuglene. I det vi tar dem inn i våre hjem, fratar vi dem samtidig en naturlig biotop både hva gjelder temperatur, fuktighet, mattilgang osv. I tillegg fratar vi fuglene deres frihet til å høre lyder fra artsfrender, fly fritt og selv velge sitt levesett. Jeg er sterkt imot burfugler og burdyr, likevel har kunnskapen økt såpass mye at mange velger bedre levevilkår for fuglene. En utvikling er økt bruk av voliere, som er et stort inngjerdet område, ofte med tak og tilgang på eget hus fuglene kan fly inn i.

Velger vi å ta fugler inn i våre hjem er det svært viktig at vi overholder vår plikt til å gi fuglene riktig stell, pleie og ernæring. Fugler skal ha stram, fin fjærdrakt, klare øyne, normal avføring og være reine rundt nebbet. De skal ha normal hud på beina og de skal ha en fin kroppsholdning. Alt som avviker fra dette, kan skyldes sykdom og hjelp til behandling må skje hurtigst mulig. Det betyr oftere timer enn dager. Jeg gråter blod, når jeg gang på gang har opplevd at fugler som kom hit, kunne vært reddet hvis eiere hadde oppsøkt veterinær bare dager før.

Fuglene som holdes i fangeskap, er prisgitt vår kunnskap om hva som er trygt for dem. Jeg vil anbefale rett og slett å unngå stueplanter der fuglen får fly fritt. Det er ganske mange planter som er giftige for fuglene, og det er ingen garanti for at de ikke vil knaske på dem. Eksempler på giftige planter er bl.a Hortensia, Clematis, Anemoner, julestjerne og liljer. Ikke ta inn greiener fra kirsebærtre og plommetre og både guldregn og enebær er også skadelig. Altså, for å unngå at jeg her ramser opp hundrevis av planter som kan skade, så gjør det til en regel: Ikke stueplanter nær fuglene.

Fugler tåler ikke samme ting som vi nødvendigvis innånder. Det være seg tobakksrøyk, os fra mat , røyk fra peisen osv. Unngå også parfyrmerte duftlys og stearinlys med farge. Teflonbelagte gryter og stekepanner mm, er skadelig ved oppvarming da de avgir en gass som faktisk er skadelig for både mennesker og dyr. Vær oppmerksom på at mange elektriske artikler også etterhvert inneholder teflon ( eks. ovner, hårtørkere, vaffeljern, krumkakejern mm). Duftoljer er også skadelig. Alt av vaskemidler skal oppbevares utilgjengelig for fuglen.

Sinkforgiftning har etterhvert blitt et kjent problem hos fugler. Forgiftning kan medføre alvorlige sykdommer og død. For å kunne stadfeste om fuglen er sinkforgiftet kreves en grundig undersøkelse og blodtest for å se som de finner dette i kroppen. Mange bur og nettingtyper inneholder sink. Når fuglene slikker/gnager på bursprinkleme får de dette i seg. Galvanisert netting inneholder som regel mye sink. Utendørsfugler som står i volierer, kan få sinken i drikkevannet og bunnvann når det regner mye. Man kan forebygge ved å skrubbe sprinklene med stålbørste og eddik. Fugler med sinkforgiftning kan kaste opp, slutte og spise, få endret avføring, nyreskader, fjærplukking mm. Plutselig død er heller ikke uvanlig. En del bur har lakkerte sprinkler og denne lakken kan også inneholde sink. Etterhvert har man blitt flinkere til å lakke med sinkfrie produkter. Sink kan man også finne i visse typer lim, som f. eks. brukes i doruller (ikke noe å la dem leke med). Vær ekstra oppmerksom hvis fuglen er mye borti nettingen med nebb/tunge. Jeg har sett både parakitter og papegøyer som har mistet fjær pga. sinkforgiftning. Til tross for undersøkelser og andre årsaksammenhenger til fjærplukkingen, ante jeg ikke den gang at dette var sinkforgiftning før en fuglemann fortalte meg dette.

Førstehjelpsutstyr som kan være verdt å ha liggende når du har fugl: Blodstoppmiddel som fåes i dyrebutikker både flytende og i pulver, Antiseptisk og decifiserende midler til vask, varmelampe, telefonnummer til veterinær og oppdretter som har kunnskap om fugler, øyebadevann, Virkon S, gassbind og gassbandasje, klotang, engangssprøyte. Får fuglen på seg fettsprut eller annet som ikke er lett å vaske av, kan potetmel hjelpe til å binde væsken. Jeg har også brukt potetmel til å stoppe blødninger f. eks. ved kloklipping. Hvis fuglen får i seg etsende væske, skal den ikke kaste opp. For å binde dette, kan man bruke litt matolje, melk eller eggehvite. Hvis den skal kaste opp, kan litegranne salt hjelpe. Kontakt veterinær, og skriv ned det du ser, før du ringer veterinæren, også hva den evet. har fått i seg.

Et tips: Hvis fuglen har flydd i veggen/vinduet og fått en hjernerystelse, kan førstehjelp være å legge den ned på høyre side, la den ha det mørkt og lunt. Se om den kommer seg i løpet av 1-2 timer, hvis ikke må veterinær kontaktes. Jeg har flere ganger sett fugler som har flydd i vinduet og som har slått seg i svime, men kommet seg etter en liten stund. Dessverre har også mange dødd etter få minutter da de har knekt noe eller fått indre skader.

Tropefugler eller "stuefugler" skal ha tilgang hele livet til variert mat. Tilgang på maten i et bur gjør at fugler generellt får i seg mye større mengder enn det de ville gjort i naturen. Foruten at fuglene får mer mat som tilfører mer kalorier, vil ofte fugler i fangeskap mosjonere mindre enn de ville gjort i naturen. Jeg mener derfor det er viktig å tilpasse maten til aktiviteten fuglene får (mosjon) og sørge for et variert kosthold. Enda en fordel er det om man kan bruke matingen på en mer kreativ måte, ved å ikke bare plassere den i sittepinnehøyde. Mange fugler blir i dag overvektige, de får skade på leveren og i tillegg ulike belastningsskader av å sitte på pinner med minimale muligheter for mosjon. Spising i fangeskap erstatter deres jakt etter mat, deres naturlige aktivisering og i tillegg skaper det vaner som ikke alltid er bra. Det kan være at de skjeder seg og utenom fôringen begynner de å plukke fjær, gnage på bursprinklene, gå frem og tilbake eller får belastningsskader på beina. Ved å sette maten i ulike høyder, sørge for variert kosthold, og gjerne også ha maten oppå buret ( hvis burdøra selvfølgelig er åpen) gir man fuglene mer utfordringer. I stedet for å fylle skåler til randen av mat, kan man sette flere små skåler inn, eller rundt i et rom eller i et tre/grein og la fuglen få søke etter maten på de ulike plassene.

Et tips jeg leste om handlet om papegøyefuglene, der man kan legge litt matpapir over matskålen, og prikke hull i papiret. Fuglen fikk således en oppgave med å fjerne papiret for å komme til maten. Enda et skritt videre festet de papiret med tråd, så fuglen måtte jobbe enda litt mer. I begynnelsen brukte de godbiter som nøtter eller annet fuglen elsket. Enda et tips var å pakke inn godbiter som f. eks. nøtter i tørt eller fuktig papir eller rett og slett gjemme godbitene litt rundt i buret. Jeg har nevnt dette å tre inn gulrøtter og annen frukt og grønt på pinner (Fest klype i begge ender), eller på snorer ( gjerne stål eller lær) så kan de jobbe med dette.

Det finnes i dag ca. 10.000 forskjellige fuglearter og det diskuteres mye i de ulike fuglemiljøer hva som er riktig ernæring. Fuglens alder er lite forsket på i forhold til energibehov og fôring. Det vi vet er at fôret for frøspisere skal inneholde protein, fettstoffer, vann og kullhydrater, i tillegg vitaminer og mineraler. Det er viktig at det er en balanse i denne sammensetningen. Fullfôr (pellets) har blitt vanlig både for katter og hunder, men er også anbefalt til fugler, gnagere og andre dyr. Hvor riktig sammensatt disse fullfôrene er hva gjelder kvalitet, diskuteres likevel. Innenfor fuglefôring holder de fleste fast i å gi et så naturlig fôr som mulig som frø, spirer og frukt/grønt.

Fugler vil i naturen måtte tilpasse seg tilgang på maten gjennom årstidene. De må kjempe for føden og kan ikke tillate seg å alltid være kresne. Når de leiter etter naturlig føde, ser det ofte annerledes ut en den føden vi tilbyr dem i pakker. Noe som er interessant er at fuglene har en dårligere utviklet smakssans enn mennesket. Smakssansen hos fugler er på ca. 350 smaksløker, mens hos mennesket er det 9000 og hos kaninen hele 17000. Vi skal også være klar over at mye av de fruktene og grønnsakene vi i dag kjøper inneholder langt mindre gode næringsemner enn det som vokser vilt i naturen. De som går over til fuglepellets og blander dette ut med litt frøblanding får en bedre balansert måltid for fuglene. I tillegg kan man gi naturlige tilskudd som frukt og grønt. Fuglepellets bør eventuellt tilsvare 75% av maten.

Sjekk at pellets eller frø ikke er gått ut på dato eller inneholder mugg. Jeg har ved flere annledninger opplevd møll og møll-larver fra kartonger. Pellets som er sammensatt av flere typer frøarter ( ZooVet) gir mindre valgmuligheter for fuglen, og man får en tryggere fôring i visshet om at de får i seg alle næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Ved overgang til nytt fôr, er det viktig med en mild overgang, der man blander nytt fôr/pellets inn i fôret i en periode, og at man ser at fuglen spiser det nye fôret. Man kan godt blande pelletsen inn i frukt.

Frø inneholder ikke vitamin A, og det er viktig at fugler får tilskudd av dette vitaminet. Det er også viktig med en balansert diett som inneholder lite fett og mye kalsium hvis fuglene ikke er svært aktive. Vitamin D erstatter mangelen på UV-lyset og hjelper til å ta opp kalk. Det er også viktig at fugler får i seg omega 3 og 6 fettsyren. Fugler trenger også vitamin C, selen og vitamin E. Tonicker som er ferdigblandet, eller pulver du kan blande ut i vannet eller maten er gode tilskudd.

Selv om fôret i utgangspunktet skal inneholder nok vitaminer, er det ikke uvanlig at man tilsetter ekstra vitaminer i drikkevannet under f. eks. hekkeperioden. Likevel er det beste å bare gi rent frisk vann som skal være kullslått og ikke iskaldt.

Det er viktig å ikke kjøpe for mye fôr i forhold til holbarhetstiden. Fett kan harskne, fettoppløslige vitaminer kan ødelegges og det kan dannes sopp og midd i fôret som ikke er bra for fuglene. De fleste papegøyefuglene liker det meste av frukt. Det er bare å prøve seg frem. All frukt og grønt skal være værelsestemperert før servering. Frukt som tåler det, bør oppbevares i kjøleskap. Det er viktig at frukten er moden når den serveres.

Ps. Jeg har også puttet fôr i fyseren hvis det går møllarver i dem. Fuglene spiser ofte larvene, men møllen er noe dritt å bli kvitt i huset. Hvis man kjøper for mye mat, har jeg også puttet dette i fryseren i en kortere periode (frø).

Ulike frukter du kan gi tropefugler er: Passionfrukt, ananas, epler, appelsin, banan, melon, stjernefrukt, papaya, aprikos, fersken, granateple, kiwi, sharon, kaktusfiken, kokosnøtt, klementiner og mandariner, kirsebær, plommer, grapefrukt, pærer, bær som bringebær, jordbær og blåbær mm, litchi, mango, druer. Vær oppmerksom på frukter som kan gjære og fjern alt av steiner i fruktene. Husk at advokado er giftig for fuglene. Jeg unngår også rabarbra, oliven, aubergine, asparges, kakao/sjokolade, poteter og potetroer, tomatplante, koffeinholdige drikker, melk, og alkohol. Virker kanskje rart at jeg skriver ned noe som virker innlysende, men mange lar fuglene spise alt mulig, og mye kan være virkelig skadelig. Samme gjelder salt og sukker. Gi ikke mer enn at frukt og grønt kan fjernes etter noen timer.

Jeg gir også oppklippet/finhakket gress, gressfrø, kløver, gulrotgress, gulrot ( også raspet), løvetannspirer blåbærbusker, isbergsalat, og selleritopper, salat, persille og seljekvister. Frukter med steiner er ikke så bra, så da fjerner jeg steinene. Gir i små mengder.

Noen setter inn en skål med jord som fuglen kan rote i, men dette har jeg ingen erfaring med. Man kan sette inn kalkstein eller sephiaskall som fuglene kan gnafse på og som også sliper ned nebbet. Enkelte setter også inn jodblokker, men vær varsom så fuglen ikke får for mye jod. Snakk gjerne med en veterinær hvor mye de skal ha tilgang til.

Vær oppmerksom på at fugler lett kan legge på seg av feil næring og for lite mosjon. Det kan være fornuftig å ta ut maten i noen timer, hvis fugler sitter å kjedespiser.

Forslag til gode pelletsmerker: Harrison Bird Diet ( Mash), High potency og ZooVet ( Ps. Har du andre gode forslag, så gi meg en lyd). Husk at fugler som er vant til frøblanding må tilvennes pellets over tid.

Vi hører ofte at fuglefolk gir spirer til fuglene sine. Spirer er ikke bare næringsrikt og bra, men også artig å få til. En interessant ting er også at ved å spire frem fuglefrø, får man en viss peiling på kvaliteten av frøene. Hvis det er dårlig spiring skyldes dette som regel at frøene er gamle. Jeg har lagt frø til spiring med nesten null resultat, hvilket indikerer dårlige frø. Spirede frø er klar til servering i det spiren kommer frem fra skallet. Da er det også lett for fuglen å spise dette.

Det er viktig at man skyller godt under prosessen, og det skal ikke lukte surt( ikke når det er skylt). Legg en porsjon frø i en skål med kaldt vann og la den stå i romtemperatur i ca. et døgn. Etter et døgn, skylles frøene og drypptørker. Jeg har ofte brukt et syltetøyglass med et lite klede over og gummistikk til å holde klede på plass. Så skyller jeg og snur det hele på hodet. Jeg har deretter lagt plastfolie over glasset, eller skålen og prikket hull i dette. Så skyller jeg sånn ca. hver 5-6. time( fra tidlig morgen til jeg legger meg). Hele tiden må de dryppes av, så de ikke blir sure. Det gjør jeg da rett etter skyllingen. Når frøene er oppbløtte og før de begynner å spire, så kan de brukes til svake fugler og fugleunger. Har også blandet dette med eggefôr.Når frøene begynner å spire, skyller jeg av dem, og legger de på et kjøkkenhåndkle og så serveres det når det er rimelig tørt. Jeg lar aldri spirene ligge inne til dem i mer enn noen timer. Det høres kanskje ut som mye arbeid, men man trenger ikke lage så mye av ganger. Jeg brukte 1-2 ss. Mange setter frøene til å spire etter 12 timer, og noen tilsetter citridal/atamon/eddik for å minske faren for mugg. Har man insektsetere, kan man fint blande spirene i insektfôr.

Spiretesten på fuglefrø gjør jeg med å legge fuktig /våt bomull i en eggekartong og legger ut ca. 100 frø. Da ser jeg hvor mye av frøene som har spiret og er det under 50 % er dette for dårlig. Det skal være over 90% spirer for at kvaliteten er god.Det er viktig å huske på at nøtter ikke skal til spiring, da de fort danner mugg. Mungobønner som legges i vann sammen med spirene, gir mindre mugg og sur lukt.

Det er viktig at fuglene får tilgang til vitaminer og mineraler for å unngå mangelsykdommer. I zoobutikkene finnes det tilskudd i form av pulver eller dråper.

Hvis man ser at fuglene begynner å legge på seg for mye, er kosten for feit. Da er det viktig å fjerne noen av de oljeholdige frøene som f. eks. solsikke. I tillegg vil jeg anbefale å minske ned på nøtter. Gi heller fuglen mer av frukt og grønt. Fjern stenger med snop til fuglene.

Et tips er at melom kan brukes til nærsagt alle fugler, også de som ikke er insektspisende. Gi melormen litt variert tilskudd i form av hvetekli, havregryn, litt soyamel, maismel, tørrgjær og vitamin/mineralpulver. Da får de litt mer av næring i seg for fuglene.

I butikkene kan man få kjøpt ferdig eggefôr. Jeg har prøvd ulike typer, og ikke alle er like gode. Enkelte lukter det også "gammel eske" av. Jeg har laget eggefôr selv ved å blande 50% hardkokte egg, med 50% rasp. Dette blander jeg godt og jeg har også blandet i raspede gulrøtter, litt oppklippet persille, havregryn, litt druesukker, raspet av litt kalkpulver, hatt i litt mineral og vitaminpulver, eller blandet insektsblanding, litt tran eller spiret frø. Og jeg blander alt i et eggeglass, så det ikke blir stående mer enn et par dager.

Hverken vitenskapsmen eller oppdrettere vet hundre prosent sikkert hva som er den perfekte dietten for noen fugl. Man har imidlertid klart å få et relativt godt inntrykk gjennom å observere ville fugler, og gjennom å analysere mageinnhold. Papegøyer har en svært variert diett, og bør derfor ha tilgang til en variert meny. Noen papegøyearter, som for eksempel amazonaspapegøyen, har en tendens til overvekt. Disse bør derfor ikke få en diett som inneholder mye mettet fett. En generell diett som passer de fleste papegøyer er 1/3 korn. frø, nøtter og proteiner, 1/3 friske grønnsaker og 1/3 frisk frukt.

Foreldrene sørger for at ungene får den viktige næringen i fuglens første levetid. Mange velger deretter å håndmate fuglene( ikke finker og kanarier) for at de skal knyttes til mennesker. Det er noe forskjell fra tidspunktet dette skal starte på. Skal man fjerne ungene fra foreldrene, er det viktig at de har redekaser med mulighet for å holde en temperatur på 37-40 grader. Dette kan kombineres med både varmelampe og varmeelementer under kassen. Det er også viktig å ha et materiale som ungene kan ligge i, og som også beskytter dem så det ikke blir for varmt. Et forslag er også å ha litt materiale/stoff over dem, slik at de føler trygghet. Som regel starter håndmatingen fra de er 15-20 dager. Starter man tidligere er det viktig at de frem til de er 15 dager får 4 måltider hver dag fra morgen til kveld . Noen fuglunger kan ha behov for oftere mat. Maten kan bestå av ulike vellinger og gies med engangssprøyte, eller fra hånden, eller at man dytter det inn i munnen eller må sondemate dem. Sonde brukes kun der fugler ikke klarer å ta til seg mat. Når fuglene kan stå stødig på beina, kan man sette inn pinner lavt i buret, så de ikke "ramler" ned. Unger kan få mat og vann i bunnen av buret. Etter ca. 20 dager blander man etterhvert inn vanlig fôr. Et oppmatningsfôr for unger kan bestå av kokt egg, gulrøtter, eple, hirsefør, druesukker, melk eller kefir, vann, raspet kalk og litt jod. Dette blandes i en litt tykk masse, som lett kan rulles sammen til små biter du mater dem med. Hos enkelte har jeg også som tidligere nevnt, gitt barnemat fra Nesle. Men, alt dette er det viktig å rådføre deg med hos en oppdretter eller veterinær, slik at din art får den riktige blandingen.

Når jeg skal gi medisin holder jeg hodet mellom langfinger og tommel, slik at den ikke vrir seg og biter. Kroppen holder jeg inni hånden eller inntil min egen kropp. Pass på at grepet ikke er for hardt, eller at du skader fjær og vinger. Har jeg medisinert større fugler som biter og er redde, har jeg lagt et klede rundt hele kroppen ( ikke for hard rundt) og på den måten hatt kontroll når jeg skal medisinere fuglen. Spør gjerne veterinæren om råd for hvordan du skal gi medisin. Jeg gir medisin inn i nebbet fra siden og ikke for langt bak. Viktig at det ikke kommer ned i lungene. Bruk pipette eller 1 ml. engangssprøyter.Jeg legger ikke fuglen på rygg ved medisinering.

Dette er en bakterie som fuglen kan ha i kroppen uten at det nødvendigvis gir utslag før etter en tid. Antistoffer i blodet kan påvises ved en blodprøve. Papegøysesyken kan smitte over til både mennesker og andre fugler. Behandling skjer ved bruk av antibiotika som taes over en periode på 6 uker. I denne perioden unngår man frukt og grønt. Det er viktig med ukentlig desinfisering av alt, bur og utstyr. Sørg også for reingjøring av rommet fuglen oppholder seg i, men det anbefales ikke støvsuging, da dette kan spre bakteriepartikler. Som regel testes fuglen igjen etter noen måneder, men mange velger også avliving.

Obs.! En viktig forhåndregel ved større oppdrett er å ha nye fugler i karantene i ca. en måned før den settes inn i etablert flokk.

Smitte over til mennesker skjer som regel ved nærkontakt med fugl og avføring, og gjennom innånding av partikler/støv fra fuglens avføring. Bakterien lever og formerer seg i kroppens celler. En fugl kan være smittebærer uten å vise tegn til sykdom. Noen av symptomene på fugl kan være manglende matlyst, lett diaré, problemer med luftveiene. Sykdommen kan forårsake død. Alle fugler som er i nærheten av smittekilden må behandles og det er vanlig å innføre karantenetid.

Mennesker med smitte får ofte symptomer som kan forveksles med virusinfeksjoner i de øvre luftveiene. Likevel kan det være ulike symptomer (hoste og sår hals, muskelsmerter, hodepine og slapphet, utvikling av lungebetennelse eller bronkitt). For en sikker diagnose bør det taes prøver for å påvise antistoffer mot bakterien i blodet. Sykdommen behandles med antibiotika. Inkubasjonstiden er på melleom 4 og 15 døgn.

Andre fugler som høns, ender, kalkuner, ville fugler og gjess kan også være smittekilder. Det er viktig å desinfisere alt av bur og utstyr, og har man voliere så finnes egne matter med desinfeksjonsmiddel der man tørker av seg på beina før man går inn i volieren. Har volieren tak og forholdsvis tett netting, reduseres sjansen for smitte fra mus og rotter og andre fugler som kan dra med seg smitte inn. Vær oppmerksom på at du i karantene tiden, skifter klær og ikke drar med deg smitte over til friske fugler.Ved mistanke om papegøysesyke, skal Mattilsynet varsles.

Noen ganger rammes fugler av sopp som kan angripe både fjær, nebb, lufteveier men også indre deler av fuglen. Noen soppinfeksjoner er forholdsvis enkle å behandle, mens andre er vanskelige å oppdage. Jeg ble anbefalt å smøre på renset parafin på nebb og bein for å stoppe soppinfeksjonen på disse stedene( obs! Har ikke prøvd dette på finkefugler/kanarier, men undulater/parakitter). Det er også viktig at fôret oppbevares tørt, så det ikke dannes soppbakterier som fuglen spiser i seg. Fugler kan få i seg både gjærsopp og muggsopp. Fugler som mister fjær på spesielle steder av kroppen kan også være angrepet av sopp.

Feil ernæring, infeksjoner og endatil svulster kan forårsake løs mage. Avføring/urin på en frisk fugl kommer samlet og er brun/sort/grønn eller mørkegrå og hvit. Det kan variere hvordan fargen i avføringen fordeles avhengig av hva fuglen spiser. Hvis den hvite delen av avføringen blir gul eller grønn, kan dette skyldes problemer med nyrer eller lever. For mye hvitt kan indikere for lite inntak av næring, og blod i avføringen kan tyde på forgiftning eller indre skader( blødninger). Ser man ufordøyde frø i avføringen, kan dette skyldes mage/tarmproblemer. Er hunnen i hekking, kommer ofte større mengder avføring. ( vi som har hatt høns, kjenner veldig godt til dette). Store mengder med frukt og grønt, kan gi løs mage, og dette justeres ved å fjerne eller redusere tilgangen i en periode. Når en fugl kaster opp flere ganger, kan dette være tegn på at fuglen har bakterier, sopp eller parasitter i fordøyelsen - kroen eller magen. Oppsøk veterinær og ta med avføringsprøve. Sørg for at fuglens underlag er avis en kortere perode, så du kan følge med på avføringen.

Fugler feller fjær som er en naturlig del av fornyende fjærdrakt. Fransk felling er et problem som bl.a rammer undulatene og starter ofte før fylte 3 uker. Noen undulater kan leve med dette problemet, mens andre blir alvorlig syke. Det kan forekomme blødninger under buken, forstyrelser i kroen, forstyrrelser i nervesystemet og forstørret buk. Fugler kan også dø. Ofte oppstår symptomene etter noen få dager. De som overlever får som regel svært dårlig fjærvekst, der mangel på halefjær og slagfjær kan forekomme. Fugler som overlever har ofte problemer med å fly og etter det jeg vet, finnes det ingen effektiv behandling mot fransk felling. Også større papegøyer kan få fransk felling, og som regel dør ungene før det har gått 3-4 mnd. Som regel overlever få av papegøyene denne virusen. Smitten overføres mellom fuglene og enkelte mener det også kan overføres gjennom egget. Det er viktig å isolere syke fugler og sørge for god hygiene for å hindre smitte. Som regel vil sykdommen opphøre etter en stund.

Årsaken til fjærplukking er ofte tidkrevende å finne ut av. Noe plukker større områder og ser helt forferdelig ut. Fjærplukking kan skyldes både psykiske og fysiske årsaker. Og når først en fugl har startet med dette er det jammen ikke lett å få den til å slutte. Det er viktig å vite at fugler har såkalt fjærfelling som er helt normalt. Da mister de og fornyer fjærene sine. De pusser og stelle fjærene sine uten at dette er farlig. Hvis det derimot øker i intensitet rundt fjærstellet, bør man være oppmerksomme. En fugl begynner å ha problemer i det den får bare flekker eller ødelagte fjær. Enkelte har også opplevd at fuglen biter i huden sin, og skader seg selv.

Som jeg har nevnt, kan fjærplukking skyldes fysiske eller psykiske problemer. Fjærplukkeng ser man sjeldent på finkefugler. Noen av finkefuglene plukker fjær av hverandre eller mister fjær i slosskamper. Tropefuglene ser vi dette mer hos. Det som kan forårsake dette problemet er mye stress ved at det er ubalanse og uro rundt fuglen. At buret er for trangt, fuglen ikke har nok aktivisering og sosial kontakt. Fugler kan også føle seg ensomme, bli frustrerte, føle sorg ved tap av partner, og begrensede muligheter til frihet (fly fritt, parre seg, føde, yngle). Høye og forstyrrende lyder som f. eks. festing/steroanlegg/ Tv/radio osv. kan også føre til stress. Fysiske årsaker kan være feil temperatur og luftfuktighet, tobakksrøyk som setter seg i fuglefjærene, hormoner eller genetiske betingene sykdommer, feilernæring, allergi, utøy, for lite søvn ( fugler skal ha 10-12 timers søvn) og som tidligere nevnt sinkforgiftning. Fjærplukking er ikke aldersbetont, og man finner også fugler i grupper som plukker seg.

Luftfuktigheten hos oss i her nord, er ofte veldig tørr. Mange tropefugler er vant med opptil 30-60% luftuktighet. Det er viktig at fuglene får tilgang på dusj/bad 2-3 ganer i uken, eller oftere. Ved dusj/bad får også fuglen reingjort fjærdrakten sin. Bruk også luftfuktere på rommet de oppholder seg.

For å avklare om det er fysiske faktorer som er årsaken til fjærplukkingen, må en erfaren veterinær undersøke den. Fuglen må testes for virus, bakteriere og ta blodprøver.

For å få en slutt på fjærplukking, kan man ignorere den når den plukker og gi mye oppmerksomhet når den ikke plukker. I tillegg rette opp det den mangler, fjerne det som stresser, og tilrettelegge for bedre plass, trivsel og behov fuglen har. Legg inn greiner den kan gnage på, variert kost og sosial kontakt. Veterinær må fastlå at det ikke foreligger noe fysisk og om dette er årsak, må det behandles. Det hender at fjærplukkere begynner å plukke fjær av andre fugler som f. eks. sin make. En vill fugl plukker sjeldent fjær, da vil det fort dø. Det betyr at det er i fangeskap dette problemet er størst.

Normal fjærfelling skjer som regel en gang i året, ofte før ynglesesongen. Da skifter de alle fjærene, mens de kan ha fjærfellling med mindre felling også.

Fuglens øyne skal være klare og fine uten antydning til for mye fuktighet eller områder rundt øyne som mangler fjær. Avvik fra dette kan skyldes flere sykdommer og veterinær bør kontaktes. Sjekk alikevel om det har kommet rusk/frø eller andre partikler inn på øyet og skyll det med øyebadevann. Hvis ikke bedring vil veterinæren vurdere om det trengs behandling med dråper/salve. Øyebetennelse kan smitte mellom fuglene.

Tropefugler kan bli angrepet av ulike typer midd. Alle former trenger å behandles.

Blodmidden er svart eller gråhvit før den suger i seg blod og blir rød. Midden finnes man også i redekasser og i treverk i buret. Fuglene klør seg ofte og kan bli slappe. Fuglunger tåler dårlig angrep av blodmidd og dør ofte av blodmangel hvis de er hardt angrepet. Foruten desinfisering av bur og utstyr med f. eks. Virkon S, må fuglene ha behandling av veterinær. Jeg har brukt en blanding av polypropylen og ivomec som jeg har dryppet i nakken på fuglene. En dråpe helt nedi huden. Dette fåes hos veterinær.

En annen type er skabbmidd som angriper nebb, føtter, huden rundt øynene og rundt tarmåpningen. Denne midden borrer seg ned i huden og lager ganger. De angrepne stedene får en hvitaktig skorpe og fuglene får ofte kløe. Denne type midd er også smittsom. Uten behandling vil nebb og føtter bli "myke" og ofte deformerte. Foruten nøye desinfisering av bur og utstyr, behandles dette ofte med Ivomec og polypropylen, og dryppes gjerne i munn eller under vingene.

Behandling av midd gjentaes gjerne med 10-14 dagers mellomrom og i samråd med veterinær. Det har etterhvert kommet flere ulike midler mot midd. Det er viktig med rask behandling for best resultat.

Et av symptomene på middangrep på føtter er at fuglen tapper med føttene på sittepinnen.

Tropefugler kan utvikle ulike svulster både i testikkel, eggstokk, nyre og lever. I tillegg kan de få såkalte fettsvulster. Innvendige tumorer (svulster) er ofte vanskelig å oppdage og får demed utvikle seg. Symptomer på innvendige svulster kan være problemer for fuglen å sitte, gripe rundt pinnen og de kan miste førligheten i føttene. Ofte legger fuglen seg i bunnen av buret. Tidvis kan også atferden endres og de kan få økt aggressivitet pga. smerter. Hos undulaten kan den skifte farge på nebbvorten ved tumor i testikkel eller eggstokk. Utvendige tumorer kan skyldes bl. a fedme. Fuglen trenger behandling snarest ved mistanke om svulst.

Hvis fuglen gulper mat, får åndenød, taper vekt, virker apatisk eller høres hes ut, kan dette skyldes forstørret skjoldbrukskjertel (struma). En av grunnene til denne sykdomstilstanden kan være et ensidig kosthold. Tilskudd av jod i begrenset mengde er viktig for fuglen, men for mye jod kan være skadelig. Ved mangel på jod kan kjertelen forstørres betraktelig. Ved riktig behandling i samråd med veterinær kan fuglen bli frisk. Ved struma forstørres kjertelen opptil 5 ganger sin normale størrelse. Dette igjen medfører trykk på kroen og luftrøret. Struma rammer spesielt undulater. I alvorlige tilfeller behandles fuglen med skjoldbrukshormon.

ZooLac har de senere årene vært brukt mye i behandling av mage og tarmlidelser. Dette er en bakteriepasta som inneholder levende mikrorganismer og som har en positiv effekt på tarmfloraens naturlige bakterieinnhold. En av disse er den kjente melkesyrebakterien. Det viser seg også at mange dessverre får en resistens for antibiotika, og interessen for probiotika har økt. Probiotika er betegnelsen for mikroorganisme. Ofte får dyr og fugler tilleggsproblemer med mage og tarm ved bruk av antibiotika, og Zoo Lac nøytraliserer og lindrer disse problemene. ZooLac kjøpes på veterinærkontoret og kan brukes ved unormal avføring i samråd med veterinær.

Enkelte ganger kan fugler få problemer med å få ut egget sitt. Det sitter gjerne fast nederst i kloakken (endetarmen) eller i egglederen. Fuglen vil gjerne trykke ofte for å prøve å få det ut, og reduserer ofte inntak av mat og vann. Smerter og ubehag gjør at den ofte setter seg i bunnen av buret og sturer. På enkelte kan man se en tydelig kul som buler i baken. Noen tar feil av dette og tumor. Uansett så må veterinær kontaktes snarest mulig. Hold fuglen i et rom med varme/ under varmelampe i temperatur 30-35 grader. Veterinæren kan hvis vedkommende har kompetanse, knuse egget og fjerne eggdelene. I noen tilfeller kan operasjon være en løsning. Det er viktig å kontakte veterinær umiddelbart ved mistanke om leggenød. Det sies at mangel på vitamin D3 kan være årsak til leggenød og vitaminet fåes ved bruk av UV lampe eller at fuglene får nok sol. Andre grunner som oppgis å kunne forårsake dette problemet er stress, uro, genetikk, dårlig allmentilstand, dårlig kondisjon, alder, mangel på vitamin A eller kalsium eller andre viktige vitaminer.

Synet er den viktigste sansen hos fuglene. Synet er på langt nær bedre enn hos de fleste pattedyr. Øynene som er plassert på hver side av hodet kan arbeide uavhengig av hverandre. Dette gjør synsfeltet stort, mens det derimot er lite hvis de skal bruke begge øynene samtidig. Det forskes på fuglenes fargesans og synsskarphet. Høyst sannsynlig har de en velutviklet fargesans, som hjelper dem så skille fugler fra hverandre, frukter og mat. Det sies at de har samme fargesyn som mennesker, men at muligheten for et mer nyansert fargesyn er tilstede. Når det gjelder hørselen er den dårligere enn hos mennesket og de oppfatter antageligvis ikke toner under 40 hertz. Enkelte fugler kan derimot oppfatte lyder opp til 30.000 hertz, mens normalen er mellom 10.000 og 20.000 hertz. De fleste fuglene skjelner også forskjellige toner. Fugler har ikke noe spesielt god smakssans. I stedet bruker de følesansen som skjer via nebbet når de skal teste matens spiselighet. De benytter også andre sanser for å kjenne temeratursvingninger, klimaendringer, orienteringevnen og tidsfornemmelsen.